Nyhetsbrev steigan.no 23.10.2022
Saudi-Arabia og Kina setter fart på energisamarbeidet
Russlands hyllest til Nord Stream-rørledninger
Labour krever nyvalg og får støtte av TUC
En regelbasert internasjonal orden?
Et overblikk over den katastrofale folkehelseresponsen på covid-19
Giorgia Melonis regjering er business as usual
Amerikansk politi sporer uskyldige menneskers bevegelser med urovekkende ny app
Saudi-Arabia og Kina setter fart på energisamarbeidet
Av red. PSt - 23. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/saudi-arabia-og-kina-setter-fart-pa-energisamarbeidet/
Av nyhetsdesken til The Cradle.
Saudi-Arabias energiminister prins Abdulaziz bin Salman snakket med direktøren for den kinesiske nasjonale energiadministrasjonen, Zhang Jianhua, i en videosamtale 21. oktober, hvor de to ble enige om at Riyadh og Beijing ville forsterke energisamarbeidet.
De to understreket viktigheten av en «langsiktig og pålitelig oljeforsyning for å stabilisere et globalt marked som tåler ulike usikkerhetsmomenter på grunn av komplekse og foranderlige internasjonale situasjoner.»
De «bekreftet sin vilje til å jobbe sammen for å støtte stabiliteten i det internasjonale oljemarkedet,» og diskuterte samarbeid og felles prosjekter i land som er strategiske for Kinas «silkeveibelte«.
The Belt and Road Initiative er et kinesisk-ledet økonomisk initiativ som tar sikte på å knytte Asia, Afrika og Europa gjennom land- og sjønettverk, forbedre handelen og fremme vekst.
I tillegg diskuterte de to potensielt samarbeid innen elektrisitet og fornybar energi, mens de lovet å opprettholde avtalen om fredelig bruk av atomenergi som ble signert mellom de to landene i 2017.
Det potensielle energisamarbeidet mellom Riyadh og Beijing har blitt sett på av noen eksperter som et spark til Washington, gitt at det kom i kjølvannet av OPEC+-beslutningen om å redusere produksjonsnivåene betydelig, noe som etterlot USA i en desperat posisjon for å sikre seg olje på vegne av sine europeiske allierte.
«Uttalelsen om at Saudi-Arabia og Kina er forpliktet til å styrke samarbeidet på energiområdet er en klar irettesettelse rettet mot Washington,» sa Ellen Wald, oljeanalytiker og president i Transversal Consulting, til det amerikanske mediet Axios.
Etter avgjørelsen fra oljekonglomeratet, anklaget USA Saudi-Arabia for å «stille seg på linje med Russland», for å forsterke bruddet mellom Washington og dets Gulf-allierte, og åpne veien for økt saudisk samarbeid med Moskva og Beijing.
«Denne uttalelsen indikerer ingen ny politikk, men er utformet for å minne Biden-administrasjonen om at Saudi-Arabia har andre viktige energiforhold og at Saudi oljepolitikk ikke kommer fra Washington – den kommer fra Riyadh,» la Wald til.
Kommentar:
Den multipolare verdenen bryter fram fort nå. Saudi-Arabia var sjølve kingbolten og bunnproppen i petrodollarsystemet som har sikret USA det økonomiske hegemoniet i verden siden 1974. Nå rakner det for «den skinnende byen på åsen», som ikke er fullt så skinnende lenger.
Eller som det heter i et gammelt kinesisk ordtak: «samme hva de gjør, så faller bladene av».
Russlands hyllest til Nord Stream-rørledninger
Av Bhadrakumar - 23. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/russlands-hyllest-til-nord-stream-rorledninger/
David Brinkley, den legendariske amerikanske nyhetsoppleseren med en karriere som strakte seg over utrolige femtifire år fra andre verdenskrig, sa en gang at en vellykket mann er en som kan legge et solid grunnlag med mursteinene andre har kastet etter ham. Hvor mange amerikanske statsmenn som noen gang har praktisert denne edle tanken som er arvet fra Jesus Kristus, er fortsatt tvilsomt.
Av M. K. Bhadrakumar.
Russlands president Vladimir Putins oppsiktsvekkende forslag til den tyrkiske presidenten Recep Erdogan om å bygge en gassrørledning til Tyrkia for å skape et internasjonalt knutepunkt som kan levere russisk gass til Europa, blåser friskt liv inn i denne «gandhiske» tanken.
Putin diskuterte ideen med Erdogan på da de møttes i Astana 13. oktober og snakket siden om det på forumet for Russian Energy Week i forrige uke, hvor han foreslo å opprette det største gassknutepunktet i Europa og at det skulle ligge i Tyrkia og omdirigere gasstransporten som ikke lenger mulig gjennom Nord Stream, til dette knutepunktet.
Putin sa at det kan innebære å bygge et annet gassrørledningssystem for å forsyne knutepunktet i Tyrkia. Derfra kan gassen bli levert til tredjeland, først og fremst europeiske, «hvis de er interessert».
Putin forventer ikke noe umiddelbart positivt svar fra Berlin på sitt stående forslag om å bruke den uskadde strengen til Nord Stream 2 til å levere 27,5 milliarder kubikkmeter gass gjennom vintermånedene. Tysklands øredøvende stillhet er forståelig. Ikkekansler Scholz er livredd for president Bidens vrede.
Berlin sier de vet hvem som saboterte Nord Stream-rørledningene, men vil ikke avsløre det da det påvirker Tysklands nasjonale sikkerhet! Også Sverige sier om at saka er altfor sensitiv til at landet kan dele bevisene de har samlet med noe land, inkludert Tyskland! Biden har skremt livskiten av disse fryktsomme europeiske «allierte» som ikke er i tvil om hva som er bra for dem! Også vestlige medier blir beordret til å spille ned Nord Steam-sagaen slik at det offentlige minnet om den vil forsvinne med tida.
Russland har imidlertid gjort leksene sine og vet at Europa ikke kan klare seg uten Russland-gass, til tross for dagens bravader av selvfornektelse. Enkelt sagt, den europeiske industrien er avhengig av billige, pålitelige forsyninger av russisk gass for at produktene deres skal forbli konkurransedyktige på verdensmarkedet.
Qatars energiminister Saad al-Kaabi sa forrige uke at han ikke kan se for seg ei framtid der «null russisk gass» strømmer til Europa. Han bemerket skarpt: «Hvis det blir tilfelle, så tror jeg at problemet kommer til å være stort og vare i veldig lang tid. Det finnes simpelthen ikke nok volum til å erstatte den (russiske) gassen på lang sikt, med mindre du sier ‘Jeg skal bygge enorme atomkraftverk, jeg skal tillate kull, jeg skal brenne fyringsoljer.’»
I hovedsak planlegger Russland å erstatte gassknutepunktet i Haidach i Østerrike (som østerrikerne beslagla i juli.) Det kan tenkes at knutepunktet i Tyrkia har et klart marked i Sør-Europa, inkludert Hellas og Italia. Men dette er mer enn det man ser på overflaten.
Kort sagt har Putin gjort et strategisk grep i gassens geopolitikk. Initiativet hans spolerer ideen til de russofobiske byråkratene i EU-kommisjonen i Brussel, ledet av Ursula von der Leyen, om å innføre et pristak på gasskjøp. Det USAs og EUs planer om å oppheve Russlands rolle som en gass-supermakttil skamme.
Logisk sett bør neste skritt for Russland være å innrette seg med Qatar, verdens nest største gasseksportør. Qatar er også en nær alliert av Tyrkia. I Astana nylig, på sidelinjen av toppmøtet til konferansen om samhandling og tillitsskapende tiltak i Asia (CICA), holdt Putin et lukket møte med emiren fra Qatar Sheikh Tamim bin Hamad Al Thani. De ble enige om å følge opp med et nytt møte snart i Russland.
