Nyhetsbrev steigan.no 24.10.2024
Rapport: Det vil ta mange tiår for Tyskland å ruste opp
India–Iran: Flerdimensjonal betydning av Modi-Pezeshkian-møtet
En ny økonomisk verdensorden kom til syne i Kazan
33.000 ansatte i Boeing sier nei til lønnstilbud og fortsetter å streike
Kommuneøkonomi i krise og penger til Ukrainakrigen
Det blir tøft på hjemmebane for AP-politikere i Innlandet etter dette
Er dette en rimelig prispolitikk?
Lekket rapport: Israel rammet FN-tropper i Libanon, skadet muligens flere med hvitt fosfor
FHI og videre Covid19-vaksinering
Rapport: Det vil ta mange tiår for Tyskland å ruste opp
Av red. PSt - 24. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/rapport-det-vil-ta-mange-tiar-for-tyskland-a-ruste-opp/
Det mangler ikke på viljen, det er evnen det står på. Den tyske regjeringa, og ikke mist den «grønne» utenriksministeren Annalena Baerbock vil fryktelig gjerne ruste opp slik at Tyskland igjen kan framstå som en betydelig militærmakt. Men de har problemer med det fordi tysk rustningsindustri er milevis unna å kunne oppfylle dette ønsket.
Det går fram av en rapport fra Kiel Insitute:
I løpet av «fredsdividendens tid» falt Tysklands militære kapasiteter dramatisk, til det punktet hvor Bundeswehr «mer eller mindre står nakent», ifølge den tyske hærinspektøren Alfons Mais, i februar 2022 da Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina 5. Tyske militære besparelser de siste tre tiårene er estimert til €400 milliarder til €600 milliarder (Bardt, 2018; Röhl et al, 2023).
Disse betydelige besparelsene var forbundet med kraftige reduksjoner i militærlagrene. I 2021 hadde Tyskland rundt 340 stridsvogner, eller bare 8 prosent av de mer enn 4000 vesttyske stridsvognene de hadde i 1992 og 14 prosent av de 2400 stridsvognene de hadde i 2004. Antall bombekastere falt fra mer enn 3000 i 1992 til nesten 1000 i 2004 og bare 120 i 2021. Tilsvarende tall gjelder for andre våpensystemer. Selv for jagerflyene som NATO legger betydelig vekt på, gikk tallene ned med mer enn 50 prosent.
Etter denne lange nedrustningsperioden har den tyske kapasiteten bare økt marginalt siden invasjonen av Ukraina i 2022. I Wolff et al (2024a) viser vi at det vil ta flere tiår før Tysklands militære beholdninger når 2004-nivåer med gjeldende anskaffelsesrater: 10 år for kampfly, 40 år for stridsvogner og 100 år for bombekastere. Til sammenligning vil det ta Russland bare to til syv måneder å produsere 2021-nivåer av Bundeswehr-lagre.
Fit for war in decades: sluggish German rearmament versus surging Russian defence production
Financial Times skriver at til tross for økte militærutgifter, er Tysklands militære «på mange måter enda dårligere utstyrt enn det var før den russiske invasjonen av Ukraina», og at det «har gitt mye av sitt beste utstyr til Kiev».
Det er godt mulig at rapporten er et bestillingsverk fra tysk krigsindustri for å få fart på produksjonen av våpen, men som situasjonsrapport later den til å være dekkende.
India–Iran: Flerdimensjonal betydning av Modi-Pezeshkian-møtet
Av M. K. Bhadrakumar - 24. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/india-iran-flerdimensjonal-betydning-av-modi-pezeshkian-motet/
Statsminister Narendra Modi og Irans president Masoud Pezeshkian møttes i Kazan på et tidspunkt da både India og Iran møter press fra USA.
Møtet 22. oktober mellom statsminister Narendra Modi og Irans president Masoud Pezeshkian, på sidelinjen av BRICS-toppmøtet (22.–24. oktober) i Kazan, Russland, var en velkommen utvikling, siden det var deres første møte og også den første høynivåkontakt mellom New Delhi og Teheran siden den nye iranske regjeringen tiltrådte etter presidentvalget 5. juli.
De bilaterale båndene viste tegn på en oppgang etter Modis møte med den tidligere iranske presidenten Ebrahim Raisi i Johannesburg i august 2023, da India la sin vekt på en avgjørende måte bak Irans etterlengtede medlemskap i BRICS-gruppen. Raisi og Modi løste et irriterende problem rundt Chabahar havn. Men så rammet den tragiske skjebnen i mai da Raisi ble drept i en helikopterulykke. Raisi minner en om Lal Bahadur Shastri – en annen beskjeden, selvutslettende leder av jernvilje og enormt løfte hvis liv ble avkortet i hans beste alder.
Raisis for tidlige avgang skapte usikkerhet. Modi og Pezeshkian skal nå ta opp trådene. Pezeshkian er en reformistisk leder som, i likhet med Modi, gir utviklingsagendaen forrang. Hans mandat i valget i juli stammet fra hans rykte som en politiker med upåklagelig integritet og sjelden medfølelse med de fordrevne og de nødlidende i Irans ytterkanter. Ikke overraskende er Pezeshkians prioritet nummer én å kvitte seg med kvelertaket til vestlige sanksjoner slik at Irans økonomi kan prestere optimalt. Faktisk navigerer både Modi og Pezeshkian i et vanskelig ytre miljø.
