Nyhetsbrev steigan.no 24.08.2022
Feige politikere og ensrettede medier la veien åpen for maktarrogante helsebyråkrater
Lockdown ødela britisk økonomi mer enn noen annen krise på 300 år
Spetalen: – Jonas Gahr Støre og andre politikere forvirrer folk med bortforklaringer om strøm
Erdogan reparerer båndene til Syria med øye for Eurasia
Media innrømmer (omsider) at nedstenging er verre enn «covid» … men kvifor?
Forskning: Lockdown 20 ganger mer dødelig enn Covid
Kjetil Lund, NVE forteller eventyr
Vil bøndene få kompensasjon for kostnadsøkninga med årets jordbruksoppgjør?
Fabler i Fabel? Hvor er faktasjekkerne og hvor er den akademiske stoltheten?
Hilsen til steigan.no fra svensk leser
Feige politikere og ensrettede medier la veien åpen for maktarrogante helsebyråkrater
Av Pål Steigan - 24. august 2022
https://steigan.no/2022/08/feige-politikere-og-ensrettede-medier-la-veien-apen-for-maktarrogante-helsebyrakrater/
Denne uka har vi fått noe så enestående som innrømmelser av feil fra politikere. Først ut var byrådsleder Raymond Johansen i et intervju i VG. Han sa til avisa at han burde stått hardere på kravene om å åpne opp samfunnet raskt.
− Jeg burde vært enda tøffere, sa Johansen til VG.
Uttalelsen er nominert til utdelinga av årets mest kreative skjønnmaling.
Faktum er at Raymon Johansen gjennom hele «pandemien» var feig som faen. Han var ikke tøff eller litt tøff. Han la seg paddeflat for diktatene fra Bjørn Guldvog og Espen Nakstad, og han gjorde også sine egne kreative feil, som ikke en gang de hadde pålagt ham.
Også Mímir Kristjánsson (Rødt) innrømmer at han var feig
I et innlegg på Facebook skriver Mímir Kristjánsson:
Politikerne må styre i kriser, ikke lytte blindt til faglige råd.
Det er beskjeden fra Raymond Johansen i forbindelse med lanseringen av hans nye bok om pandemien.
Selv kunne jeg ikke vært mer enig. Min egen erfaring med pandemihåndtering er svært, svært begrenset. Men som medlem av formannskap og kommunestyre i Stavanger hendte det at jeg måtte være med på vedtak om både nedstengninger og gjenåpninger.
Det som overrasket, og etterhvert skremte, meg mest var hvor fort ytringsrommet ble strupet. Flere ganger satt jeg på møter der jeg visste at ikke bare jeg selv, men også flere andre, ønsket å stenge noe mindre ned enn det administrasjonen anbefalte. Likevel tok ingen – heller ikke meg – til nevneverdig motmæle. Og alle vedtak ble enstemmige.
Hvorfor? Fordi ingen av oss som var folkevalgte turte å sitte med ansvaret for økt smitte og i verste fall flere dødsfall. Akkurat det er jo lett å forstå, problemet er bare at vedtakene som ble fattet heller ikke var uten konsekvenser. Folk i servering og reiseliv mistet jobbene sine, barn fikk ikke gå på skole, den psykiske helsa i samfunnet fikk en trøkk, og så videre og så videre. Fremdeles kjenner vi ikke de langvarige konsekvensene av nedstengningene vi var gjennom under pandemien.
I likhet med Raymond Johansen tar heller ikke Mímir ordet «feig» i sin penn, men det han beskriver er feighet. Når du som politiker ser at «ytringsrommet blir strupet» og du ikke våger å gå mot administrasjonens forslag enda du tror det er feil. Da er du feig, og du svikter din oppgave som politiker. Folket har valgt deg for at du skal kontrollere byråkratiet og eventuelt overkjøre det på folkets vegne, ikke underkaste deg det.
Sånn er det med den saken!
Og det er ingen gratis lunsj. Når Raymond og Mímir la seg flate for maktarrogante helsebyråkrater, så valgte de en politikk som førte til at «Folk i servering og reiseliv mistet jobbene sine, barn fikk ikke gå på skole, den psykiske helsa i samfunnet fikk en trøkk, og så videre og så videre.»
Hva sier dere til ofrene for unnlatelsesyndene deres i dag, Mímir og Raymond? Og som førstnevnte er inne på: «Fremdeles kjenner vi ikke de langvarige konsekvensene av nedstengningene vi var gjennom under pandemien.»
Advarsel: Den prislappen blir uhyggelig stor, og dere når de økonomiske, psykiske, helsemessige og sosiale regnskapet blir gjort opp i minus om fem, ti og femten år, så har dere begge fingeravtrykkene deres på dem. Dette bærer dere et medansvar for.
Mediekjøret
Mímir beskriver hvor vanskelig det var å stå opp mot mediekjøret:
De store mediene kjørte live oppdatering på antall smitta, antall, innlagte, antall døde og antall i respirator. Ingen kunne tilsvarende gi oss en liste over antall barn som nå måtte være hjemme med voldelige foreldre, antall permitterte som droppa ut av arbeidslivet for godt, antall folk med senskader på grunn av ensomhet og arbeidsløshet. Det var unfair match, rett og slett, og som vanlig i vårt samfunn var det tallene som vant.
Det er helt riktig. Mediene ikke bare sviktet den rollen de har påtatt seg i Vær varsom plakaten og Redaktørplakaten med å være korrektiv, slippe til kritiske røster og gå makta etter i sømmene. Mediene oppførte seg som innpiskere og høyttalere for makta – 24 timer i døgnet. Dette har vært en av norske mediers minst ærerike og mest skammelige perioder. Unntakene er dessverre uhyggelig få.
Men det hadde vært mulig å stå opp mot dem
Det at det var krevende å stå mot helsebyråkrater og mediekjør betyr ikke at det var umulig. Noen av oss gjorde det fra dag én og har gjort det hele tida.