Russland har allerede et rammeverk for samarbeid med Iran i en rekke fellesprosjekter innen olje- og gassindustrien. Russlands visestatsminister Alexander Novak avslørte nylig planer om å inngå en olje- og gassbytteavtale med Iran innen utgangen av året. Han sa at «tekniske detaljer blir utarbeidet – spørsmål om transport, logistikk, pris og tariffdannelse.»
Nå står Russland, Qatar og Iran sammen for mer enn halvparten av verdens påviste gassreserver. Tidea nærmer seg for dem til å intensivere samarbeidet og koordineringa etter OPEC Plus-mønsteret. Alle tre landene er representert i Gas Exporting Countries Forum (GECF).
Putins forslag appellerer til Tyrkias langvarige drøm om å bli et energiknutepunkt på dørstokken til Europa. Ikke overraskende ble Erdogan instinktivt begeistret for Putins forslag. Da han henvendte seg til de regjerende partimedlemmene i det tyrkiske parlamentet denne uka, sa Erdogan :
«I Europa arbeider de nå med spørsmålet om hvordan de skal holde seg varme i den kommende vinteren. Vi har ikke et slikt problem. Vi har blitt enige med Vladimir Putin om å opprette et gassknutepunkt i landet vårt, der naturgass, som han sier, kan leveres til Europa. Dermed vil Europa bestille gass fra Tyrkia.»
Bortsett fra å styrke egen energisikkerhet, kan Tyrkia også bidra til Europas. Tyrkias betydning vil uten tvil ta et kvantesprang i EUs utenrikspolitiske kalkyle, samtidig som det vil styrke landets strategiske autonomi i regional politikk. Dette er et stort skritt fremover i Erdogans geostrategi – den geografiske retningen for tyrkisk utenrikspolitikk under hans overvåking.
Fra et russisk synspunkt fungerer selvfølgelig Turkiyes strategiske autonomi og dets ambisjon om å føre uavhengig utenrikspolitikk utmerket for Moskva under de nåværende forhold med vestlige sanksjoner. Det kan tenkes at russiske selskaper vil begynne å se på Tyrkia som en produksjonsbase der vestlig teknologi blir tilgjengelig. Tyrkia har en tollunionsavtale med EU, som helt fjerner toll på alle industrivarer av tyrkisk opprinnelse. (Se bloggen min Nullstilling mellom Russland og Tyrkia demper regionale spenninger, 9. august 2022)
I geopolitiske termer er Moskva komfortabel med Tyrkias NATO-medlemskap. Det er klart at det foreslåtte gassknutepunktet gir mye ekstra inntekt til Tyrkia og vil gi større stabilitet og forutsigbarhet til forholdet mellom Russland og Tyrkia. Faktisk, de strategiske koblingene som binder de to landene sammen forsterkes stadig – S-400 ABM-avtalen, samarbeid i Syria, Akkuyu kjernekraftverk, Turkstream gassrørledningen, for å nevne noen.
De to landene innrømmer åpent at de har ulike meninger, men måten Putin og Erdogan gjennom konstruktivt diplomati fortsetter å forvandle ugunstige omstendigheter til muligheter for «vinn-vinn»-samarbeid er rett og slett fantastisk.
Det trengs oppfinnsomhet for å få USAs europeiske allierte til å hente russisk gass uten noen form for tvang eller baksmell, selv etter at Washington begravde Nord Stream-gassrørledningene i dypet av Østersjøen. Det er dramatisk ironi at en NATO-makt samarbeider med Russland i denne retninga.
Den amerikanske utenrikspolitiske eliten hentet fra østeuropeiske opprinnelse blir målløse av den sofistikerte russiske oppfinnsomheten for å omgå deres hindringer, uten spor av den harmen og den lurvete måten USA og dets allierte – spesielt Tyskland og Sverige – stengte døra til Moskva på. Selv det å få ta en titt på de skadede rørledningene for flere milliarder dollar som de hadde bygget i god tro i djupet av Østersjøen, etter av to tyske kansler, Gerhard Schröder og Angela Merkel innstendig hadde bedt om det.
Den nåværende tyske ledelsen til kansler Olaf Scholz ser veldig tåpelig og feig ut – og provinsiell. EU-kommisjonens Ursula von der Leyen får et stort tilbakeslag av alt dette som til slutt vil definere hennes tragiske arv i Brussel som en flaggbærer for amerikanske interesser. Dette blir trolig den første casestudien for historikere om hvordan multipolaritet vil fungere i verdensordenen.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Labour krever nyvalg og får støtte av TUC
Av Romy Rohmann - 23. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/labour-krever-nyvalg-og-far-stotte-av-tuc/
TUC (Trades Union Congress) har avholdt sin 154 kongress 2022: den 18-20 Oktober – full støtte til Labours krav om nyvalg.
Av Romy Rohmann
Den årlige TUC-kongressen fant sted i Brighton denne uken, det var delegater fra hele fagbevegelsen som kom sammen for å sette agendaen for arbeiderbevegelsen i året som kommer.
Sinnet mot dagens regjering gjorde at Labour-leder Keir Starmer ble hilst hjertelig velkommen da han talte på TUC-forbundets forbundskonferanse torsdag morgen.
Keir Starmer var mannen som sto i spissen for å drive den tidligere partilederen Jeremy Corbyn ut av partiet, og som nylig fikk ros fra krigsforbryteren Tony Blair for den kursen han har valgt for Labour.
Les: Britiske Labour ansatte en israelsk militærspion til å jobbe for partilederen
Starmer står ikke for noen grunnleggende kursendring for Storbritannia, men Toryenes katastrofe har gitt ham stort rom til å drive retorikk.
Les: Partitopper i Labour saboterte valgkampen for å kvitte seg med Corbyn
Det var jubel og applaus da Starmer kom med en oppfordring til et nyvalg som svar på regjeringens kaos. Starmer lovte å røske opp i de spesifikke delene av anti-fagforeningslovene som ble vedtatt i 2016.
Labourleder Keir Starmer holdt sin tale på kongressen og sa bla at: Vi må møte deres (Torys) angrep med håp og gi dette landet det lederskapet vi så desperat trenger. Vi må bygge et Storbritannia hvor arbeidsfolk kan lykkes igjen.
Det ble ingen stor debatt rundt Labours manglende støtte til alle de streikene som har pågått i Storbritannia den seinere tid.
Les: Why won’t Labour back strikes?
https://www.tuc.org.uk/speeches/keir-starmer-tuc-congress-2022
Keir Stermers tale kan du høre her: https://www.tuc.org.uk/speeches/keir-starmer-tuc-congress-2022
Som svar på torsdagens tale fra Keir Starmer til TUC-kongressen, sa TUCs generalsekretær Frances O’Grady:
Keir Starmer har vist i dag at Labour kan levere endringen Storbritannia desperat trenger.
Etter 12 år med konservativt vanstyre har Labour en skikkelig plan for å skape anstendige arbeidsplasser, gjenoppbygge våre offentlige tjenester og heve levestandarden.
Om Labours planer for avtaler om rettferdig lønn, la Frances til:
Avtaler om rettferdig lønn vil være en reell game-changer og bidra til å stoppe fattigdomslønn i sektorer som sosial omsorg. Å aktivere kollektive forhandlinger for å dekke alle arbeidere i hele bransjer i økonomien vil heve lønningene, forbedre forholdene og stoppe folk fra å bli behandlet som disponibel arbeidskraft.
Hun hadde også noe ord direkte til regjeringa:
Til regjeringen, til den nye statsministeren sier vi dette:
Sammen er vi sterke. Sammen er vi forent. Og sammen vil vi kjempe for medlemmene våre hele veien.
Vi har en statsminister som kom et budsjett som har krasjet økonomien, etter mindre enn fjorten dager med ansvar.
Så jeg sier dette til statsministeren, arbeidsfolk vil ikke ta noen leksjoner om økonomiske vekst fra deg.
