Nyhetsbrev steigan.no 23.12.2022
FHI: – Overdødelighet på 7 prosent i 2022
Krigen i Ukraina forbruker mer ammunisjon enn Europa kan produsere
Moms er dyrere for fattig enn for rik – erstatt momsen med direkte skatt
Britiske leger krever regjeringsundersøkelse av mRNA-covid-vaksiner
En fortelling om Verden Vest Ltd. Kynisk selskap, eller verdens ledestjerne?
I Ukraina er det foreløpig Patriot vs. Iskander
Nederland: Mal for økomodernismens vidunderlige nye verden?
FHI: – Overdødelighet på 7 prosent i 2022
Av red. PSt - 23. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/fhi-overdodelighet-pa-7-prosent-i-2022/
Det har vært 7 prosent flere dødsfall enn forventet fram til midten av november i år. Dette utgjør om lag 2700 dødsfall.
I 2022 var det til og med uke 46 en overdødelighet på 7 prosent sammenlignet med årene før pandemien. Det utgjør om lag 2700 flere dødsfall enn forventet. Det viser nye beregninger fra Folkehelseinstituttet.
Fra rapporten deres henter vi denne tabellen:
– Beregningene viser en overdødelighet i 2022. Mesteparten av overdødeligheten skyldes dødsfall knyttet til covid-19, sier Camilla Stoltenberg, direktør ved FHI.
Vi våger den påstanden at dette ikke er forankret i reelle undersøkelser, det er politikk og ideologi.
FHI har ikke noe instrument til å slå fast om noen er dødd av covid, hvis det ikke blir gjort obduksjon. Det er ikke noe i FHIs rapport som tyder på at dette er gjort.
FHI har heller ikke pålitelige metoder for å slå fast om folk har dødd av vaksinen. Camilla Stoltenberg bare gjør det hun er ansatt for å gjøre, å drive politiske kampanjer.
Petter (33) ble et av pandemiens unge ofre
NRK skriver om Petter Sætre Grahl som ble bare 33 år gammel. I bildeteksten heter det at «Han er en av 158 personer under 65 år, som døde av covid-19 frem til desember 2022.»
Men i beskrivelsen av sjukdomsforløpet hans får man et helt annet inntrykk:
Blodpropper i hjernen
Senere samme kveld faller han i koma, og bli fraktet med ambulanse til Rikshospitalet.
I løpet av natten skjer det utenkelige.
Den ellers friske og aktive 33-åringen dør, etter å ha fått flere blodpropper i hjernen med påfølgende hjerneblødninger.
Tilbake sitter to barn, en kone, foreldre og søsken i sjokk. Petter ble vaksinert bare noen uker før han ble syk, og det var ingenting som kunne forberedt dem på det som skjedde.
En foreløpig obduksjonsrapport har gitt familien noen etterlengtede svar.
– Petter fikk en voldsom immunologisk reaksjon. Kroppen hans opplevde en såkalt Cytokinstorm, som rammet hjernen, forteller Lill Tone Grahl-Jacobsen.
Langt flere døde i år
Petters historie er dessverre ikke unik. Selv om det er en klar overvekt av eldre som dør, rammes også yngre. Hittil i år har 158 mennesker under 65 år, mistet livet i såkalte «covid-19-assosierte dødsfall».
FHI og Helsedirektoratet har direkte interesser av å tilsløre en eventuell årsakssammenheng mellom vaksiner og uventede dødsfall. De har pusjet disse genterapiene og forsikret om at de er «sikre» og «eefektive», så når det viser seg at stikkene ikke er noen av delene, har helsebyråkratene alt å tjene på å dekke over og grave ned. Derfor bør det som i Storbritannia og Tyskland gjennomføres uavhengig og pålitelig granskning av årsakene til det som må kalles en voldsom økning i antall uventede dødsfall.
Krigen i Ukraina forbruker mer ammunisjon enn Europa kan produsere
Av red. PSt - 23. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/krigen-i-ukraina-forbruker-mer-ammunisjon-enn-europa-kan-produsere/
Den ukrainske hæren forbruker ammunisjon med en hastighet som ikke har vært sett siden andre verdenskrig. Kyivs styrker har skutt rundt 6000 artillerigranater om dagen og går nå tom for luftvernraketter midt omfattende luftangrep fra Russland, ifølge eksperter og etterretningstjenestemenn. Dette skriver Wall Street Journal, som fortsetter:
På høyden av kampene i det østlige Ukrainas Donbas-området brukte Russland mer ammunisjon på to dager enn hele beholdningen til det britiske militæret, ifølge Royal United Services Institute, en britisk tenketank.
Ingen land i NATO annet enn USA har verken et tilstrekkelig lager av våpen til å kjempe en større artillerikrig eller industriell kapasitet til å opprette slike reserver, sa Nico Lange, en tidligere topptjenestemann i det tyske forsvarsdepartementet. Dette betyr at NATO ikke ville være i stand til å forsvare sitt territorium mot store motstandere hvis det skulle bli angrepet nå, sa han.
«Regjeringene har kuttet kontrakter i flere tiår, så bedrifter mister produksjonslinjer og ansatte,» sa Lange, seniorstipendiat ved Munich Security Conference, et globalt sikkerhetsforum.
Den nåværende mangelen på granater og raketter skyldes i stor grad et skifte i de militære doktrinene til NATO-allierte de siste tiårene: I stedet for å planlegge for bakkekamper i stil med andre verdenskrig, fokuserte de på målrettet, asymmetrisk krigføring mot usofistikerte motstandere, sier Morten Brandtzæg, administrerende direktør i Nammo AS, en av verdens største våpenprodusenter.
«Vi trenger flere størrelsesordener mer industriell kapasitet,» sa Brandtzæg, som representerer et selskap er deleid av statene i Norge og Finland.
Ukraina bruker opptil 40.000 artillerigranater av NATO-kaliber 155 mm hver måned, mens hele den årlige produksjonen av slike prosjektiler i Europa er rundt 300.000, ifølge Michal Strnad, eier av Czechoslovak Group AS, et tsjekkisk selskap som produserer rundt 30 % av Europas produksjon av slik ammunisjon.
Economist: – Det våpenarsenalet Ukrainas hærsjef krever er større enn det Europas største armeer har
Det britiske magasinet The Economist har intervjuet Valery Zaluzhny, sjefen for Ukrainas væpnede styrker.
General Zaluzhny har få illusjoner om hva han står overfor den kommende vinteren:
«Akkurat som i [den andre verdenskrig] … et sted bak Ural forbereder de nye ressurser,» sier general Zaluzhny, med henvisning til den sovjetiske beslutningen om å flytte forsvarsindustrien østover, utenfor rekkevidden til nazistiske bombefly. «De er 100% forberedt.» Et stort russisk angrep kan komme «i februar, i beste fall i mars og i verste fall i slutten av januar», sier han. Og det kan komme hvor som helst, advarer han: i Donbas, der herr Putin er ivrig etter å erobre resten av Donetsk-provinsen; i sør, mot byen Dnipro; selv mot Kiev. Faktisk er et nytt angrep på hovedstaden uunngåelig, sier han: «Jeg er ikke i tvil om at de vil ha en ny omgang om Kiev.»
Ekstrem kravliste
Tidsskriftet fortsetter:
General Zaluzhny, som bygger opp et nytt hærkorps, ruller ut ei ønskeliste. «Jeg vet at jeg kan slå denne fienden,» sier han. «Men jeg trenger ressurser. Jeg trenger 300 stridsvogner, 600-700 IFV-er [infanterikampkjøretøyer], 500 haubitsere.»
Det økte arsenalet han søker er større enn de totale panserstyrkene til de fleste europeiske hærer.
Hvis man noen gang hadde vært i tvil om at dette er NATOs krig mot Russland, burde skjellene falle fra ens øyne nå. Den hæren som Zaluzhny er den formelle militære lederen for er NATOs største og best utrustede europeiske armé. Og den forbruker NATOs våpen så fort at NATO knapt har kapasitet til å fylle opp etter hvert som det russiske artilleriet reduserer våpnene til skrapjern.
Russland gikk til krig for å «avmilitarisere Ukraina», men slik NATO fører denne krigen er de i ferd med å «avmilitarisere NATO» også.
Ukraina forbruker opptil 40.000 artillerigranater av NATO-kaliber 155 mm hver måned, mens hele den månedlige produksjonen av slike granater i Europa er 25.000. Og det vil ta årevis å få på plass en industri som kan endre denne balansen. Kanskje en kampsak for krigsvenstre?