Mímirs daværende partifelle Morten Walløe Tvedt var en av de aller første i landet som tok skarpt avstand fra lockdownpolirikken.
Tvedt, som da var førsteamanuensis i jus ved høgskolen i Molde og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt sa til VG:
«Loven gir helt vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det. Jeg sier ikke at regjeringen vil gjøre det, men prinsipielt kan de det.»
Tvedt kaller forslaget «demokratisk galskap».
Jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er ekspert på menneskerettigheter og leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge. Han advarer kraftig mot regjeringas lovforslag. Til Dagbladet sier han:
– Det har ikke kommet fram noen steder at man har jobbet med en slik lov. Jeg synes det er veldig merkelig at en så vidtrekkende lov hastebehandles uten offentlig debatt. Det virker veldig lite demokratisk, sier Einarsen til Dagbladet.
– Jeg oppfatter det som en kjerne i demokratiet at det ikke bare er et flertall som skal få viljen sin gjennom på Stortinget, men at det skal være en offentlig debatt og åpenhet om viktige beslutninger, utdyper Einarsen.
Hans Petter Graver, som er professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo kaller kriseloven for galskap. Dette sa han på Dagsnytt 18 etter at lovforslaget ble kjent.
Blant de tidlige og faste stemmene glemmer vi heller ikke folk som professor Einar Øverenget og sjukepleier Margrethe Salvensen. (Heldigvis er lista mye lengre. Det får vi komme tilbake til.) Poenget er at det var ytterst få som turte å stå opp mot stormen og at de som gjorde det ble utsatt for hets, angrep og sjikane.
Som våre venner og våre motstandere er klar over har steigan.no stått som en fast kritiker av denne politikken fra første dag og bidratt med hundrevis av faktabaserte analyser av hvorfor denne politikken har vært feil. Det har vi gjort uansett hva slags skjellsord og trusler man har kastet mot oss. Så Mímir kunne ha valgt en annen vei – hvis han hadde turt.
Men kursendring er fortsatt mulig – og nødvendig
Det er for seint for Mímir å være tøff i 2020 og 2021, men det er fullt mulig å være det nå. Regjeringa vil karakterisere apekopper som «allmennfarlig smittsom sykdom». Det er ikke vedtatt ennå. Det kan Mímir gå imot. Og han kan ta et oppgjør med de stygge tendensene i Rødts ledelse til å angripe kritikere av den politikken som har vært ført.
Bjørnar Moxnes sa til VG:
Rødt jobber konsekvent for en rettferdig krisepolitikk og en velferdsstat som er sterk nok til å ta vare på liv og helse, mens Steigan.no beskriver bruken av munnbind som «det synlige tegnet på underkastelse og et verktøy for å opprettholde frykten, ødelegge de sosiale relasjonene mellom folk, oppløse det menneskelige kollektivet og gjøre oss til zombier som lyder vær minste ordre fra øvrigheta.» Å spre konspirasjonsteorier som undergraver smittevernet i en dødelig pandemi handler ikke om «meningsmangfold», men er en dypt uansvarlig og hensynsløs metode for å skaffe seg en følgerskare.
Rødt har aldri gjort noen utredning av koronapolitikken
Det finnes ikke noe partidokument fra Rødt der partiet har gjort sjølstendige og uavhengige studier av denne politikken eller de ulike tiltakene. Rødt har ikke dokumentert at masker har noen som helst betydning for smittevern, noe de da heller ikke har. Det Rødts leder gjorde her er å være papegøye for Nakstad og Guldvog. For sjøl FHI har ikke klart å påvise noen fordel ved bruk av masker.
Mímir kan jo begynne med å be Moxnes beklage dette.
Lockdown ødela britisk økonomi mer enn noen annen krise på 300 år
Av red. PSt - 24. august 2022
https://steigan.no/2022/08/lockdown-odela-britisk-okonomi-mer-enn-noen-annen-krise-pa-300-ar/
Regnskapet for den meningsløse og ytterst skadelige lockdownpolitikken begynner å komme på bordet, og hadde noen bedriftsleder lagt fram slik tall, måtte han nok ha gått på dagen.
Det britiske Office for National Statistics rapporterer at bruttonasjonalproduktet i Storbritannia falt med 11 prosent i 2020. Det er det verste fallet som er sett der på 300 år og verst av alle G7-landa, skriver Financial Times.
Dette er verdier som er tapt for alltid og det betyr naturligvis at eventuell vekst i 2021 og 2022 vil starte på et lavere nivå, og at det vil ta tid å komme tilbake dit man var før politikerne bestemte seg for å stenge samfunnet. Prisen for dette kommer vanlige britiske borgere til å måtte betale, og det gjelder jo først og fremst de fattige, arbeiderklassen og lavere middelklasse. De rike vil klare seg fint – som alltid.
De andre G7-landene har BNP-tap mellom 3,4 og 5,2 prosent. I de reviderte tallene fra ONS går det fram at britisk BNP falt med hele 21 prosent i andre kvartal 2020, altså i den verste lockdown-perioden.
Og husk: Lockdownpolitikken hadde ikke, og har aldri hatt noe vitenskapelig grunnlag. Det er en politikk som på diktatorisk vis ble tredd nedover hodene på verdens land og folk av internasjonale helsebyråkrater og andre mektige krefter. Men det er politikerne i hvert enkelt land, i Storbritannia, som i Noreg, som står ansvarlige for å ha påført sine land så enorme økonomiske, sosiale og helsemessige skader.
Spetalen: – Jonas Gahr Støre og andre politikere forvirrer folk med bortforklaringer om strøm
Av red. PSt - 24. august 2022
https://steigan.no/2022/08/spetalen-jonas-gahr-store-og-andre-politikere-forvirrer-folk-med-bortforklaringer-om-strom/
– Norsk strømeksport betyr nesten ingenting for Europas kraftbehov, men ødelegger den norske kraftbalansen, sier Øystein Stray Spetalen til Nettavisen.
