Nyhetsbrev steigan.no 25.01.2024
WHO-traktaten er langt mer farlig enn regjeringa vil at vi skal tro
Jemens væpnede styrker har truffet marinefartøy fra USA
Trump vant i New Hampshire, men hvorfor gir ikke Nikki Haley opp?
Energiregningene må stige for å betale for Net Zero, sier Siemens Energy-sjef
Israelske kommandanter mener diplomati er den eneste måten å frigjøre israelske gisler på
Når elitene sier det rett ut: digital biometrisk ID
Nina Kristiansens synsing i Forskning.no om karragenan i mat
For å få slutt på krigen i Ukraina, avslør løgnens kjerne
WHO-traktaten er langt mer farlig enn regjeringa vil at vi skal tro
Av red. PSt - 25. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/who-traktaten-er-langt-mer-farlig-enn-regjeringa-vil-at-vi-skal-tro/
Planen er at WHO-traktaten skal bankes gjennom i mai og at den så vil bli bindende for alle medlemsland, inkludert Norge. Regjeringa vil ha oss til å tro at traktaten ikke på noen måte er noe inngrep mot Norges nasjonale uavhengighet. Det er en påstand regjeringa av naturlige grunner ikke har prøvd å dokumentere.
Gruppa Anti-WEF har gjennomgått hvordan teksten til traktaten står i øyeblikket, og dette er det de fant:
Von i hangande snøre: WHO frykter at traktaten faller
The Guardian skriver:
Global pandemic agreement at risk of falling apart, WHO warns
Planen var å forsegle avtalen på Verdens helseforsamling i 2024, WHOs beslutningsorgan, som samles 27. mai.
Tedros Adhanom Ghebreyesus, WHOs generaldirektør, sa imidlertid at momentumet hadde blitt bremset av forankrede posisjoner og «en strøm av falske nyheter, løgner og konspirasjonsteorier».
Han advarte om at hvis ingen var villig til å gripe initiativet eller gi grunnlag, risikerte hele prosjektet å gå ingen vei.
Det er med andre ord ingen grunn til å slappe av. Tvert om må presset økes i de få månedene som er igjen.
Les mer på steigan.no om WHO-traktaten.
Jemens væpnede styrker har truffet marinefartøy fra USA
Av red. PSt - 25. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/jemens-vaepnede-styrker-har-truffet-marinefartoy-fra-usa/
En jemenittisk militærtalsmann kunngjorde torsdag morgen 25. januar at landets væpnede styrker nok en gang har angrepet amerikanere i farvannene utenfor den jemenittiske kysten. Angrepene ble rettet mot krigsskip med missiler og et av dem ble truffet direkte.
Yahya Saree sier ifølge nyhetsnettverket Al-Masirah at de jemenittiske styrkene engasjerte seg med en rekke amerikanske destroyere og andre krigsskip i Adenbukta og Bab al-Mandab-stredet.
Styrkene rapporterte at de traff de amerikanske krigsskipene og destroyerne med prosjektilene da de ga beskyttelse for to amerikanske kommersielle fartøyer som seilte gjennom den strategiske vannveien.
«Til tross for forsøk fra krigsskipene på å avskjære dem, nådde våre ballistiske missiler sine mål med hell,» sa Saree.
«En rekke ballistiske missiler traff krigsskipet direkte mens to amerikanske kommersielle fartøyer rømte fra åstedet», sa han., og la til at trefningen varte i 2 timer.
USAs sentralkommando eller CENTCOM dhar ikke kommentert det jemenittiske angrepet på krigsskipet.
USA og Storbritannia har i flere dager bombardert Jemens hovedstad Sana’a.
Her er den fulle erklæringa fra de jemenittiske styrkene:
Dansk transport for USAs militære styrker
The Guardian skriver:
Houthiene har sagt at angrepene deres er i solidaritet med palestinerne mens Israel bombarderer Gaza. Skipene som tilhører det amerikanske datterselskapet til det danske rederiet Maersk førte amerikanske militære forsyninger da de ble angrepet fra tre antiskipsmissiler nær Bab el-Mandeb-stredet. Den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) sa at to missiler ble skutt ned, og en tredje landet i sjøen. Ingen skade ble forårsaket verken til Maersk Detroit eller Maersk Chesapeake, og ingen personskader ble rapportert, sa Centcom.
Maersk sa i en uttalelse: «Underveis rapporterte begge skipene at de så eksplosjoner i nærheten, og den amerikanske marinen fanget også opp flere prosjektiler. Mannskapet, skipet og lasten er trygge og uskadde. Den amerikanske marinen har snudd begge skipene og eskorterer dem tilbake til Adenbukta.»
Maersk sa at dets amerikanske datterselskap nå suspenderer all transitt gjennom Rødehavet. «Sikkerheten til våre mannskaper er av største betydning. Etter eskaleringen av risikoen stanser MLL [Maersk Line Limited] transitt i regionen inntil videre,» sa talspersonen.
Begge de kommersielle fartøyene frakter last for den amerikanske regjeringa og er registrert i programmer som drives av forsvarsdepartementet for å transportere styrker, forsyninger og utstyr i tider med krig eller nasjonal nødsituasjon, og det er derfor de ble eskortert gjennom sundet.
Så selv under amerikansk militær beskyttelse tør ikke lenger rederiene å sende skip gjennom Rødehavet.
Skip som ikke har noe med USA eller Israel å gjøre kan passere uhindret.
Trump vant i New Hampshire, men hvorfor gir ikke Nikki Haley opp?
Av red. PSt - 25. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/trump-vant-i-new-hampshire-men-hvorfor-gir-ikke-nikki-haley-opp/
Nikki Haley hadde kanskje forhåpninger om å vinne over Donald Trump i det republikanske primærvalget i New Hampshire, men det ble Trump-seier med 56% mot 43%. Neste stat ut er South Carolina, der Haley har vært guvernør og der hun sier hun vil vinne. Men meningsmålingene tyder på det motsatte. «De har alle vendt ryggen til henne,» skriver Politico og sier at Haley ligger 30 prosent bak Trump i meningsmålingene.
