Nyhetsbrev steigan.no 24.06.2022
Kjell Inge Røkke blir spesialutsending for plyndring av verdenshavene
Lid Céline Dion og Justin Bieber av skadar frå Covid-19-«vaksinar»?
Nord-Korea – gjenreisning og vekst, og ‘våpenhvile’ (1953-1991)
USA og Storbritannia ønsker mer krig mens Frankrike og Tyskland ønsker fred
Medisinske fakta – for å finne svar må vi våge å stille spørsmål
Kjell Inge Røkke blir spesialutsending for plyndring av verdenshavene
Av red. PSt - 24. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/kjell-inge-rokke-blir-spesialutsending-for-plyndring-av-verdenshavene/
Kjell Inge Røkke blir en del av Ocean Decade Alliance, og blir samtidig spesialutsending for havindustridata i FNs Ocean Decade. Dette skriver E24.
Dette er et initiativ fra FN som skal sikre forskningen «vi trenger for havet vi ønsker», heter det i visjonen bak initiativet som ble vedtatt i 2017.
I virkeligheten er dette en «stakeholder»-allianse etter modell fra World Economic Forum, som jo er hovedsponsor for FN, som skal legge til rette for maksimal plyndring av verdenshavenes ressurser, naturligvis garnert med den vanlige ideologiske sausen om «bærekraft» for å kamuflere de egentlige hensiktene.
Ocean Decade Alliance har fine nettsider og skriver at de har partnere, men de forteler ingenting om hvem disse partnerne er. Vi ser imidlertid at Deutsche Bank, en av de virkelige finansielle gribbene, og Panerai, eid av Richemont er med. Av de vanlige mistenkte er Vanguard aksjonær der.
Jakter nye milliarder på havets bunn – og det er ikke olje
Fredag la regjeringen frem en ny lov som skal regulere leting etter og utvinning av mineraler på havbunnen. – Vi er i forkant av noe som kan bli en enorm industri sammen med og etter oljen, sier statsminister Erna Solberg., ifølge DN.
Mineralleting i havbunnen vil trolig konsentrere seg om relativt sjeldne mineralske stoffer som er viktige innsatsfaktorer i mobiltelefoner, batterier og vindmøller. Ifølge Solberg og nå «mineraloljeminister» Terje Søviknes kan slik virksomhet dermed bidra til grønn omstilling – for eksempel med råstoffer som trengs i vindmøller.
– Vi legger opp til et system med konsesjoner for leting og utvinningstillatelser, på linje med i oljenæringen, sier Søviknes.
Statsråden tar sikte på å lyse ut ulike områder for leting, men uten nå å si når og hvor. Derimot vil han ikke imøtekomme ønsker fra enkelte bedrifter om at de som gjør undersøkelser skal ha fortrinnsrett til senere utvinning i det aktuelle området.
Fra Ghislaine Maxwell til Gahr Støre
Ghislaine Maxwell, datter av milliardæren og Mossad-agenten Robert Maxwell, var som kjent partner til den pedofilidømte og så beleilig selvmyrdede Jeffery Epsten. Hun er nå dømt for en liten del av de forholdene hun var involvert i.
Men for få år siden opptrådte hun i mektige internasjonale fora der makt og penger møtes. I 2014 var hun taler på en konferanse i den mektige Council on Foreign Relations, som vi har kalt «den amerikanske overklassens egentlige parti». Hun var der for å presentere sinn prosjekt kalt TerraMar. Dette skrev New York Times.
På det tidspunktet var Jeffery Epstein en av CFRs fremste donorer, og han tilhørte en indre krets som kalles «Chairman’s Circle». Dette var seks år etter at han ble dømt for pedofili. Minst to av Epsteins ofre har navngitt henne som den som rekrutterte dem til pedosilisirkelen til Epstein.
Men hva var dette TerraMar-prosjektet? Ifølge prospektene sine skulle de skape et «global ocean community» knyttet til delt eierskap til «the global commons», det vil si havet. Maxwell foreleste om dette, ikke bare hos CFR, men ved universitetet i Dallas, hun holdt en TED talk og talte i FN om dette. Maxwell presenterte også TerraMar på Arctic Circle-konferansen i Reykjavik i 2013.
Tittelen på foredraget hennes på CFR var “Governing the Ocean Commons: Growing Challenges, New Approaches”. Det lå tidligere på nettsidene til CFR, men er nå fjernet. Men et FN-dokument fra 2013 viser at TerraMar tenkte i samme baner og at det handler om såkalt «global governance».
Det er lett å se at Ocean Decade Alliance er en fortsettelse av tankene, planen og nettverket rundt TerraMar.
Finansavisen skriver om Ocean Decade Alliance:
Blant andre såkalte «patrons» i alliansen er statsminister Jonas Gahr Støre og direktør for FNs miljøprogram, Inger Andersen – i tillegg til Prins Albert av Monaco, samt presidentene i Kenya, Seychellene, Portugal og Palau.
Det er legitimt å ha et internasjonalt samarbeid om ressursene i havet, men her handler det om at dette skal legge til rette for at internasjonal monopolkapital skal få plyndre ressursene i havet på naturens og fellesskapets regning. Og det er ugreit, for å si det svært forsiktig.
Politiet søker flere angivere
Av red. PSt - 24. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/politiet-soker-flere-angivere/
Har du sett slike kommentarer på sosiale medier? spør Politiet på Facebook.
Og de fortsetter:
Det er en god del kommentarer som kan fremstå provoserende og smakløse, som ikke er straffbare.
Det skal likevel ikke være opp til deg å bedømme.
Meld fra til politiet, dersom du ser eller får slike kommentarer på sosiale medier.
politiet.no/tjenester/tips-politiet
På Politiets nettsider står det at etaten ønsker tips om:
Politiet ønsker tips om enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som står i fare for å bli radikalisert, eller som allerede er radikalisert.
Politiet ønsker tips om enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som kan påvirke og radikalisere andre.
Men politiet har ingen definisjon av hva «radikalisering» er for noe. Er det motstand mot krig? Er det motstand mot USAs baser i Norge? Er det motstand mot vindturbiner? Eller er det ganske enkelt folk som er forbannet på høye strømpriser?
Les: Er du forbannet på strømprisene? PST har deg i kikkerten
Viser du offentlig frustrasjon pga av høye strøm og drivstoffpriser, og er du misfornøyd med politikerne som er ansvarlig for dette, så kan du nå få PST på døra. Derfor så er det viktig å holde fullstendig kjeft og godta alt myndighetene foretar seg. Å skulle du kjenne noen som uttaler seg kritisk om styresmaktene og deres inkompetanse, så kan du ta en anonym telefon til PST:
«Noen enkle søk på nettet viser at mange nordmenn føler frustrasjon over alt som blir dyrere. I nettfora er terskelen blant enkelte lav for å kalle myndigheter og politikere for «landssvikere», «løgnere» og «kjeltringer» når priser på strøm og drivstoff diskuteres. Noen oppfordrer til å ga til aksjon.»