Hele hennes tale kan du høre her: https://www.tuc.org.uk/speeches/presidents-speech-congress-2022
https://www.tuc.org.uk/news/tuc-labour-can-deliver-change-britain-desperately-needs
Labours leder, Keir Starmer krever at det gjennomføres et parlamentsvalg etter at det ble klart at Liz Truss trekker seg. Toryene kan ikke løse sitt kaos ved nok en gang å bare knipse og omrokere folkene på toppen uten godkjennelse fra det britiske folket.
Vi trenger et parlamentsvalg nå, sa opposisjonslederen i en uttalelse.
https://www.nrk.no/urix/liz-truss-gar-av-som-statsminister-i-storbritannia-1.16146282
Det kom opp et forslag om støtte til investeringer i våpenindustrien, dette splittet TUC-forbundets konferanse. Organisasjonen Stop The War forsøkte å drive lobbyarbeid mot delegatene til TUC-konferansen i forkant av avstemningen. Organisasjonen har organisert protester mot USAs og Russlands proxy-krig i Ukraina. Kongressen endte med et knapt flertall for å støtte oppfordringer om å overføre mer penger inn i den britiske våpenindustrien.
Les: The Labour Movement Must Oppose the Government’s War Policy
Det blei også vedtatt å sette sammen ei arbeidsgruppe som skal arbeide med å koordinere en kampanje for bedring av lønn og arbeidsbetingelser. Forslaget kom fra Unite, PCS, bakernes fagforening og POA og dette blei vedtatt enstemmig. Forslaget oppfordret også denne arbeidsgruppen til å organisere «ytterligere demonstrasjoner, nasjonale og regionale møter og koordinert kamphandling der det er mulig».
Du kan lese mer om kongressen her: https://www.tuc.org.uk/Congress2022
En regelbasert internasjonal orden?
Av Kari Elisabet Svare - 23. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/en-regelbasert-internasjonal-orden/
Opprinnelig er reglene nedfelt i FN-pakten, som slår fast at enhver stat er likestilt og suveren. Dermed er det forbudt å invadere andre land eller blande seg inn i deres interne affærer. Men hvordan fungerer disse i nåtid?
Suveren regelstyring
Siden andre verdenskrig har USA hatt rollen som ledende verdensmakt. Den vestlige verden og vi har vært på parti og støttet opp om «demokrativern, fredsbevarende operasjoner og riktige verdier.» Hver gang en stat har truet hegemoniet, blitt for egenrådig og nektet å lyde, har stormakta påberopt seg retten til å reagere. Mange har blitt straffet eller ofret i et pågående stormaktspill.
Kinas økonomi har vokst for mye, og samarbeid mellom Russland og Kina har forsterket seg. De siste årene er begge blitt kraftig nedsnakket. På fjorårets NATO-toppmøte i Brussel ble Kina utpekt som en «systematisk utfordring til den regelbaserte internasjonale ordenen.» Kineserne bidrar med «ondartet innflytelse» ble det hevdet. «Vi skal stå opp mot motstandere som dem. Dette vil jeg at Putin skal vite», sa Biden. Forøvrig har USA opprettet et fond for «Countering (motvirkning) of Chinese Influence (av kinesisk innflytelse).»
Likestilt?
Den australske journalisten John Pilger født i 1939, som har forfattet kritiske bøker og dokumentarfilmer som «The war on democracy», skrev nylig: «I min levetid har USA styrtet eller forsøkt å styrte mer enn 50 regjeringer, for det meste demokratier. Blandet seg inn i demokratiske valg i 30 land. Sluppet bomber over befolkningen i 30 land, de fleste av dem fattige og forsvarsløse. Forsøkt å myrde ledere i 50 land. Kjempet for å undertrykke frigjøringsbevegelser i 20 land.»
I et slikt perspektiv faller opphausingen av Kinas og Russlands misgjerninger sammen. Jeg anser Pilger som en etterrettelig mann. Han legger ikke ved noen liste, men selv om tallene skulle vise seg å ha avvik, er det store bildet korrekt. Jeg finner det bemerkelsesverdig at de som er mest opptatt av å bevare den «internasjonale regelbaserte ordenen» er de som i minst grad holder den i hevd.
Fredsbevarende?
Jeffrey Sachs har ytrer at: «Den essensielle fortellingen om Vesten er innebygd i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi.» Ifølge ham harUSA ført minst 15 kriger siden 1980 og Kina ingen. Videre at Russland siden Sovjetunionens oppløsning kun har deltatt militært i Syria, hvor de var invitert inn. Hvis du spør: Hva med Tsjetsjenia. Rå russisk hærmakt motarbeidet frigjøring, hvilket ble begrunnet eller bortforklart med at framveksten av en ekstrem islamsk brigade måtte stanses. I Georgia skyldes inngripen fra de russiske «fredsbevarende styrkene» at georgiske soldater i 2008 marsjerte inn i Sør-Ossetia. Disse ble jaget tilbake. Deretter trakk russerne sine tropper ut.
Ellers har USA 750 baser i 85 land, Kina i 3 og Russland i 1. USA og deres allierte har sluppet 46 bomber hver dag de siste 20 årene. Til sammenligning har Kina sluppet 0. «Cost of war» melder at omtrent 1 million mennesker er drept av regelbaserte riddere hvorav 387.000 sivilister. Det riktige tallet er sannsynligvis mye høyere.
Bombingen av Libya ble kalt en fredsoffensiv. «Ordenen» bruker sjelden ordet krig, noe USA og NATO forbeholder seg enerett på. Alt i alt koster det vanvittig mye å forsvare denne «regelbaserte ordenen». USA har eksempelvis brukt 80 milliarder dollar de siste 40 åra på krig mot terror og holder fortsatt på. De har innvilget seg selv monopol på å dra terrorkortet. Samtidig øker fattigdommen blant amerikanere. Millioner mangler både mat og helsehjelp.
Å se en annen vei
USA og deres allierte bryter Folkeretten som det passer og hyler høyt hvis rivaler og konkurrenter gjør det. Nato-landet Tyrkia har gang på gang gått over grensa til Syria for å angripe kurdere, men hysj. Også Israel har ustraffet foretatt mangt et bombetokt i samme land. I 2016 invaderte Tyrkia Nord-Syria for første gang etter å ha støttet ulike terrorgrupper og holdt grensa åpen og gitt IS fritt leide for rekruttering av fremmedkrigere og våpenleveranser. I april i år (2022) startet Tyrkia sin så langt største offensiv i Nord-Irak. Tyrkia misbruker sin geostrategiske posisjon og bryter «hellige» regler, noe NATO konsekvent overser. Putin derimot har foreskrevet dialog og oppfordret Erdogan til å velge en fredelig løsning.
Internasjonal?
Da Norge slapp bomber over Libya ble det hevdet at hele det internasjonale samfunnet sto bak. Det var da jeg oppdaget at et slikt samfunn kun består av USA med under 4 % av verdens innbyggere og deres vestlige allierte. Store deler og klodens mest folkerike land stilte seg ikke bak. Heller ikke da USA ville ha alle med på å sanksjonere Russland.
Med tanke på at USA bare har en liten prosent av verdens befolkning og cirka 16 % av verdens BNP (målt i internasjonale priser), er det utrolig at de fortsatt påberoper seg overordnet makt. Samlet BNP for G7-landene er mindre enn hos BRICS-landene: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Befolkningen i G7 utgjør bare 6 % av verden sammenlignet med 41 prosent i BRICS. Putin snakker om en klode som ikke baserer seg på dobbeltstandard og hyklersk hegemoni. Foreløpig bare fine ord, men mye tyder på at mange er lei amerikansk mismakt og ønsker en ny orden.
Ansvarlig?
