Nyhetsbrev steigan.no 24.01.2022
Dagens overskrifter:
Biden vurderer å sende tusenvis av soldater til Øst-Europa
Verdensomspennende marsj for frihet
Soft power i fotformsko
EUs rolle i energipriskrisen
Den kroatiske MEP Mislav Kolakušić anklager Macron for massedrap ansikt til ansikt i EU-parlamentet
En folkefiende #1 – Tvungen frihet
Vil Putin anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk?
Biden vurderer å sende tusenvis av soldater til Øst-Europa
Av Pål Steigan - 24. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/biden-vurderer-a-sende-tusenvis-av-soldater-til-ost-europa/
USAs president vurderer å sende tusenvis av soldater, samt marinefartøyer og tunge våpen til Øst-Europa og Baltikum. Det er i så fall ei markant opptrapping og linjeendring, skriver New York Times.
President Biden vurderer å utplassere flere tusen amerikanske soldater, samt krigsskip og fly, til NATO-allierte i Baltikum og Øst-Europa, en utvidelse av amerikansk militært engasjement midt i økende frykt for en russisk inntrenging i Ukraina, ifølge embetsmenn i administrasjonen.
Troppeframflyttinga vil signalisere en viktig kursendring for Biden-administrasjonen, som inntil nylig tok en mer tilbakelent holdning til Ukraina, av frykt for å provosere Russland til å invadere. Men ettersom samtaler mellom amerikanske og russiske tjenestemenn ikke har ført til noe som helst, har administrasjonen seg nå lagt seg på en mer aggressiv strategi.
I et møte på lørdag i Camp David, presidentens feriested i Maryland, presenterte høytstående tjenestemenn i Pentagon president Biden for flere alternativer som ville flytte amerikanske militære styrker mye nærmere Russlands grenser, sa administrasjonen. Alternativene inkluderer å sende 1000 til 5000 soldater til østeuropeiske land, med potensial til å tidoble dette tallet hvis ting forverres.
Hodeløs strategi
Biden-administrasjonen er så låst av sin egen krigsretorikk at den nå følger den opp på bakken og dermed låser seg i ett spor. Dette gir både Russland og Kina en rekke strategisk-taktiske fordeler.
Russland har ingen konkrete planer om å invadere og okkupere Ukraina, siden det ikke er noen ting Ukraina har som Russland ønsker seg. Men Russland kunne velge å anerkjenne utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk og utstyre dem til å forsvare seg. Det er lite NATO-styrkene kan gjøre med det. Da faller naturligvis Minsk-prosessen, men den er ødelagt fra Ukrainas og USAs side lenge allerede.
Les: Vil Putin anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk?
Og krigshisserne i Washington ser ikke ut til å ha tatt inn over seg at dersom USA skulle finne på noe så vanvittig som å angripe Russland, vil ikke Russland først og fremst hevne seg på Europa.
Som den russiske duma-representanten Jevgenij Fjodorov sa:
«Russland planlegger å bruke sine atomvåpen ikke mot de landene der det ble skutt opp fra mot Russland, men mot de byene der avgjørelsene ble tatt. For å være nøyaktig er det Washington, New York, Los Angeles, Chicago og andre amerikanske byer. Vennligst forstå fullt ut i tilfelle amerikanske atomvåpen skytes opp fra f.eks. Taiwan, eller Polen, vil svaret ramme New York eller Washington.»
Binder styrker og oppmerksomhet til skade for seg sjøl
Det at USA på denne måten binder styrker og politisk oppmerksomhet til Ukraina gjør at Russland og Kina får mye lettere spill på andre «frontavsnitt». Sentral-Asia, Øst-Asia, Midtøsten og Afrika er regioner der Russland og Kina kan utnytte dette.
Som en kommentator skrev på The saker:
Hovedtyngden av NATO-styrkene er nå fastlåst på den østeuropeiske fronten i et sjølpåført paranoia, noe som sterkt begrenser deres mulige omplassering andre steder.
Som vi allerede har pekt på har Kina inngått strategiske avtaler med Syria, som trekker Damaskus inn i BRI-samarbeidet.