Cathrine Thorleifsson har forsket på ekstremisme og vold i tjue år, og har sett en endring i språkbruken på nettet i det siste.
– Vi ser mye hat og oppfordringer til vold mot myndighetspersoner og myndigheter generelt, sier hun.
– Det er absolutt grunn til å følge med nå. Når vi ser at samfunnsendringer fører til misnøye i befolkningen, så er vi opptatt av å se om dette kan føre til sterk misnøye hos enkelte som føler seg berørt av det. Det igjen kan være en trigger til at en som allerede er i en sårbar situasjon faktisk utøver for eksempel terror, sier nestsjef i PST, Hedvig Moe.»
«Hatefulle ytringer»
Politiet ønsker også tips om «hatefulle ytringer». Heller ikke dette begrepet er definert fra politiets side, men de nevner grupper som har krav på vern:
Hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse
Religion eller livssyn
Seksuelle orientering
Kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
Nedsatte funksjonsevne
Det kan virke tilforlatelig, men som vi ser av uttalelsen fra Hedvig Moe i PST, er dette en gummistrikk som kan strekkes til å omfatte omtrent en hvilken som helst protest mot myndighetenes politikk.
Har du lyst på å bli angiver?
Ny app fra WHO gjør det lett for dem som vil tyste på naboene sine
WHO har utviklet appen HealthBuddy som du kan laste ned til mobilen slik at du alltid har det WHO kaller «sannhet» bare et tastetrykk unna. Og enda mer: Hvis du hører eller ser at folk nær deg, som på jobben i familien eller i nabolaget, kan du veldig enkelt bli tyster og angi dem til WHO. Vi må anta at WHO sprer slike informasjoner videre til institusjoner som PST og Facebook.
Ministerium für Staatssicherheit (Stasi) hadde et omfattende nett av angivere, skriver Wikipedia.
Informantene var delt i flere grupper. De fleste var såkalte IM, Inoffizielle Mitarbeiter (uoffisielle medarbeidere). Disse fungerte kun som angivere, og ble i liten grad informert om hva hensikten med deres virksomhet var, eller hva opplysningene de ga, ble brukt til. Etter MfS’ egne tall utgjorde disse i desember 1988 til sammen 174.000 personer. I løpet av DDRs eksistens regnes det med at MfS hadde til sammen minst 600.000 uoffisielle medarbeidere.
Norsk politi har antakelig ennå ikke kommet opp til det antallet tystere og angivere som Stasi hadde, men de jobber med saka.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Krigen sett fra russisk side
Av Terje Alnes - 24. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/krigen-sett-fra-russisk-side/
Hendrik Weber, leder for organisasjonen Folkediplomati Norge, har nylig kommet hjem fra et nytt besøk i Russland. I dette videointervjuet snakker han om sine ferske inntrykk. Hvordan opplever russerne krigen i Ukraina? Hvordan påvirker den hverdagen til russere flest? Hva får de egentlig vite om det som skjer i Ukraina?
Weber trosset Utenriksdepartementets reiseråd og reiste til Moskva for bl.a. å motta en vennskapsmedalje fra den russiske føderasjonen. Men han la også ut på en strabasiøs tur fra Moskva til Krim, der han han vært en rekke ganger tidligere. Der opplevde han overveldende støtte til den «militære spesialoperasjonen» (les; krigen) i Ukraina.
Hendrik Weber er forfatter av boken «Hvem har rett på Krim», som er utgitt på tysk, russisk, norsk og engelsk. Han kommer snart med en ny bok om den selvutnevnte folkerepublikken Donetsk i Øst-Ukraina.
«If you try to understand Russian side, you have a problem” – intervju med Hendrik Weber på RT, TV-kanalen europeerne nektes å se.
«As a politician, I tried to be a voice of reason on Ukraine. For that, my party expelled me” – Hendrik Webers kronikk på RT.com 17.06.22
Dette intervjuet ble gjennomført og publisert av Spartakus.
Lid Céline Dion og Justin Bieber av skadar frå Covid-19-«vaksinar»?
Av skribent - 24. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/lid-celine-dion-og-justin-bieber-av-skadar-fra-covid-19-vaksinar/
Vil den tragiske lagnaden til verdsstjerner som Céline Dion og Justin Bieber opne auga til fansen deira? Effekten av Covid-19-vaksine
Céline Dion og Justin Bieber, same tragiske lagnad etter Covid-vaksinar
Av dr. Nicole Delépine. Oms, bearbeidd og noko forkorta av saksyndig.
Utifrå talet følgjarar til den kanadiske songarinna Céline Dion på Twitter (924 200 følgjarar), på Facebook meir enn ein million og andre nettverk, kan vi håpe at uføret til denne fabelaktige songarinna vil berøre fleire menneske enn dei offisielle nettstadene til EudraVigilance eller Vaers (USA), som er vanskelegare å konsultere og bruke som åtvaring til folket. Om so berre for å så tvil når det gjeld faren til Covid-19-vaksinen…
Kva skjedde med ho?
For tida fôrar familien hennar og/eller agentane hennar påminnarar om innspelingane hennar og konsertar osb. Men kvifor denne stillheita, desse ævelege avlysningane av konsertar, som for tida er utsett til september 2023? Kven trur framleis på dette?
@jjdenoual, 2.november 2021:
«Etter hennar andre injeksjon med vaksinen mot koronavirus, ville Céline DION [sic] ha blitt lamma og avlyst alle konsertane sine! Men radiostillheit i media, fordi det ville skape panikk blant alle dei vaksinerte!»
@Rideaubleu, 31.oktober 2021:
«So lat oss oppsummere: Ein brannmann vaksinerer ei 12 år gammal jente, for å feire den millionte dosen. Dei tilbyr barnet billettar til Céline Dion-konserten, ein konsert som vart avlyst fordi songarinna som kravde vaksinering er lamma. Nei, dette er ikkje ein spøk.»
Våre kollegaer i tidsskriftet Public har nyleg publisert at den 53 år gamle songarinna hadde blitt råka av ein sjukdom kalla «småfibernevropati», ein tilstand som Céline Dion pådrog seg for eit år sidan, «kort tid etter å ha blitt vaksinert mot Covid utan at samanhengen vart offentleggjort».
Derimot er ho ikkje kjent for å presentere faktorane skildra for denne sjukdommen (mutasjonar i SCN9A- og SCN10A-gena, metabolsk syndrom, HIV, cøliaki, Sjøgrens syndrom, amyloidose, kronisk tarmbetennelse, smittsame sjukdommar, hepatitt C, borreliose, hypotyroidisme, immunsystemsjukdommar).
Eit anna samantreff?