USAs industrielle basis råtner på rot
USA er det eneste NATO-landet med en produksjonskapasitet i våpenindustrien som er i nærheten av det alliansen trenger, men sjøl der er situasjonen begredelig sett fra krigsindustriens synspunkt.
Det er nemlig slik at den industrielle basen for det militærindustrielle komplekset smuldrer opp.
At det er slik går fram av rapporten INDUSTRIAL CAPABILITIES fra Pentagon til Kongressen i USA (2019). Det er Dmitry Orlov som kommenterer denne rapporten på sin egen blogg i artikkelen War Profiteers and the Demise of the US Military-Industrial Complex.
USA har for eksempel bare ett skipsverft som kan produsere hangarskip. Det er Northrop Grumman Newport News Shipbuilding i Newport, Virginia. Det verftet har tre dokker, to av dem brukes til å reparere de hangarskipene som ellerede finnes for å holde dem i farbar stand. Det samme problemet finnes for bygging av undervannsbåter og andre marinefartøyer. Kapasiteten er ikke der lenger.
Det er noe bedre stelt med produksjonen av kampfly, men når den nåværende generasjonen fly er utviklet, vil det ta så lang tid til den neste at kompetansen blant ingeniører og fagfolk ellers langsomt vil gå tapt.
Produksjonen av tanks er i full krise. Ifølge rapporten har USA mistet kompetansen til å bygge nye tanks. På femten år er det ikke bygd en eneste ny tank, det er bare gjort reparasjoner og forbedringer på de gamle.
Maskinverktøyindustrien i USA er i en elendig forfatning. Den lå i sin tid på topp i verden, nå ligger den på sjetteplass. Pentagon skriver at produsentene i USA er fullstendig avhengige av utenlandske produsenter. Arbeidsstyrken av fagarbeidere og ingeniører er på vei ut av arbeidsmarkedet og det kommer svært få nye til. Og hvem dominerer maskinverktøyindustrien i verden? Ganske riktig: Kina (25%), etterfulgt av Tyskland (17%). USA har en markedsandel på 7%.
Rapporten sier at USAs industri nå ikke klarer å produsere artillerikanoner med løp over 40 millimeter. Tilsvarende problemer viser seg i sektor etter sektor. Nedleggelsen av industri i USA har vært så massiv at hele den underskogen av bedrifter som tidligere produserte for krigsindustrien enten er flyttet ut eller er så vanskjøttet at de ikke kan gjøre jobben sin. Det samme gjelder tilgangen på kjemikalier til ammunisjonsindustrien og sjeldne mineraler og metaller til alle former for våpenindustri.
De nødvendige fagarbeiderne mangler
Gjennomsnittsaldren for industrisveisere i USA er 57 år og det vil være en mangel på 400.000 innen 2024.
Ikke bare den industrielle infrastrukturen, men den industrielle kulturen og kompetansen har råtna på rot. Naturligvis kan det læres opp nye fagarbeidere, men det tar tid, og de må hentes fra ei gruppe folk som faktisk ønsker å jobbe i industrien.
I dag har woke-kulturen sørget for at den mannlige industriarbeideren har en status et stykke under skadedyr, og det ligger ikke stort bedre an med industriingenøren. Universitetene, som en gang definerte hva som er verdensklasse, har det for travelt med å produsere snowflakes til nye runder med språklige og litterære autodaféer, at de knapt kan bruke tid på å utdanne industrispesialister.
Alle de kritiske industriene som moderne militærindustri hviler på er i akutt mangel på fagkompetanse, sier Pentagon-rapporten fra 2019.
Moms er dyrere for fattig enn for rik – erstatt momsen med direkte skatt
Av Ove Bengt Berg - 23. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/moms-er-dyrere-for-fattig-enn-for-rik-erstatt-momsen-med-direkte-skatt/
Det er lagt fram et forslag til et «helhetlig» skattesystem. Det er to diskusjoner om dette: Om hvor mye skatt vi skal betale i alt, og for det andre på hvilken måte vi skal betale skatt. Å gå inn for mer moms er å øke skattebelastninga for dem som har minst til fordel for dem som har mest. Å innføre moms til flere områder er å øke skattetrykket for dem som tjener minst.
Av Ove Bengt Berg, 20. desember 2022
Momsen: Arbeidskrevende og sosialt urettferdig
Momsen, formelt kalt merverdiavgiften, skulle aldri blitt innført på slutten av 1960-tallet. Den blei innført som et forberedende tiltak til EU-medlemskap. Ved siden av aksjon mot fortjenesten til alle mellomleddene mellom fiskeren og kjøperen av fisken, var kampen mot innføring av momsen en av SUFs viktige og ærerike kamper. Merverdiavgiften er en tungvint og ekstra administrativ oppgave både for næringslivet og staten for å få krevd inn disse penga. Mange næringsdrivende må selge varer med moms, og så sende inn moms til fradrag i skatten. Mye arbeid for revisorer. Men det gir jo mange arbeidsplasser — uten til nytte for samfunnet.
Det viktigste er likevel at momsen vi betaler er sosialt urettferdig, som alle skatter som er like i kronebeløp eller prosenter. Jo mindre du har å rutte med, jo større andel av inntekten din går med til å betale denne skatten. Og omvendt: Jo flere penger og høyere lønn du har, jo mer ubetydelig blir det påslaget på varen med 25 prosent — en fjerdedel.
Momsøkning i det nye forslaget
I dag er momsen på mat 12 prosent, men utvalget foreslår å øke matmomsen til 25 prosent, samtidig som kollektivtransport skal få 25 prosent moms sammen med kultur.
Erstatt momsen med progressiv direkte skatt
Anslaget for inneværende år var at staten skulle ta inn 2 313 milliarder kroner (2 313 000 000 000 kroner). Personlige skattyteres inntekt på 629 milliarder og oljeskatt på 742 milliarder, utgjør to tredeler av all skatteinngangen til det offentlige. Merverdiavgiften utgjør 373 milliarder, 60 prosent av de direkte skattene. De 373 momsmilliardene bør droppes og kreves inn som økt progressiv skatt på inntekt og formue. Progressiv skatt betyr at skattene betales inn i samsvar med inntekt: Jo høyere inntekt jo høyere skatt, og jo lavere inntekt jo lavere skatt. Sånn som vi skryter av at vårt skattesystem er — men som det ikke er.
Uten moms blir matvarene og andre nødvendighetsvarer billigere for dem som må bruke opp hele inntekten sin og bruker mesteparten av inntekt på mat. Partier som hevder at de forsvarer vanlige folks interesser kan ikke samtidig gå inn for moms, merverdiavgift.
Hindrer ikke økt forbruk med merverdiavgift
Et siste halmstrå for dem som ikke liker skatt etter inntekt, progressiv skatt, men «lik» skatt for alle der skatteandelen blir ulik, er at alt forbruk og økt forbruk er skadelig på alle måter. For naturen, været og menneskenes trivsel. Men folk kjøper ikke mindre mat på grunn av merverdiavgiften. Hvis det er noen varer vi kan bli politisk enige om er mer samfunnsmessig og miljømessig skadelig enn andre, kan vi heller gi de varene høyere avgift. Som de miljø- og vegbelastende elbilene. Eller oppheve skattefritaket for varer under tax-free-ordninga. Ikke samme avgift på brød som bil som det er i dag.
Hvor høyt skattenivå?
Betaler staten for mye på unyttige hobbier?
Kamp for lavere skatt har alltid framstått som høyresidas sak. Det gikk ikke mange timene fra forslaget blei lagt fram til de tradisjonelle høyrekreftene, de som representerer de rikeste, reagerte på skatteforslaget. Men det er likevel de rikeste, som er de mektigste, som får samfunnet styrt slik de vil og det får de også innkrevde skattepenger til å gjennomføre.
Kanskje kan mange tåle en økt skatt på lønn og pensjon for de mest grunnleggende fellesfunksjonene. Det er lett å si at jo mer skatt vi betaler, jo mer får vi igjen av fellesgoder. Men sånn er det ikke. Grunnleggende fellesgoder som vi hadde råd da vi ikke hadde oljeinntektene, som helseutgiftene og folketrygden, er særlig utsatt for nedskjæringer.
Hele utdanningssektoren er i ulage, med økende offentlig finanisering av private særpolitiske tiltak. Det burde være en grense for hva fellesskapet skal betale for å utdanne folk i. Vi burde satse mer på helseutdanning og tekniske fag, framfor reine politiske aktivistiske meningsfag. Hele det humanitærpolitiske kompleksets statsfinansierte politiske aktivister og alle de statsfinaniserte journalistene, burde skaffe seg sin egen finansiering og ikke finansieres med skattepenger.
