Nyhetsbrev steigan.no 23.08.2023
USA «frykter» at Ukraina er blitt for «redde for tap av soldater»
Spillet rundt Niger tetner – hva USA gjør USA?
Pris- og renteøkning rammer familiene: 160.000 kroner i økte utgifter på tre år
Killer booster? Sammenhengen mellom COVID-19 vaksinasjon og dødelighet
Maskepåbudene og lockdown kommer igjen, det handler ikke om smitte, men kontroll
Mer kull over havet enn noensinne
Diskusjonen om samiske spørsmål (2)
Korsfestelsen av Julian Assange
USA «frykter» at Ukraina er blitt for «redde for tap av soldater»
Av Dave DeCamp - 23. august 2023
https://steigan.no/2023/08/usa-frykter-at-ukraina-er-blitt-for-redde-for-tap-av-soldater/
New York Times rapporterte fredag at amerikanske tjenestemenn «frykter» at Ukraina har blitt «for redde for tap» ettersom ukrainske offiserer ikke har presset så hardt mot Russlands forsvar som USA ønsker på grunn av en høy kostnad i tapte ukrainske liv.
Rapporten lyder: «Amerikanske tjenestemenn sier at de frykter at Ukraina har blitt skadelidende, en grunn til at det har vært forsiktig med å gå videre med motoffensiven. Nesten ethvert stort fremstøt mot nedgravde russiske forsvarere som er beskyttet av minefelt, vil resultere i et stort antall tap.»
De siste ukene har det vært flere rapporter som avslører mangelen på bekymring fra USAs og NATOs side for ukrainske liv. Torsdag rapporterte The Washington Post at amerikanske og britiske krigsspill i forkant av Ukrainas motoffensiv forventet høye tap, men «så for seg at Kyiv ville akseptere ofrene som kostnaden for å gjennombore Russlands hovedforsvarslinje.»
Mens USA presser Ukraina til å presse hardere, sier ukrainske tjenestemenn at de ikke er skikkelig bevæpnet til å gjøre det. «Vi har rett og slett ikke ressurser til å utføre frontalangrepene som Vesten ber oss om å gjøre,» sa en kilde i den ukrainske generalstaben til The Economist.
Da Ukraina først startet sin motoffensiv i juni, forsøkte ukrainske styrker et stort press for å bryte gjennom russiske linjer, men resultatet var katastrofalt. I følge Times mistet Ukraina 20 % av alle våpen de utplasserte i løpet av de to første ukene av motoffensiven.
Den eksakte menneskelige kostnaden for motoffensiven er ikke klar, ettersom Ukraina ikke har offentliggjort tall om tap. Times – rapporten sa at USA anslår at nesten 500.000 mennesker er drept eller såret på begge sider, men antallet er ikke bekreftet.
Amerikanske tjenestemenn hevder at Russland har tatt større tap enn Ukraina, men konflikten har vært en artillerikrig, og Russland har mye mer ildkraft. Den ukrainske øverstkommanderende general Valery Zaluzhny har sagt at i noen kamper skjøt Russland 10 ganger så mye artilleri som Ukraina.
Ukrainas vestlige støttespillere ser ut til å ha mistet håpet om at motoffensiven vil lykkes. Post – rapporten på torsdag sa at amerikansk etterretning fastslo at angrepet ville mislykkes i å oppfylle hovedmålet om å kutte Russlands landbro til Krim.
I forkant av motoffensiven viste Discord-lekkasjene og andre medieoppslag at USA ikke trodde at Ukraina kunne gjenvinne betydelig territorium. Men Biden-administrasjonen presset fortsatt på for angrepet og avviste ideen om en våpenhvile.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War.
Spillet rundt Niger tetner – hva USA gjør USA?
Av red. PSt - 23. august 2023
https://steigan.no/2023/08/spillet-rundt-niger-tetner-hva-usa-gjor-usa/
USA sender følere til kuppregjeringa og ser muligheten til å erstatte Frankrikes rolle i landet.
USA har på linje med Frankrike og EU fordømt statskuppet i Niger og stilt seg bak planene til ECOWAS om å gjennomføre en militær intervensjon i landet. Men USA har investert mye i Niger i form av en viktig og kostbar dronebase og har ikke lyst på å miste den posisjonen. Tvert om later det til at USA ønsker å benytte muligheten til å fylle det tomrommet Frankrike etterlater seg. USA er heller ikke blinde for de store naturressursene i landet, ikke minst uran og gull, og ville ikke ha noe imot å ha kontroll over dem.
«Vi planlegger [for en evakuering] fordi det er fornuftig planlegging å være klar for alle situasjoner,» sa general James Hecker, U.S. Air Forces Europe/Africa-sjef, fredag under et arrangement i Defense Writers Group. «Vi håper at vi ikke trenger å evakuere. Det er sak nummer 1, og det er derfor vi opprettholder de nære militære båndene som vi har hatt tidligere. Vi prøver å sørge for at vi nå en diplomatisk løsning som ikke blir militær i det hele tatt.»
Dette skriver Washington Examiner.
Hecker spesifiserte at beslutningen om å trekke seg ikke er tatt. Snarere planlegger USA muligheten for at en slik evakuering kan bli nødvendig.
USA har flybaser i Niamey, hovedstaden, og i den avsidesliggende byen Agadez, på den sørlige kanten av Sahara. Den nigeriske flybase 201, som kostet 110 millioner dollar å bygge og ligger i nærheten av byen Agadez, er der militæret skyter opp antiterrordroner mot terrorgrupper i regionen. USA har ikke vært i stand til å fly siden det tilsynelatende kuppet fordi militæret stengte nigeriens luftrom, ifølge Politico.
Skulle USA måtte evakuere, innrømmet Hecker, «vil det åpenbart ha en virkning på vår [etterretning, overvåking og rekognosering] og vår evne til å fortsette å gjøre [bekjempelse av terrorisme] i den regionen.»
«Vi er absolutt en planleggingsorganisasjon, så selv om vi planlegger for forskjellige scenarier og forskjellige utfall, kommer jeg ikke til å si noe om dem akkurat nå herfra. Det vi håper på, og vi fortsetter å presse på for, er den diplomatiske løsningen for at dette skal ta slutt, sa Pentagon-talskvinne Sabrina Singh tirsdag. «Når det gjelder hvordan vi utfører våre antiterroroperasjoner, mener jeg, vi opprettholder fortsatt evner over horisonten, ikke bare fra Niger, men bare fra andre steder rundt om i verden. Og så vil vi fortsatt kunne ha kapasiteter i regionen , men Niger er en partner, og vi ønsker ikke å se at dette partnerskapet forsvinner. Vi har investert hundrevis av millioner av dollar i baser der, trent med militæret der.»
Minst fem av lederne for kuppet i Niger har fått opplæring i USA, skriver The Intercept.
En skal ikke se bort fra at USA vil utnytte sine forbindelser i Niger og med militærjuntaen til å albue seg inn der Frankrike før dominerte. Om det skader Frankrikes energiforsyning, er ikke noe som bekymrer Washington.
Det er stor sympati for Russland i Niger, det har man sett under demonstrasjoner i hovedstaden Niamey. Men det betyr ikke at man kan bruke et forenklet kaldkrigsskjema på situasjonen i landet. Russland har sympati med kravene til Sahellandene om kontroll med egne naturressurser, men Russland har ingen interesser av å bli dratt inn i en stedfortrederkrig med USA i Afrika.
Les også: Biden administration searching for ways to keep US forces in Niger to continue anti-terror operations despite overthrowing of government
Algerie nekter Frankrike overflyging til Niger
«Algerie har kategorisk nektet å åpne sitt luftrom for utenlandske styrker for å utføre kraftig intervensjon i Niger …»
Ifølge statsradioen i landet avviste Algerie Frankrikes anmodning om å utnytte algerisk luftrom. Frankrike forsøkte å bruke landets luftrom til militær intervensjon i Niger.
Ifølge franske kilder har Paris ikke kommet med noen slik anmodning.
Pris- og renteøkning rammer familiene: 160.000 kroner i økte utgifter på tre år
Av red. PSt - 23. august 2023
https://steigan.no/2023/08/pris-og-renteokning-rammer-familiene-160-000-kroner-i-okte-utgifter-pa-tre-ar/
Etter tre år med prisvekst og renteøkning har utgiftene for en gjennomsnittsfamilie økt med nesten 160.000 kroner. – Skaper bekymringer for mange, sier økonom. Dette melder NTB. Det siste året har prisene i Norge steget med 5,4 prosent. For mat har de steget med 9,2 prosent.