Om denne vaksineleietråden skulle bli bekrefta, vil Céline, som millionar av andre, vere offeret for ein verdsomspennande «konspirasjon», slik Robert F. Kennedy Jr. fastheld i boka si om temaet.
21.mai sa Céline:
«Eg oppfordrar alle til å bli vaksinerte fordi at eg trur at nett no er det den einaste måten vi kan byggje immunitet rundt om i verda.»
Korleis visste ho det?
Korleis kunne ho kome med ein slik påstand?
Ville ho ha late meg erstatte ho som songarinne på scena? Kvar og ein av oss har vår eigen jobb, våre eigne ferdigheiter.
Denne manipulasjonen til lobbyar og media må stoppe.
19.mai 2022 bekrefta Céline det som alle frykta om helsa hennar:
«Eg er so lei meg for å måtte endre dagane for Europa-turnéen igjen; fyrste gongen var det på grunn av pandemien, no er det på grunn av helsa mi,» sa dei no 54 år gamle songarinna.
«For å vere ærleg, ser eg fram til det, men eg er ikkje heilt klar enno… Det er noko alvorleg. Desse famøse spasmane byrjar å bli ekstremt urovekkjande.»
«Vi lurer på om ho ikkje les ei melding, vi føler oss ekstremt triste, som om vi er robotar,» kommenterte den kanadiske spaltisten Sophie Durocher etter å ha sett det korte klippet.
«Dersom ein artist av Céline Dions kaliber seier i frå [om eigen sjukdom; oms.an.], er det ikkje fordi ho har lite grann hovudverk, det er noko alvorleg,» sa ho til ein lokalradio. «Millionar av dollar står på spel! Vi må stille oss sjølve spørsmålet: Kjem Céline Dion til å kome tilbake til scena?» undra ho seg.
Ifølgje den britiske tabloidavisa The Daily Express, leid Céline Dion av dystoni. Ein tilstand som er karakterisert av muskelsamantrekningar, som opptrer ufriviljug og over tid.
Kort fortalt bekreftar alle desse kommentarane sannsynet for ein etter-vaksinasjonsnevrologisk sjukdom, som får oss til å tenkje på Creutzfeldt-Jakob [menneskeleg kugalskap; oms.an.] eller ein liknande sjukdom.
Det som var endå meir sjokkerande, og som ein nekta for i ein periode, var at Céline Dion hadde vore ein ivrig tilhengjar av den eksperimentelle injeksjonen til det punkt at ho påtvinga sprøyta på publikummet sitt. Ho trudde verkeleg på det og var eit offer for si tru!
Vaksinasjon vart ein religion. Øydeleggjande. For ei skam, for ein feil, for eit avvik!
Korleis kan artistar, som oppheld seg langt frå ekte medisin og truleg for nær journalistiske vrangførestillingar påtvinga dei av laboratorium som er ivrige etter å selje, gå inn i denne manipulasjonen til det punktet der dei omsider misser livet, i alle tilfelle allereie livet sitt som artist?
Korrupsjon er ikkje avgrensa til finansiell korrupsjon, men rører ved alle aspekta av menneskesjela, ønsket om å behage, å rådgje, å leike frelsaren osb…
Ei tragisk historie som gjentek seg igjen og igjen ettersom dagane går, og dei giftige effektane av desse eksperimentelle produkta manifesterer seg i kroppen.
Etter Céline, Justin Bieber
Eit andre eksempel vart avslørt om kvelden 10.juni 2022.
Agence France-Presse:
«Justin Bieber hadde gjesta ein konsert i favør av Covid-pseudovaksinar 27.juni 2020, organisert av Global Citizen Ursula med støtte frå Ursula von der Leyen, president i Europa-kommisjonen, Melinda Gates, president i GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunizations), Ngozi Okonjo-Iweala, eller Derrick Johnson (president i NAACP).»
Unge Bieber hadde, som Céline, kravd trippel vaksinering av sitt konsertpublikum.
Hugs at dette er ei 28 år gammal popstjerne – som har 539,2 millionar følgjarar på sosiale nettverk! Vi kan førestille oss påverknadsevna til desse stjernene, som sjølv blir manipulert av Big Pharma og/eller deira samarbeidspartnerar.
Han hadde allereie opplevd ei åtvaring om injeksjonar, etter komplikasjonane som kona Hailey hadde gått gjennom; trass hennar unge alder hadde ho blitt råka av slag, kanskje etter vaksinasjonen.
Vi håper hans unge fans vil stille seg sjølv nokre spørsmål i dette høvet og nøle med å ta ein til injeksjon.
Gjennom kva slags snirklete tankemekanismar hadde han blitt om til ein handelsreisande for injeksjonar, som han visste ingenting om, spesielt sidan alle bestanddelane var skjulte?
Det einaste som sikkert kan verifiserast er at desse substansane var eksperimentelle, som clinicaltrials.gov si side umiddelbart demonstrerte.
Dei er framleis eksperimentelle og vi vil no måtte vente til 2023 for å få tilgang på dei offisielle dataa frå forsøka.
Men på noverande tidspunkt, takka vere det amerikanske rettssystemet, har vi nokre av dei skjulte Pfizer-dokumenta som avslører jukset som burde forby framtidige injeksjonar.
Og Storbritannia sine data gjevne av England sitt ONS demonstrerer òg den dødelege faren til injeksjonane for folket.
10.juni 2022 lærte vi via Twitter:
«Etter kjærasten hans, har Justin Bieber no blitt alvorleg sjuk og tvinga til å avbryte turnéen sin. Trippelvaksinert, hadde han bede sine fans for komplette vaksinebevis for å kome inn på konsertane.»
Bieber skreiv på Instagram:
«Eg kan ikkje tru at eg seier dette. Eg har gjort alt for å bli betre, men sjukdommen min blir verre.»
Den 28-årige stjerna gav ingen detaljar rundt sin mystiske sjukdom.
Kort fortalt er vår berømte og vakre songar vansira av ansiktslamming som er vel-skildra i komplikasjonane til anti-covid-vaksinering som Bells parese. Å presentere det under namnet Ramsays syndrom kan vere skolert, men det endrar ikkje faktum.
For ei ulykke at desse vakre unge menneska med framtida framfor seg har blitt sjuke, og som til og med trudde at det var nyttig å oppfordre andre til å gjere som dei – ei absolutt vrangførestelling.
Ifølgje ein ekspert på infeksjonar, verkar Justin Bieber sin helvetesild å dukke opp blant dei to nervane til ansiktet, den faciale og den auditoriale, som er grunnen til at songaren har talevanskar og hørselsproblem.
«Justin Bieber: ansiktslamming… Den 28-årige kanadiske stjerna må avlyse to konsertar av sin Toronto-turné (eller fleire) på grunn av komplikasjonar som forårsakar lamming i delar av ansiktet.
I videoen som er lagt ut på Instagram ser vi Justin Bieber, som ser på kamera, og er ute i stand til blinke med høgre auge, og med munnen halvvegs blokkert.
‘Eg kan ikkje lenger smile på denne sida, eg er lamma i delar av ansiktet.’»
For å konkludere, lat oss ønskje desse artistane og andre offer for injeksjonane ei vellykka gjenvinning av helsa.
Nord-Korea – gjenreisning og vekst, og ‘våpenhvile’ (1953-1991)
Av Lars Birkelund - 24. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/nord-korea-gjenreisning-og-vekst-og-vapenhvile-1953-1991/
Nord-Korea, det urokkelige regimet. Del 3
Forhandlinger om fred eller våpenhvile startet sommeren 1951, men dro ut i tid fordi USA/NATO utnyttet sin overlegenhet økonomisk og militært til å påføre Nord-Korea og Kina mer skade for å tvinge dem til å akseptere en avtale mest mulig på USA/NATOs premisser. Bombing av demninger, som ble omtalt i del 2, ble satt i gang så seint som i mai 1953. Blant kravene Nord-Korea og Kina så seg nødt til å gi opp var våpenhvile under forhandlingene, demilitarisering med uttrekking av fremmede tropper fra hele Korea (Kina trakk seg ut i 1958, USA fortsatt ikke) og en folkeavstemning over hele Korea om fredelig gjenforening under observasjon av nøytrale land. Det som til slutt, 23. juli 1953, førte til en avtale om våpenhvile var Nord-Korea og Kinas frykt for at det hele kunne ende med atomkrig, grunnet USAs trusler om det. Atommakten Sovjetunionens garantier overfor Kina om så skulle skje kan også ha bidratt til å holde USA tilbake.
Sør-Koreas økonomiske vanstyre fortsatte også etter krigen, slik at landet var et av verdens fattigste også på 1960-tallet. Syngman Rhee, den USA-innsatte diktatorens mangel på økonomisk strategi, er omtalt gjentatte ganger av A. B. Abrams i Immovable Object. 1 Det at Rhee oppfordret sør-koreanske kvinner til å prostituere seg ved å tjene USAs soldater kan derfor sees på som et symptom på hvor useriøst hans regime var og hvor desperat mangelen på økonomisk strategi var. Immovable Object har fra side 317 en grundig omtale av dette og at det skjedde for å bedre nasjonaløkonomien, og om hvordan USA lokket sine soldater til Sør-Korea med løfter om ‘comfort women’. «Vår regjering var en eneste stor hallik for USAs militære», sa en ex-prostituert i 2009. Disse prostituertes bidrag til Sør-Koreas brutto nasjonalprodukt skal tidlig på 1960-tallet ha vært på hele 24 %. Systemet vedvarer i dag og er også motivert av å styrke alliansen mellom USA og Sør-Korea. Men andelen av BNP ble naturligvis mindre etter hvert som økonomien bedret seg, samt at filippinske kvinner dels har tatt over for sør-koreanske. På 2010-tallet skal andelen ha vært 4%, «like mye som jordbruk og fiske til sammen». Nord-Korea på sin side innførte forbud mot prostitusjon allerede i 1948.
Rhees etterfølgere (Rhee ble drevet i eksil til Hawai etter valgfusk i 1960) klarte imidlertid etter hvert å bedre situasjonen. Men landet ble regnet som et diktatur til innpå 1980-tallet.
Nord-Korea overrasket igjen, som da de drev USA tilbake under de første månedene av krigen, med årlig økonomisk vekst rundt 20 prosent etter krigen. «Massemobilisering av folket førte til at landets økonomi overgikk Sør-Koreas, til tross for at nord ble utsatt for en stor majoritet av krigens ødeleggelser» (Abrams, side 241/242).
En annen følge av krigen var at «the national security state was born» (side 242), med andre ord at Nord-Korea så seg nødt til å prioritere sikkerhet på alle områder, den staten som i dag blir omtalt med begreper som «kommunistisk», «et ytterst lukket og isolert land» osv (Store norske leksikon). At dette har gått utover menneskerettighetene kan det ikke være tvil om (mer om det i den siste av sju artikler i denne serien). Men situasjonen landet var i (og fortsatt er i), med en de facto krigstilstand med USA den dag i dag, skal ha ført til at det var stor enighet i befolkningen om at tiltakene var og er nødvendige, ikke minst opprustningen, ifølge Abrams (side 242).
Og sikkerhetstiltakene er ikke nødvendigvis negative. Ta hovedstaden Pyongyangs undergrunnsbane. 2 Den er verdens dypeste, 110 meter under jorda, og primærfunksjonen med den skal ha vært at den tjener som tilfluktsrom. Men den tjener naturligvis også transportbehovet for hovedstadens vel 3 millioner innbyggere.
Av samme grunn ble mye av industri og forsvarsanlegg, inkludert dagens atombomber bygget under jorda eller i fjell, som det er mye av i Nord-Korea, og som også tjente som tilflukt under krigen. Det var kostbart og krevende, men ble ansett som nødvendig og inspirerte Kina og Nord-Vietnam til lignende (som Nord-Korea hjalp dem med, dette ble nærmest en eksportvare for landet, mer om det i del 4). Det at USA, i strid med avtalen om våpenstillstand, plasserte atomvåpen i Sør-Korea i 1958 var for nord-koreanerne en bekreftelse på at tiltakene var nødvendige. Det skal ha vært rundt 950 stridshoder (warheads), ifølge Abrams. «Nok til å utslette Nord Korea og store deler av Kina» (side 244).
Avtalen om våpenstillstand av 1953 betyr ikke at våpnene har tiet i alle disse 69 årene. Abrams beskriver en del tilfeller. Disse inkluderer kamper mellom nord og sør/USA i perioden oktober 1966 til desember 1969, i og rundt den demilitariserte sonen som utgjør grensen mellom de to landene, der til sammen over tusen sør-koreanske soldater ble drept og noen hundre soldater fra både Nord-Korea og USA (side 247/248). Nord-Korea klarte i forbindelse med disse kampene i 1968 å kapre USS Pueblo, et amerikansk overvåkingsskip som hadde krenket landets grense. 82 av mannskapet ble tatt til fange mens en ble drept under kapringen (og igjen vurderte USA å bruke atomvåpen). Ved et annet tilfelle, 5. april 1969, skjøt Nord-Korea ned et av USAs rekognoseringsfly med et mannskap på 31, da det ifølge Nord-Korea hadde krysset inn i deres luftrom (side 252). I USA er disse kampene til sammen kjent som «Korean DMZ conflict» og «Den andre koreanske krigen».
Men vi må ikke glemme de nærmest daglige provokasjonene fra USA og/eller Sør-Korea i form av grensekrenkelser, og stadige militærøvelser nær Nord-Korea til denne dag. Så har Nord-Koreas atomvåpen naturligvis vært ubehagelige for USA og Sør-Korea. Men de kom tross alt først på 2000-tallet.
Nord-Koreas økonomiske vekst kom på tross av boikott fra Vesten, men flatet ut etter hvert. Sovjetunionens og Warszawapaktens sammenbrudd tidlig på 1990-tallet fikk derfor store virkninger for landets økonomi. Men utviklingen begynte da Mikhail Gorbatsjov kom til makten i Sovjet i 1985, noe som «markerte begynnelsen på slutten for supermakten som hadde vært Nord-Koreas primære sponsor siden uavhengigheten» (Abrams side 268). Det begynte med at Gorbatsjov/Sovjet innførte en nøytral holdning til Korea-konflikten ved å anerkjenne Sør-Korea og nedprioritere de diplomatiske forbindelsene til Nord-Korea, som del av Gorbatsjovs avspenning og tilnærming til Vesten. Dette mens USA opprettholdt sin ikke-anerkjennelse av Nord-Korea og målet om å ødelegge regimet og legge territoriet under Sør-Korea.
1. Immovable Object: North Korea’s 70 Years At War with American Power https://www.amazon.com/Immovable-Object-North-Koreas-American/dp/1949762300
2. «Selv om ingen offisielle data finnes er klart at den offentlige transporten er viktig for byen Pyongyang. Byen har vel 3,2 millioner innbyggere, det tredobbelte av hva byen hadde da undergrunnsbanen ble åpnet (i underkant av en million i 1973). Uten privatbiler er trolleybussene, trikkene og undergrunnsbanen de eneste tilgjengelige transportmidlene for byens befolkning. Mellom 300 000 og 700 000 mennesker benytter undergrunnsbanen hver dag».https://no.wikipedia.org/wiki/Pyongyangs_undergrunnsbane
Les også: Nord-Korea, det urokkelige regimet, del 1, 1945–1950
Nord-Korea, det urokkelige regimet, del 2
USA og Storbritannia ønsker mer krig mens Frankrike og Tyskland ønsker fred
Av Glenn Diesen - 24. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/usa-og-storbritannia-onsker-mer-krig-mens-frankrike-og-tyskland-onsker-fred/
Propagandafortellingen om Ukraina har gjennomgått en markant forvandling etter at det ble klart for beslutningstakerne at Vesten er i ferd med å tape stedfortrederkrigen mot Russland. Fortellinger om den kommende «ukrainske seieren» skiftes ut med nederlagsstemning. I denne kronikken drøfter professor Glenn Diesen det som har skjedd.
Av Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst Norge.
Under den russiske borgerkrigen observerte journalisten Walter Lippman propagandaens dilemma – det hadde den positive effekten at den mobiliserte publikum for konflikt, men det negative resultatet at den hindret en gjennomførbar fredsavtale. Britene hadde trommet opp offentlig støtte for intervensjon i konflikten ved å rapportere om polske seire, flyktende kommunister og bolsjevikenes forestående kollaps. I virkeligheten skjedde det motsatte. Lippman hevdet at fordi den britiske offentligheten hadde blitt lovet seier, var det ingen politisk appetitt på å oppnå et diplomatisk oppgjør.
Et århundre senere har lite endret seg. Offentlig støtte for å levere våpen til en verdi av milliarder av dollar og drakoniske sanksjoner var basert på den konstruerte fortellingen om et ventende russisk nederlag i Ukraina. Støtte til Kiev har blitt uttrykt ved å presse fram historier om seire, mens enhver innrømmelse av svakhet kan bli utstøtt som en fiendtlig nedverdigelse av Ukrainas ofre. Imidlertid kan to ting være sanne på samme tid: På den ene siden var Kievs styrker godt trent, godt utstyrt og kjempet bedre enn noen hadde forventet. På den annen side er makten til det russiske militæret overveldende og overlegen i den grad det ikke engang har måttet mobilisere hæren sin.
Virkeligheten er nå i ferd med å ta igjen fortellingen. Russland har gjort jevne fremskritt og sanksjonene har slått fryktelig tilbake. Ettersom situasjonen blir stadig mer ugunstig for Ukraina og NATO, er det økende insentiver for å søke et oppgjør med Russland. Men hvordan kan fortellingen om en kommende seier endres, og kan den USA-ledede blokken opprettholde sin solidaritet under en ny fortelling om nederlag?
Kjempe for hvem?
NATO og Russland har kjempet proxy-konflikter siden oppgivelsen av avtaler om en pan-europeisk sikkerhetsarkitektur basert på «udelelig sikkerhet» i et Europa «uten skillelinjer.» Ukraina har blitt det siste offeret i den påfølgende kampen om hvor de skal trekke nye grenser. NATO har presentert sin egen rolle i konflikten som bare å være støtte til Ukraina. Konsensus var at de ukrainske ofrene og vestlig økonomisk smerte ville være den nødvendige kostnaden for seier. Men hva skjer når det blir akseptert at Russland vinner? Er det «støtte» for Ukraina hvis utvidelse av konflikten bare vil resultere i enda flere ukrainske tap, tap av mer territorium og mulig ødeleggelse av den ukrainske staten?
Støtte til Ukraina kan uttrykkes som at NATO tilbyr noe ved forhandlingsbordet for å redusere kostnadene for Kiev. Det kan tenkes at NATO kunne trekke ut betydelige innrømmelser fra Moskva hvis Russland ble tilbudt det de har søkt de siste tre tiårene – sikkerhetsgarantier som inkluderer slutten på NATOs ekspansjonisme og tilbaketrekking av amerikanske våpensystemer fra sine grenser. Å støtte Ukraina på en slik måte ville imidlertid ødelegge fortellingen om NATOs ufeilbarlighet og å utelukkende være en «kraft for det gode».
Hvem skal klandres?
Det plutselige skiftet fra en seiersfortelling til en nederlagsfortelling krever at noen tar på seg skylden for å tape krigen. Dette minner om at Biden anklaget Afghanistans politiske ledere og dets militære for situasjonen i det landet, og den amerikanske lederen har nå begynt å skylde på Ukraina for ikke å følge amerikanske advarsler om det forestående russiske angrepet. Til gjengjeld bruker Kiev stadig sterkere språk for å fordømme sine vestlige partnere for ikke å levere nok våpen. Et eksempel på dette er hvordan den ukrainske ambassadøren i Berlin til og med kalte Tysklands kansler Olaf Scholz for en «trist leverpølse».
I USA har det vært kritikk av Frankrike for diplomatiet med Russland og anklager om at Tyskland ikke leverte nok våpen, mens det i Europa nå er flere spørsmål om USAs kompromissløse og konfronterende holdning før Russlands intervensjon.