Dette innlegget ble først publisert av Politikus.
Les også Tollef Hovig: Skatteutvalgets interessekamp
Visepresidenten i den tyske Forbundsdagen ber om undersøkelse av dødsfall og skader fra Covid-‘vaksine’
Av red. PSt - 23. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/visepresidenten-i-den-tyske-forbundsdagen-ber-om-undersokelse-av-dodsfall-og-skader-fra-covid-vaksine/
En sjefpatolog og teamet hans oppdaget at hos 30 prosent av menneskene de undersøkte som døde kort tid etter Covid-vaksinasjonen, var vaksinasjonen dødsårsaken. Dette skriver Rair Foundation.
Visepresident i den tyske Forbundsdagen (nasjonalforsamlinga), Wolfgang Kubicki, ber om obduksjon av dem som har dødd kort tid etter å ha mottatt Covid-vaksinen. Kubicki mener det er viktig at hvert uforklarlig dødsfall som inntreffer innen 14 dager etter en Covid-vaksinasjon automatisk registreres som et mistenkt tilfelle hos Paul Ehrlich Institute (PEI). FDP-politikeren sier det er avgjørende å undersøke en «kobling mellom vaksinasjon, myokarditt og død.»
Ved å gjøre det, refererte Kubicki til en nylig publisert studie av Peter Schirmacher, sjefpatologen ved universitetsklinikken i Heidelberg. Schirmacher og teamet hans oppdaget at hos 30 prosent av menneskene de undersøkte som døde kort tid etter Covid-vaksinasjonen, var denne vaksinasjonen dødsårsaken.
«Vi snakker om et relevant tall som gjør det nødvendig å nærme seg dette problemet systematisk,» sa Kubicki. Ifølge FDP-politikeren bør helsemyndighetene «regelmessig» foreta obduksjoner av alle mennesker som døde innen to uker etter vaksinasjonen: «Det er også fornuftig fordi den betingede godkjenningen av disse vaksinene fant sted under et enormt tidspress.»
Tino Sorge (CDU), helsepolitisk talsmann for unionsfraksjonen i Forbundsdagen, mener at «To år etter den første covid-vaksinasjonen er det på høy tid med en mer åpen tilnærming til vaksinasjonsbivirkninger og vaksinasjonsskader.» Schirmachers studie er også bekymringsfull, forklarer Sorge, «fordi den viser hvor lite vi vet om risikoen ved vaksinene selv etter to år.»
Ifølge politikeren fra CDU må forskning og datainnsamling nå skyves frem i full fart: det er fortsatt mangel på pålitelige og meningsfulle data. Funnene er av største betydning for nytte-risiko vurderingen. For dette formål bør PEI styrkes, data brukes bedre og rapporteringsprosedyrer betraktelig forenkles.
Det nye tyske byrået WELT publiserte mandag et intervju med patologen Schirmacher. Han ba om at det ble utført mer forskning på temaet vaksineskader. «Det er viktige ubesvarte spørsmål som bør avklares enten gjennom omfattende registrering av alle uønskede effekter eller som del av videre forskning i betydningen vaksinasjonsforbedring, vaksinasjonsindikasjon og sivilbeskyttelse,» sier Schirmacher: «Er det noen genetiske faktorer eller visse tidligere sykdommer – for eksempel autoimmune sykdommer – som disponerer for alvorlige vaksinasjonskonsekvenser? Vaksinasjonskonsekvenser er vaksineavhengige – men hvilke egenskaper og komponenter i vaksinen bestemmer dette? Spiller visse typer applikasjoner en rolle?»
Det tyske nyhetsbyrået BILD diskuterte politikernes nylige krav om undersøkelser av Covid-vaksinene og skaden de kan forårsake.
Kommentar: Hva gjør norske politikere?
Også i Norge finnes det store mørketall for alvorlige vaksineskader og dødsfall etter vaksiner. Men mens tyske politikere på nasjonalt toppnivå krever obduksjoner og grundige undersøkelser, sover fortsatt det store flertallet av norske politikere sin troskyldige tornerosesøvn. Vel plassert i stabilt sideleie godtar de alt som måtte komme fra vaksineindustrien og deres talsmenn i helsedirektoratet.
Et hederlig unntak er fylkespolitikeren Susanne Heart i Rogaland som med denne interpellasjonen stilte saka også på Stortingets dagsorden:
Vaksinesikkerhet: Stortinget må ta ansvar
Den eiegode Mímir Kristjánsson fra samme fylke, som gjerne vil bli likt av alle, må kjappe seg så han ikke kommer sist i køen av dem som tar de vaksineskadde på alvor.
Britiske leger krever regjeringsundersøkelse av mRNA-covid-vaksiner
Av red. PSt - 23. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/britiske-leger-krever-regjeringsundersokelse-av-mrna-covid-vaksiner/
Doctors for Patients UK (DFPUK) ble lansert i september 2022 og har blitt ei raskt voksende gruppe britiske leger som er dedikert til å praktisere etisk, evidensbasert, pasientsentrert medisin. Gruppa ble båret fram av en økende bekymring for at kjerneprinsipper for medisinsk etikk blir tilsidesatt, slik som eden om å «først ikke gjøre noen skade», respekt for individuell kroppslig autonomi og behovet for å innhente fullt og informert samtykke for alle medisinske inngrep.
Mange leger, i Storbritannia og internasjonalt, har blitt stadig mer bekymret for sikkerhetsprofilen til Covid-19-vaksiner og den fortsatte utrullingen av disse produktene til publikum, inkludert gravide kvinner og barn. Flere leger i DFPUK har sendt inn flere gule kort-rapporter om uønskede hendelser til MHRA, og har signert brev til JCVI, MHRA, RCOG, statsministeren og andre for å uttrykke sine bekymringer, men har sett lite eller ingen respons eller tiltak tatt.
Hvis videoen ikke starter, prøv denne lenken:
De har derfor nå satt sammen videoen ovenfor der de deler sine individuelle perspektiver, kliniske erfaringer og alvorlige etiske bekymringer, i håp om at det endelig vil bli iverksatt hastetiltak fra myndighetene. Dette oppfyller deres plikt, slik den blir beskrevet av General Medical Council, for leger til å iverksette raske tiltak når de ser at pasientsikkerheten blir satt i fare.
En fortelling om Verden Vest Ltd. Kynisk selskap, eller verdens ledestjerne?
Av Lars Ranes - 23. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/en-fortelling-om-verden-vest-ltd-kynisk-selskap-eller-verdens-ledestjerne/
Like sikkert som at julenissen kommer med Coca Cola, er at problemene vil stå i kø i 2023 også, og de fleste av oss vil bli fattigere. Våre folkevalgte derimot, uansett rød, blå, grønn eller internasjonal partipins, synes å være vel tilpass med at mye av verden nå styres som et multinasjonalt selskap, Verden Vest Ltd, fra hovedkontor i Brussel og Washington, og med eiere som har formuene vel plassert i selskapets enorme finansfond. Julen og overgangen til nytt år er gjerne tid for ettertanke, tilbakeblikk og fest. Vi kan bidra.
Av Lars Ranes.
Mens fiolinene spiller
Det kan være lurt å ta en ekstra dans mens fiolinene fortsatt spiller i salongen, og et ekstra stykke ribbe i år. Hvem vet hva matindustrien har på juletallerkenen neste år, som er godkjent grønn og bærekraftig, og gir sosial og økonomisk karbonkreditt.
Det vil nok ikke stå på kreative investeringer fra den grønne finanskapitalen, som snart har full kontroll på den helt grunnleggende maten og energien.
Mark og syntetisk føde for underklassen
Kan vi se for oss genmanipulerte mark eller syntetisk kjøtt med ribbesmak.
Og et enda bedre tilbud for de enda mer tidsriktige vegetarianerne. Allerede kan de glede seg over Norgesgruppens Folkets Vegansk Sylte, som har rikelig med sunt og magert vann som hovedingrediens, godt med luft fra hele erter og ertefiber, og ellers mye fyll og konservering fra E-stoff-fabrikken, og koster mindre enn tre hundre kroner per kg (299,-).
Hvis vi er gode grønne kunder kan vi ikke se bort fra at Høyre også vil subsidiere en slik juletalerken med penger fra karbonavgiften de vil pålegge landbruket. Det vil riktignok ikke bety mer enn litt over kronestykket for et biffmåltid har de regnet ut, men mange bekker små og en dråpe i havet i forhold til utgiftsbyrden for folk fleste i disse dager.
