Nyhetsbrev steigan.no 23.09.2022
En åpen allmenning det er fritt frem å privatisere
Hvorfor folkeavstemningene i Ukraina er en stor sak
Protestene mot kvinneundertrykking i Iran – og det hyklerske Vesten
Ungarn krever slutt på Russland-sanksjonene
Strømaksjonen: Regjeringas påstander tilbakevist
Et nytt imperialistisk prosjekt? «Forum for Russlands frie folk»
Ekstraordinært møte i Stortinget om energi
En åpen allmenning det er fritt frem å privatisere
Av Morten Walløe Tvedt - 23. september 2022
https://steigan.no/2022/09/en-apen-allmenning-det-er-fritt-frem-a-privatisere/
Av Morten Walløe Tvedt, førsteamanuensis i rettsvitenskap, Høgskolen i Innlandet.
MATEN: Hvem skal eie verdens såkorn i fremtiden?
Denne uken, fra 19. til 24. september, møtes verdens land og de store såvareselskapene i New Delhi. Det er partsmøte i Plantetraktaten som administreres av FNs Food and Agriculture Organization (FAO). På agendaen står forvaltning av verdens såkorn.
Salg av såkorn som er patentert eller omfattet av andre private rettigheter er et globalt milliardmarked. Det er også avgjørende for å holde oppe matvareproduksjonen i verden.
Utvikling av nye sorter av såkorn skjer delvis av lokale bønner i fattige land i samarbeide med lokale frøbanker.
Kommersiell utvikling av nye sorter såkorn skjer i laboratorier ved hjelp av genredigering, genmodifisering eller planteforedling.
Innsamling fra fattige bønder
Tilgang til eksisterende sorter er avgjørende for å kunne lage nye, kommersielle plantesorter tilpasset et skiftende klima. Norge har over lang tid finansiert innsamling av såkorn fra bønder i fattige land.
Når såkorn samles inn fra fattige bønder får den enkelte bonde imidlertid ingen kompensasjon.
Bøndenes spesielle frøvariant blir lagret i offentlige samlinger og gjort tilgjengelig for andre som ønsker å utvikle nye sorter til multinasjonale selskaper.
Såvareindustrien har allerede store private samlinger med såfrø.
Disse samlingene er ofte bygget basert på offentlige samlinger. FAO stiller ingen krav om at såvareindustrien skal gjøre sine lagre av frø tilgjengelige for andre til forskning og utvikling.
Dette etablerer en skjevhet i systemet. For industrien er det avgjørende å få tilgang på frø som vokser i tørt eller hardt klima.Førsteamanuensis i rettsvitenskap Morten Walløe Tvedt, institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier, Høgskolen i Innlandet
Disse genvariasjonene kan danne grunnlag for nye kommersielle frøsorter i et varmere og tørrere klima. Den økonomiske gevinsten bli stor hvis en finner et nyttig gen.
Haltende global kontrakt
FAO og Plantetraktaten forvalter en standardkontrakt som skal regulere selskapenes bruk av de offentlige samlingene med fattige bønders frøprøver. Denne kontrakten har store svakheter.
Tidspunktet for betalingsforpliktelsen på de multinasjonale selskapene er ullent formulert. Det er vanskelig å avgjør i hvilke situasjoner forpliktelsen inntrer.
Kontrakten kan dermed ikke håndheves eller gjennomtvinges overfor selskapene som bruker frøprøvene kommersielt.
Kontrakten regulerer ikke hva som skjer når et gen digitaliseres og moderne former for digitale metoder brukes i planteforedling. Dette etterlater et stort smutthull fra betalingsforpliktelsen.
Kontrakten stiller tilsynelatende opp et forbud mot at den som bruker frøprøver ikke skal kunne patentere.
Problemet er at måten forbudet er skrevet på ikke kan håndheves. Hvis et selskap identifiserer et gen som er særlig verdifullt fra såkorn hentet fra en fattig bonde på landsbygda i et fattig land kan selskapet patentere genet og en fremgangsmåte for å bruke det i planteforedling.
Kontrakten gir bonden såkornet er hentet fra ingen rettighet overfor selskapet.
Veien videre
Dagens juridiske rammeverk tar godt vare på interessene til såvareindustrien, men tar ikke vare på fattige bønders interesser.
Det knytter seg derfor stor spenning til om og hvordan FAO vil jobbe med å forbedre kontrakten som regulerer utveksling av såfrø i fremtiden.
Forskningen som ligger til grunn for denne kronikken er gjort i samarbeide med Fridtjof Nansens Institutt finansiert av Norges forskningsråd under prosjektet Suitable Seeds A contract‐law analyses of the SMTA of the Plant Treaty: Can it work as a binding contract? – Tvedt – 2021 – The Journal of World Intellectual Property – Wiley Online Library
Denne artikkelen ble først publisert i HA Debatt og gjengis her med forfatterens velvillige samtykke.
Hvorfor folkeavstemningene i Ukraina er en stor sak
Av Bhadrakumar - 23. september 2022
https://steigan.no/2022/09/hvorfor-folkeavstemningene-i-ukraina-er-en-stor-sak/
Folkeavstemningene 23.-27. september i Donbass- og Sør-Kherson- og Zaporozhye-regionene i Ukraina om deres tiltredelse til den russiske føderasjonen er, ved første øyekast, en utøvelse av retten til selvbestemmelse for den innfødte befolkningen som avviser den veststøttede regimeendringen i Kiev i 2014 og framveksten av ekstreme nasjonalistiske krefter med nynazistiske tilbøyeligheter i maktstrukturen.
Av M. K. Bhadrakumar.
