Ukraina ødelegger statuer av den russiske poeten Aleksandr Pusjkin
Våpenindustriens fest i Washington demonstrerer hvor mye de tjener på krigen i Ukraina
Israel hjelper Ukraina med å hvitvaske sine nazister
Amerikanske veteraner slutter seg til oppfordringer om å avslutte krigen i Ukraina
Å banne i kirka er risikabelt!
The Great Reset – Den store omstarten – Del 2
The Great Reset – Den store omstarten – Del 1
Ukraina ødelegger statuer av den russiske poeten Aleksandr Pusjkin
Av Bjørn Richter - 24. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/ukraina-odelegger-statuer-av-den-russiske-poeten-aleksandr-pusjkin/
Ukraina har vedtatt og gjennomfører ødeleggelser av statuer og monumenter av den store russiske forfatteren Aleksandr Pusjkin.
Vår kunstneriske medarbeider Bjørn Otto Richter har en kommentar til dette:
Til gjengjeld reiser Kiev-regimet mange statuer og minnesmerker over naziskollaboratører og fascister:
Om nazimonumenter i Ukraina
Våpenindustriens fest i Washington demonstrerer hvor mye de tjener på krigen i Ukraina
Av skribent - 24. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/vapenindustriens-fest-i-washington-demonstrerer-hvor-mye-de-tjener-pa-krigen-i-ukraina/
En ukrainsk ambassade-mottakelse, sponset av USAs største våpenprodusenter. Jonathan Gruyer, som dekker utenrikspolitikk og sikkerhet for Vox, skriver at amerikanske våpenprodusenter tjener så enormt mye på krigen i Ukraina at de ikke klarer å la være å eksponere entusiasmen sin offentlig.
Av Jonathan Guyer, Information Clearing House / Vox.
Den ukrainske ambassaden var vertskap for en mottakelse forrige uke til ære for 31-årsjubileet for landets væpnede styrker. Hendelser som dette er en del av den sosiale kalenderen til fiffen i Washingtons, med fraternisering med diplomater, folk fra tenketanker, journalister og amerikanske tjenestemenn. Gjestene tok bilder sammen med den ukrainske ambassadøren. Til og med sjefen for Joint Chiefs of Staff Mark Milley dukket opp .
Men det var noe som var så åpenlyst at det fikk noen observatører til å le høyt av denne samlingens invitasjon.
Logoene til militærentreprenørene Northrop Grumman, Raytheon, Pratt & Whitney og Lockheed Martin utsmykket invitasjonen som arrangementets sponsorer, like under de offisielle ukrainske emblemene og som med elegant blå skrift sa at den ukrainske ambassadøren og forsvarsattachéen «utba seg gleden av ditt selskap.»
«Det er veldig merkelig for meg at de vil sette det på en invitasjon,» fortalte en tenketankekspert til meg. «Det faktum at de ikke føler seg fårete på grunn av dette, er interessant,» forklarte en akademiker. (Begge snakket på betingelse av anonymitet og deltar regelmessig på ambassadearrangementer i Washington.)
At Ukraina og de amerikanske militærkontraktørene har et sterkt forhold er ikke overraskende. USAs allierte og partnere over hele verden kjøpte rundt 50 milliarder dollar i amerikanske våpen i fjor. Disse fire selskapene produserer noen av de mest høyprofilerte rakettforsvarssystemene og antitankmissilene som president Joe Biden har sendt til Ukraina siden Russlands president Vladimir Putin invaderte i februar. Det er heller ikke overraskende at Ukrainas regjering, som sier at landet allerede har lidd hundrevis av milliarder av dollar i tap, kanskje ikke ønsker å tømme kassen.
Men den eksplisitte sponsingen indikerer hvor intime store militærentreprenører har blitt med Ukraina, og hvor mye de har å tjene på krigen.
Invitasjonen er et tydelig uttrykk for hvordan krigen i Ukraina har vært bra for næringslivet. Mens Ukraina kjemper en defensiv krig mot Russlands brutale invasjon, har ukrainere i Washington presset på for at USA skal sende Ukraina flere våpen. Så langt har president Joe Bidens administrasjon forpliktet seg til betydelige 19,3 milliarder dollar i militær bistand siden februar.
Denne hjelpen har vært en integrert del av Ukrainas suksess på slagmarken; deres væpnede styrker avviste først Russlands fremskritt og startet deretter motoffensiver som har tatt tilbake en del av territoriet Russland opprinnelig gjorde krav på .
Ingen ønsket imidlertid å snakke om festinvitasjonen. En høytstående tjenestemann fra den ukrainske ambassaden i Washington bekreftet at selskapenes logoer dukket opp på invitasjonen, men nektet å uttale seg. De henviste meg til det ukrainske forsvarsdepartementet, som ikke svarte umiddelbart. Lockheed nektet å kommentere offisielt og henviste til Ukraine House, en ambassadetilknyttet enhet som også var oppført på invitasjonen. Raytheon nektet også å kommentere. E-poster til Northrop Grumman og Pratt & Whitney ble ikke besvart.
Selv noen amerikanske tilhengere av Ukraina sier at den åpenlyse sponsingen ga et dårlig inntrykk. «Å opprettholde amerikansk folkelig støtte er helt avgjørende for Ukrainas fortsatte forsvar,» fortalte Matt Duss, en Carnegie Endowment for International Peace-stipendiat som tidligere har gitt råd til senator Bernie Sanders. «Så ukrainske diplomater burde trolig tenke mer over hvordan det ser ut for dem å være fester med forsvarsentreprenørene som tjener penger på denne forferdelige krigen.»
19,3 milliarder dollar i amerikansk sikkerhetshjelp til Ukraina, kort forklart
Biden-administrasjonen har trappet opp militærhjelpen til Ukraina i en enestående grad. Det har hatt en ubestridelig effekt på slagmarken.
Det har også vært god forretning for amerikanske forsvarsentreprenører. Blant de største vinnerne er Lockheed Martin, Raytheon og Northrop Grumman. Hver av deres aksjer har klatret siden Russlands invasjon, med Lockheed opp rundt 38 prosent i år.
Entreprenører har satt fart på produksjonen for å fylle opp våpnene USA har sendt til Ukraina. Javelin-missilet har for eksempel blitt et meme i Ukraina. Det er så etterspurt at Lockheed sa at det vil gå fra å produsere 2100 i året til 4000. Biden-administrasjonen har brukt det som kalles en presidentmyndighet for raskt å hente avanserte våpen fra amerikanske lagre og få dem inn i Ukraina, og deretter bruke kongressfinansiering for å fylle opp disse lagrene igjen.
«Dere gjør det mulig for det ukrainske folket å forsvare seg uten at vi må risikere å havne i en tredje verdenskrig ved å sende inn amerikanske soldater som kjemper mot russiske soldater,» sa Biden til ansatte ved Lockheeds fabrikk i Troy, Alabama, i mai. «Og hver arbeider i dette anlegget og alle amerikanske skattebetalere bidrar direkte til saken for frihet.»
Lockheed produserer også de høyteknologiske defensive systemene som beskytter ukrainske byer under russisk luftbombardement. I appeller til Washington har Ukraina søkt om å få Lockheeds High Mobility Artillery Rocket System (HIMARS). USA har sendt Ukraina 20 av missilforsvarssystemene og jobber med å produsere ytterligere 18, som vil koste rundt 1,1 milliarder dollar, ifølge Defence News. Lockheed lager også et annet presisjonsmissilsystem som er sendt til Ukraina; forrige måned tildelte den amerikanske hæren Lockheed 521 millioner dollar i kontrakter for å fylle på egne forsyninger, som hadde blitt sendt til Ukraina.
«Vi er sikre på langsiktig vekst ettersom innenlandsk og internasjonal etterspørsel etter et bredt spekter av våre produkter og tjenester fortsatt er sterk,» sa administrerende direktør James Taiclet i selskapets resultatrapport i oktober.
Raytheon på sin side har nettopp vunnet en kontrakt på 1,2 milliarder dollar for seks overflate-til-luft-missilsystemer. Selskapet samproduserer Javelin-missiler og lager også Stinger-missiler, som USA tildelte en kontrakt på 624 millioner dollar for i mai – den første på to tiår, ifølge Financial Times. «I løpet av de første 10 månedene av krigen har Ukraina konsumert like mange Stinger luftvernmissiler som Raytheon lager på 13 år,» sa fagpublikasjonen Breaking Defense. Pratt & Whitney, et romfartsselskap hvis logo også dukket opp på ambassadeinvitasjonen, er et av Raytheons datterselskaper.
I sin siste inntjeningsoppfordring beskrev Raytheon-sjef Greg Hayes en «betydelig global etterspørsel etter avanserte luftvernsystemer, spesielt i Øst-Europa, ettersom konflikten mellom russerne og Ukraina dessverre fortsetter.»