Forsvarerne av frihet og demokrati har jaget minst 38 millioner på flukt. Ofrene etter NATOs krigshandlinger lider miserable skjebner. Fredslandet Norge avslører fravær av solidaritet ved å bidra til EUs nødfond hvorav 250 millioner kroner gikk til den libyske kystvakten slik at de kunne blokkere fluktveien over havet. Ellers tvinges overfylte båter med flyktninger tilbake til land de la ut fra. Slik bryter EU internasjonale menneskerettigheter. Voksne og barn med behov for beskyttelse blir utsatt for trakassering, overgrep, vold og stengt inne i leire med umenneskelige bo- og helseforhold. Forsvarerne av «den regelstyrte ordenen» har ingen planer om å endre adferd.
Et nazistisk tankekors
I Putins versjon av virkeligheten brukes nazistisk aktivitet i Ukraina som delgrunn for invasjonen. Denne ideologien ble behandlet i FNs generalforsamling, som vedtok at «glorifisering av nazisme, nynazisme og annen praksis som bidrar til å drive frem samtidige former for rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt og relatert intoleranse», skal bekjempes.
Forslaget ble vedtatt med 115 stemmer i favør, hovedsakelig av land i den tredje verden. Som nevnt utgjør de det store flertallet av verdens befolkning. 51 nasjoner avholdt seg fra å stemme, hovedsakelig Australia, New Zealand, EU- og NATO-land. De vest europeiske nasjonene, som Hitler erobret og okkuperte, nektet med andre ord å støtte opp om FNs manifestasjon av nazisme og fascisme. Det mest bemerkelsesverdige er at USA og Ukraina sto for to av de tre nei-stemmene.
Skitten maktkamp
USA forsøker desperat å holde på verdensmakta ved å utvide militære allianser rundt om i verden. Dollardominansen glipper, og maktposisjonen vakler. Ukrainerne sloss for våre verdier, vårt demokrati, sies det. Hvis vi ikke støtter dem vil Russland gå løs på neste land. Guri Melby hevder at Putin har ei liste av land, andre at hadde ikke våre vestlige våpen stoppet ha, ville de russiske soldatene vært på vei inn i Polen nå. Dette er påstander uten sannhetsgehalt. Kina og Russland må holdes nede for enhver pris. De «regelrette» har regjert og regjerer verden med gangstermetoder.
Sanksjonene mot Russland virker ikke som forventet, men raserer Europas velferd og økonomi. Kan en ny lov være til hjelp? Både kongressen og senatet har med overveldende flertall vedtatt «Countering Russian Activities in Africa Act». Forordningen skal hindre ondsinnet russisk aktivitet i Afrika, og omfatter alt som kan underminere USAs målsettinger og interesser. De fleste afrikansk land tar i likhet med de latinamerikanske og mange asiatiske avstand fra den såkalte «internasjonale ordensinnflytelsen».
Michael McCaul, republikaneren som var med og fremme lovforslaget har ytret: «Vi må tvinge hvert eneste land til å velge om de vil gjøre forretninger med den frie verden eller med en krigsforbryter». Loven er visstnok så vag at afrikanske ledere, politikere og forretningsfolk må bannlyse alle typer samarbeid for å være på den sikre siden. Flertallet har formuer og eiendommer, som USA kan beslaglegge. Dessuten er mange korrupte. Tradisjonen tro har de innvilget seg mandatet ved selvtekt.
I Bistandsaktuelt 11. oktober meldes det at IMF og Verdensbanken har statlige gjeldskriser på sakslista på sitt årsmøtet. Hvordan håndtere disse? Det dreier seg allerede om 25 afrikanske land og flere står i fare for å havne der. Ofte blir Kinas utlånspraksis utpekt som synderne. «Vi i SLUG (Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk) mener at dette enøyde fokuset på kinesiske lån skygger for et annet, mer presserende problem», skriver Thomas Rasmussen. Ifølge tall fra Verdensbanken skylder Afrikanske land i snitt opp til tre ganger så mye til private utlånere fra vestlige land. Land i krise står i fare for å utnyttes, særlig om lederne er korrupte.
Kriminelt
Når nasjoner lokkes, presses eller trues med straff hvis de ikke stemmer slik USA vil, lar være å handle med land USA forbyr og bare er venner med dem USA godtar, kan ikke stormakta vaie med frihetsfaner. De har tatt Afghanistans utenlandsreserver og ifølge Washington Post forsynt seg med 40%. For tida befinner 97% av afghanerne seg i dyp fattigdom. Også Venezuelas gullreserver er beslaglagt. Slike regelrette ran kan begås uten at ranerne straffes. I realiteten undergraver USA sikkerhet og samarbeid.
Som Caitlin Johnstone presiserer: Problemet med «vestlige verdier» er at Vesten ikke verdsetter dem
Et overblikk over den katastrofale folkehelseresponsen på covid-19
Av skribent - 23. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/et-overblikk-over-den-katastrofale-folkehelseresponsen-pa-covid-19/
Et grunnleggende prinsipp for folkehelse er, eller var, å gi befolkningen nøyaktig informasjon slik at de kan ta gode helsevalg for seg selv og nærmiljøet.
Av Carla Peeters og David Bell 14. oktober, 2022
De siste 3 årene har dette paradigmet blitt snudd på hodet hvor offentlige midler er brukt å lure og tvinge den til å følge diktater fra offentlige helseetater. Befolkningen har finansiert sin egen innelåsning og utarming gjennom sine skatter, som via offentlige midler driver den uhørte ikke-farmasøytiske, og deretter farmasøytiske, responsen på et virus som hovedsakelig dreper gamle syke mennesker nær slutten av livet.
Barn har fått nedprioritert utdanning, økonomier har blitt ødelagt, hvilket gjør at fremtidige generasjoner også vil måtte bære byrden. Så hva betalte egentlig folk for?
Covid-19 var ikke ny, men en variant av tidligere luftveissykdom
De fleste sunne mennesker infisert med SARS-CoV-2 blir friske uten intervensjon, og får naturlig immunitet som, i fravær av vaksinasjon, genererer en mer robust og langvarig beskyttelse med mindre risiko for reinfeksjon sammenlignet med individer beskyttet av vaksinasjon alene. Globalt er infeksjonsdødeligheten (IFR) av SARS-CoV-2 omtrent 0,15 % og kan sammenlignes med sesonginfluensa (IFR 0,1 %). IFR for de under tjue år var bare 0,0013 %, og høyest for de over 70 år. IFR for covid-19 blant eldre i lokalsamfunnet er lavere enn tidligere rapportert for eldre generelt.
En høyere IFR ble funnet i land med mange langtidspleiefasiliteter, kanskje fordi eksponering har en tendens til å skje gjennom andre immunsupprimerte eldre, snarere enn immunkompetente barn med lavere virusmengde. En aldrende befolkning går gjennom prosessen med immunosenescens og økt forekomst og alvorlighetsgrad av infeksjonssykdommer forventes.
Alvorlig covid-19, eller covid-19 associated ARDS, er et syndrom innenfor det kjente ARDS-spekteret. Acute Respiratory Distress Syndrome (ARDS) og tilhørende cytokinstorm har vært anerkjent i mer enn 50 år. Det oppstår når en mangfoldig rekke utløsere forårsaker akutt, bilateral lungebetennelse og økt kapillær permeabilitet som fører til akutt hypoksemisk respirasjonssvikt.
Selv om støttebehandling forbedret prognosen, er dødeligheten og invalidiserende komplikasjoner hos overlevende i intensivbehandling fortsatt høy, og har holdt seg relativt uendret de siste 20 årene. I 2013 ble anslagsvis 2,65 millioner dødsfall verden over tilskrevet akutt luftveisinfeksjon.
Som med andre ARDS-etiologier, er personer som lider av (covid-19) ARDS for det meste eldre mennesker med komorbiditeter inkludert overvekt, hypertensjon, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, ofte ved bruk av flere medisiner. Andre restriksjoner på immunsystemet, som vitamin D-mangel, setter folk i økt risiko.