I det som er et stort løft for forholdet mellom Kina og Syria, sluttet Syria seg 12. januar 2022 til Belt and Road Initiative (BRI), «silkeveibeltet», Kinas ambisiøse strategi for utvikling av infrastruktur som strekker seg fra Øst-Asia til Europa. Dette skriver The Cradle.
Les: Kina trosser USAs Caesar Act og tar Syria inn i silkeveibeltet BRI
Og Russland og Kina inngår allianse med Iran. Det er ingenting USA kan gjøre for å hinre det.
Partnerskapet mellom Iran og Kina er allerede i gang
Verdensomspennende marsj for frihet
Av red. PSt - 24. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/verdensomspennende-marsj-for-frihet/
Millioner protesterte mot koronadiktauret
Under fellesparolen World Wide Rally For Freedom 6.0. ble det arrangert demonstrasjoner over hele verden 22. januar 2022. I Norge ble det demonstrert i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Tromsø, Porsgrunn og Hamar, så langt vi har kunnet bringe på det rene.
Demonstrasjonen i Oslo samlet over 2000 deltakere ifølge arrangørene, og er den største så langt i kampen mot koronaregimet, vaksinepass og tvang, for frihet og menneskerettigheter.
Mer enn 100.000 demonstrerte i Brussel
»»Støtt Steigan.no og Mot Dag
Soft power i fotformsko
24. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/soft-power-i-fotformsko/
Av Eva Thomassen.
I disse dager huser Norge en delegasjon bestående av 15 menn fra Taliban i Oslo.
Norge sendte et privatfly som fraktet Taliban-delegasjonen fra Afghanistan til Norge lørdag, Norge betalte 3,5 millioner i leie for flyet. Det er omtrent halvparten av den estimerte rammen for besøket, som er på 7 millioner kroner.
– Det har vært nødvendig ut fra sikkerhetshensyn. Vi dekker alle de afghanske deltagernes fly- og reiseutgifter. Øvrige kostnader ved besøket går til sikring, transport, hotell- og møteutgifter, sier UD .
Hva er det Norge ønsker å oppnå med dette besøket?
Norge har vært i Afghanistan i 20 år og kjempet mot nettopp Taliban. Norge har brukt 23 milliarder skattekroner på denne krigen. 10 nordmenn er drept. Millioner av afghanere drept. Millioner av enker. Landet ødelagt.
I august, 2021, inntok Taliban Kabul og overtok landet i løpet av 2 uker. De kjeppjaget USA, Norge og NATO ut av landet og leder nå en regjering i landet de nå kaller Det islamske emiratet Afghanistan.
Kabul og Saigon
Vi så scener på flyplassen i Kabul av desperate mennesker som forsøkte å bli med flyene som gikk i skytteltrafikk mellom NATO-land og Kabul. Folk klamret seg til flykroppene i desperasjon og vi så bilder av mennesker som faller ned fra flyene i lufta.
Folk ga fra seg små barn til soldater uten å vite om de noen gang ville se dem igjen. Folk ble drept i hopetall utenfor flyplassen av selvmordsbombere.
Vi så amerikanske helikoptre i skytteltrafikk fra den ambassaden til flyplassen nøyaktig som i Saigon i 1975 da USA tapte krigen i Vietnam.
https://www.opindia.com/2021/08/fall-saigon-vietnam-kabul-afghanistan-america-rescue-chinook/
Norge og andre NATO etterlot seg militært utstyr i en mengde som overgår det alle NATO-land (minus USA) besitter til sammen.
Vi har sett scener hvor Taliban sitter triumferende på militære kjøretøy akkurat som de vi så da IS inntok Raqqa.
Taliban er en terrorgruppe. Taliban står på FN, USA og EUs terrorliste. På Russlands terrorliste. Derfor også ansett som terrorister av Norge.
Landet deres er ikke anerkjent av noe land, ei heller av FN.