Norsk vannkraft betyr ingenting
Spetalen sier til Nettavisen:
– Europa importerer hvert år en energimengde på ca 4.000 terawattimer (TWh) i form av naturgass. Av dette kommer i et normalår 2.000 TWh fra Russland. Norge leverer naturgass tilsvarende en energimengde på 1.000 Twh til Europa hvert år. Til sammenligning er eksporten av norsk vannkraftenergi gjennom kablene til Tyskland og England kun estimert til 15 TWh pr år. Altså 1,5 prosent av den energimengden Norge eksporterer i form av naturgass.
– Eksporten av norsk vannkraft betyr dermed ingenting for kraftbalansen i Europa.
– Prisen vi nå ser på strøm på det frie markedet skyldes ikke mangel på energi i Norge, men at utenlandske spekulanter må dekke inn sine shortposisjoner på strøm (altså at de har solgt strøm de ikke har). Nordmenn betaler skyhøye strømpriser for å hjelpe europeiske spekulanter og det er norske forbrukere som får regningen.
Spetalen mener at løsningen er å regulere eksporten og importen og frikoble seg fra dagens markedspriser på de europeiske strømbørsene. Når norske politikere skylder på Putin, så er det kun for å dekke over sine egne feil, er hans oppfatning.
Fallitterklæring for Støre og Ap
Det må være pinlig for Støre og regjeringa, og ikke en så liten fallitterklæring når en råkapitalist og investor som Spetalen må til for å forklare det som var sosialdemokratisk politikk fram til 1990 og dessuten undervise regjeringa i elementær statistikk og matematikk.
Erdogan reparerer båndene til Syria med øye for Eurasia
Av Bhadrakumar - 24. august 2022
https://steigan.no/2022/08/erdogan-reparerer-bandene-til-syria-med-oye-for-eurasia/
22. august 2022 snakket Russlands president Vladimir Putin med Usbekistans president Shavkat Mirziyoyev angående det kommende toppmøtet i Shanghai Cooperation Organization (SCO) i Samarkand 15.-16. september. Dette må være fjerde eller femte gang de to lederne snakker sammen om det kommende arrangementet. Man faller ut av tellinga!
Av M. K. Bhadrakumar.
Putin og Mirziyoyev utvekslet muligens notater om en stor begivenhet trolig på sidelinja av SCO-toppmøtet – et møte mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og hans syriske motpart Bashar al-Assad som signaliserer et gjennombrudd i konflikten i Syria.
Som jeg skrev nylig – Nullstilling mellom Russland og Tyrkia demper regionale spenninger – var et viktig resultat av møtet mellom Putin og Erdogan i Sotsji 5. august at en forsoning mellom Ankara og Damaskus kan skje. På hjemreisa sa Erdogan at han skulle kontakte Assad. Knapt noen la imidlertid merke til at Putin også inviterte Erdogan og Assad til å delta på det kommende SCO-toppmøtet.
Faktisk har Mirziyoyev, som skal være vert for toppmøtet i Samarkand, vært fullsyendig på det rene med det hele. Putin og Mirziyoyev har etablert et nært arbeidsforhold fylt med varme og gjensidig respekt som setter Tasjkent tilbake som nøkkelhovedstaden i Russlands sentralasiatiske strategier, slik tilfellet har vært historisk tilbake til tsartida.
Moskva har utklasset og utmanøvrert USAs nylige forsøk på å vekke uro i den sentralasiatiske regionen, mens Kreml har det ene øyet rettet mot Ukraina. (Sekretæren for Russlands sikkerhetsråd Nikolai Patrushev, en mangeårig medarbeider av Putin, langet ut i forrige uke på et møte med SCO sikkerhetssjefer mot amerikanske forsøk på å iscenesette fargerevolusjoner i Sentral-Asia .)
Da de kom tilbake til Syria, så ikke vestlige medier skogen for bare trær da de vurderte Putin-Erdogan-toppmøtet i Sotsji. Ledemotivet i Sotsji var regional sikkerhet i det større Midtøsten – det store området som strekker seg fra Levanten til steppene i Sentral-Asia og Pamirs grenser til Xinjiang.
The Guardian kom fristende nær ved å ane duften av den virkelige historien bak det 4-timers lange «hemmelighetsfulle møtet» på en-til-en-nivå i Sotsji, men mistet teften på en eller annen måte etter å ha hørt at «Før møtet begynte, la russiske journalister merke til at Ramzan Kadyrov , den tsjetsjenske lederen som har sendt styrker under sin kommando til både Syria og Ukraina, var til stede.»
Putin-Erdogan-aksen er knyttet til en interesseavveining for å sikre at forskjeller (som det er rikelig av) ikke blir til tvister. Dermed er Putin usvikelig innstilt på Erdogans bekymringer i dag som dreier seg om tilstanden til den tyrkiske økonomien og de kommende president- og parlamentsmålingene (de to henger sammen.)
Erdogan har mange jern i ilden – fra Balkan til Nord-Afrika og Persiabukta til Kaukasus – men det som bekymrer ham mest er situasjonen i Syria, som har alvorlige implikasjoner når han forbereder seg på å søke et fornyet mandat. For Erdogan er Syria som ei Matryoshka-dokke – et sett med problemer med avtagende størrelse plassert i hverandre. Hvem andre enn Putin kunne forstå ei Matryoshka-dokke bedre?
For russisk tenkning symboliserer Matryoshka-dokka framfor alle andre verdier søket etter sannhet og mening. Det er slik Syria figurerer framtredende i Putins forbindelser med Erdogan. Pakket inne i dokka, en inni en annen, er: PKK og kurdisk separatisme; USA-kurdisk uhellig allianse; Israelske fotavtrykk; Tyrkisk-amerikansk uenighet (etter det mislykkede USA-støttede statskuppet i 2016) – som alle påvirker Tyrkias vitale bekymringer.