Men terrenget for Haley i hjemstaten har aldri virket mer avvisende. Det er ikke bare at Haley er 30 poeng bak Donald Trump i hjemstaten. Eller at statens republikanske ledelse i overveldende grad har strømmet til Trump. Det er at etter hvert som kampanjen utviklet seg de siste to ukene, har til og med tidligere allierte som senator Tim Scott fra South Carolina i stedet valgt å støtte Trump.
Haley returnerte til South Carolina etter en tredjeplass i Iowa, og etter at Floridas guvernør Ron DeSantis droppet, en andreplass i New Hampshire. Men med Trump som overbevisende vinner begge statene, øker presset på Haley selv her for å forlate kampanjen hennes.
Men hvorfor kaster hun ikke inn håndkleet?
Wall Street Journal skriver på lederplass:
«Hvis hun kan forbli konkurransedyktig, er det et argument for Ms. Haley å holde seg i løpet gjennom (republikanernes) landsmøte i juli. Mr. Trump står overfor en forrædersk juridisk vei.. Ms. Haley kan bli i løpet, samle delegater og se hva som skjer hvis han blir funnet skyldig.
«Rare ting kan skje med kandidater som er så gamle og dette mislikes av et flertall av publikum. Valget i 2024 kan ha flere vendinger før terningen blir kastet mellom Trump og Biden.»
Vivek Ramaswamy, som trakk seg fra primærvalget og gikk over til å støtte Trump, har en analyse av hvorfor Haley fortsetter løpet:
Spillet handler om å hindre at Trump blir Joe Bidens motkandidat ved valget i november, for da frykter Bidens bakmenn at den sittende presidenten vil tape.
Energiregningene må stige for å betale for Net Zero, sier Siemens Energy-sjef
Av red. PSt - 25. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/energiregningene-ma-stige-for-a-betale-for-net-zero-sier-siemens-energy-sjef/
Her får vi reine ord for pengene. Energikapitalen vil ha høyere profitt, derfor må strømregningene fortsette å stige. Den tyske sjefen for Storbritannias største vindturbinprodusent advarer om at energiregningene må fortsette å stige for å betale for den grønne overgangen til Net Zero. Dette skriver The Telegraph.
Joe Kaeser, styreleder i Siemens Energy, antydet at høyere energiregninger var uunngåelige ettersom turbinprodusenter sliter med store tap, og tvinger dem til å overføre kostnadene til kundene sine.
Selskapet er eier av Storbritannias største produksjonssted for vindturbiner, i Hull, og sysselsetter tusenvis av britiske arbeidere. Kaeser sa at produsenter hadde blitt låst i et skadelig «rotterace» for å bygge stadig større turbiner, og hevdet at utviklere og regjeringer nektet for kostnadene dette medførte.
Vindkrafta svikter i Storbritannia
Han advarte også om at inflasjonen slår industriens balanser og advarte om separate økende problemer med feil og sammenbrudd i sektoren. Kaeser sa til The Telegraph:
«Enhver overgang har en pris, og hver overgang er smertefull. Og det er noe energiindustrien og offentlig sektor – myndighetene – egentlig ikke ønsker å høre. «Jeg tror at [kunder] en stund må akseptere høyere priser. «Og så kan det være innovasjon – om vekten av bladene, andre effektivitetsmetoder, teknologi – slik at kostnadene kan gå ned igjen.
«Das also war des Pudels Kern», som Goethe skriver i Faust – det var altså puddelens kjerne.
Alt dette snakket om «grønt» og «bærekraft» er bare tilsløring. Det handler, som vanlig, om profitt, og om rovdyrkapitalister som vil ha fri adgang til å ødelegge natur og miljø for å tyne ut enda mer profitt.
Så får å nå det umulige og livsfarlige målet Net Zero, må samfunnet bare godta at Siemens & co gjør levevilkårene våre enda mer vanskelige. Alt i den gode saks tjeneste, naturligvis.
Og så har de tamme politikere som lurer massene til å godta det i «miljøets» og «klimaets» navn.
Og når produsentene driver opp prisene i Storbritannia, så fører kablene til at også prisene i Norge drives oppover.
Les: Den lille gangetabellen og det umulige Net Zero
USA ble enehersker
Av Leidulf Husjord - 25. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/usa-ble-enehersker/
Av Leidulf Husjord, TrønderRød.
Ola Tunander har publisert en artikkel på Substack med tittelen 2024: An Emerging Multipolar World Order. Her tar han opp utviklingen fra en bipolar til en unipolar verden og frem til i dag, hvor en multipolar verden utvikles. Artikkelen bør absolutt leses i sin helhet. Jeg vil her ta opp artikkelens første spørsmålet; hvordan verden ble unipolar. Jeg bruker i stor grad Tunander sin artikkel som grunnlag.
Etter 2. verdenskrig etablerte USA og Vest-Europa NATO, og som et svar oppsto Warszawapakten med Sovjetunionen, Øst-Tyskland, Tsjekkoslovakia, Polen, Ungarn, Romania, Bulgaria og Albania. Non-Aligned Movement NAM, en sammenslutning av alliansefrie land, ble stiftet i 1961, men klarte aldri å bli en mektig aktør. Verden ble dermed sterkt preget av to rivaliserende supermakter, en bipolar verden.
Slutten på den kalde og starten på den varme
Berlinmurens fall 9. november 1989 og Sovjetunionens oppløsning to år senere, avsluttet den «Kalde krigen» med to rivaliserende supermakter. Samtidig som mange følte det som en stor befrielse at «Jernteppet» falt, var fremtiden usikker. Sovjets oppløsning ble av mange feiret som kapitalismens endelige seier. Yoshihiro Francis Fukuyama, amerikansk samfunnsøkonom og forfatter, utga i 1992 boka The End of History and the Last Man. Han hevdet at ingen alternative samfunnsmodeller etter dette kan utfordre markedsøkonomiens liberale demokrati, og at alle verdens land dermed vil ta i bruk dette systemet.