Møtet deres i Kazan kommer på et tidspunkt da de to landene møter press fra USA. Mens ledemotivene kan virke forskjellige, er paradigmet i hovedsak en refleksjon av USAs hegemoni og dobbelttale som både India og Iran står overfor i dag. Kanskje har Iran vært på mottakersiden i en mye lengre periode og i en mer ondskapsfull form.
Det USA-støttede kuppet i 1953 – vi kaller det fargerevolusjon/regimeskifte – som styrtet den demokratisk valgte regjeringen til statsminister Mohammad Mosaddegh, var en gjengjeldelse for nasjonalisering av britiske oljeselskaper som utnyttet Irans oljeressurser. I kjernen var den islamske revolusjonen i 1979 en masseomveltning mot det pro-vestlige autokratiske regimet som ble påtvunget Iran for et kvart århundre siden, og den var forankret i ambisjonene om nasjonalisme, strategisk autonomi og uavhengig utenrikspolitikk. Dette er ikke helt forstått av indisk intelligentsia som er fôret med propagandistiske vestlige fortellinger om ‘islamisme’.
Hva sa Ayatollah Khamenei? 24. september, i sitt innlegg på X, sa Khamenei: «Vi kan ikke anse oss selv for å være muslimer hvis vi er uvitende om lidelsene som en muslim utholder i #Myanmar, #Gaza, #India eller noe annet sted». «Bemerkelsesverdig nok», la Khamenei til, «Islams fiender har alltid prøvd å gjøre oss likegyldige med hensyn til vår felles identitet som en islamsk ummah».
Etter det har støvet lagt seg, og det at Modi møter Pezeshkian knapt en måned senere signaliserer at India har modenhet til å skjelne hva som faktisk utgjør utenlandsk innblanding. Den brennende opplevelsen av Five Eyes har vært en øyeåpner for India når det gjelder den skarpe eggen av utenlandsk innblanding, ettersom Nord-Amerika beskytter flyktninger fra indisk lov. Det er over fem dusin indiske forespørsler om utlevering under behandling hos amerikanske myndigheter. Det er «regelbasert orden» for deg!
(Five Eyes eller UKUSA-samarbeidet er en allianse av engelsktalende stater ledet av USA og Storbritannia, med oppgave å innhente informasjon via signaletterretning.)
Ganske sikkert drypper Modi-Pezeshkian-møtet i Kazan av symbolikk. To likesinnede ledere i det globale sør utforsker grensene til den fremvoksende multipolariteten i verdensordenen. De ser store fordeler av BRICS-agendaen for å skape et post-Bretton Woods handels- og internasjonalt finanssystem; og viktigst av alt, de sender meldinger om at det er liv utenfor den nåværende uroen i Vest-Asia.
Når det gjelder India, engasjerer det Iran med overveielser til tross for at krigens tåke senker seg over Persiabukta. Det kan ikke være en mer demonstrativ handling av solidaritet med Iran.
Denne artikkelen ble publisert Deccan Herald.
En ny økonomisk verdensorden kom til syne i Kazan
Av Pål Steigan - 24. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/en-ny-okonomisk-verdensorden-kom-til-syne-i-kazan/
BRICS-møtet i den russiske byen Kazan vedtok den endelige erklæringen fra sitt toppmøte onsdag. Dokumentet skisserte gruppas innsats for å gjøre dristige reformer til globale institusjoner, styrke samarbeidet og svare kollektivt på globale kriser. Møtet og dokumentet er intet annet enn epokegjørende.
Eksperter i politiske og internasjonale anliggender som forventet tektoniske og djuptgripende endringer i internasjonale relasjoner på BRICS Russland-toppmøtet ble ikke skuffet over den 43-siders Kazan-erklæring, med tittelen «Strengthening Multilateralism for Just Global Development and Security», som inneholder 134 punkter rettet mot:
å skape «en mer rettferdig og demokratisk verdensorden»,
å «forsterke samarbeidet for global og regional stabilitet og sikkerhet»,
å «fremme økonomisk og finansielt samarbeid»
og å «styrke folk-til-folk utveksling for sosial og økonomisk utvikling».
Les: Kazan Declaration
Erklæringa går inn for reformer av Bretton Woods – den internasjonale finansarkitekturen etablert på slutten av andre verdenskrig, for å gjøre institusjonene mer representative for utviklingslandenes interesser, avviste «ensidige, straffende og diskriminerende proteksjonistiske» klimaendringer-relaterte tiltak, og uttrykte støtte til en omfattende forandringer av FN, inkludert Sikkerhetsrådet, for å gjøre det mer representativt for moderne realiteter. På den økonomiske fronten uttrykte blokka støtte til utvidet bruk av nasjonale valutaer i handelen, fremhevet viktigheten av fortsatt implementering av BRICS Economic Partnerships makroøkonomiske politiske koordinering og samarbeidsstrategi, og ønsket velkommen «den betydelige interessen fra land i det globale sør» mot BRICS.
Bretton Woods-avtalen er en avtale inngått mellom 44 stater juli 1944 i Bretton Woods, New Hampshire, USA. Avtalen skulle regulere etterkrigstidas penge- og valutasystem. Avtalen dannet grunnlaget for opprettelsen av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.
Spesifikke forpliktelser inkluderer planer om å styrke samarbeidet innen høyteknologi via BRICS Business Councils nye teknologiske plattform, innsats for å utvide rollen til blokkas nye utviklingsbank «i å fremme infrastruktur og bærekraftig utvikling» i medlemslandene, og opptrapping av samarbeid i medisin over et bredt spekter av områder, fra tradisjonell og digital helse til nukleærmedisin, radiofarmasøytiske midler og vaksiner.
Erklæringa forpliktet BRICS-medlemmene til å fortsette forhandlinger om det ambisiøse BRICS Clear grenseoverskridende oppgjørs- og depotsystemet, ønsket velkommen videre utforskning av «muligheter til å etablere en logistikkplattform for å koordinere og forbedre transportforholdene for multimodal logistikk mellom BRICS-landene» og ønsket velkommen Russlands forslag om å opprette BRICS Grain Exchange-plattformen for å sørge for global matsikkerhet.
I en utvikling som framhever BRICS sitt syn på seg sjøl som en uavhengig geopolitisk aktør, ga erklæringa omfattende kommentarer til blokkens syn på internasjonale sikkerhetsspørsmål i dag, fra ulovlig bruk av sanksjoner og plassering av våpen i verdensrommet, til krigen i Ukraina, Palestinas innsats for fullt medlemskap i FN, Israels «overlagte terrorangrep» rettet mot kommunikasjonsenheter i Libanon, og angrepene i Gaza, Syria og Iran, krisa i Rødehavet, situasjonene i Sør-Sudan, Haiti, Afghanistan og mer.
Se også nettsidene BRICS 2024 Russia.
Foto fra møtet her.
Les: Pepe Escobar: Date With Destiny – BRICS Offers Hope in a Time of War
Ingen BRICS-valuta foreløpig.
Når det gjelder en eventuell BRICS-valuta sa Vladimir Putin:
Det «krever grundig økonomisk integrasjon (…) Bortsett fra høy integrasjon blant BRICS-medlemmer, vil innføringen av en enkelt BRICS-valuta innebære sammenlignbar pengekvalitet og volum (…) Ellers vil vi møte enda større problemer enn de som skjedde i EU» med innføring av euroen. Putin minte om at da euroen ble innført i EU, var medlemslandenes økonomier verken sammenlignbare eller like.
Derimot blir det utstrakt handel i nasjonale valutaer og et handelssystem som tillater medlemslandene å passere fullstendig utenfor dollarsystemet.
Men Putin understreket at BRICS «er ikke anti-vestlig», gruppa er «bare ikke-vestlig».
Kinas satser tungt på utvikling av BRICS
Den offisielle kinesiske avisa Global Times skriver:
Kinas president Xi Jinping deltok på det 16. BRICS-toppmøtet og holdt en nøkkeltale med tittelen «Omfavne et bredere syn og skjære gjennom tåken av utfordringer for å fremme høykvalitetsutvikling og et mer omfattende BRICS-samarbeid». Han understreket at «utvidelsen av BRICS er en viktig milepæl i dens historie, og en landemerke i utviklingen av den internasjonale situasjonen. På dette toppmøtet har vi besluttet å invitere mange land til å bli partnerland, noe som er et annet stort fremskritt i utviklingen av BRICS». For fremtiden til BRICS foreslo president Xi fem hovedmål, inkludert å bygge «et BRICS forpliktet til fred», «en BRICS forpliktet til innovasjon», «et BRICS forpliktet til grønn utvikling», «et BRICS forpliktet til rettferdighet» og «et BRICS som har forpliktet seg til tettere utveksling mellom mennesker». Disse målene, sammen med BRICS-ånden av åpenhet, inkludering og vinn-vinn-samarbeid, vil drive BRICS-landene til å ta fatt på en ny kollektiv reise.
13 nye partnerland:
Dette betyr at BRICS nå omfatter 23 land med en samlet befolkning på over 4,1 milliarder mennesker. Deres samlede BNP etter kjøpekraft er langt større enn G7 og deres økonomiske vekst like så. I tillegg står ytterligere et par titalls land på venteliste.
Det vi ser er et tektonisk skifte av verdensøkonomien og fødselen til et nytt økonomisk system som er fullt i stand til å erstatte Bretton Woods.
33.000 ansatte i Boeing sier nei til lønnstilbud og fortsetter å streike
Av red. PSt - 24. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/33-000-ansatte-i-boeing-sier-nei-til-lonnstilbud-og-fortsetter-a-streike/
Streiken til 33.000 arbeidere i våpenprodusenten Boeing vil fortsette etter at menige fagforeningsmedlemmer avviste et tilbud fra selskapet i en avstemning onsdag og besluttet å fortsette streiken. Dette melder CNN.
Medlemmene i International Association of Machinists stemte 64% mot avtaleforslaget, kunngjorde fagforeninga sent onsdag.
Blodrødt kvartalsresultat for Boeing – tapte 6 milliarder dollar.
Den kriserammede amerikanske flyprodusenten Boeing tapte 6 milliarder dollar forrige kvartal, viser tall som ble lagt fram onsdag, skriver NTB. Boeing har i lang tid slitt med kvalitetsproblemer og tillitskrise.
INTERNATIONAL ASSOCIATION OF MACHINISTS AND AEROSPACE WORKERS:
Jon Holden, president for IAM District 751 og Brandon Bryant, president for IAM District W24, ga følgende felles uttalelse etter at stemmene var talt opp:
«Den valgte forhandlingskomiteen av arbeidere ga ingen anbefaling for eller mot dette spesielle forslaget. Etter 10 år med ofre har vi fortsatt mye å ta igjen, og vi håper å gjøre det ved å gjenoppta forhandlingene umiddelbart. Dette er demokrati på arbeidsplassen – og også klare bevis på at det får konsekvenser når en bedrift mishandler sine arbeidere år etter år. Arbeidere over hele Amerika vet hvordan det er for et selskap å ta og ta – og Boeing-arbeidere sier de er fullt og sterkt forpliktet til å balansere dette ved å vinne tilbake mer av det som ble tatt fra dem av selskapet i mer enn et tiår. Ti år med å holde arbeidere nede kan dessverre ikke gjøres opp raskt eller enkelt, men vi vil fortsette å forhandle i god tro inntil vi har oppnådd gevinster som arbeiderne føler tilstrekkelig oppveier for det selskapet har tatt fra dem tidligere».
IAMs internasjonale president Brian Bryant ga følgende uttalelse:
«Hele IAM Union, alle 600.000 medlemmer over hele Nord-Amerika, står sammen med vårt District 751 og W24-medlemmene. Kampen deres er vår kamp – og vi støtter deres beslutning om å fortsette denne streiken for rettferdighet og verdighet for Boeing-arbeidere».
33.000 medlemmer av IAM District 751 og W24 i Boeing i delstaten Washington, Oregon og California prøver å gjøre opp for nesten 10 år med stillestående lønninger og mange tilbakebetalinger som var en del av tidligere forhandlinger. Streiken deres vil fortsette, og fagforeningen sa at de planlegger å umiddelbart sende nye datoer for videre forhandlinger til selskapet.
International Association of Machinists and Aerospace Workers (IAM) er en av Nord-Amerikas største og mest mangfoldige industrielle fagforeninger, og representerer omtrent 600.000 aktive og pensjonerte medlemmer innen romfart, forsvar, flyselskaper, jernbane, transitt, helsevesen, bilindustri og andre industrier. .
Kommuneøkonomi i krise og penger til Ukrainakrigen
Av Jan Hårstad - 24. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/kommuneokonomi-i-krise-og-penger-til-ukrainakrigen/
Krigsøkonomien og kommunenes bankerott.
Nå hører vi over flere dager at kommuneNorge trenger rundt 15 milliarder kroner i 2025 for ikke å kollapse økonomisk.
Men absolutt ikke en eneste politiker eller kommentator forklarer i enkle tallopplysninger om hvordan dette henger sammen.
Vi på derimot.no har brukt mye krefter på å forklare gjennom 2024 at i forhold til folketallet er kanskje Norge den stat i Europa/Nato som bruker mest penger på krig. Helt ekstreme tall for enhver som kan lese.
Forsvaret i 2025 får 110 milliarder kroner, det er opp fra 2024 med 19,2 milliarder kroner.
Nansenprogrammet til Zelenskys krig skal få 135 milliarder kroner fram til 2030. Det er 15 milliarder kroner i året og identisk med den summen kommunene etterlyser for ikke å bryte sammen økonomisk.
Nå kan vi si at alle Nato-stater etter påtrykk fra USA leverer rundt 2% av BNP til tredje verdenskrig for USA. Krigsøkonomi er for lengst innført i alle Nato-stater, men ingen stat i Europa setter av så mye penger på krig per innbygger som Norway, den amerikanske delstaten.
Og det humoristiske aspekt er at Nato-Rødt er pådriver for denne krigsøkonomien samtidig som de sier at de er partiet som bekjemper store forskjeller. Krigsøkonomien finnes ikke i regnskapene deres.
Denne artikkelen ble publisert av Derimot.no.
Den bør ikke minst leses i tilknytning til vedtaket om skolenedleggelser i Innlandet.
Regjeringen utvider og forlenger støtten til Ukraina
Regjeringen foreslår å utvide rammen for Nansen-programmet for Ukraina til minimum 135 milliarder kroner og forlenge programmet med tre år. Beløpet er et gulv og ikke et tak, og regjeringen vil gjøre fortløpende vurderinger av behov for økninger i støtten.
– Norges støtte til Ukraina ligger fast. Ukrainas behov for både militær og sivil støtte i forsvarskampen mot Russland er enorme. Nå øker vi bevilgningen i inneværende år til 27 milliarder kroner til sammen. Samtidig utvider vi Nansen-programmet med 3 år, og fra 75 til 135 milliarder totalt.
Sitat fra nettsidene til regjeringa.
KS: – Kommunene klarer rett og slett ikke å finansiere tjenestene de har ansvaret for
Det blir tøft på hjemmebane for AP-politikere i Innlandet etter dette
Av Romy Rohmann - 24. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/det-blir-toft-pa-hjemmebane-for-ap-politikere-i-innlandet-etter-dette/
Når AP fører høyrepolitikk i fylkene og samtidig angivelig å fører distriktsvennlig politikk med SP i regjeringa reagerer folk, og det med rette. Vedtaket om å legge ned flere skoler og skoletilbud i Innlandet ryster grasrota.
En kan spørre seg om Arbeiderpartiet har forstått hvilke konsekvenser dette kan få for partiet?
GD (GudbrandsdalenDagningen) har dette oppslaget etter at et flertall bestående av AP, H og MDG vedtok å legge ned flere skoler og skoletilbud i Innlandet.
Elevrådsleder Eivind Maurstad Husom fra Lom konfronterte Ap-politiker Iselin Vistekleiven fra Vågå etter vedtaket.
I ryggen hadde han sine medelever som fortsatt var igjen på Hamar etter demonstrasjonen foran fylkeshuset tirsdag. De hadde sittet samlet på et grupperom og fulgt behandlingen av skolesaken.
Elevrådslederen og Vistekleiven vekslet noen ord i mylderet i foajeen.
Hva tenker du om det du fikk høre?
Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Hun har vist seg å være upålitelig. Hun har svikta folket der hun er fra. Jeg vet ikke om jeg skal ta det hun sier, for sannhet. Jeg mener at det må gå an å gå imot sitt eget parti. Vi føler oss så svikta. Jeg bruker stemma vår til å fortelle henne det. Jeg håper hun kjenner på det, sier Husom til GD etter konfrontasjonen.
Hva sa du til henne?
Jeg sa hvor sviktet vi føler oss. Jeg spurte hvorfor hun ikke gjorde noe. Jeg spurte om hun mener dette er å styrke lokalsamfunnet og distriktet. Jeg får aldri noen konkrete svar, bare ei omhandling om noe annet som er litt relevant til det jeg prater om, så det er jælma frustrerende, sier Husom.
https://www.gd.no/huket-tak-i-lokalpolitikeren-og-krevde-svar-vi-foler-oss-sa-svikta/s/5-18-2131579
Vi har skrevet om denne saken på Steigan.no 20.oktober.
Da var det fortsatt håp om at noen av politikerne skulle snu og stemme imot nedleggelse. Både det lokale næringslivet og bankene i Lom og Skjåk deltok i protestene ved å holde stengt tirsdag.
Bort med skolene kan bety bort med regjeringa, skriver Anne Ekornholmen i Nationen etter vedtaket:
Ungdom som rammes av skolenedleggelser i Innlandet vil miste trua på at de folkevalgte prøver å svare på utfordringene de opplever. Det kan ramme Arbeiderpartiet – og dermed regjeringa – hardt.
Aps sentralisering av Innlandet kan få konsekvenser for Støre-regjeringa. Den kan tape valget neste høst.
https://www.nationen.no/skolenedleggelser-i-innlandet-ap-gjor-det-vanskelig-for-ap/o/5-148-626908
Dette var første fylkeskommune ut, men det er ikke bare Innlandet som ikke får budsjettet til å gå opp og dermed kommer til å vedta drastiske kutt.
Varden skriver: Fylkesdirektøren i Telemark foreslår å redusere utgiftene i utdanning, folkehelse og tannhelse med 23,9 millioner kroner i 2025.
AN (Avisa Nordland skriver: I fylkeskommunens budsjett for 2025 og årene etter må det kuttes mer enn 250 millioner kroner årlig.
https://www.an.no/mener-situasjonen-er-kritisk-til-slutt-gar-vi-tom-for-sparepenger/s/5-4-2049757
Og etter dette er det kommunebudsjettene som skal vedtas – det er heller ikke noe å se fram til.
3.10 skreiv NRK nyheter:
Milliardsprekk i kommunebudsjettene. Mange kommuner må kutte i tilbudet til barn, syke og gamle. De ligger an til å bruke 10 milliarder kroner for mye i år, ifølge en KS-undersøkelse.
Det er all grunn til politikerforakt skriver Ole Bengt Berg i denne artikkelen og viser til at vi skal bruke 49 milliarder til elbilsubsidier – det er ikke penger det står på.
Er dette en rimelig prispolitikk?
Av Eva Fjeldstad - 24. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/er-dette-en-rimelig-prispolitikk/
Åpent brev til COOP-Norge, Forbrukerrådet og Mattilsynet i Norge.
Skrevet 3.9.24. Oppdatering 22.10.24 er nederst i artikkelen.
Jeg var en to ukers tur i Sverige i slutten av juli og da ble det til at jeg handlet en del mat. Som den nysgjerrige personen jeg er, er jeg opptatt av hva maten koster i tillegg til hva den inneholder. Og jeg ble forbauset – og forbannet! Ikke bare er maten dyrere i Norge enn i Sverige, men en del produkter er veldig mye dyrere i Norge enn i Sverige (kroneverdien var omtrent lik: 1,05 norske = 1,00 svenske)
COOP har de samme produktene i Norge og i Sverige, Änglamarkproduktene er ofte identiske i innhold i begge land. Men det er ikke prisene.
Kokosmelk er «verstingen» såvidt jeg kunne se: 330 ml i pappkartong i Norge koster over 30 kroner. Den samme kokosmelka selges fortsatt i hermetikkbokser med 400 ml i Sverige til mellom 14 og 15 kroner. Det er de samme boksene som vi hadde her tidligere – og da til samme pris. Etter at vi fikk 330ml-kartongene har prisen økt jevnt og trutt fra 11.40 via 15, 17, 22, 24, 29, 32 og altså til slutt 34,30 i slutten av juli . (Prisen gikk riktignok ned til noe over 30 kroner noen uker seinere, men uansett…)
Så hva er årsaken COOP?
Økte råvarepriser? Den holder ikke. Da hadde prisene også vært økt tilsvarende i Sverige. Jeg lurte på om boksene var produsert før kartongene, men boksene jeg kjøpte, er produsert etter kartongene jeg nå får kjøpt i Norge.
Transportkostnadene? Den forklaringen holder heller ikke. Kartonger kan pakkes tettere og veier mindre enn hermetikkbokser, så her burde i så fall prisene vært lavere i Norge selv om man tar fraktavstander i betraktning.
Toll og MVA? Riktignok har vi høye avgifter i Norge, men den forklaringen holder ikke da vi hadde samme avgifter og tollsatser som da prisen på kokosmelka var 11,40.
Så hva er årsaken til at Norske forbrukere betaler 104 kroner pr liter kokosmelk (94 etter at prisen har blitt satt ned til ca 31) og svenskene betaler mellom 35 og 38 kroner?
Jeg ønsker svar på dette. Jeg ønsker også å vite hva Forbrukerrådet og Mattilsynet mener om dette.
Her vil jeg også nevne Änglamark fetaost som koster 26 kroner i Sverige og 52 i Norge. (Jeg så fetaosten til alt fra 25,50 til 27. I Norge koster den mellom 50 og 54. Sommeren 23 kostet den 26 på COOP-Extra.) Dette vil jeg også ha en forklaring på.
Det finnes mange eksempler: Kaffe, te og bananer – som alle var økologiske der jeg handlet i Sverige – og uten plastbånd eller plastpose. Her vil jeg til slutt nevne at COOP i Sverige har Carlsberg økologisk alkoholfritt øl til 11,45 for 330 ml, mens i Norge koster uøkologisk ca 50% mer og vi får ikke tak i økologisk. Hva er årsaken til dette?
En generell oppsummering er at mat generelt og økologisk mat spesielt, er mye dyrere i Norge enn i Sverige og prisforskjellen overstiger kraftig det man kan forvente ut i fra ulikt lønnsnivå. I tillegg er utvalget av økologisk mat mye bedre i Sverige.
Jeg ønsker som sagt svar og synspunkter på dette fra COOP Norge og i tillegg synspunkter fra Forbrukerrådet og Mattilsynet. Svarene vil bli publisert her på min nettside og evt. andre steder der artikkelen blir trykket.
Oppdatering 22.10.24:
Brevet ble sendt COOP Norge 4.9 og jeg fikk bekreftelse at det var mottatt. Jeg purret på svar 2.10, men har fortsatt ikke hørt noe fra Coop. Mattilsynet svarte dagen etter og fortalte at de ikke har noe med prispolitikken å gjøre slik at de ikke kom med kommentarer. Artikkelen ble sendt Aftenposten, VG, Dagbladet og nettavisen Norsk debatt. Men jeg fikk ingen respons. Forbrukerrrådet svarte 22.10: Viser til brev om prisforskjeller mellom Norge og Sverige inne Coop systemet. Vi i Forbrukerrådet jobber med dagligvaremarkedet med spesielt vekt på konkurransesituasjonen i det norske markedet. Den mener vi er for dårlig. Når det gjelder prisforskjellen mellom Sverige og Norge, har vi ikke engasjert oss spesielt. Vi har derfor ikke mulighet til å kommentere dine eksempler, annet en å si at vi er klar over den generelle forskjellen mellom landet. Forskjellene kan ha mange grunner bl.a. konkurransesituasjonen i landet, toll, landbrukspolitikk osv. Uansett kan butikkene sette de prisene de ønsker for så å konkurrere i et åpent marked. Mvh… Vi ser at butikkene kan sette den prisen de ønsker, og slik sett vet vi at det ikke har noen sammenheng hva ting koster i forhold til råvarepris og annet som nevnes i denne artikkelen fra 3.9.
Debatten 18.10 hadde innslag om matvareprisene og det ble vist oss at matvareprisene har økt med 33 prosent fra sommeren 21 til sommeren 24 i Sifos referansebudsjett. Det vi si at for en gjennomsnittsfamilie har matutgiftene økt med 44000 kroner i året. Dagligvarekjedene sier dette er nødvendige prisøkninger, og de bedyrer at dette ikke kommer av grådighet. Dette understrekes av blant annet Line Aarnes i REMA1000 i Klassekampen Lørdag 19.10. Likevel har dagligvarekjedene milliardoverskudd. Skal vi tro på dem, når prisforskjellene er så store – blant annet om vi sammenligner med Sverige?
Eva Fjeldstad, ernæringsrådgiver, foredragsholder og forfatter av bøkene «Takk for maten?» og «Takk for maten!» Blogg:
http://www.takkformaten.biz
Lekket rapport: Israel rammet FN-tropper i Libanon, skadet muligens flere med hvitt fosfor
Av skribent - 24. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/lekket-rapport-israel-rammet-fn-tropper-i-libanon-skadet-muligens-flere-med-hvitt-fosfor/
Den konfidensielle rapporten sier at Israel angrep UNIFIL-personell på grensen mellom Libanon og Israel over et dusin ganger.
Av Nyhetsdesken, The Cradle, 22. oktober 2024.
Israels militære har angrepet UNIFIL-tropper utplassert på grensen mellom Libanon og Israel et dusin ganger, inkludert muligens med hvitt fosfor, rapporterte Financial Times (FT) 22. oktober.
Ifølge en konfidensiell rapport utarbeidet av et land som bidrar med tropper til FN-oppdraget, tok israelske styrker seg med makt inn i en tydelig merket FN-base og mistenkes for å bruke det brennbare kjemikalie hvitt fosfor, og skadet 15 FN-soldater.
Israelske styrker begynte å angripe FN-tropper kort tid etter å ha lansert bakkeoperasjoner over grensen til Libanon 1. oktober.
UNIFIL har kalt angrepene «bevisste» og et «åpenbart brudd på folkeretten».
FN-tropper, som kommer fra 50 forskjellige land, har avvist Israels statsminister Benjamin Netanyahus krav om at de skal evakuere sine grenseposter for å rydde vei for nåværende israelske militæroperasjoner i Sør-Libanon.
Israel håper å etablere en såkalt sikkerhetssone og skyve Hizbollah-krigere rundt 30 km unna grensen til posisjoner bak Litani-elven.
Den konfidensielle rapporten som FT har sett inkluderer fotografier som dokumenterer omfanget av skadene på bunkere som beskytter FN-tropper, perimetermurer og observasjonstårn på flere baser.
På søndag rev en israelsk bulldoser bevisst et observasjonstårn og perimetergjerde til en FN-posisjon i Marwahin.
10. oktober ble to FN-tropper skadet da en israelsk Merkava-stridsvogn åpnet ild og traff et observasjonstårn ved UNIFILs hovedkvarter i Naqoura, på den libanesiske kysten.
Samme dag skjøt israelske styrker mot en FN-bunker som beskyttet italienske tropper i Labbouneh.
Rapporten sier at det israelske militæret først overvåket området med droner og ødela bunkerens kameraer før de angrep.
Israelske styrker avfyrte også flere typer ammunisjon som landet nær en base og slapp ut «røyk av mistenkt hvitt fosfor» inn i basen.
FT bemerker at Israel har brukt hvitt fosfor i Libanon det siste året. Bruken av den er ulovlig i befolkede områder i henhold til folkeretten, men den brukes ofte som et militært verktøy for å skjule eller som et våpen for å røyke ut motstanderens styrker.
FN-tropper ble utplassert til grensen mellom Libanon og Israel etter Israels første invasjon av Libanon i 1978. Israel invaderte også sin nordlige nabo i 1982 og 2006.
Israelske tropper okkuperte store områder i Sør-Libanon mellom 1982 og 2000, før væpnet motstand fra Hizbollah tvang dem til å trekke seg tilbake.
Denne artikkelen er hentet fra The Cradle:
Leaked report finds Israel targeting UN troops in Lebanon, injured several with white phosphorus
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Dennis Kucinich: Why Governments Kill
Max Blumenthal: The Zionist View of Human Life
Prof. Mohammad Marandi: Israel on the Edge?! Iran & Allies Ready to Overpower IDF and U.S. Forces!
Dr. Dan Steinbock | THE FALL OF ISRAEL: The Degradation of Israel’s Politics, Economy & Military
Alex Krainer: Israel’s Economy on the Brink? – BRICS Power Move Could Change Everything!
FHI og videre Covid19-vaksinering
Av skribent - 24. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/fhi-og-videre-covid19-vaksinering/
I disse tider får personer over 65 år en sms fra FHI hvor de anbefales å ta mer Covid19-vaksine, og i tillegg anbefales gravide fortsatt å ta vaksinen. Denne utrolige viljen til å risikere folks liv og helse har vi skrevet om før, men likevel må jeg si at jeg stadig klyper meg litt i armen når jeg ser at norske myndigheter fortsatt ikke trekker i nødbremsen, men bare fortsetter videre som om ingenting er galt (!).
Det er andre som reagerer også, og det er nok samme grunn som fikk tidligere sykepleier Elly Christensen til å sende brev til FHI etter at hun mottok en slik sms. For noen uker sider sendte hun en epost til fem direktører i FHI, nemlig:
FHI-direktør Guri Rørtveit.
Kjetil Telle, områdedirektør for helsetjenester,
Christine Bergland, områdedirektør for helsedata og digitalisering,
Christina Rolfheim Bye, direktør innen fagområde kommunikasjon,
Professor Knut Inge Klepp, rådgiver i direktørstaben med fagområde innen helsefremmede arbeid og forebygging og ungdom og helserelatert adferd.
Den 21.10 sendte hun i tillegg omtrent samme henvendelse til Ane Marthe Solheim Skar, fagdirektør innen såkalt global helse i FHI, her gjengitt i det følgende:
Brev til FHI
Kjære Ane Marthe Solheim Skar
Ettersom du er fagdirektør i Global Helse i FHI har jeg noen kommentar og et par spørsmål til FHI. Jeg fikk sms av FHI: «FHI anbefaler alle som er 65 år og eldre å ta korona- og influensavaksinen i høst for å unngå alvorlig sykdom. Se kommunes nettside for informasjonen. Hilsen FHI.»