I Sotsji kunne Putin overbevise Erdogan om at den beste måten å løse bekymringene hans på vil være ved å engasjere seg med Assad. Erdogan og Assad er sjølsagt ikke fremmede for hverandre. De to familiene pleide å feriere sammen – frem til 2011 da Barack Obama og Joe Biden avvennet Erdogan fra det.
I bunn og grunn er det en tyrkisk-russisk forståelse av at styrkinga av den syriske regjeringas suverenitet vil styrke regional sikkerhet og at Ankara og Damaskus har en felles interesse i å bekjempe separatisme og terrorisme. Den naturlige konsekvensen er faktisk at jo lenger den amerikanske okkupasjonen fortsetter, desto større er faren for at et «Kurdistan» konsoliderer seg i Nord-Syria.
Men USA har ikke hastverk med å avslutte sin okkupasjon, siden troppene ikke tar skade; storskala smugling av olje gjør okkupasjonen ganske «sjølfinansierende» (som de gamle romerske legionene); og regionen er tilfeldigvis også Syrias mest fruktbare elvedaler.
Erdogans sikkerhetsproblemer i Syria løses best i samarbeid med Damaskus. Som første skritt i denne retningen uttalte han offentlig forrige uke at å destabilisere Assad-regjeringen ikke er tyrkisk politikk (lenger.)
I mellomtida har det dukket opp rapporter om at en tyrkisk delegasjon av tidligere ministre og diplomater ledet av lederen av det patriotiske partiet (Vatan Partisi) Dogu Perincek planlegger å besøke Damaskus for å holde samtaler med Assad for gjenoppretting av tyrkisk-syriske forhold. Interessant nok har Teheran siden bedt om gjenoppbygging av forholdet mellom Tyrkia og Syria.
Nå gjør Perinceks opptreden dette til et halvoffisielt Track 1.5-oppdrag. Perincek er en erfaren politiker med marxistisk stamtavle, som var assosiert med både «kemalister» og kurdiske PKK, hadde tilbrakt noe sånt som 15 år i fengsel i forskjellige perioder fram til en spennende fengselsløslatelse i 2014, og en makeover som medspiller for Erdogans regime.
Et gjennomgående trekk i Perinceks ideologiske verktøykasse har imidlertid vært hans anbefaling av «eurasianisme», nemlig at Tyrkia bør snu ryggen til det atlantiske systemet, føre en uavhengig utenrikspolitikk og dreie seg mot Eurasia for å jobbe med Russland-Kina-aksen. .
Uten tvil jobbet Perincek med mottakelige sinn, ettersom en tenkemåte var i ferd med å vinne terreng i Erdogan-regjeringa om at vestlige makter – spesielt USA – prøver å svekke og splitte Tyrkia gjennom sin støtte til kurdisk separatisme, mens Russland og Kina nøye avstår fra innblanding i Tyrkias indre anliggender.
Merkelig nok har Perincek og den russiske filosofen og ideologen Aleksandr Dugin hatt et varmt personlig vennskap gjennom mange år, befestet av deres overbevisning om at russisk nasjonalisme og tyrkisk nasjonalisme har et møtepunkt i ideologien «eurasianisme». De har møttes mer enn én gang. Og i likhet med Dugin er Perincek også i dag kreditert med innflytelse blant maktkretsene rundt Erdogan.
En presentasjon av det «eurasianistiske» perspektivet på det syriske spørsmålet er tilgjengelig i et siste intervju av pensjonert generalløytnant Ismail Hakki Pekin , tidligere sjef for de tyrkiske væpnede styrkers militære etterretning (2007–2011) som pleide å være stedfortreder formann for Perinceks parti.
Det er mulig å se Perinceks innflytelse i den tyrkiske utenrikspolitikken i det såkalte Asia Anew-initiativet , som ble avduket på det årlige tyrkiske ambassadørmøtet i Ankara for tre år siden.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til den indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Media innrømmer (omsider) at nedstenging er verre enn «covid» … men kvifor?
Av skribent - 24. august 2022
https://steigan.no/2022/08/media-innrommer-omsider-at-nedstenging-er-verre-enn-covid-men-kvifor/
Av Kit Knightly, Off-Guardian. Omsett av saksyndig.
Dei siste tala frå det britiske Kontor for nasjonalstatistikk [Office for National Statistics] (ONS) antydar at dei akkumulerte effektane av nedstenging kan skade fleire menneske enn «covid» nokosinne gjorde, eller det er iallfall det pressa seier.
Vekedataa frå ONS viser tydelegvis meir enn 10.000 fleire rapporterte dødsfall enn forventa.
Sidan ingen av desse overtalsdødsfalla har blitt «knytt til covid», kallar pressa dei for den «sanne kostnaden til nedstenging», der somme artiklar føreslår at nedstenging «drep fleire enn covid».
Til slikt er den einaste passande responsen: «Nei, seier du det??».
Sjølv for dei som heng fast ved ortodoksien om at «covid» faktisk eksisterer, var det faktum at nedstenging kom til å forårsake meir skade enn den forhindra, openberr frå den augneblinken der tidlege dødelegheitsstudiar viste at «covid» hadde ein overlevingsrate på 99,5%, tilbake til våren 2020.
Mange ekspertar innan økonomi, statistikk, epidemiologi og virologi kom med den meininga, og vart gjort om til skurkar og mishandla for bryderiet.
Og, verkeleg, alle med det minste snev av sunn fornuft kunne finne det ut sjølve. Å stengje ned helsetenestene og leggje økonomien i grus kjem aldri til å ende godt (med mindre du ønskjer å drepe folk – då er det ein super plan).
Sjølv dr. David Nabarro, Verdas helseorganisasjon si spesialutsending for Covid-19, skildra nedstenging som ein «global katastrofe» i oktober 2020:
«Vi i Verdas helseorganisasjon kjempar ikkje for nedstengingar som den primære metoden for å kontrollere viruset […] det ser ut som om vi kan få ei fordobling av verdsfattigdom innan neste år [2021]. Vi kan vel få minst ei fordobling av underernæring hjå barn […] Dette er ein frykteleg, gyseleg global katastrofe.»