Også for verdens fredsbevegelse var det håp. Hva skulle vi med atomvåpen og opprustning når det ikke var noe fiende? Freden ble imidlertid ikke langvarig. Gulfkrigen startet 2. august 1990, mens Sovjetunionen var i oppløsning.
Når vi ser tilbake på årene etter Sovjetunionens oppløsning var det mange som så for seg en annen utviklingen. Noen forskere begynte umiddelbart å snakke om en «ny multipolar verden», hvor polene skulle være Japan og Tyskland / Europa, Kina og et redusert Russland, i tillegg til USA. Hva skjedde? Det er her Ola Tunander kommer med viktige detaljer.
Tunander skriver (min oversettelse fra engelsk):
«I Foreign Affairs 1990-91 hevdet den amerikanske neokonservative analytikeren Charles Krauthammer, at en multipolar verden var en illusjon. «Siden de første skuddene ble avfyrt i Kuwait (Gulfkrigen)», har de økonomiske maktene, «Tyskland og Japan, […] stort sett gjemt seg under bordet», skrev Krauthammer. Da krigen startet, underordnet disse maktene seg umiddelbart under amerikansk styre.
Ifølge Krauthammer avslørte Gulfkrigen den virkelige maktstrukturen i den nye verden, det var bare «en førsteklasses makt» på den globale scenen: USA.
Krauthammers artikkel «The Unipolar Moment» fra 1991, ble et manifest for den nye neokonservative eliten som siden dominerte Washington i tre tiår. Dette var den ledende sikkerhetseliten i USA, men snart også i Europa. For de neokonservative var USA den globale hegemonen, og Krauthammer fortsetter:
Europa’ kvalifiserer ennå ikke engang som en aktør på verdensscenen, noe som viser oss den sanne geopolitiske strukturen i verden etter Den kalde krigen.
Tunander viser at denne strategien tidlig ble klar
Jeg siterer fortsatt Ola Tunanders artikkel:
«Ved slutten på den kalde krigen, faktisk allerede i september 1989, presenterte den amerikanske formannen for Joint Chiefs of Staff, admiral William Crowe, et nytt strategisk konsept. En global krig med sovjeterne var ikke lenger en prioritet, og USA begynte å forberede seg på «regionale eventualiteter».
Et år senere sa forsvarsminister Dick Cheney at vi nå fokuserer på «trusselen mot Persiabukta».
Cheneys skrev i et utkast til forsvarsplanlegging i april 1992, at USAs forsvarsstrategi skulle «forhindre gjenkomsten av en ny rival» og «forhindre enhver fiendtlig makt fra å dominere en region. En region med ressurser som under konsolidert kontroll ville være tilstrekkelig til å generere global makt«.
Å kontrollere Persiabukta ble sett på som avgjørende for å kontrollere flyten av olje til Kina, Europa og Japan, og forhindre dem i å utvikle seg til rivaliserende makter til USA.
USA bør handle ensidig «når kollektiv handling ikke kan orkestreres», heter det i dokumentet. Crowes etterfølger som leder av fellesstaben, general Colin Powell, sa:
Vi har ikke lenger luksusen av å ha en trussel å planlegge for. Det vi nå planlegger for er at vi er en supermakt. Vi er den store aktøren på verdensscenen med ansvar rundt om i verden, med interesser rundt om i verden.
Krigene holder hegemoniet ved makten
Tunander fortsetter:
Amerikanske sikkerhetsanalytikere begynte nå å snakke om en «Unipolar World Order». USA var verdensmaktens eneste pol «på toppen av det industrielle Vesten». Vi kunne ha hatt en multipolar verden fordi alle økonomiske krefter hadde sine egne interesser, men da krigen startet i Gulfen måtte alle bøye seg for militær makt. Dette er leksen som den amerikanske neokonservative eliten hadde lært av Golfkrigen i 1991.
Cheneys nære assistent Paul Wolfowitz sa at vi lærte at russerne ikke gjorde noe. De grep ikke inn. Vi kunne og burde gå til krig mot den ene staten etter den andre, for å ta ut disse regimene som hadde lent seg mot Moskva. Dette var hans konklusjon, og senere på 1990-tallet mobiliserte han og hans kolleger for en krig mot Irak innenfor «Project for a New American Century» (PNAC).
Fra 2000 hevdet denne neokonservative eliten i et dokument, «Rebuilding America’s Defenses«, at den nødvendige militære transformasjonen «sannsynligvis vil ta lang tid uten en katastrofal og katalyserende hendelse».
Ifølge denne eliten åpnet hendelsene den 11. september 2001 for en krig mot Irak.
Forsvarsminister Donald Rumsfeld sa timer etter denne katastrofen, at de skulle bombe Irak (det var ingen «anstendige mål» i Afghanistan verdt et kryssermissil, sa han). Tidligere øverstkommanderende for de allierte stridskrefter i Europa , general Wesley Clark, sa at den endelige beslutningen om å gå til krig mot Irak ble tatt allerede ti dager etter 11. september.
Et par uker senere hadde Rumsfeld bestemt seg for også å «ta ut Syria, Libanon, Libya, Somalia, Sudan og deretter avslutte med Iran». USA skulle ha syv kriger (åtte med Afghanistan) på fem år, og av to grunner: Det var et «vindu av muligheter». Militære styrker skal ikke brukes til avskrekking, men til å angripe andre, som Wolfowitz hadde sagt allerede ti år tidligere.
Men USA bør også fortsette med den ene krigen etter den andre for å tvinge de økonomiske maktene «til å gjemme seg under bordet», for å bruke Krauthammers ord. USAs militære hegemoni med nær 50% av verdens militære utgifter, kunne ikke omsettes til politisk innflytelse med mindre det var krig eller trusler om krig.
Krigens forrang var grunnlaget for den amerikanske unipolare verdensorden, Pax Americana. USA erklærte nå unipolaritet og permanent krig, «The War on Terror», som fremtidens verden.