Jeg har ikke samtykket å få en sms fra FHI da jeg har reservert meg på Helsenorge og digital kommunikasjon. Hvorfor sender FHI da dette til meg? Hvordan kan FHI med god samvittighet og faglig integritet sende ut slike sms’er som er en politisk beslutning? Hvor er dokumentasjonen på at dette virker? Dette er et pressmiddel og propaganda som er totall uetisk og uakseptabel. Hva mener FHI om alle dødsfall og bivirkninger forårsaket av mRNA-vaksinen? Hva med alle unge som får myokardit, fertilitetsproblemer, blødninger, blodpropper, “turbokreft” osv? Covid-vaksinen var ikke trygg og effektiv som FHI og myndighetene daglig på pressekonferanse opplyste befolkningen om. Vi er blitt løyet for. Når begynner FHI å fortelle sannheten? Har FHI lest verdens forskningsdokumenter om Covid-vaksinen, dens bivirkninger og dødsfall?
Dokumenter om bivirkninger, skade og obduksjonsrapporter som ble sensurert og kansellert av the Lancet har endelig bestått fagfellevurdering og vil bli publisert.
Naomi Wolf har nettopp ugitt en ny bok fra Pfizers egne dokumenter. «The Pfizer Papers». Naomi Wolf var tidligere politisk rådgiver i Det Demokratiske Partiet, er journalist, forfatter, og brukte sitt brede nedslagsfelt til å samle leger og forskere innen mange disipliner til å strukturere og forklare funnene i den enorme datamengden som hun i dag har publisert i boken. Wolf opplevde at da hun gikk tidlig ut og varslet om at mange kvinner opplevde menstruasjonsforstyrrelser og stilte spørsmål om senere fertilitet etter mRNA-vaksinen, mistet hun alle sine plattformer verden over til å tale kvinners sak, samtidig som hun møtte en kald skulder fra den politiske venstresiden—som hun tilhørte. Offentlige myndigheter som FDA og Pfizer selv visste i slutten av 2020 at vaksinen ikke virket og hadde ingen effekt for å stoppe COVID. Pfizers språkbruk var «vaksinesvikt» og «svikt i effekt». Når du er vaksinert, kan du få bivirkninger, slik som multiple Covid-infeksjoner samt “long-Covid”.
De viktigste funnene i Pfizerdokumentene handler om kjønn, graviditet, menstruasjon og reproduksjon, og hvordan mRNA-vaksinen svekker menneskets evne til reproduksjon. Ovarier skades ifølge Pfizer, men også morkaken svekker sin evne til å levere næringsstoff og oksygen til fosteret, fordi lipid-nanopartiklene fører til falsifisering av morkaken. Lipid-nanopartiklene gjør at guttebarn får for lite testosteron, og det kan ha innvirkning på fertiliteten i voksen alder. Pfizer førte protokoll over kvinnene blant de 44 000 deltakerne i studien som ble gravide. Pfizer fant at en stor prosentandel av disse hadde dødfødsel. De skrev i protokollen at barn som fikk brystmelk fra vaksinerte mødre fikk feber, oppkast og andre bivirkninger fordi mor var vaksinert. Helt motsatt av hva norske myndigheter forteller gravide kvinner. Ammehjelpen i Norge fortalte til ammende mødre at vaksinen var helt trygt. Helt sjokkerende. Naomi Wolf forteller om sjokkerende detaljer om Pfizers dokumenter. https://rumble.com/v5iclf9-dr.-naomi-wolf-reveals-shocking-details-in-the-pfizer-papers.html
Små babyer får hjertestopp av vaksiner https://vaccineimpact.com/2022/pfizer-crimes-against-our-children-cardiac-arrest-of-two-month-old-baby-an-hour-after-experimental-vaccine/
Statistiker Max Schmeling om forskjellige bivirkninger mellom vaksine-batches. https://www.ft.dk/samling/20211/almdel/SUU/bilag/122/2504915/index.htm
Dr. Michael Yeadon, tidligere viseedirektør for en forskningsdivisjon i Pfizer advarer mod vaksinen. https://www.stopworldcontrol.com/yeadon/
Svensk studie viser at Pfizer vaksinen installerer DNA i menneskers gener. https://forbiddenknowledgetv.net/swedish-study-pfizer-jab-installs-dna-into-the-human-genome/
FHI, det er aldri for sent å snu!
Når begynner FHI å komme på den riktige side av historien, fordi bevisene på skade fra COVID-19-vaksiner skyller i land som en sannhetens tsunami? Til sist vil jeg si at min kropp, min helse og mitt liv er mitt ansvar og er ikke regjeringens og FHI`s ansvar. Jeg har ikke tatt en eneste Covid vaksine eller influensavaksine, ei heller har jeg hatt Covid.
Vennlig hilsen Elly Christensen,
Pensjonert sykepleier som har erfaringskompetanse fra sykepleieforskning.
Dette innlegget ble publisert Foreningen lov og helse.