So spørsmålet er ikkje «er nedstenging verre enn covid?». Svaret på det er «ja», og vi har visst det i over to år.
Det ekte spørsmålet er: kvifor innrømmer dei det omsider?
Det er ikkje berre denne vekas overtalsdødsfall heller. Andre stader er media bekymra over nedstengingane sin effekt på mental helse, forseinkingar i kreftbehandling, «nedstengingsdrikkinga», effekten på barn som går glipp av skulen, sjølvskading hjå tenåringar og so vidare og so vidare.
Professor Karol Sikora – ein av dei skurke-gjorde ekspertane eg nemnde tidlegare – har til og med fått lov til å skrive 2000 ord i The Telegraph om «kva var det eg sa?».
Kvifor?
Kanskje svaret til det ikkje ligg i det dei snakkar om, men i det dei mest markant ikkje snakkar om.
Overtalsdødsfalla er definitivt og med intensjon skulda på nedstengingar, ikkje dei eksperimentelle «vaksinane».
No, var dødsfalla verkeleg forårsaka av nedstengingane? Eller av «vaksinane»? Eller ein kombinasjon av begge? Vi veit ikkje, og vi vil sannsynlegvis heller aldri få vit på det.
På dette punktet burde vår kollektive tillit til institusjonar og offentlege figurar vere liten nok til å spørje om der faktisk var nokon overtalsdødsdall. Kanskje dei berre dikta dei opp. Dei gjer jo det.
Same kva sanninga er, skiftar forteljinga visseleg over til å leggje vekt på «den sanne kostnaden til nedstengingar».
Dette kan handle om å skjule skaden gjort av utesta vaksinar, og å innrømme dei potensielt øydeleggjande effektane av nedstengingar for å redde Pfizer frå audmjuking.
Ein har investert mykje meir i vaksinane enn i nedstenginga – i kvar tyding av ordet – og dersom noko må få skulda, gjev det meining at dei heller vil skulde på nedstengingane enn på sprøytene.
Det er ei sømeleg forklaring, men eg ville ikkje bli overraska om det ligg meir bak.
Denne forteljinga kan handle om å førebu folket på den neste «covid»-bølgja eller ein eller annan ny «pandemi».
Ta til ettertanke kor raskt «den sanne kostnaden til nedstenging»-historia kan bli gjort om til ein ny hovudstraumskonsensus om at «Nedstengingar var so skadelege at vi må gjere kva som helst for å unngå ei til.»
Ta so til ettertanke korleis «kva som helst» kan manifestere seg som karanteneleirar for uvaksinerte, vaksinepåbod, testtvang og overvaking… eller kva faen dei vil meir.
Originalens tittel: The media are (finally) admitting lockdown is worse than “Covid”…but why?
Forskning: Lockdown 20 ganger mer dødelig enn Covid
Av skribent - 24. august 2022
https://steigan.no/2022/08/forskning-lockdown-20-ganger-mer-dodelig-enn-covid/
International Journal of Environmental Research and Public Health publiserte nylig en studie som fant at nedstengningene var dødelige. Faktisk var nedstengningene 20 ganger mer dødelige enn COVID. Nedstengningene var et menneskelig masseeksperiment. Det var ingen bevis som indikerte at denne metoden ville være effektiv. Vi så virkningen som nedstengningene hadde på den globale økonomien, men virkningene deres på menneskesinnet kommer nå frem i lyset.
«Den komparative analysen av forskjellige land viste at antakelsen om effektiviteten av nedstengninger ikke kan støttes av bevis – verken angående den nåværende COVID-19-pandemien, eller angående spanskesyken 1918–1920 og andre mindre alvorlige pandemier i fortiden. Prislappen på nedstengninger når det gjelder folkehelse er høy: Ved å bruke den kjente sammenhengen mellom helse og rikdom anslår vi at nedstengninger kan kreve 20 ganger flere leveår enn de sparer. Det foreslås derfor at det bør utføres en grundig kostnad-nytte-analyse før man pålegger noen lockdown for enten COVID-19 eller enhver fremtidig pandemi.» (vår uth. o.a.)
Å tvinge mennesker til isolasjon er en taktikk som brukes i fengsel for straff. Alles mentale helse ble skadelidende mens det livet slik vi kjente det rett og slett stoppet opp. Folk mistet levebrødet sitt, hadde ikke muligheter til å se sine kjære og ble tvunget til å liste seg på tå rundt i samfunnet for å skaffe seg nødvendigheter. Barn tapte i skolegang og sosialisering. En av de mest dødelige aspektene var imidlertid måten helseinstitusjoner håndterte COVID-pasienter på.
«Lockdownpolitikken hadde en direkte bieffekt av økt dødelighet. Sykehus i Europa og USA var forberedt på å håndtere ganske små grupper av svært smittsomme pasienter, mens de ikke var forberedt på en mye mer sannsynlig utfordring – storskala smitte. Som et resultat ble offentlige helseinstitusjoner og sykehjem ofte sjøl kilde til smitte selv – i stor grad på grunn av den nedstengningsbaserte implementeringen av krisepolitikken.»
Guvernør Cuomo i New York prøvde å skjule dødsfallene som skjedde på sykehjem. Over 9000 infiserte pasienter i New York alene ble utskrevet fra sykehus og sendt til sykehjem. Dette resulterte i tusenvis av unødvendige dødsfall. Ingen ble noen gang holdt ansvarlig for den avgjørelsen.
«En annen sammenligning kan gjøres hvis vi husker at gjennomsnittsalderen for mennesker som døde av COVID-19 var rundt 80, med 3–6 QALY per tapt død. Derfor tilsvarer 500 000 QALY omtrent 100 000 COVID-19-dødsfall. Selv om vi antar at nedstengninger reddet 1,5 daglige dødsfall per million [20et helt år (365 dager), kommer vi etter å ha multiplisert med 9,2 millioner (befolkningen i Israel) til rundt 5000 liv reddet – omtrent 5 % av nedstengningenes menneskelige kostnader. Med andre ord kan det anslås at selv om nedstengningene reddet noen liv, drepte de på lang sikt 20 ganger flere.»
