Nyhetsbrev steigan.no 23.06.2025
Hva er Hormuzstredet, og hvorfor er det så viktig for oljen?
KI, fordumming og bærekraft – et bidrag til FN-konferansen på Lillestrøm
Ingen store liberaliseringer i Genteknologiloven
På møte i Moskva skal Iran og Russland «koordinere sine posisjoner»
Ukraina ikke på dagsordenen på NATOs toppmøte
Det som skjer videre er Trumps feil
Oljefondets rolle i Israels folkemord
Irans parlament stemmer for å stenge Hormuzstredet som svar på amerikansk angrep
Kommentarer fra Moskva: «Hvis Iran faller, er vi de neste»
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
Hva er Hormuzstredet, og hvorfor er det så viktig for oljen?
Av red. PSt - 23. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/hva-er-hormuzstredet-og-hvorfor-er-det-sa-viktig-for-oljen/
Irans parlament går inn for å stenge Hormuzstredet som svar på de amerikanske angrepene. Hvorfor er Hormuzstredet så viktig, og hva ville en stengning bety?
Hva er Hormuzstredet?
Stredet ligger mellom Oman og Iran og forbinder Gulfen nord for stredet med Omanbukta i sør og Arabiahavet utenfor.
Det er 33 km bredt på det smaleste punktet, og skipsleden er bare 3 km bred i begge retninger.
Hvorfor spiller det noen rolle?
Olje til omtrent en femtedel av verdens totale oljeforbruk går gjennom stredet.
Mellom starten av 2022 og forrige måned strømmet det et sted mellom 17,8 millioner og 20,8 millioner fat råolje, kondensat og drivstoff gjennom stredet daglig, viste data fra analysefirmaet Vortexa.
OPEC-medlemmene Saudi-Arabia, Iran, De forente arabiske emirater, Kuwait og Irak eksporterer mesteparten av sin råolje via Hormuzstredet, hovedsakelig til Asia.
De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia har forsøkt å finne andre ruter for å omgå sundet. Omtrent 2,6 millioner fat per dag (bpd) av ubrukt kapasitet fra eksisterende rørledninger i De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia kan være tilgjengelig for å omgå Hormuz, sa det amerikanske energiinformasjonsdepartementet i juni i fjor.
Qatar, blant verdens største eksportører av flytende naturgass, sender nesten all sin LNG gjennom sundet.
Den amerikanske femte flåten, med base i Bahrain, har i oppgave å beskytte kommersiell skipsfart i området.
Historien om spenninger
I 1973 innførte arabiske produsenter, ledet av Saudi-Arabia, en oljeembargo mot vestlige tilhengere av Israel i krigen med Egypt.
Mens vestlige land var de viktigste kjøperne av råolje produsert av de arabiske landene på den tida, er Asia i dag den viktigste kjøperen av OPECs råolje.
USA har mer enn doblet sin produksjon av olje de siste to tiårene og har gått fra å være verdens største oljeimportør til en av de største eksportørene.
Under Iran-Irak-krigen i 1980–1988 forsøkte de to sidene å forstyrre hverandres eksport i det som ble kalt Tankerkrigen.
Globale markeder forbereder seg på konsekvensene etter hvert som handelen gjenopptas. Investorer spår en «refleksreaksjon», med en forventet økning i oljeprisene på grunn av frykt for forstyrrede forsyninger i Midtøsten. Brent-råolje, som allerede er gått opp 20% den siste måneden til 79,04 dollar, kan i verste fall stige mot 130 dollar per fat, ifølge JPMorgan.
Bankene dropper klimamål og satser på olje
De internasjonale storbankene har sluttet å late som. Nå har de vendt ryggen til det «grønne skiftet» og satser stort på olje.
Disse bankene investerte 869 milliarder dollar i fossilt brensel i 2024, skriver OilPrice.com. Fossilt brensel er fortsatt økonomisk attraktivt og tilbyr stabil avkastning. Amerikanske giganter som JPMorgan, Bank of America og Citigroup leder an, og signaliserer et strategisk skifte fra ESG-løfter til lønnsomhet.
(ESG-reglene: Environmental Societal Governmental er regler laget av finansverdenen, som stiller krav som må oppfylles for å få finansiering. Kravene i ESG-reglene har klima som hovedsak. Oppfyllelse av kravene i ESG-reglene er en betingelse for å gi lån, ordne obligasjoner og andre finansielle instrumenter.)
Det «grønne skiftet» har aldri klart å rive olje, kull og gass ned fra pidestallen som de viktigste energikildene i verden. Nå har altså bankene tatt konsekvensen av dette.
Dette forsterker betydninga av en eventuell stengning av Hormuzstredet.
KI, fordumming og bærekraft – et bidrag til FN-konferansen på Lillestrøm
Av Einar Flydal - 23. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/ki-fordumming-og-baerekraft-et-bidrag-til-fn-konferansen-pa-lillestrom/
Det som markedsføres som «grønt» og et stort teknologisk framskritt i retning større bærekraft, er i realiteten ofte «grått» eller «sort» – og øker vårt økologiske fotavtrykk. Det gjelder ikke minst KI – Kunstig Intelligens.
Temaet er spesielt aktuelt i dag når den store internasjonale FN-konferansen for styring og utvikling av internett – Internet Governance Forum (IGF) – starter på Lillestrøm. Av de utallige møtene i løpet av konferansedagene har jeg bare funnet ett eneste som synes å bruke litt tid på bærekraft og samfunnsansvar.
Fra USAs sydstater har jeg hentet Katie Singers korte tekst om hva KI bruker av ressurser og dessuten gjør oss dummere. Hun roper i ørkenen med sin teknologikritikk. Men det er et viktig rop som viser hvor mye kunnskap om saken som IKKE når fram og IKKE tas hensyn til.
Originalens tittel er: BEWARE of ChatGPT: Like Every Technology, Using It Has Consequences, og du finner den her:
Vokt deg for ChatGPT: Som all teknologi har den konsekvenser
Av Katie Singer, 21. juni 2025
(oversatt av Einar Flydal)
Hvis bevissthet kan forbedre beslutninger, så er det følgende nyttig informasjon: MIT-forskere studerte 54 ChatGPT-brukere over fire måneder og fant ut at bruk av en KI-assistent til “skrive” et essay kan forårsake hjernesvinn: I likhet med andre ubrukte muskler glemmer ChatGPT-brukeres hjerner hvordan de skal jobbe. ChatGPT gjør deg 60% raskere til å fullføre oppgaver, men det reduserer den «unike og spesifikke kognitive belastningen» som trengs for faktisk læring med 32%. Minutter etter at de hadde “skrevet” et essay ved hjelp av ChatGPT, kunne 83,3% av brukerne ikke gjengi noe fra essayet.
Med andre ord, ved å bruke KI, bytter du kortsiktig gevinst i hastighet mot langsiktig hjernefunksjon.
Over halvparten av de studentene som var med i undersøkelsen har brukt KI-verktøy til å lage eksamensoppgaver.
KIs ØKOLOGISKE KONSEKVENSER
Bruk av ChatGPT har også økologiske konsekvenser siden produksjon av utstyr og infrastruktur er et energisluk, og lager giftig avfall som slipper ut slikt som elektrisitet, slam og slagg og kjemikalier og bidrar til interkontinental skipsfart. Å få tilgang til en KI krever at det er laget datamaskiner, aksessettverk – og datalagringssentre.
(Aksessnettet er den delen av et kommunikasjonsnett som strekker seg fra brukerens terminal (for eksempel en PC eller smarttelefon) til den lokale ruteren. Betegnelsen benyttes til å beskrive en del av internett eller en del av telefonnettet. Red.)
KI sluker vann. Hva er det som gjør KI så tørst? Professor Shaolei Ren, ved UC/Riverside’s Electrical & Computer Engineering Dept., beregnet vannmengden som datasentre bruker til å kjøle servere. (Han vurderte ikke hvor mye vann som ble brukt til å produsere datamaskinene). Han fant ut at opplæring av ChatGPT-3 i Microsofts avanserte datasentre kan fordampe 700.000 liter vann direkte. Deretter, for hver 10-50 spørringer, bruker GPT-3 omtrent en halv liter vann. Med milliarder av spørringer blir det betydelig.
Se Asianometrys utmerkede rapport om det store problemet med vann til datasentere.
Andrew Nikiforuk forklarer at samtidig som den tåkelegger menneskelig visdom, sluker kunstig intelligens enormt mye energi. Wall Street Journal rapporterer at KIs datasentre presser strømnettet til det som kan bli et bristepunkt.
Hva skjer når folk bor i nærheten av et datalagringssenter? Her kan du selv se og høre om hvordan Elon Musks massive xKI -datasenter påvirker mennesker i Memphis, Tennessee. For det første brenner det nok gass til å drive en liten by, uten tillatelser og uten noen kontroll av forurensningen. I Oregon har et av statens minste kraftanlegg blitt en av de største forurenserne på grunn av Amazons datasentre.
I artikkelen The Staggering Ecological Impacts of Computation and the Cloud rapporterer antropologen Steven Gonzalez Monserrate at “Skya [altså datalagrene der ute som vi bruker til å lagre alt fra TV-programmer via kattevideoer til våre egne brev og bøker] nå har et større karbonavtrykk enn flyindustrien.”
BUNNLINJEN
Beskytt hjernen din. Beskytt barnas hjerner. Beskytt vannet og økosystemene våre.
Hvis du kan velge bort KI, så velg det bort. Ikke bruk det.
Fortsett å være mest mulig menneske.
Hvis du allerede har vendt deg til ChatGPT eller en annen KI – og legger merke til en endring i dine kognitive evner, kan du finne virkemidler som gjenoppretter hjernekraften din – og dele det du da oppdager med andre.
Katie Singer
Denne teksten ble først publisert på
den 24.06.2025.
Ingen store liberaliseringer i Genteknologiloven
Av Romy Rohmann - 23. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/ingen-store-liberaliseringer-i-genteknologiloven/
Stortinget vedtok Genteknologiloven den 20.6 og GMO-nettverkets påtroppende og avtroppende leder, Marte Von Krogn og Aina Bartmann, feirer med kake etter at det ble klart at det ikke blir noen store liberaliseringer, enn så lenge.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=102771
Dette skriver Nationen den 21. juni. GMO-nettverket feiret med kake mens Genteknologiutvalgets leder Anna Wargelius, som er forskningsleder i Havforskningsinstituttet og har ledet Genteknologiutvalget, er svært skuffet.
Hun er skuffet over at endringene i regelverket ble minimale. Nå setter hun sin lit til at Espen Barth Eide gjør som han har lovet og tar inn EUs forordning for mat og fôr.
Nationen skriver dette:
Vi brukte enormt mye tid og krefter på å lage denne NOU-en, men den hadde ingen funksjon. Det ble tydelig for oss veldig tidlig i prosessen at Klima- og miljødepartementet ikke ønsket noen endring, sier Wargelius.
Denne prosessen har ikke vært styrt av NOU-en eller ekspertene, men av egenrådige departementsansatte i Klima- og miljødepartementet med tette bånd til GMO-Nettverket, mener utvalgslederen.
For meg er genteknologi en metode for å avle fram bærekraftige planter og dyr, men det er tydelig at det er veldig mye politikk. Mange ønsker å gjøre genteknologi til en bad guy, som skal kobles opp mot stor skala industrilandbruk.
Nå setter hun sin lit til EU. Utenriksminister Espen Barth Eide har sagt at Norge skal ta inn EU-forordningen om mat og fôr, som har ligget i skuffen i 22 år.
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet arbeider regjeringen nå med å gjennomføre denne forordningen, men departementet kan ikke si noe om hva slags tidshorisont det er snakk om.
Når denne tas inn, forplikter Norge seg til å godkjenne alle de GMOene som EU har godkjent.
Hvis EU gjør endringer i sitt lovverk og eksempelvis bestemmer at planter med mindre genetiske endringer ikke lenger skal behandles som GMOer, må Norge følge etter, sier Wargelius.
Det har vært en lang prosess og debatt i norsk landbruk om dette og sommeren 2023 la Genteknologiutvalget fram en rapport hvor flertallet gikk inn for liberalisering av norsk lovverk.
Flertallet i utvalget ønsket blant annet at planter og dyr som er avlet fram ved genteknologiske metoder som kan likne på det man gjøre ved selektiv avl, ikke skulle reguleres på samme restriktive måte som tradisjonelle GMOer.
Mindretallet ønsket at alle genredigerte og genmodifiserte organismer fremdeles skulle risikovurderes av uavhengige instanser, samt kunne spores og merkes.
Nå er det slik at det også er noe skepsis i EU om genredigering.
EU-kommisjonen har også foreslått et noe oppmyket regelverk for genredigerte planter, som ikke lenger skal behandles som genmodifiserte organismer (GMO).
Men for at denne nye liberaliseringen skal vedtas må både Europaparlamentet og Ministerrådet bli enige, og blir de enige og vedtar en endring vil sjølsagt dette også snart gjelde i Norge.
Erfaringer så langt viser at lover vedtatt i EU overkjører norske og da vil vedtaket gjort i Stortinget den 20. juni om Genteknologiloven være null verdt.
Men vi får feire sammen med GMO-nettverket nå og håpe vi kan gjøre oss fri oss fra EØS-avtalen.
Vi får se oss om – mulig det er noen der ute som har oppsigelse av EØS-avtalen som viktig sak i valgkampen?
På møte i Moskva skal Iran og Russland «koordinere sine posisjoner»
Av skribent - 23. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/pa-mote-i-moskva-skal-iran-og-russland-koordinere-sine-posisjoner/
Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde 22. juni at han vil reise til Moskva for å møte Russlands president Vladimir Putin midt i økende spenninger etter amerikanske luftangrep på Irans atominfrastruktur. Han sa at besøket har som mål å koordinere politiske posisjoner og styrke Teherans strategiske bånd med Moskva.
Dette skriver nyhetsdesken i The Cradle.
«Jeg skal til Moskva for å møte president Putin. Russland er en venn av Iran, og vi har et strategisk partnerskap», erklærte Araghchi under en pressekonferanse i Teheran. Uttalelsen kommer etter den siste bølgen av konflikt utløst av USAs president Donald Trumps beslutning om å bombe Irans atomanlegg i Fordow, Natanz og Isfahan tidlig søndag morgen.
Til tross for Irans appeller om global støtte, har Russland signalisert at de ikke vil gi militær støtte. Kreml fordømte Israels handlinger og uttrykte medfølelse med iranske tap, men presiserte at den nylig signerte strategiske traktaten med Iran ikke inkluderer en gjensidig forsvarsklausul.
BRICS-økonomialliansen, som Iran og Russland er medlemmer av, har ikke gitt noen uttalelse til støtte for Den islamske republikken eller fordømt Israels angrep.
I sine bemerkninger beskrev Araghchi de amerikanske angrepene som et åpenbart brudd på folkeretten: «Dette er ikke bare et amerikansk angrep på våre anlegg – det er et attentat mot folkeretten». Han fortsatte: «Vi har et bredt spekter av alternativer for å svare på den amerikanske aggresjonen mot Iran».
Den iranske tjenestemannen understreket at Iran ikke ville gå tilbake til diplomati under nåværende forhold. «Det er ulogisk å be Iran om å gå tilbake til diplomati etter at denne veien ble sprengt i luften av Israel og USA», sa han. «Alle må forstå at vi drev diplomati, men USA og det sionistiske regimet satte i gang aggressive angrep på Iran».
Trump hyllet søndagens angrep på Irans atomanlegg som en avgjørende suksess. «Vi har fullført vårt svært vellykkede angrep på de tre atomområdene i Iran, inkludert Fordow, Natanz og Isfahan … Alle flyene er trygt på vei hjem», skrev Trump på sosiale medier.
«USA har bevist at de ikke respekterer FN-pakten», advarte Araghchi. «Iran har ikke atomvåpen, men er likevel under angrep av atommakter. Ikkespredningsavtalen beskytter oss ikke lenger – dette utgjør en farlig utfordring».
Iran fortsetter sine angrep på mål i Israel.
Ukraina ikke på dagsordenen på NATOs toppmøte
Av red. PSt - 23. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/ukraina-ikke-pa-dagsordenen-pa-natos-toppmote/
Ukraina er fullstendig fjernet fra agendaen for NATO-toppmøtet i Haag neste uke. Nettavisa Politico melder at arrangørene har gjort innrømmelser til Trump, som ikke er interessert i Ukraina-spørsmålet i det hele tatt.
Det nye NATO-toppmøtet vil bli holdt med et forkortet program, der det ukrainske temaet er fullstendig fjernet fra agendaen. Denne avgjørelsen ble tatt etter at Trump forlot G7-toppmøtet i Canada tidlig. Dermed vil hele toppmøtet bestå av en velkomstmiddag på slottet til den nederlandske kongefamilien og ett møte i Nord-Atlanterhavsrådet.
Politico skriver:
Det er nok en innrømmelse fra USA, som til tross for oppfordringer fra noen allierte om å holde et slikt møte, ikke har noen interesse av å øke oppmerksomheten rundt en krig som Trump ikke har klart å løse.
Trump skal visstnok bare være interessert i én sak: å øke forsvarsutgiftene for alliansen. Den amerikanske presidenten planlegger til og med å holde en tale på slutten av toppmøtet, der han kunngjør en ny utgiftsforpliktelse og sin egen rolle som katalysator.
Europa vil være klar for nye forpliktelser: 3,5% til harde militærutgifter og 1,5% til «forsvarsinnsats». Zelensky skal til Haag, men han ble bare invitert til en velkomstmiddag. Han vil ikke delta på selve møtet, selv om noen av Ukrainas europeiske allierte prøvde å presse denne saken. Og arrangørene har nå et problem: de må sette Trump og Zelensky i hvert sitt hjørne slik at de ikke kolliderer. Ellers kan den amerikanske presidenten forlate NATO-toppmøtet tidlig.
Den ukrainske avisa Kyiv Independent mener at NATO-toppmøte ikke en gang vil nevne Ukrainakrigen i sitt sluttkommuniké. Det er en ganske kraftig kursendring etter at denne krigen har vært hovedsak på hvert eneste tidligere toppmøte etter Russlands invasjon i 2022.
Spania ønsker unntak fra 5%-målet
Tidligere denne måneden sa den spanske forsvarsministeren Margarita Robles at Madrid ikke ville hindre NATO-allierte i å godta et nytt mål på 5 prosent, men at landet hennes ville holde seg til 2 prosent foreløpig.
«Det er selvfølgelig ikke vår intensjon å begrense andre alliertes utgiftsambisjoner eller å hindre resultatet av det kommende toppmøtet», står det i Sánchez-brevet, der det blir bedt om enten en fleksibel formulering som ville gjøre målet valgfritt, eller en skikkelig fritaksordning for Spania.
I motsetning til dette ble svenske politiske partier torsdag enige om å nå 5-prosentmålet innen 2032 og å låne så mye som 300 milliarder kroner (27 milliarder euro) for å gjøre det.
Sánchez hevdet at Spania ikke trenger å bruke 5 prosent av BNP for å oppfylle sine såkalte kapasitetsmål, som betyr nye mål for våpenbeholdning som NATOs forsvarsministre ble enige om tidligere denne måneden.
Han skrev også at et mål på 5 prosent forsvarsutgifter ville sette landets velferdssystem i fare, tvinge regjeringen til å øke skattene for middelklassen, redusere forpliktelsene til den grønne overgangen og begrense internasjonalt utviklingssamarbeid.
«Det er enhver regjerings legitime rett å bestemme om de er villige til å ofre disse tingene eller ikke», skrev han.
Men den norske regjeringa er villig til å ofre vårt velfredssystem på krigens alter. 5% til det militære betyr 48.000 per innbygger i Norge, voksne som barn:
Det som skjer videre er Trumps feil
Av Caitlin Johnstone - 23. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/det-som-skjer-videre-er-trumps-feil/
Iran advarte eksplisitt om at de ville angripe det amerikanske militæret hvis det amerikanske militæret gjorde det de nettopp gjorde. Hvis disse gjengjeldelses-angrepene kommer, vil krigshisserne prøve å spille offeret. Men de valgte å få dette til å skje.
Det amerikanske militæret har bombet flere iranske atomanlegg på ordre fra president Trump, og umiddelbart satt titusenvis av amerikansk militært personell i regionen i fare for en iransk gjengjeldelse, som deretter kan eskalere til full krig.
Tidligere denne måneden advarte Irans forsvarsminister Aziz Nasirzadeh eksplisitt USA, om at et direkte amerikansk angrep ville resultere i at Teheran beordret angrep på amerikanske baser i Midtøsten, og sa at «alle amerikanske baser er innen vår rekkevidde, og vi vil frimodig målrette dem i vertslandene».
I forkant av Trumps krigshandling mot Iran sa presidenten til pressen, at et angrep på amerikanske tropper vil bety en hard respons fra USA, og sa videre: «Vi vil slå så hardt hvis de gjør noe mot vårt folk. Vi kommer til å gå så hardt på. Hanskene er av. Jeg tror de vet at de ikke skal røre troppene våre».
Trump gjentok denne trusselen mot Iran i sin kunngjøring om det amerikanske angrepet i dag.
«Det vil enten bli fred, eller så vil det bli tragedie for Iran, langt større enn vi har vært vitne til de siste åtte dagene», sa Trump. «Husk at det er mange mål igjen. Kveldens mål var de vanskeligste av dem alle, uten tvil, og kanskje de mest dødelige. Men hvis freden ikke kommer raskt, vil vi gå etter de andre målene med presisjon, hurtighet og dyktighet. De fleste av dem kan tas ut i løpet av få minutter».
Så dere kan se hvordan vi allerede kan være på vei mot en krig av marerittaktige proporsjoner, som et resultat av presidentens uprovoserte aggresjonshandling. Teheran må nå velge mellom å gjenopprette avskrekking med ekstrem aggresjon eller å åpne slusene for en hel rekke eksistensielle trusler både utenfor og innsiden av landet.
Legg til muligheten for at Iran blokkerer Hormuz-stredet og det faktum at Iran nå har fått sterke insentiver til å faktisk skaffe seg et atomvåpen, og det er svært sannsynlig at vi kaster oss ut i en situasjon som kan utfolde seg på en rekke forferdelige måter.
Akkurat nå er amerikansk politisk diskurs full av narrativer om at USA har blitt «dratt inn» i Israels krig, noe jeg avviser fullstendig. I hvert skritt på veien har hele denne saken blitt signert av USAs ledelse. Vi er ved dette punktet fordi Trump og hans regime bevisst valgte å ta oss hit.
Amerikanske tropper innen rekkevidde av Irans missiler blir angivelig orientert om at de kan forvente å bli utsatt for gjengjeldelsesangrep i løpet av de kommende dagene.
Igjen, Iran advarte eksplisitt om at de ville angripe det amerikanske militæret hvis det amerikanske militæret gjorde det de nettopp gjorde. Hvis og når disse gjengjeldelses-angrepene kommer, vil krigshisserne prøve å argumentere for at dette er en gyldig grunn til å eskalere denne krigen. De vil lyve. De valgte selv å få dette til å skje.
Uansett hva som skjer fra dette tidspunktet av, er det Donald Trumps feil og de ikke-valgte bøllene han lytter til. Hvis amerikanske tropper blir drept, vil krigshisserne i Washington og Pentagon-propagandistene i pressen, liste opp navnene deres og messe om bildene deres og kreve at deres død blir hevnet med ytterligere krigshandlinger? — men det vil ikke være Irans feil at de døde.
Det vil være Trumps feil. Det vil være feilen til alle hvis beslutninger førte til at bomber ble sluppet over iransk energiinfrastruktur, og feilen til alle som satte disse soldatene i fare.
Ingenting av dette trengte å skje. Iran satt ved forhandlingsbordet. Iran-avtalen fungerte fint før Trump makulerte den og satt oss på denne forferdelige kursen. Krigshisserne fabrikkerte på kunstig vis denne situasjonen og påførte bevisst denne redselen på vår verden.
Jeg ser virkelig ikke frem til alt det melodramatiske offerspillet hvis og når Iran dreper amerikansk militærpersonell stasjonert i Vest-Asia. USA er den eneste nasjonen på jorden som kan konkurrere med Israel i sin evne til å spille offer, når ballen de har kastet mot veggen spretter tilbake.
Denne artikkelen er hentet fra Consortium News:
Caitlin Johnstone: What Happens Next Is Trump’s Fault
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Caitlin Johnstones arbeid er fullstendig leserstøttet, så hvis du likte dette stykket, kan du vurdere å dele det rundt, følge henne på Facebook, Twitter, Soundcloud, YouTube eller kaste litt penger i tipskrukken hennes på Ko-fi, Patreon eller PayPal. Hvis du vil lese mer, kan du kjøpe bøkene hennes. Den beste måten å sørge for at du ser tingene hun publiserer, er å abonnere på e-postlisten på nettstedet hennes eller på Substack, som vil gi deg et e-postvarsel om alt hun publiserer. For mer informasjon om hvem hun er, hvor hun står og hva hun prøver å gjøre med plattformen sin, klikk her. Alle verkene er skrevet sammen med hennes amerikanske ektemann Tim Foley.
Denne artikkelen er fra CaitlinJohnstone.com.au og publisert på nytt med tillatelse.
Oljefondets rolle i Israels folkemord
Av Terje Alnes - 23. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/oljefondets-rolle-i-israels-folkemord/
Medieovervåkerne sesong 3, episode 1: Oljefondets rolle i Israels folkemord.
«Den norske staten risikerer å bli dømt for medvirkning til folkemord og krigsforbrytelser i internasjonale domstoler», skriver Øyvind Andresen i siste utgave av avisa Ny Tid. Han er gjest i denne episoden av Medieovervåkerne.
Gjennom Oljefondet har Norge økt sine investeringer i Israel etter at Israel startet sine barbariske myrderier på palestinerne i Gaza i oktober 2023. I artikkelen dokumenteres det at oljefondet har økt sine investeringer med 35 % i selskaper som er involvert i Israels krigsforbrytelser, okkupasjoner og folkerettsbrudd. Oljefondet er f.eks. Europas største investor i selskaper som opererer på den okkuperte Vestbredden.
Les Øyvind Andresens artikkel her:
Etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 trakk oljefondet seg ut av Russland i løpet av noen dager, etter ordre fra Finansdepartementet. Når det gjelder investeringene i Israel sa Stortingsflertallet 4. juni nei til å trekke oljefondet ut.
Les Øyvind Andresens artikkel om Palantir:
«Oljefondet er en del av den kapitalistiske drapsmaskinen», sier Øyvind Andresen.
Dette intervjuet ble publisert av Spartakus.
Irans parlament stemmer for å stenge Hormuzstredet som svar på amerikansk angrep
Av Dave DeCamp - 23. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/irans-parlament-stemmer-for-a-stenge-hormuzstredet-som-svar-pa-amerikansk-angrep/
Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd vil ta den endelige avgjørelsen.
Antiwar.com, 22. juni 2025.
Iranske medier rapporterte søndag at Irans parlament har stemt for å stenge Hormuzstredet som svar på USAs bombing av tre iranske atomanlegg, et skritt som kan påvirke de globale oljemarkedene og økonomien betydelig.
Esmaeil Kowsari, en høytstående iransk lovgiver, sa at det nå var opp til Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd om de skal gjennomføre stengningen av vannveien. «Parlamentet har kommet til den konklusjonen at de bør stenge Hormuzstredet, men den endelige avgjørelsen ligger hos det øverste nasjonale sikkerhetsrådet», sa han.
Omtrent 18 millioner fat råolje – omtrent 20% av verdens forbruk – beveger seg gjennom Hormuzstredet hver dag, noe som gjør det til en viktig flaskehals for global energihandel. Ifølge Newsweek antyder noen eksperter at stenging av stredet kan øke oljeprisen med 30% til 50%, noe som potensielt kan føre til en økning på 5 dollar i bensinprisene per gallon.
Iran har gjort det klart at stenging av Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta og Omanbukta, var et alternativ dersom USA lanserte et direkte angrep. Iranske tjenestemenn har også advart om at det iranske militæret kan treffe amerikanske baser i regionen, noe som kan føre til massive amerikanske tap, og et angrep kan komme snart.
President Trump og hans topptjenestemenn har truet med flere angrep på Iran hvis det blir gjengjeldelse. Utenriksminister Marco Rubio nektet søndag å si om USA ville bombe Iran igjen dersom Hormuzstredet ble stengt. «Jeg kommer ikke til å ta alternativer fra presidenten, det er ikke noe vi snakker om akkurat nå når det gjelder det rent umiddelbare», sa han.
Rubio erkjente at stenging av stredet ville ha en innvirkning på USA, men antydet at det ville være «selvmord» for Iran å stenge vannveien. «Det ville være et selvmordstrekk fra [Irans] side, fordi jeg tror hele verden ville komme mot dem hvis de gjorde det», sa han.
President Trump bombet Iran uten godkjenning fra Kongressen, noe som gjorde det til en ulovlig krig i henhold til den amerikanske grunnloven. Han hevder nå at han ønsker å forfølge diplomati med Iran, men Teheran har liten grunn til å stole på USA siden Trump-administrasjonen støttet Israels angrep under tidligere forhandlinger.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Iran’s Parliament Votes To Close Strait of Hormuz in Response to US Attack News From Antiwar.com
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
[SPECIAL] TRUMP BOMBS IRAN! w/ Scott Ritter and Judge Napolitano
U.S. Strikes 3 of Iran’s Nuclear Sites /Lt Col Daniel Davis
🚨 US (Claims) Attack on Iran Nuclear Sites. Tehran Silent. Retaliation Coming?
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.
Kommentarer fra Moskva: «Hvis Iran faller, er vi de neste»
Av red. PSt - 23. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/kommentarer-fra-moskva-hvis-iran-faller-er-vi-de-neste/
Eksperter og politikere i Moskva mener at dersom USA skulle lykkes med å styrte Iran, vil Russland være neste. Noen sier:»Ikke tro at vi kan unngå verdenskrigen. Vi er allerede midt oppe i den». Vi har samlet noe russiske kommentarer som er innhentet av den offisielle russiske kanalen RT. Tåpelig folk i den norske e-tjenesten og i det som misvisende kalles Faktisk.no mener at selv det å sitere en russisk kilde er ille. Men hvordan skal man i det hele tatt forstå hva man tenker i Russland hvis man ikke går til kildene?
Fjodor Lukyanov, sjefredaktør for Russia in Global Affairs:
Fellen som venter Trump er enkel – men svært effektiv. Hvis Iran svarer ved å angripe amerikanske interesser, vil USA nesten automatisk bli trukket dypere inn i en militær konfrontasjon. Hvis Teheran derimot holder tilbake eller bare gir en symbolsk respons, vil Israels lederskap – støttet av sine neokonservative allierte i Washington – gripe anledningen til å legge press på Det hvite hus: Nå er tiden inne for å gjøre slutt på et svekket regime og tvinge frem en passende erstatning. Inntil det skjer, vil de hevde at jobben ikke er gjort. Om Trump er villig – eller i det hele tatt i stand til – å motstå dette presset, er fortsatt usikkert.
Tigran Meloyan, analytiker ved Center for Strategic Research, Higher School of Economics:
Hvis Iran ikke gjør noe, risikerer de å virke svake – både hjemme og i utlandet. Det gjør en nøye kalibrert respons nesten uunngåelig: en som er utformet for ikke å eskalere konflikten, men for å bevare innenlandsk legitimitet og projisere besluttsomhet. Teheran vil neppe gå mye lenger enn det. I mellomtiden, ved å fortsette å bygge opp sin militære tilstedeværelse, sender Washington et klart avskrekkende budskap – som signaliserer både beredskap og besluttsomhet i tilfelle Teheran feilberegner.
Konstantin Kosachev, nestleder i Føderasjonsrådet:
La oss slå fast det åpenbare: Irak, Libya – og nå Iran – ble bombet fordi de ikke kunne slå tilbake. Enten hadde de ikke masseødeleggelsesvåpen, eller de hadde ikke utviklet dem ennå. I noen tilfeller hadde de aldri engang til hensikt å gjøre det. I mellomtiden berører ikke Vesten de fire landene som fortsatt er utenfor ikke-spredningsavtalen: India, Pakistan, Nord-Korea og Israel. Hvorfor? Fordi i motsetning til Irak, Libya og Iran, har disse statene faktisk atomvåpen.
Budskapet til såkalte «terskelnasjoner» kunne ikke vært tydeligere: Hvis dere ikke vil bli bombet av Vesten, bevæpn dere. Bygg avskrekking. Gå hele veien – til og med til det punktet at dere utvikler masseødeleggelsesvåpen. Det er den dystre konklusjonen mange land vil trekke. Det er en farlig lærdom, og en som strider mot global sikkerhet og selve ideen om en regelbasert internasjonal orden.
Alexander Dugin, politisk filosof og geopolitisk analytiker
Noen klamrer seg fortsatt til illusjonen om at tredje verdenskrig på en eller annen måte kan gå oss forbi. Det vil den ikke. Vi er allerede midt i det. USA har utført et bombeangrep mot Iran – vår allierte. Ingenting stoppet dem. Og hvis ingenting stoppet dem fra å bombe Iran, vil ingenting stoppe dem fra å angripe oss neste gang. På et tidspunkt kan de bestemme seg for at Russland, i likhet med Iran, ikke skal få lov til å eie atomvåpen – eller finne et annet påskudd for å angripe. Ta ikke feil: vi er i krig.
Vladimir Batyuk, sjefsforsker ved Institute for US and Canadian Studies, Russian Academy of Sciences
Trump har krysset en rød linje. Vi står nå overfor den reelle muligheten for en større militær konfrontasjon. Iran kan gjengjelde ved å angripe amerikanske militærinstallasjoner over hele Midtøsten, noe som får Washington til å svare med samme mynt. Det ville markere starten på en langvarig væpnet konflikt – en som USA kan finne stadig vanskeligere å begrense.
Det vi er vitne til ligner veldig på en seier for den såkalte «dype staten». Mange hadde forventet at Trump ville holde tilbake for å unngå å gripe agnet. Men han lot seg dra inn i en høyrisiko-gambling hvis konsekvenser er umulige å forutsi.
Dmitrij Medvedev, nestleder i det russiske sikkerhetsrådet; tidligere president i Russland
Så, hva oppnådde egentlig USA med sitt midnattsangrep på tre mål i Iran?
Irans kritiske atominfrastruktur ser ut til å være intakt – eller i verste fall bare minimalt skadet.
Urananriking vil fortsette. Og la oss bare si det rett ut nå: det samme vil Irans jakt på atomvåpen.
Flere land er angivelig klare til å forsyne Iran med atomstridshoder direkte.
Israel er under ild, eksplosjoner runger gjennom byene, og sivile er i panikk.
USA er nå viklet inn i nok en konflikt, denne med en svært reell mulighet for en bakkekrig.
Irans politiske lederskap har ikke bare overlevd – det kan ha blitt sterkere.
Selv iranere som motarbeidet regimet samler seg nå rundt det.
Donald Trump, den selverklærte fredspresidenten, har nettopp startet en ny krig.
Det overveldende flertallet av det internasjonale samfunnet stiller seg mot USA og Israel.
Med dette tempoet kan Trump kysse Nobels fredspris farvel – til tross for hvor absurd kompromittert prisen har blitt.
Så gratulerer, herr president. Virkelig en strålende start.
Oppsummert:
I Russland vet man nå godt at den tredje verdenskrigen allerede er i gang, at Ukraina og Midtøsten er to fronter i samme krig og at hvis Russland ikke bidrar til å hindre Irans fall, vil Russland sjøl være neste.
Når USA angriber Iran er det fordi, at det ved at Rusland og Kina vil forholde sig passivt. Rusland har desuden tydeligvis en illusion om at kunne stække USAs krig mod Rusland i Ukraine derved. Når man skærer ind til benet er det kun militær magt, som realistisk teori accentuerer, der tæller. Så derfor er det håbløst og ren staffage at henvise at henvise til FN-love. Og egentlig også håbløst at appellere om diplomati, som USA´s-Nato´s propagandastrateger lynhurtigt omfortolker til at tvinge “Iran og Rusland til forhandlingsbordet”, selvom sidstnævnte, modsat Nato, altid har appelleret herom.
Så kun en militær alliance mellem Rusland og Kina vil kunne Nato-imperialismen i ave pt. i Iran og Ukraine. Og i øvrigt sikre deres egen eksistens som relativt selvstændige stormagter. Modsat vil USA-Nato fortsætte deres krigsførelse, død og ødelæggelse. Jo længere tid Rusland og Kina tøver med at effektuere en militæralliance som Nato, jo mere vil USA og Nato hærge. Og jo mere vil verden logisk nærme sig en en Tredje Verdens atomkrig.