Deilig er jorden, Ja vi elsker
Vil også kirken våge seg på en «Deilig er jorden» i år?
Sikkert er at statskringkasteren NRK vil bringe oss over i det nye året med høytidsstemt «Ja vi elsker dette landet», om ikke annet for å preppe oss for fremtiden:
«Kvinner selv stod op og strede som de vare mænd; andre kunde bare græde; men det kom igen!… Hårde tider har vi døjet, blev tilsidst forstødt; men i værste nød blåøjet frihed ble oss født… Norske mand i hus og hytte, tak din store Gud! landet vilde han beskytte, skønt det mørkt så ud.»
… og håpe på det beste at ikke alle skjønner at friheten som ble oss født er i ferd med å dø ut.
Bare gode verdier
Verden Vest Ltd er en stor og moderne bedrift med mange avdelinger og lag i pyramiden, men det praktiseres bedriftsdemokrati.
Policyen er upåklagelig hva angår gode verdier for multietnisitet og -kjønn, likestilling og homofiles rettigheter, og ellers en moderne fremtidsrettet profil og visjon for grønn omstilling, for et bærekraftig samfunn hvor alle kunder og medarbeidere er lykkelige og jobber sammen for felles mål.
Selskapets ledelse og representanter høster stor respekt og gir alt av sin tid og penger, til og med bruker sine private fly for å møte statsledere på viktige konferanser og fora som i Davos, og der strategier for grønn omstilling, energiforsyning, global helse og matpolitikk legges.
De nye kapitalistene
Er det noen grunn til å betvile selskapets gode intensjoner og mål for verden. Tiden er definitivt over for de gamle, grådige og fossile kapitalistene, som bare tenkte på å tjene mest mulig penger for seg selv, på bekostning av arbeidere og miljøet.
Den gamle brutale og brune modellen er uansett avslørt, og dårlig tilpasset kundenes og medarbeidernes sosialdemokratiske skolering. Det er en ny tid nå, og alle må gå i samme takt for noe bedre.
Men mange farer truer. En truende konkurrent i øst vokser seg stadig mektigere: Verden Øst. Den dominerende posisjonen Verden Vest Ltd har hatt i sin flerhundreårige historie står på spill, og dermed muligheten for å berge planeten, demokratiet og verdensfreden.
Samme budskap i alle kanaler
God og ensrettet kommunikasjon i alle kanaler, inkludert alle avdelingene i datterselskapet Norge AS, Marienlyst, Akersgata og Løvebakken med flere, er avgjørende. Alternative synspunkter som skaper tvil om prosjektet, og friksjon i det store bedriftsmaskineriet, må bort. Gode og lojale medarbeidere søkes. Dobbeltmoral og hykleri er ingen ulempe. Lær av kommunikasjonsmedarbeiderne i NRK:
«Stadig flere samler seg og protesterer» mot sensur, nedstengninger og frihetsberørende tiltak, «nå er det snart over 1000 her», kunne en reporter med NRK-logo melde med stort engasjement fra sin post i Kina, Søndagsrevyen 5 desember.
Da nærmere 2000 protesterte mot det samme i sentrum av Oslo i begynnelsen av dette året, og NRK var til stede med kamerateam, ble ingen ting sendt eller meldt.
Hvis det var for lite å rapportere om, trenger kanskje kommunikasjonssjefen litt hjelp i matematikk og demografi, når 1000 protestanter er mye i et land som har 250 flere innbyggere enn Norge, og det er dobbelt så mange protestanter som protesterer mot det samme her.
Larmen fra 1000 tutende traktorer på vei til Haag for å berge 3000 gårdsbruk fra å bli nedlagt eller tvangsintegrert i Verden Vest Ltd, toner fort ned til et lite sykkelhorn på veien gjennom NRK-redaksjonen.
Kanskje tid for søndagsskolen igjen, og lytte bedre til ligningen om bjelken i eget øye denne gangen.
Moderne korsfarere
For å berede grunnen for nye markeder i fremmede kulturer, som fortsatt har lang vei å gå for å tilpasse seg Verden Vest Ltd´s gode verdier og policyer, reiser selskapets kommunikasjonsarbeidere ut med en moralsk overbevisning som er likeverdig de gamle korsfarerne.
Selv strengt patriarkalske og muslimske samfunn som ikke for lenge siden bodde i beduintelt, må først bli verdensmestre i likestilling og menneskeretter hvis de kan forvente god PR for å arrangere verdensmesterskap i fotball. Selskapets egne upåklagelige verdier og policy på området frontes av fotballspillerne de sponser, nå stolte bærere av selskapets regnbuelogo.
Hvis reklamen for vårt tolerante og gode samfunn ikke tillates på fotballbanen, må kommunikasjonsarbeiderne vifte med sensurflagget foran kamera så hele verden ser hvem som er best på demokrati og menneskeretter.
Det enkleste er pistol
For strategiske markeder med avgjørende betydning for Verden Vest Ltd´s globale dominans, oljeforsyning og fortsatt dollarvelde, er det satt av store summer på sponsorbudsjettene for folkelige protester og støtte der selskapets posisjon er svak. Det er mange gode merkevarer å spille på, som Fargerevolusjon eller den globale merkevaren Nobels fredspris, som kan brukes der den har størst effekt.
Hjelper ikke protester og motstand må tøffere korsfarerne på banen. Det er spesielt viktig når selskapets interesse direkte trues av hovedkonkurrenten Verden Øst, hvor Kina og Russland har en dominerende posisjon.
Krig er alltid profitabelt
Krig er dyrt, men svært lukrativt for de som eier våpenfabrikkene, og kan lett finansieres ved å øke gjelden i de mange datterselskapene, som Norge AS.
I tråd med Verden Vest Ltd´s policy og modernitet er det også viktig for krigsavdelingen, også kalt forsvarsavdelingen, å fronte myke verdier.
Forsvarsjefene og hoved koordinatoren for innkjøp og mobilisering av våpen i alle datterselskapene, NATO Stoltenberg, fronter nå alle selskapets gode policy på kjærlighet og toleranse på aller beste måte ved å marsjere først i folketogene med regnbueflagget. Feiringen er nå utvidet fra 1 dag til 1 måned for alle medarbeidere.
Alle kan uttale seg
I Verden Vest Ltd kan alle kunder og medarbeidere snakke fritt, men selvsagt ikke på selskapets egne betalte sendeflater, og de som sponses. Altså alle kanaler bortsett fra noen små og uavhengige kanaler for nyheter og debatt som har kommet til de siste årene.
Et felles budskap er viktig for at Verden Vest Ltd skal nå sin store visjon innen 2030, hvor alle kunder og medarbeidere skal være lykkelige, også selv om de ikke eier noe som helst, eller har mistet alt de har. I de mange tenketankene som selskapet har opprettet og sponser, eller organisasjoner for offentlig og privat eierskap, bør det heller ikke tenkes fritt.
Moderne hjelpemidler
Å luke ut budskap som ikke er i tråd med selskapets interesser er enklere nå. På nettet bruker selskapets Big Tech-avdeling kunstig intelligens som varsler, og sorterer ut de som snakker ned selskapets produkter og gode intensjoner. Bruk av roboter gir mange kostnadsbesparelser.
Hvis kundene ikke tror på budskapet eller den ikke-merkete innholdsmarkedsføringen, må faktabyråene gjøre jobben de er betalt for. Står det fakta i headingen så bør det i iallfall ikke være tvil selv for de aller dummeste kundene om at selskapet besitter den beste kompetanse og har fasiten på det meste.
Bare gode rollemodeller
Verden Vest ltd. sponser bare gode rollemodeller.
De sponsede idrettsheltene og kjendisene har blitt gode til å fremstå som politisk korrekte, og snakke om frukt og grønt, og grønn omstilling.
Heter man Charther-Svein og brenner selskapets ansiktsmasker blir det ikke mer engasjement på selskapets sendeflater. Heter man Lothepus og kjefter på Svein fordi han ikke vil bære maske belønnes det med programserie på TV 2 og egen bobil.
Når var det sist trimdronningen Kari Jaquesson var på TV mon tro? Det må være før hun ble radikalisert og engasjerte seg på den alternative nyhetskanalen steigan.no, og ikke lenger kunne representere selskapet.
Internasjonale utfordringer
Verden Vest Ltd møter nå store utfordringer i øst, samtidig som det selv mister tillitt på hjemmemarkedet.