Det er ingen bevis som tyder på at lockdowns var effektive. Selv om nedstengningene fungerte etter hensikten, forårsaket de direkte flere dødsfall enn de var ment å forhindre.
Kjetil Lund, NVE forteller eventyr
Av Odd Handegård - 24. august 2022
https://steigan.no/2022/08/kjetil-lund-nve-forteller-eventyr/
Adm.dir. Kjetil Lund ble intervjuet i Dagsnytt 18 23. august 2022. Hører man nøye etter, oppdager man at han snakker og snakker omtrent uten å si en eneste setning det var mulig å forstå noe av. Ufattelig at direktører med millionlønn får lov å servere så mye tåketale. Jeg hørte bare én setning det var mulig å forstå innholdet i, og det var en setning der poenget var det rene sludder.
Av Odd Handegård.
Se programmet her.
Den setningen det var mulig å forstå litt av, tok utgangspunkt i en eventuell norsk reduksjon av krafteksporten til EU. Lund hevdet at vi risikerer at EU ville iverksette «mottiltak som kunne svekke vår forsyningssikkerhet». Altså at EU vil komme til å straffe Norge dersom energieksporten begrenses. Dette sludderet kommenterte jeg i forrige innlegg før helga: EU vil selvfølgelig ikke blokkere eksport av litt strøm til Norge (lagd av norsk gass) – som vi ikke trenger – fordi Norge eksporterer det mangedobbelte med gass/olje. EU trenger norsk energi – situasjonen er desperat på kontinentet. Ufattelig at Lund prøver seg med en slik bløff – trolig er det ingen som tror på ham.
Lund prøvde seg også med en annen bløff – at høy strømpris ikke kan brukes som et argument for eksportrestriksjoner. Heller ikke det stemmer: Det er fullt mulig å argumentere med strømprisen til husholdningene – når det gjelder industrien er situasjonen litt mer komplisert.
I innslaget etter NVE-direktøren, slapp SVs Lars Halsbrekken til med SVs aller dummeste forslag: Elektrifisering av sokkelen. Halsbrekken unnskyldte seg med at partiet ønsker å bruke havvind, men de fleste innser at forslaget er like virkningsløst – uansett hva slags fornybar kraft som brukes.
Vil bøndene få kompensasjon for kostnadsøkninga med årets jordbruksoppgjør?
Av Romy Rohmann - 24. august 2022
https://steigan.no/2022/08/vil-bondene-fa-kompensasjon-for-kostnadsokninga-med-arets-jordbruksoppgjor/
Agrianalyse publiserte 23.8 en priskostnadsindeks for jordbruket, denne priskostnadsindeksen baserer seg på prisøkning av sentrale innsatsfaktorer som blir brukt i produksjonen. Tallen viser at i perioden juni 21 – juni 22 var det en prisvekst på 23%.
Av Romy Rohmann
Det blei enighet om en ekstrautbetaling i september som baserer seg på søknadsomgangene i oktober 2021 og mars 2022. Denne ekstrautbetalinga skulle være enkompensasjon for økte kostnader. Jordbruksavtalen inneholdt 2,4 milliarder kroner til kompensasjon av ekstraordinære kostnader for 2022, hvor 1,764 milliarder kroner skal utbetales i september.
Noe av kostnadskompensasjonen skal også tas gjennom økte priser i markedet. Men som vi tidligere har skrevet om er det svært lite av økninga på matvareprisene som har tilfalt bonden.
Les: Økte matvarepriser- bøndene får skylda
Nå er det slik at ingen gårder er like, derfor brukes en referansebruksmodell. Det er utarbeida en modell for 30 ulike bruk som utgjør denne modellen. Ulike driftsformer har ulike fordeling av kostnader på innsatsfaktorene, og prisveksten på de 8 innsatsfaktorene Agrianalyse her har undersøkt har sjølsagt hatt forskjellig prisvekst.
Innsatsfaktorer i Bondens Prisindeks:
Kalk og gjødsel
Kraftfôr
Såfrø og planter
Andre kostnader- tjenester
Andre kostnader-varer
Vedlikeholdskostnader
Elektrisitet
Diesel mm
Tall for juni 2022 viser at Bondens prisindeks har økt med hele 23 prosent sammenlignet med juni i fjor.
Av innsatsfaktorene er det spesielt diesel og kunstgjødsel som hadde kraftig prisvekst. Ellers er også økninga på pris for kraftforet også en driver for det totale tallet, prisen for elektrisitet vil også slå ut forskjellig for bøndene i de ulike landsdelene.
Vi ser at gjennomsnittlig prisvekst for bøndenes innsatsfaktorer er mye høyere enn konsumprisindeksen som ofte brukes som et generelt mål på inflasjon.
En fullstendig gjennomgang av Bondens prisindeks (BPI) med utvidet innhold vil skje i løpet av høsten lover Agrianalyse. Når ekstrautbetalinga til bøndene kommer i september, vil vi nok få høre hvordan dette har slått ut for bøndene og om jordbruksforhandlingene har gitt kompensasjon for de økte utgiftene bøndene har hatt.
Vi regner med at Bondeopprøret og faglaga er på ballen.
Fabler i Fabel? Hvor er faktasjekkerne og hvor er den akademiske stoltheten?