Identifisere nye mål
En ny fortelling må også reflektere nye mål. Seier over Russland var et samlende mål innenfor NATO. Det var alltid uklart hva en seier betydde. Inkluderte det for eksempel erobringen av Krim? Vil det medføre flere amerikanske våpensystemer enda nærmere et nervøst og ydmyket Russland, bevæpnet med atomvåpen? Ville det være i Vestens interesse å ha et svekket Russland med overdreven avhengighet av Kina? Strategisk tvetydighet om hva «seier» innebar har imidlertid forhindret splittelser innen militærblokken.
I nederlag er de konkurrerende nasjonale interessene vanskeligere å holde sammen, og enheten splittes deretter. USA har visse interesser av en langvarig krig, som kan gjøre Ukraina til et Afghanistan for russerne. Krigen har allerede gitt visse fordeler for USA som en energi- og økonomisk splittelse mellom EU og Russland, sikret blokkdisiplin fra vesteuropeerne, sementering av Ukrainas posisjon som et bolverk mot Russland og for å svekke Moskva.
Noen argumenterer derfor for å levere flere våpen og avvise diplomati. For eksempel støttet USAs representant Dan Crenshaw muligheten til å bekjempe Russland med ukrainske liv: «Å investere i ødeleggelsen av motstanderens militære uten å miste en eneste amerikansk soldat ser for meg ut som en god idé.» USAs utenriksminister Antony Blinken formulerte proxy-krigen i mer velvillige termer ved å antyde at USA bevæpnet Ukraina for å sikre at Kiev ville være i «den sterkest mulige posisjonen ved ethvert forhandlingsbord som måtte dukke opp». Chas Freeman, en tidligere amerikansk ambassadør og assisterende forsvarsminister, kritiserte denne amerikanske posisjonen som en kynisk «kamp til siste ukrainer».
Derimot har vesteuropeerne større sikkerhetsrisiko ved å gjøre Ukraina til et Afghanistan på sitt kontinent. Videre viser sanksjonene seg å være mer ødeleggende for EU-medlemmene enn for russerne. Inflasjon og økonomisk nedgang herjer vesteuropeiske økonomier, og at Russland omdirigerer billig energi og metaller til Asia er en dødsdom for konkurranseevnen til EUs industrier. Washingtons forsøk på å utvide denne ideologiske konflikten til Kina som en «støttespiller for Russland» vil også gjøre vesteuropeerne mer avhengige av USA og kansellere ethvert håp om «EUs suverenitet».
Lederne i Tyskland, Frankrike og Italia besøkte derfor Kiev for å presse på for å få i gang fredsforhandlinger med Russland. Likevel har EU-lederne retorisk forpliktet seg til å støtte Ukraina ved å levere flere våpen. Mens løftet om fremtidig EU-medlemskap på den ene siden brukes som et insentiv for et oppgjør, fortsetter blokken på den andre siden å levere våpnene som gjør at krigen kan forlenges. Den britiske statsministeren Boris Johnson avla deretter et overraskelsesbesøk i Kiev dagen etter for å motvirke fredsinitiativet med løftet om fortsatt kamp ettersom Storbritannia «vil være med deg til du til slutt seier.»
Dukker det opp nye fortellinger som gjenspeiler en splittelse mellom tyske, franske og italienske «overgivelsesaper» på den ene siden, versus de amerikanske, britiske og polske «krigshaukene» på den andre?
Litauen, EU-sanksjoner og USA
Av Einar Ødegård - 24. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/litauen-eu-sanksjoner-og-usa/
Av Einar Magnus Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste.
En historisk lærdom er at når et land har store indre problemer starter statsledelsen en krig.
Litauens nekt av jernbanetransport fra Russland til enklaven Kaliningrad er begrunnet i samsvar med EUs sanksjoner mot Russland på grunn av den spesielle militære operasjon i Ukraina. Argumentasjonen er så løgnaktig som bare mulig, fordi USA styrer Litauens utenrikspolitikk.
Umiddelbart etter nektelsen av jernbanetransporten rykket talsmann for USAs utenriksdepartement Ned Price ut, og kunngjorde at et russisk militært angrep på Litauen ville utløse artikkel 5 i NATO-traktaten: Angrep mot ett medlemsland betyr det samme som angrep mot alle, ‘og USA står sammen med Litauen’.
Litauens stans av jernbanetransport fra Russland til Kaliningrad kan bare forklares med at USA nå ønsker at Russland lar seg provosere til å starte en militær operasjon mot Litauen for å åpne for jernbanetransporten.
La oss se på den geopolitiske sammenheng i saken.
Litauen har i flere år hatt diplomatisk forhold til Kina. Fra 2021 frem til nå er imidlertid det vesle baltiske landet blitt drevet frem av USA som en spydspiss for Taiwan mot kinesisk og russisk innflytelse ved amerikanske investeringer og sannsynlige rikelige bestikkelser til makthaverne i stil med USAs mange måter å drive undergraving av andre lands styresett, for å fremme sine egne utenrikspolitiske interesser.
Litauens utenriksminister Landsbergis har lenge ført en ondartet ordbruk mot Kina og Russand, og 21. november 2021 åpnet Taiwan et ‘Representasjonskontor’ i hovedstaden Vilnius. Den kan sammenlignes med en ambassade, og har utløst store protester fra Kina.
Kinas mangeårige hersker Chiang Kai Cheks flyktende masser dro i 1948 etter krigstapet mot Maos revolusjonære styrker i Kina, til Formosa for å videreføre rollen som Republikken Kina med Taiwan som nytt navn på øya.
Taiwans nåværende styre fører en aggressiv politikk mot Kina båret oppe ene og alene på amerikanske bajonetter og dollar, mest synlig ved USAs Stillehavsflåte som alltid har en hangarskipsgruppe seilende ikke langt fra den kinesiske utbryterøya.
Samtidig med at Litauen startet sin kampanje for Taiwan, skjedde det samme der til fordel for Litauen. Alt synes styrt av USA, da de angjeldende stater ikke har annet felles enn at de er under sterk innflytelse av USA med amerikanske dollar som virkemiddel der korrupsjon synes akseptert som selvfølgelig. Imidlertid har ikke Litauen lyktes med å åpne et representasjonskontor i Taipei, mest sannsynlig etter kinesisk påvirkning.
At USA på grunnlag av sammenhengen mellom USA, Taiwan og Litauen nå ønsker å starte en 3. verdenskrig ved å provosere Russland i Litauen, harmonerer med Washingtons grunnleggende politikk: En krig i Europa mot Russland eller i Asia mot Kina, vil tjene USAs interesser.
Ved å anvende et problem i småstatene som årsak åpnes muligheten til en verdenskrig, jfr. Ned Price’s ord. Den vil flytte oppmerksomheten fra USAs økende inflasjon og truende økonomiske tilbakegang til kamp mot sine påståtte fiender mot verdenshegemoniet. En krigsøkonomi vil sette hele USAs folk i arbeid ‘for en nasjonal sak’.