Per juli 2022 rapporterte WHO over 601 millioner bekreftede tilfeller og over 6,4 millioner dødsfall assosiert med covid-19 globalt. Mer enn halvparten (3,5 millioner) døde etter utrullingen av covid-19-vaksinene, selv om 67,7 % av verdens befolkning har mottatt minst én vaksinasjon. WHO anslår totalt 14,9 millioner ekstradødsfall i 2020-2021 assosiert med covid-19 direkte på grunn av sykdommen eller indirekte på grunn av virkningen av den offentlige responsen på helsevesen og samfunn.
Hvem tar regningen for avhending av ortodoks folkehelse?
Siden covid-19 ble anerkjent i vestlige land tidlig i 2020, har utgiftene til folkehelse i mange av dem mer enn doblet seg, noe som har påført den globale økonomien over 500 milliarder dollar i månedlige kostnader. Noen billioner mer har blitt brukt på kompensasjons- og stimuleringspakker for de som står uten inntekt på grunn av folkehelseresponsen, mens økonomier, og dermed fremtidige sysselsettingsmuligheter, har blitt kraftig skadet. Dette er nesten alt finansiert av skattebetalere, eller lånt for å bli finansiert med renter av fremtidens skattebetalere.
Politikere og ulike eksperter har hevdet at den tvangsmessige covid-19 -politikken var den eneste måten å dempe covid-19 på, selv om slike tiltak ble frarådet av WHO i retningslinjene for pandemisk influensa fra 2019. De ville øke fattigdom og ulikhet uten å ha beviselig effekt.
Innbyggerne har betalt regningen via skatter for nye ikke-farmasøytiske intervensjoner (nedstengninger, maskemandater og hyppige tester) og gjentatte vaksinasjoner av immune mennesker med raskt avtagende vaksiner, samtidig som de har sett sin egen inntekt redusert. Økningen i pengemengden for å dekke lettelser for tvungen arbeidsledighet har drevet inflasjonen, og bidratt til økte mat-, vann-, energi-, helse- og forsikringskostnader. Disse tiltakene har skadet lavinntektsfamilier uforholdsmessig.
Regjeringer overtar medisinsk ledelse
Tidlig i pandemien ble det klart at intubering av en covid-19-pasient kunne øke langsiktig skade og dødelighet. Dessverre fortsatte mange sykehus en lav terskel for bruk av ventilatorer av frykt for at andre oksygeneringsmetoder ville spre viruset. I 2020 brukte USA milliarder av dollar på å lagre ubrukte ventilatorer.
I mange land ble et relativt nytt antiviralt medikament, remdesivir, utviklet med statlig finansiering, førstevalget for behandling av sykehusinnlagte personer med covid-19. Sikkerheten og toksisiteten til det dyre remdesiviret var mye omstridt. Men selv etter at de første resultatene av WHOs solidaritetsstudie fant liten eller ingen effekt på å redusere sykehusopphold eller Covid-dødsfall, fortsatte EU en avtale på 1,2 milliarder euro med Gilead for 500 000 behandlinger, og den fortsatte å bli prioritert for bruk i USA.
De endelige resultatene fra Solidaritetsstudien bekreftet funnet av liten eller ingen effekt. Derimot ble bruken av billigere medisiner med antiviral aktivitet, som ivermektin og hydroksyklorokin, undertrykt. Selv om ivermectin nå er inkludert på listene til US National Institutes of Health i august 2022, er myndighetene tause om bruken, og foretrekker å overføre midler til farmasøytindustrien for nyere patenterte legemidler.
Utvide nedstengninger fra fengsler til samfunnet
Nedstengninger kan vise seg å være en av de største statlige fiaskoene i moderne tid. En nytte-til-kostnadsanalyse av responsen på covid-19 fant at nedstengninger var langt mer skadelig for folkehelsen (minst 5–10 ganger) når det gjelder velvære enn covid-19. Betydelig følgeskader er ikke uventet, ettersom massenedleggelser av virksomheter og begrenset bevegelse har påvirket milliarder av mennesker globalt gjennom fattigdom, matusikkerhet, ensomhet, arbeidsledighet, utdanningsavbrudd og et forringet helsevesen. Det som ikke skapte overskrifter i media er de mer enn 3 millioner barna som har dødd av underernæring i det første året av pandemien. Sammen med økende underernæring, står verden overfor økende byrder av barneekteskap og barnearbeid, utviklings- og psykiske problemer, fattigdom, selvmord og kronisk sykdom.
Gjennomganger av virkningene av nedstengninger på dødeligheten av covid-19 konkluderte med at det ikke finnes solide bevis på at de har merkbar effekt mot covid-19. Pandemimodeller overvurderte ikke bare virkningen av covid-19, men tok ikke hensyn til de andre skadene ved nedstengningene. Følelsen av frykt, angst og hjelpeløshet hos familier og 2,2 milliarder barn over hele verden med fjerning av fremtidig inntektsevne og begrenset tilgang til helsetjenester vil påvirke liv i generasjoner.
En fersk studie som analyserer de 50 statene i USA, hvorav 10 ikke hadde noen nedstengningspålegg, støtter sterkt hypotesen om at nedstengninger legger en plutselig og alvorlig stressbelastning på sårbar demografi og var assosiert med betydelig økning i dødsfall i de statene som brukte nedstengning som tiltak.
Psykiske helseproblemer, ikke-smittsomme inflammatoriske sykdommer, kreft og plutselige dødsfall har økt hos mennesker i alle aldersgrupper, noe som indikerer at millioner av mennesker nå kan ha mer svekket immunsystem. Sammenhengen mellom stress/angst, dårlig helse og tidlig død har lenge vært anerkjent.
I vestlige land har de mest utsatte menneskene og nabolagene høyere risiko for alvorlig covid-19 og høyere dødelighet. De underprivilegerte i samfunnet er uforholdsmessig mye rammet av infeksjonssykdommer på grunn av fattigdom, underernæring, kronisk stress, depresjon og angst, et svekket immunsystem og dårlig tilgang til helsetjenester. I stedet for å øke motstandskraften til disse befolkningsgruppene, har folkehelseresponsen forsterket deres fattigdom, fjernet utdanningsmuligheter og dermed økt deres sårbarhet overfor denne og fremtidige pandemier.
Testing for testingens skyld
Det ble gjort statlige investeringer for covid-19-diagnostikk: PCR-tester og behandlingspunkttester inkludert raske antigentester. Mens milliarder av tester har blitt brukt, er de dårlige til å avklare smittsomhet og unøyaktighet gir en falsk følelse av sikkerhet, hvor positive resultater skapte unødvendig frykt og sykefravær.
WHO hadde tidligere fornuftig nok frarådet kontaktsporing når omfattende spredning i samfunnet er tilstede da folk vil til slutt bli smittet og få immunitet. Å bruke ressurser på å finne en liten andel som ikke muligens er tilstrekkelig til å stoppe overføring, er epidemiologisk meningsløst. Det ble ikke gitt noen grunn for å reversere dette ortodokse og logiske rådet.
Skjuler ansikter for å forurense miljøet
Selv om det ikke finnes noen solid vitenskapelig støtte for effektiviteten av mandater for munnbind i samfunnet, inkludert barn, investerte statlige myndigheter i tilgjengeligheten av gratis ansiktsmasker for alle innbyggere. De to publiserte randomisert kontrollerte studiene av ansiktsmasker under covid-19 viste minimal eller ingen effekt, mens metaanalyser av tidligere studier viser ingen signifikant effekt. Likevel vokste importen av ansiktsmasker i EU i første halvdel av 2020 med 1800 % til 14 milliarder euro, mens industrien i 2021 var verdt 4,58 milliarder dollar globalt. Ansiktsmasker med mikroplast og nanopartikler forurenser nå miljøet, og øker potensielt risikoen for svekket immunforsvar.