– Den økonomiske situasjonen har forverret seg, og verre kan det bli, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.
På forespørsel fra NTB har hun laget et regnestykke for å vise hvordan den økte boliglånsrenta og prisstigning på strøm og andre varer de siste tre årene har påvirket familieøkonomien.
Sandmæl tar utgangspunkt i en familie med to barn på 8 og 10 år, der den ene går på SFO. De har også en elbil og 4 millioner kroner i boliglån. Med prisvekst og rentehevinger har familien fått 12.843 kroner i økte utgifter per måned siden 2020. Det tilsvarer 158.632 kroner i året.
Hvis man tar med lønnsveksten for samme periode har utgiftene for denne familien økt med cirka 7.500 kroner i måneden, eller 90.000 kroner i året.
– For en gjennomsnittsfamilie har utgiftene nærmest økt med 100.000 kroner i året. Det sier seg selv at det skaper bekymringer for mange, sier Sandmæl.
Ei krise skapt av finanskapitalen og dumpet over på vanlige folk av statsmaktene
160.000 i økte utgifter på tre år. Det er dramatisk. Noe liknende har ikke skjedd i Norge etter annen verdenskrig.
Men hvorfor spør ikke mediene hvor denne krisa kom fra? Hva er det som har skjedd i disse tre årene som forklarer at vi har havnet der vi har havnet?
Grunnen er åpenbar, siden det lett lar seg påvise at dette er ei villet krise som ble utløst av de største finansgigantene i verden og der hensikten var å overføre den akutte finanskrisa som inntrådte sommeren 2019 til nasjonalstatene og deres innbyggere.
Dette er ingen hemmelighet. Det ble gjort i full offentlighet og er kjent for enhver som følger litt med. Vi har pekt på gangen i denne krisa tidligere.
I august 2019 var det et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene. På det møtet la BlackRock, som er verdens største investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende økonomiske og politiske krisa.
På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.
Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to
unprecedented policy coordination.
I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.
«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»
Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».
Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».
En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!
BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.
I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.
Dette er å «gå direkte». Staten overleverer virkelige penger fra budsjettet til sentralbankene, som pumper dem opp og pøser dem inn i finansmarkedet. Der brukes de til å pumpe opp selskapenes aksjeverdier, noe som igjen øker papirformuen til finansfyrstene, slik vi har sett i løpet av «pandemien».
Et sammendrag av BlackRocks plan finnes her.
Forfatterne skriver:
«En ekstrem form for «gå direkte» ville være en eksplisitt og permanent monetær finansiering av en finanspolitisk ekspansjon, eller såkalte helikopterpenger.«
For å begrunne en så ekstrem korporativ politikk trengtes det ei krise
BlackRocks team skriver:
«En praktisk måte å «gå direkte» på, må levere følgende. Dette kan gi følgende:
definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering;
under disse omstendighetene et eksplisitt inflasjonsmål som skattemessige og monetære myndigheter i fellesskap er ansvarlige for å oppnå;
en mekanisme som muliggjør en smidig implementering av produktiv finanspolitikk, og;
en klar exit -strategi. En slik mekanisme kan ha form av en stående nødskattemekanisme. Det ville være et permanent oppsett, men ville bare bli aktivert når pengepolitikken tappes ut og inflasjonen forventes å systematisk underskrive målet over politiske horisonten.»
For å få aksept for å pøse så mye offentlige penger over i finansmarkedene var det altså nødvendig å «definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering«, og så sannelig kom det ikke ei krise som passet ypperlig til det formålet, nemlig den såkalte «pandemien».
Det kuppet som finanseliten med BlackRock i førersetet gjennomførte etter møtet i Jackson Hole er også uten sidestykke. Vi skrev 7. februar 2021:
Den største krisa i kapitalismens historie – kamuflert som ei helsekrise
Krisa 2020–2021 er den største krisa i kapitalismens historie, mye større enn finanskrisa i 2008 og også større enn den krisa som ble utløst i 1929. De som har fulgt med en stund har visst at kapitalismen var overmoden med ei ny krise, slik ikke minst Tollef Hovig har pekt på i en rekke artikler på steigan.no. Men det særegne var at krisa fikk form som ei helsekrise. Vi er midt oppe i den største klassekampen noensinne, og arbeiderklassen har stort sett vært forsvarsløs.
Ukrainakrigen som neste gigantoverføring fra folk til kapital
Etter at lockdownpolitikken hadde rasert nasjonaløkonomier over hele verden og ført til et gigantisk hopp i nasjonalstatenes gjeld, fikk vi Ukrainakrigen. Vi har publisert svært mange artikler der vi har drøftet årsakene til, bakgrunnen for og utviklilnga av denne krigen, men her vil vi bare se på den som finansoperasjon.
NATO-medlemmene har forpliktet minimum to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til forsvarsutgifter for å fortsette å sikre alliansens militære beredskap, men de fleste land har inntil nylig liggent langt under dette målet. Gjennom Ukrainakrigen har USA fått de europeiske NATO-landene til å forplikte seg til historiens største økning av militærutgiftene.
Total bilateral aid commitments to Ukraine between January 24, 2022 and May 31, 2023, by type and country or organization (in billion euros)
Kilde: Statista.
Her ser vi at Norge med fem millioner innbyggere har gitt mer enn Frankrike og Italia, land med ti ganger så mange innbyggere. Dette skyldes ikke minst at man i Norge har klart å få alle partier, inklusive venstresida, til å være med på den økte militariseringa av økonomien.
Partier som SV og Rødt vil ha deg til å tro at det ikke er noen sammenheng mellom den økte satsinga på militarisering og krisa i samfunnet. Men en forpliktelse til å gi bort 75–100 milliarder kroner vil nødvendigvis belaste hele samfunnsøkonomien og skyve alle andre behov til side.
Denne kostnadsøkninga driver også gjelda og rentene i været.
Det samme gjør naturligvis «det grønne skiftet» som jo i første rekke er en finansiell og ikke en miljømessig operasjon. Naturressursene plyndres til fordel for storkapitalen og energikostnadene for vanlige folk tredobles eller mer.
Dette er rå klassekamp, eller som finansmannen Warren Buffett sier «en klassekrig», der det er hans klasse, de ultrarike, som vinner.
Les: Verdens rikeste økte med 852 milliarder dollar i 2023
Ifølge en rapport utgitt av NGO-en Oxfam i forkant av World Economic Forum tidligere i år:
«De rikeste 1% av befolkningen har siden 2020 tilegnet seg nesten to tredjedeler av ny formue på 42 billioner dollar. Det er nesten dobbelt så mye penger som de resterende 99% av menneskeheten hadde til rådighet i samme tidsrom. Antallet milliardærer og deres formuer har i løpet av det siste tiåret blitt doblet, og de rikeste 1% av menneskene tilegnet seg rundt halvparten av all ny global rikdom».
Dessverre har arbeiderklassens organisasjoner vært totalt uten evne til å organisere noen klassekamp for å svare på dette massive ranet fra overklassens side, og ikke bare det, venstrepartiene har stort sett støttet all den politikken som har ført oss dit vi er; koronapolitikken, «det grønne skiftet» og militariseringa.
Killer booster? Sammenhengen mellom COVID-19 vaksinasjon og dødelighet
Av Jarle Aarstad - 23. august 2023
https://steigan.no/2023/08/killer-booster-sammenhengen-mellom-covid-19-vaksinasjon-og-dodelighet/
Funnene i denne studien indikerer at fullvaksinasjon til å begynne med beskyttet mot dødelighet, men deretter medførte særlig booster-vaksinasjon konsistent høyere dødelighet.
Kortversjon på norsk oversatt fra preprint på engelsk som inneholder referanser og detaljert informasjon om data og analyser.
Sammendrag. Denne studien oppdaterer tidligere forskning som viste at totaldødeligheten gjennom 2022 i 31 europeiske land økte over tid dess høyre COVID-19 vaksinasjonsgrad i 2021. Den oppdaterte versjonen viser at ett prosentpoengs økning i fullvaksinasjonsgrad i 2021 initialt reduserte totaldødeligheten fra januar til mars 2022 med –0,423 prosent (95% konfidensintervall –0,577; –0,270), men de 14 påfølgende måneder medførte ett prosentpoengs økning i booster-vaksinasjonsgrad økt dødelighet med 0,366 prosent (95% konfidensintervall 0,250; 0,482).