Men den har også andre dimensjoner. Etter all sannsynlighet vil folkeavstemningen overveldende velge tilslutning til Russland. I Donbass er det et enkelt spørsmål: «Støtter du DPRs inntreden i Den russiske føderasjonen som et emne for den russiske føderasjonen?» For Kherson og Zaporozhye-kosakkene fastslår folkeavstemningen tre påfølgende avgjørelser: løsrivelse av disse territoriene fra Ukraina; dannelse av en uavhengig stat; og dets inntreden i den russiske føderasjonen.
I 2014 ble alle juridiske prosedyrer for opptak av Krim og Sevastopol til Den russiske føderasjonen fullført på fire dager. En rask prosess kan forventes også denne gangen. Det er enorm massestøtte i Russland for gjenforening med den etniske russiske befolkningen i de østlige og sørlige regionene av Ukraina som har vært utsatt for alvorlig forfølgelse i løpet av den siste 8-årsperioden, inkludert brutal vold, i hendene på ekstremistiske ukrainske nasjonalistiske elementer som har kontroll over statsapparat. Dette er en svært følelsesladet sak.
I tida etter den kalde krigen ble selvbestemmelsesånden først sluppet ut av flasken av Vesten under oppdelingen av det tidligere Jugoslavia. Selv om USA var fødselshjelper for løsrivelsen av Kosovo fra Serbia så langt tilbake som i 2008, har territoriet ennå ikke fått anerkjennelse av FN. Serbia avviser løsrivelsen til tross for vedvarende vestlig press.
Når det er sagt, vil ikke Kosovo-presedensen stoppe vestmaktene fra å fordømme tiltredelsen av regioner i Ukraina til den russiske føderasjonen.
Det store spørsmålet i dag handler om den russiske kalkylen. President Vladimir Putin har sikkert tatt med i beregningene at tiltredelsen av de «russiske regionene» i det østlige og sørlige Ukraina er en umåtelig populær beslutning i den innenlandske opinionen. De mest avslørende kommentarene om emnet har kommet fra den tidligere presidenten Dmitrij Medvedev.
Medvedev skrev i sin Telegram-kanal: «Folkeavstemninger i Donbass er av stor betydning ikke bare for systemisk beskyttelse av innbyggerne i LNR, DNR (Donbass) og andre frigjorte territorier, men også for gjenoppretting av historisk rettferdighet.»
Etter Medvedevs mening endrer disse folkeavstemningene «fullstendig vektoren for Russlands utvikling i flere tiår.» Han legger til: «Og ikke bare for landet vårt. For etter at de (folkeavstemninger) er holdt og de nye territoriene er akseptert i Russland, vil den geopolitiske transformasjonen i verden bli irreversibel.»
Og ikke minst viktig, Medvedev advarer, «Et inngrep mot Russlands territorium er en forbrytelse, som vil rettferdiggjøre ethvert middel til selvforsvar.»
Videre sier han, når prosessen med annektering av de nye territoriene er fullført, «ikke en eneste framtidig leder av Russland, ikke en eneste tjenestemann vil være i stand til å omgjøre disse beslutningene. Det er derfor disse folkeavstemningene er så fryktet i Kiev og i Vesten. Det er derfor de må gjennomføres.»
Det som kommer frem er at Russland har gitt opp håpet om et forhandlet oppgjør. Moskva var i utgangspunktet optimistisk til at Kiev ville forhandle, men den bitre erfaringen viste seg å være at president Zelensky ikke var en fri agent. Det er Biden-administrasjonen som holder stoppeklokka for proxy-krigen. Og Washingtons tidslinje er knyttet til svekkelsen og ødeleggelsen av den russiske staten, som har vært USAs endelige mål. For ikke å glemme, spilte Joe Biden en sentral rolle i å installere det nye regimet i Kiev i 2014 og i å forme Ukraina som en anti-russisk stat.
Det er tilstrekkelig å si at folkeavstemningen på onsdag er Russlands eneste tilgjengelige handlingsmåte under omstendighetene, mens Kiev opprettholder en maksimalistisk posisjon, slik USA, Storbritannia og Polen anbefaler.
Tiltredelsen av Donbass, Kherson og Zaporozhye skaper en ny politisk virkelighet, og Russlands delvise mobilisering på et parallelt spor er ment å gi det militære grunnlaget for den. Tiltredelsen betyr et paradigmeskifte i den grad eventuelle ytterligere angrep på disse regionene som er en del av Russland kan tolkes av Moskva som angrep på Russlands territoriale integritet og suverenitet.
Uten tvil vil Kievs hensynsløse angrep på sivile og sivil infrastruktur i Donbass, Kherson og Zaporozhye i framtida utløse russisk reaksjon. Ethvert angrep på dem vil bli ansett som aggresjon og vil gi Moskva rett til å svare «adekvat». Det faktum at den russiske utplasseringen av tropper i disse territoriene vil bli betydelig forsterket og oppgradert, signaliserer viljen til å bruke makt.
I mellomtiden vil Russlands spesielle militære operasjoner også fortsette inntil de fastsatte målene er nådd. Noe som betyr at enda flere territorier kan komme under russisk kontroll, og skape stadig nyere fakta på bakken, mens dialogsporet har blitt tilintetgjort . Og selvfølgelig vil alt dette utspille seg på et tidspunkt når Europa går ned i resesjon, som en baksmell på grunn av sanksjonene mot Russland. Det er usannsynlig at den europeiske offentligheten vil ønske at regjeringene deres skal gå til krig mot Russland. Kiev og dets mentorer i Washington og London må vurdere alt dette veldig, veldig nøye.