Den historiske lærdommen om at indre problemer løses ved en krig er igjen bekreftet. Russlands reaksjon på den amerikanske provokasjonen avgjør den videre utvikling.
Medisinske fakta – for å finne svar må vi våge å stille spørsmål
Av skribent - 24. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/medisinske-fakta-for-finne-svar-ma-vi-vage-a-stille-sporsmal/
Etter at PFU ga Faktisk.no medhold i Elvevold-saka vil artikkelforfatteren stille dagens underdanighet fra den medisinske ekspertisen og mediene overfor den farmasøytiske industrien opp mot den rollen de spilte i forbindelse med tobakksindustrien og de helseskadene den medførte.
Red.
Av Glenn Richard Bergstø.
Når sannheten er skrevet i stein vil kritikk og spørsmål være kjetteri. Hvordan kan vi utforske, oppfinne eller oppdage hvis den absolutte sannhet er ferdig etablert? For å demonstrere hvor viktig det er å ikke bare stole på ekspertene eller hevde det er farlig å motsi medisinsk fakta kan vi se nærmere på historien rundt sigarettrøyking.
Røyking er skadelig for helsen
I dag er det allmenn kjent at det er økt fare for lungekreft ved å røyke tobakk. Og at tobakk forverrer generell helse og de fleste sykdommer.[1] Røyking forkorter livet og skadene er omfattende og dystre.[2] Hvor mange som har fått dårlig helse eller hvor mange liv som har gått tapt er vanskelig å si sikkert. Vi snakker globalt om 8 millioner i året.[3] Norske myndigheter regner med at rundt 6000 dør hvert år som følger av røyking.
Men var det alltid slikt?
Det var en gang leger anbefalte røyking.[4] Det var konkurranse mellom tobakksprodusentene om hvem som hadde flest leger i stallen. Tobakk ble faktisk i en periode sett på som et helse produkt. Sigaretter skulle kurere bronkitt og astma, influensa og depresjon. Tobakk var et slankeprodukt. Det var sigarett reklamer på legekontor og apotek. Reklamer for medisinske sigaretter, vitenskapelig sertifiserte sigaretter og livsstils sigaretter. Tobakkindustrien publiserte flere såkalte studier om helse fordelene ved sigarett røyking.[5] Standford University har samlet 60.000 forskjellige tobakksreklamer i «Research into the impact of tobacco advertisment.»[6]
Medisinsk fakta
Så hvis leger anbefalte det? Hvis leger sa det var trygt og bra for helsen, da må vel det være sant? Tv, radio, aviser og magasiner var fulle av reklamer og artikler om hvor fantastisk produkt tobakk var, så må det vel være sant? Alle var jo enige!
Vi vet i dag at det ikke var sant. Vi vet at produsentene, leger, vitenskapsmenn, tv, radio og magasiner tok feil. Vi vet i dag at mange av dem var klar over hvor farlig produktet var. Vi vet i dag at selvom noe var uvitenhet så var motivasjonen grådighet.
Tsjekkia-skandalen
Så sent som i år 2000 bestilte Philip Morris en studie i Den Tsjekkiske Republikk som fant kostnadsfordelene ved røykernes tidlige dødelighet, sammen med sigarett skatteinntekter, oppveide de økonomiske ulempene med helsetjenester og andre røykerelaterte kostnader.[7] Les det en gang til!
Etter de ble avslørt kom kritikken av denne bestillings studie.[8] Og Philip Morris måtte innrømme de hadde gjort en fryktelig feil.[9]
Det tok lang tid
Det tok flere tiår før vi begynte på alvor å mistenke at tobakk gjorde folk syke. Og det var ikke leger eller vitenskapsmenn som var oppmerksomme eller bekymret. Det var vanlige mennesker. Det var menn og kvinner som tenkte selvstendig, som etterforsket, som så korrelasjonene og som så gjennom løgnene. De fleste leger og vitenskapsmenn, og media, jobbet faktisk imot dem.
For ingen var villige til å innrømme de tok feil, eller at de hadde gått med på å lyve. Det stod mye prestisje og penger på spill. Og produsentene ville selvsagt ikke innrømme at produktet, som hadde gjort dem rikere enn sine villeste fantasier, drepte mennesker.
De åtte første rettssakene mot tobakkindustrien var mellom 1954-70. Tobakkindustrien vant selvsagt alle.[10] Tapene begynte ikke før sent på 80-tallet. Det store gjennombruddet var i 1994 når Mississippi ble første stat som gikk til søksmål mot tobakksindustrien. Grunnen til at det var så vanskelig å vinne sakene var at tobakksindustrien hadde legene, vitenskapen og media på sin side. Og fordi politikere og media-topper var styremedlemmer i tobakk selskaper. Media faktasjekket de som var modige nok til å si sannheten, tobakk selskapene truet med søksmål og ødela livet til mange andre enn de som røykte.
De er bare altfor mektige
Dr. Kessler, som var sjef for FDA under Bush og Clinton, sa i et intervju med Frontline PBS: «Uansett hvem du spurte om du kan gå imot tobakkindustrien. Du får det samme svaret. Det kan du ikke gjøre. Det blir vanskelig. Det er umulig. Det er nytteløst. Uansett hvem du spurte, fikk du det samme svaret. Det kan du ikke gjøre. De er bare for mektige. Du kan ikke ta på deg tobakksindustrien.»[11]
2022
«Alle» i dag vet at tobakk ikke er bra for helsen. Det er røykeforbud de aller fleste steder. Reklamer for sigaretter er forbudt store deler av verden og pakkene har grafiske advarsler. I Norge er det ikke en gang lov til å vise pakkene til kunder og bare 8% av befolkingen røyker daglig.[12]
Men selv den dag i dag trenger ikke tobakkindustrien oppgi ingrediensene i sine produkter. Selv når vi vet at det er 70 ulike stoffer i røyken som kan forårsake alvorlige sykdommer, og at der er totalt identifisert mer enn 9000 ulike kjemikalier i tobakksrøyk.[13][14] Tobakkindustriens makt og korrupsjon har ført til at i 2022 trenger de fremdeles ikke oppgi på pakken at sigaretten inneholder ting som arsenikk, bly, kvikksølv eller benzen.
Paralleller
Hva kan denne historien til tobakkindustrien lære oss idag? Og hvilke paralleller kan vi se mellom tobakksindustrien og legemiddelindustrien og mRNA sprøytene.
Vi vet at legemiddelindustrien er langt rikere og mektigere enn det tobakkindustrien noen gang var.
Vi vet legemiddelindustrien bruker betydelig mer penger på lobbyvirksomhet enn tobakksindustrien noen gang gjorde.[15]
Vi vet at legemiddelindustrien tjener mer penger enn det tobakkindustrien noen gang gjorde.[16][17] Og at det står mer penger på spill en noen gang.