Funnene indikerer at fullvaksinasjon initialt beskyttet mot dødelighet, men deretter medførte særlig booster-vaksinasjon konsistent høyere dødelighet. Funnene var robuste også etter å kontrollere for alternative forklaringer. Andre studier har argumentert for at hetebølger medførte økt dødelighet sommeren 2022 og at energipriser medførte økt dødelighet vinteren 2022-2023. Imidlertid viser denne oppdaterte versjonen at booster-vaksinasjon medførte konsistent høyere dødelighet også i måneder hvor verken hetebølger eller energipriser var sannsynlige forklaringer.
Nøkkelord. COVID-19; fullvaksinasjon; booster-vaksinasjon; totaldødelighet; overdødelighet
Introduksjon
Denne artikkelen oppdaterer tidligere forskning av Aarstad og Kvitastein som viste at totaldødeligheten gjennom 2022 i 31 europeiske land økte over tid dess høyre COVID-19 vaksinasjonsgrad i 2021. Oppdateringens bidrag er som følger:
For det første inkluderer den åtte flere månedlige observasjoner om totaldødelighet på nasjonalnivå, fra januar 2022 til mai 2023. Dvs., den utvider observasjonstiden fra ni til 17 måneder.
For det andre inkluderer oppdateringen booster-vaksinasjonsgrad ved utgangen av 2021 som en ekstra forklaringsvariabel på dødelighet de følgende måneder. Booster-vaksinasjon i denne studien innebærer at tre doser har blitt administrert mens fullvaksinasjon innebærer at to doser har blitt administrert. Vi analyserer totalbefolkningens prosentuelle opptak av hhv. fullvaksinasjon og boostervaksinasjon på nasjonalt nivå ved utgangen av 2021.
For det tredje studerer oppdateringen i mer detalj enn Aarstad og Kvitasteins artikkel hvordan sammenhengen mellom vaksinasjonsgrad ved utgangen av 2021 og senere dødelighet har endret seg over tid. De viste at sammenhengen økte fra januar 2022 til september 2022, og som ikke utelukker at den var negativ initialt, dvs. vaksinasjon kan ha hatt en midlertidig preventiv effekt. Deretter kan sammenhengen ha snudd og blitt positiv som innebærer at vaksinasjon i et lengre perspektiv har hatt en motsatt skadelig effekt på dødelighet. For å belyse dette i detalj, analyserer oppdateringen sammenhengen mellom vaksinasjonsgrad ved utgangen av 2021 og dødelighet for hver av de 17 påfølgende måneder.
For det fjerde vektlegger oppdateringen spesielt sammenhengen mellom COVID-19 vaksinasjon og dødelighet i april og mai, 2022 og 2023, samt september og oktober, 2022. Motivet for å spesielt vektlegge disse månedene er en studie som hevder at hetebølger økte dødelighet mellom juni og august, sommeren 2022, og en annen studie som hevder at økte energipriser medførte økt dødelighet påfølgende vinter mellom november 2022 og mars 2023. Ved å analysere april og mai, 2022 og 2023, pluss september og oktober, 2023 – vår- og høstmåneder som verken var spesielt eksponert for hetebølger eller negative effekter av høye energipriser – bidrar oppdateringen til å ekskludere alternative forklaringer på dødelighet som de to nevnte studiene argumenterer for.
Empiriske funn
De 31 landene i studien inkluderer EU-medlemsstater pluss Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Analyser er vektet for de ulike lands befolkningsstørrelse ved begynnelsen av 2021.
Den blå linjen i Figur 1 viser overdødelighet i nesten hele perioden vi studerer, unntatt februar 2023 hvor det var en svak underdødelighet (jeg diskuterer senere den røde og grønne linjen). Graf A i Figur 2 viser at fullvaksinasjonsgrad på nasjonalt nivå mellom januar og mars 2022 reduserte totaldødeligheten på nasjonalt nivå. Spesifikt viste de statistiske analysene at ett prosentpoengs økning i fullvaksinasjonsgrad reduserte totaldødeligheten mellom januar og mars 2022 med –0,423 prosent (95% konfidensintervall –0,577; –0,270).
Figur 1.
Figur 2.
Den røde linjen i Figur 1 viser sammenhengen mellom fullvaksinasjon og dødelighet for hver av de 17 månedene, og den grønne linja viser tilsvarende sammenhengen mellom boostervaksinasjon og dødelighet. Linjene viser negative sammenhenger fra januar til mars, 2022, som sammenfaller med resultater jeg har rapportert over. Fra april 2022 observerer vi motsvarende positive sammenhenger som videre samsvarer med resultater jeg har rapportert over. I tillegg viser den røde og grønne linjen at sammenhengene hadde en økende trend, i det minste gjennom første halvdelen av 2022. Dette sammenfaller med Aarstad og Kvitastein som også viste at sammenhengen mellom vaksinasjonsgrad og overdødelighet økte over tid.
Omtrent mellom mai og juli 2022 var den positive sammenhengen mellom fullvaksinasjon og dødelighet sterkere enn mellom booster-vaksinasjon og dødelighet, men fra september 2022 var den positive sammenhengen mellom booster-vaksinasjon og dødelighet sterkere enn mellom fullvaksinasjon og dødelighet, med unntak av februar, 2023. Resultatene indikerer at booster-vaksinasjon over tid synes å ha en sterkere effekt på dødelighet enn fullvaksinasjon, og samsvarer med andre statistiske analyser i fullversjonen. Til sist finner jeg det relevant å påpeke at særlig fra april 2022 er det et sterkt samsvar mellom endring i sammenhengen mellom booster vaksinasjon og dødelighet (grønn linje) og endring i dødelighet (blå linje) (korrelasjonskoeffisienten er 0,851). Dette indikerer at måneder med økende dødelighet i høyeste grad forekommer i land med høy booster-vaksinasjonsgrad.
Figur 2 viser også at sammenhengen mellom booster-vaksinasjon og dødelighet var positiv i april og mai, 2022 og 2023, samt i september og oktober, 2023. Analyser i fullversjonen viser i tillegg at sammenhengene var signifikant positive alle disse månedene, unntatt september 2023 hvor den var grensesignifikant. I tillegg viser en regresjonsanalyse i fullversjonen som inkluderer alle disse seks månedene at booster-vaksinasjon har en sterk positive sammenheng med dødelighet. Fra disse funnene konkluderer jeg at booster-vaksinasjon konsistent førte til økt dødelighet også i måneder hvor verken hete eller høye energipriser, i tråd med hva andre studier har foreslått, var sannsynlige forklaringer.
Oppsummering
Denne studien oppdaterer tidligere forskning som viste at totaldødeligheten gjennom 2022 i 31 europeiske land økte over tid dess høyre COVID-19 vaksinasjonsgrad i 2021. Oppdateringen finner at økning i fullvaksinasjonsgrad i 2021 initialt reduserte totaldødeligheten fra januar til mars 2022, men de 14 påfølgende måneder medførte økning i booster-vaksinasjonsgrad økt dødelighet. Funnene indikerer at fullvaksinasjon initialt beskyttet mot dødelighet, men deretter medførte særlig booster-vaksinasjon konsistent høyere dødelighet. Andre studier har argumentert for at hetebølger medførte økt dødelighet sommeren 2022 og at energipriser medførte økt dødelighet vinteren 2022-2023. Imidlertid viser denne oppdaterte versjonen at booster-vaksinasjon medførte konsistent høyere dødelighet også i måneder hvor verken hetebølger eller energipriser var sannsynlige forklaringer.
Heldigvis har den europeiske overdødeligheten blitt redusert fra toppen i desember, 2022. Siden den vektede gjennomsnittlige overdødeligheten i de 31 landene jeg har studert var positiv i 2020, 2021 og 2022, er det imidlertid være nærliggende å anta at den ville være markert negativ i 2023, men som altså ikke er tilfellet. I stedet er dødeligheten på nasjonalt nivå høyere dess høyere booster-vaksinasjonsgraden var, og sammenhengen forblir positiv tom. når tidsasymmetrien mellom tidsfastsettelsen av den uavhengige og den avhengige variabelen har økt. Mao., dess flere måneder mellom fastsettelsen av den uavhengige og den avhengige variabelen det er en signifikant sammenheng mellom dem, dess mer sannsynlig er det en genuin kausal sammenheng.
En begrensning i studien er at den kun analyserer data på nasjonalt nivå. Som oppfølgingsstudier foreslår jeg derfor analyser av data på personnivå, f.eks. å studere ulike typer vaksiner, tidsfastsettelsen og antall doser distribuert til kvinner og menn i ulike aldersgrupper som mulige forklaringer på dødelighet i et langtidsperspektiv. Tilsvarende foreslår jeg å bruke langtidssykdom som en alternativ effektvariabel.
Jarle Aarstad er professor ved Høgskulen på Vestlandet, Bergen. Opprinnelig publisert på artikkelforfatterens Substack.
Maskepåbudene og lockdown kommer igjen, det handler ikke om smitte, men kontroll
Av red. PSt - 23. august 2023
https://steigan.no/2023/08/maskepabudene-og-lockdown-kommer-igjen-det-handler-ikke-om-smitte-men-kontroll/
Det sirkulerer rapporter om at høyskoler og kontorer i USA begynner å gjeninnføre COVID-maskepåbud og kontaktsporing til tross for at ingen nye tilfeller av viruset er rapportert.
Atlanta Journal-Constitution rapporterte mandag at Morris Brown College, en svart privat liberal kunsthøgskole har gjeninnført tiltakene som en del av et «føre-var-trinn.»
Rapporten bemerker at studenter og ansatte vil bli bedt om å maskere seg mens de er på campus, bare en uke etter at undervisningen startet.
En kommunikasjon utstedt av høyskolen hevder at det har vært «rapporter om positive tilfeller blant studenter ved Atlanta University Center,» et konsortium av svarte høyskoler og universiteter lokalisert på den vestlige siden av Atlanta.
Hollywoodstudio gjeninnfører maskeplikt
Et stort Hollywood-studio har gjeninnført Covid-maskepåbud i frykt for økende virusrater og en ny svært mutert variant, skriver Daily Mail.
Lionsgate – mest kjent for sin skrekkserie Saw and The Hunger Games – ber personalet om å ta på seg ansiktsdeksler igjen på flaggskipkontoret i Santa Monica, California, etter at flere ansatte testet positivt.
Det oppfordrer også sterkt ansatte til å teste seg selv før de kommer påjobb – og å varsle ledere hvis de tester positivt eller har symptomer på viruset.
Maskekampanjen er i gang
En artikkel i Newsweek sier at forskere anbefaler masker igjen: Did Face Masks Help Fight COVID? Scientists Want You To Wear Yours Again.
Her har vi altså et virus som sjøl ikke WHO sier er noe farlig og så skal man bruke masker enda det ikke er påvist at de har noen positiv helseeffekt, men derimot alvorlige negative helseeffekter, både for kroppens oksygenopptak og gassutveksling, og også psykososialt, det skaper avstand, isolasjon – og frykt. Og det er da også hensikten.
Forskere studerte 12 ulike ansiktsmasker og alle inneholdt kreftframkallende stoffer
De vitenskapelige argumentene mot ansiktsmasker
Ansiktsmasker skader små barns språkutvikling og sosiale ferdigheter
Forskning: Ansiktsmasker er fysisk og psykologisk helseskadelige
Og som vi varslet 17. august:
Det går mot høsten og snart er det tid for nytt masketyranni
Mer kull over havet enn noensinne
Av Red./Reg - 23. august 2023
https://steigan.no/2023/08/mer-kull-over-havet-enn-noensinne/
EU har i likhet med Norge meget ambisiøse klimamål – og utfasing av kull er helt avgjørende for at disse målene skal kunne nås. Det begynte godt, for Teknisk Ukeblad kan fortelle oss at i årene 2011 til 2019 var det så mye som 80 prosent av ny fornybar energi som erstattet kullkraft. Så havarerte denne utviklingen.
Verdien av kull er nemlig høyere enn noen gang. Ifølge Freightwaves transporteres det mer kull over verdenshavene enn det noensinne har gjort. Den globale produksjonen av kull øker kraftig, og det samme gjelder forbruket og transporten av dette råstoffet. Tallene for 2023 slår alle historiske rekorder, melder Det internasjonale energibyrået (IEA).
Hva har skjedd?
Bruken av denne skitne energikilden skulle jo forsvinne til fordel for ren og grønn energi – fornybare energikilder. Men det er bare i Vesten vi opplever en tilbakegang for kull som energikilde. I Asia er det ikke slik. Det gir foruroligende store utslipp av klimagasser, noe som er skrekkelige nyheter for alle som engasjerer seg i miljøkampen. De seneste årenes energikrise har bokstavelig talt båret kull til bålet.
Det er ikke like dårlige nyheter for produsentene av dette råstoffet – eller for dem som frakter det, nemlig eierne av tørrbulkskip. Vestlige land har hentet seg inn igjen etter den verste smellen i form av pandemien og krigen i Ukraina – og igjen redusert bruken av kull.
Kina går på glødende kull
Men historien er en helt annen i Kina, India og sørøst-Asia. Tre fjerdedeler av alt kull som forbrukes på verdensbasis går med i nettopp disse markedene. Og det er stort sett hit kullet fraktes. Og det er enorme mengder det er snakk om. IEA regner med at så mye som nå 1 335 000 millioner tonn kull vil bli fraktet med skip i år. Det slår den forrige rekorden fra 2019, som var på 1 331 000 millioner tonn.
I tillegg til importen, forsøker Kina å dekke stadig mer av sitt eget behov for kull. Skipsmeglingsfirmaet SSY bemerker at hele 86 prosent av de kinesiske kullkraftverkene er anlagt etter 2003. Importen av denne fossile energikilden er likevel svimlende. I tidsrommet januar–juli 2023 økte kullimporten med 77 prosent fra samme periode i fjor.
Og hva bruker Kina alt dette kullet til? Kina bidrar blant annet til at vesten kan fortsette sin streben for å nå klimamålene. Noe vi har omtalt tidligere, er at ifølge markedsetterretningsfirmaet Bernreuter Research, produserte Kina i 2021 mer enn 80 prosent av globalt polysilisium av solenergi, en kritisk innsats i solcellepaneler. Det stopper ikke der. Kina produserer 97 prosent av den globale forsyningen av solcelleskiver, såkalte «wafers», en annen viktig komponent. Dessuten har Kinas mangefasetterte industri generelt et ekstremt energibehov.
Les: Kina produserer mesteparten av verdens solceller – ved hjelp av kull
Hva med USA?
For ett år siden kunne NRK melde om at USA hadde vedtatt en historisk klimalov. «For første gang kan USAs klimamål være innen rekkevidde», skrev statskanalen. Landet var tidligere verdens største kullprodusent, men nå for tiden er produksjonen halvparten av toppnivået i 2008. Det virker jo lovende. Men hva med eksporten?
U.S. Energy Information Administration (EIA) regner med at USA i år vil eksportere 90 millioner tonn kull, noe som gir en økning på 16 prosent fra 2022. Og det stopper ikke der. Eksporten vil angivelig økes til 94 millioner tonn i 2024.
Særlig eksporten til Asia er oppsiktsvekkende. Paul Lang, CEO i Arch Resources, forteller at hele 80 prosent av selskapets produksjon skjer over havet, der halvparten av det eksporterte kullet havner i Asia og resten i Europa og Sør-Amerika. «For ikke så lenge siden, hadde vi minimal eksport til Asia.»
Den økende skipstransporten tetter igjen flaskehalsene. Transittiden gjennom Panamakanalen er blitt et stort problem. Skipsmeglerfirmaet BRS melder at «skip lastet med kull avviker fra den ellers foretrukne Panama-ruten. Deres kolleger i Braemar oppgir at i august ventet 80 bulkskip på å komme gjennom kanalen, mot 59 i slutten av juli.
Det brune skiftet?
Som nevnt er det i Kina mye av dette kullet havner til slutt. Deres største leverandør er Indonesia, mens de neste på listen er Russland og Australia. Også India har et enormt behov for kull, og selv om etterspørselen er økende, synker importen. Hvorfor? India dekker stadig mer av kullbehovet gjennom egenproduksjon.
Første halvdel av 2023 sank kullforbruket i USA med 24 prosent, mens nedgangen i EU var på 16 prosent. Likevel nærmer vi oss ikke noe grønt skifte globalt, ettersom de to største kullforbrukerne, altså Kina og India, økte forbruket med 5 prosent. Tallene lyver litt, for på grunn av mengden kulle det er snakk om, nuller denne økningen ut all nedgang andre steder. Og vel så det.
Diskusjonen om samiske spørsmål (2)
Av Svein Lund - 23. august 2023
https://steigan.no/2023/08/diskusjonen-om-samiske-sporsmal-2/
Samfunnet har gått en lang vei siden aksjonene mot utbygging av Alta-Kautokeino fra 1978 og utover. I dag feires Samenes nasjonaldag 6. februar og samene nyter større anerkjennelse enn noen gang tidligere. Men under overflaten finnes det en skarp og til dels svært fiendtlig diskusjon om det samiske spørsmålet som egentlig ikke kommer noen vei. Vi ble utfordret på om vi ville gi plass til denne diskusjonen, så vi fant ut at vi ville prøve. Lar det seg gjøre å få noen fornuftig diskusjon, eller blir det bare skyttergravskrig? Vi får se. I går publiserer vi en artikkel av Jarl Hellesvik, Hammerfest. I dag publiserer vi en kommentar av Svein Lund, Kautokeino/Guovdageaidnu, og hva vet vi, kanskje kommer det andre kommentarer seinere. – Red.
Før var vi samer – så fikk vi juksamaskin
Kommentar til Jarl Hellesviks innlegg «Sannhetskommisjonen sin fortelling om fiskeriene er fordummende»
Det fortelles at på 1960-tallet sa en bonde i Nord-Troms: «Før var vi samer – så fikk vi traktor». Denne historia rant meg i hu da jeg leste Jarl Hellesviks innlegg på steigan.no. 60 år etter denne historia lager han sin egen variant: Før var vi samer – så fikk vi juksamaskin.
Innlegget er et angrep på Sannhets- og forsoningskommisjonen og dens arbeid med å kartlegge fornorskinga av samer og kvener i fortid og nåtid. Kommisjonen blei oppretta av Stortinget i 2018 og leverte sin rapport til Stortinget i sommer. Denne bygger på ei forståing av at det i godt over hundre år i Norge pågikk ei målbevisst fornorsking av samer og kvener, med sikte på å utrydde deres språk og kultur og assimilere dem i den norske befolkning. Kommisjonen bygger også på et visst minste multiplum av norsk samepolitikk i vår tid, i alle fall i prinsippet delt av alle stortingsparti (unntatt FrrP) , formulert i Grunnlovens §108: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Jarl Hellesvik og hans organisasjon med det sterkt misvisende navn «Etnisk og Demokratisk Likeverd – EDL» er ikke enig i dette. De er mot Grunnlovens sameparagraf, de mener samene ikke er urfolk og heller ikke et folk. De mener det ikke har vært noen undertrykking av samer i Norge og at fornorskningen var frivillig. De har i tusenvis av innlegg (på ingen måte overdrevet) gjentatt det samme budskapet at samer kom sist til Norge og at det knapt finnes samer igjen i dag. I dette innlegget gjentar Hellesvik sin påstand om at sjøsamene ikke lengre finnes. Argumentasjonen bruker å være at den som ikke har samisk som morsmål kan ikke være same. Da har man i dag ekskludert omlag 2/3 av dem som regner seg som samer. Sjøl krever han respekt for at han, på tross av samisk bakgrunn, har tiltatt seg en norsk identitet. Men han tilkjenner ikke retten til å definere egen identitet for de mange tusen samer som har mista språket og store deler av kulturen. Han vet nemlig best, og alle som gir uttrykk for andre standpunkter i samepolitiske spørsmål har han i omlag 25 år skjelt ut og harselert med, slik han nå omtaler en av de grundigste og viktigste offentlige utredninger i norsk historie som «et fordummende makkverk». Dette er en ordbruk som undertegna og mange andre som har tatt til motmæle mot han kjenner svært godt.
Etter å ha utdefinert de språklig fornorska, forsvenska, forfinska og russifiserte samene, har det neste vært å gå til angrep på deres etternavn og avstamning. Kan det påvises at de har etternavn av annen opprinnelse enn samisk, eller at det finnes folk av andre folkeslag blant deres forfedre eller formødre, kan de defineres ut av det samiske.
Norges storting har slått fast at samer er urfolk i Norge. EDL og Hellesvik godtar ikke det, da de har laget seg sin egen definisjon. Urfolk skal ha kommet først, i alle fall etter istida, de skal være marginaliserte, fattige og uutdanna. Samer kan derfor ikke være urfolk, når de etter hvert har fått både høgskoleutdanning, bil, snøskuter, mobiltelefon – og kanskje til og med juksamaskin.
Les rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen
Sannhetskommisjonens rapport gir i sitt kapittel en god beskrivelse av hvordan fornorskingspolitikken i skole og samfunn virka sammen med næringspolitikken til å svekke sjøsamenes språk, kultur og næringsgrunnlag. Den viser hvordan kapitalkrefter med støtte av staten og Norges Fiskarlag tømte fjordene og fjerna grunnlaget for næring og bosetting for samene i fjordene. Forslaga fra Samekomiteen av 1956 om fjerning av store båter fra fjordene og støtte til mindre båter og spredte mottak blei avvist av ei regjering som ønska sentralisering og fullføring av fornorskingsprosessen. Rapporten viser godt hvordan sjøsamiske fiskere blei kasta på land av kvoteordninger som favoriserte trålere. Den viser også hvordan samiske organisasjoner, kystfiskarlag og andre har kjempa mot denne utviklinga, og fått støtte av bl.a. Sametinget og Kystfiskeutvalget. Dette er hovedsakelig et godt kapittel i en god rapport, og verken fordummende eller makkverk. I et kapittel på 17 sider kan ikke alt komme med, og det er fullt mulig at her er noen av de manglene som Hellesvik skriver om, men det endrer ikke denne konklusjonen. Når han velger å skrive et innlegg for å kritisere kommisjonen er det ikke først og fremst fordi rapporten har mangler, men fordi han er grunnleggende uenig i hele grunnlaget for kommisjonens arbeid.
Mange har spurt hva som er drivkrafta bak at noen kan bruke 25 år av sitt liv på å motarbeide alt samisk og snu historia tilbake til fornorskinga. Det kan jeg faktisk ikke svare på. Det jeg kan si er hvilke interesser EDL og Jarl Hellesvik i praksis tjener i dag, enten de sjøl bevisst ønsker det eller ikke. Det er de kapitalinteressene som ønsker å kunne utnytte det samerettsutvalget kalte «Naturgrunnlaget for samisk kultur». EDLs oppgave er å rive ned alt vern som samer både på kysten og i innlandet kan påberope seg etter norsk og internasjonal lov, mot inngrep som gruvedrift, vind- og vannkraftutbygging, oppdrettsanlegg m.m. Å gi uttrykk for mitt syn på en bevegelse med et slikt formål og funksjon er vanskelig å gjøre uten å måtte ty til sterkere ord enn det som egner seg på trykk. Jeg ser meg derfor nødt til å avslutte innlegget her.
Svein Lund
norsk nordmann i Sápmi
Korsfestelsen av Julian Assange
Av Chris Hedges - 23. august 2023
https://steigan.no/2023/08/korsfestelsen-av-julian-assange-2/
Preken i Jakobs kirke, Oslo, 19. august 2023.
Chris Hedges er en Pulitzer-prisvinnende journalist som var utenrikskorrespondent i femten år for The New York Times, hvor han fungerte som Midtøsten-byråsjef og Balkan-byråsjef for avisa. Han har tidligere jobbet i utlandet for The Dallas Morning News, The Christian Science Monitor og NPR. Han er programleder for showet The Chris Hedges Report. Han er også ordinert presbyteriansk prest. Hedges har engasjert seg sterkt til støtte fo Julian Assange og kom til Norge ens ærend for å delta i støttemarkeringene.
Skuespiller og filmskaper Liv Ullmann leste Bibeltekstene.
Red.
«Profeter er notorisk vanskelige mennesker. De er ikke helgener. De er mennesker med smerte», skriver rabbiner Abraham Heschel. Deres «liv og sjel står på spill». Profeten er grepet av menneskelig angst. Profeter er ikke spåmenn. De forkynner ikke fremtiden. Urettferdighet for profeten, “antar nesten kosmiske proporsjoner.” En profet, fortært av et unaturlig raseri, vitner om «den guddommelige patos».
“Gud,” skriver Heschel, “raser i profetens ord.” Han eller hun står urokkelig sammen med de korsfestede på jorden, selv om det vil føre til deres egen ødeleggelse. “Mens verden er rolig og sover,” skriver Heschel, “føler profeten ilden fra himmelen.” Profeten sier nei til sitt samfunn, “fordømmer dets vaner og forutsetninger, dets selvtilfredshet, egenrådighet og synkretisme.” Og profeten «blir ofte tvunget til å forkynne det motsatte av hva hun eller han ønsker».
Profeter tror på rettferdighet selv når verden rundt dem sier at rettferdighet er utelukket. Det er ikke det at de transcenderer virkeligheten. Det er at de er tvunget til å slå til mot virkeligheten, og nekter å tie uansett hvor vanskelig livet blir. De blir grepet av det Reinhold Niebuhr kalte «sjelens sublime galskap», for «ingenting annet enn slik galskap
vil kjempe mot ondsinnet makt og åndelig ondskap blant de mektige». Denne galskapen
er farlig, men avgjørende fordi uten den «er sannheten tildekket». Liberalismen, fortsatte Niebuhr, «mangler entusiasme, for ikke å si mangler fanatisme, som er så nødvendig for å flytte verden ut av sine vante spor. Den er for intellektuell og for lite emosjonell til å være en virkningsfull kraft i historien.» Dette reflekterer det presten Amasja sa om profeten Amos: «Landet er ikke i stand til å bære alle hans ord.»
De bibelske profetene – Elias, Amos, Jeremia, Jesaja – mente at alt som var verdt å leve for, var verdt å dø for. Deres fiende var ikke bare lidelse, bakvaskelse, fattigdom og urettferdighet, men et liv blottet for mening. “Du må være beredt til å dø før du kan begynne å leve,” sa borgerrettighetsikonet Fred Shuttlesworth. Profeter lar seg ikke skremme. De kan ikke kjøpes. De er målrettet besatt.
James Baldwin, selv en profet, forstår dette. Han skriver: “Til syvende og sist fungerer kunstneren og den revolusjonære slik de fungerer, og betaler det de må betale bak det, fordi de begge er besatt av en visjon, og de følger ikke så mye denne visjonen som blir drevet av den. Ellers ville de aldri kunne holde ut, langt mindre omfavne, livene de er tvunget til å leve.»
De mektige og de rike fører krig mot profeten. De baktaler og fornærmer profeten. De stiller spørsmål ved profetens fornuft og motiver. De gjør det vanskelig for profeten å overleve ved å fjerne profetens magre inntektskilde. De straffer og marginaliserer de som står sammen med profeten. De hindrer profetens stemme gjennom sensur, fengsling og ofte drap. Listen over martyrprofeter er lang. Sokrates. Jeanne d’Arc. Isaac Babel. Federico García Lorca. Miklós Radnóti, Irène Némirovsky, Malcolm X, Martin Luther King Jr., Victor Jara, Ken Saro-Wiwa.
Sannheten griper profeten slik at han eller hun er så sterkt bundet til den at ingenting annet enn døden kan skille dem fra den. I den sannheten finner de Gud.
“Man kan aldri kjempe for mye med Gud hvis man gjør det av ren respekt for sannheten,” skrev Simone Weil. «Kristus liker at vi foretrekker sannhet fremfor ham, fordi før han er Kristus, er han sannhet. Hvis man vender seg bort fra ham for å gå mot sannheten, vil man ikke gå langt før man faller i armene hans.»
Hvem korsfestet Jesus? Organisert religion. Organisert politikk. Organisert virksomhet. Bødlene har ikke endret seg. De endret ganske enkelt historien, skapte et forfalsket evangelium, som poeten Langston Hughes skrev:
Hør her, Kristus,
Du gjorde det bra på din tid, tror jeg –
Men den tiden er saga nå.
De manet fram en strålende fortelling, også, Kalte det Bibelen –
Men den er død nå.
Det har pavene og predikantene
tjent for mye penger på.
De har solgt deg til mange
Konger, generaler, røvere og mordere – Selv til tsaren og kosakkene,
Selv til Rockefellers kirke,
Til og med til Lørdags-Dagbladet.
Du er ikke noe tess lenger.
De har pantsatt deg
Og slitt deg ut.
Den kartagiske generalen Hannibal, som var nær ved å beseire den romerske republikken i Den andre puniske krigen, begikk selvmord i 181 f.Kr. i eksil da romerske soldater omringet hans hjem i Bithynia, nå dagens Tyrkia. Det hadde gått mer enn tretti år siden han ledet hæren sin over alpene og utslettet romerske legioner. Roma var bare i stand til å redde seg selv fra nederlag ved å kopiere Hannibals militære taktikk.
Det betydde ikke noe at imperiet hadde byttet ut over 20 romerske konsuler siden Hannibals invasjon. Det gjorde ikke noe at Hannibal hadde blitt jaktet på i flere tiår og tvunget til å flykte evig, alltid like utenfor romerske myndigheters rekkevidde. Han hadde ydmyket Roma. Han hadde punktert myten om allmakt. Og han måtte betale. Med livet sitt. År etter at Hannibal var borte, var romerne fortsatt ikke fornøyde. De avsluttet sitt arbeid med en apokalyptisk hevn i 146 f.Kr. ved å jevne Kartago med jorden og selge den gjenværende befolkningen til slaveri. Cato, senatoren, oppsummerte imperiets overbevisning: Carthāgō dēlenda est – Kartago må ødelegges. Ingenting ved imperiet, fra den gang til i dag, har endret seg.
Imperiemakter tilgir ikke de som avslører imperiets onde og umoralske indre liv. Imperier er skjøre konstruksjoner. Deres makt ligger like mye et skapt inntrykk som i militær styrke. Dydene de hevder å opprettholde og forsvare, vanligvis i navnet til sin overlegne sivilisasjon, er tilsløringer av plyndring, korrupsjon, løgner, utnyttelse av billig arbeidskraft, vilkårlig vold mot uskyldige og statlig terror.
Det nåværende amerikanske imperiet, skadet og ydmyket av mengder av interne dokumenter som WikiLeaks offentliggjorde, vil måtte forfølge Julian resten av hans liv. Det spiller ingen rolle hvem som er president eller hvilket politisk parti som har makten. Imperiet snakker med én, despotisk stemme.
Julian, gjennomgår derfor en sakte, filmet henrettelse. Sju år fanget i den ecuadorianske ambassaden i London. Fire år i Belmarsh fengsel. Han rev sløret av det amerikanske imperiets mørke handlinger, massenedslaktingen av sivile i Irak og Afghanistan, løgnene, korrupsjonen, den brutale undertrykkelsen av de som forsøker å fortelle sannheten. Imperiet har til hensikt å tvinge ham til å betale. Han skal være et eksempel for alle som kan tenke seg å gjøre det han gjorde.
For Julian kunne valgt en annen vei. Hans geni og hans dyktighet som dataprogrammerer og kryptograf ville gitt ham skyhøye honorarer av sikkerhetsbyråer, private entreprenører eller Silicon Valley. Han kunne ha levd et komfortabelt liv hvis han hadde villet tjene imperiet. Men Hans sjel, som Christopher Marlow viser oss i Faust, ville ha visnet og dødd, slik sjelene til alle som prostituerer seg til makten ender. Men de materielle belønningene ville ha vært betydelige. Han ville vært en suksess, i alle fall slik suksess måles av makteliten.
Satan frister Jesus ved å tilby ham makt, «alle verdens riker» ledsaget av herlighet og autoritet. “Hvis du vil tilbe meg,” sier Satan, “vil alt være ditt.” Denne fristelsen er den dødelige sykdommen til dem som tjener makt, og med den hybris og grådighet som fremskynder, som profeten Amos sier, «voldens styre».
Og likevel er ikke disse ondsinnede kreftene de farligste.
“Da jeg var rabbiner for det jødiske samfunnet i Berlin under Hitler-regimet … var den viktigste lærdommen jeg trakk under disse tragiske forholdene, at hykleri og hat ikke er de mest presserende problemene,” sa rabbiner Joachim Prinz. “Det mest presserende og mest skammelige, det mest skammelige, det mest tragiske problemet er – stillhet.”
Julians korsfestelse er et offentlig skue. Den er ikke skjult. Og likevel ser vi passivt på. Vi oversvømmer ikke gatene med våre protester. Vi fordømmer ikke bødlene inkludert Donald Trump og Joe Biden. Vi gir hans korsfestelse vårt stille samtykke. W. H. Auden i Musee des Beaus Arts skriver:
Når det gjeldt lidelse tok de aldri feil,
De gamle mestrene: hvor godt de forsto
Dens menneskelige side: hva lidelse er
Mens noen spiser eller åpner et vindu eller bare går henslengt avgårde; Hvordan, der de gamle venter ærbødig, lidenskapelig
På den mirakuløse fødselen vil det alltid være
Barn som ikke spesielt ønsket at det skulle skje, skøyter
På en dam i utkanten av skogen:
De glemte aldri
At selv den fryktelige martyrdøden må gå sin gang
Uansett, i et hjørne, et uryddig sted
Der hundene fortsetter med hundelivet sitt og torturistens hest
Uskyldig klør bakparten mot et tre.
I Breughels Icarus, for eksempel: der alt vender seg
Ganske avslappet bort fra katastrofen; bonden som pløyer kan
Ha hørt lyden, det ensomme ropet,
Men for ham var det en uviktig sak; solen skinte
Som den måtte, de hvite bena forsvinne ned i grønne Vannet, og det dyre flotte skipet som må ha sett
Noe fantastisk, en gutt som faller ned fra himmelen, For skipet måtte jo av gårde og seilte rolig videre.
Offer, selvoppofrelse, er prisen for disippelskap. Men få er villige til å betale den prisen. Vi foretrekker å se bort fra lidelse, en gutt som faller ut av himmelen. Og det er vår likegyldighet, og med vår likegyldighet vår medvirkning, som fordømmer alle profeter.
“Men hva er prisen på fred?” spør den radikale presten, Fader Daniel Berrigan, som tilbrakte to år i et føderalt fengsel for å ha brent innkalling til millitærtjeneste under Vietnam- krigen, i sin bok No Bars to Manhood:
Jeg tenker på de gode, anstendige, fredselskende menneskene jeg har kjent tusenvis av, og jeg undrer meg. Hvor mange av dem er så plaget av den meningsløse, normalitetens sykdom, at selv når de erklærer fred, strekker de hendene sine ut i instink- tiv spasme … i retning av det komfortable, hjemmet, sikkerheten, inntekten, fremtiden, planene sine – femårsplanen for studier, tiårsplanen for yrkesstatus, tjueårsplanen for fami- lieforøkelse og samhold, femtiårsplanen for et anstendig liv og ærefull naturlig død.
“Selvfølgelig, la oss få fred,” roper vi, “men la oss samtidig ha det normale, la oss ikke miste noe, la livene våre være intakte, la oss være uvitende om fengsel eller dårlig rykte eller ødelagte relasjoner.” Og fordi vi må favne om dette og beskytte det, og fordi for enhver pris – for enhver pris – må våre håp marsjere videre etter planen, og fordi det ville være uhørt om et sverd skulle falle i freden navn å bryte det fine og finmaskede nettet som våre liv er vevd av, fordi det ville være uhørt at gode menn skulle lide urett eller familier skilles eller et godt rykte gå tapt – på grunn av dette roper vi fred og roper fred, og det er ingen fred.
Det finnes ingen fred fordi det ikke er noen fredsstiftere. Det er ingen fredsskapere fordi fredsskaping er minst like kostbart som krigføring – minst like krevende, minst like forstyrrende, minst like sannsynlig vil bringe skam og fengsel og død i sitt kjølvann.
Å bære korset, leve i sannhet, handler ikke om jakten på lykke. Den godtar ikke illusjonen om uunngåelig menneskelig fremgang. Det handler ikke om å bli rik, kjendis eller mektig. Det innebærer offer. Det handler om vår nabo. Statens sikkerhetsorganer overvåker og trakasserer deg. De samler enorme mapper om aktivitetene dine. De forstyrrer livet ditt. De kaster deg i fengsel, selv når du, som Julian, ikke har begått en forbrytelse. Dette er ikke nytt. Heller ikke vår likegyldighet overfor ondskap, den påtakelig ondskapen vi kan se foran oss, er ny.
I lesningen fra den hebraiske bibelen hører vi historien om profeten Jeremia. Han, som Julian, avslørte korrupsjonen og krigsbegjæret til de mektige. Han advarte om katastrofen som uunngåelig kommer når pakten med Gud brytes. Han fordømte avgudsdyrkelse, korrupsjon blant konger, prester og falske profeter. Jeremia ble arrestert, slått og satt i husarrest. Han fikk forbud mot å forkynne. Det ble gjort et forsøk på å ta hans.
Etter at Egypt ble erobret av Babylon, og Judea begynte å forberede seg på krig, leverte Jeremia en profeti, som advarte kongen om å opprettholde fred. Kong Sidkia ignorerte ham. Babylon beleiret Jerusalem. Jeremia ble arrestert og fengslet. Han ble frigjort av babylonerne etter Jerusalems erobring, men ble forvist til Egypt, hvor han ifølge bibelsk tradisjon ble steinet til døde. Jeremia, i likhet med Julian, forsto at et samfunn som forbyr evnen til å snakke i sannhet, mister evnen til å leve i rettferdighet.
Ja, alle vi som kjenner og beundrer Julian fordømmer hans langvarige lidelse og familiens lidelser. Ja, vi krever at de mange urettferdighetene og urettferdighetene som er blitt ham til del, tar slutt. Ja, vi hedrer ham for hans mot og integritet.
Men kampen for Julians frihet har alltid vært mye mer enn forfølgelsen av en publisist. Det er den viktigste kampen for pressefrihet, for sannhet, i vår tid. Og hvis vi taper denne kampen, vil det være ødeleggende, ikke bare for Julian og familien hans, men for oss.
Tyrannier, fra bibelsk tid til i dag, snur rettsstaten på hodet. De gjør loven til et instrument for urettferdighet. De skjuler sine forbrytelser i en falsk lovlighet. De bruker domstolene og rettssakene til å maskere sin kriminalitet. De, som Julian, som avslører denne kriminalitet for offentligheten er farlige. For uten skinn av legitimitet mister tyranniet troverdighet og har ingenting igjen i sitt arsenal enn frykt, tvang og vold.
Den lange kampanjen mot Julian og WikiLeaks er et vindu inn i rettsstatens kollaps, fremveksten av det den politiske filosofen Sheldon Wolin kaller vårt system med «omvendt totalitarisme», en form for totalitarisme som opprettholder fiksjonene om det gamle, kapitalistiske demokratiet, inkludert dets institusjoner, ikonografi, patriotiske symboler og retorikk, men som internt har overgitt total kontroll til diktatene til globale storselskaper.
Jeg var i rettssalen i London da Julian ble stilt for retten av dommer Vanessa Baraitser, vår tids versjon av Hjertedronningen i Alice-in Wonderland som erklærte straffen endog før dommen ble avsagt. Det var en rettslig farse. Det var ikke lovlig grunnlag for å holde Julian i fengsel. Det var ikke noe juridisk grunnlag for å stille ham, en australsk statsborger, for retten under USAs Spionasjelov. CIA spionerte på Julian i ambassaden gjennom et spansk selskap, UC Global, som egentlig hadde inngått kontrakt for å
sørge for ambassadesikkerhet. Denne spioneringen inkluderte opptak av de personlige klientsamtalene mellom Julian og advokatene hans mens de diskuterte hvordan han skulle forsvares. Dette faktum alene burde gjort rettssaken ugyldig. Julian blir holdt i et høysikkerhetsfengsel, slik at staten kan, som Nils Melzer, FNs spesialrapportør for tortur, har vitnet, fortsette den nedverdigende mishandlingen og torturen den håper vil føre til hans psykologiske om ikke også fysiske oppløsning.
Den amerikanske regjeringen styrte London-aktor James Lewis. Lewis gav disse direktivene videre til Baraitser. Baraitser vedtok dem som sin juridiske konklusjon. Det var en rettslig pantomime. Lewis og dommeren insisterte på at de ikke forsøkte å kriminalisere journalister og sette munnkurv på pressen mens de var i full gang med å sette opp det juridiske rammeverket for å kriminalisere journalister og stoppe munnen på pressen. Dette er grunnen til at retten jobbet så hardt for å dekke til saksgangen for offentligheten, begrense tilgangen til rettssalen til en håndfull observatører og gjøre det vanskelig – til tider umulig – å få tilgang til rettsaken online. Det var en trist liksomrettssak, ikke et eksempel på det beste fra engelsk rett, men på Lubyanka, en sovjetisk rettsfarse.
Profeter krever rettferdighet i en urettferdig verden. Det de krever er ikke radikalt. På det politiske spekteret er det konservativt. Gjenoppretting av rettsstaten. Det er enkelt og grunnleggende. Det bør ikke, i et fungerende demokrati, være straffbart. Men å leve i sannhet i et despotisk system er den ypperste trasshandlingen. Denne sannheten skremmer makthaverne.
Imperialismens arkitekter, krigens mestere, de selskapskontrollerte lovgivende, rettslige og utøvende grenene av regjeringen og deres servile hoff i mediene, er illegitime. Si denne enkle sannheten og du blir forvist, som mange av oss har vært, til utkantene av
medielandskapet. Bevis denne sannheten, slik Julian, Chelsea Manning, Jeremy Hammond og Edward Snowden har gjort ved å la oss se inn i maktens indre virkemåte, og du blir jaget og forfulgt.
Kort tid etter at WikiLeaks ga ut Irakkrigs-filene i oktober 2010, som dokumenterte en rekke amerikanske krigsforbrytelser – inkludert videobilder av drapet på to Reuters- journalister og 10 andre ubevæpnede sivile i Collateral Murder-videoen, rutinemessig tortur av irakiske fanger, avsløringen av tusenvis av sivile dødsfall og drap på nesten 700 sivile som hadde kommet amerikanske militære sjekkpunkter for nær. De ruvende borgerrettighetsadvokatene Len Weinglass og min gode venn Michael Ratner, som jeg senere skulle ta følge med for å møte Julian i Ecuadors ambassade, møtte Julian i en studioleilighet i London sentrum. Julians personlige bankkort var sperret. Tre krypterte bærbare datamaskiner med dokumenter som beskriver amerikanske krigsforbrytelser hadde forsvunnet fra bagasjen hans på vei til London. Svensk politi fabrikkerte den ene saken mot ham etter den andre, sa Ratner, og advarte om at det hele handlet om å få Julian utlevert til USA.
“WikiLeaks og du personlig står overfor en kamp som er både juridisk og politisk,” sa Weinglass til Julian. «Som vi fikk vite i [Daniel Ellsbergs] Pentagon Papers-saken, liker ikke den amerikanske regjeringen at sannheten kommer ut. Og den liker ikke å bli ydmyket. Uansett om det er Nixon eller Bush eller Obama, republikaner eller demokrat i Det hvite hus. Den amerikanske regjeringen vil prøve å stoppe deg fra å offentliggjøre sine stygge hemmeligheter. Og hvis de må ødelegge deg og grunnloven og rettighetene til utgivere med deg, er de villige til å gjøre det. Vi tror de kommer til å komme etter WikiLeaks og deg, Julian, som publisist og utgiver.»
«Kom etter meg for hva?» spurte Julian.
«For spionasje,» fortsatte Weinglass. «De kommer til å anklage Bradley Manning for forræderi i henhold til Spionasjeloven av 1917. Vi tror ikke det dreier seg om at han er en varsler, eller spion. Og vi tror ikke det dreier seg om at du er en publisist og utgiver. Men de kommer til å prøve å tvinge Manning til å implisere deg som hans samarbeidspartner.»
«For hva?»
«Kom etter meg for hva?»
Det er spørsmålet.
De forfølger Julian – ikke for hans laster, men for hans dyder.
De forfulgte Julian fordi han avslørte mer enn 15 000 urapporterte døde irakiske sivile; fordi han avslørte tortur og misbruk av rundt 800 menn og gutter i alderen 14 til 89 år i Guantánamo; fordi han avslørte at Hillary Clinton i 2009 beordret amerikanske diplomater til å spionere på FNs generalsekretær Ban Ki Moon og andre FN-representanter fra Kina, Frankrike, Russland og Storbritannia, spionasje som inkluderte innhenting av DNA, irisskanning, fingeravtrykk og personlige passord, en del av det lange mønsteret av ulovlig overvåking som inkluderte avlyttingen om FNs generalsekretær Kofi Annan i ukene før den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003; fordi han avslørte at Barack Obama, Hillary Clinton og CIA orkestrerte militærkuppet i juni 2009 i Honduras som styrtet den demokratisk valgte presidenten Manuel Zelaya, og erstattet ham med et morderisk og korrupt militærregime; fordi han avslørte at George W. Bush, Barack Obama og general David Petraeus satte
igang en krig i Irak som etter Nürnberg-lovene er definert som en kriminell angrepskrig, en krigsforbrytelse, at de autoriserte hundrevis av målrettede attentater, inkludert drap på amerikanske statsborgere i Jemen, og at de i hemmelighet lanserte rakett-, bombe- og droneangrep på Jemen, og drepte mange sivile; fordi han avslørte at Goldman Sachs betalte Hillary Clinton 657 000 dollar for å holde foredrag, en sum så stor at den bare kan betraktes som bestikkelse, og at hun privat forsikret bedriftsledere om at hun ville gå deres ærend samtidig som hun lovet offentligheten finansregulering og reform; fordi han avslørte den interne kampanjen for å diskreditere og ødelegge britiske arbeiderpartileder Jeremy Corbyn av medlemmer av Corbyns eget parti; fordi han avslørte hvordan hackingverktøyene som brukes av CIA og National Security Agency tillater masseovervåking av våre TV-apparater, datamaskiner, smarttelefoner og antivirusprogramvare, slik at myndighetene kan ta opp og lagre våre samtaler, bilder og private tekstmeldinger, selv fra krypterte apper.
Julian avslørte sannheten. Han avslørte det om og om igjen, og om igjen, til det ikke lenger var tvil om den altomfattende ulovligheten, korrupsjonen og falskheten som definerer den globale, regjerende eliten. Og for disse avsløringene forfølger de Julian, slik de har forfulgt alle som våget å rive sløret av makten. «Røde Rosa nå har også forsvunnet. …” skrev Bertolt Brecht etter at den tyske sosialisten Rosa Luxemburg ble myrdet. “Hun fortalte de fattige hva livet handler om, og derfor har de rike visket henne ut.”
Vi har gjennomgått et kupp, hvor de fattige og arbeidende menn og kvinner er
redusert til tall om arbeidsløshet og sult; der krig, finansiell spekulasjon og intern overvåking er statens eneste virkelige virksomhet, der selv habeas corpus, lovene, ikke lenger eksisterer, hvor vi, som innbyggere, ikke er annet enn handelsvarer for bedriftens maktsystemer; vi skal brukes, flåes og kastes. Å nekte å slå tilbake, å strekke ut hånden og hjelpe de svake, de undertrykte og de lidende, å redde planeten fra økocid, å fordømme den herskende klassens nasjonale og internasjonale forbrytelser, å kreve rettferdighet, å leve i sannhet, er å bære Kains merke. De som har makten må føle vår vrede, og dette betyr konstante handlinger av sivil masseulydighet, det betyr konstante handlinger av sosial og politisk forstyrrelse. For den organiserte makten nedenfra er den eneste makten som vil redde oss og den eneste makten som vil frigjøre Julian. Politikk er et fryktspill. Det er vår moralske og borgerlige plikt å gjøre makthaverne veldig, veldig redde.
Den kriminelle herskerklassen har oss alle låst i sitt dødsgrep. Det kan ikke reformeres. Den har avskaffet rettssikkerheten. Det tilslører og forfalsker sannheten. Den søker konsolidering av sin uanstendige rikdom og makt. Men for å gjøre dette må vi, som Julian har gjort, som alle profeter har gjort, ta opp korset og bære dets forferdelige vekt på våre rygger.
“Dette er korset må vi bære for vårt folks frihets skyld,” minnet Martin Luther King, Jr. oss om. «Korset vi bærer går foran kronen vi bærer. For å være en kristen må man ta opp korset, med all dets pinefulle og spenningsfylte innhold og bære det inntil dette korset setter sine spor på oss og forløser oss, til den veien som vi bare finner gjennom lidelse … Da jeg tok opp korset, kjente jeg dets betydning … Korset er noe du bærer, og til slutt noe du dør på.»
«Håpet har to vakre døtre», skrev Augustin: Deres navn er sinne og mot; sinne over hvordan ting er, og mot til å se at de ikke forblir som de er.
De som holder fast ved det evige og det hellige, ved sannheten, slik sosiologen Emile Durkeim forsto, er ikke bare de som ser nye sannheter som de fleste andre er uvitende om, men er menn og kvinner, besatt av sublim galskap, som er drevet av en overskridende kraft som lar dem tåle eksistensens prøvelser eller overvinne dem. De forvandler verden gjennom lidelse.
Min venn Julian lider. Han lider for våre synder og vår likegyldighet. Som rabbiner Heschel minnet oss om, “noen er skyldige, men alle er ansvarlige.” Vi har to valg. Vi kan stå for sannheten, for Julian, og sette ham fri. Vi finner mot til å ta ansvar, til å ta opp korset. Eller vi er medskyldige i den mørke natten av dette tyranniet som til slutt vil omslutte oss alle.
La oss be:
Nådens Gud og herlighetens Gud
Utøs din kraft i ditt folk;
Kron din gamle kirkes historie,
Gjør kirkens spede knopper til strålende blomster. Gi oss visdom, gi oss mot,
Til å gå inn i vår tid Til å gå inn i vår tid
Oversettelse ved John Y. Jones.
Vi takker ham og
https://setjulianfree.org/
for samarbeidet.
Prekenen er også publisert på originalspråket på bloggen til Chris Hedges:
The Crucifixion of Julian Assange
På steigan.no har vi publisert mange artikler av Chris Hedges.
Vi er også den mediekanalen i Norges som har hatt den største og mest omfattende dekninga av saka til Julian Assange. Over 140 artikler er det blitt.