Kunder og medarbeidere i det største og mest kommersielt utviklede markedet, USA, har ikke hatt lønnsøkning på 40 år, men gått ned i reallønn og levestandard hvert år i denne perioden, hvor eierutbyttet ellers er «all time high».
Det tar seg heller ikke ut at lederen for Verden Østs store avdelingen i Russland hadde suksess med å øke veksten i BNP med 6-gangen etter han tok over for forrige CEO, Boris, som satset på å stykke opp selskapet på billigsalg til rike oppkjøper på hjemmemarkedet, for senere salg og fusjonering med Verden Vest Ltd.
Det er også utfordrende at den store Kina-avdelingen for Verden Øst snart overgår Verden Vest Ltd på nær sagt alle områder, fra utvikling av ny teknologi og produksjon, og nå utfordrer selskapets markeder i både øst og sør. Det hjelper heller ikke at deres medarbeidere og kunder har hatt en eventyrlig vekst i levestandard i samme tidsrom som det motsatte har skjedd på hjemmebane.
Skjønnmaling og styggmaling
Heldigvis er eksportsjefen på hovedkontoret for Verden Vest Ltd. i Brussel, Josep Borell, god på å fremstille selskapets hjemmemarked attraktivt, så alle forstår: «Europa er en hage – resten av verden er en jungel».
Ingen ting slår PR-effekten av svartmaling, og ingen er bedre til å male stygge bilder av den russiske konkurrentens CEO, enn kommunikasjonsekspertene i Dagbladet. De mestrer alle sjatteringer i sort, med prioritert plassering på førstesiden minst annenhver dag. Repetisjon og gjentagende budskap fungerer alltid best i markedsføring, og negative oppslag som skaper hat og frykt forbereder hjemmemarkedet for drastiske tiltak og virkemidler mot konkurrentene.
Avisen har vært igjennom en forbilledlig omstrukturering og kommersiell reise, fra radikal kulturavis, fremste i sitt slag, til mer tabloid og salgsfremmende i spåkoneannonser, sexstoff og kreative oppslag av typen «naken greve jager jeger med øks». Endog gir det småpenger sammenlignet med sitt nåværende bidrag for amerikansk våpenindustri og Verden Vest Ltd strategier for ekspansjon og dominans østover.
Budsjettkontroll
Sjefene og administratorene som selskapets kunder og medarbeidere velger inn hvert fjerde år til Løvebakken AS, har en viktig rolle for å fordele små og store budsjettposter i datterselskapet Norge AS. Det må knipes inn på offentlig forbruk som ikke skaper inntekter, mindre på tjenesteyting og større satsing på innkjøp av selskapets produkter.
I helsesektoren kan det bety mer løping på lavere nivåer, hvor sykepleierne nå løper foran, til fordel for mer penger til rapportering og kontroll, og til sjefene som styrer det hele. Det frigir også budsjetter til selskapets medisinske produkter, salgsfremmende tiltak som vaksinasjonskampanjer, og innkjøp av årlige oppfriskingsdoser, like lukrativt som faste kundeabonnement.
For å unngå dårlig produktreklame må staben som behandler alle bivirkningene kuttes ned, og nåløyet for pasientklager og erstatningsspørsmål gjøres så lite som mulig. Stopp av videre overføringen til den frivillige Pasientskadeforeningen i 2023 var et godt budsjettgrep.
Lovende karriereutsikter
For en lovende karriere i Løvebakken AS søkes helst nyutdannede og uplettede blad fra bedriftsøkonomiske studier på BI, eller universitetsstudier i samfunnsøkonomi og statsvitenskap. Alle rekrutter må gjennom intensiv trening i snakking, debatteknikk og tungetale på broilerfabrikkene. Det tilbys gode lønnsbetingelser og frynsegoder, og ellers gode karriereutsikter på nasjonalt eller internasjonalt plan i moderselskapet.
For de mest lovende kandidatene tilbyr selskapet et flerårig program for fremtidige ledere, for de fremvoksende globale nye markedene innen helse og grønn matproduksjon og energi. Young Global Leaders i regi av Verdens økonomiske forum har gjennom flere tiår vist sin suksess i internasjonal nettverksbygging og frembrakt flere eminente statsledere som nå fremme selskapets interesser på aller beste måte.
Krevende omstilling
I en overgang må selskapet leve med at noen av de nye «politikerne» kan virke litt ukomfortable med fullt ut å forsvare selskapets globale strategier og policy i forhold til folkets forventninger i markedet, og fremstå litt stotrete eller robotaktige, som om de følger eller leser fra et manuskript. Dette kan det drilles på med hjelp av gode medierådgivere og kommunikasjonsarbeidere.
Å fremstå som besluttsomme og bestemte i omstillings- og omstruktureringsprosessene er viktig, selv i skjebnesvangre spørsmål for folkets fremtid som å endre rammebetingelsene som Norge AS er bygd på de siste 100 årene, fra energi til selvkost til høystbydende markedspris.
Næringsministeren og Olje- og energiministeren har mestret den nye politikerrollen særdeles bra, og høres overbevisende ut selv om kundene ikke alltid henger med i argumentasjonen.
Kompetansebasert ledelse
Det settes av rikelige budsjetter til forskning og utredninger av eksperter og fagfolk, så kundene og medarbeidere på lavere nivåer skjønner at alle beslutninger og vedtak er basert på best tilgjengelig kompetanse i markedet. Minst mulig av tilgjengelige ressurser må gis bort til selvkost, og så mye som mulig må gjøres om til handelsvare til høyest mulig pris.
Varer og tjenester som alle datterselskapene i Verden Vest Ltd produserer må flyte fritt mellom de forskjellige landene. 13 000 EU-direktiver og forordninger som er utarbeidet ved hovedadministrasjonen i Brussel har lagt et godt fundament for å standardisere vareflyten, og endelig bidra til at inntektene strømmer oppover for maksimalt utbytte og investeringsevne i de store eierskaps- og finansfondene.
Statsmannskunst forbeholdes portrettmaleriene i korridorene på Løvebakken AS.
Empatiske sjefer
En empatisk og forståelsesfull retorikk i møte med svake kundegrupper og fattige klienter er i tråd med selskapets gode policy og verdier.
Arbeidsministeren, og Høyres Sanner som har studert markedskommunikasjon og markedsøkonomi, lykkes begge med å gjenopprette det dårlige inntrykket som ble skapt da de først ikke ville eller kunne møte de nyfattige, men fikk en ny mulighet på Debatten 22 november: «Renate får omsider møte AP».
Forklaringen på hvorfor uføre og minstepensjoner ikke kunne få mer var ikke bare empatisk, men også brilliant: «Hvis dere får mer får dere egentlig mindre på grunn av inflasjon.»
De interne regnestykkene
Sjefene på Løvebakken AS har vært gode til å fremstille engangsutbetalingen på 3000 kr til uføre på minstesats, og 4000 kr mer per måned for minstepensjonister, som en relativt generøs gave til de dårligstilte.
Pengegavene til de ultrarike bør det ikke snakkes så mye om, som 18 milliarder til farma-milliardærene og helse-filantroper øremerket pandemi i 2020. Alternativt omfordelt til 500 000 nyfattige i henhold til EUs fattigdomsstandard: 3000 kr ekstra hver per måned.
Totale kostnader for inflasjonsdrivende viruskrig og nå storkrig mot konkurrenten Verden Øst i Ukraina, fordelt på en halv million mennesker: En flerårig dobling av månedslønn for 500 000 som ligger under fattigdomsgrensa på 21 675 kr i måneden?
Arbeid gjør fri
«I likhet med politikere i Europa fikk norske politikere for seg på 90-tallet at trygden måtte kunne brukes på en annen måte, som en produksjonsfaktor som det ble sagt i papirene – for å mobilisere arbeidskraft til markedet. … De fikk det for seg at folk manglet motivasjon for å arbeide. Trygdene var for gode.» – Ebba Wergeland, arbeidsmedisiner, Debatten 22.11.22.
Arbeidslinjen må opprettholdes, og styrkes av kompetanseutvikling som Sanner talte for i dialog med Knut Ragnar i samme Debatten. Ragnar delte fra et liv med mange plager og utfordringer, og om krevende møter med det offentlige, og hvordan det er å kun ha 1000 kr i måneden igjen til mat. Han var utslitt. Litt høyere sats på månedlige utbetalinger var det eneste han ba om.
Nei, dessverre måtte Sanner empatisk meddele, men hadde en god trøst i bakhånd: Ordninger for å øke kompetansen.