Oppsummering
NATO utviklet sin «out-of-area» strategi, og NATO med Norge har ført en rekke kriger. Krigene har alltid vært i «det godes hensikt», enten mot «despoter» eller som «krigen mot terror». I realiteten har USA utnyttet sin status som ubestridt supermakt til å tvinge nye stater inn i sin innflytelsessfære.
Hva betyr så strategien med «fortsette med den ene krigen etter den andre for å tvinge de økonomiske maktene «til å gjemme seg under bordet»», som Krauthammer beskrev?
Krig og terror er kun påført land som tidligere var alliansefrie stater eller under sovjetisk innflytelsessfære. Jugoslaviakrigene 1991-99 resulterte i at halve Balkan ble med i NATO og innlemmet i vestens økonomi, takket være tysk kapital. Ellers synes ikke suksessen å være så stor når det gjelder Irak, Afghanistan, Libanon, Somalia, Sudan, Libya, Syria eller Ukraina.
Man kan imidlertid si at de økonomiske maktene «gjemte seg under bordet» helt til Russland intervenerte i borgerkrigene i Syria og Ukraina…
Denne artikkelen ble først publisert av TrønderRød.
Israelske kommandanter mener diplomati er den eneste måten å frigjøre israelske gisler på
Av Dave DeCamp - 25. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/israelske-kommandanter-mener-diplomati-er-den-eneste-maten-a-frigjore-israelske-gisler-pa/
Fire israelske militære ledere sier til New York Times at målet om å desimere Hamas er uforenlig med å redde gislene.
Anti-War, 18. januar 2024.
Fire høytstående israelske militære ledere fortalte The New York Times at de har konkludert med at den eneste måten å sikre løslatelsen av de over 100 israelske gislene i Gaza på er gjennom diplomati, ikke militær handling.
Kommandantene, som uttalte seg på betingelse av anonymitet, fortalte avisen at Israels statsminister Benjamin Netanyahus mål om å utrydde Hamas er uforenlig med å redde gislene. Israel har bare gjort begrenset skade på Hamas, og kommandantene sa at et langvarig slag sannsynligvis ville drepe de israelske gislene, som antas å bli holdt i Hamas tunnelnettverk, som er langt større enn israelske tjenestemenn først trodde.
Før den israelske invasjonen av Gaza trodde israelske tjenestemenn at tunnelene var 100 miles lange. Men nå tror de det er opptil 450 miles av underjordiske tunneler, og det ville være utrolig vanskelig å trenge inn i dem.
The Times-rapporten sa at Israel planla å ta operativ kontroll over Gaza by, Khan Younis og Rafah innen utgangen av desember. Men israelske styrker kontrollerer nå bare noen deler av Khan Younis og har ennå ikke startet en invasjon av Rafah. Hamas-styrker bekrefter også sin tilstedeværelse i områder av Gaza by, som israelske tropper har forlatt.
Militær situasjon i Gaza 20. januar 2024 (SouthFront.press)
Etter at Times-rapporten ble publisert avviste Netanyahu offentlig et tilbud fra Hamas om at de skulle løslate alle gislene, i bytte mot løslatelse av palestinske fanger, våpenhvile og tilbaketrekking av israelske styrker fra Gaza. Netanyahu lovet å fortsette nedslaktingen i Gaza, som har drept over 25.000 palestinere, for det meste kvinner og barn.
«I bytte mot løslatelsen av våre gisler, krever Hamas en slutt på krigen, tilbaketrekking av våre styrker fra Gaza, løslatelse av alle mordere og voldtektsmenn. Og la Hamas være intakt,» sier han. «Jeg avviser blankt vilkårene for overgivelse fra monstrene i Hamas.»
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Israeli Commanders Believe Diplomacy Is the Only Way to Free Israeli Hostages
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Når elitene sier det rett ut: digital biometrisk ID
Av Foreningen lov og helse - 25. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/nar-elitene-sier-det-rett-ut-digital-biometrisk-id/
Av Terje, Foreningen lov og helse.
I serien “Når eliten sier det rett ut” får man gjerne godt med påfyll av nytt materiale når World Economic Forum (WEF) holder sine samlinger i Davos. Disse samlingene blir jo mer og mer parodiske, men de er også for en åpen buffé å regne når det gjelder eksponering av elitenes tankesett, idéer og planer.
Når det gjelder planer ble det for eksempel denne gangen røpet at de planlegger å blant annet øke skatter, innføre en karbonskatt og åpne et internasjonalt globalt karbonmarked, se fra omtrent 36 minutter ut i klippet hvor representanten for Saudi-Arabia røper det i litt for stor grad, og representanten for Tyskland får lettere panikk over det:
Men en annen litt morsom ting var da det ble snakket om digital ID – se det korte klippet her. Det var for øvrig flere som har kommentert dette:
Det er ingen ringere enn Dronning Máxima av Orange-Nassau av Nederland (née Zorriguieta) som uttaler seg. Hun snakker her med en litt betenkt mine om hennes erfaring fra sitt virke og arbeid (hun sikter trolig til sin omfattende aktivitet og rolle i FN her) med at veldig få i Afrika og Latin-Amerika har digital ID, og langt mindre biometrisk ID. Hun nevner at hun naturligvis jobber med alle sine partnere med å få endret på det. Så kommer hun til det hun, som hun selv sier, finner veldig interessant med det hele, nemlig at:
“Digital (biometrisk) ID ikke bare er nødvendig for å få tilgang til finansielle tjenester, det er er også bra for helse – hvem som har fått vaksine og hvem har ikke”.