I Norge uttalte daværende utenriksminister Søreide at vi visste Taliban ville overta makten i Afghanistan, men vi trodde det ikke ville skje «så fort». Det samme sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Hvordan kunne det ha seg at verdens største militærmakt og NATO ikke klarte å bekjempe en geriljahær etter 20 år? Mystisk…
Bråstopp av bistand
Det som rituelt skjedde etter Taliban satt i presidentpalasset var at vesten frøs 100 milliarder kroner de hadde på bok som var i ferd med å overføres til den da legitime regjeringen i Afghanistan. Presidenten og regjeringen USA hadde anerkjent stakk av til utlandet da han skjønte at Taliban ville erobre Kabul.
«Derfor snakker vi med Taliban»
«Tørke»
Da Taliban inntok regjeringslokalene i Kabul ble milliarder av bistandskroner byttet ut med sanksjoner. Dette er standard prosedyre når land får ledere vesten ikke liker.
«Tørken inntok Oslo»
Huitfeldt:
Befolkningen lider under konsekvensene av flere tiår med sammenhengende krig og konflikt.
Hvem er skyld i det? Blant annet vertslandet for møtet i Oslo.
En mangeårig tørke og en stans i mye av den vestlige bistanden, bidrar til en pågående sultkatastrofe i landet med nær 40 millioner mennesker. 24 millioner mennesker opplever akutt matusikkerhet.
Faktum er at det er tørke i pengeoverføringer. Overføring av 100 milliarder kroner ble stoppet som straff for at Taliban overtok landet sitt fra imperialistmaktene som har okkupert landet i 20 år.
Lokkemiddel og trusler
Afghanistan står overfor en enorm humanitær katastrofe, og kvinners fremtid er truet. Derfor snakker vi direkte med Taliban. Og derfor vil vi bidra til dialog mellom Taliban og afghanske menneskerettighetsforsvarere.
«Menneskerettigheter» og «kvinner» er soft power i alle konflikter og kriger Norge deltar i. Myke våpen. Humanitære våpen.
Norges rolle er «humanitær stormakt» med «dialog» som varemerke. Og bistand.
Hva er der Taliban ønsker å oppnå med møtet i Oslo?
Fra Talibans side er nok agendaen for turen å få vesten til å gjenopprette nødhjelp, få internasjonal anerkjennelse, fjerne terrorister fra terrorlister og å få de 100 milliardene som ble fryst da Taliban overtok landet i august 2021. I tillegg er denne turen en gedigen PR-jippo som kommer til å bli brukt for alt det er verdt.
Rødt
USA må slutte å bruke sult som våpen
– Det er viktig at Regjeringa stiller knallharde krav til Taliban-regimet om å respektere menneskerettighetene. Men regjeringen må også finne en løsning for å redde ut folk som nå er i fare på grunn av Talibans maktovertagelse, og gi USA klar beskjed om å slutte å bruke sult som våpen mot den afghanske befolkningen, sier Moxnes til VG.
– Det er en skam for Norge at våre myndigheter har sviktet afghanere som har jobbet for det norske Forsvaret og den norske staten. Direkte forhandlinger med Taliban er en gylden mulighet for å finne en løsning og få disse menneskene i sikkerhet, derfor bekymrer det oss at utenriksministeren overhodet ikke nevner dem.
Å ikke eie skam
Forsvarssjefen er også fornøyd med Taliban i Oslo
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen uttaler til Forsvarsforum
Alle vi som er veteraner og har jobbet i Afghanistan, er bekymret for det afghanske folket. Vi har lagt mye av hjertet og sjelen vår i det landet og synes det er vondt å se at de lider, sier Kristoffersen.
Bistand som våpen
Hvorfor samarbeider ikke Norge og vestlige land med Russland, Pakistan, Kina og 8 andre land som har hatt flere møter med Taliban på høyt nivå i Moskva?
President Putin ber I oktober I fjor I forbindelse med møter med Taliban at nettopp «det internasjonale samfunn» må hindre en humanitær krise og at USA må overføre 100 milliarder kroner som er nedfryst.
Russland ba om mobilisering av internasjonal bistand for å støtte Afghanistan, og et av målene med møtet var å konsolidere «det internasjonale samfunnets innsats for å forhindre en humanitær krise» i kjølvannet av Talibans maktovertakelse i august.