Pentagon-talsmannen Patrick Ryder har reagert som følger: «Ingen vil ta slike falske folkeavstemninger på alvor, og USA vil absolutt ikke anerkjenne resultatene deres. Hvordan vil dette påvirke vår og internasjonale støtte til Ukraina? Dette vil ikke påvirke dem på noen måte, vi vil fortsette å jobbe med Ukraina og våre internasjonale partnere for å gi dem nødvendig hjelp for å beskytte deres territorium.»
Det er riktignok et tilstrekkelig unnvikende utsagn som ligger i disse modige ord. Verken Pentagon eller den russiske militærkommandoen vil risikere brinkmanship. Sannsynligheten er derfor at tiltredelsen av de nye territoriene til Den russiske føderasjonen ikke vil bli militært utfordret av USA eller NATO.
Når det er sagt, er Russland allerede i krig med NATO, som forsvarsminister Sergey Shoigu sa , om enn ikke når det gjelder våpenforsyninger, som «vi finner måter å motvirke dem på», men i de vestlige systemene som eksisterer – kommunikasjonssystemer, informasjonsbehandlingssystemer , rekognoseringssystemer og satellittetterretningssystemer.
Poenget er at tiltredelsen av Donbass-, Kherson- og Zaporozhye-regionene til den russiske føderasjonen er et ugjenkallelig skritt som ikke kan eller vil bli angret så lenge Russland forblir en uavhengig stat, som Medvedev understreket. USA – og det kollektive vesten og NATO – vet det. Enkelt sagt, NATOs proxy-krigsalgoritme har blitt foreldet og må skrinlegges som en museumsgjenstand.
CIAs analogi av den afghanske jihad på 1980-tallet holder ikke lenger, hvis den noen gang gjorde det i det hele tatt. I realiteten har Russland unngått en «hengemyr» i Ukraina og er på vei til å snu spillet for NATO.
I Putins nasjonale tale onsdag sa han: «I tilfelle en trussel mot landets territoriale integritet og for å forsvare Russland og vårt folk, vil vi absolutt gjøre bruk av alle våpensystemer som er tilgjengelige for oss. Dette er ikke en bløff.» Putin sa også at Russland har overlegen evne til atomangrep.
For å dobbeltsikre at meldingen har gått hjem, løftet Moskva sløret i dag på sin nyeste ICBM, Sarmat. Resultatet av folkeavstemningen må fastsettes senest 5 dager etter siste stemmedag (27. september), og spørsmålet om tiltredelse til Russland anses godkjent dersom mer enn 50 % av folkeavstemningsdeltakerne stemmer for det. Betydningsfullt nok har den russiske statsdumaen planlagt å holde plenumsmøter i Moskva 27. og 28. september.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Protestene mot kvinneundertrykking i Iran – og det hyklerske Vesten
Av Pål Steigan - 23. september 2022
https://steigan.no/2022/09/protestene-mot-kvinneundertrykking-i-iran-og-det-hyklerske-vesten/
Den unge iranske kvinnen Masha Amini (22) døde etter at hun ble angrepet og arrestert av «moralpolitiet» i Iran for å ha brutt med hijab-reglene. President Ebrahim Raisi har gitt innenriksministeren ordre om å granske dødsfallet og flere parlamentarikere i Majlis, den iranske nasjonalforsamlinga, sier at de vil ta dette opp der.
Amnesty International sa: «Omstendighetene som førte til det mistenkelige dødsfallet i varetekt til den 22 år gamle unge kvinnen Mahsa Amini, som inkluderer anklager om tortur og annen mishandling i varetekt, må etterforskes strafferettslig.»
Såkalt anstendig påkledning med tildekking av håret for kvinner er blitt en symbolsak for det iranske regimet. Hvor strengt reglene tolkes har variert over tid, og i Teheran og andre storbyer har kvinnene også lagd sine egne tolkninger av hva de betyr.
Uoffisielle uttalelser fra iranske myndigheter har til og med formulert det slik: «taper vi hijaben, taper vi alt», ifølge intervjuer undertegnede gjorde i Iran i 2004 og 2009.
For en analyse av regimet i Iran les: Iran – mullakapital og geopolitikk
Demonstrasjoner og protester
På Twitter har emneknaggene #MashaAmini trendet kraftig de siste dagene, og vi kan se innlegg som dette:
Hyklernes talekor
Vi har all mulig sympati for iranske kvinners frigjøringskamp. Iranske kvinner er antakelig de best utdannede kvinnene i hele Midtøsten. De har større andel av studentene og de uteksaminerte kandidatene på mange universiteter er ofte flere kvinner enn menn. Men kvinner utsettes fortsatt for flere former for undertrykking, og deriblant tildekkingskravene. Da vi besøkte Iran i 2004 ble en kvinnedemonstrasjon på 8. mars angrepet av svartkledde unge menn av akkurat samme grunn.
Men det er direkte kvalmende når Joe Biden og Justin Trudeau gjør seg til iranske kvinners hvite riddere.
«Mahsa Amini var en modig kvinne hvis død i moralpolitiets varetekt var nok en brutalitetshandling fra det iranske regimets sikkerhetsstyrker mot sitt eget folk,» sa finansminister Janet Yellen i en uttalelse.
Akkurat som om Biden-regimet bryr seg noe som helst om unge (eller gamle) kvinners død. Hva de mener om dette har de demonstrert tusenvis av ganger i Irak, Jemen, Syria, Libya og i mange andre land. USAs eneste grunn til å engasjere seg nå er for å ramme regimet i Iran, som nå er på full fart inn i et strategisk samarbeid med Russland.
Ikke mindre kvalmende er det når Canadas statsminister Justin Trudeau uttaler:
Akkurat som om Justin Trudeau bryr seg noe som helst om retten til å protestere frivillig, ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.
Unntakstilstand
Martin Langvad skrev om Trudeau og hans holdning til demonstrasjonsretten og ytringsfriheten i steigan.no 3. juni 2022:
«Mandag 14. februar annonserte Trudeaus regjering at de ville påberope seg Emergencies Act – lov om nasjonal unntakstilstand – for å håndtere blokkadene og demonstrasjonen som Freedom Convoy stod bak.
I løpet av uka ble mer enn hundre demonstranter, inkludert organisatorene arrestert, og lastebilene deres tauet. Blokkadene ved grenseoverganger ble oppløst, og noen av bankkontoene til konvoiens støttespillere ble fryst. 21. februar ble unntakstilstanden godkjent av parliamentet med 185 mot 151 stemmer. To dager senere ble unntakstilstanden opphevet.
To hendelser etterforskes av politiets spesialenhet. En person ble skadet etter vedkommende ble løpt ned av hestepoliti, og den andre hendelsen gjelder bruk av mindre dødelig ammunisjon mot demonstranter.
Les: Mohawken Candice Sero trampet ned av politihester under fredelig demonstrasjon i Ottowa
Bruken av kriseloven ble umiddelbart kritisert av borgerrettsorganisasjoner og av Trudeaus politiske motstandere og støttespillere.»
Bruker protestene til forsøk på regimeskifte
Som alltid i Iran bruker imperialistmaktene den rettferdige harmen mot undertrykking til å forsøke å utløse regimeskifte. Deres fremste redskap i Iran er organisasjonen Mojahedin-e Khalq, som da ganske riktig forsøker å utnytte situasjonen nå også. Her er deres artikkel om protestene: Live Report: Protests spread to at least 86 cities across 28 of Iran’s provinces.
Krigshauken John Bolton var den fremste i USA til å dyrke fram MEK og gi dem støtte.
Les: Hvem vil arrangere påskuddet for et angrep på Iran?
Den iranske skribenten Massoud Khodabandeh, som tidligere var et ledende medlem av organisasjonen Mojahedin-e Khalq (MEK), mener at nettopp denne organisasjonen kunne spille en rolle som provokatører for å utløse et amerikansk angrep på Iran.
Khodabandeh skriver i Iranian.com at et slikt falsk-flagg-angrep er under forberedelse. Han peker på at MEK har et hovedkvarter i Albania og at hangarskipet USS Abraham Lincoln besøkte Albania 1. mai 2019 på sin vei mot Persiabukta. Der skal skipet ha tatt ombord folk som snakket farsi, hevder han.
John Bolton har lenge satset på nettopp MEK som sitt foretrukne redskap for å utløse et regimeskifte i Iran. I juli 2017 sa han til en delegasjon fra MEK at Trump-administrasjonen ville omfavne deres mål om et regimeskifte i Teheran og anerkjenne dem som et seriøst alternativ.
MEK markedsførte seg i sin tid som marxist-leninistisk. Ifølge en rapport fra US State department fra 2009 er deres ideologi idag en blanding av marxisme, islamisme og feminisme. Mens de tidligere var sterke kritikere av Israel og sionismen, er de nå allierte med Israel. I 1993 ga Bill Clinton i et privat brev til MEKs leder uttrykk for sin støtte til organisasjonen. John Bolton er også en av dem som lenge har støttet MEK.
Se også New York Times og The Guardian om MEKs forhold til Bolton.
Og man må jo også spørre seg hva slags opprørere som går til angrep på ambulanser, slik denne iranske tvitreren gjør:
Ungarn krever slutt på Russland-sanksjonene
Av red. PSt - 23. september 2022
https://steigan.no/2022/09/ungarn-krever-slutt-pa-russland-sanksjonene/
Ungarns statsminister Viktor Orbán (Fidesz) har appellert til EU om å oppheve sanksjonene mot Russland senest innen utgangen av året. Konflikten mellom Moskva og Kiev er ikke lenger en sak mellom de to landene og eskalerer til en global økonomisk krig, advarte han på et parlamentarisk gruppemøte i byen Balatonalmádiban ved Balatonsjøen, ifølge den ungarske avisa Magyar Nemzet.
Brussel-byråkrater lovet i sommer at tiltakene mot Russland ikke ville skade EU-borgere, men skade Kreml. Det motsatte er tilfellet. Fidesz-politikeren kritiserte at han anså sanksjonenm delvis ansvarlige for energikrisen og inflasjonen.
Kostnadene for naturgass var allerede doblet som følge av diskusjonen om passende tiltak i juni og tredoblet seg en måned senere. Ifølge regjeringssjefen rammer de nåværende prissjokkene familiene spesielt hardt.
Statsministeren understreket at dersom sanksjonene oppheves, vil prisene umiddelbart falle til halvparten og inflasjonen gå ned. Uten sanksjonene ville Europas økonomi gjenvinne styrke og unngå den truende resesjonen.
Men EU vil skjerpe sanksjonene
EU-kommisjonen ser ut til å være fast bestemt på å svare på de annonserte folkeavstemningene i de russiskkontrollerte delene av Ukraina med flere sanksjoner, men å o en konsensus blant medlemslandene blir stadig vanskeligere ettersom tiltak ment å straffe Moskva skader deres egne økonomier, skriver AP.
Blokken med 27 nasjoner har innført seks runder med sanksjoner mot Russland siden president Vladimir Putin beordret sine styrker inn i Ukraina 24. februar. Banker, selskaper og markeder har blitt rammet – selv deler av den sensitive energisektoren – og mer enn 1200 tjenestemenn har blitt utsatt for frysing av eiendeler og reiseforbud.
Det som tidligere kunne ha tatt år å bli enige om, ble oppnådd på litt over tre måneder – relativ lyshastighet for EU. Men europeiske økonomier som allerede er rammet av koronatiltakene, kjemper nå mot høy inflasjon, med skyhøye priser på elektrisitet og naturgass.
EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell sa onsdag at «Russland, dets politiske ledelse, og alle som er involvert i organiseringen av disse «folkeavstemningene», så vel som i andre brudd på folkeretten og internasjonal humanitær rett i Ukraina, vil bli holdt ansvarlige.»
«Ytterligere restriktive tiltak mot Russland vil bli fremmet så snart som mulig i koordinering med våre partnere,» sa han i en uttalelse etter å ha ledet et hastemøte med EUs utenriksministre på sidelinjen av FNs generalfoling i New York.
Men politiske erklæringer fra tjenestemenn basert i Brussel er den enkle delen. Å bli enige om nye tiltak har vist seg svært vanskelig. Energiinteresser er spesielt vanskelige å overvinne. Ungarn har ført motstand mot sanksjoner som kan ramme landets forsyninger fra Russland, men det er ikke alene om å nøle.
Strømaksjonen: Regjeringas påstander tilbakevist
Av Ove Bengt Berg - 23. september 2022
https://steigan.no/2022/09/stromaksjonen-regjeringas-pader-tilbakevist/
Av Ove Bengt Berg.
Industriaksjonen med støtte av mange fagforeninger, gruppa Motvind som er imot vindmøllene og Facebookgruppa «Vi som krever billigere strøm» hadde i går en markering foran Stortinget. Noen stilte seg opp på Løvebakken med parolene vendt mot vinduene i Stortingssalen, se framheva bilde øverst. Plassen foran Stortinget var godt oppfylt trass i at markeringa begynte i løpet av arbeidstida. Det var mange talere som sa mye fornuftig og som gir et godt utgangspunkt for å mobilisere sterk nok motstand til å tvinge høyrealliansen med Ap/H til å prioritere dem som har valgt dem.
De to viktigste regjeringspåstandene blei tilbakevist:
Å skylde på krigen og Putin møtt med buing
Hovedargumentet til det overveldende stortingsflertallet og redaktørene i Norge, er at problemet oppstod med krigen i Ukraina, personifisert av Russlands president Vladimir Putin. Egne politiske vedtak forsøker de å framstille som om de ikke finnes. Parlamentarisk nestleder i Senterpartiet, Geir Pollestad, forsøkte seg med Putin-argumentet og blei avbruttunison buing, flere ganger, da Pollestad ikke ville gi seg med å gi Putin skylda for norske politiske vedtak. Mange talere viste til at tømming av magasinene begynte lenge før krigen 24.02.2022, og at de høye strømprisene alt var diskutert i Stortinget høsten 2021.
Maks pris på 33 øre 2010-2020 gikk helt greit
Rødts leder Bjørnar Moxnes tok for seg en annen myte, nemlig at en makspris ville føre til et enormt strømforbruk som vil gi oss knapphet på strøm. Moxnes viste til at gjennomsnittsprisen for 1 kWt mellom 2010 og 2020 var 33 øre, mindre enn det Rødt foreslår. Da var det ingen som noen gang nevnt at strømprisen var så lav at det måtte rasjonering til, viste han til. Frp foreslår makspris på 50 øre.
Ellers viste flere til nødvendigheten av lav strømpris for næringsliv og velferden vår i vårt kalde land. Og hvor forutseende og nasjonalt innstilte vår forfedre var i begynnelsen av forrige århundre som sikra det som nå er skusla bort. Og at vindmøllene ødelegger naturen vår og hvor bortkasta elektrifisering av sokkelen er.
I Klassekampen 20. september prøver LO-leder Peggy Hessen Følsvik å brunsverte aksjonen 19. september, som blant andre hadde tidligere forbundsleder Jan Davidsen som taler. Følsviks argument var at Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm» støtta aksjonen fordi advokat Olav Sylte skal være Frp-medlem. FB-gruppa har 620 000 medlemmer og er Nordens største. Det er skuffende feigt fra den nåværende LO-lederen å forsvare de høye strømprisene og den politikken som gir disse prisene med sånne brunskvettende argumenter. To tidligere LO-ledere står det bedre til med. Gerd-Liv Valla og Roar Flåthen er imot ds priser. Flåthen har uttalt at vi må få slutt på galskapen. Det er en presis uttalelse.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Et nytt imperialistisk prosjekt? «Forum for Russlands frie folk»
Av skribent - 23. september 2022
https://steigan.no/2022/09/et-nytt-imperialistisk-prosjekt-forum-for-russlands-frie-folk/
Vestlige imperialistiske krefter med USA i spissen har etablert «Forum for Russlands frie folk». Målet er åpenbart å videreføre «oppløsningen av USSR» ved å etablere og støtte separatistbevegelser i ulike russiske regioner, som så etter hvert vil proklamere uavhengighet av Kreml-regimet.
Vestlige imperialistiske krefter med USA i spissen har etablert «Forum for Russlands frie folk». Et første møte fant sted i Warszawa 8. mai, andre i Praha 22.-24. juli og en tredje konferanse er planlagt i november-desember. Målet for forumet er åpenbart å videreføre «oppløsningen av USSR» ved å etablere og støtte separatistbevegelser («opprør») i ulike russiske regioner, som så etter hvert vil proklamere uavhengighet av Kreml-regimet.