Mer sirkus og mindre brød
Nå som Verden Vest Ltd har økt tempoet med å kanalisere ressurser og inntekter fra datterselskapene til moderselskapet, øke gjelden og stramme inn på budsjettene, for å finansiere alle krisene, er det ekstra viktig å vise til eksterne faktorer bortenfor landenes egen kontroll, og at veien ut er ansvarlig og stø kurs på hjemmebane, og valg av riktig politikk.
Det kan bli mye god underholdning og engasjement når NRK byr på paneldebatt og folkemøter, land og strand, fra Bergen til Tromsø, med applaus i salen når folks favorittlag får inn et skudd eller to.
En god bekreftelse på at folkestyret og demokratiet er levende innen trygge rammer fra folkelige Rødt til folkelige Frp. Begge gjenkomne og tilgitte sønner etter en fortid på avveie.
Gode velgere
Etter at kundene har svelget unna tidenes kamel med hud og hår – strømprisen som gikk fra selvkost til høyeste markedspris over natten – akseptert frihetsberøvelse, tvangsmedisinering og rasering av lokale virksomheter under selskapets store kampanje for pandemien, er det mye som tyder på at velgerne kan fordøye det meste.
Markedsøkonomene fra vekstpartiene kan dra fordel av at folk flest er godt oppdratte forbrukere som har stor aksept for markedets logikk, og utslitt og sløvet etter mange års løping i selskapets hamsterhjul og bruk av selskapets egne produkter: Glyfosfat og helfabrikat mat, patent-medisin for alle tilstander, Hollywood i alle kanaler og et liv foran små og store skjermer.
Miljøpartiet byr på urban grønn livsstil
De moderne pastellgrønne politikerne kan by på smarte løsninger og urban grønn livstil hvor alt konsum og bevegelse kan måles umiddelbart og trådløst, slik at folk flest slipper å tenke selv, men får grønne og røde varselsignaler på skjermen som konstant veileder for riktig produktvalg og livstil som ikke slipper ut karbongasser.
Alle partiene kan forvente forståelse for at de kostbare sjokkdoktrinene innen pandemihåndtering og krig mot Verden Øst, som truer helse, fred og sikkerhet i verden, må finansieres med nye sjokkdoktriner på skatt og avgifter, uten tid til tilpasninger eller en kaffeprat med ordførere og berørte parter i lokalt næringsliv.
Gode tider for de røde
Blant administratorene med de rødeste partipinsene kan det allerede spores selvtilfredse smil ettersom de fleste får mindre å rutte med og er klare for en mer rettferdig politikk. Både Lysbakken og Moxnes stiller sterkt i rollen som Robin Hood.
Hvem kan skjære de likeste kakestykkene med millimetermål for det usle kjøpekakestykket som er igjen? Hvem er best til å fordele smulene av den store kransekaka som Norge AS og alle andre datterselskaper baker for moderselskapet, etter at eierne har forsynt seg.
Det er ikke tema for Debatten eller i salen for allmannamøtene på Løvebakken AS. De som vil snakke om det – kritikerne av systemet – er illojale.
De nye spedalske
Kritikerne av systemet, og hvordan selskapet er rigget, bør helst gjøres om til et spøkelse som skremmer folk på høylys dag, eller utstøtes blant tidens urene og spedalske som ingen vil assosieres med. De som truer det store prosjektet, og fortjener en drittpakke:
«Nasjonalister, antiglobalister, og usolidariske mennesker» som vil melde landet ut av EU, siden det ikke holdt å si nei i første omgang. Skeptikere til den store klimafortelingen, mål og virkemidler. Skeptikere til mRNA-teknologi og det medisinsk industrielle komplekset. Alternative og uavhengige nyhetsformidlere. Pasifister og motstandere av USAs og NATOs mange krigsprosjekter. Og de som tror at gamle og nye formuer ikke har sluttet å konspirere, i iallfall i teorien.
Drittpakkene er produsert og merket med ditto merkelapper, og fås i oppgradert stank, merket nazist og terrorist.
Når selv gamle Nei til EU-kjemper må bedyre med dirrende røst på fjernsynet at den robuste grasrotbevegelsen Nei til EU selv kan takle rasister og ekstremister i rekkene, lover det bra for selskapets splitt og hersk-strategi (Debatten 3.11.22).
Fair trade utenfor
Mens Lysbakken og Moxnes leker Robin Hood på trygge Løvebakken kan det bli mindre trivelig for de som protesterer mot kynismen til Verden Vest Ltd, og ikke vil ha livslangt kundemedlemskap, men søker alternativer og fair trade.
Livet i Sherwoodskogen kan friste, men vil nok kreve en titt over skulderen iblant. Hvem vet når Sheriffen av Nottingham kommer på jakt for å samle inn skatter til kongens mange kriger, i mikro og makroverdenen, og utsteder tvangsbøter.
Skriftrullen over mulige ulovligheter kan bli lang: 5 års lagring av skrift og mening hos sikkerhetspolitiets PST-databank, sjekket mot fasiten hos selskapets mange byråer for fakta, Høyres desinformasjonsbyrå, 13000 EU-direktiver som utbroderer hvordan ting skal gjøres på riktig måte, og med mulighet for dobling av forordninger når det individuelle karbonkonsumet skal finjusteres.
Er det noen forbrytere her?
Kan det være noen som spiser mer enn to måltider med biff og ribbe per måned? Noen som har fjernet sin smartmåler eller elektroniske pipemåler? Noen som ikke bruker grønne EU-godkjente pellets fra Verden Vest grønn energi AS, men hugger og brenner egen ved eller den som kongen eier? Noen som har brutt sin tilmålte radius for karbonkonsumerende kjøretøy, eller kjørt utenfor pandemisonen?
Men kanskje blir det ikke sånn. Kanskje kollapser det store selskapet med sine grandiose planer for verden, og store våte drøm om absolutt monopol, før det får høstet inn alle verdiene på billigsalg, og gjort om alle kundene til eierløse slaver med digitale og sporbare penger utstedt av selskapet selv.
Sunnere med et liv utenfor
Uansett kunne et liv i Sherwoodskogen være sunt for mange. Foredle lokale ressurser på småbruk eller i medlemsbaserte samvirkeforetak, i levende bygdesamfunn hvor en møter ekte mennesker og ikke roboter, eller må vente i en time i telefonkø for å snakke og så evaluere og rapportere med terningkast.
Å lære seg å verdsette den grunnleggende maten og energien på nytt, som en grunnleggende verdi for å bygge opp folkestyre på nytt.
For sikkerhets skyld kan nok være lurt å forsyne seg to ganger av ribben i år.
I Ukraina er det foreløpig Patriot vs. Iskander
Av Bhadrakumar - 23. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/i-ukraina-er-det-forelopig-patriot-vs-iskander/
Mens republikanerne er klare til å ta en knapp kontroll over Representantenes hus i den amerikanske kongressen i januar, håper Biden-administrasjonen å hente ut så mye midler som mulig til proxy-krigen i Ukraina mot Russland før tyngdepunktet for lovgivende virksomhet skifter på The Hill. Det hvite hus ber om nesten 45 milliarder dollar i ny finansiering. Hvem andre kan jobbe bedre for dem enn en dyktig skuespillerpolitiker?
Av M. K. Bhadrakumar.
Inn kommer president Vladimir Zelensky. Da Zelensky foreslo på søndag at han ville finne tid til å besøke Washington i noen timer på onsdag, aksepterte president Biden omgående. Også for Zelensky lønner det seg å bli sett mens han holder Biden i hendene midt oppe i svirrende rykter om en maktkamp i Kiev.
Fra det strategiske perspektivet, ville bakteppet for Zelenskys beslutning om å reise til Washington raskt ha vært en-dagsturen av Russlands president Vladimir Putin til Minsk på mandag, som rystet geopolitikken til europeisk sikkerhet. Kremls beslutning om å gi Hviterussland en kjernefysisk avskrekkingskapasitet, sender et kraftig varsel til Kiev og Washington. (Se bloggen min NATO nuclear compass rendered unavailing.)
Kort sagt får Hviterussland akkurat den brannmuren som trengs for å fortsette å støtte Russlands spesielle militæroperasjon i Ukraina. Det tjener en viktig hensikt også for Moskva, ettersom Hviterussland gir akkurat den «strategiske dybden» som trengs for neste fase av Russlands spesielle militære operasjoner i Ukraina.
Med dette har først og fremst NATOs drømmer om å befeste Suwalki-gapet og kutte av den massive atombasen Kaliningrad ved Østersjøen fra Hviterussland og det russiske innlandet krasjet. Faktisk endrer historien etter den kalde krigen med dette kurs i den eurasiske landmassen.