Det er to ting som er vittig her. For det første – det har allerede en stund pågått en intens kampanje fra slike som EU, WHO med sitt falske begrep “digital helse og World Economic Forum med flere om å få oss til å tro at løsningen på alt er digital og helst fullstendig biometrisk ID. Eller hva med Bill Gates som skal ha oss til å tro at digital ID er veldig viktig for å bekjempe fattigdom? Enhver med i hvert fall et snev av resterende kritisk og skeptisk sans forstår vel at disse kampanjene ikke bare (eller overhodet?) handler om det som fortelles utad. De “gærne konspirasjonsteoretikerne” har lenge hevdet at digital ID skal kobles sammen med helt andre felt enn bare bank og finans, og at dette gjelder helseopplysninger og ikke minst vaksineopplysninger, til en kontroll-matriks vi kommer til å være helt eller til dels fanget i. Vi kan jo diskutere til vi blir grønne om det faktisk er slik at det er en plan om noe slikt, men det som er sikkert er at dette systemet i hvert fall er perfekt egnet til noe slikt. Så når Dronning Máxima sier at digital biometrisk ID er veldig bra for å sjekke hvem som er vaksinert og ikke, er det jo ikke i et helseperspektiv, men i et kontrollperspektiv.
Årsaken til det er nemlig dette:
Det finnes knapt en akutt situasjon hvor det er helsemessig viktig for en person å kunne få sjekket vaksinestatusen sin, vaksiner er sjelden eller aldri et akutt anliggende for det enkelte individ!
For å forklare litt mer. Både når det gjelder oss borgere i Norge eller innbyggerne et afrikansk land kan vi sjekke vaksinestatusen i registrene som allerede finnes, eller som kan skapes hvis de skulle mangle. Og er det feil og mangler med slike registre, og det kan det jo hende det er i en del afrikanske land, kan jo disse systemene utbedres. Når det gjelder for eks. personer i et stammesamfunn (som slike som Gates og Máxima tydeligvis har veldig omsorg for) er det en annen diskusjon, men heller ikke her er det mangelen på digital biometrisk ID som er selve det altoverskyggende problem. Og hvis det på en annen side er en akutt situasjon hvor jeg eller en innbygger fra et afrikansk land ligger hardt skadet på bakken er det av null interesse og kjapt finne ut vaksinestatusen på meg/personen. Da er det andre ting som gjelder.
Hvis en velvillig person/pasient, med hjelp av en velvillig aktør fra helse eller stat (for eks en lege eller helsearbeider) sammen vil finne ut hva som er vaksinestatusen til personen så lar det seg rett og slett gjøre å finne det ut med felles bestrebelser og de registrene som finnes. Og er ikke systemet helt optimalt, så kan det jo utbedres. Og er det ineffektivt, at det for eks. tar tid å sjekke, så er det heller ikke veldig kritisk for verden; vaksinestatus er jo ikke akutt for det enkelte individ. Digital og biometrisk ID er uansett hvordan man vrir og vender på det ikke det fenomenologiske problemet her!
For det enkelte individ er det altså aldri av helsemessige årsaker behov eller viktig å akutt og raskt få vite dets vaksinestatus, men kan det være behov for andre personer enn individet selv å få raskt kontroll over vaksinestatusen til folk? La meg gi to eksempler:
Et meget aktuelt eksempel er for eks. på flyplassen når jeg skal ut på reise, hvor bare de som har tatt den 6. og siste dose med Covid19-vaksinen har lov å reise. I et slikt scenario er det perfekt hvis jeg via iris-skanning eller fingeravtrykk lynraskt kan vise flyplasskontrollørene min vaksinsestatus som ligger inne på min digitale ID. Enda bedre er det jo hvis bankkonto er knyttet til den samme digitale ID, slik at jeg må ha oppdatert vaksinestatus (og betalt karbonskatten) for å i det hele tatt få kjøpt flybilletten i utgangspunktet. Det er jo faktisk til min fordel, da slipper jeg å jo all umaken med å kjøpe billett, reise til flyplassen for å så bli avvist der.
Et annet eksempel kan være at du bare kan få tilgang til bankkontoen din (for eks. de digitale sentralbankpengene) hvis du har en gitt medisinsk- eller vaksinemessig status. Igjen fordel for meg, da “systemet” tvinger meg til å holde tritt med injeksjoner eller kjemiske produkter (medisin) slik at jeg formelig oser av helse.
Man kan se for seg uendelig med lignende eksempler.
Det er altså kontrollaspektet og kontrollbehovet til andre personer Dronning Máxima garantert tenker på, selv om det selges ut til oss som “helse” for den enkelte.
Det andre vittige er når hun skal snakke om helse, og hvis vi for et øyeblikk later som om hun faktisk sikter til ekte helse, så var det bare én ting hun klarte å komme på i farten som eksempel på helse – nemlig vaksine. Definisjonen av helsebegrepet er i dag, og spesielt etter Covid19-pandemien blitt så pervertert og ødelagt at det nå bare er snakk om vaksiner. Helse=vaksine, intet mindre.
Generelt er det også fascinerende å observere uttalelsene og diskusjonene hos som foregår i dag, blant annet i Davos, hvor narrativene skapes og forsterkes av nærmest helt falske begreper og et falsk (eller nominalistisk) språk, som for eks. det allerede nevnte “digital helse” (en variant av nytale). Og World Economic Forums samlinger i Davos er en ren godtebutikk av alt dette.
NB det er ikke sånn at alt med digital ID per definisjon er negativt. Det er bare det at jeg og du og verden trenger det egentlig ikke. Ingen sitter i sofaen sin og tenker “hadde verden bare hatt digital biometrisk ID så hadde vi endelig løst disse problemene med krig, fattigdom, sviktende helse m.m”.
Så når typene i WEF og andre steder sier nettopp dette er det vår oppgave å straks gjennomskue dem.
Tidligere artikler i denne serien:
Når eliten sier det rett ut: informasjonskontroll – Foreningen lov og helse
Når eliten sier det rett ut: Militær-religiøse vaksinekampanjer – Foreningen lov og helse
Når eliten sier det rett ut: Maurice Strong – Foreningen lov og helse
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
Nina Kristiansens synsing i Forskning.no om karragenan i mat
Av Jan Raa - 25. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/nina-kristiansens-synsing-i-forskning-no-om-karragenan-i-mat/
I en kommentar i Forskning.no 11. januar prøver journalist Nina Kristiansen å forklare hva forskningen viser om fortykningsmidler som tilsettes maten vår.
Denne artikkelen ble ikke antatt i Forskning.no. Den omhandler et fortykningsmiddel som forårsaker betennelse og dysbiose i tarmen, men som likevel er godkjent av myndighetene til bruk i ferdigmat. Artikkel hører hjemme blant mine blogginnlegg om vestlige livsstilssykdommer, det siste om Bondegårdseffekten. Nina Kristiansen er journalist i Forskning.no.
Karragenan: Kristiansen peker med rette på at det er selvmotsigende når Vitenskapskomitéen for mat og miljø (VKM) har konkludert at fortykningsmidlet karragenan er trygt, på tross av at komitéen hevder at forskningen konklusjonen bygger på, er for dårlig.
Men hun stoler på «systemet» og på «de grundige forskerne som ser på samlet mengde forskning». De har ikke funnet «grundige og solide studier som viser at karragenan er skadelig».
Det er ille at en journalist som synser anklager en forsker med et annet syn enn VKM for å spre feilinformasjon.
Nina Kristiansen har derimot ikke tro på ernæringsbiolog Marit Kolby, som i en artikkel fra 2020 forklarer hvorfor karragenan kan være skadelig. Men ifølge Nina Kristiansen er det liten grunn til å legge vekt på denne konklusjonen, fordi den baserer seg på enkeltstudier. Deriblant én som har vist «at karragenan kan gi tarmbetennelse hos marsvin, kaniner, mus og rotter». Denne studien ble vraket av VKM – av en eller annen grunn.
Kristiansen er systemtro
Nina Kristiansen er systemtro. «Om Vitenskapskomiteens forskere sier at karragenan og de andre stoffene er trygge, velger jeg dem» – skriver hun. Marit Kolby får derimot sitt pass påskrevet: «Å vise til tre små studier på ukjent type karragenan og deretter advare mot stoffet, er verken systematisk eller grundig. Det er heller feilinformasjon som kan skape ubegrunnet frykt».
Uten fagkunnskap om karragenan
Det er ikke til å forstå at en journalist uten fagkunnskap på dette området er freidig nok til å sette seg selv til doms i en sak som ikke kan diskuteres på en meningsfull måte uten dybdekunnskap i kjemi, immunologi og mikrobiologi. Det er ille at en journalist som synser i denne saken, anklager en forsker med et annet syn enn VKM for å spre feilinformasjon som kan skape ubegrunnet frykt i befolkningen.
Dersom Nina Kristiansen hadde hatt forutsetninger for å analysere fakta om fortykningsmiddelet karragenan, ville hun kanskje ha oppdaget at det er Marit Kolby som har rett. Og at VKM ikke har fulgt med i vitenskapen på dette området.
Forårsaker tarmbetennelse
Karragenan brukes som fortykningsmiddel i prosesserte matvarer. Det har vært brukt i eksperimentelle dyrestudier av tarmsykdom, simpelthen fordi karragenan og andre sulfaterte oligo-/polysakkarider forårsaker tarmbetennelse. Allerede i 1992 brukte en av nestorene i norsk gastroenterologi, professor Arnold Berstad, denne modellen for studier av tarmsykdom. Siden den gang har karragenan og dextran-sulfat i alle år vært brukt i tilsvarende eksperimentelle studier.
Karragenan og andre sulfaterte polysakkarider fører til tarmbetennelse fordi disse stoffene skaper ubalanse (dysbiose) i det mikrobielle økosystemet i tarmen, mikrobiomet. Det var Marit Kolby inne på i artikkelen fra 2020.
Mikrobiomet er overhodet ikke omtalt i kostholdsrådene, til tross for at dette har vært den mest banebrytende utviklingen av ernæringsvitenskapen de siste 10 årene.
Fagekspertisen kan ikke være oppdatert
Det er vanskelig å tro at den norske fagekspertisen som VKM benytter seg av, kan være oppdatert når det gjelder mikrobiom-forskning. Ekspertisen som står bak de nye kostholdsrådene, har valgt å ikke legge vekt på mikrobiomets rolle i ernæringen. Mikrobiomet er overhodet ikke omtalt i kostholdsrådene, til tross for at dette har vært den mest banebrytende utviklingen av ernæringsvitenskapen de siste 10 årene.
Kan det tenkes at ekspertisen som Nina Kristiansen stoler på ikke har vært klar over – eller valgt å se bort fra – at karragenan fører til sykdomsdisponerende forandringer i mikrobiomet?
Omfattende mikrobiom-forskning har vist at karragenan forstyrrer det finregulerte samspillet mellom mikrobene og slimhinnene i tarmen. Og gir oppvekst av mikrober som forårsaker inflammasjon og tap av anti-inflammatoriske mikrober. Resultatet er mikrobiell dysbiose og tarmbetennelse. Hos bakteriefrie dyr skjer ikke dette. Karragenan er med andre ord ikke giftig i seg selv, men forårsaker sykdomsdisponerende forandringer i mikrobiomet. Konvensjonelle toksisitetsstudier med karragenan er derfor rett og slett meningsløse.
Dårlig tarmhelse er fellesnevner for livsstilssykdommer
Det er grundig dokumentert at mikrobiell dysbiose og tarmbetennelse er fellesnevneren for alle livsstilssykdommene i den vestlige verden. Man vet dessuten at forekomsten av disse sykdommene har sammenheng med et kosthold som fører til kronisk inflammasjon og mikrobiell dysbiose. Man skulle derfor forvente at myndighetene som har som oppgave å ivareta befolkningens helse, er spesielt opptatt av å redusere bruken av stoffer som forårsaker slike forandringer, herunder bruken av karragenan som fortykningsmiddel i mat som produseres industrielt.
Karragenan ville neppe blitt godkjent etter kliniske forsøk
Nina Kristiansen gjør et poeng av at Marit Kolby refererer til studier med karragenan på marsvin, kaniner, mus og rotter. Hva har det med mennesker å gjøre?
Om dyrestudiene med karragenan hadde vært pre-kliniske studier (fase I) av et legemiddel, ville oppfølging med kliniske forsøk (fase II) neppe ha blitt godkjent. Resultatene fra de prekliniske studiene ville ha blitt bedømt som altfor foruroligende.
VKM snur kravene til sikkerhet på hodet når de forkaster en studie gjort med dyr.
VKM snur kravene til sikkerhet på hodet når de forkaster en studie gjort med dyr. For eksempel en av studiene Marit Kolby refererer til og som dokumenterer skadelig effekt av karragenan. Det er på ingen måte betryggende når myndighetene beslutter at karragenan er trygt for mennesker, på tross av prekliniske data som viser at det ikke er det.
Brukt i matvarer vil karragenan kunne bidra til å forverre kroniske inflammasjoner som kjennetegner livsstilssykdommene.
Isteden for å harselere med en forsker som kjenner fagfeltet, burde Kristiansen utfordre VKM med følgende spørsmål:
Hvorfor er inflammasjon og mikrobiell dysbiose i tarmen fellesnevneren for alle livsstilsykdommene som har rammet den vestlige verden de siste tiårene?
Kan det tenkes at proinflammatorisk stoffer i maten vi spiser, er medvirkende årsak til de vestlige livsstilssykdommene?
Kan det tenkes at kostholdet folk er blitt anbefalt de siste tiårene har bidratt til kroniske tarminflammasjoner som disponerer for sykdom?
Jeg legger ikke ved litteraturreferanser som belegg for denne ytringen, men står til disposisjon for dem som vil ha oppdatering innenfor et av de mest ekspansive områdene i moderne medisin.
Kim, H S og Berstad A (1992) Experimental colitis in animal models Scand J Gastroenterol. Jul;27(7):529-37).
Wei Wu og fl. (2021) λ-carrageenan exacerbates Citrobacter rodentium-induced infectious colitis in mice by targeting gut microbiota and intestinal barrier integrity. Pharmacol Res. Dec; 174:105940
Quingsen S (2017). Carrageenan-induced colitis is associated with decreased population of anti-inflammatory bacterium, Akkermansia muciniphila, in the gut microbiota of C57BL/6J mice Toxicology Letters, Vol 279, 5 Sept p 87-95
Mer om tilsetningsstoffer i mat
Skadelige stoffer i næringsdrikker
EU utvider godkjennelsen for glyfosat
Det Orkla ikke opplyser om
Margit Vea: – Fremmedgjøring er vår tids største trussel
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Siden hun er direkte kritisert her, har Nina Kristiansen naturligvis full tilsvarsrett.
For å få slutt på krigen i Ukraina, avslør løgnens kjerne
Av skribent - 25. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/for-a-fa-slutt-pa-krigen-i-ukraina-avslor-lognens-kjerne/
Av Ted Snider og Nicolai N. Petro – 18. januar 2024
Det essensielle argumentet som brukes for å unngå forhandlinger og fortsette støtten til krigen i Ukraina, er basert på en usannhet. Denne løgnen, gjentatt av president Joe Biden, er at da Vladimir Putin bestemte seg for å invadere, hadde han til hensikt å erobre hele Ukraina og «tilintetgjøre» det.
Falskheten har blitt avslørt flere ganger av militære eksperter, som både før og etter invasjonen har påpekt at Russland ikke kunne ha ment å erobre hele Ukraina, fordi de ikke invaderte med tilstrekkelige styrker til å gjøre det. Faktisk var dette en viktig årsak til at høytstående ukrainske tjenestemenn, og til og med president Volodymyr Zelensky selv, bare dager før invasjonen hevdet at det ikke ville skje.
Feilen som de fleste analytikere på den tiden gjorde (disse forfatterne inkludert), var å anta at siden troppene mobilisert av Russland ikke var tilstrekkelig for en fullskala okkupasjon av Ukraina, var ingen militær operasjon, ikke engang en begrenset, i vente. Det var først senere at vestlige politiske ledere snudde denne feilen til sin propagandafordel ved å insistere på at Russland alltid hadde til hensikt å først ta Kiev, deretter hele Ukraina, og til slutt til og med angripe NATO.
Men hvis grunnleggende militærlogikk tas i betraktning, indikerer det faktum at Putin bare forpliktet 120.000-190.000 menn til sin kampanje og ikke mobiliserte flere ressurser før måneder senere, etter at Kiev avviste fredsavtalen i Istanbul, at hans mål i Ukraina var begrenset og dreide seg om å garantere sikkerheten til befolkningen i Donbass og Krim fra ukrainske angrep og Russland fra NATO-utvidelse. Gitt at Ukraina hadde kuttet av Krims vann og elektrisitet flere år tidligere, krevde dette en landbro til regionen; derav de ulovlige annekteringene av regionene Kherson og Zaporozhye.
Vi har også indirekte bekreftelse på at territorium ikke var hans mål, fra en uangripelig kilde: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som uttalte at Putin invaderte Ukraina for å hindre NATOs utvidelse. Dette ville forklare hvorfor Putin, så snart disse målene var innen rekkevidde da ukrainske tjenestemenn initierte utkastet til Istanbul-avtalen i mars 2022, stoppet angrepet og trakk russiske styrker ut av Kiev, i stedet for å bevege seg lenger inn i Ukraina.
Denne bakgrunnen er viktig, fordi argumentet for å øke vestlig militær støtte til Ukraina hviler så tungt på påstanden om at Russland alltid hadde til hensikt å ekspandere ytterligere, angripe NATO og gjenopprette det russiske imperiet.
Men, som den kjente forskeren John Mearsheimer har påpekt, «det er ingen bevis i den offentlige dokumentasjonen for at Putin vurderte, langt mindre hadde til hensikt å sette en stopper for Ukraina som en uavhengig stat og gjøre den til en del av Stor-Russland da han sendte sine tropper inn i Ukraina 24. februar.» Det var aldri et av Putins uttalte mål, og det ble heller aldri tatt på alvor av den ukrainske ledelsen. David Arakhamia, leder av Ukrainas forhandlingsteam i Hviterussland og Istanbul, avslørte nylig at «nøkkelpunktet» for Russland var at Ukraina ikke ble med i NATO, og at «alt annet bare var retorikk og politisk ‘krydder’».