Hele den militære industrielle basen har stått overfor forsyningskjedeproblemer som følge av Covid-pandemien og mangel på mikrochips. Men Northrop Grumman, en ledende produsent av ammunisjon, kan se ut til å tjene grovt på den pågående krigen i Ukraina. «Det ene er veksten vi ser i ammunisjon og spesielt den etterspørselen som vi forventer vil vokse enda mer med konflikten i Ukraina,» sa administrerende direktør Kathy Warden på en inntjeningssamtale.
Å bevæpne Ukraina er godt for imaget til disse selskapene, spesielt etter å ha blitt utsatt for intensiv kritikk for å selge bomber til land som Saudi-Arabia, som angivelig har blitt brukt til å drepe sivile i Jemen . Og et ambassadearrangement for Ukraina er en mulighet for militære kontraktører til å vise at de støtter det såkalte arnestedet for demokrati.
Militære kontraktører støtter mange forskningsinstitusjoner og ideelle organisasjoner i Washington, men den sponsingen har en tendens til å være mer subtil. Navnene deres vises i giverlister eller på siste side av en rapport – ikke på en invitasjon under en ambassadørs navn.
«Jeg har aldri helt sett en slik offentlig omfavnelse av et land og våpenleverandørene som det skjer med Ukraina,» fortalte Bill Hartung, en forsker ved Quincy Institute for Responsible Statecraft. «Jeg kan ikke forestille meg en annen situasjon der entreprenørene vil sponse et arrangement for et land som de bevæpner midt i en krig.»
«Det er én ting å støtte Ukraina for å forsvare seg selv, noe jeg tror absolutt er legitimt,» la han til. «Men jeg tror selskapene ønsker å gå utover det. De ønsker å tjene penger på dette omdømmemessig.»
Jonathan Guyer dekker utenrikspolitikk, nasjonal sikkerhet og globale anliggender for Vox. Fra 2019 til 2021 jobbet han i American Prospect, hvor han som administrerende redaktør rapporterte om Bidens og Trumps utenrikspolitiske team.
Signerte innlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Kommentar:
Jonathan Guyer er noe sjokkert over at våpenprodusentene ikke klarer å la være å eksponere sin entusiasme for de store fortjenestene de gjør på krigen. Vi for vår del er vel så sjokkerte over at det vestlige krigsvenstre ikke begriper at de løper ærend for venstresidas tradisjonelle erkefiender når de pisker opp krigsentusiasmen slik for eksempel avisa Klassekampen gjør på lederplass: Krigsropet?
Israel hjelper Ukraina med å hvitvaske sine nazister
Av skribent - 24. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/israel-hjelper-ukraina-med-a-hvitvaske-sine-nazister/
Asa Winstanley and Ali Abunimah The Electronic Intifada 23 December 2022
Representanter for Ukrainas nynazistiske Azov-bataljon har vært på turné i Israel for å skaffe støtte til enhetens fengslede krigere. De har vært i møte med israelske politikere og soldater.
Azovs etterretningsoffiser Illia Samoilenko ble løslatt i en fangeutveksling med Russland i september.
Han hadde vært en av de hundrevis av Azov-krigere som overga seg i mai på slutten av den lange russiske beleiringen av den østlige byen Mariupol.
«Israel verdsetter frihet, verdsetter styrke, Israel verdsetter ære. Det er de samme tingene som vi også setter pris på, sa han til den israelske avisen Haaretz denne uken.
Samoilenko sa også til The Times of Israel at «han ser Israel og Ukraina på samme side, de siviliserte som kjemper mot de usiviliserte i en kamp for menneskehetens fremtid», oppsummerte avisen.
«Vi har velstand, vakker, velstående, vakker sivilisasjon, og de har middelalderske hulemenn,» sa han. Det ser ut til at «de» i dette tilfellet er palestinerne og russerne, som Samoilenko anser som «usiviliserte».
Med på den israelske turneen med Samoilenko er Yulia Fedosiuk, kona til en fengslet Azov-kriger og selv en høyreekstrem aktivist.
Begge var på en sjarmoffensiv denne uken, som en del av et bredere løft for å hvitvaske Azovs image i Vesten.
Før Russland invaderte Ukraina i februar, ble det allment anerkjent at Azov-bataljonen fremmet nazistenes ideologi.
Anti-Defamation League, en stor jødisk og israelsk lobbygruppe, advarte for eksempel i 2019 om at Azov var en «ukrainsk ekstremistgruppe» med «bånd til nynazister og white supremacists».
Men nå med vestlige regjeringer som bevæpner Ukraina, inkludert Azov-bataljonen, i en stedfortrederkrig mot Russland, er det en samlet innsats for å skjule denne stygge virkeligheten fra offentlighetens blikk.
Følgelig – med hjelp fra media og nå Israel og dets lobby – har Azov de siste månedene forsøkt å rebrande seg selv.
Å søke et godkjenningsstempel fra Israel er en strategi for europeiske og amerikanske høyreekstremister som søker å få mainstream-legitimitet.
I mai rapporterte The Times of London at Azov planla å endre symbolet sitt fra Wolfsangel, ulvehaken, et høyreekstremt symbol assosiert med en avdeling av den tyske hæren under Hitlers naziregime.
Men selv den hvitvaskingen på overflaten ser ut til å ha vært en for stor forandring for Azov å tåle. Symbolet er fortsatt svært synlig i alle Azovs nettbutikker.
Nylige Azov-oppslag på sosiale medier viser at krigerne deres fortsatt bruker ulvehaken.
Og bilder postet av en pro-Azov Twitter-konto, «Association of Families of the Defenders of Azovstal» viser at Samoilenko og Fedosiuk besøkte Masada, der Samoilenko bar det nazi-tilknyttede symbolet på uniformen.
Masada er stedet for en mytisk siste kamp av jødiske krigere mot romerske styrker. I dag holder Israel edsseremonier for sine nye soldater der, og de lover at «Masada skal ikke falle igjen».
Azovstal-foreningens Telegram-konto la ut bilder av Azov-medlemmene på Masada og uttalte: «Når vi i dag i Israel snakker om forsvaret av Mariupol, gjentar israelerne … stadig: ‘Mariupol er deres Masada’.»
I tillegg til Masada viser tweetene at de to ukrainske militante også møtte israelske reservesoldater, deltok på en filmvisning og møtte Naama Lazimi – en ledende israelsk politiker i Arbeiderpartiet, som er en del av den avtroppende koalisjonsregjeringen.
Kort tid etter publisering av denne artikkelen, slettet Azovstal Twitter-kontoen sitt innlegg som viser møtet deres med Lazimi. Du kan se et skjermbilde her:
Dokumentert bånd til nazismen
Under møtet med Lazimi, «avkreftet Samoilenko mytene skapt av russisk propaganda om Azov-regimentet,» hevdet Azovstal-foreningen på sin Telegram-kanal.
Dette ser ut til å være en referanse til den russiske regjeringens korrekte påstand siden starten av invasjonen av Ukraina i februar om at Azov-bataljonen er en nazistisk organisasjon.
Men husk at dette ikke bare var noe Russland hevdet, det ble allment anerkjent og rapportert i vestlige medier, inkludert av det EU-finansierte «undersøkende» nettstedet Bellingcat.
I 2019 dokumenterte Bellingcat omfattende bataljonens internasjonale oppsøking til grupper av white supremacists, og la merke til at «Azovs interesse for å nå amerikanske ekstremister og den ukrainske gruppens tilfredshet med å samarbeide med nynazister i USA og Vesten var godt eksponert» frem til minst 2018 – fire år etter at Azov-bataljonen ble integrert i Ukrainas nasjonalgarde.
Men mens USA, Storbritannia og EU fører sin stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina, har vestlige medier stort sett falt inn på linje, og fremstilt Azov sympatisk som «forsvarerne av Mariupol», som misforståtte nasjonalister og som ofre for «Putins propaganda».
Til og med Anti-Defamation League, som tidligere fordømte Azovs nazistiske bånd, faller inn på linje.
Etter den russiske invasjonen engasjerte ADL seg i åpenbar Holocaust-revisjonisme for å hvitvaske Hitlers kollaboratører i krigstid som i dag er æret som nasjonale helter i Ukraina, selv om de hjalp den tyske lederen med å drepe hundretusenvis av polakker og jøder under andre verdenskrig.
ADL hjelper nå også til med å retusjere Azov. Nylig hevdet den israelske lobbygruppen at Azov-bataljonens integrering i Ukrainas nasjonalgarde i 2014 betydde at Azov-militærenheten hadde splittet seg fra den bredere høyreekstreme Azov-politiske bevegelsen og fra bevegelsens grunnlegger Andriy Biletsky.
Som en konsekvens sier ADL nå at de «ikke ser Azov-regimentet som den høyreekstreme gruppen det en gang var.»
Men i 2019 hadde Bellingcat allerede rapportert om «nylig avdekket uttalelser fra en høytstående politimann» i Ukraina som «antyder at innlemmelse av Azov-regimentet i nasjonalgarden i Ukraina ikke påvirket den ytre høyre-ideologien som støttes av tidligere medlemmer – og i stedet lot Azov skaffe sofistikert våpen og bygge sitt eget politiske parti.»