I realiteten kan Moskva ha signalisert at den anglo-amerikanske strategien for å utruste Ukraina stødig og snikende med sikte på å kunne treffe dypt inne i russisk territorium ikke vil få pågå ubesvart. Hviterusslands president Alexander Lukasjenko erklærte mandag at S-400- og Iskander-missilsystemene levert av Russland har blitt utplassert i kamptjeneste.
Iskander er et unikt mobilt ballistisk missilsystem med moderne presisjonsangrepsevne, med en rekkevidde på 400 km og er forberedt for kjernefysiske missiler. Den er koblet til et nettverkssystem av sensorer og raske angrepsmissiler som er i stand til å angripe mål over hele krigsteatret på svært kort varsel.
Iskander er i stand til å manøvrere ved høye terminalfasehastigheter på 2,1 km/s, utstyrt med jammere for å motvirke aktive søkere, og er et nyttig middel for å ha funksjonalitet mot bevegelige mål så vel som for å treffe betydelige stasjonære mål, inkludert hovedkvarterer og industrielle produksjonsanlegg, kritisk sivil nasjonal infrastruktur og tungt forsterkede våpendepoter.
På et strategisk nivå vil Iskander-systemet sannsynligvis være sentralt i ethvert russisk forsøk på eskaleringshåndtering og/eller krigsavslutning i Ukraina. Russland forbereder seg åpenbart på alle eventualiteter.
På den annen side var Biden på sitt retoriske beste, slengte hånlige og nedsettende bemerkninger mot Putin og gjentok Washingtons seiersfortelling om at det vil støtte Ukraina «så lenge det måtte trengs».
Tebladene må imidlertid leses nøye. En høytstående tjenestemann i Det hvite hus bekreftet i en mediebriefing på tirsdag at Patriot-raketter er på vei til Ukraina, men la også til forbeholdet om at det vil ta måneder før Patriot-missilene ankommer Ukraina, sammen med «flere måneder» for å trene ukrainske væpnede styrker til å bruke dem.
Tjenestemannen sa at Pentagon «vil trene ukrainere i et tredjeland til å betjene disse batteriene. Når de er trent, vil de gå inn med batteriet for å bemanne det i Ukraina; det vil ikke være amerikansk personell som gjør det. Og ingenting vil endre seg i den forbindelse … [vi] søker ikke å delta i en direkte krig med Russland. Og ingenting av dette vil endre seg i morgen.»
Det var tydeligvis et forsøk på å dempe hypen. Moskva hadde advart om at hvis USA går videre med å forsyne Ukraina med Patriot, vil det få «konsekvenser».
Andre steder bekreftet den amerikanske tjenestemannen også at «President [Biden] har vært veldig tydelig fra begynnelsen. Han har ikke vaklet fra, og han vil ikke vakle fra det i morgen, eller neste måned eller neste år, at USA ikke sender styrker til Ukraina for å kjempe direkte mot russerne.»
Kjernen i Zelenskys besøk er Biden-administrasjonens presserende behov for å markere støtte fra begge partier og begge kamre i kongressen for ytterligere 45 milliarder dollar i finansiering til Ukraina.
Når det er sagt, på den felles pressekonferansen med Zelensky i Det hvite hus om å forsyne Ukraina med langdistanseraketter som kan angripe Russland, bemerket Biden skarpt:
«Ideen om at vi ville gi Ukraina materiale som er fundamentalt annerledes enn det som allerede foregår der. ville ha utsikter til å bryte opp NATO, og bryte opp EU, og resten av verden … [USAs allierte] ønsker ikke å starte en tredje verdenskrig …
«Jeg har tilbrakt flere hundre timer ansikt til ansikt med våre europeiske allierte og statsoverhodene i disse landene, og argumentert for hvorfor det var overveldende i deres interesse at de fortsetter å støtte Ukraina. De forstår det fullt ut, men de er ikke ute etter å gå i krig med Russland. De ønsker heller ikke en tredje verdenskrig.»
Det er en ekstraordinær uttalelse. Selv om Zelenskys tur til Washington ble koreografert som et strategisk show av enhet, kan ikke bruddlinjene skjules – en lurende frykt for at støtten til Kiev kan avta ettersom kampene fortsetter. Enkelt sagt kan tanken om at amerikansk bistand til Ukraina ikke skal være en «blankosjekk» bare få fart på seg i kongressen.
Biden forventer at Ukraina-konflikten vil opptre som et kampanjespørsmål i 2024, og at spørsmål vil dukke opp. Som The Hill skrev:
«Skeptikerne hevder at USA ikke har noen vitale interesser på spill i Ukraina, pengestrømmen mot Kiev er overdreven og forurenset av korrupsjon, og krigen er en distraksjon fra mengden av problemer hjemme som krever oppmerksomhet .»
På samme måte er angsten i europeiske sinn påtakelig for at det angelsaksiske kommentariatet og nord- og østeuropeiske politikere påtvinger dem sin agenda. Det er bemerkelsesverdig at den tyske presidenten Frank-Walter Steinmeier, en erfaren diplomat, hadde en samtale med Kinas president Xi Jinping tirsdag samtidig med Zelenskys reise til Washington.
Det kinesiske referatet fremhevet at mens han utvekslet synspunkter om Ukraina, ga Xi uttrykk for støtte til EU «ved å demonstrere unionens strategiske autonomi i å etablere en balansert, effektiv og bærekraftig europeisk sikkerhetsarkitektur for å realisere varig fred og langsiktig stabilitet på det europeiske kontinentet.»
Det faktum at Zelenskys besøk handlet om våpen og forferdelig lite om fredssamtaler vil garantert skape uro i Berlin og Paris, som tross alt fortsatt forblir den europeiske politiske debattens tyngdepunkt. Det er selvsagt en enormt økende angst for hvordan Ukraina-krigen vil ende.
Poenget er at Russland virker fast bestemt på ikke å trekke seg tilbake, og sjansene for en ren ukrainsk seier er bare en fantasi. Mens Patriot er et defensivt våpen for å utsette nederlaget, er Iskander en potensiell forandring av spillet.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
In Ukraine, it’s Patriot vs. Iskander for now
«Ønskelista»
Av Niels Gerhard Johansen - 23. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/onskelista/
Av Niels Gerhard
Ukraniums president Zelenskryt har sluttet å skryte.
Og det ukrainske militæret har snart sluttet å skyte.
De har simpelthen brukt opp kruttet og pressidunsten og hans forsvarsjef Salutt-znyt, reiser nå verden rundt for å samle inn mer krutt og kuler. Ønskelisten er lang, men det er givergleden fra vestens elite også – og det holder krigsmaskinen i gang.
Det ser altså ut til at Ukranium får ønskene sine oppfylt: Tanks, krutt og kanoner. Men er det nok til å vinne krigen? -Det er kanskje som å tro på julenissen…?
Ønsker dere alle en fredelig og Glædelig Jul!
Vennlig hilsen
Niels Gerhard
Samfunnsengasjert satirekunstner
Nederland: Mal for økomodernismens vidunderlige nye verden?
Av Colin Todhunter - 23. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/nederland-mal-for-okomodernismens-vidunderlige-nye-verden/
Av Colin Todhunter, Off-Guardian, 12. desember, 2022
Katastrofekapitalisme og krisefortellinger blir for tiden brukt til å manipulere folkelige følelser og presse gjennom et sett av usmakelig politikk som ellers ville mangle tilstrekkelig politisk støtte.
Denne politikken blir fremmet av velstående interesser som ligger an til å tjene milliarder av dollar på det som blir foreslått. De prøver å få full kontroll over maten og hvordan den produseres. Deres visjon er knyttet til en bredere agenda som tar sikte på å forme hvordan menneskeheten lever, tenker og handler.
Gjennom store deler av 2022 har protester fra nederlandske bønder fanget overskriftene. Planer om å halvere Nederlands nitrogenproduksjon innen 2030, har ført til masseprotester. Regjeringen snakker om behovet for å bevege seg bort fra dyrebasert landbruk og dets klimapåvirkende utslipp.
Denne «matovergangen» går ofte hånd i hånd med å fremme «presisjon» landbruk, genteknologi, færre bønder og gårder og laboratorieprodusert syntetisk mat. Denne overgangen selges under banneret av «klimavennlig» og rir på skuldrene til fortellingen om «klimakrisen».
Kampanjeleder Willem Engel hevder at den nederlandske regjeringen ikke søker å eliminere bønder fra landskapet av miljøhensyn. I stedet handler det om bygging av Tristate City, en megalopolis med en befolkning på rundt 45 millioner som strekker seg til områder i Tyskland og Belgia.