Av skribent - 24. august 2022
https://steigan.no/2022/08/fabler-i-fabel-hvor-er-faktasjekkerne-og-hvor-er-den-akademiske-stoltheten/
Tema: Norskbok for ungdomstrinnet utgitt av Aschehoug & co, revidert i 2021/2022
Av Barbro Paulsen, advokat og styremedlem (NLHF)
og Anette Iren Isene, farmasøyt og styreleder i Norske leger og helsearbeideres fellesforbund (NLHF)
Kjære Irene Nikolaisen og Kari Ryan, Marit Jakobsen, Sara Skorgan Teigen, Johnny Amundsrud, Eirik Ulltang Birkeland og øvrige ansvarlige for denne boken.
Hvordan i alle dager denne læreboken i det hele tatt har klart å passere korrekturlesning, kritisk tenkning, faktasjekk og etiske hinder er for meg intet annet enn absurd og surrealistisk.
Dagen startet ganske bra, til tross for at det er mandag, som for min del alltid er ganske blå. Etter en strabasiøs tur til sentrum på min manuelle sparkesykkel klarte jeg å manne meg opp til et nytt dypdykk inn i min verden av uendelige tvister. Etter en kopp kaffe klarte jeg til og med (igjen) å overbevise meg selv om at jeg skal fortsette å mate det som er igjen av rettsstaten med min tid og energi.
Jeg er så vidt i gang med et brev til en domstol da jeg ser at innboksen min på kort tid har fylt seg opp med meldinger, bla. fra noen kritiske lærere jeg har blitt litt bekjent med de siste par årene. Det er tillagt et nytt kapittel i norskboken med navn «Koronafornektarar og vaksineskeptikarar». Innholdet er ikke basert på faktum og vitenskap, men fremstår som ren propaganda og indoktrinering. I tillegg kan tekstene også oppfattes som et subtilt angrep på de uvaksinerte og ikke minst de uvaksinerte elevene som må lese dette.
Jeg tar en rask titt på de rundt 13-14 sidene med bilder og tekst og kjenner meg umiddelbart uvel og gjenkjenner følelsen av en slags slørete kognitiv dissonans som jeg erindrer tilbake til våren og sommeren 2020. Forskjellen er at i 2020 var jeg ikke riktig så utmattet av dette som jeg er nå.
Spørsmålene er ledende og gir absolutt ingen rom for uhildet refleksjon og bygger videre på det en-sak-samfunnet vi allerede langt på vei har fått.
Barna som endelig mål
Det er dette motstemmene rundt om i verden har sagt hele veien, og særlig de siste to og et halvt årene. At det er barna som er målet og at vi må passe på dem. Jeg har ikke egentlig skjønt dette, men nå demrer det. Når jeg tenker meg om er min generasjon den siste som vet (i alle fall til en viss grad) hva frihet er og som har hørt våre besteforeldre fortelle fra krigens dager, og fikk kjenne på kroppen hva tapet av friheten innebar. Om ikke vi gir denne vitale kunnskapen videre til våre barn og barnebarn så vil hukommelsen om hva frihet er og hva den har kostet trolig kunne forsvinne. Det er en skremmende tanke. Læreboken ble et så klart bilde på nettopp dette, det skal bare et par generasjoner til så er det borte.
Faen, jeg er så sliten, lei av seigpiningen, av å passe barna som en hauk som alltid er på, flyvende i luften med spanerblikket og alltid litt mistenksom. Jeg kjenner også at jeg begynner å miste tålmodigheten og vil for svarten kunne sende ungene mine på skolen uten å være redd for at de blir utsatt for massesuggesjon, indoktrinering og potensielt fratatt sin naturlige evne til kritisk tenkning og bare det å være seg selv, som unikt individ.
På side 62 i boken står det at «200 koronafornektarar demonstrerte i Oslo mot smitteverntiltaka i mars 2021».
Allerede her har boken kategorisert alle de oppmøtte som en enhet som fornekter korona og som brenner munnbind, noe som naturlig nok ikke medfører riktighet. Jeg reagerer også på at tekstene om korona-tematikken er unyansert og fordømmende mot en angivelig ensartet gruppe som alle er fornektere av et slag. Denne fremstillingen har jo allerede kneblet den videre debatten det legges opp til at elevene skal ha.
Jeg jobber endel med barnevern i jobben min som advokat og da lager barneverntjenesten mange og omfattende rapporter der foreldrene beskrives. Disse rapportene er fulle av adjektiver som ofte maler et forferdelig bilde av foreldrene som håpløse vesener, nesten uavhengig av saksforholdets alvorlighet. Tekstene i boken har likhetstrekk med hvordan barnevernets rapporter når de ofte går svært ensidig til verks ved at de fjerner nyanser og kontekst akkurat slik som teksten på s. 62 i norskboken.
Dette er ikke bare Ikke bare provoserende, men også grusomt fordummende lesning. Jeg merker meg at selv om fremstillingene både kan være usanne, fordreide og uten kontekst er de samtidig vanskelig å «arrestere». Dette må være en egen teknikk man lærer på indoktrineringsskolen, genial og samtidig så fryktelig dumt på samme tid.
På side 66 i boken skal elevene diskutere i grupper, blant annet er et av spørsmålene «bør folk som sprer feilinformasjon, stå til rette for det?» «Er det mer alvorlig å spre feilinformasjon som kan gå utover liv og helse, enn det er å spre annan feilinformasjon?».
Her må jeg nesten le og tenker umiddelbart at den største feilinformasjonssprederen er massemedia, som nå har nesten utelukkende blitt et instrument for staten. Svaret er åpenbart og står også nedfelt i «Vær varsom- plakaten». Alle som forsettlig sprer feilinformasjon bør i større og mindre grad holdes ansvarlig. Men når boken trekker frem Trump, Brasil, dødstall som følge av Covid- 19, storminga av Kongressbygningen, valget i Usa, og samtidig konkluderer på hva som var årsaken til utfallet i alt det ovennevnte, så er jo ballen lagt død. Hadde dette vært i mitt klasserom da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi trolig debattert høylytt i klasserommet, ja til og med kranglet. Selv om det også på denne tiden var seierherrene som skrev i historien, så var vi rimelig trygge på oss selv i forhold til å åpenlyst være rivende uenig. Jeg tror ikke det er sånn i norske klasserom i dag.