Vi vet at «alle» eksperter er enige og støtter deres produkter.
Vi vet mange av ekspertene får betaling av legemiddelselskaper, slik ekspertene til tobakkindustrien fikk. Den «uavhengige» studien som var grunnlag for å gi mRNA sprøytene til gravide var gjort av ansatte eller aksjonærer i PfizerBioNTech.[18]
Vi vet at tv, radio, aviser og magasiner støtter deres produkter.
Vi vet at politikere og media-topper sitter i styret i legemiddelselskaper.[19][20][21][22]
Vi vet at legemiddelindustrien har bestilt studier, forfalsket resultater og dekket over skader og dødsfall.[23]
Vi vet at legemiddelindustrien har lengre kriminelt rulleblad enn tobakksindustrien.[24]
Vi vet at legemiddelindustrien har reklamert og solgt produkter de viste var skadelige og dødelige.[25]
Vi vet at legemiddelindustrien trenger heller ikke oppgi alle ingredienser.
Vi vet at FDA godkjenning er ikke medisinsk fakta. Hvert blir ca 4500 medikamenter som er FDA godkjent fra markedet.[26] Mange av de godkjente medikamenter ødela mange menneskers helse og tok mange liv.[27] Og over 100 millioner resepter før de blir trukket.[28]
Vi vet at FDA godkjenning garanterer ikke trygghet. 30% av FDA godkjente medisiner mellom 2001- 2010 fikk sikkerhetsproblemer etter å ha blitt sluppet på markedet.[29]
Vi vet at mRNA sprøytene er den dødeligste «vaksine» i historien.[30]
Vi vet regjeringen har hemmeliggjort coronahåndteringen i 60 år.
Vi vet at det igjen er vanlige folk som må ta kampen mot gigantene.
Men denne gangen har vi heldigvis titusener av medisinske eksperter med oss, og vi har en den media som ikke er støttet av staten til å hjelpe oss.
Dødeligste i historien
mRNA sprøyten er den dødeligste og farligste «vaksine» i historien. I følge WHO så har det vært flere dødsfall og alvorlige bivirkninger av covid-vaksinen enn alle andre vaksiner til sammen, siden 1968. [30] Covid-19 «vaksinen» har 2.450.000 alvorlige bivirkninger på ett år. Mens andre vaksiner til sammen siden 1968 har 1.775.000. Som eksempel ligger Influensa vaksinen på rundt 5200 i året mens covid vaksinen ligger på rundt 2,5 millioner i året.
I tillegg viser en nylig studie fra 145 land viser at vaksinen øker antall covid saker og dødsfall.[31] Med stor margin.
Hva kan vi lære av dette?
Historien har en tendens til å gjenta seg, så er det noe vi kan lære av dette slik at vi bryter syklusene?
Vi kan lære at noen er villige til gjøre alt for penger og makt. Vi kan lære at noen lyver og jukser. Vi kan lære at myndigheten og media lyver og bedrar. Vi kan lære at politikere, forskere, leger, journalister og redaktører ikke er immune mot korrupsjon.
Vi kan lære oss at selvstendig tankegang er bedre enn konformitet, at det er en dårlig ide å la bukken passe havresekken og at blind tillit og aksept raskt blir utnyttet. Vi kan lære at menneskerettighetene gjelder også når vi er redde.
Nå som vi vet at det er satt 12 milliarder mRNA sprøyter og hvor mye penger som er involvert er det naivt og historieløst å si at vi vet fakta. Eller «vi har sannheten».
Før vi faktasjekker venner, familie og naboen burde vi tenke over hvor mange ganger medisinsk fakta vist seg å ikke være fakta.
Galskap
Ikke bare liker vi å gjenta historie, men denne gangen prøver vi å overgå historien.
Legemiddelindustrien får lov til å kalle et produkt som ikke gir immunitet eller hindrer smitte for : vaksine. Myndigheter over hele verden bruker myk eller hard tvang for å få folk til å ta produktet. Myndigheter ignorerer juks og dataforfalsking. Folk blir utstøtt, mister jobber, venner og familie fordi de ikke vil ta produktet. Leger og vitenskapsmenn blir puttet i gapestokk hvis de følger rutiner fra før 2020. Alle land forhåndsbetaler for produktet og gir fritak fra erstatning, dvs at de krever ikke engang at produktet skal virke eller være trygt. Legemiddelindustrien har nesten klart å gjøre seg immune for straffeforfølgelse. Og reklamekampanjen består ganske enkelt av : frykt.
En vei ut av denne galskapen er at vi leser og forstår betydningen av Tsjekkia skandalen. Og dermed se hvor langt de er villige til å ta dette.
Glenn Richard Bergstø.
Menneskerettsforkjemper
Kilder:
[1] https://tidsskriftet.no/2015/06/fra-andre-tidsskrifter/royking-er-enda-farligere-enn-hittil-antatt
[2] https://nhi.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/helseskader-ved-royking/
[3] https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/tobacco
[4]
[5] https://www.history.com/news/cigarette-ads-doctors-smoking-endorsement
[6]
https://tobacco.stanford.edu
[7] https://money.cnn.com/2001/07/16/companies/czech_morris/index.htm
[8] https://www.docdroid.net/TOKtSCv/6-1-181-pdf
[9] https://www.cbsnews.com/news/philip-morris-admits-terrible-mistake/
[10]
https://www.tobaccoontrial.org/?page_id=14
[11] https://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/settlement/interviews/kessler.html
[12] https://www.ssb.no/helse/helseforhold-og-levevaner/statistikk/royk-alkohol-og-andre-rusmidler
[13] https://www.lhl.no/sunnere-liv/tobakk-og-royking/hva-inneholder-tobakk-og-tobakksroyk-egentlig/
[14] https://nhi.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/tobakkens-innhold/
[15] https://www.investopedia.com/investing/which-industry-spends-most-lobbying-antm-so/
[18] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8163337/
[19]
[20] https://trofire.com/2017/04/11/big-pharma-owns-corporate-media-americans-waking-fighting-back/
[21]
[22] https://www.pfizer.com/people/leadership/board-of-directors/james_smith
[23] https://www.dagbladet.no/nyheter/avslorer-rystende-pfizer-skandale/74549966
[24] https://www.dmlawfirm.com/crimes-of-covid-vaccine-maker-pfizer-well-documented/
[25] https://www.ucsusa.org/resources/merck-manipulated-science-about-drug-vioxx
[26] https://www.drugwatch.com/fda/recalls/
[27] https://prescriptiondrugs.procon.org/fda-approved-prescription-drugs-later-pulled-from-the-market/
[28] https://pnhp.org/news/over-100-million-prescriptions-written-before-drug-safety-recalls/
[29] https://edition.cnn.com/2017/05/09/health/fda-approval-drug-events-study/index.html
[30]
https://vigiaccess.org