Engel antyder at «nitrogenkrisen» blir manipulert for å drive gjennom en politikk som vil resultere i omforming av landets landskap. Han hevder at den viktigste nitrogenutslipperen i Nederland ikke er landbruk, men industri. Imidlertid er landområder som for tiden er okkupert av gårder strategisk viktig for industri og boliger.
Tristate-konseptet er basert på en gigantisk enhetlig «grønn» byregion knyttet sammen av «smarte» teknologier som økonomisk kan konkurrere med de massive metropolene vi ser i Asia, spesielt i Kina.
Den nederlandske regjeringen annonserte nylig planer om å kjøpe ut opptil 3000 gårder i et forsøk på å overholde kontroversielle mål for å redusere avrenning fra syntetisk nitrogengjødsel. Den nederlandske nitrogenministeren Christianne van der Wal sier at bøndene skal tilbys mer enn 100 prosent av verdien av gårdene sine. Men det er planer om å tvangshåndheve oppkjøp i 2023, hvis frivillige tiltak mislykkes.
Er det vi ser i Nederland det første skrittet i å prøve å få publikum til å akseptere GM-avlinger, laboratoriekonstruert «mat» og 90 prosent av menneskeheten blir stappet inn i mega-byer?
Og er det bare en tilfeldighet at følgende økomodernistiske fremtidsvisjon vises på nederlandsk på Nederland-baserte RePlanet.nl?
Det står at innen 2100 vil det være ti milliarder mennesker på planeten:
Over 90 prosent av disse bor og arbeider i byen, mot 50 prosent i 2000. Rundt byen er store gårder fulle av genmodifiserte avlinger som oppnår fire ganger så høy avkastning som i begynnelsen av det 21. århundre.
Det står også at utover jordbruksmarken begynner naturen, som nå opptar det meste av overflaten på planeten vår. Mens i 2000 var halvparten av jordens overflate fortsatt i bruk av mennesker, er det i 2100 bare en fjerdedel. Resten er tilbakeført til naturen, biologisk mangfold og CO2-utslipp er tilbake på nivåene fra før 1850 og knapt noen lever i ekstrem fattigdom lenger.
Så der har du det. Drive bønder ut av landbruket, ta deres land for urbanisering og tilbakeføring til naturen, og vi vil alle leve lykkelig alle våre dager på genmodifiserte avlinger og syntetisk mat laget i gigantiske kar. I denne teknologiens eventyrland, der ingen er fattige, og alle er mette.
En teknokratisk visjon der kvelertaket til dagens matkonglomerater forblir intakt og er ytterligere forankret, og politikken reduseres til beslutninger om hvordan man best kan tilpasse systemet for optimale gevinster (fortjeneste).
I denne fremtiden vil digitale plattformer kontrollere alt – økonomiens hjerne. E-handelsplattformer vil bli permanent innebygd når kunstig intelligens (AI) og algoritmer planlegger og bestemmer hva som skal produseres og hvordan det skal produseres og distribueres.
Vi vil bli redusert til lite mer enn livegenskap når en håndfull digitalt aktiverte megakorporasjoner kontrollerer alt. Bayer, Corteva, Syngenta, Cargill og lignende vil samarbeide med Microsoft, Google og big-tech-gigantene for å legge til rette for AI-drevne bondeløse gårder og e-handel som domineres av slike som Amazon og Walmart. Et kartell av dataeiere, proprietære inngangsleverandører og detaljhandelkonsern på de ledende høydene i økonomien, som selger giftig industriell (falsk) mat.
Og hva med folkevalgte (hvis de fortsatt eksisterer i denne dystopiske visjonen)? Deres rolle vil være svært begrenset til teknokratiske tilsynsmenn for disse plattformene.
Det er her den sammenflettede hegemoniske klassen styrt av slike som Gates Foundation, Big (Agri) Tech, Big (digital) Finance, Big Pharma og ‘miljøvernere’ som journalist George Monbiot, som selger denne visjonen, ønsker å ta oss.
Og de vil fortelle deg at dette er til ditt eget beste – for å unngå matmangel og sult og for å sikre at dyrelivet blir beskyttet, planeten blir «reddet», zoonotiske pandemier unngås eller at et annet dommedagsscenario unngås.
Dagens matsystem er i krise. Men mange av problemene ble forårsaket av de samme selskapsinteressene som står bak det som er skissert ovenfor. De er ansvarlige for et iboende urettferdig matregime drevet av Verdensbankens, WTOs og IMFs politikk, som handler på deres vegne.
Disse foretakene er ansvarlige for jordforringelse, avrenning av kunstgjødsel til vannveier, forflytning av landbefolkninger og oppkjøp av land, flukten til overbefolkede byer og proletarisering (tidligere uavhengige produsenter redusert til lønnsarbeid/arbeidsledighet), den massive nedgangen i antall fugler og insekter, mindre varierte dietter, en økende folkehelsekrise på grunn av kjemisk intensivt jordbruk og så videre.
Og likevel, til tross for de enorme problemene forårsaket av denne modellen for jordbruk, er det en ubeleilig sannhet at bøndenes matnett (lav inngang / lavenergi) – ikke industrielt landbruk – fortsatt forsyner det meste av verden, selv om den industrielle modellen suger opp store mengder subsidier og ressurser.
De som fremmer den økomodernistiske visjonen, bruker ekte bekymringer om miljøet for å presse gjennom en agenda. Men hvor begynner ekte miljøvern?
Det begynner ikke med kjøpt demokrati (se artikkelen Hvordan big business får kontroll over maten vår) eller statlig tvang (se WikiLeaks: USAs sikter mot EU når det gjelder GM-avlinger) for å få GM-avlinger og mat på markedet.
Det starter ikke med «presisjonsjordbruk» der genredigering og lignende er beslektet med å bruke en sløv øks og utgjøre genomvandalisme (ifølge Harvard-professor George Church).
Og det begynner og slutter ikke med genmodifiserte avlinger som ikke har klart å holde sine løfter og kjemisk druknede planter som skal brukes som «fôr» for energikrevende kar som konstruerer mat av materie.
Det begynner og slutter heller ikke med at Verdensbanken/IMF bruker gjeld (se artikkelen Modi’s Farm Produce Act Was Authored Thirty Years Ago) for å håndheve avhengighet, fortrenge befolkninger, presse folk inn i tettpakkede høyhus og strippe menneskeheten for dens iboende tilknytning til landet.
Mange av problemene nevnt ovenfor kan løses på lang sikt ved å prioritere mat- og frøsuverenitet, lokalisert produksjon og lokale økonomier og agroøkologisk landbruk. Men dette er ikke av interesse for Bayer, Microsoft, Cargill og lignende fordi ingenting av det passer deres forretningsmodell – faktisk utgjør det en eksistensiell trussel.
I stedet for å tvinge bønder ut av landbruket, kunne den nederlandske regjeringen oppmuntre dem til å dyrke annerledes.
Men det krever en annen tankegang enn den som skildrer bønder og jordbruk som et problem for å banke gjennom en agenda basert på en eventyrlig techno utopisk visjon om fremtiden.
Det globaliserte systemet for matproduksjon basert på en industrialisert, høyinntensiv, kjemisk avhengig og bedriftsavhengig modell støttet av geopolitiske interesser, er det virkelige problemet.
Hans Herren, vinner av Verdens matvarepris, sier:
Vi må skyve til side særinteressene som blokkerer transformasjonen med de grunnløse argumentene om at «verden trenger mer mat» og designe og implementere politikk som er fremtidsrettet … Vi har alle nødvendige vitenskapelige og praktiske bevis på at de agroøkologiske tilnærmingene til mat- og ernæringssikkerhet fungerer vellykket.»
Denne politikken vil legge til rette for lokaliserte, demokratiske matsystemer og et konsept om matsuverenitet, basert på optimal selvforsyning, agroøkologiske prinsipper, retten til kulturelt passende mat og lokalt (felles) eierskap og forvaltning av felles ressurser, ikke minst land, vann, jord og frø.
For når man diskuterer mat og landbruk, er det der ekte miljøvern starter.
Originalen:
The Netherlands: Template for Ecomodernism’s Brave New World?
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Colin Todhunter spesialiserer seg på utvikling, mat og landbruk og er forskningsassistent ved Centre for Research on Globalization i Montreal. Du kan lese hans «mini e-bok», «Food, Dependency and Dispossession: Cultivating Resistance, here.»
Les også disse artiklene av samme forfatter: