Nyhetsbrev steigan.no 23.06.2023
Svensk analytiker: Den ukrainske motoffensiven er en fiasko allerede
Beredskapen må vi nok sørge for sjøl
Toppsjefene i Freyr får titalls millioner – og staten lover selskapet 4 milliarder
Blinkens besøk til Kina ga et glimt av håp – så veltet Biden det hele
Nå skal også Norges ressurser på havbunnen plyndres
Internt opprykk – Faktisk-redaktøren går til PST
Cuba takker Serbia for støtten mot USAs blokade
CIA og fortellingen om «den kinesiske politistasjonen»
Svensk analytiker: Den ukrainske motoffensiven er en fiasko allerede
Av skribent - 23. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/svensk-analytiker-den-ukrainske-motoffensiven-er-en-fiasko-allerede/
Hvordan går det egentlig med den lenge varslede ukrainske motoffensiven? Den svenske militæranalytikeren Mikael Valtersson følger krigen nøye og prøver så vidt vi kan se å gjøre balanserte og faktabaserte vurderinger. Hans analyse på Twitter 22.–23. juni er slik:
ANALYSE UKRAINSK MOTOFFENSIV 22. JUNI
Hvordan går den ukrainske motoffensiven etter 19 dager? Den sitter fast, som den ukrainske T-64 i videoen nedenfor. Minst overrasket er nok russisk militærledelse og planleggere. Mest skuffet er nok Ukrainas ivrigste støttespillere i sosiale medier. Selv om de ikke ser ut til å innse situasjonen ennå.
Hvordan kan jeg si at motoffensiven allerede er en fiasko? Offensiven hadde tre hovedmål. Først for å vise verden, spesielt Ukrainas vestlige støttespillere, hvor sterk UkrAF (Ukrainas hær, o.a.) er og hvor svak RuAF (Russlands hær, o.a.) er. Dette skulle igjen øke støtten til Ukraina og redusere russisk anseelse i verden. For det andre å oppnå betydelige territorielle gevinster. Om ikke avskjæring av korridoren til Krim, gjøre den i det minste så tynn at ukrainsk artilleri kan kontrollere det meste. Et tredje mål ville være å skade RuAF hardt med moderate egne tap. Ingen av målene er nådd, de er ikke engang i nærheten av å bli nådd.
Denne fiaskoen er ikke en overraskelse siden det var umulig for Ukraina å få de tingene på plass som sikrer en vellykket offensiv. Disse er luftoverlegenhet, tredelt overlegenhet i soldater og våpen, bedre logistikk og rekognosering, strategisk (og taktisk) overraskelse, godt vær og gode motiverte enheter.
Til slutt må du være i stand til å konsentrere en sterk angrepsformasjon på svake steder i fiendens linjer og bryte gjennom med disse styrkene.
RuAF visste hvor UkrAF ville angripe og hadde forberedt massive forsvarsstillinger i et halvt år. De russiske styrkene er lik ukrainske styrker i antall, men mer overraskende også i kvalitet og motivasjon. Russland har luftoverlegenhet og evnen til å oppdage og ødelegge fiendtlige troppekonsentrasjoner og forsyningsdepoter bak frontlinjen. God russisk rekognosering gjør strategisk, og ofte til og med taktisk, overraskelse er nesten umulig. Russland har også en klar fordel innen artilleri.
Russisk luftoverlegenhet og god rekognosering gjør ukrainske angrep svært harde. Spesielt siden det er enorme mengder miner overalt. UkrAF ser også ut til å mangle godt luftforsvar i frontlinjen. Russiske tap av fly har vært svært lave.
Når ukrainske bakkeenheter angriper, må de angripe gjennom minefelt siden de ikke kan dempe dem på forhånd på grunn av russisk brannkontroll. Ukrainske styrker kan ikke konsentrere seg i stort antall siden de vil bli oppdaget på forhånd hvis de gjør det. Ukrainerne må skynde seg gjennom minefeltene med begrensede ressurser og håper at deres oppfølgingsforsterkninger ikke blir ødelagt av russisk luftmakt og artilleri.
Hvis de ukrainske styrkene er sterke nok, trekker RuAF seg tilbake og deres gamle stillinger blir en artillerifelle. Etter en stund blir den nylig erobrede ukrainske posisjonen forvandlet til et månelandskap og russiske styrker motangrep. Stort sett lykkes de med å gjenerobre tapt territorium og ukrainerne trekker seg tilbake. Noen ganger holder ukrainske enheter fast i nylig erobrede posisjoner og flytter frontlinjen en eller to kilometer, men til en høy pris.
I løpet av disse 19 dagene har Ukraina kjempet en kamp oppoverbakke, som virket dødsdømt fra starten. Resultatet er trolig klart høyere tap blant ukrainerne, enn ved russisk side. Dette betyr at UkrAF blir svakere sammenlignet med RuAF. Det er ett mål som ikke er oppnådd. Hvis de andre målene var vellykket, kunne du godta normale tap, men det er ikke tilfelle.
Ukrainske territorielle gevinster, både på sør- og østfronten, har vært minimale og ingenting tyder på at det vil endre seg. Det i kombinasjon med høye tap, spesielt tap som er dokumentert på video, ødelegger alle muligheter for en propagandaseier.
Nå må Ukraina prøve å skjule den mislykkede motoffensiven ved å benekte dens eksistens og bagatellisere tapene. Ukraina og dets støttespillere dominerer fortsatt vestlige medier, så de kan ha en viss suksess der. Men tvilen vil vokse selv i vesten, om at det er mulig å vinne krigen og at det er verdt å bruke enorme ressurser på den.
ANALYSE UKRAINSK MOTOFFENSIV DEL 2 23. JUNI
Noen spør hvordan jeg kan si at den ukrainske motoffensiven allerede er en fiasko. Mange ukrainske enheter har ikke sett kamp ennå, så ting kan endre seg. Det enkle svaret er at det er vanskelig å ta igjen tidlige tap.
UkrAF har 40-50 gode feltbrigader, brukbare til offensive formål. Et problem er at mange soldater er rå og har måttet få kort trening, men brigadene har også mange kampherdede veteraner og gode våpen.
Halvparten av disse er på sørfronten og halvparten på østfronten. Tidligere var en stor del av dem en strategisk reserve. På sørfronten har omtrent en tredjedel av enhetene vært i kamp og kanskje to tredjedeler på østfronten. Alt i alt har halvparten av brigadene sett kamp nylig. Et halvt dusin av brigadene er rotert bort. Sannsynligvis på grunn av store tap. Det betyr at 12-15 prosent av den ukrainske felthæren er brukt opp siden begynnelsen av juni.
På østfronten er det mangel på ferske ukrainske enheter og muligheten for store ukrainske motoffensiver er begrenset. Noen mener at Ukraina forbereder seg på en storstilt offensiv i nærheten av Kreminna, men jeg tror det er usannsynlig, selv om et stort antall ukrainske brigader er stasjonert der. Mange av disse består av ferske rekrutter med begrenset opplæring og uten tungt utstyr. De bedre brigadene er i andre linje. Denne posisjoneringen av enheter er trolig for å forsvare seg mot en russisk offensiv, med de gode brigadene som motangrepsenheter.
På sørfronten er ukrainske styrker sannsynligvis i dilemma om hva de skal gjøre. Å forlate motoffensiven og redde enheten eller satse alt på suksess. Den opprinnelige planen var trolig å angripe i vest og øst med sterke krefter (blå piler), og gjøre så store gjennombrudd at russiske reserver ville bli flyttet dit (røde piler) og la senteret være utsatt.
Det andre angrepet skulle komme i midten (lilla pil) med sikte på å bryte gjennom til de bakre russiske rekkene og bevege seg mot Berdyansk (1). Hvis russiske reserver snudde og angrep ukrainerne i sentrum (gule piler), kunne ukrainske reserveenheter bevege seg østover og hjelpe til med å bryte gjennom sør for Vreminka fremtredende (grønn pil) og bevege seg mot Mariupol (2).
Jeg tror ikke angrepene i vest mot Tokmak (4) og Melitopol (3) var hovedstøtet, siden det er mange sterke forsvarslinjer å kjempe gjennom for å komme dit. I sentrum og sør for Vreminka er det russiske forsvaret mye tynnere og lettere å bryte gjennom.
Dessverre for ukrainerne var russiske enheter, luftmakt, artilleri, minefelt etc mye sterkere enn forventet. Så det var ikke nødvendig å flytte rundt på reservene for å håndtere ukrainske gjennombrudd. I stedet ble de ukrainske avantgarde-brigadene hardt knust av russiske styrker. Nå er UkrAF seriøst svekket etter dusinvis av angrep mot de russiske fremre posisjonene, uten engang å komme til de virkelige russiske festningsverkene.
Hvis ting fortsetter slik de kommende 19 dagene vil 25-30 prosent av angrepsbrigadene i sør bli brukt og alle reserver brukt opp på østfronten. Selv om det er noen territorielle gevinster, større enn de første 19 dagene, er brigadene sannsynligvis ikke sterke nok til å oppnå et gjennombrudd av de russiske hovedforsvarslinjene, og hvis de kunne gjøre det, ville det ikke vært mye igjen å fortsette avanserer. Spesielt med russiske strategiske reserver som ankommer sørfronten.
Offensiven er ikke over, og den kan fortsette i løpet av sommeren. Men hvis det gjør det, kan Ukraina ha brukt mesteparten av sin offensive kraft på å ikke oppnå noe i sør, mens RuAF kan ha brukt ukrainsk opptatthet av Zaporizhia og Sør-Donetsk for å gjøre egne gjennombrudd i øst og nord. Gjennombrudd vanskelig å begrense hvis Ukraina bruker sin offensive kraft på å storme inn i en mur i sør. Avbryt motoffensiven og lagre reserven for å motvirke russiske offensiver.
Dette er analysen til Mikael Valtersson. Den er ikke mye ulik analysene til Brian Berletic eller Military Summary Channel:
Beredskapen må vi nok sørge for sjøl
Av Romy Rohmann - 23. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/beredskapen-ma-vi-nok-sorge-for-sjol/
Kommer du til å trenge mat framover eller har du det du trenger sjøl? Det er ingen grunn til å stole på at myndighetene tar ansvar.
Lurer du på hva som kommer til å skje med landbruket og matforsyningen i landet vårt framover? Tenker du at våre ansvarlige politikere og myndigheter har en plan dersom matforsyningen skulle svikte og har du tillit til at de vil ta ansvar og sørge for befolkningen i dette landet? Kanskje du bør tenke om igjen? Totalberedskapskommisjonens rapport NUO 23/17; Nå er det alvor, peker på den «totaltmanglendebereskapsplanlegginga» til våre «ansvarlige» politikere.
Vi har nettopp vært igjennom et jordbruksoppgjør som på ingen måte gir bøndene en sikkerhet for å arbeide videre med samfunnsoppdraget; å sørge for matproduksjonen til det Norske folk. Det er faktisk slik at mange bønder opplever at myndighetene IKKE gir de levelige vilkår for å produsere mat, gjøre sin del av samfunnsoppdraget som de har holdt på med i mange år på tross av manglende støtte og anstendig lønnsvilkår.
Bønder opplever at deres innsats ikke regnes med som en del av den nødvendige samfunnsberedskapen, dette kom tydelig fram i årets jordbruksoppgjør og etter hvert Stortingets flertall til dette. Det er derimot slik at bønder som har ventet på ei avklaring fra sentralt hold, avvikler gårdsdrifta, legger ned, sender dyra til slakt og nå med muligens en tørkesommer lik den i 2018 vil sjølforsyninga gå ned.
Dette er hva leder av NBS, Tor Jacob Solberg sa etter at Stortinget vedtok framforhandlet resultat:
Nytt tallgrunnlag viktig sak fremover
Solberg er klar på at en viktig sak fremover er å få på plass et nytt tallgrunnlag før forhandlingene i 2024. Særlig effekt av finansiering, vederlag til egenkapital og måling av bondens inntektsnivå må vurderes og revideres i dagens tallmateriale.
– Nesten 100 000 kroner per årsverk av jordbruksoppgjøret er såkalte luftpenger – penger som aldri når bondens konto. Tallgrunnlaget i jordbruksoppgjøret må reflektere den reelle situasjonen i næringa, og ikke en tiltenkt virkelighet på papir.
Solberg er bekymret for tidsplanen mot neste års forhandlinger.
Fredag (16.6) tar Stortinget sommerferie og starter ikke opp igjen før i oktober. I mellomtiden skal det gjennomføres et valg.
– Jeg er bekymret for når regjeringa skal få utarbeidet en proposisjon basert på Grytten-utvalgets NOU og innsendte innspill, sende denne på høring og sikre en Stortingsbehandling tidsnok til at Budsjettnemnda kan innarbeide vedtatte endringer i sitt arbeid, sier Solberg.
– Det haster. Nytt tallgrunnlag må på plass snarest for å sikre nødvendig framtidstro i en næring i krise, avslutter han.
I en artikkel her skreiv vi blant annet:
Nå er det ikke slik at fagfolk er uenige om at noe må gjøres, det er faktisk slik at svært mange også peker på hva regjeringa må gjøre for å sikre trygghet for sine innbyggere. Det er heller ikke slik at våre politikere er uvitende til dette, de sier det faktisk av og til også i festtaler og andre taler.
Mattrygghet og sjølforsyning er bare ikke en slik ting en kan skru på når det er gjelder, det veit bonden og de som har dyrka noe – de som har bondevett. Når landbruket i Norge er lagt ned, dyrka marka er gjengrodd, gårdene fraflytta og dyra borte tar det tid å bygge det opp igjen.
Så til dere alle: vær forberedt, gjør det du kan sjøl for å sikre deg og dine, og stå sammen med bønder i Norge. Matsikkerhet gjelder oss alle.
16.6 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger
Erfaringene med koronapandemien og krig i Ukraina har synliggjort verdien av en matvareberedskap som er tuftet på flere virkemidler. Klimaendringene og konsekvensene disse kan få for norsk og internasjonal matproduksjon trekker i samme retning. Kommisjonen har valgt å legge til grunn at Norge må over fra en tilnærming til beredskap fra akkurat i tide-prinsippet («just in time») til føre-var-prinsippet («just in case»), noe som får store konsekvenser for hvordan vi innretter vår matforsyning. Kommisjonen mener at det er nødvendig å sikre størst mulig produksjon av mat i Norge basert på norske ressurser, både for å sikre matforsyningen til befolkningen og ut ifra et solidarisk ansvar om å bidra til økt global matforsyning. Det er også avgjørende for den beredskapen som spredt bosetning representerer. Med tiltakende sikkerhetspolitiske spenninger er det nødvendig å produsere så mye mat vi kan selv på egne ressurser.
Hovedkonklusjonen til kommisjonen er at det er nødvendig å øke selvforsyningsgraden og snarest starte oppbygging av lagerhold. En sentral forutsetning for å sikre matproduksjon er tilgang på kompetanse både i produksjon, foredling og dyrehelse. I tillegg er det nødvendig med en gjennomgang av den samlede matvareberedskapen i Norge.
I stortingsmeldinga: Eit godt liv i hele Noreg – distriktspolitikk for framtida skrives det også om viktigheta av landbruk i hele landet:
For å leggje til rette for landbruk over heile landet, for auka verdiskaping og redusert klimaavtrykk, må lønsemda i bruken av jordbruksareala aukast. Dette skal skje gjennom eit sterkt importvern, gjennom årlege jordbruks- og reindriftsforhandlingar og ved å ta vare på landbrukssamvirka som marknadsregulatorar.
Nå er det snart slutten på juni, det meste av det som skal i jorda er i jorda, lam og kalver rusler rundt og forhåpentligvis skal noen av dyra til seters for å bli feite. Dersom utmarka ikke er overtatt av vindturbiner eller hyttefolk.
Men tilbake til start: Har du det du trenger på lager for ei god tid eller har du fått deg en beredskapshage? Kanskje du har en matprodusent du kjøper direkte fra eller kjenner en bonde. Det kan være en lur ide å skaffe seg noen kontakter, noen byttegrupper – for det ser dårlig ut med myndighetenes beredskap.
Toppsjefene i Freyr får titalls millioner – og staten lover selskapet 4 milliarder
Av red. PSt - 23. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/toppsjefene-i-freyr-far-titalls-millioner-og-staten-lover-selskapet-4-milliarder/
I ei tid da 150.000 husstander sier de er «ille ute» økonomisk er det verdt å merke seg at styremedlemmene i Freyr får flere millioner kroner hver i styrehonorarer i år også. Det har generalforsamlingen i selskapet nå vedtatt. Samtidig er det kun kort tid til regjeringen kommer med en ny tiltakspakke for batteriselskapene i Norge, og i den pakka ligger det milliarder.
Tirsdag var det generalforsamling i det norske batteriselskapet Freyr.
Den foregikk ikke på kontoret i Oslo eller i Mo i Rana, hvor Freyr – kanskje – skal bygge en stor fabrikk.
Generalforsamlingen ble isteden avholdt i Luxembourg. Det er der selskapet formelt sett er hjemmehørende.
Under halvparten av Freyrs aksjonærer var representert på generalforsamlingen. Det var likevel nok til å få vedtatt nye store styrehonorarer og opsjonspakker.
Det vakte oppsikt tidligere i år da årsrapporten til Freyr for 2022 kom ut. Den viste en samlet godtgjørelse til styret på over 60 millioner kroner i fjor.
I Luxembourg ble det også vedtatt et nytt, stort incentivprogram. Det gjør at arbeidende styreleder og resten av toppledelsen kan få tildelt mange nye aksjer og opsjoner.
Regjeringen har lovet Freyr lånegarantier på 4 milliarder kroner dersom det blir noe av batterifabrikken i Mo i Rana. Og konsernsjefen regner med at det er flere milliarder å hente fra statskassa.
– Jeg har god dialog med regjeringen og vet at de har god dialog med Freyr. Jeg føler meg trygg på at regjeringen vil komme med virkemidler slik at det blir bygd fullverdige verdikjeder for battericelleproduksjon i Norge også, sier Jensen.
Norge skal gi milliard-støtte til ulønnsomme prosjekter – slik at enda flere ulønnsomme fabrikker kan bygges.
– Hvis Norge matcher utenlandske subsidier, er vi i en situasjon der vi subsidierer havvind for å sende kraft til en subsidiert grønn industri, skrev NHH-professor Lars Sørgard i et oppsiktsvekkende leserinnlegg i DN nylig der han kritiserer regjeringen.
Det er Nettavisen som gjengir innlegget.
Sørgard er mest kjent som lederen av Energikommisjonen. Han er bekymret for at politikerne nå skal åpne et subsidiesluk for å bygge prosjekter som skal gjøre Norge fattigere.
Han mener subsidiene av Norges første havvindprosjekt, som egentlig skulle være lønnsomt, kan bli 50 milliarder kroner. Det er mer enn Norge bruker årlig på bistand. Regjeringen har nettopp vedgått en gigantisk kostnadssprekk. Det skal bygges likevel.
Sørgaard er en av stadig flere som nå kritiserer subsidieutviklingen i Norge. «Uansvarlig og useriøs bruk av skattebetalernes penger», mener DN.
Da Regjeringen i fjor bestemte seg for å styrke Norges klimamål til å kutte «minst 55 prosent» innen 2030, var det uten en plan eller utredning av om det var mulig eller hvor mye det ville koste.
På spørsmål fra Nettavisen den gang om nøyaktig hvor kuttene skulle tas, svarte regjeringen at det skulle tas over alt, uten å peke på noe konkret: «Det viktigste virkemiddelet er økt CO₂-avgift, som gjør at næringslivet omstiller seg der hvor det lønner seg mest, først. Det finner næringslivet best ut av selv», var svaret fra klimadepartementet.
Siden den gang har klimasatsing etter klimasatsing gått i vasken. Men Miljødirektoratet sier at en enda høyere CO2-avgift ikke er nok.
Det store spørsmålet i Norge har lenge vært: «Hva skal vi leve av etter oljen?»
Det spørsmålet går som hånd i hanske med klimamålene Norge har vedtatt. For regjeringen ønsker at klimasatsing skal være er den nye oljen.
CO₂-fangst og lagring. Havvind. Batterier. Hydrogen.
Kommentar: Ei regjering som gir bort arvesølvet og ødelegger Norge
Professor Lars Sørgard setter fingeren i øyet på problemet vi har i Norge i dag. Regjeringa er så forhekset av ønsket om å «nå klilmamålene» at den er villig til å gjøre hva som helst, bare det kan kalles «grønt». Alt det Norge liksom skal satse på etter regjeringas mening er gigantiske underskuddsprosjekter. Å subsidiere alt dette er å kaste gode penger etter dårlige penger. Dette vil gjøre Norge fattigere,
Det vil gjøre deg, og ikke minst dine barn og barnebarn fattigere.
Hadde regjeringa vært oppriktig opptatt av klima, så ville den ha kunnet fastslå at Norge allerede har en av verdens aller mest miljøvennlige energiforsyninger. Det er ingen grunn til å gjennomføre noe «grønt skifte» i Norge.
Subsidierer de rike
Det regjeringa gjør er å lage suppestasjoner for de rike der de med henvisning til «klimamålene» kan få overført titalls av milliarder kroner til totalt meningsløse og ulønnsomme prosjekter. Og fordi de er ulønnsomme, vil vi aldri kunne leve av dem. For regjeringa er ikke det noe problem. Det er bare å tømme ytterligere milliarder ut av statskassa i enda flere subsidier.
Og statskassa der er oss alle. Det er vi og kommende generasjoner som skal få betale kostnadene med å ha den dårligste regjeringa vi noensinne har hatt. Milliardærene må skoggerle på vei til banken, vel vitende om at for å få mer er det bare å lage enda en utredning som krever «mer satsing på alternativ energi».
Og ett skal være sagt: Illusjonen om «det grønne skiftet» er noe av det smarteste milliardærene har funnet på for å plyndre godtroende borgere for enorme verdier mens nasjonene sjøl styrter ned i fattigdom.
Blinkens besøk til Kina ga et glimt av håp – så veltet Biden det hele
Av Pål Steigan - 23. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/blinkens-besok-til-kina-ga-et-glimt-av-hap-sa-veltet-biden-det-hele/
Det var ikke store resultater som kom ut av besøket til USAs utenriksminister Anthony Blinken i Beijing og hans møte med Xi Jinping, men bare at de møttes og at Blinken gjentok USAs offisielle posisjon om at de ikke vil støtte uavhengighet for Taiwan ga et glimt av håp. Når verden vakler på kanten av en kjernefysisk katastrofe er selv små forbedringer noe man kan glede seg over. Så veltet Joe Biden det hele og gjorde vondt verre da han kalte Kinas president «en diktator».
Etter møtet med Xi sa Blinken:
«Vi støtter ikke Taiwans uavhengighet.»
USA hadde praktisk talt tryglet om møtet, og at det fant sted er i seg selv en liten suksess. South China Morning Post skrev på lederplass:
For å stabilisere forholdet seg i mellom, må Kina og USA først stanse en nedadgående spiral. Det kan vise seg å være det man oppnådde gjennom USAs utenriksminister Antony Blinkens samtaler med kinesiske ledere i Beijing. Det var urealistisk å forvente mer akkurat nå. De negative grunnprinsippene i forholdet forblir de samme. Begge sider beskrev Blinkens samtaler med utenriksminister Qin Gang og toppdiplomaten Wang Yi som «oppriktige» – noe som betyr veldig ærlig. Men de banet vei for et møte mellom Blinken og president Xi Jinping, noe som ikke skadet håpet om et Xi-Joe Biden-toppmøte.
Sammen med Qins aksept av en invitasjon til Washington, tyder det på at de to sidene fant noe felles grunnlag – spesielt behovet for mer stabile bånd og for å redusere risikoen for militær konflikt.
Kina ga tydelige signaler
Nå må det sies at Kina også satte Blinken på plass. Kineserne er i likhet med britiske aristokrater i verdensklasse når det gjelder å fornærme folk på en så spissfindig måte at de knapt skjønner det sjøl. Sjøl om han fikk møte Kinas president, noe som jo er over hans rang, fikk Blinken tydelige beskjeder om at han ble betraktet som en visergutt. Små detaljer i protokollen, mangel på den vanlige mottakelsen. Palestinas Abbas fikk helt andre æresbevisninger, for å si det sånn. Og under møtet satt Xi ved bordenden, mens Blinken satt på den ene langsida. Fra Tangdynastiets dager eller før har kinesiske ledere signalisert rang på denne måten. Men likevel: Blinken investerte sin resterende troverdighet i å møte Kinas leder og snakke sivilisert om problemene mellom de to supermaktene. Det skal han ha.
Så ble han gjort til latter av sin egen sjef
Ikke før Blinken hadde kommet hjem fra Kina, presterte Joe Biden å omtale Xi Jinping som «diktator».
USAs president Joe Biden har kalt Kinas president Xi Jinping for en diktator ved en innsamlingsaksjon i California.
Uttalelsene hans kom dagen etter at USAs utenriksminister Antony Blinken møtte Xi for samtaler i Beijing, som var rettet mot å lette spenningen mellom de to supermaktene.
Den kinesiske regjeringen syntes ikke det var morsomt:
Talskvinne for Kinas utenriksdepartement Mao Ning kalte Bidens uttalelser «ekstremt absurde og uansvarlige». På en fast pressekonferanse onsdag sa hun at kommentarene var «en åpen politisk provokasjon» som krenket diplomatisk etikette.
Å prøve å «ta fra noen ansiktet» er en grov forbrytelse i Kina
Vi har ikke forutsetninger for å granske hjerter og nyrer i Washingtons neocon-land. Hvorfor vanærer Biden sin egen utenriksminister på denne måten? Alt Blinken måtte ha oppnådd ble feid til side av sjefen hans. Ja, mer enn det. Nå er forholdet mellom USA og Kina verre enn det var før Blinkens besøk.
En av de verste forbrytelsene du kan gjøre i Kina, og i Østen forøvrig, er å forsøke å «ta fra noen deres ansikt». Det er nærmest en uopprettelig forbrytelse, og den huskes i tusen år.
Hva det vil føre til når Zhongnanhai (den kinesiske ledelsens kvarter i Beijing) har tenkt seg om er for tidlig å si. Det vi vet er at USA vil komme til å angre. Vi vet også at med dette har Beijing avskrevet Joe Biden som statsleder og klassifisert ham som en barbar. Det kan være en presis vurdering, Biden har demonstrert at USA ikke har evner til å utøve diplomati, og resten av verden har fått se igjen at USA er forhandlingsudyktig, men det hjelper ikke kampen for å hindre den kjernefysiske katastrofen.
Nå skal også Norges ressurser på havbunnen plyndres
Av red. PSt - 23. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/na-skal-ogsa-norges-ressurser-pa-havbunnen-plyndres/
Regjeringa foreslår å åpne deler av norsk kontinentalsokkel for kommersiell mineralvirksomhet på havbunnen.
I en pressemelding skriver regjeringa 20. juni 2023:
Regjeringa foreslår å opne delar av norsk kontinentalsokkel for kommersiell havbotnmineralverksemd. Regjeringa legg samtidig fram ein strategi som viser korleis Noreg skal vere verdsleiande når det gjeld ei fakta- og kunnskapsbasert forvaltning av havbotnmineralressursane. Miljøomsyn skal varetakast i heile verdikjeda og utvinning vil berre tillatast om industrien kan vise at det kan skje på ein berekraftig og forsvarleg måte.
— Vi treng mineral for å lukkast med det grøne skiftet. I dag blir ressursane kontrollerte av få land, noko som gjer oss sårbare. Havbotnmineral kan bli ei kjelde til tilgang på viktige metall, og ingen andre land har betre grunnlag for å kunne gå føre og vise veg når det gjeld å forvalte slike ressursar på ein berekraftig og forsvarleg måte. Det å lukkast vil vere viktig mellom anna for verdas langsiktige energiomlegging, seier olje- og energiminister Terje Aasland.
Forslaget bygger på utredninga Ressursvurdering havbunnsmineraler.
Områdene som skal åpnes ligger i Grønlandshavet, Norskehavet og Barentshavet og dekker et område på rundt 280 000 kvadratkilometer, omtrent på størrelse med Ecuador.
Regjeringa antydet tidligere i år at den vurderte å åpne arktiske farvann for djuphavsgruvedrift. Nyheten ble møtt med hard motstand fra miljøorganisasjoner og noen land, inkludert Sveits, Nederland, Portugal, Singapore og Brasil. De som støtter utvidelsen av djuphavsgruvedrift mener at dette er sentralt for å møte den økende etterspørselen etter mineraler. Etterspørselen etter kopper og sjeldne jordmetaller er spådd å vokse med 40%, ifølge Det internasjonale energibyrået. Byrået forventer også at etterspørselen etter nikkel, kobolt og litium vil øke med henholdsvis 60%, 70% og 90%.
Motstandere av havbunnsgruvedrift har lenge advart om at konsekvensene av både leting og utvinning av mineraler fra havbunnen er ukjente, og at mer forskning bør utføres før man går videre.
Mer forskning er nødvendig
I en fersk studie med fokus på Clarion-Clipperton-sonen (CCZ) i Stillehavet, et område rettet mot djuphavsgruvedrift som strekker seg fra Hawaii til Mexico, oppdaget forskere over 5000 arter, med de aller fleste ukjente for vitenskapen.
– Det er fare for en potensiell miljøkatastrofe, sa organisasjoner inkludert Verdens naturfond og Greenpeace i et svar på Norges forslag.
Planen er «uansvarlig og bryter med Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser», la de til.
Enda flere norske naturressurser legges ut til globale spekulanter
Basert på at regjeringa har stilt norsk vannkraft til disposisjon for EU og har underkastet seg EU og global storfinans når det gjelder vindkraft og gass, er det all grunn til å være på vakt. Strategiske ressurser som dette vil ende opp under kontroll av de vanlige mistenkte. Om ikke lenge vil selskaper eid av BlackRock, State Street og Vanguard eie det meste.
Tidligere NRK-profil: – Norge er et land som ledes av idioter i alle ledd
Vi må innrømme at tidligere programleder for radioprogrammet Herreavdelingen på NRK P1, journalist, humorist og forfatter Yan Reidar Calmeyer Friis, har noen poenger når han skriver på sin Facebook-profil:
“Norge har verdensrekord i dårlige ledere. Og dårligere ledere er farlige ledere fordi de omgir seg med svake mellomledere. Dårlige ledere passer alltid på å holde potensielle utfordrere, altså dyktige mennesker som er langt bedre kvalifisert enn dem selv, unna. Råten begynner på toppen og sprer seg nedover i systemene. Den dagen et eller annet går galt, er det de på bunnen som får skylden. Akkurat som byråkratene, beskytter lederne seg selv og hverandre.
Politikere er middelmådige yrkesutøvere med for mye fritid og et galopperende behov for makt. De har ikke spisskompetanse i noe som helst, men er så kjemisk fri for ydmykhet at de takker ja til nøkkelroller uten å nøle. De kan være finansminister i det ene øyeblikket og undervisningsminister i det neste – to av de viktigste posisjonene i landet Norge – uten å ha synderlig kompetanse på noen av områdene.»
Internt opprykk – Faktisk-redaktøren går til PST
Av red. PSt - 23. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/internt-opprykk-faktisk-redaktoren-gar-til-pst/
Hva kunne vel være mer naturlig? Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg går av med øyeblikkelig virkning for å lede PSTs avsnitt for åpne kilder.
I sitt virke i «Faktisk» har Egeberg stort sett drevet som aktiv påvirkningsagent under dekke av «faktasjekking». Faktisk er knyttet til amerikanske nettsteder og organisasjoner med penger og virkelige relasjoner til USAs hemmelige tjenester.
La oss begynne med Poynter, den såkalte faktasjekkerorganisasjonen som Faktisk.no er medlemmer av og får mye opplæring og inspirasjon fra. De ble opprettet med støtte fra Bill & Melinda Gates Foundation.
The Poynter Institute for Media Studies, Inc. fikk i 2015 382.997 dollar fra Gates.
Poynter er forøvrig finansiert av andre svært rike institusjoner, som Charles Koch Foundation, Facebook, Google News Initiative (nettgigantens prosjekt for å kontrollere mediene), National Endowment for Democracy (CIAs sivile front) og Open Society Foundations (Soros), for å nevne noen.
Og som vi vet var jo Bill Gates ikke bare en god venn av den pedofilidømte milliardæren Jeffrey Epstein, Gates er også en stor sponsor av WHO, og Faktisk.no gjør så godt de kan for å forsvare både Gates og WHO fra kritikk.
Les: Er Faktisk.no habile når de rykker ut til forsvar for Bill Gates?
Faktisk.no er eid av de største mediebedriftene i Norge. Schibsted er Norges største aviseier og kontrollerte 27 prosent av avisopplaget i 2014. Dette innbefatter også enkelte små lokalaviser eid gjennom regionavisene. Schibsted eier VG, som eier 16,67% av Faktisk.no. Schibsted er også største aksjonær i Polaris, som også eier 16,67% av Faktisk.no. Dermed har Schibsted god kontroll over 33,33% av Faktisk.no, og er dermed største aksjonær også der.
Wall Street har tatt stadig sterkere kontroll over Schibsted
Den største av finansinvestorene i Schibsted er den ikke helt ukjente giganten State Street, som har kjøpt seg opp til 10 prosent i selskapet. State Street vil være kjent for leserne av steigan.no som en av de tre investeringsfondene vi gjerne kaller «de vanlige mistenkte». BlackRock og Vanguard er de to andre. I Schibsted er State Street anføreren for ei gruppe Wall Street investorer som til sammen eier rundt 48 prosent av Schibsted. Se Proff.no.)
Grunnlegger av «faktasjekker» tatt i å plagiere andre under falsk navn
David Mikkelson, som er en av grunnleggerne av «faktasjekkeren» Snopes har alltid presentert seg som en garantist for sannhet og etterrettelighet. I 2021 tok kanalen BuzzFeed ham med buksene rundt anklene. Mikkelson har nemlig måttet innrømme at i perioden mellom 2015 og 2019 har han skrevet artikler under falsk navn som er plagierte fra andre, blant annet LA Times og The Guardian.
Faktisk.no har lenge vært stolt av sitt nære kompaniskap med Snopes. Det går fram av deres sjølrosartikkel fra 2017, der det heter:
På verdensbasis er Faktisk.no det 35. faktasjekkinitiativet som tilsluttes nettverket, som består av kjente faktasjekkere som PolitiFact, Snopes, The Washington Post Fact Checker, FullFact og svenske Viralgranskeren.
Nettverket administreres av anerkjente Poynter Institute i USA.
Et enkelt søk på nettsidene til Faktisk.no viser at stoff fra Snopes er brukt svært ofte. Vi har funnet 25 slike artikler.
Partnerskap med CIA
Faktisk.no er også i partnerskap med CIA gjennom Credibility Coalition.
Har du ikke hørt om Credibility Coalition? Ikke ta det tungt om svaret er nei, de fleste andre har ikke hørt om det heller. Denne «troverdige koalisjonen» er et nettverk som tar sikte på å vinne krigen om verdensopinionen, og de er anført av bidragsytere som NATOs tenketank Atlantic Council, Bill & Melinda Gates Foundation og CIA-fronten National Endowment for Democracy. Norske medier er tungt involvert.
Dette er vestlig storfinans, NATO, CIA og annen vestlig etterretning i tett samarbeid med vestlige nyhetsorganisasjoner.
I sitt angrep på steigan.no fulgte Faktisk dreieboka til USAs utenriksdepartement
I en svær artikkel i VG 25. mars 2022 under tittelen Slik spres russisk propaganda i norske alternative medier publiserte Sofie Svanes Flem og Geir Molnes fra Faktisk.no et voldsomt angrep på oss der de beskylder oss for å spre russisk desinformasjon. Artikkelen ble siden planket av nesten hele «medie-Norge» og ble brukte av ledelsen i Rødt som en plattform for angrep mot steigan.no.
Problemet var at artikkelen var et plagiat av et utspill fra Forsvarets forskningsinstitutt som igjen plagierte et dokument fra US State Department.
Dokument fra USAs UD har tittelen Pillars of Russia’s Disinformation and Propaganda Ecosystem. Der finner man både begrepsbruken og tenkemåten, og Faktisk har bare fulgt dreieboka til siste komma. Både begrepsapparatet, eksemplene og argumentasjonsmetoden er den samme.
Les mer om dette her.
Egeberg turte ikke å stille i debatt med Steigan
NRK ville invitere Kristoffer Egeberg fra Faktisk.no og Pål Steigan fra steigan.no til å diskutere det at Faktisk har stemplet en artikkel hos oss som «helt feil». Steigan sa ja til å delta i NRK. Egeberg og Faktisk svarte aldri. Turte de ikke? Hadde de ikke tid? Redaktør Pål Steigan utfordret derfor redaktør Kristoffer Egeberg til journalistisk holmgang.
Han turte ikke det heller.
Les også:
Egeberg snakker Faktisk usant til Klassekampen
Gates vs. Steigan
Faktisk sin faktasjekk er faktisk full av feil
Kommet på rett hylle
Med denne bakgrunnen er det derfor helt naturlig at Egeberg nå toner flagg og slutter å dekke seg bak titler som «redaktør» og «journalist». Nå kan han bidra åpent til informasjonskrigen som ansatt påvirkningsagent for PST.
Endelig har han kommet på rett hylle.
Cuba takker Serbia for støtten mot USAs blokade
Av skribent - 23. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/cuba-takker-serbia-for-stotten-mot-usas-blokade/
Av Telesur, oversatt av Bertil Carlman.
President Diaz-Canel minnet om at grunnlaget for det nære vennskapet mellom disse nasjonene ble lagt av Fidel Castro og Josip Broz «Tito».
Tirsdag uttrykte Cubas president Miguel Diaz-Canel takknemlighet til den serbiske presidenten Aleksandar Vučić for støtten gitt i møte med den amerikanske blokaden. Han understreket også Cubas støtte til serbisk territoriell suverenitet.
«Vi setter pris på den fortsatte støtten og den store hjelpen fra den serbiske regjeringen og folket», sa Díaz-Canel under en felles pressekonferanse i Beograd.
Etter Cubas inkludering på listen over land som angivelig støtter terrorisme, utarbeidet av Washington for å pålegge sanksjoner, sto Cuba overfor en «enestående» blokade under Covid-19-pandemien, som forårsaket alvorlig skade på økonomien, minnet han om.
Videre støttet Diaz-Canel Beograd i tvisten med Pristina, og bekreftet Cubas sterke støtte til Serbias territoriale integritet og suverenitet «over hele sitt territorium.» Cuba anerkjenner ikke den selverklærte uavhengigheten til Kosovo.
Den cubanske lederen fremhevet også sitt lands interesse for å styrke samarbeidet med Serbia på alle mulige områder.
Han minnet om at grunnlaget for det nære vennskapet mellom de to landene ble lagt av Fidel Castro, som besøkte Beograd i 1961 og 1986, og den jugoslaviske lederen Josip Broz «Tito».
«Jeg tror det ikke er noe europeisk land der Cuba er så populært og kjent som i Serbia,» uttalte Vucic og uttrykte Serbias interesse for å eksportere landbruksprodukter og mat til Cuba, samt importere medisiner og vaksiner fra den karibiske øya.
Begge land undertegnet en avtale om å fjerne visumkrav for diplomater og en intensjonsavtale for å styrke landbrukssamarbeidet.
Diaz-Canels besøk i Beograd er en del av hans Europa-turné, som inkluderer stopp i Italia. Deretter skal han reise til Paris for å delta på «toppmøtet for en ny global finanspakt» drevet av den franske presidenten Emmanuel Macron.
Originalen finner du her:
Cuba Thanks Serbia for Its Support Against the US Blockade
CIA og fortellingen om «den kinesiske politistasjonen»
Av Kit Klarenberg - 23. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/cia-og-fortellingen-om-den-kinesiske-politistasjonen/
CIA-forbindelsen i fortellingen om den ‘’kinesiske politistasjonen’’ er avslørt: Falske vitner og skumle komplott.
MintPress, 16. juni 2023.
I månedsvis har mainstream media over hele den vestlige verden, spesielt engelskspråklige medier basert i de konstituerende medlemslandene av det globale spionettverket «Five Eyes», vært rabiat oversvømt av skremmende nyheter om hemmelige «kinesiske politistasjoner» som opererer over hele verden.
Det hevdes at disse «stasjonene» er uoffisielle, skjulte sikkerhets- og etterretningsceller fra Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), skjult i private virksomheter drevet av kinesiske emigranter, som restauranter. Bak godartede fasader overvåker og trakasserer de pro-demokratiske eks-kinesere, blant andre ondsinnede aktiviteter.
Beijing benekter derimot deres eksistens, og hevder at påståtte eksempler bare er nøytrale initiativer konstruert av regionale offentlige sikkerhetsbyråer under Covid-19-pandemien. De sies først og fremst å tilby kinesiske borgere utenlandske administrative tjenester, for eksempel fornyelse av førerkort.
Disse benektelsene har falt for døve ører, og narrativ om feige kommunister som opererer med kappe-og-dolk fra utenlandske spionbaser for grovt å utvide Kinas autoritære fangarmer utenlands, har stadig fått valuta. I april angrep FBI en «kinesisk politistasjon» i Lower Manhattan, New York, basert i kontorene til en veldedig organisasjon etablert i 1998, for å bistå kinesiske statsborgere fra Changle, Fujian, en region sørøst i Kina.
Deretter anklaget det amerikanske justisdepartementet to av organisasjonens ledende medlemmer for å «konspirere for å fungere som agenter for Kina» og «hindring av loven», etter angivelig å ha slettet krypterte chat-poster fra smarttelefonene sine som indikerte at de var i direkte, regelmessig kontakt med kinesiske tjenestemenn. De risikerer opptil 25 års fengsel hver hvis de blir dømt for lovbruddene.
«Kina, gjennom sitt undertrykkende sikkerhetsapparat, etablerte en hemmelig fysisk tilstedeværelse i New York City for å overvåke og true dissidenter og de som er kritiske til regjeringen,» protesterte justisdepartementets nasjonale sikkerhetsavdeling den gangen. «Kinas handlinger går langt utover grensene for akseptabel nasjonalstatlig oppførsel. Vi vil resolutt forsvare frihetene til alle de som bor i vårt land mot trusselen om autoritær undertrykkelse.»
Sjokkerende greier, tenker man kanskje. Samtidig som en offisiell pressemelding om raidet gjentatte ganger refererte til den «hemmelige» karakteren til den «hemmelige politistasjonen», ble den i virkeligheten åpent og bredt annonsert som et sted kinesiske borgere i New York City enkelt kunne få tilgang til administrative tjenester eksternt. I mellomtiden gjør tiltalens detaljer det klart at de eneste statsapparatsjikene som paret var i kontakt med, var trafikkstyringssenteret tilhørende det kinesiske departementet for offentlig sikkerhet.
På samme måte har overveldende resultater blitt produsert av offisielle undersøkelser i andre land om den påståtte pesten. Den 6. juni kunngjorde Storbritannias sikkerhetsminister Tom Tugendh at resultatene av politiets undersøkelser av tre påståtte, separate sikkerhetsposter til KKP i London og Skottland:
«Politiet har besøkt hvert av stedene. og nøye undersøkt disse påstandene for å vurdere om noen lover har blitt brutt og om ytterligere tiltak bør iverksettes. Jeg kan bekrefte at [politiet] hittil ikke har identifisert noen bevis for ulovlig aktivitet på vegne av den kinesiske staten på tvers av disse nettstedene.»
Disse funnene var uten tvil ekstremt skuffende for Safeguard Defenders, som varslet britiske myndigheter om «politistasjonene». Likevel er det lite sannsynlig at organisasjonen vil bli avskrekket fra sitt anti-Kina-korstog eller revurdere sin posisjon som et pålitelig falskt vitne for vestlige regjeringer. Som vi skal se, er Safeguard Defenders, som sannsynligvis er knyttet til en beryktet CIA-front, den eneste kilden til hysteriet om «kinesisk politistasjoner» som har oppslukt Europa, Nord-Amerika og andre steder.
Grunnleggeren har en svært tvilsom historie med å gjennomføre USA-finansierte operasjoner for destabilisering i Kina, og organisasjonen er ikke fremmed for å baktale enkeltpersoner og organisasjoner som involvert i skumle kommunistiske komplott, til deres enorme personlige, profesjonelle og politiske skade.
I prosessen har livene til utallige uskyldige kinesiske borgere bosatt i utlandet blitt gjort elendig, allerede økende nivåer av hat mot østasiater i Vesten er alvorlig eskalert, og ytterligere grunnlag for en fullskala krig mellom det amerikanske imperiet og Beijing er farlig lagt.
«Kamp om kontroll»
Den erklærte opprinnelsen til Safeguard Defenders dateres tilbake til 2009, da den selvutnevnte svenske «menneskerettighetsaktivisten» Peter Dahlin grunnla den kinesiske Urgent Action Working Group (China Action) «for å støtte Kinas nystartede advokatsamfunn» for å gjennomføre «juridiske intervensjoner». For å nå disse målene etablerte den en rekke pro bono rettshjelpssentre på landsbygda i Kina, som tjener behovene til lokalsamfunn.
Fordi disse sakene «ofte handlet om det voldsomme misbruket og lovbruddet fra lokalt politi og regjering», hevder Safeguard Defenders, ble China Action tvangsstengt i 2016. Beijing «målrettet dem i et vesentlig tilslag», som førte til at mange av deres ansatte ble «anholdt, forsvunnet eller fengslet», deriblant Dahlin.
«Grunnlaget» for Safeguard Defenders ble lagt samme år. Den «arvet oppdraget til China Action, men med et utvidet omfang for å støtte overlevelsen og effektiviteten til sivilsamfunn og menneskerettighetsforsvarere i noen av Asias mest fiendtlige miljøer» og ble offentlig lansert i 2017.
Fraværende fra denne romantiske selvbiografien er noen referanse til raidet på China Action, som ble fremskyndet av at organisasjonen i hemmelighet mottok enorme summer fra National Endowment for Democracy (NED) over flere år, for å fremme og gjennomføre destabiliserende rettsoperasjoner. I prosessen ble begrensede lokale tvister om saker som landrettigheter forvandlet til våpen mot KKP.
NEDs egne høytstående tjenestemenn innrømmer åpent at de gjør åpenlyst hva CIA en gang gjorde i det skjulte, og deres merittliste med finansiering av søksmål i «fiendtlige» land er lang og skammelig.
For eksempel, i september 2003 ble det Washington-baserte Center for Justice and International Law tildelt over $ 80.000 av NED for å oppmuntre og trene venezuelanere til å lansere rettslige skritt mot deres regjering via Inter-American Commission og Inter-American Court of Human Rights, en uklar, men potent amerikansk og Costa Rica-basert juridisk forbindelse som hevder jurisdiksjon over hele Amerika.
Dette førte til en dramatisk økning av useriøse menneskerettighetskrav fremmet mot Caracas av høyreorienterte opposisjonsaktivister, som alle omgikk landets rettssystem og undergravde dets suverenitet, og ga domsmakt til et fiendtlig, utenlandsk drevet organ.
De siste årene har NED også finansiert ukrainske medier, sponset et kuppforsøk på Cuba, sluset penger til lederne av protestene i Hong Kong og forsøkt å velte den hviterussiske regjeringen.
Dahlin ble midlertidig forvandlet til en internasjonal menneskerettighetskjendis som et resultat av hans 23 dager lange fengsling, som kulminerte med at han tilsto på statlig TV, tvunget, sier han, for å ha handlet ulovlig og «såret følelsene til det kinesiske folket», før han ble deportert tilbake til Sverige og utestengt fra å returnere i 10 år. Det er en historie han har fortalt mange ganger siden til vestlige medier.
I januar 2017 rapporterte The Guardian at «traumet» Dahlin opplevde «bak murene» i et «hemmelig fengsel» ga ham en «førstehåndssmak av hardheten [den kinesiske presidenten Xi Jingpings] kamp for kontroll blir ført med». Det ble imidlertid bemerket at han hadde bodd i Kina i syv år «med det daglige stresset med å skjule sitt arbeid». Det åpenbare spørsmålet om hvorfor dette ville være nødvendig hvis China Actions aktiviteter var lovlige og riktige, ble ikke utforsket.
Enda mer merkelig er det at Dahlins vitnesbyrd sterkt antyder at hans behandling fra kinesiske myndigheter var langt mer hjertelig enn han kunne forvente å motta hvis han skulle drive en konfidensiell Beijing-finansiert operasjon i USA, med trening av advokater til å gå til rettslige skritt mot amerikanske myndigheter.
Dahlin var tydeligvis i stand til å avslå deres krav om at han skulle stemple tre medarbeidere som «kriminelle» i sin TV-tilståelse, uten konsekvenser, politiet sørget for å huse hans forskjellige katter til en eller annen kostnad under hans 23 dager i fengsel, og alle hans konfiskerte eiendeler ble til slutt returnert til ham, bortsett fra noen penger de brukte til å bestille ham en førsteklasses, enveis flybillett hjem til Stockholm. Da han hadde satt seg på flyet, fikk han et gratis glass champagne.
«Bak kulissene»
I et lengre intervju i januar 2017, med den vestligstøttede, antikommunistiske Hong Kong Free Press, bagatelliserte Dahlin betydningen av NEDs finansiering av China Action, og hevdet at den var «begrenset til noen få hundre tusen dollar gjennom de fem årene programmet pågikk».
Slike summer, i et fortsatt utviklende og, i noen områder, ekstremt fattig land, med lave levekostnader og en omtrentlig minstelønn på bare $ 360 per måned i dag, ville virkelig nå veldig, veldig langt. Dette er uten å ta hensyn til EUs støtte til China Actions aktiviteter, som Dahlin avslørte var organisasjonens «største giver». Spesielt har EU sin egen NED, European Endowment for Democracy, som eksplisitt er «inspirert» av sin amerikanske motpart.
Politiets angrep på China Action kom på et tidspunkt da regjeringer over hele verden, spesielt de som Washington reserverer en spesiell fiendtlighet mot, for første gang begynte å iverksette tiltak for å begrense eller direkte forby NEDs aktiviteter innenfor sine grenser. Dette etterfulgte et og et halvt tiår med NED, som ofte skrytende oppildnet til «fargerevolusjoner» med total straffrihet over hele det tidligere Jugoslavia og den sovjetiske sfæren, som kulminerte i det voldelige, bevæpnede Maidan-kuppet i Ukraina i mars 2014.
Som Dahlin gjentatte ganger understreket til Hong Kong Free Press, var hans forhørere overveldende opptatt av å forstå nøyaktig hva organisasjonen hans drev med og hvordan den opererte. Mens man ganske rimelig kan fordømme den hardhendte behandlingen som han tilsynelatende ble utsatt for, er det forståelig at kinesiske myndigheter var intenst nysgjerrige, spesielt gitt at, som nettstedet til Safeguard Defenders åpent erkjenner, China Action «jobbet stille bak kulissene» og bevisst holdt en «lav profil» gjennom hele sin eksistens.
Derimot er Safeguard Defenders med hensikt en ekstremt offentlig organisasjon, selv om finansieringen er mye mer ugjennomsiktig. Utover ubestemmelige PayPal donasjoner, består inntektene av «tilskudd beholdt gjennom konkurranse i åpne kunngjøringer [uthevelse i originalen], fra internasjonale institusjoner, stiftelser og regjeringers bistandsprogrammer.» Tallene som er involvert og hvor pengene flyter fra, er ikke oppgitt. Dessuten, «av sikkerhetsmessige årsaker holdes de fleste ansatte og partnere anonyme.»
Ikke desto mindre kan det være bemerkelsesverdig at organisasjonen har blitt fremmet av NEDs «daglige blogg» DemDigest, i likhet med den tidligere så grundig finansierte Endowment mottaker China Action. I et innlegg fra mai 2022 kunngjorde organet at Safeguard Defenders hadde åpnet et kontor i Taiwan, «det første i Asia». Taipei ble sagt å være «et opplagt valg på grunn av sitt åpne samfunn og geografiske nærhet».
Taiwan kan også ha representert et ideelt sted av langt mørkere grunner. Seks måneder tidligere publiserte Bloomberg en rapport der navnløse CIA-representanter beklaget hvordan overvåkningstiltak og statstjenestemenns tilslag mot korrupsjon i Kina hadde gjort det praktisk talt umulig for byrået å møte og/eller bestikke regjeringsinformanter. Dette førte dessverre til «mangel på toppetterretning om den kinesiske presidenten Xi Jinpings indre krets».
Følgelig vurderte byrået «om de skulle utplassere Kina-spesialister på steder utenfor Kina … i håp om at oversjøiske destinasjoner viser seg å være et mer fruktbart rekrutteringsmiljø enn de tett overvåkede gatene i Beijing.» Det er sikkert ingen tilfeldighet at flere dyp stat tilknyttede NGOer og ‘tenketanker’ umiddelbart etablerte seg i Taiwan, hvor NED-finansierte enheter i noen tid regelmessig har innkalt til arrangementer med deltagelse av Endowment-finansierte, «pro-demokratiske» separatister fra Hong Kong, Tibet og Xinjiang.
«Synlig fortvilet»
I årene siden grunnleggelsen har Safeguard Defenders utgitt en jevn strøm av rapporter om påståtte menneskerettighetsbrudd i Kina. Det var imidlertid ikke før september 2022, med utgivelsen av «110 Overseas – China’s Transnational Policing Gone Wild» at den fikk seriøs offentlig oppmerksomhet på grunn av det internasjonale medievanviddet over «kinesiske politistasjoner» som umiddelbart brøt ut etterpå.
To måneder senere skrøt organisasjonen av at denne rapporten hadde ansporet 14 forskjellige land til å undersøke «stasjoner» som opererer på deres jord: Østerrike, Canada, Chile, Tsjekkia, Tyskland, Irland, Italia, Nigeria, Portugal, Spania, Sverige, Nederland, Storbritannia og USA. Begravd nederst var det noe ubeleilige faktum at 16 andre regjeringer «ennå ikke har svart på rapportene om Kinas utenlandske polititjenestesentre på deres territorier.» Med andre ord ignorerte landene de vanvittige uttalelsene fra Safeguard Defenders.
Som vi så, kom den britiske etterforskningen til absolutt ingenting. Ikke desto mindre, i de åtte månedene mellom tilskyndelsen og den labre konklusjonen, ble livet til minst ett individ fanget opp i en akutt smertefull misforståelse og gjort til et «helvete».
Ruiyou Lin er grunnleggeren av All Eat, en app for levering fra restauranter, og en av virksomhetene merket som en «politistasjon» av Safeguard Defenders. Da han snakket med lokalavisen sin i mai i år, fortalte han hvordan han fryktet for familiens sikkerhet på grunn av hyppige anklager på gaten om å være «hemmelig politi», konstante blikk fra forbipasserende, «kanskje 20 – 30 personer» per dag som uendelig ringte på kontorets dørklokke, og en journalist som grillet sønnen hans på vei til skolen om hvorvidt han var spion.
Stresset forårsaket av hans erfaringer har gjort Lin, som flyttet til Storbritannia da han var 18 år gammel og bekjenner seg til å elske sitt adopterte hjemland like mye som sitt fødeland, ute av stand til å spise eller sove riktig. Han hevder å ha mistet kunder og en investor siden anklagene mot virksomheten hans dukket opp, og han ble beskrevet av avisen som «synlig fortvilet» og «til tider skjelvende på grunn av innsatsen som kreves for å holde følelsene i sjakk».
Virkningen på kinesiske emigrantsamfunn når administrative sentre som de ofte er avhengige av blir stigmatisert, om ikke direkte stengt på grunn av inngrep fra Safeguard Defenders, er like ødeleggende, om ikke mer. I slutten av april hevdet Royal Canadian Mounted Police å ha stengt et nettverk av «politistasjoner» i British Columbia, Ontario og Quebec. En av organisasjonene som er rammet, den kinesiske familietjenesten, sa at menneskene de tjener «har lidd enormt», og la til:
‘’Medlemmer av samfunnet har ikke vært i stand til å skaffe livreddende tjenester de trenger … Dette har satt sårbare medlemmer av det kinesiske samfunnet i fare, noe som påvirker samfunnets levebrød og livskvalitet. [Vårt] mandat er å hjelpe til med integrering av nye innvandrere, å tilby franskkurs, å få våre eldre ut av isolasjon, å hjelpe kvinner som er ofre for vold og bidra til reduksjon av fattigdom. «
Det er en pervers, forvridd ironi at Dahlin gjentatte ganger har hevdet at hans mål med å etablere China Action var å forbedre «rettsstaten» i Beijing og styrke den juridiske beskyttelsen for vanlige borgere. Uskyld til det motsatte er bevist, rettferdig prosess og retten til en rettferdig rettergang, er alle umistelige juridiske prinsipper i ethvert demokrati verdig navnet. Likevel oppmuntrer Safeguard Defenders ivrig til grove brudd på disse grunnleggende prinsippene i jakten på å demonisere Beijing i øynene til vestlige borgere.
Vestlige myndigheter er bare glade for å samarbeide, ser det ut til. Illevarslende nok tilskrev Storbritannias sikkerhetsminister Tom Tugendh at etterforskernes manglende evne til å avdekke kriminell oppførsel på stedene de undersøkte, som en indikasjon på at «politi og offentlig gransking har hatt en undertrykkende innvirkning på eventuelle administrative funksjoner disse stedene kan ha hatt.» Det er klart at i den nye kalde krigen er fraværet av bevis, ikke bevis for fravær, når Kina på en eller annen måte er involvert.
Alvorlige konsekvenser
Alvorlig nok kan vi forvente at alarmismen over alt som har med kinesere i Europa og Nord-Amerika intensiveres betydelig i tiden fremover. Den åpenbare nytten av den psykologiske «politistasjon» operasjonen, er at den gir vestlige krigshauker plausibel grunn til å anklage Beijing for fiendtlig innblanding i utlandet, på et tidspunkt da KKP, det kinesiske kommunistpartiet, forblir så innbitt forpliktet til ikke-innblanding i andre nasjoners anliggender, at de nekter å gripe inn i utlandet, selv når regjeringer ber dem om det, og deres egen infrastruktur på Silkeveien er under angrep.
Som MintPress News tidligere har avslørt, spredte britisk etterretning i mange år før den russiske invasjonen av Ukraina, ustanselig svart propaganda som feilaktig knyttet Kreml til Brexit, valget av Donald Trump som president og annen negativ innenrikspolitisk utvikling i Vesten. I prosessen ble disse hendelsene og fenomenene forvandlet til direkte, bevisste angrep fra Moskva, som krevde en krigersk respons fra «rammede»-regjeringer.
Hadde det ikke vært for disse intrigene, kunne den krigen godt vært unngått. Med amerikanske militærsjefer som nå med alarmerende regelmessighet, åpent diskuterer fullskala konflikt mot Kina, vokser behovet daglig for å pønske ut et påskudd for den forferdelige muligheten. «Kinesiske politistasjoner» er bare den siste salven i en informasjonskrig som har til hensikt å plassere det amerikanske imperiet og dets internasjonale vasaller på en uunngåelig, verdenstruende kurs.
Safeguard Defenders ble kontaktet for kommentar av MintPress News, men svarte ikke før publisering.
Denne artikkelen ble først publisert av Mintpress:
False Witnesses and Sinister Plots: Exposing the CIA Connection in the ‘Chinese Police Station’ Narrative
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kit Klarenberg er en undersøkende journalist og MintPresss News-bidragsyter som utforsker etterretningstjenestenes rolle i å forme politikk og oppfatninger. Hans arbeid har tidligere dukket opp i The Cradle, Declassified UK og Grayzone. Følg ham på Twitter @KitKlarenberg.