Putin sa at Afghanistan burde motta økonomisk støtte og få sine finansielle eiendeler «tint» da stabilitet i det krigsherjede landet var i alle nabolandenes interesse.
https://www.rferl.org/a/putin-taliban-terror-list/31523297.html
Washington svarte at de ikke har til hensikt å frigjøre nesten 9 milliarder dollar i afghanske sentralbankreserver holdt i USA som den frøs etter at Taliban tok makten, til tross for advarsler fra humanitære grupper og FN om kollapsen av Afghanistans økonomi og forverring av den humanitære krisen .
Oslo
Nå, i Oslo derimot, hvor USA er sammen med sine venner, vil USA åpne de sperrede bankoverføringene igjen. I Oslo er representanter for USAID. Amerikanske bistandsorganisasjonens paraplyorganisasjonen med mest penger av alle NGOer i verden. Leder for USAID er ingen ringere enn Samantha Power. Tidligere amerikansk FN ambassadør. Hun som gjorde alt hun kunne gjennom FN for en «FN-godkjent» invasjon av Syria. Som den i Libya. I Oslo deltar også EU, England, Frankrike, Italia og Tyskland.
Men, å samarbeide med de landene som allerede har etablert kontakt med Taliban skal vi ikke. Bistand er ikke bare et våpen overfor land vi ikke liker lederne i og som vi har invadert og ødelagt. Det er også et våpen mot stormakter vi ikke liker.
Møtet i Oslo er et gjennomsiktig eksempel på vestens hykleri og dobbelmoral.
Det bekrefter vestens syn på verden. Det handler ikke om det afghanske folket, men om USA. Om geopolitikk. Det handler ikke om bistand per ce, men om hvem som bestemmer over bistanden. Huitfeldt snakker om at bistanden som skal utløses etter dette møtet i Oslo skal gå gjennom bistandsorganisasjoner og ikke den sittende regjeringen. En regjering de velger å forholde seg til i Oslo, men ikke i Afghanistan. For det naturlige ville jo være å snakke med Taliban i Afghanistan og ikke presse Taliban til å gjøre seg fortjent til bistanden ved å tvinge dem til å forholde seg til norske våpen.
Huitfeldt:
Et av flere kjennetegn i Norges freds- og forsoningsarbeid er nettopp vår vilje til å snakke med alle parter, også de som ikke deler våre verdier eller som vi og våre allierte har vært i konflikt med.
Det hensynet har ikke Huitfeldt når det kommer til Syria
Syria er et slikt land. Syria har en leder som USA ikke etter over 10 år klarer å bli kvitt. Inntil det skjer skal han straffes med sanksjoner. I realiteten er det det syriske folket som skal straffes og som er sanksjonens egentlige mål . Man vet at sanksjoner ikke rammer lederne, men folket. Målet er at folket skal vende seg mot lederne og gjennom det utløse en intern krig mot landets regjering som vil bli så og si styrtet innenfra. Da må lederen krype til forhandlingsbordet og undertegne egen dødsattest. Han vil bli erstattet at et nytt styre som vesten innsetter og deretter anerkjenner. Det nye regimet vil sende den tidligere lederen til den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Det skjedde med Gadaffi, bare det at de hoppet over Haag og drepte han i stedet. Haag venter på at det skal bli mulig å få tak i sønnen til Gadaffi som også er tiltalt for krigsforbrytelser. Om han kommer til makten i Libya vil Vesten få problemer med å anerkjenne han som den «rettmessige» lederen av Libya. Men, ikke større problemer enn å stryke han fra lista om det er nødvendig. Vestens fortrukne hadde de ikke problemer med å anerkjenne som den «rettmessige» lederen av Libya. Han var plassert der av nettopp vesten. Han var vestens mann. Uansett om han var del av «opposisjonen» eller Al-Qaida om du vil.
Tilbake til Syria. Hvem er vestens venner i Syria? Den sivile delen har samme oppskrift som i Libya. Al Qaida i dress, noen damer også, som farter rundt på møter med vestlige ledere i vestlige land og får anerkjennelse og blir mottatt i salongene i demokratiene som innførte eller holder på å innføre «demokrati» i hjemlandene.
Sult som våpen
Men, vesten vet at de ikke kan sulte ut hele befolkninger. Bistand er stikkordet. Bistand til de lydige. Sanksjoner til de ulydige. I Syria er det terrorgrupper som er de lydige. Selv om 98% av befolkningen støtter sittende regjering er de de ulydige. Det ikke dem vesten er i Syria for. De gjør ikke jobben. Terrorgruppene, derimot får bistand. Som belønning. Som gulrot. I Syria har Norge hittil brukt 17 milliarder skattekroner i terrorfinansiering. Kanalisert gjennom såkalte bistandsorganisasjoner.
Taliban – vestens fiende?
Tilbake til Afghanistan. Er Taliban egentlig en fiende? Er det forskjell på Taliban, IS og Al-Qaida? Nei. Ikke for vesten. Hvordan går det an å hevde det? Fordi USA og allierte, inklusive Norge, etter 20 år i Afghanistan, 10 år i Syria, 10 år i Libya og X-antall år i Irak, ikke har klart å beseire disse terrorgruppene, men faktisk holdt dem varme. Med hva? Bistand! Hvem er da fiender av vesten? De som ikke opptrer som pudler overfor USA. Som Syrias lovlig valgte president Assad. Men, USA sier de er i Syria for å bekjempe IS? Hvorfor har de da ikke etter over 10 år klart å bekjempe IS? Har de forsøkt? Nei. IS er fikenbladet for amerikansk okkupasjon av Syria. Hvorfor har ikke USA klart å bekjempe Taliban etter 20 år? Hvem er Taliban? Et fikenblad.
Hva var målet med invasjonen av Afghanistan? Var det det afghanske folket? Nei. Hva da? Geopolitiske interesser.
Norge som humanitær stormakt
Men, hvorfor påtar Norge seg noe så umusikalsk og umoralsk som å hente en terrorgruppe til Oslo? Det dette viser i all sin gru er norsk utenrikspolitikk. Norge fører en utenrikspolitikk på vegne av USA. Vi er en liten nasjon, vi har ikke våpen, men vi har penger. Vi skal fremstå som en humanitær stormakt.
Stortingsmelding 15 (2008/2009): «Nye aktører i utenrikspolitikken».
Det som finner sted på Soria Moria Slott i Oslo er blåkopi av hva Stortingsmelding 15 omhandler. Hvordan norsk utenrikspolitikk skal utøves.
Interesser, ansvar og muligheter — Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk
Aktørmangfold skaper nye handlingsrom og utfordringer
Statens rolle utfordres
Fram mot 1990 ble staten sjelden utfordret som den primære aktøren i internasjonal politikk. I dag er mye annerledes, blant annet som følge av globaliseringen. Kommunikasjonsrevolusjonen med internett og medias løpende dekning av alle viktige begivenheter internasjonalt, har gjort profesjonelle organisasjoner og institusjoner av ulikt slag til sentrale aktører. Dette gjelder ikke minst deres evne til å sette dagsorden. Ikke-statlige aktører følger nå temaer og forslag gjennom internasjonale forhandlinger og helt fram til beslutning og gjennomføring i ulike globale fora. Denne typen aktører øker i antall og innflytelse, i takt med kompleksiteten, i spennet fra humanitære organisasjoner via store private fond til internasjonale terroristorganisasjoner.
Påvirkningsagenter
Frivillige organisasjoner setter den globale politiske dagsorden.
Man skulle tro man leste feil, men nei, Norge bruker bistandsorganisasjoner aktivt som norsk utenrikspolitikk. Kaller sågar bistandsorganisasjoner som «påvirkningsagenter».
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-15-2008-2009-/id548673/?ch=3#kap10
Helt i tråd med Stortingsmeldingen uttaler Huitfeldt i forbindelse med bistand til Afghanistan:
All norsk bistand til afghanske myndigheter er stanset. Den norske støtten til Afghanistan går nå til å dekke befolkningens grunnleggende behov gjennom FN og uavhengige organisasjoner.