Sentrale sponsorer for forumet er tyske BND, CIA og ukrainske SBU, ifølge den franske journalist Thierry Meyssan. Via politisk, finansiell og våpenstøtte til separatistbevegelser i ulike russiske regioner er planen å dele opp Russland i minst tretti «uavhengige stater». Altså «balkanisere» og ødelegge Russland som suveren FN-stat.
Sterke ukrainske krefter har i generasjoner ønsket å ødelegge «Moskva-imperiet». «Ukrainske integrerte nasjonalister», også kalt «ukronazier», ser på russere som et degenerert folk uten livets rett. Dette ukrainske russerhatet benytter nå USA/NATO kynisk til å gjennomføre sin plan for å «balkanisere» Russland.
Å erobre Russland har lenge vært en europeisk drøm. Under 1. verdenskrig lanserte utenriksministrene i Tyskland og Østerrike-Ungarn en felles hemmelig operasjon; ligaen for fremmede folk i Russland (Liga der Fremdvölker Russlands/LFR). De rekrutterte intellektuelle på høyt nivå til å lede ligaen, der formålet var å «kollapse» det russiske imperium ved å etablere separatistbevegelser. Ligaen oppfordret bl.a. USA (som kom med i krigen i 1917) om å frigjøre «de slavebundne mennesker».
Ukraineren Dmytro Dontsov (1883-1973) med sterk innflytelse på den nazistiske «Organisasjonen av ukrainske nasjonalister» (OUN) var en betydelig støttespiller for ligaen. Med innbitt hat mot kommunismen bekjempet han ethvert samarbeid med den russiske/sovjetiske regjering. Dontsov sto for en «handlingens nasjonalisme» og en «samlet nasjonal vilje» der vold måtte til for å styrte den gamle orden.
Dontsov fordømte enhver «russofili» (russervennlighet) i det ukrainske samfunnet. I sine skrifter tar han til ordet for en «ny mann» som med «beinhard tro og steinhjerte» ikke er redd for nådeløst å ødelegge Ukrainas fiender. Dontsovs tanker har vært obligatorisk lesing for 120.000 soldater i den ukrainske integrerte nasjonalisthæren (Azov-, Ajdar-regimentene osv).
I slutten av 2. verdenskrig organiserte OSS, det senere CIA, flytting av anti-kommunistiske ledere fra Aksemaktene (alliansen mellom fascistiske Italia, nazistiske Tyskland og keiserdømmet Japan) til regjeringer i Den tredje verden. De etablerte «Det asiatiske folkets anti-kommunistiske Liga» rundt kineseren Chiang Kai-shek, og «Verdens anti-kommunistiske Liga» med den tidligere ukrainske nasjonalistiske statsminister, nazisten Yaroslav Stetsko (1912-1986) som sentral leder.
Stetsko utropte seg som statsminister for den selvstendige ukrainske stat i 1941 da Nazi-Tyskland inntok landet. I spissen for styrkene som inntok Lwov (dagens Lviv) var SS-bataljonen Nachtigall som hovedsakelig besto av ukrainere. Statsministerjobben var kortlivet. Stetsko sammen med Stepan Bandera ble fengslet i Tyskland som høytstående politiske fanger.
I sin selvbiografi fra 1941 fremmer Stetsko et sterkt antisemittisk syn, hvor han ser marxismen som et produkt av jødisk tankegang. Jødene og Kreml jobber for å spre bolsjevikiske ideer, derfor anså han russerne for å være Ukrainas største fiende, og han tar til orde for full utslettelse av Kreml og det jødiske folk.
Etter krigen var Stetsko svært aktiv i internasjonal antikommunisme. Han var president for «Verdens antikommunistiske Liga» fra 1946 til sin død i 1986. I 1983 tok USAs president Ronald Reagan imot Stetsko i Det hvite Hus og forsikret: «Din kamp er vår kamp. Din drøm er vår drøm».
Stetsko-organisasjonen har i dag sitt hovedkvarter på Taiwan, og ligaen ble i 1990 omdøpt til «Verdensligaen for Frihet og Demokrati». Stetsko var partileder for OUN (Bandera-bevegelsen) fra 1968-1986.
En annen sentral russerhater i dagens Ukraina er Dmytro Yarosh (f. 1971). Han er for tiden rådgiver for øverstkommanderende i de ukrainske bevæpnede styrker UAF. Yarosh grunnla i 2007 under president Viktor Yushchenko en «Anti-Imperialistisk Front» – en organisasjon med mål å oppløse («sprenge i stykker») Den russiske føderasjonen.
Et sentralt spørsmål er: Vil et vestlig iscenesatt opprør mot Putin-regimet av type «den arabiske våren», med mål å frigjøre det russiske folk fra «Moskva-imperialismen», følge regien/manuset til Syria/Libya-konflikten?
Vestlige interesser opprettet «Syrian National Council»/SNC (det syriske nasjonalråd) som en sammenslutning av syriske nyliberalere som ga sin fulle støtte til jihadist-opprøret i Syria i 2011. SNCs mål var å undergrave det «sosialistiske» Baath-regimet og fjerne president Bashar al-Assad i en «borgerkrig». SNL (Store Norske Leksikon) skriver at «SNC inngikk tidlig et samarbeid med Free Syrian Army (FSA), som forsøkte å samle den militære motstanden mot regimet». La meg tilføye at FSA i hovedsak besto av utenlandske jihadister (al-Qaida-/ISIS-grupper) som var rekruttert/finansiert av vestlig/saudisk etterretning. Norske SOF (spesialsoldater) deltok aktiv i trening av disse jihadistene.