Putin selv har konsekvent sagt at «denne konflikten handler ikke om territorium … [den] handler om prinsippene som ligger til grunn for den nye internasjonale orden.» Vi skal ikke ta ham på ordet, men det er likevel verdt å spørre: Hadde Putins ambisjoner vært territorielle, ville han ha ventet til 2014 med å annektere Krim? Ville overhuset i det russiske parlamentet ha opphevet Putins midlertidige myndighet til å bruke tropper i Ukraina i juni 2015? Ville han ha motsatt seg folkeavstemningene om uavhengighet i Donetsk og Lugansk i 2014?
Hvis Putin virkelig hadde ønsket å innlemme deler av det tidligere Sovjetunionen, hadde han en ideell mulighet til å gjøre det i august 2008, da russiske tropper bare var en times kjøretur fra den georgiske hovedstaden Tbilisi. Han kunne ganske enkelt ha anerkjent uavhengigheten til Abkhasia og Sør-Ossetia, og deretter annektert dem til Russland, men det gjorde han ikke. I en gjennomgang av Putins nåværende oppførsel konkluderer derfor USAs tidligere viseforsvarsminister Stephen Bryen, med at «Russland har ingen intensjon om å ekspandere utenfor konfliktområdet i Ukraina».
Det falske narrativet om russiske intensjoner har tjent sitt grunnleggende formål om å samle vestlige land bak Ukraina. Fortsetter man å insistere på det nå, risikerer man imidlertid å involvere NATO direkte i konflikten, og truer selve Ukrainas overlevelse.
Hvis utfordringen Vesten står overfor i denne konflikten defineres som «eksistensiell», hvilket annet valg har NATO da enn å sende sine egne militære styrker inn for å hindre Ukrainas nederlag? President Biden antydet det samme da han sa: «Hvis Putin tar Ukraina, vil han ikke stoppe der. Det er viktig å se det lange løp her. Han kommer til å fortsette…Da vil vi ha noe vi ikke søker og som vi ikke har i dag: amerikanske tropper som kjemper mot russiske tropper.»
På et tidspunkt må det tas en beslutning om enten å utvide Vestens forpliktelse kraftig, eller overlate Ukraina til sin skjebne. Dessverre gjør president Bidens forespørsel om 61 milliarder dollar i ekstra finansiering for 2024, ingen av delene, siden Ukraina trenger minst fem ganger det beløpet for å vinne, ifølge landets øverste militære sjef. Med den ukrainske motoffensiven som allerede går tom for damp på grunn av manglende finansiering, mangel på våpen og uholdbare tap, vil Ukraina sannsynligvis snart stå overfor en russisk motoffensiv.
Før et slikt angrep kan imidlertid Russland tilby Ukraina nye fredsbetingelser, om enn langt mindre fordelaktige enn de de tilbød i mars 2022. Hvis Ukraina steiler, vil Russland presse sin overveldende fordel og ta mer territorium, som de egentlig ikke ønsker (for en god diskusjon om hvorfor, se den tidligere ukrainske diplomaten Rostislav Isjtsjenko), for å tvinge Ukraina til forhandlingsbordet.
Da vil Vesten stå overfor et skjebnesvangert valg: enten godta Ukrainas overgivelse eller sende inn NATO-tropper. Begge scenariene vil trolig føre til skarpe splittelser i NATO-alliansen, siden Ungarn, Slovakia og Tyrkia alle har indikert at de ønsker en fredelig løsning på konflikten, ikke eskalering.
Det eneste som en eskalering imidlertid ikke kan garantere, er Russlands nederlag. Det er fordi, ved å bekrefte Putins narrativ om at NATO har til hensikt å ødelegge Russland, vil hans støtte både i Russland og rundt om i verden trolig skyte i været. Et mer splittet Vesten vil dermed stå overfor et mer forent Russland, denne gangen åpent støttet av BRICS-landene, så vel som mange andre store internasjonale aktører som for tiden er på sidelinjen. Dette ville effektivt snu bordet av USAs strategi med å bruke Ukraina for å begrense Kinas globale ambisjoner. I stedet vil det nå være Russland og dets allierte som bruker Ukraina til å demme opp for USAs globale ambisjoner.
Det var, i ikke liten grad, Vestens opprinnelige falske fortelling om Russlands mål i Ukraina som har ført oss til dette dystre utfallet; europeisk sikkerhet svekket, spøkelset av atomkrig, Ukraina ødelagt, og USAs globale anseelse undergravd. Den falske fortellingen har allerede blitt brukt en gang før for å kullkaste Istanbul-avtalen, som kunne ha avsluttet krigen før hundretusener døde. For at fredsforhandlinger skal bli et akseptabelt alternativ til gjensidig utslettelse, må denne løgnen avsløres og forkastes.
Artikkelen er hentet Libertarian Institute.
To End the War in Ukraine, Expose Its Core Lie
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Om Ted Snider og Nicolai N. Petro
Ted Snider er en vanlig spaltist om amerikansk utenrikspolitikk og historie ved Antiwar.com og Libertarian Institute, og er en hyppig bidragsyter til Responsible Statecraft, The American Conservative og andre utsalgssteder. Han kan kontaktes på tedsnider@bell.net Nicolai N. Petro er professor i statsvitenskap ved University of Rhode Island, og forfatter av boken The Tragedy of Ukraine: What Classical Greek Tragedy Can Teach Us About Conflict Resolution (Berlin og Boston: De Gruyter, 2023).
Se også intervju med professor Nicolai Petro om han siste bok, «The Tragedy of Ukraine»:
Benjamin Abelows «How the West brought War to Ukraine», lydbok, ca. 58 min:
How the West Brought War to Ukraine | by Benjamin Abelow | Medium