«Gjenopprett den hvite rasens ære»
De siste månedene ser det ut til at Azov-bataljonen har omdøpt seg selv til «Azov-regimentet», nok et tilsynelatende forsøk på å legitimere seg selv som et normalt element i den ukrainske staten og hvitvaske dens nazistiske image samtidig som den opprettholder den samme politikken.
Denne navneendringen ble hausset opp av The Jerusalem Post denne uken , som hevdet at «Azov-bataljonen [er] forgjengeren til Azov-regimentet.»
Men akkurat som når USA og dets allierte gjentatte ganger har forsøkt å omdøpe den syriske grenen av al-Qaida som «moderate opprørere», er det usannsynlig at slike kosmetiske endringer vil lure noen utenfor rekkene til ryggradsløse mediejournalister.
Og til tross for Samoilenko og Fedosiuks sjarmering av israelsk presse denne uken, er det absolutt ingen grunn til å tro at Azov har beveget seg bort fra sine rasistiske, antisemittiske røtter.
I tillegg til å fortsatt bruke nazistenes ulvehakesymbol, viser nylige Azov-oppslag på sosiale medier at gruppens grunnlegger Andriy Biletsky fortsatt er en vanlig deltaker på Azov-parader.
Biletsky har «forpliktet seg til å gjenopprette den hvite rasens ære», og da han var i parlamentet fremmet han lover som forbød «raseblanding».
I 2014 skrev han at «nasjonens historiske oppdrag i dette kritiske øyeblikket er å lede de hvite rasene i verden i et siste korstog for deres overlevelse. Et korstog mot den semittledede untermenschen.»
En dedikert fascist
Til tross for den sympatiske behandlingen hun har mottatt i år fra de samme vestlige mediene som verdsatte Azov-nazistene, er også Yulia Fedosiuk en aktiv del av den ukrainske høyreekstreme.
«En av mine beste venner, han er en jøde og han er i Azov,» hevdet Fedosiuk i et Times of Israel – intervju denne uken.
Samoilenko kom med lignende påstander i sitt Haaretz-intervju, en påstand som avisen bemerket at han «ikke var i stand til å dokumentere umiddelbart ved å oppgi navn».
I et avslørende artikkel om Fedosiuk observerer forsker Bob Pitt at «Azovs tilbøyelighet til dobbeltsnakk og fornektelse er spesielt bemerkelsesverdig i forbindelse med antisemittisme, der forsikringer til vestlige journalister om at bevegelsen ønsker jødiske medlemmer velkommen andre steder blir motsagt av uttrykk for ekstrem fiendtlighet mot jøder.»
Pitt skriver at Fedosiuk er en dedikert fascist som raser mot feminisme og LHBTQ-rettigheter og har verdsatt den rumenske fascistlederen Corneliu Codreanu på begynnelsen av 1900-tallet.
Codreanu var en virulent antisemitt som en gang erklærte at «Det historiske oppdraget til vår generasjon er å løse kike-problemet» («kike» er en ekstremt nedsettende betegnelse for jøder.)
Som Pitt bemerket, da Fedosiuk jobbet for Azovs forlag Plomin, publiserte det ukrainske oversettelser av skrifter av Codreanu, den italienske fascisten Julius Evola og andre beryktede personer fra Europas fascistiske historie.
Nazister ved makten
Israel har nære bånd til både Russland og Ukraina. Til tross for at president Volodymyr Zelensky klaget over at Israel har avslått å gi Ukraina «Iron Dome»-missilsystemet, har våpen, trening og jagerfly fra Israel nådd Ukraina – inkludert Azov-bataljonen.
I april dukket det opp video av israelske leiesoldater som kjemper i Ukraina, og takket den israelske regjeringen for å «hjelpe oss» i deres krig mot Russland.
Også den måneden viste video lagt ut på nettet av Azov at israelske antitankvåpen ble brukt av enheten.
Azov-bataljonen begynte som en gjeng med høyreekstreme gatebøller. Dens aktivister dannet fortroppen til det USA-støttede «Maidan»-kuppet i 2014 som styrtet den valgte regjeringen i Ukraina. Like etter ble den integrert i Ukrainas væpnede styrker, hvor den fortsatt er.
I 2018 skrev den israelske menneskerettighetsadvokaten Eitay Mack til den israelske regjeringen for å innvende mot at landets bistand til Ukraina ble brukt av nynazister.
Som svar bekreftet regjeringen at dens våpenlisenser til Ukraina ble gitt «i full koordinering med utenriksdepartementet og andre statlige enheter», men nektet ikke for å bevæpne ukrainske nazister.
Avsløringene i The Electronic Intifada i 2018 av Israels bevæpning av ukrainske nazister forårsaket en mindre diplomatisk hendelse, da Ukrainas ambassadør i Israel skrev en formell klage til Haaretz etter at avisen gjentok rapporteringen vår.
Mack begjærte Israels høyeste domstol for å stoppe staten med å bevæpne ukrainske nazister. Regjeringen svarte med å be om at høringer ble holdt bak lukkede dører og å pålegge pressen en kneblingsordre.
Oppdatert med skjermbilde av slettet tweet i teksten over.
Asa Winstanley er en undersøkende journalist og Ali Abunimah er administrerende direktør for The Electronic Intifada.
Originalen: Israel helps Ukraine whitewash its Nazis
I mange artikler på steigan.no har vi gitt en bred og omfattende dokumentasjon av nazismen til Azov og liknende grupper i Ukrina. Vi har da blant annet bygd på jødisk kilder, slik som her:
Om nazimonumenter i Ukraina
Lik alle USA-påvirkede medier driver NRK en hvitvasking av nazistene i Ukraina som savner sidestykke, i hvert fall siden 1945 da NRK var kontrollert av okkupantene:
Nazister har ikke fått så vennlig omtale i NRK siden 1945
Les også denne artikkelen av Jean-Marie Chauvier, Le Monde diplomatique, august 2007:
Slik omskriver ukrainske nasjonalister historien
Jul med bismak
Av Jan Christensen - 24. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/jul-med-bismak/
Vi går inn i ei julefeiring under forhold mange ønsker seg foruten. Strømpriser og renteøkninger som for vanlige folk spiser opp det lille ekstra. Matkasser og almisser for stadig flere.
Av Jan Christensen.
Dystre fremtidsutsikter.
Vi nærmer oss det såkalte «2/3-samfunnet».
Et samfunn der så mange som tredjeparten kan falle utafor, og ofte verken kjenner eller bruker sine rettigheter.
De rike blir rikere, de fattige fattigere. Kløften øker. Både i inntektsutvikling, fordeling av helse- og velferdsgoder, utdanning og politisk innflytelse.
Når normallønna ikke strekker til, blir mange avhengig av sosialhjelp for å få endene til å møtes. «Working poor». Med vår «arbeidslinje» får trygdede enda mindre.
I mange land er sånn ulikhet oppskrift på sosial uro og opprør.
Hos oss? Fortsatt sofakrok?
Og en pris mange vil betale for selv å kunne klatre høyere opp på samfunns-stigen?
Fra ledende politikere er Ukrainakrigen forklaringa på alt som går skeis. Ikke minst strømprisene. Her satses det på folks manglende hukommelse, og at en løgn som gjentas ofte nok, kan bli trodd.
Vår strømpriskrise skyldes en markedsliberal energilov og vår tilknytning til det europeiske strømmarked.
I 2018 sluttet Norge seg til EUs tredje energimarkeds-pakke/ACER, men det var først med fjorårets utenlandskabler til Tyskland og England at alt ble skikkelig merkbart.
Nå eksporterer vi «rein» strøm som er ubetydelig i forhold til Europas behov, men påtvinges allikevel dyre europeiske strømpriser for vår egen strømbruk.
For mange har strømregningene – til tross for strømstøtte og redusert forbruk – blitt mangedoblet det siste året.
Samtidig, etter at vi har slitt oss gjennom koronapandemi og høy prisvekst, øker rentenivået. Her kan politikerne toe sine hender, uansett hvor mye disse forhold får betydning for folks dagligliv. Sånt er nemlig blitt en «ekspertsak» og eksperten er en høytlønnet sentralbanksjef.
I tillegg er vi underlagt EUs finanstilsyn, som ytterligere garanti mot politisk innblanding og for «elitens» spilleregler.
For boliglån har rentene siden i fjor blitt doblet. Ikke alle klarer sånn økning, og tvinges fra gård og grunn.
Så har vi «matkurven» – dagligvarer som vi trenger mest. På et år har denne gått merkbart opp, og enda større økning er varslet. Varene tar ikke større plass i hyllene enn før. Selv om transport er blitt dyrere, forsvarer ikke det en flerdobling av produsentenes prisøkning. Det vi en gang hadde av kontrollapparat, er rasjonalisert bort. For matbaronene er det fortsatt fritt fram å bli rik på andres fattigdom.
Det vi har fått i lønnsøkning, høyere trygd eller skattelette, holder ikke følge. Vi sitter allikevel igjen med tusenlapper mindre i måneden. Sånt merkes.
Hva er så koblingen mellom forverra levekår og vår EU-tilhørighet gjennom EØS?
Her er det ulike oppfatninger.
Det sikre er at vi har et flertall av EU/EØS-vennlige politikere som veit hva EU forventer. Og som selv lovpriser EU-ideologien: Markedsøkonomi og fri flyt.
De verken tør eller vil utfordre EØS-avtalen og «handlingsrommet», ei heller når EU overøser oss med nye diktater. Norske myndigheter godtar til og med EU-lover raskere enn mange av medlemslandene. Ofte under stilltiende taushet fra media – som synes mer opptatt av kjendisstoff og «likes».
Hvor lenge vi skal vi velge og gjenvelge sånne EU-politikere?
Framtiden ligger i å bygge et inkluderende samfunn med mindre forskjeller. Stole på egne krefter og tradisjoner. Leve i fred med andre land, ikke minst nabolandene. Handle med utenverdenen på vinn-vinn-basis.
Folk og folkevalgte må snakke samme språk. Politikere og byråkrater må kunne stilles til ansvar for sine handlinger.
EU og EØS viser vei mot 2/3-samfunnet. Med EU/EØS forsterkes alt som går den gale veien – også julas bismak.
Jan Christensen
Dette innlegget ble først publisert i nyhetsbrevet til Drammen NEI til EU.
Amerikanske veteraner slutter seg til oppfordringer om å avslutte krigen i Ukraina
Av skribent - 24. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/amerikanske-veteraner-slutter-seg-til-oppfordringer-om-a-avslutte-krigen-i-ukraina/
«Vi vil ha umiddelbart diplomati i god tro for å avslutte krigen i Ukraina, ikke flere amerikanske våpen, rådgivere og endeløs krig,» skriver Gerry Condon.
Av Gerry Condon, 21. desember 2022
Common Dreams
Vinterens ankomst til den nordlige halvkule gir økt bekymring for krigen i Ukraina – nå i sin 10. måned.
Bekymring for lidelsene til sivile under beleiring, og skjebnen til millioner av flyktninger. Bekymring for energikrisen og militariseringen i Europa. Bekymring for krigsrelatert matmangel i Afrika. Og bekymring for muligheten for en atomkrig som avslutter sivilisasjonen.
I møte med disse forverrede katastrofene blir verdens folk konfrontert med den tilsynelatende beredskapen til Russland, Ukraina, USA og NATO til å grave seg ned for en lang krig der det ikke vil være noen vinnere.
Veterans For Peace (VFP) deler alle disse bekymringene. Så langt tilbake som i 2015, oppfordret vi til tilbaketrekking av alle NATO-styrker fra Ukrainas grenser mot Russland. Som mange observatører så vi denne unødvendige og helt unngåelige krigen komme.
24. februar, dagen da Russland invaderte Ukraina, utstedte vi en presserende oppfordring til diplomati, ikke krig.
Nå, med høytiden over oss, slutter vi oss til oppfordringene fra religiøse ledere og andre om en midlertidig våpenhvile i Ukraina, og påkaller minnet om den store «julevåpenhvilen» i 1914 under første verdenskrig, da tyske og britiske soldater kom ut av skyttergravene for å feire sammen.
Som veteraner som har opplevd krigens blodbad, føler vi stor empati for de unge soldatene på begge sider av denne blodige krigen som blir drept og skadet i titusenvis. Vi vet så altfor godt at de overlevende vil bli traumatisert og arret for livet. Vi sier at nok er nok – krig er ikke svaret.
Vi vil ha presserende diplomati i god tro for å avslutte krigen i Ukraina, ikke flere amerikanske våpen, rådgivere og endeløs krig. Og absolutt ikke en atomkrig. Vi ønsker å se at disse milliardene av dollar går til klima, arbeidsplasser, helsetjenester og boliger, ikke til våpenprodusenter og krigsprofitører.
Som soldater som har vist motstand mot kriger i Vietnam, Afghanistan og Irak, støtter vi krigsmotstandere på alle sider, inkludert militærnektere, vernepliktige motstandere, desertører og alle som nekter å delta i drap.
Vi oppfordrer spesielt amerikansk militært personell til å nekte å delta i trening, bevæpning, rådgivning eller på annen måte engasjere seg i denne og andre imperialistiske kriger. Vi oppfordrer videre den amerikanske regjeringen til å avslutte alle sine kriger og trekke våre tropper ut av flere land rundt om i verden.
Det er på tide å snu kursen nå. Slipp våpnene. Omfavn diplomati og fred. For Ukrainas skyld. Av hensyn til Russland, Europa og USA. Av hensyn til alle verdens folk. En våpenhvile i julen kan være det første skrittet mot fred.
Nok er nok – krig er ikke svaret!
Våpenhvile nå – forhandle, ikke eskalere!
Støtt soldater som nekter å drepe!
Signert
Enya Anderson, VFPs nasjonale styre
Ellen Barfield, tidligere visepresident, VFPs nasjonale styre; Medgrunnlegger av Baltimore VFP
Medea Benjamin, VFPs rådgivende styre, CODEPINK Women for Peace
Marjorie Cohn, VFPs rådgivende styre; Tidligere president, National Lawyer’s Guild
Gerry Condon, tidligere president, VFPs nasjonale styre
Paul Cox, VFPs nasjonale styre
Michael Dempsey, VFPs nasjonale styre; President, Monterey, CA, VFP
Jim Driscoll, VFPs klimakrise- og militarismeprosjekt
Mike Ferner, tidligere president, VFPs nasjonale styre
Mark Foreman, tidligere kasserer, VFPs nasjonale styre
Gerald Hassett, visepresident, New York City VFP
Matthew Hoh, VFPs rådgivende styre
Helen Jaccard, leder, VFPs gylne regelprosjekt
Eric Johansson, tidligere president, San Francisco VFP
Tarak Kauff, tidligere medlem, VFPs nasjonale styre
Bob Keilbach, sekretær, New York City VFP
Kathy Kelly, VFPs rådgivende styre; Styreleder, World beyond War
Barry Ladendorf, tidligere president, VFPs nasjonalstyre
Gene Marx, tidligere sekretær, VFPs nasjonale styre
Ray McGovern, VFPs rådgivende styre; medstifter, Veteran Intelligence Professionals for Sanity
Maj. (pensjonert) Ken Mayers, USMCR; VFPs nasjonale styre
Nick Mottern, VFPs nasjonale styre; Medkoordinator, BanKillerDrones
Barry Riesch, tidligere president, VFPs nasjonale styre
Doug Rawlings, medstifter, VFP; Tidligere visepresident, VFPs nasjonalstyre
Denny Riley, USAF, Vår krig i Vietnam
Susan Schnall, president, VFPs nasjonalstyre
Joshua Shurley, sekretær, VFPs nasjonale styre
Alice Slater, VFPs arbeidsgruppe for avskaffelse av atomvåpen
Rick Staggenborg, president, Mid-Valley Oregon VFP
David Swanson, VFPs rådgivende styre, World Beyond War
Mike Tork, kasserer, VFPs nasjonale styre
Michael Wong, visepresident, San Francisco VFP
oberst (pensjonert) Ann Wright, VFPs rådgivende styre; Veteran Intelligence Proffesionals for Sanity
Gerry Condon er en veteran fra Vietnam-tiden og tidligere president for Veterans For Peace.
Denne artikkelen er fra Common Dreams:
US Veterans Join Calls for Ending War in Ukraine
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Les også en kritikk av Klassekampens holdning til den vestlige fredsbevegelsen: Krigsropet?
Å banne i kirka er risikabelt!
Av Jon Nordmo - 24. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/a-banne-i-kirka-er-risikabelt/
Opp gjennom historien er det mange som har «bannet i kirka», dvs fremmet meninger og synspunkter som har vært skikkelig på tvers av det som det absolutte flertallet i samfunnet har ansett som ufravikelige sannheter. Nesten uten unntak har det gått dem ille. De har blitt ansett som fanatiske, sinnsforvirrete, eller ofre for meget uheldig påvirkning. Og blitt innesperret, fengslet, latterliggjort eller frosset ut.
Av Jon Nordmo, leserinnlegg.
Dette gjelder skikkelig «gamledager» med blant annet den spanske inkvisisjonen. Det gjelder alminnelige gamledager hvis man påsto at indianerne i USA hadde rettigheter eller at det var galt å kjøpe og selge mennesker (riktignok svarte, men likevel mennesker) som slaver. Det gjelder litt nyere tid hvis man mente at kvinner skulle ha stemmerett. Det gjelder enda nyere tid (for eks. 1950) hvis man mente at en prest i Norge kunne være kvinne – og lesbisk. Og det gjelder i dag hvis man mener at massevaksinasjon mot Covid 19 ikke nødvendigvis er veien å gå for å bekjempe sykdommen. For å komme med noen veldig få eksempler.
På tross av risikoen, har jeg likevel tenkt å banne i kirka!
Det handler om krigen mellom NATO / Ukraina og Russland.
Jeg har nemlig tenkt:
Bør vi egentlig heie på Russland?
Bør vi håpe på at Russland kommer styrket og seirende ut av bataljen?
Er ikke det å banne i kirka, så vet ikke jeg!
Hva ligger til grunn for mine funderinger?
Rett og slett en annen forståelse av krigens / konfliktens årsaker enn det som det absolutte flertallet i vårt land anser som den ufravikelige sannheten. Nemlig at et aggressivt Russland har ambisjoner om å utvide sine grenser der hvor de kan gjøre det. På bekostning av mindre, forholdsvis svake stater. Og at Ukraina derfor må forsvare seg og vi må hjelpe dem med det for å hindre Russland i å underlegge seg denne første delen av sin europeiske kake.
Utfra denne forståelsen er det klart at det å heie på Russland blir det samme som å erklære seg som russisk agent eller totalt sinnsforvirret.
Men som sagt. Dette er ikke min forståelse.
Jeg tror mere på andre årsaker
Verden har, etter Sovjetunionens kollaps og Russlands kraftig svekkede stilling, gått fra å være en verden med to sterke supermakter som «holdt hverandre noenlunde i sjakk», til å bli en «unipolar verden». En verden med en ubestridt hersker. USA. Herskeren kaller seg ikke hersker (det er et forholdsvis negativt ladet ord), men leder (en leder er som kjent nødvendig for å unngå kaos). Landet var så stort og mektig, økonomisk og militært, at det kunne bestemme lover og regler som skulle regulere adferden (politikken) til stort sett alle land i verden. Disse reglene ble kalt for «Rules Based Order». (Regel baserte ordenen). Og alle land på hele kloden måtte følge dem. Gjorde de ikke det, så ble de satt på plass. Mildt hvis det var tilstrekkelig, kraftig hvis det var nødvendig.
Hvilke lover og regler?
Her ble det diffust. Reglene er nemlig ikke nedskrevet. De er ikke vedtatt i kongressen eller på noe regjeringsmøte. Heller ikke i noe internasjonalt fora som FN. De bare er der. Tolkningen av dem er like diffus. Når har man brutt reglene? Det finnes ingen uavhengig instans som skal vurdere dette. Det er USA som bare sier at nå har man brutt reglene. Det som gjør det ekstra vanskelig er at reglene ikke er de samme for alle!
Israel kan for eks. bombe Syria (noe de i følge det israelske forsvarsdepartementet har gjort over 200 ganger i de siste 10 årene og nå sist i går da de bombet flyplassen i hovedstaden Damaskus) uten å bryte med reglene. NATO kan bombe Libya og sørge for at landets leder blir myrdet, uten å bryte reglene. USA kan ha ulike tortursentre i ulike land hvor de torturer fanger de mistenker kan være i ferd med å gjøre noe som vil skade USA, uten å bryte reglene. Saudi Arabia kan ha ekstremt kvinnefiendlig lovgivning uten å bryte reglene, ulike militærdiktatur kan installeres, med amerikanske støtte og de kan sette i gang med omfattende mord på journalister og mennesker de mener vil arbeide mot diktaturet, uten å bryte reglene. Frankrike kan slå knallhardt ned på demonstrasjoner som krever billigere drivstoff og bedre levekår for de som ikke har så mye, uten å bryte reglene. Kosovo (en del av Serbia), kan utrope seg som selvstendig land og bli anerkjent av USA, uten å bryte reglene. USA kan invadere hvilket som helst land i verden som de mener de har grunn for å invadere. Uten å bryte reglene.
På den annen siden kan ikke Kina slå ned på demonstrasjoner i Hong Kong. Selv ikke når demonstrantene setter fyr på politistasjoner, banker o.l.. Da bryter de reglene. Venezuela kan ikke slå ned på voldelige demonstrasjoner organisert av opposisjonen. Da bryter de reglene. De to utbryter republikkene Donetsk og Luthansk (tidligere Ukraina) kan ikke utrope seg som selvstendige land (slik som Kosovo gjorde). Da bryter de reglene. Afganistan kan ikke lage egne lover som regulerer kvinnenes rettigheter på en måte USA ikke liker. Da bryter de reglene. Russland kan ikke støtte en lovlig valgt regjering i Syria og hjelpe dem med å bekjempe de væpnede forsøkene på å fjerne regjeringen. Da bryter de reglene.
Nei, den regelbaserte ordenen er ikke den samme for alle. Og det er som sagt verdens ubestridte supermakt – USA – som bestemmer hvem som bryter dem og hvem som ikke bryter dem.
Så, etter årtusen skifte skjer to veldig viktige forandringer.
Kina vokser frem til å bli en økonomisk stormakt. Og deres velstand er ikke bygd på lån og gjeld. Den er bygd på produksjon av varer og handel med dem.
Russlands nye leder etter den alkoholiserte – og føyelige (sett med «vestens» øyne) – Boris Yeltsin, blir Vladimir Putin. En målbevisst herre som ser som sin oppgave å gjenreise Russland, fra det vraket som Yeltsin etterlot seg, til et velstående, sterkt, stolt land. Og går i gang med det.
Det betyr at USA er truet
Ikke slik å forstå at noen av de nevnte landene har tanker eller planer om å invadere USA. Eller på annen måte forsøke å ødelegge landet. USA er ikke truet på den måten. Men det er deres unike posisjon som verdens politi, dommer, aktor og forsvarer som blir truet. Ved at noen land føler seg mektige nok til å ikke etterleve dommen de får! Til å ikke justere sin innenriks og utenriks politikk etter USAs pålegg. Til å stake ut sin egen vei. De mener, i fullt alvor, at deres egne veivalg er deres valg og at USA må respektere og godta det. (Så lenge det ikke strider mot FNs definisjoner av internasjonal lov og rett.)
Sagt med andre ord: De er forkjempere av en ny verdensorden. En verdens orden uten en sjef. En verdensorden av likeverdige samarbeidende stater.
En multipolar verden
Situasjonen har paralleller.
De eneveldige kongene i middelalderen hadde tilnærmet samme makt over sine land som USA har over verden. De laget også reglene som gjaldt i de områdene de hersket over. De var heller ikke valgt av de som de hersket over. Deres statsapparat fungerte også som politi, dommer, aktor og forsvarer. De hadde en regelbasert orden.
De europeiske kolonimaktene hadde tilsvarende makt over sine afrikanske, sør amerikanske og asiatiske kolonier. De bestemte også reglene som gjaldt i disse koloniene. Og de hadde maktmidlene til sin disposisjon for å håndheve reglene.
Når kongenes undersåtter krevde større rettigheter, da kjempet de eneveldige kongene imot.
Når kolonienes innbyggere krevde likeverdige kår, da kjempet kolonimaktene imot.
Selvfølgelig. Eneveldet var truet.
USAs enevelde er nå truet
Det jeg har skrevet hittil, representerer bare et lite banneord i kirka. Noe sånt som «Gud bedre». (Ikke noe nord norsk kraftuttrykk altså). Det er kontroversielt å si at USA har et verdensherredømme, at de både uttrykker og tolker alle regler i «Den regelbaserte Ordenen», at de bruker makt til å få ulike gjenstridige land til å innordne seg deres vilje osv…. Men hos mennesker som befinner seg på venstresiden i det politiske landskapet, er det forholdsvis selvsagt. Altså ikke noen alvorlig synd.
Men hva har nå dette med NATO / Ukrainas krig med Russland å gjøre?
Jo, når USAs enevelde er truet gjør de nemlig det samme som kongene i middelalderen og koloniherrene i kolonitiden gjorde. De nekter å akseptere en deling av makten. De er verdens leder og har tenkt å være det for all fremtid. De som arbeider for en verden hvor det ikke er noen «eneveldige», men mange samarbeidende land? De må elimineres.
Russland er altså en trussel mot USAs hegemoni. Trusselen må elimineres.
Kina er faktisk også en trussel mot USAs hegemoni. Trusselen må elimineres.
Hvordan eliminere trusselen?
Det ville føre for langt å ta begge truslene i dette innlegget. Jeg nøyer meg med å si noe om Russlands trussel.
For å nøytralisere Russland som stormakt med vilje, kraft og økonomi til å føre en selvstendig politikk er det 3 områder som må være på plass.
Militært
USA / NATO må omringe Russland med land som USA har kontroll over. Der må man opprette militærbaser. Baser med raketter som enkelt kan utstyres med atomstridshoder. (Det kan «rakettskjoldets» raketter)
Det har USA allerede gjort. De har inkorporert stadig flere land i NATO og således fått baser nærmere og nærmere Russlands hjerte. Rakettene er på plass og vil bruke ca. 7 minutter på å nå Moskva. (så vidt vi vet er de ikke «ladet» med atomstridshoder – enda)
Svekke landet militært og økonomisk.
Vanskelig. Russland er en skikkelig stormakt når det gjelder natur ressurser. Olje, gass og en utrolig mengde med både sjeldne og ikke sjeldne mineraler. Det sikrer landet en plass i solen når det gjelder økonomisk styrke. Å svekke landet er ikke lett. Faktisk er kanskje den eneste måten å få det til på å få landet til å føre en krig som bare varer og varer, og på den måten tvinge landet til å bruke sine ressurser på krig istedenfor utvikling.
Hvis man samtidig kan gi landet skylden for krigen, kan man muligens også få tilstrekkelig antall land til å bli med på noen skikkelig økonomiske sanksjoner mot Russland. Og derved hjelpe til med å ødelegge landet.
(Som en belest leser vil erindre har både USAs ledelse og Englands ledelse uttalt nettopp dette målet. Krigen skal ikke slutt før Russland er så redusert at det ikke lenger utgjør noen trussel mot den «Regel baserte ordenen».)
Få brutt det økonomiske og politiske samarbeidet mellom Europa og Russland. Slik at Europa blir avhengig av USA for sin energiforsyning og dermed vil måtte underlegge seg – enda mer – de beskjedene de får fra Washington. En av dem er opprustning! Som igjen forsterker innringingen av Russland.
Det er lett å se at krigen mellom NATO / Ukraina og Russland passer perfekt inn i en slik strategi for å svekke Russland.
Landet må bruke masse ressurser på krigen
Landet blir utsatt for knallharde økonomiske sanksjoner på alle områder det er mulig å forestille seg.
Randstatene i NATO landene får tilført baser, militært utstyr, amerikanske tropper, raketter, fly som kan bære atomladninger og ellers alt som skal til for å gjennomføre et vellykket angrep på Russland.
Det gjensidige økonomisk fordelaktige samarbeidet mellom Europa og Russland er effektivt ødelagt for overskuelig fremtid. Slik at Europa nå er økonomisk på knærne og må i enda større grad gjøre det USA sier de skal gjøre.
Russland har fått skylden for krigen. I hvert fall i NATO pressen og deres allierte.
OK. Krigen passer perfekt. Men er den villet fra USA sin side? Har de med vilje presset Russland så langt at landets ledelse har «måttet» gå til krig? Slik Russland hevder?
Se, det kan vi ikke svare ja eller nei på og så dokumentere våre påstander. Men det at det er USA og NATO som presser på for at den ikke skal slutte før Russland er utmattet (det sier i hvert fall statslederne åpent), det er et faktum. Utmattet vil si at Russland blir nødt til å gi seg og godta de fredsbetingelsene som NATO krever. Med andre ord: NATO vinner! Et utmattet og ruinert Russland, underlagt seierherrenes vilje, er som alle vet ingen trussel – mot USAs eneveldige styre av verdenen.
Jeg mener at hvis denne analysen holder mål, så er det all grunn til å håpe på at Russland kommer styrket ut av denne krigen. Som vi sier nordpå: At de klarer å «stå han av». Gjør de det, så har USAs verdensherredømme ikke bare fått seg et kraftig skudd for baugen, men vi kan da snakke om et banesår. Et banesår så dypt og vondt at det er vanskelig å forestille seg at de er lysten på å forsøke seg på en ny krig – denne gangen mot Kina. Trussel nummer to. Og vi vil få en verden hvor ingen stormakt alene kan diktere betingelsene som resten av landene i verden skal underlegge seg. Men få flere kraftsentre. En multipolar verden.
Vinner USA/NATO, så blir «trusselen» fra Russland eliminert. Meget sannsynlig er det da at landet får svi skikkelig for sin invasjon. Og ender opp i økonomisk ruin og som et de fakto lydrike under USA. Jeg tror det da er stor fare for at USA får blod på tann og så tar oppgjøret med Kina.
Kina vil da få en lang grense mot et Russland i USAs grep, de vil ikke lenger ha tilgang til Russlands natur ressurser som da er i hendene på USA og deres allierte, og etter en effektiv sjøblokade som forhindrer import av natur ressurser fra Afrika og Latin Amerika vil de være i håpløs situasjon. Da er det en klar mulighet for at USA går seirende ut av også den bataljen.
Og den unipolare verden fortsetter.
Med det uopplyst enevelde som USA representerer.
Vil vi det?
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Dette er et debattinnlegg. Vi mottar gjerne flere innlegg.
Red.
The Great Reset – Den store omstarten – Del 2
Av Erik Plahte - 24. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/the-great-reset-den-store-omstarten-del-2-2/
Dette er del 2 av en analyse av hva milliardærklubben World Economic Forum ønsker å gjøre for å forandre verden i sitt bilde. Erik Plahte skrev denne analysen i juli 2020, og den er like aktuell i dag. Dette er den vestlige storkapitalens plan for sin klassekrig for å forme verden i sitt bilde. Første del leser du her. – Red.
Av Erik Plahte.
The Great Reset det foreløpig siste av en rekke initiativ med global rekkevidde fra World Economic Forum (WEF): Global Redesign Initiative, «stakeholder»-kapitalisme, den fjerde industrielle revolusjonen og samarbeidsavtalen med FN (se Del 1 av denne dobbeltartikkelen).
Global Redesign Initiative (omtalt en rekke ganger på steigan.no, første gang her) er WEFs plan for å nytegne den rådende verdensorden av nasjonalstater og internasjonale organisasjoner. WEF vil erstatte den med et system der det er de som har makt, penger, interesse og innflytelse, som griper initiativet og får med seg andre «stakeholders» de ønsker å trekke med seg. Dette er den strategiske hovedplanen som alle de seinere initiativene kan sees som en konkretisering av.
«Stakeholder»-kapitalismen omtalte jeg i punkt 8 i denne artikkelserien slik:
World Economic Forum (WEF), som er et organ for finanskapitalens og megakonsernenes fellesinteresser, går også inn for en reformert kapitalisme – «stakeholder capitalism» – til forskjell fra den rådende «shareholder capitalism» (aksjonærkapitalisme) som utelukkende ser utbytte til aksjonærene som mål for virksomheten. I «stakeholder»-kapitalismen er derimot idealet at private konsern skal være samfunnets forvaltere eller verger («trustees» er ordet Klaus Schwab, leder for WEF, bruker). «Formålet med et selskap er å engasjere alle dets ‘stakeholders’ i en felles og bærekraftig verdiskaping. Gjennom dette tjener ikke selskapet bare sine aksjonærer, men alle sine ‘stakeholders’ – tilsatte, kunder, leverandører, lokalsamfunn og samfunnet som helhet», står det innledningsvis i WEFs Davosmanifest. På snaue to sider trekker det opp de grunnleggende retningslinjene for private konsern i det WEF omtaler som «Den fjerde industrielle revolusjonen».
Denne «stakeholder»-kapitalismen framstilles som et økonomisk kinderegg:
Den vil skape ny og varig vekst i den stagnerende kapitalismen.
Den vil løse klima- og miljøproblemene og bli bærekraftig.
Den vil være inkluderende og skape ei bedre framtid for alle.
Organisasjonen Business Roundtable (BR) samler bedriftslederne i de ledende konsernene i USA. Sammenlagt har disse konsernene 15 millioner tilsatte og betaler årlig nesten 300 milliarder US$ til aksjonærene. BR har vedtatt et manifest i samme gate som WEFs Davosmanifest, undertegna av blant andre Jeff Bezos (Amazon), Tim Cook (Apple), Laurence D. Fink (BlackRock), Darren W. Woods (Exxon Mobil), Marillyn A. Hewson (Lockheed Martin), tilsammen 181 ledere som i likhet med disse 5 ikke akkurat har utmerka seg som foregangsmenn og -kvinner for godt betalte jobber, trygge tilsettingsvilkår, gode arbeidsvilkår og ledende i kampen mot miljørasering og klimakatastrofe.
Den fjerde industrielle revolusjonen som vi ifølge WEF nå er midt oppi, er kjennetegna av teknologiske gjennombrudd i kunstig intelligens, robotikk, internett og tingenes internett, nano- og bioteknologi, energiteknologi m.m.
Med slike endringer i produktivkreftene vil produksjonsforholdene endres dramatisk, og dette må få følger for hvordan næringslivet styres og organiseres, både internt og som del av samfunnet. Dette er enda en grunn til at «stakeholder»-kapitalisme nå er svaret på verdens økonomiske og miljømessige problemer, hevder Schwab (lenke).
Dersom ikke det politiske systemet tilpasser seg, vil det møte økende problemer, sier han videre. For nå skjer endringene så fort og er så omfattende at offentlige myndigheter som er bygd opp etter forholdene etter den andre og tredje industrielle revolusjonen, ikke helt henger med. Og hvordan mener han det må endre seg? Jo, myndighetene må bli mer på hugget («agile»), akkurat slik som det private næringslivet har vært nødt til.
Dette er også målet for WEFs Globalisering 4.0: «Praktisk offentlig-privat samarbeid for å hjelpe regjeringene med å finne offensive samarbeidsløsninger på presserende globale problemer i en mer kompleks verden som blir raskt forvandla på grunn av den fjerde industrielle revolusjonen.»
I juni 2019 undertegna WEF en strategisk partnerskapsavtale – et såkalt Memorandum of Understanding – med FN. (Se oppslag på steigan.no.) Dette skrittet fra FNs side inngår i en prosess som har pågått i et par tiår, ifølge rapporten Fit for whose purpose? (2015) fra Global Policy Forum, en uavhengig organisasjon som har et kritisk blikk på FN og global politikkutforming, og som fremmer ansvarlighet og at vanlige borgere skal få delta i avgjørelser om fred, sikkerhet, sosial rettferdighet og internasjonal lov. De skriver:
I de to siste tiårene har FN-systemet satset tungt på disse «partnerskapene» for å trekke inn og engasjere private foretak og filantropiske stiftelser, som de ser på som nøkkelledd for å oppnå en bærekraftig utvikling. Disse partnerskapene – mange av dem omtalt som multi-stakeholder – bygger på en oppfatning av at regjeringene ikke er i stand til å løse globale problemer aleine, og at det er de store konsernene som er de viktigste driverne av økonomisk utvikling og som er «hoveddrivkrafta» for vekst og nye jobber.
Med andre ord, helt i tråd med WEFs syn på hvordan internasjonale forhold skal reguleres, og stikk i strid med det opprinnelige grunnlaget for FN som bygger på internasjonalt samarbeid mellom suverene nasjonalstater.
Hva innebærer alt dette?
Sjølsagt tegner Schwab et glansbilde av en framtidig grønn og menneskevennlig kapitalisme. Fortsatt økonomisk vekst, enda større vekt på markedsløsninger og enda mer industrialisering skal liksom forenes med demokrati og sosial og økonomisk utjevning, miljøhensyn og hindre enda mer ødelagt og omdanna natur og en forsvarlig klimapolitikk – alt under ledelse av de store kapitalistiske aktørene i et offentlig-privat samarbeid med offentlige myndigheter. Men det overordna målet må og vil fortsatt vil være profitt og økonomisk overskudd, uten det går systemet i stå, som vi nå så tydelig har fått demonstrert det siste halve året. Alle andre hensyn må om nødvendig vike.
Er The Great Reset bare en idealistisk idé fra en eldre, konservativ herre som tror på en menneskevennlig kapitalisme? Bare vakre ord fra WEFs side for å framstille storkapitalen og megakonsernene i et bedre lys slik at kapitalkreftene får større politisk innflytelse gjennom ulike former for offentlig-privat samarbeid på lokalt og nasjonalt nivå, dvs å fremme WEFs virkelige «stakeholder»-kapitalisme? Vi kan jo tenke oss mange politikere som mer enn gjerne vil bruke slike utsagn for å rettferdiggjøre mer utstrakt bruk av offentlig-privat samarbeid, privatisering og konkurranseutsetting.
Jeg tror ikke det er klokt å lande på en slik tolkning. Tvert imot bør vi se det som uttrykk for at WEF har innsett at den rådende formen for kapitalisme har gått ut på dato, og at systemet må revideres for å overleve framtidige kriser, opprør, pandemier og ødeleggende miljøproblemer. For WEF dreier det seg først og fremst om at kapitalismen skal overleve. De legger reelle planer for hvordan framtidas kapitalisme skal se ut, planer som er retningsgivende for hva de største kapitalkreftene faktisk vil foreta seg.
– Det er ennå ingen enighet om kapitalismen og den liberale, demokratiske markedsøkonomien er del av problemet eller løsninga. Dette er det virkelige spørsmålet som angår oss alle, sa Helle Thorning-Smith, tidligere dansk statsminister, på Davos-møtet i 2020 (video-utklipp).
De ledende kapitalkreftene har skjønt hva det dreier seg om
Som multimilliardæren Warren Buffett uttrykte det i 2006 (lenke):
Det pågår en klassekrig, det er riktig. Men det er min klasse, den rike klassen, som fører denne krigen – og vi vinner.
I den samtalen sitatet er henta fra, snakka Buffet om hvem som skal disponere det økonomiske overskuddet. Det tilfaller den klassen som definerer det økonomiske systemet. Kapitalismen er borgerskapet eller kapitalistklassens økonomiske og politiske system. Sosialismen er det system der de arbeidende folkemassene har den politiske og økonomiske makta. Klassekrigen som Buffet snakker om, pågår i dag. Den omfatter dagsaktuelle, konkrete kamper, og den dreier seg om hvilket av systemene som skal råde grunnen.
Schwab har tydeligvis innsett at gårsdagens (og dagens) kapitalisme faktisk er en del av problemet, i motsetning til middelmådigheter som Erna Solberg som tråkker trøstig videre i det oppgåtte sporet. Målet for WEF er at kapitalismen fortsatt skal bli løsninga. Fra nettsidene til Rødt og SV kan man få inntrykk av at det mener de også, iallfall på kort sikt. Sosialismen ser ut til å stå på dagsorden først i en fjern framtid. Der skiller de seg fra WEF og Buffet. De fører kampen om systemet nå, i dag. I skarp motsetning til the Great Reset står oppropet – Kan ikke fortsette som før fra Aksjonsgruppa for systemendring med tilslutning fra Besteforeldrenes klimaaksjon, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Concerned Artists Norway, Spire, Attac Norge samt en rad enkeltpersoner (lenke). Noen utdrag:
Vi skremmes av at dagens politikk kun dreier seg om å flikke på samme system som styrer oss mot stupet – løsninger som kun gjør at vi utsetter den påkrevde kursendringen. (…) Mens vi bruker opp naturens bufferkapasitet, lever mange politikere i illusjonen om at alt kan fortsette nesten som før. (…) Vi har nå en gyllen anledning til å velge en ny retning for samfunnet, framfor å returnere til «normalen».
Vi kan ikke lenger basere oss på profittmaksimering som drivkraft i økonomien. (…) Mange forskere og miljøaktivister har stilt krav om endring. Til nå har disse blitt ansett som naive og virkelighetsfjerne utopister. Men det som virkelig er naivt, er å fortsette som før. (…) En systemendring som utfordrer vekstparadigmet vil virke truende for mange av dagens rike og mektige. Endring er likevel nødvendig – og mulig.
Oversikt over alle artiklene jeg har skrevet om «grønn» vekst, «grønn» politikk og «grønn» kapitalisme, under samletittelen Kapitalens «grønne» offensiv
Jeg bruker konsekvent adjektivet «grønn» og ikke grønn om politikk og tiltak som ser ut til å være grønne, men som ikke er det, noe denne artikkelserien har til hensikt å avsløre. Tvert imot hevder jeg at «grønn» politikk er en offensiv fra de ledende globale kapitalkreftene med en dobbelt hensikt: Å legge naturverdiene under kapitalkreftenes kontroll og å gjenopprette den økonomisk veksten som i lengere tid har gått tilbake og som tiltakene mot korona-epidemien har ytterligere forverra.
Ved å framstille politikken som grønn prøver kapitalkreftene å få folkelig oppslutning om den «grønne» politikken. Faktisk er dette en viktig del av den «grønne» offensiven.
Artiklene er ordna kronologisk, ikke tematisk. De tre første inneholder 19 punkter som oppsummerer bakgrunnen for den «grønne» offensiven og hva den omfatter. Disse punktene blir utdypa i de etterfølgende artiklene i litt varierende rekkefølge og omfang.
Kapitalens «grønne» offensiv – kapitalkreftene gjør framstøt på mange fronter
Kapitalens «grønne» offensiv – det politiske apparatet og klima- og miljøbevegelsen
Naturkapital og økosystemtjenester – to begrep med misvisende og uklart innhold
The Great Reset – Den store omstarten – Del 1
Av Erik Plahte - 24. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/the-great-reset-den-store-omstarten-del-1-2/
Milliardærklubben World Economic Forum (WEF) har lansert begrepet The Great Reset som sin plan for å få fart på kaitalismen igjen. WEF er en fellesorganisasjon for de 1000 rikeste selskapene i verden, selskaper med mer enn fem milliarder dollar i årlig omsetning, så det er all grunn til å legge vekt på hva slags planer de har og hvilke visjoner de har for framtidas verden. I juli 2020 publiserte vi to artikler av Erik Plahte om The Great Reset. De gir en god introduksjon til hva slags planer milliardærene har for framtida så vi publiserer dem på nytt i dag. – Red.
Av Erik Plahte.
Nå er tida inne for å trykke på kapitalismens omstart-knapp, hevder World Economic Forum (video). Der er det ingen mangel på store vyer:
Alt i samfunnet må omdannes for å bygge en bedre verden. Bare på den måten kan vi skape en bedre verden for alle. Vi står ved et veiskille. Hele økosystemet er trua av klimaendringene. Økonomien vakler. Ulikhetene truer selve grunnlaget for samfunnet.
Koronaviruset har vist hvor samfunnet svikter og har åpenbart hvor urettferdig verden har blitt for mange. Denne viktige anledninga kan vi bruke til å smi en bedre verden for oss alle. Men hvordan? Vi må transformere økonomien. Styre den mot mer rettferdige resultater, kanalisere investeringene over hele verden for å «bygge bedre», bygge byer som fungerer for alle, og utvikle infrastruktur og produksjon som ikke bryter ned miljøet. Vi må bruke den fjerde industrielle revolusjonen, med alt det fantastiske den har før til, til beste for hele menneskeheten. Vi må bygge en verden som er grønnere, rikere og mer rettferdig.
Dette anledninga er uten like i menneskehetens historie. Ved å tenke gjennom det grunnleggende på nytt, ikke bare sparkle over sprekkene, har samfunnet sjansen til å endre kurs for godt. Men vi vil bare lykkes hvis vi jobber sammen. Alle har en rolle å spille (jobb å gjøre). Blir du med?
Hva er World Economic Forum?
Dette høres jo ut til å være fantastiske toner. Men glem ikke at de kommer fra den globale megakapitalens høyborg og strategiske senter. World Economic Forum (WEF) presenterer seg sjøl som «den internasjonale organisasjonen for offentlig-privat samarbeid». De 1000 medlemmene hører til blant de største kapitalkonsernene i verden. WEF driver en omfattende virksomhet fra sitt hovedkvarter i Genève. Det årlige møtet i Davos hver januar er bare en liten del av det hele. WEF fungerer også som en tenketank – WEF er den strategiske ledelsen for de transnasjonale konsernene og finanskapitalen i den vestlige kapitalismen.
De 1000 medlemmene (partnerne) er å finne blant de største konsernene i verden. Blant disse igjen finner vi de 100 strategiske partnerne. Om dem skriver WEF at «bare de mest anerkjente konsernene som kan vise til en fortid med god ledelse (‘governance’) i tråd med WEFs verdier, blir invitert til å delta i denne gruppa» (lenke). «Deres økonomiske og sosiale betydning innebærer at de strategiske partnerne spiller en kritisk rolle som globale verdenskonsern. De skaper framtida ved omfattende bidrag til å utvikle WEFs prosjekter og sette dem ut i livet og ved å gå i spissen for offentlig-privat dialog.»
Blant de strategiske partnerne finner vi ABB, AstraZeneca, BlackRock, BP, Chevron, Credit Suisse, Facebook, Google, Goldman Sachs, JPMorgan Chase og ei rekke andre mektige kjempekonsern og finansinstitusjoner.
The Great Reset – WEFs nye offensiv
For å komme ut av den økonomiske krisa som var et faktum før koronaviruset kom og gjorde krisa akutt, har WEF nå lansert The Great Reset (lenke, se også her). «Reset» betyr å gjenopprette eller tilbakestille. «Nå stiller WEF sine erfaringer med å utvikle et målretta samfunn til tjeneste med en ‘Great Reset’ for å takle de ekstraordinære utfordringene og mulighetene verden står overfor», kan vi lese. WEF er etter egen oppfatning spesielt godt egna til dette på grunn av sin status som den internasjonale organisasjonen for offfentlig-privat samarbeid, som senter for nye ideer, ekspertise og ressurser, som ledelse for «stakeholder»-kapitalisme og på grunn av sin ledende rolle i å utforme Den fjerde industrielle revolusjonen og sette den ut i livet. Dette sier litt om hvordan WEF ser for seg The Great Reset.
Norsk offentlighet får ikke vite noen ting om dette. Ingen av de mediene som er inkludert i den altomfattende mediebasen Atekst, har omtalt The Great Reset. Som en innledning til Great Reset-programmet sier Klaus Schwab, grunnlegger av og leder for WEF, det slik (lenke):
Vi kan komme ut av denne krisa i en bedre verden dersom vi handler raskt og samstemt. Responsen på Covid-19 viser at det er mulig å gjenopprette vårt sosiale og økonomiske grunnlag [les: en fungerende kapitalisme]. Dette er vår beste anledning til å anspore til «stakeholder»-kapitalisme.
Ifølge Schwab vil «the Great Reset» bestå av tre komponenter (se her). I kortversjon: (1) Mer rettferdig fordeling (bl.a. ved å innføre «stakeholder»-økonomi) og minske ulikhetene, (2) stimulere økonomien med investeringer som fremmer en felles mål og en «grønn», bærekraftig utvikling, (3) bruke nyvinningene fra den fjerde industrielle revolusjonen for bedre velferd, helse og sosiale goder. Slik skal dette skje ifølge Schwab (lenke):
Vi er nødt til å gjenopprette et fungerende system med smart, globalt samarbeid som sikter mot å møte de neste 50 åras utfordringer. The Great Reset krever at vi integrerer alle «stakeholdere» i et samfunn med felles interesser, mål og handlinger. Vi må endre tankesettet fra kortsiktig til langsiktig og erstatte aksjonærkapitalismen med «stakeholder»-kapitalisme.
Det er mange grunner til å gjennomføre «the Great Reset», skriver Schwab videre, men den viktigste er Covid-19, med sine katastrofale følger for økonomisk vekst, offentlig gjeld, sysselsetting og velferd.
Nytt opplegg for WEFs Davoskonferanse 2021
The Great Reset vil være tema for WEFs neste Davoskonferanse i januar 2021. Denne konferansen blir ganske annerledes enn tidligere. WEF vil trekke inn tusenvis av unge folk i over 400 byer verden over («the Global Shapers Community») som vil bli kopla opp med lederne i Davos i et felles nett. Hver node av nettet skal fungere som et «åpent hus» som gir alle som vil, tilgang til diskusjonene på møtet i Davos. I tillegg vil WEF bruke sosiale nettverk og globale medier til samme formål.
På nettsida til the Great Reset kan vi lese videre at opplegget «er uttrykk for idéen bak the Great Reset. Det blir en enestående anledning til å samle globale ledere fra stat og næringsliv i Davos innen ramma av et globalt multistakeholder toppmøte drevet av den yngre generasjon. Dette skal sikre at diskusjonene om the Great Reset sprenger grensene for tradisjonell tenkning og blir virkelig framtidsretta.» Planen vitner om gjennomføringskraft og gjennomslag.
Presentasjonen av the Great Reset sier litt om hvilken posisjon WEF har klart å opparbeide seg. Programmet ble lagt fram av Prinsen av Wales og Klaus Schwab i fellesskap, etterfulgt av FNs generalsekretær António Guterres and IMFs generaldirektør Kristalina Georgieva.
The Great Reset er altomfattende
Når WEF hevder at the Great Reset vil omfatte alt, er det ingen overdrivelse, noe denne figuren vitner om (innlogging er fordelaktig).
Til hver av nodene er det knytta en kort kommentar pluss linker til andre noder. Tilsammen danner dette et enormt interaktivt nettverk av planer, analyser, vurderinger, framtidsutsikter, utfordringer og muligheter, alt innen ramma av «stakeholder»-kapitalisme. Kilde: World Economic Forum.
WEF har tidligere lansert flere initiativ som the Great Reset kan oppfattes som en videreføring av: Global Redesign Initiative, «stakeholder»-kapitalisme, Den fjerde industrielle revolusjonen, samarbeidsavtalen med FN. Mer om dette i en kommende artikkel. Der vil jeg også ta opp hvordan vi bør se på dette utspillet.
Oversikt over alle artiklene jeg har skrevet om «grønn» vekst, «grønn» politikk og «grønn» kapitalisme, under samletittelen Kapitalens «grønne» offensiv
Jeg bruker konsekvent adjektivet «grønn» og ikke grønn om politikk og tiltak som ser ut til å være grønne, men som ikke er det, noe denne artikkelserien har til hensikt å avsløre. Tvert imot hevder jeg at «grønn» politikk er en offensiv fra de ledende globale kapitalkreftene med en dobbelt hensikt: Å legge naturverdiene under kapitalkreftenes kontroll og å gjenopprette den økonomisk veksten som i lengere tid har gått tilbake og som tiltakene mot korona-epidemien har ytterligere forverra.
Ved å framstille politikken som grønn prøver kapitalkreftene å få folkelig oppslutning om den «grønne» politikken. Faktisk er dette en viktig del av den «grønne» offensiven.
Artiklene er ordna kronologisk, ikke tematisk. De tre første inneholder 19 punkter som oppsummerer bakgrunnen for den «grønne» offensiven og hva den omfatter. Disse punktene blir utdypa i de etterfølgende artiklene i litt varierende rekkefølge og omfang.
Kapitalens «grønne» offensiv – kapitalkreftene gjør framstøt på mange fronter
Kapitalens «grønne» offensiv – det politiske apparatet og klima- og miljøbevegelsen
Naturkapital og økosystemtjenester – to begrep med misvisende og uklart innhold