Å få en besværlig teknologi forbi regulatorene
Til tross for at alvorlig covid-19 har vært hovedsaklig konsentrert hos eldre mennesker siden tidlig i 2020, med betydelige komorbiditeter og sterke bevis på effektiviteten av postinfeksjonsimmunitet, uttalte WHO tidlig i 2021 at vaksinering av den globale befolkningen mot covid-19 er den eneste langsiktige strategi for å begrense koronaviruskrisen: «Ingen er trygge før alle er trygge». Økende vaksinasjonsrater ble sagt å være nødvendig for å forbedre helsevesenet, jobbutsiktene og fremtidige utdanningsplaner.
Dessverre avtok toppeffektiviteten på henholdsvis 97 % og 96 % som ble hevdet for Moderna- og Pizer covid-19-vaksinene mot sykehusinnleggelse raskt etter vaksinasjon. 6-måneders oppfølgingsrapportene viste ingen reduksjon i dødelighet av alle årsaker. Covid-19 adenovektorvaksinene fra Astra-Zeneca og Johnson & Johnson viste bedre beskyttelse mot dødelighet, men brukes ikke til boostervaksinasjoner i de fleste land på grunn av risikoen for vaksinerelaterte bivirkninger.
En nylig fagfellevurdert artikkel av Fraiman et al. bemerket overdreven risiko for alvorlige bivirkninger ved å analysere utprøvingsdataene til begge mRNA-vaksinene som peker på behovet for formelle skade-nytte-analyser, spesielt de som er fokusert på risikoen for alvorlige covid-19-utfall. Forfatterne ber om offentlig utgivelse av datasett på deltakernivå fra de sponsende legemiddelselskapene, noe som fortsatt ikke er åpent tilgjengelig.
Videre svarte visepresidenten for Pfizer på spørsmålet til Rob Roos, en nederlandsk Europarlementariker under EU-kommisjonen 11. oktober 2022, om hvorvidt mRNA-vaksinen til Pfizer hadde blitt testet for å forhindre overføring av viruset før utgivelsen i 2021. Hun sa nei, og indikerte dermed at vaksinepromoteringen og tvangen var basert på falske argumenter.
For å få tillatelse til å bruke medisinske intervensjoner må fordelene oppveie risikoen. Disse mRNA-vaksinene oppfyller ikke tydelig dette kravet for personer under 70 år. En fersk studie av ni helseeksperter fra store universiteter fant at for hver forhindret covid-19 sykehusinnleggelse hos tidligere uinfiserte unge voksne, ble det observert mellom 18 og 98 alvorlige bivirkninger. I skandinaviske land er bruken av Moderna mRNA-vaksinen begrenset for potensiell risiko for hjertebetennelse hos ungdom.
Selv om offisielle rapporter om bivirkningene av covid-19-vaksinene fra folkehelseinstitutter har vært begrenset, er det økende data om myokarditt, menstruasjonsuregelmessigheter, og andre alvorlige bivirkninger samt overdødelighet i vaksinerte grupper. Den nylige lekkasjen av israelske sikkerhetsdata og utgivelsen av US CDC V safe-data viser alvorlige sikkerhetsproblemer med covid-19-vaksiner som åpenbart trenger ytterligere undersøkelser.
Land med høyest vaksinasjonsrate og sterkeste tvangstiltak har opplevd høye antall sykehusinnleggelser og dødsfall, mens noen med lav vaksinasjonsrate, inkludert mange land sør for Sahara, opprettholdt lav covid-19-dødelighet. Antistoffrespons er vist å være lavere hos eldre mennesker, mens redusert respons eller høyere infeksjonsrate har oppstått etter gjentatte vaksinasjoner. CDC avslørte hvor raskt mRNA-boostere kan feile.
Dette setter spørsmålstegn ved strategien for massevaksinering og ‘boosting’ av hele befolkningen. Pascal Soriot, administrerende direktør i Astra-Zeneca, har antydet at «boostere for friske mennesker på årsbasis er sløsing med skattepenger.
En midlertidig utsettelse
11. august 2022 uttalte US Centers for Disease Control and Prevention (CDC) at viruset nå utgjør en betydelig lavere risiko på grunn av høye nivåer av immunitet mot vaksiner og infeksjoner. 19. august endret den sine anbefalinger for å gjenspeile dette, og skiller ikke lenger mellom vaksinestatus eller post-infeksjonsimmunitet. President Biden erklærte i september 2022 «Pandemien er over», selv om det fortsatt er uklart hva dette betyr i forhold til «nødstiltak» som fortsatt er gjeldende.
Mens den globale økonomien har lidd, har deler av den ikke. I motsetning til massene har private selskaper involvert i responsen, spesielt innen farmasøytisk, bioteknologi og nettbasert sektor økt sin formue med hundrevis av milliarder av dollar i 2020 og 2021, det samme gjorde ekstremt rike, enkeltpersoner hvorav mange talte for responsen som sikret dette utfallet.
Den besnærende visjonen om å flå skattebetalere til fordel for privat sektor
Den nåværende covid-19-responsen har utslettet gevinstene fra tiår med global fremgang i helse og inntekt, spesielt for kvinner, og har forverret vedvarende ulikheter. Dessverre er en verden som står overfor den mest alvorlige helsekrisen på hundre år og de alvorligste økonomiske og sosiale krisene siden andre verdenskrig nå også fått byrden av å finansiere de som ville gjenta dette.
Sammen med WHO har verdens ledere nå bedt om en global pandemiberedskapsavtale for å gjøre dette lettere å gjenta. De rettferdiggjør denne oppfordringen om ytterligere krav på offentlige midler for skader, økonomiske og andre, påløpt under covid-19-utbruddet.
Dette er drevet av en visjon om at helse er et politisk valg basert på solidaritet og «likhet» som skal etableres i en sentralisert global respons levert via internasjonale organisasjoner inkludert WHO, UNICEF, Gavi, (en global vaksineallianse) og offentlig-private partnerskap Coalition for Economic Preparedness Information (CEPI), lansert i 2017 på WEF av Bill Gates, Wellcome Trust, norske myndigheter og andre. Finansinstitusjoner, inkludert Verdensbanken, har nå gått inn for å akselerere veksten av denne spirende pandemiske industrien. Et nytt finansielt mellomledd fond (FIF) for pandemiforebygging, beredskap og respons ble installert på G20-helseministermøtet i juni 2022.
En reell bekymring vokser for at den nye visjonen om medisin- og vaksinegodkjenning fra FDA og EMA vil utvide et kommersialisert marked drevet av legemiddelprodusenter på bekostning av streng uavhengig vitenskapelig og regulatorisk gjennomgang. Dette risikerer uopprettelig skade for mange mennesker samtidig som det øker fortjenesten til farmasøytiske og bioteknologiske selskaper. Forskrevne medisiner er allerede anslått å være den tredje vanligste dødsårsaken globalt etter hjertesykdom og kreft.
Til tross for deres uttalte hensikt, har ikke investeringene i covid-19-vaksinasjoner og ikke-farmasøytiske intervensjoner de siste tre årene forbedret menneskelig kapital, samt økonomisk og samfunnsmessig ytelse. Dessuten viser sykdommer, funksjonshemminger og dødelighet kraftige økninger i den yrkesaktive aldersgruppen (25-64 år) som observert av forsikringsselskapene. Spådommer fra konsulentfirmaer om støtten covid-19-vaksinasjoner ville gi til økonomien har vært urealistiske. Land står nå overfor mangel på helsearbeidere, delvis på grunn av vaksinemandater, reduserer tilgangen til helsetjenester for personer med dårlig helse som har betalt forsikring og skattepenger for helsetjenester. Det kan til og med føre til konkurs for sykehus.