Jeg ringer styreleder og farmasøyt Anette Isene for en prat og litt kalibrering for å få litt mer fatt i det rent medisinskfaglige sidene av innholdet i læreboken. Etter litt felles refleksjon og ikke minst ventilering blir vi enige om at Anette sender over en tekst knyttet til mRNA- teknologien.
Misvisende informasjon om mRNA-vaksiner
Vi stiller oss kritiske til avsnittet om mRNA-vaksinene, hvor det blant annet står «er 95 % effektiv i å hindre covid-19-infeksjoner». Dette er misvisende. 95 % effektivitet høres forlokkende ut. Her er det snakk om relativ risikoreduksjon (RRR) hos deltakere som kunne ha fordeler av å ta vaksinen. Det ville være mer sannferdig å oppgi absolutt risikoreduksjon (ARR) som beskriver forskjellen mellom vaksinerte og uvaksinerte i befolkningen. ARR for koronavaksinen fra Pfizer viser bare 0,8 % effektivitet. (1)
En annen ting som er bekymringsfullt er at teksten fremstiller vaksinen som trygg, all den tid kost-nytte-vurdering for aldersgruppen denne skoleboken er myntet på, ikke har fordeler av å ta vaksinen som veier opp for de potensielle alvorlige bivirkningene. Vi tenker særlig på myokarditt (hjertemuskelbetennelse). (2)
Dessuten er det en gråsone om det kan tolkes som ulovlig markedsføring og reklame for et reseptpliktig legemiddel, da produsenten til vaksinen nevnes i teksten, Pfizer og BioNTech, og ikke bare et generisk navn eller virkestoff. Dette står under teksten hvor det står «Det finst mange i verda som er redde for å ta vaksiner eller medisinar dei treng for å overleve.» (3)
I tillegg har denne vaksinen fremdeles betinget godkjenning i Norge. Den er altså ikke endelig godkjent. (4) Dette fremgår ikke av teksten i boken.
Rettslig perspektiv
Produktreklame i lærebøker er høyst betenkelig og reiser spørsmål om hvordan godkjenningsprosessen foregår når nytt læreverk skal utgis og hvem som har finansiert revisjonen. Hva er det kunnskapsdepartementet vil oppnå med innholdet og hva er det egentlige formålet kan man spørre om. Barn kan ikke noe for at de ikke er vaksinert, det er et valg foreldrene har gjort og da hjelper det ikke at staten legger til rette for mobbing av de uvaksinerte barna eller de som generelt ikke er enige i de øvrige og rimelige bastante påstander som fremmes.
Det er også min påstand at lærebokens innhold bryter med opplæringslovens formålsparagraf (§ 1-1) som sier at undervisningen blant annet skal «vise respekt for den einskilde si overtyding», og den skal fremme «åndsfridom og likeverd», og kanskje aller viktigst i denne sammenheng skal undervisningen fremme «vitenskapeleg tenkjemåte».
At denne ikke- vitenskapelige forståelsen boken har lagt til grunn i forhold til vaksinering, bastante politiske konklusjoner, fordømmelser og dødsfall- estimater, uten henvisninger til grunnlaget det hviler på, er ikke i tråd med norsk rett eller praksis. Det fremstår som klart at boken må tilbakekalles for ytterligere revisjon, forankres i lov og i medisinskfaglig vitenskapelig etterprøvbare kildehenvisninger.
Saken er at vi skal ha og opprettholde en kultur med vitenskapelig meningsutveksling som jo gir oss et ansvar om å lære dette videre til barna våre, eller er det ikke lenger slik?
Innholdet i Aschehougs nyreviderte utgave er helt uholdbar, og vi anmoder om at denne læreboken umiddelbart trekkes tilbake.
Av Barbro Paulsen, advokat og styremedlem (NLHF)
og Anette Iren Isene, farmasøyt og styreleder i Norske leger og helsearbeideres fellesforbund (NLHF)
Kilder:
(1) https://www.thelancet.com/journals/lanmic/article/PIIS2666-5247(21)00069-0/fulltext
(1) https://researchopenworld.com/mrna-vaccines-for-sars-cov-2-are-95-effective-what-does-that-mean/
(2) https://www.mdpi.com/2414-6366/7/8/196
(2) https://www.mdpi.com/2414-6366/7/8/196
(4) https://legemiddelverket.no/godkjenning/koronavaksiner/status-pa-koronavaksiner-under-godkjenning
Hilsen til steigan.no fra svensk leser
Av leserinnlegg - 24. august 2022
https://steigan.no/2022/08/hilsen-til-steigan-no-fra-svensk-leser/
Fra en av våre faste lesere i Sverige fikk vi denne eposten. Vi er på nippet til å heise svenska flaggan og heve en nubba.
Käre Pål!
Glädjens känsla sprider sig i mig varje morgon jag läser ”netavisa” du och andra ger mig möjlighet att läsa. När man som jag lever i ett av dimmans länder, ett land i det kollektiva Väst, är en sikt-, ljus-, kunskap- och hoppspridande morgonstund, något som en gammal man verkligen värdesätter. Den ganska pessimistiska framtidssyn jag bara för några år sedan hade, ja den har steigan.no varit med om att förändra. Kan man bli annat än glad och hoppfull när man idag läser:
https://steigan.no/2022/08/maria-en-liberal-krigsmotstander-dro-til-donbass/
https://steigan.no/2022/08/massiv-utrygghet-i-britisk-arbeidsliv/
Allt pekar åt samma håll. En kritisk massa för mänsklighetens utveckling på jorden, både i mindre och större sammanhang, håller på att allt snabbare växa fram. Fler och fler vanliga människor, liksom fler och fler stater, inser att även om kampen kan vara svår, så är det den som ökar sikten, sprider ljus, bidrar till kunskap och ingjuter hopp.
Ja det är verkligen kampen som gör oss mänskliga.
Bertil C