SNC så for seg en tilsvarende rolle som «Det nasjonale overgangsrådet» NTC i Libya. SNL (Store Norske Leksikon) skriver: «NTC lyktes i å representere det libyske opprøret i internasjonale fora og, mye takket være bilaterale forbindelser, og å danne en overgangsregjering etter regimeskiftet. SNC klarte bare i noen grad å fylle en tilsvarende rolle, men ble tidlig anerkjent av et stort antall land som paraplyorganisasjonen for den syriske opposisjonen. I mars 2013 fikk SNC plassen som Syrias representant i Den arabiske liga».
«Forum for Russlands frie folk» vedtok på møtet i Praha 22.-24. juli en erklæring for «avkolonisering av Russland». Regien og manuset minner om strategien i Jugoslavia, Irak, Syria og Libya. Her er erklæringen:
1. Vi appellerer til de nasjonale og regionale elitene om umiddelbart å begynne opprettelsen av nasjonale overgangsregjeringer/-administrasjoner (i deres eget land eller, hvis det ikke er mulig, i eksil), basert på det faktum at de nåværende utøvende myndigheter representerer interessene til det imperiale sentrum og ikke urbefolkningen og koloniområdene.
2. Vi oppfordrer de regionale parlamentene til å beskytte interessene til sine folk, og bekrefte de tidligere erklæringene om statssuverenitet, samt å umiddelbart starte prosessen med interparlamentariske konsultasjoner om dannelsen av en mekanisme for å erklære/gjenopprette staten uavhengighet av våre urfolk og koloniale regioner, lanserer mekanismen for deres fredelige løsrivelse fra den russiske føderasjon.
3. Vi kunngjør innkallingen i november-desember 2022 av den internasjonale konferansen om fredelig avkolonisering og territoriell organisering av det postrussiske rom med deltakelse av medlemslandene i FNs sikkerhetsråd, statene som er naboer til Den russiske føderasjonen, og internasjonale organisasjoner.
4. Vi appellerer til FNs medlemsland om å gi maksimal bistand til de nasjonale overgangsregjeringene/administrasjonene for å nå målene om avkolonisering og fred. I tillegg til å offisielt anerkjenne uavhengigheten og suvereniteten til følgende urfolkstater og koloniregioner: Tatarstan, Ingria, Bashkortostan, Karelia, Buryatia, Kalmykia, den baltiske republikk (Köningsberg, Øst-Preussen), Komi, Circassia, Sibir, Ural-republikken, Don, Tyva, Kuban, Dagestan, Stillehavsføderasjonen (territoriet til Primorsky Krai og Amur Krai regionene), Moskva-republikken, Erzyan Mastor, Sakha, Pomorie, Chuvashia, Chernozem, Mordovia, Povolzhye, Khakassia, Udmurtia, Tyumen Yugra, Mari EI, Altai, Ingushetia og andre.
5. Vi ber om utarbeidelse av republikkens grunnlover, som sikrer deres statlige uavhengighet og suverenitet, så vel som viktige lovgivningsakter som tar sikte på å sikre fred, lustrasjon (rense vekk kommunistiske ideer), politisk stabilitet, rask økonomisk vekst og utvikling. Vi oppfordrer intellektuelle, sosiale, kulturelle, økonomiske, politiske og åndelige ledere av urfolk og regioner til å delta aktivt i denne prosessen.
6. Vi oppfordrer alle representanter for urfolk og koloniregioner til å slutte seg til fredelig systematisk motstand. Mulige former for slik motstand er streik, demonstrasjoner, forposter, sabotering av ordrer fra det imperialistiske senter, nekte å tjene i den russiske føderasjonens væpnede styrker osv. Formålet med disse handlingene bør være en fredelig overføring av makt til demokratisk valgte representasjonsorganer i uavhengige stater.
7. Vi oppfordrer alle medlemmer av militæret og rettshåndhevelsesbyråer som er representanter for urfolk og koloniregioner om umiddelbart å vende tilbake til sitt hjemland og sikre fredelig og demokratisk maktovergang. Vi oppfordre alle de som i dag deltar i den urettferdige erobringskrigen mot Ukraina om å vende hjem, blant annet ved å overgi seg til Ukrainas væpnede styrker.
8. Vi setter i gang dannelsen av nasjonale legioner (selvforsvarsstyrker) for å beskytte suvereniteten og rettighetene til våre folk og for å sikre fred.
9. Vi starter prosessen med konsultasjoner om opprettelsen av Forente Transnasjonale Administrasjon som et midlertidig (ikke mer enn 12 måneder fra det øyeblikket regimet med krigsforbrytere ledet av Putin er fjernet fra makten) kollegialt og rådgivende representativt organ for alle de koloniserte urbefolkningsfolk og regioner i den russiske føderasjonen for å praktisk talt sikre en jevn og avkoloniseringsprosess. Representasjonen av alle folk og regioner i dette organet bør være lik (på paritetsbasis, med ett land/region som har én representant), og delegering av myndighet for deltakelse i det utføres av nasjonale myndigheter/overgangsadministrasjoner.
ERKLÆRINGEN AVSLUTTES SLIK:
Vi oppfordrer alle borgere i Den russiske føderasjonen til effektivt å støtte oppnåelsen av målene i denne erklæringen om avkolonisering med sikte på å etablere fred, sikkerhet, demokrati og harmoni blant folk.
For din og vår frihet!
Av 13 hovedtalere på forumet var seks fra Ukraina, to fra USA, en brite, to fra Polen, en hviterusser og en litauer. I tillegg representanter for «separatistene» der noen er tilsluttet jihadist-organisasjoner.
Det store flertallet russere som BND, CIA og SBU nå ønsker å «frigjøre» har aldri uttrykt noe ønske om å forlate Den russiske føderasjonen. Om det har vært problemer med utviklingen i visse russiske regioner har Kreml under Putin bygd en rekke nye kommunikasjonsruter (veier, jernbane, fly), både øst-vest, og de siste ti årene nord-sør. For svært mange russere er Putin en redningsmann. Svært mange husker da Vesten «frigjorde» Sovjetunionen i 1991, og tiåret som fulgte som et rent helvete og kaos; hvor arbeidsløshet, sult og fattigdom rammet titalls millioner russere. Vil russerne tåle en ny runde med oppbrekking av landet?
Vi vet hvilket helvete Vesten stelte i stand i Syria og Libya. Vil vi se samme helvete i Russland?
Kilder: Thierry Meyssan: «The Western Strategy to dismantle the Russian Federation» – Voltaire Network 17.08.22; Press Release; 2nd Forum Free Nations of Russia; Prague 22-24. 07/2022: Voltaire Network 24.07.22: «Declaration about the decolonization of Russia».
Denne artikkelen sto først på trykk i Friheten 1. september 2022. Gjengitt etter Spartakus.
Ekstraordinært møte i Stortinget om energi
Av Pål Steigan - 23. september 2022
https://steigan.no/2022/09/ekstraordinaert-mote-i-stortinget-om-energi/
Stortingsmøtet om energisituasjonen i Norge førte ikke til noe strømkundene kan glede seg over. Det forelå over 90 forslag, men ingen ble vedtatt – alle ble sendt energikomiteen. Her er energiministerens redegjørelse – regjeringen vil prioritere utbygging av mer nett og mer vindkraft – og at det haster. Skremmende, men vi får håpe kommunene klarer å torpedere mest mulig av idiotiet.
Av Odd Handegård.
Mye av debatten i Stortinget var irrelevant. Den handlet tilsynelatende om «det grønne skiftet», men dreide seg i stedet om hvordan også norsk energipolitikk skal underordnes EU, og hvordan norske strømkunder skal finansiere norske og utenlandske spekulanters investeringer i nett og vindkraft Norge ikke trenger.
Det står en kommentar til stortingsdebatten i dagens utgave av Aftenposten, skrevet av Kjetil B. Alstadheim, en av redaktørene i landets største avis. Han gjentok resonnementet sitt i kveldens utgave av Dagsnytt 18. Man leser selvfølgelig mye rart i media om norsk kraftpolitikk, og Alstadheims kommentar var i tråd med de absurde «analysene» han har spesialisert seg på. Egentlig bør alle se gjennom kommentaren, i alle fall de som ikke har hjerteproblemer.
Alstadheims kommentar til kraftproblemene i Norge handlet om Putin og om Russlands angrep på Ukraina: Russland fører to kriger, skriver Alstadheim, en i Urkraina og «en energikrig mot Europa». Målet med krigen «er å svekke den vestlige støtten til Ukraina» som skal «svekke samholdet på vestlig side». «Putin holdt igjen på gassen allerede i fjor høst». Særlig Sylvi Listhaug får passet påskrevet for uttalelsen: «Slutt å skylde på krigen i Ukraina». Problemene har først og fremst sammenheng med noe helt annet, nemlig at EU-landene har «ført en uansvarlig klima- og energipolitikk. – Bjørnar Moxnes, Rødt, blir av Alstadheim oppfattet som Listhaugs «politiske tvilling» – også han «later som om krigen ikke pågår».
Jeg har ikke alle detaljer om Russlands eksport av gass til Europa, men her er hovedtrekkene: Det første som skjedde var at Tyskland, etter press fra USA, i 2021 unnlot å åpne den nye gasskabelen Russland har bygd til Tyskland, også den gjennom Østersjøen. Begrunnelsen for denne strategien har jeg skrevet om tidligere.
Da krigen kom, iverksatte Vesten en generell boikott av Russland. I noen grad rammet dette også gassektoren. Videre: I løpet av sommeren fikk russiske gasselskaper vedlikeholdsbehov – der har selskapene i stor grad avtaler med vestlig industri, bl.a. i Canada. Flere vedlikeholdsprosjekter er ikke blitt returnert til Russland, og har bidradd til redusert gasseksport. Muligens har Russland på slutten av sommeren på eget initiativ redusert eksporten, men dette er ikke dokumentert.
Men tross alt dette, er importen av gass til Europa etter hvert blitt ganske tilfredsstillende, dels 10 % mer gass fra Norge, mye mer flytende LNG-gass er mottatt fra USA (en rekke mottaksanlegg for LNG er allerede bygd i bl.a. Tyskland), mer gass fra Algerie sendt til Sør-Europa. Og lagrene for vinterforsyningen er i ferd med å fylles.
Jeg trodde aldri at jeg skulle bruke et positivt sitat fra statsråd Barth Eide, men han sa minst en gang til Klassekampen i vår at Russland ikke hadde redusert gasseksporten til Europa. Russland hadde holdt seg til inngåtte avtaler. Barth Eides kritikk var at Russland ikke skal ha vært villig til å øke eksporten ut over avtalene.
I alle fall: Kjetil Bragli Alstadheim (og andre) oppfatter kaoset i norsk energipolitikk som så problematisk at han ikke finner et eneste godt argument som kan begrunne «fornuften» i de ufattelige kraftproblemene energipolitikken har ført til i Norge. Derfor tyr han til alternative forklaringer som har lite eller ingenting med saken å gjøre.
Årsaken til elendigheten er selvfølgelig det liberaliserte kraftmarkedet, de nye eksportkablene, tømmingen av norske helårsmagasiner, elektrifisering av sokkelen og mye annen unødvendig elektrifisering.