God helse, det mest verdifulle i livet
Administrerende direktør i CEPI uttalte i et intervju med McKinsey at «Det nye problemet med avtagende immunitet og trusselen fra utviklingen av viruset forteller oss at vi trenger å produsere bredere og mer varige immunresponser». Masseovervåking, nedstengninger, bruk av munnbind og lite effektive COVID-19-vaksiner har bidratt til kronisk stress, frykt og angst som reduserer motstandskraften til immuniteten. Når immunsystemet (immunosenescens) er svekket, er dessverre vaksinasjoner også mindre i stand til å gi effektiv beskyttelse.
Flere statlige investeringer i hyppige vaksinasjoner, massedistribusjon av vaksiner, utvikling av nye vaksiner innen 100 dager, utvikling av simuleringsmodeller og flere kliniske studier vil være dårlige alternativer for å styrke det underliggende immunforsvaret gjennom et liv i frihet med høy sosial kapital, et sunt kosthold, utdanning, sport, lek, sosiale interaksjoner, rettferdig beslutningstaking og inntjening.
Helse er nøkkelen for motstandsdyktige økonomier over hele verden. Forholdet mellom helse og økonomi er toveis, der økonomisk vekst muliggjør finansiering i investeringer som forbedrer helsen; og en sunn befolkning bidrar til og forbedrer en økonomi. Derfor må offentlige og private investeringer i helse for alle transformeres fra å maksimere verdi for pengene til positive kumulative effekter på folks liv.
Optimalisering av helse er det endelige målet og en menneskerett. Den globale responsen på koronaviruspandemien har avslørt en etisk krise i folkehelsen, der de pre-pandemiske normene for folkehelseetikk er blitt kastet til side.
Dette har ødelagt helse, menneskerettigheter og økonomier, mens befolkningen som folkehelsen skulle tjene måtte betale for implementeringen, vil også måtte betale for skadene. Det vil være en lang vei tilbake, og bedring vil kreve at folkehelsen vender tilbake til sin tjenernatur, og forlater rampelyset der den forårsaket en slik katastrofe.
Carla Peeters er grunnlegger og administrerende direktør for COBALA Good Care Feels Better. Hun tok en doktorgrad i immunologi fra det medisinske fakultetet i Utrecht, studerte Molecular Sciences ved Wageningen University and Research, og fulgte et fireårig kurs i Higher Nature Scientific Education med spesialisering i medisinsk laboratoriediagnostikk og forskning. Hun studerte ved forskjellige handelshøyskoler, inkludert London Business School, INSEAD og Nyenrode Business School.
David Bell, seniorstipendiat ved Brownstone Institute, er en folkehelselege og bioteknologikonsulent innen global helse. Han er tidligere programleder for malaria og febersykdommer ved Foundation for Innovative New Diagnostics (FIND) i Genève, Sveits.
Originalen: A Big Picture Look at the Disastrous Public Health Response to COVID-19
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Giorgia Melonis regjering er business as usual
Av Thomas Fazi - 23. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/giorgia-melonis-regjering-er-business-as-usual/
Alle som forventer en dramatisk av retninga i Italias politikk vil bli skuffet
Av Thomas Fazi.
Giorgia Meloni er tatt i ed som Italias første kvinnelige statsminister. Alle som er engstelige for djuptgripende endringer vil bli beroliget – akkurat som alle som håper på en dristig og spennende ny retning vil bli skuffet. Meloni forstår at det å ha støtte fra det europeiske og amerikanske etablissementet er avgjørende hvis hun ønsker å forbli ved makta.
For et land som er svært gjeldsatt i det som i re – euroen – avhenger livet til den fremtidige regjeringa på beslutningene til sentralbanken, ECB. Meloni forstår det veldig godt. Hun har lært leksen fra 2018 Femstjerneres-Lega regjeringa, som ble knust av EU på mindre enn ett år. Hun gambler derfor sin politiske overlevelse på å være mer katolsk enn paven – mer pro-etablissement, pro-europeisk og pro-Nato enn til og med ei gjennomsnittlig sentristisk europeisk regjering. Hvis Meloni er populist, så er dette en merkelig type populisme.
La oss ta en titt på de tre sentrale departementene: Økonomidepartementet, Utenriksdepartementet og Helsedepartementet.
Den nye økonomiministeren – den viktigste regjeringsposten av alle med ansvar for å gjennomføre alle de store økonomiske forhandlingene med EU gjennom ECOFIN (Economic and Financial Affairs Council) og Eurogruppa – er den 55 år gamle Giancarlo Giorgetti, de facto lederen for den pro-establishment, proeuropeiske fløyen av Salvinis Lega. Han er en trofast tilhenger av EUs finansregler og budsjettmessig tilbakeholdenhet, og har faktisk vært en sentral samtalepartner for Brussel og Frankfurt i mange år.
Under Italias gjeldskrise i 2011, vervet Mario Draghi, daværende leder av Den europeiske sentralbanken, Giorgettis hjelp for å sikre at parlamentet godkjente utgiftskuttene som kreves av EU og la til et krav om budsjettbalansert i grunnloven. De to har holdt seg tett sammen og Giorgetti – i møte med Salvinis motstand – støttet Draghis mislykkede forsøk i januar på å bli president.
Med Giorgetti i nøkkelrollen som økonomiminister, kan vi forvente av den nye regjeringen fullt ut følger EUs økonomiske diktat – noe som sannsynligvis vil bety flere innstramminger.
Et annet sentralt departement er utenriksdepartementet som har blitt gitt til Forza Italias Antonio Tajani – en annen engasjert proeuropeer som fungerte som president i Europaparlamentet mellom 2017 og 2019. Han er også en trofast tilhenger av Nato og militær støtte til Ukraina – slik også Meloni sjøl er det. Vi kan derfor også forvente full etterlevelse av USA-Nato-strategien i Ukraina fra denne regjeringa. Valget av Tajani er sannsynligvis også en måte å få satt munnkurv på Berlusconi på, siden de to står hverandre veldig nær. De siste dagene så det ut til at regjeringsalliansen var i fare da et lydklipp ble lekket til pressen der den tidligere statsministeren skrøt av vennskapet sitt med Putin og ga Zelensky skylda for krigen.
Til slutt Helsedepartementet. Dette er et departement der tilhengere av Meloni forventet i det minste et brudd med fortida, gitt at hun var en av få politikere som kritiserte Italias katastrofale pandemihåndtering. Så da navnet til Orazio Schillaci ble kunngjort, var mange skuffet: rektor ved Universitetet i Tor Vergata i Roma siden 2019, ble utnevnt av tidligere helseminister Roberto Speranza til den vitenskapelige komiteen til Istituto Superiore di Sanità, som støttet departementet i de viktigste beslutningene som ble tatt under Covid-19-pandemien. Hvorvidt dette betyr at den nye regjeringa vil følge Speranzas linje i møte med ei ny «helsekrise» gjenstår å se, men valget er langt fra dristig.
Så totalt sett har Meloni gjort sitt beste for å sette sammen ei tvers gjennom pro-etablissementregjering. Dette kan godt gi henne litt politisk og finansiell stabilitet en stund, til tross for spenningene med Melonis koalisjonsallierte. Men «politisk og finansiell stabilitet» – dvs. å gå sammen med EUs innstramninger og anti-russiske sanksjoner – vil nesten uunngåelig bety økende sosial og økonomisk ustabilitet. Som sine forgjengere vil Meloni snart bli konfrontert med det umulige i å styre et land demokratisk under euroen.
Thomas Fazi, Unherd: Giorgia Meloni’s new cabinet is business as usual
Les også: «American Party» i Italia
Er Giorgia Meloni en EU-marionett?
Det blir som alltid i Italia, og slik som forfatteren Tomasi di Lampedusa skrev i romanen Leoparden: «Alt måtte endres for at ting skulle være som de var.«
Amerikansk politi sporer uskyldige menneskers bevegelser med urovekkende ny app
Av skribent - 23. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/amerikansk-politi-sporer-uskyldige-menneskers-bevegelser-med-urovekkende-ny-app/
Fog Reveal reiser enorme bekymringer for personvern og borgerrettigheter, skriver Anne Toomey McKenna. Likevel kan det være tillatt fordi USA mangler en omfattende føderal personvernlov.