Dette er jo en hån overfor Taliban som Norge har invitert til Oslo. Nettopp for å diskutere bistand. At bistanden ikke skal kanaliseres gjennom den sittende regjeringen i Kabul. Taliban skal finne seg i at bistanden skal brukes som soft power i fortsatt okkupasjon av landet. Vesten gir almisser mot at det er vesten som får ha kontroll med bistanden. Det er vesten som skal bestemme hva bistanden skal brukes til. Dette er ikke annet enn imperialisme i fotformsko.
Røde Kors berømmer møtet i Oslo. Helt i tråd med arbeidsdelingen i norsk utenrikspolitikk. Det er gjennom denne «rollemodellen» bistandsorganisasjoner får milliarder av kroner i tilskudd fra UD.
Taliban er ingen naturkatastrofe. Bare spør Hillary Clinton.
Offisiell nettside for Det islamske emiratet Afghanistan.
Om møtet i Oslo: Joint Statement of the one-day meeting between the Acting Government of Afghanistan and a number of Afghan personalities in the Kingdom of Norway
EUs rolle i energipriskrisen
Av Daniel Ducrocq - 24. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/eus-rolle-i-energipriskrisen/
Av Daniel Ducrocq.
Årsaken til priskrisen i EU er nedstengingen av europeiske kull- og atomkraftverk som del »av det grønne skiftet». For å få aksept i opinion for »det grønne skiftet», har klimatiske endringer blitt omtalt som en klimakrise som truer vår eksistens. »Jeg tror menneskeheten bare har 10 år igjen for å redde planeten fra å bli en total stekepanne» hevdet Al Gore (Washington Post 26 januar 2006). Et år senere fikk han Nobel Fredspris.
Den såkalte klimakrisen (som skaper angst hos mange) brukes ideologisk for å få aksept for omlegging av den industrielle produksjonen og for »liberalisering» av energisektoren fra å være underlagt offentlig kontroll. Som vi skal se i denne artikkelen, spiller den europeiske unionen en sentral rolle i denne prosessen.
Prisen for »det grønne skiftet» blir mer og mer synlig for opinionen. Derfor er vi vitne til en økende protest i vårt land mot en energipolitikk (vindmøller, høye strømpriser) som er markedsført som nødvendig »for å redde verden». Men det mobiliseres til protest også andre steder i Europa.
Den franske fagforeningen Confédération du Travail mobiliserer sine medlemmer i energisektoren til streik fra 25 januar. Streiken rettes mot tiltakene foreslått av regjeringen for å imøtekomme en prisøkning av elektrisitet som er beregnet til å være mellom 35 og 40% i februar.
For å forstå bakgrunn for streiken, må en se nærmere på EUs deregulering av det franske statlige elektrisitetsselskapet EDF (Electricité de France).
Den franske energisektoren (gas og elektrisitet) ble nasjonalisert i 1946 for å sikre den offentlige forvaltningen av produksjon og distribusjon av energi.
EDF ble etablert som statsselskap.
I 1996 kom den første energipakken fra EU med erklært mål om å åpne energisektoren for konkurranse, og på denne måten svekke det offentlige monopolet som hadde vært velfungerende i femti år. Senere ble flere energipakker vedtatt, og siden 2007 er det franske elektrisitetsmarkedet åpent for konkurranse, men med EDF som fortsatt kraftleverandør. Det siste likte EU kommisjon dårlig og i 2010, som følge av EUs reform av kraftmarkedet, ble EDF forpliktet til å selge til private kraftleverandører, en fjerdedel av elektrisiteten produsert av atomreaktorer (70% av EDFs produksjon). I 2012 ble prisen for kraften som EDF er pålagt til å selge til private kraftleverandører fastsatt til 42 øre /kWh.
EU signs off on major reform of electricity market with consumer benefits | www.beuc.eu
I begynnelsen av 2022 endret den franske regjeringen reglene. EDF tvinges nå til å selge en større andel av sin produksjon til private kraftleverandører (fra 100 TWh til 120 TWh) og prisen ble regulert til 42,6 øre /kWh, når markedsprisen er på 2,5 kr/kWh!
Hausse des prix : EDF contraint à vendre davantage d’électricité à bas prix à ses concurrents
Det franske statsselskapet EDF som i femti år har vært en stabil leverandør av kraft, og som har investert offentlige midler i forskning og realisering av atomenergi, tvinges i dag, etter krav fra EU, til å selge kraft for 42,6 euro/kWh til private leverandører på et marked hvor kraften omsettes for 2,5kr/kWh.
Dette er en overføring av statlige midler til privat kapital. Og det er dette som har satt sinnene i kok i fagbevegelsen som appellerer sine medlemmer i energisektoren til streik. Det går mot en varm sosial vår i Frankrike, og forhåpentligvis også i andre europeiske land.
Daniel Ducrocq
Den kroatiske MEP Mislav Kolakušić anklager Macron for massedrap ansikt til ansikt i EU-parlamentet
Av red. PSt - 24. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/den-kroatiske-mep-mislav-kolakusic-anklager-macron-for-massedrap-ansikt-til-ansikt-i-eu-parlamentet/
«President Macron, med tanke på de mange begrensninger av borgerrettigheter og friheter i Frankrike under pandemien ber jeg ber deg bare én ting, at mens du presiderer over EU, gjør akkurat det stikk motsatte av det du har gjort i Frankrike.
På den annen side, i dag sa du at du er stolt over at det ikke er dødsstraff i Europa. Titusenvis av innbyggere har dødd på grunn av vaksinebivirkninger.
Obligatoriske vaksinasjoner representerer dødsstraff, det må forbli et valg for enhver innbygger. Mord er mord!
De av dere som ikke vet det, og som ikke har opplyst dere selv, ta en titt på de offisielle dataene til den europeiske helseorganisasjonen (EMA).»
https://rumble.com/vt4lyz-den-kroatiske-mep-mislav-kolakui-anklager-macron-for-massedrap.html
En folkefiende #1 – Tvungen frihet
Av Niels Gerhard Johansen - 24. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/en-folkefiende-1-tvungen-frihet/
Av Niels Gerhard Johansen.
Hvordan håndterer statsminister Jonas GAVI Sløre DEMOKRATIET som ikke har vært mer truet siden nazistene okkuperte Norge?
Han melder pass!
Hvordan håndterer statsminister Jonas GAVI Sløve STRØMKRISEN skapt av internasjonale forpliktelser som hans eget parti har inngått og nå ikke kan endre?
Han melder pass!
Hvordan håndterer statsminister Jonas GAVI Støve PANDEMIEN som har skadet befolkningen og gjort de rikeste rikere? Hvordan vil han stoppe et ustoppelig virus som har vært utallige ganger rundt planeten allerede?
Han melder vaksinepass!
«Frihet, likhet og broderskap» var parolene for den franske revolusjonen som befridde folket fra eneherskerne. Friheten tok slutt da Napoleon Bon Aparte ble ny enehersker, men parolene ble stående.
«Ufrihet, ulikhet og vondskap» er nå parolene som skal befri det norske folket fra pandemien. Ufrie mennesker må jo så klart tvinges til frihet…!
Vennlig hilsen
Niels Gerhard Johansen
Samfunnsengasjert satiretegner
Vil Putin anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk?
Av Bjørn Nistad - 24. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/vil-putin-anerkjenne-folkerepublikkene-donetsk-og-lugansk/
Av Bjørn Nistad.
USA og de vestlige landene har avvist Russlands krav om garantier for at Ukraina, Georgia og andre tidligere sovjetrepublikker ikke blir opptatt i Nato. Hva gjør Putin i denne situasjonen? Et mulig svar fra russisk side, som har blitt diskutert av både russiske og ukrainske kommentatorer, er en anerkjennelse av folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, der befolkningen i 2014, etter statskuppet i Kiev, stemte for løsrivelse fra den ukrainske sentralmakten.
Et ukrainsk Nato-medlemskap eller utplassering av offensive våpensystemer i Ukraina er uakseptabelt for den russiske ledelsen. I en situasjon der de vestlige landene nekter å gi de nødvendige sikkerhetsgarantier, tvinges Russland til å handle.
Et russisk angrep på Ukraina virker lite sannsynlig. Det ville innebære krig og okkupasjon av Ukraina, drive de europeiske landene i armene på USA og utløse omfattende økonomiske sanksjoner.
Alternativet til et angrep på Ukraina er å handle på en måte som enten umuliggjør ukrainsk tilnærming til Vesten, eller som får Kiev-regimet eller ekstremistiske ukrainske elementer til å utløse en væpnet konflikt med Russland.
I så fall vil en russisk annonsering av at man vil anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk kunne være et hensiktsmessig tiltak.
Den russiske ledelsen kan erklære at dersom Kiev-regimet ikke i løpet av en kort tidsfrist – for eksempel en måned – fullt ut gjennomfører Minsk-avtalene fra 2015, vil Russland anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk.
Minsk-avtalene forutsetter at Ukraina omdannes til en føderasjon med vidtgående selvstyre for regionene – folkerepublikkene Donetsk og Lugansk skal etter en gjeninnlemmelse i Ukraina til og med ha rett til å ha sine egne væpnede styrker i form av en folkemilits. Blir Minsk-avtalene gjennomført, vil de russiskvennlige områdene i sør og øst kunne blokkere ikke bare et ukrainsk Nato-medlemskap, men også en tilknytning til EU og andre vestlige organisasjoner. Dermed vil Russland ha de sikkerhetsgarantiene landet trenger i forhold til Ukraina.
Sannsynligvis vil den ukrainske ledelsen nekte å etterkomme et russisk krav om å oppfylle Minsk-avtalene, slik den har sabotert enhver etterlevelse av avtalene siden 2015. Gitt det politiske klimaet i dagens Ukraina ville en president eller politiker som tok til orde for å oppfylle Minsk-avtalene, dessuten risikere å bli drept av Høyre Sektor eller liknende ekstremistmiljøer.
Minsk-avtalene er imidlertid folkerettslig bindende siden FNs Sikkerhetsråd har pålagt avtalepartene, Ukraina og folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, å etterleve dem (UNSC 2202, 17. februar 2015). Ved å kreve at Ukraina oppfyller Minsk-avtalene gjør ikke Russland noe annet enn å kreve at landet oppfyller en folkerettslig bindende avtale det selv har undertegnet.
Sannsynligvis vil mange europeiske land i en slik situasjon legge press på Kiev-regimet for at det skal oppfylle Minsk-avtalene og dermed forhindre en mulig krig i Europa. Minsk-avtalene var tross alt noe to europeiske stormakter, Tyskland og Frankrike, sørget for at ble fremforhandlet for å gjøre slutt på borgerkrigen i Ukraina og å avslutte konflikten mellom Vesten og Russland.
Et russisk krav om en snarlig oppfyllelse av Minsk-avtalene, kombinert med en trussel om å anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, vil dessuten kunne fremprovosere et angrep på Donbass fra ukrainske regjeringsstyrker eller ekstremistiske elementer som Høyre Sektor. Og dersom det er Ukraina som angriper, vil Russland kunne svare med omfattende militæraksjoner og annektering av østukrainske områder uten å møte motstand fra et samlet Vesten. Tvert imot er det grunn til å tro at flere europeiske land etter en ukrainsk-russisk krig frembrakt av ukrainsk dumhet ville vise forståelse for en innlemmelse av i det minste folkerepublikkene Donetsk og Lugansk i Russland, slik at disse opphørte å være en kilde til nye ukrainsk-russiske kriger.
Putin er en overraskelsenes mann. Ingen vet hvordan han og den russiske ledelsen vil reagere på de vestlige landenes manglende vilje til å ta hensyn til russiske interesser og krav om sikkerhetsgarantier. Et krav om forbeholdsløs oppfyllelse av Minsk-avtalene – kombinert med en trussel om å oppta Donetsk og Lugansk i Den russiske føderasjon dersom kravet ikke etterkommes – vil imidlertid være noe de vestlige landene vil ha problemer med å svare på, og som trolig vil splitte dem. Det er derfor grunn til å tro at dette er en reaksjon som nøye vurderes av den russiske ledelsen.
Les om hvordan Putin har garantert for Donbass’ frihet og sikkerhet her.
Les om hvordan Donbass knyttes stadig tettere til Russland her.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.