Av Anne Toomey McKenna, gjestende jusprofessor ved University of Richmond
Offentlige etater og private sikkerhetsselskaper i USA har funnet en billig måte å engasjere seg i rettsløs overvåking av enkeltpersoner, grupper og steder: et betal for tilgang nettverktøy, kalt Fog Reveal.
Verktøyet gjør det mulig for politimyndigheter å se «livets mønstre» – hvor og når folk jobber og bor, hvem de omgås og hvilke steder de besøker.
Fog Data Science hevder å ha milliarder av datapunkter fra over 250 millioner amerikanske mobile enheter.
Fog Reveal ble kjent da Electronic Frontier Foundation (EFF), en ideell organisasjon som kjemper for borgerrettigheter på nettet, undersøkte meglere innen lokasjonsdata og avdekket programmet gjennom en forespørsel om offentlighetsloven.
EFFs undersøkelse fant at Fog Reveal gjør det mulig for politi og private selskaper å identifisere og spore personer og overvåke spesifikke steder og hendelser, som stevner, protester og steder for tilbedelse og helseklinikker. Associated Press fant at nesten to dusin offentlige etater over hele landet har inngått kontrakt med Fog Data Science om å bruke verktøyet.
Innenlandske byråer for rettshåndhevelse bruker også teknologi for overvåking, men generelt med større begrensninger. USAs høyesterett har avgjort at grunnlovens fjerde endringstillegg som beskytter mot urimelig søk og beslag og føderal elektronisk lov om overvåking, krever at innenlandske byråer for håndhevelse av loven innhenter en arrestordre før sporing av noens plassering ved hjelp av en GPS-enhet eller informasjon om mobilplassering.
Mengden av personopplysninger Fog Data Science selger og som offentlige etater kjøper, eksisterer fordi ny teknologi i smarte enheter samler inn stadig større mengder intime data. Uten meningsfulle valg eller kontroll fra brukerens side, samler, bruker og selger smartenhets- og appprodusenter disse dataene. Det er et teknologisk og juridisk dilemma som truer den enkeltes personvern og frihet, og det er et problem jeg har jobbet med i årevis som praktiserende advokat, forsker og jussprofessor.
Amerikanske etterretningsorganisasjoner har lenge brukt teknologi til å engasjere seg i overvåkingsprogrammer som PRISM og samler inn data om enkeltpersoner fra teknologiselskaper som Google. Dette har foregått spesielt siden 11. September, tilsynelatende av nasjonale sikkerhetsgrunner. Disse programmene er vanligvis autorisert av og underlagt Foreign Intelligence Surveillance Act og Patriot Act. Mens det er kritisk debatt om fordelene og misbrukene av disse lovene og programmene, opererer de under et minstemål av kontroll fra domstol og kongress.
Private selskaper og apper utnytter smarttelefoners GPS-funksjoner som gir detaljerte posisjonsdata og annonserings-ID-er, slik at uansett hvor en smarttelefon går og når en bruker laster ned en app eller besøker et nettsted skaper den en sti eller et spor. Fog Data Science sier at de får disse «kommersielt tilgjengelige dataene» fra datameglere, slik at verktøyet kan følge enheter gjennom annonserings-ID-ene deres.
Selv om disse numrene ikke inneholder navnet på telefonens bruker, kan de enkelt spores til hjem og arbeidsplasser for å hjelpe politiet med å identifisere brukeren og etablere livsmønsteranalyser.
Politiets bruk av Fog Reveal setter søkelys på smutthullet mellom amerikansk personvernlov og elektronisk overvåkingslov. Hullet er så stort at det – til tross for avgjørelser i høyesterett som krever en arrestordre for rettens godkjennelse til å bruke GPS- og celledata for å spore personer – ikke er klart om politiets bruk av Fog Reveal er ulovlig.
Elektronisk overvåking v. Personvern
Beskyttelse mot elektronisk overvåking og personvern betyr to svært for-skjellige ting i USA. Det er robuste føderale elektroniske overvåkingslover som regulerer innenlands overvåking. Electronic Communications Privacy Act regulerer når og hvordan innenlandsk rettshåndhevelse og private enheter kan «avlytte», dvs. fange opp en persons kommunikasjon eller spore en persons plassering.
Private selskaper og apper utnytter smarttelefoners GPS-funksjoner, som gir detaljerte posisjonsdata og annonserings-ID-er, slik at uansett hvor en smarttelefon går og når en bruker laster ned en app eller besøker et nettsted, skaper den en sti.
Selv om disse numrene ikke inneholder navnet på telefonens bruker, kan de enkelt spores til hjem og arbeidsplasser for å hjelpe politiet med å identifisere brukeren og etablere analyser for livsmønstre.
De aller fleste stater har lover som speiler ECPA, selv om noen stater, som Maryland, gir innbyggerne mer beskyttelse mot uønsket overvåking.
APs gravejournalist Garance Burke forklarer hvordan hun og kollegene avdekket politiets bruk av Fog Reveal.
ADPPAs fremtid er usikker. Appindustrien motsetter seg sterkt enhver begrensning av praksisen med datainnsamling, og noen stater motsetter seg ADPPAs føderale forkjøpsbestemmelse, noe som kan minimere beskyttelsen som gis via statlige personvernlover. For eksempel har Nancy Pelosi, speaker i Representantenes hus, sagt at lovgivere må ta opp bekymringer fra California om at lovforslaget overstyrer statens sterkere beskyttelse før hun vil kreve en avstemning om ADPPA.
Det er få hindringer fra føderale personvernlover, når noen klikker på «Jeg er enig» på en popup-boks, da er det få begrensninger på private enheters innsamling, bruk og aggregering av brukerdata inkludert posisjonsdata. Dette er smutthullet mellom personvern og beskyttelse mot elektronisk overvåking og det skaper rammeverket som ligger til grunn for det massive markedet for amerikanske datadeling.
Behov for personvernlov
Uten robuste føderale personvernbeskyttelser vil produsenter av smarte enheter, appprodusenter og datameglere fortsette, uhindret, å bruke smarte enheters sofistikerte sensorteknologier og GPS-evner for å samle inn store mengder intime og avslørende data. Med dagens situasjon kan det hende at data ikke er beskyttet fra rettshåndhevende organer. Men den tillatte kommersielle bruken av annonserings-ID-er for å spore enheter og brukere uten meningsfylt varsel og samtykke, kan endres hvis American Data Privacy Protection Act, godkjent av US House of Representatives Committee on Energy and Commerce med en avstemning 53-2 20. juli, 2022, passerer.
Innsatsen er høy. Nylige undersøkelser av rettshåndhevelse fremhever de virkelige konsekvensene som følger av mangelen på robust personvern. Gitt Dobbs-kjennelsen vil disse situasjonene spre seg i fraværet av handling fra kongressen.
US Police Track Innocent People’s Movements With Troubling New App
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Anne Toomey McKenna er for tiden gjesteprofessor i jus ved University of Richmond School of Law. Professor McKenna er også tilknyttet Penn State’s Institute for Computational & Data Sciences (ICDS), og hun fungerer for tiden som medleder for IEEEs underutvalg for personvern, rettferdighet og rettferdighet i AI. Professor McKenna underviser i sivil prosedyre, bevis, informasjonsvernlov og cyberlov i praksis (et kurs hun utviklet).
Les også: Vi kan gå i fella med Smart Cities, IoT og Big Data
Milliardærklubben: – Vår allianse skaper styring av smarte byer
Når det offentlige og forvaltningen blir “menings- og tankepoliti”
Kryssord 5 på steigan.no
Av A. Hansen - 23. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/kryssord-5-pa-steigan-no/
Av A. Hansen.
Her kommer Kryssord nr 5 fra A. Hansen: