Nyhetsbrev steigan.no 23.06.2022
«Klimakrisen» – energibehov eller energisløseri?
Informasjonssamfunnets begrensninger
Vil BRICS lansere en ny internasjonal reservevaluta?
Håper 10 millioner amerikanere mister jobben
Livsforsikringsutbetalinger i USA øker voldsomt
Norsk professor: – mRNA er eksperimentell genterapi
«Klimakrisen» – energibehov eller energisløseri?
Av Odd Handegård - 23. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/klimakrisen-energibehov-eller-energisloseri/
Av Odd Handegård.
Vi hører det oftere og oftere: «Vi lever i ei tid hvor katastrofale klimahendelser inntrer oftere og rammer hardere enn tidligere». (Fra en kronikk i Klassekampen 17. juni 2022). Kronikken lister opp detaljene: Det blir flere skogbranner, mer flom og vindtørke, mer ekstrem nedbør, vintrene blir våtere og somrene tørrere, lite snø i fjellet, urovekkende lav fyllingsgrad i magasinene. Vi risikerer også redusert økonomisk vekst. Vi trenger angivelig en «stadig grønnere energimiks», dvs. mer vind- og solkraft, ifølge kronikken i KK.
Slike kommentarer blir ganske ofte kombinert med formuleringer om at slike «katastrofer» riktignok har skjedd også tidligere – eksempelvis i 1987, 1951, 1936 eller for 130 år siden. Legg merke til slike formuleringer («verst siden —») neste gang bestemte «klimaproblemer» omtales i media.
Andre observerbare hendelser, som nedsmelting eller vekst av isbreer, er fenomener som har skjedd diverse ganger siden siste istid. Det samme har vulkanutbrudd og større kometnedslag. Det beste man kan si om kronikken i KK er at den overdriver. Klimaendringer har tradisjonelt også hatt «naturlige» årsaker (jordas rotasjon og relasjonen til sola m.m.). Mye av det som kan oppfattes som klimakonsekvenser skyldes – ikke nødvendigvis (bare) CO2-utslipp – men andre menneskelige inngrep i naturen, inkludert den økte befolkningen på kloden, i tillegg til alt «det normale».
Klimautviklingen er altså vesentlig mer komplisert enn forskerne (og klimaskeptikerne) vil ha det til. Har det derfor noen hensikt å tro på dem? I tidligere innlegg, har jeg vist at det er grunn til å tvile på begge. Debatten mellom ytterstandpunktene kommer aldri av flekken, viser det seg – ingen kan i realiteten si noe sikkert om hvordan det globale klimaet blir om 100 år. Ekkogruppene i kraftbransjen tar i realiteten utgangspunkt i en virkelighet som ikke eksisterer. Det blir hevdet at Norge fram til 2040 må øke energiproduksjonen med minst 60 TWh (fra 150 TWh nå), og «med 20 TWh fram til 2026» (adm.dir. i Energi Norge). Elektrifiseringen av Norge skal være hovedårsaken til energibehovet. Men det stemmer ikke:
Grunnen til at energibransjen ønsker mer kraft, er i realiteten en helt annen enn å redusere CO2-utslipp: Norge planlegger å sløse bort så mye av vår fornybare kraft at vi trenger mye ny vindkraft for å kompensere for sløseriet. Sløseriet er velkjent for alle: Vi skal eksportere til EU 40 TWh vannkraft som vi trenger selv. Vi skal bruke 15 TWh til elektrifisering av sokkelen – dvs. sende 14 mill. tonn CO2 til EU uten at flyttingen har den minste betydning for det globale klimaet. Økt produksjon av hydrogen innebærer at vi skal bruke kolossale mengder fornybar energi for å få svært lite energi tilbake (mindre enn halvparten). Datasentre til enormt energikrevende bitcoin-spekulasjon, osv. Norge har nok energi til all fornuftig ny «grønn» industri i Norge, og vi har naturligvis også vesentlig bedre reserver enn vindkraft i Norge, om mer kraft skulle trenges.
Norsk energipolitikk burde derfor ha et helt annet formål enn å dekke myndighetenes planlagte energisløseri. Energitiltakene burde begrunnes med hensynet til det norske folk og norsk næringsliv. Og da kan man spørre: Er en flerdobling av prisen på vannkraft positiv for norske husstander og mindre bedrifter? Er det en fordel for strømbrukerne at de ikke skal kunne bruke strøm når man trenger den mest? Er det en fordel for det globale klimaet å overføre norske CO2-utslipp til Europa? Er det en fordel for norske husstander at 10.000-15.000 vindturbiner skal rasere enda mer av norsk natur?
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Informasjonssamfunnets begrensninger
Av Frode Bygdnes - 23. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/informasjonssamfunnets-begrensninger/
Av Frode Bygdnes.
Ytringsfriheten har sine begrensninger tross den iveren vi ofte ser i å forsvare den. Det er ikke nok å fokusere på hva som er lov å si. En må og forsvare retten til å kunne gi ut bøker, blad og nettsteder.
I dag har vi en effektiv sensur både i forlag, i redaksjonene og i salgsleddene. For der skjer utvelgelsen etter hva som selges. Det rammer først og fremst vanlige folk. Skal en få antatt et manus, må en ha et navn. Forlagene må tro at det blir en bestselger og anmelderne tenker likens.
Jeg fikk min mor til å skrive ned sine memoarer over et langt levd liv. Det var i tråd med historiebevegelens prosjekter som eksempel «I manns minne» der en vil få eldre til å skrive. Men ingen forlag ville ha manuset enda jeg hadde skrevet det inn på pc for henne, leita frem private og andre historiske bilder. Hun fikk vite at manuset var interessant og godt skrevet. Boka ble gitt ut på eget forlag.
Da jeg spurte min mor om hvorfor hun ikke skrev noe om sine brødres heltemodige innsats under andre verdenskrig, svarte hun at hun ikke skulle vite noe. Det var av sikkerhetsmessige grunner siden hun var så liten. Jeg satte meg da ned og leita frem historia til mine to bestemødre og deres barn og kalte boka for «Motstandskampens broderier». Begge mine bestemødre broderte, og her kunne jeg «utbrodere» dem og deres barns aktive motstandskamp. Broderi kommer av brodd, og nåla er brodden. Og motstandskampen til min familie startet med nålestikk til det ble mer alvor.
Forlagene jeg kontaktet, ville ikke ha manuset, så jeg ga den ut på eget forlag. Men boka skulle også distribueres. Bokhandlerne skulle ha 30-50% provisjon for å selge den. Jeg ville få arbeidet med å distribuere den til butikkene og føre regnskap med det. Altså, enda mer arbeid og enda mindre igjen.
Så var det å få den gjort kjent. Facebook var effektiv for mine venner, men for at det skulle monne noe, måtte mine venner dele det. Noen gjorde det. Jeg ga så bladredaksjonene boka for å få den anmeldt. Det var en lite nyttig investering. Klassekampen som har eget bokmagasin, svarte at de fikk hundrevis av slike henvendelser som de ikke kunne ta inn. De hadde hele fire avslag den dagen de svarte meg. Et slikt svar bekrefter at der er en underskog av ukjente forfattere som ikke får komme fram i lyset. Mange som gir ut bøker på eget forlag, men får ikke bøkene publisert.
Kanskje er det spesielt nå etter covid-nedstengninga at mange har satt seg ned og skrevet. Slike skriverier fra folket, er i seg sjøl interessant. Jeg har og merket meg at flere har vist interesse for mitt prosjekt. Det ser jeg på som et uttrykk for at mange tenker å få ned på papiret historia for seg og sine memoarer. Vi har en skrivefør generasjon som nå går inn i pensjonstilværelsen. Noen jobber med slektsforskning, andre med minner og historie. Det er verdifullt for våre etterkommere. Det ikke-kommersielle forfatterskapet som utfolder seg nå, er samfunnsnyttig. Men samfunnet vil ikke kunne gjøre seg nytte av det før det blir tilgjengelig. Vi trenger kanaler der amatørforfatterne kan få utgitt og gjort kjent sine skriverier. Vi trenger utvidet og mer allsidig bokmagasin, vi trenger anmeldere som vi kan stole på og ikke disse som skriver det de tror forlagene ønsker. Vi trenger flere plattformer på nettet, som www.steigan.no, særlig når mediene mest bare gjentar hverandre.
Venstresida gjør en gedigen tabbe når det oppfordres til boikott av nettsteder, sensurere innlegg og nekte omtale. Amatørene må ikke stoppes. De må stimuleres. Vi amatører må få utvikle oss. Skrivekunsten er et fag som andre, alt kan læres ved øving. Vi må jobbe for å utvide mediemangfoldet.
Slik vil vi kunne få fram ideer som vi trenger i et informasjonssamfunn. Det er media, forlagene og omsetningsleddenes oppgave å gi ulike impulser. Informasjonssamfunnets akilleshæl er uniformering. Vi trenger mangfold av impulser, ideer og informasjon.
Frode Bygdnes
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Vil BRICS lansere en ny internasjonal reservevaluta?
Av red. PSt - 23. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/vil-brics-lansere-en-ny-internasjonal-reservevaluta/
Under en velkomsttale for BRICS Business Forum 22. juni 2022 sa Russlands president Vladimir Putin at det pågår en diskusjon i BRICS om å opprette en ny internasjonal reservevaluta.
Vi får anta at et og annet øyebryn hevet seg da Putin skisserte at Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika (BRICS) er i ferd med å utvikle en ny såkalt kurvbasert reservevaluta. Forutsetninga er at den vil omfatte real, rubler, rupier, renminbi og rand og presentere et alternativ til IMFs spesielle trekkrettigheter (SDR). «Spørsmålet om å opprette den internasjonale reservevalutaen basert på kurven med valutaer til våre land er under vurdering,» sa den russiske presidenten.
Innflytelsessfærer
Nyheter om at Russland ser ut til å lede en diskusjon om en ny reservevaluta burde ikke komme som en overraskelse. Sanksjonene mot Russlands økonomi har innledet en rask nyorientering av russisk økonomi mot sør og øst. Også de andre BRICS-landene er sterkt berørt av det skiftet som Vestens sanksjoner har framprovosert og later til å ville svare med å ta et langt skritt framover gjennom å lansere sin egen reservevaluta.
Hvorfor skulle BRICS-landene trenge en SDR-lignende kurvvaluta? Man kan bare tro at dette er et grep for å adressere det oppfattede USA-hegemoniet til IMF og vil tillate BRICS å bygge sin egen innflytelsessfære og valutaenhet innenfor den sfæren. Sanksjonene utløste umiddelbart et dramatisk fall for rubelen. Russland svarte på dette med å knytte landets valuta til vareproduksjon og gull. Det førte til en voldsom tilbakekomst for rubelen, slik at den på kort tid etablerte seg som verdens sterkeste valuta. Russland ønsker nå tydeligvis å utnytte dette til å knytter BRICS-okonomiene sammen gjennom en «fellesvaluta». Kan BRICS bli den kurven som rubelen forvaltes mot?
Positive signaler fra Kina
Lederartikkelen i den offisielle kinesiske avisa Global Times må langt på vei oppfattes som en støtte til det russiske initiativet. Avisa skriver:
Det er nå krystallklart at vestlige makter ivaretar sine egne hegemoniske egeninteresser gjennom sanksjoner, uten hensyn til interessene til fremvoksende og utviklende økonomier i det hele tatt og for å bringe ny usikkerhet og risiko til verden. Bak sanksjonene ligger dollarhegemoniet.
I flere tiår har dollaren vært den viktigste reservevalutaen i verden og den mest brukte valutaen for globale økonomiske og handelsmessige oppgjør. Dollarens overdimensjonerte rolle i det globale betalingssystemet har ikke bare gitt USA en enorm økonomisk fordel i den økonomiske verdensordenen, men også gjort det mulig for dem å effektivt bruke den som et våpen for å straffe sine motstandere.
Avisa skriver at når det gjelder finans, handel, investeringer og andre områder har også BRICS vært skadelidende av USAs hegemoni.
Grunnen til at BRICS-landene kom sammen er på grunn av et felles behov for å bekjempe urettferdigheten i de eksisterende internasjonale økonomiske, finansielle og handelssystemene og å søke reformer og justeringer i den globale økonomiske orden for å møte utviklingslandenes legitime bekymringer.
Den nye utviklingsbanken (NDB), også kjent som BRICS-banken, vil bli en viktig prøve på BRICS-landenes samarbeid, men også denne banken har sine «utfordringer» fordi den betalingsmekanismen de bruker er underlagt USAs dollarhegemoni.
Den offisielle kinesiske avisa skriver:
Faktisk har de økonomiske implikasjonene av amerikanske sanksjoner økt behovet for å fjerne dollar over hele verden. Det er ikke bare BRICS, men også mange andre utviklingsøkonomier som innser behovet for å redusere dollarens rolle i globale betalinger. I bilaterale settinger blir diskusjoner om å utforske nye valutaer for handelsoppgjør stadig mer populære og vanlige, en indikasjon på at USAs misbruk av sin økonomiske makt har drevet trenden for de-dollarisering.
Den britiske finans analytikeren Chris Turner skriver i en kommentar at:
Dette kan bare være en prøveballong sendt opp av president Putin, men hva med de andre hensynene? Vil BRICS-kurven tiltrekke seg mange valutareserver fra BRICS-landene sjøl eller fra nasjoner som anses innenfor deres innflytelsessfære – for eksempel land i CIS, eller mer vennlige regimer i Gulfen eller Sør-Asia?
Et gammelt kinesisk ordtak taler om noen som «løfter en stor stein bare for å slippe den på sine egne føtter». Det later til at det er det USA er i ferd med å gjøre gjennom sin sanksjonspolitikk. Den kan komme til å framskynde dollarhegemoniets endelige sammenbrudd.
Håper 10 millioner amerikanere mister jobben
Av red. PSt - 23. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/haper-10-millioner-amerikanere-mister-jobben/
En skarp økning i arbeidsløsheten må til for å dempe den skyhøye inflasjonen, hevder tidligere finansminister i USA, Larry Summers.
Den tidligere amerikanske finansministeren sier at det må være en økning i arbeidsløsheten for å dempe inflasjonen, noe Federal Reserves politiske beslutningstakere avviser.
Ifølge Bloomberg News sa Summers i en tale fra London 20. juni 2022 at det må være en varig periode med høyere arbeidsløshet for å holde inflasjonen nede – en ettårig topp til 10 %, to år med 7,5 % arbeidsledighet eller fem år med 6 % arbeidsledighet.
Sagt på en annen måte, skriver MarketWatch, krever Summers at antallet arbeidsløse skal svulme opp til omtrent 16 millioner fra i underkant av 6 millioner i mai. Dette er offisielle og sterkt kamuflerende tall. Shadowstats, som bruker de definisjonene og metodene som ble brukt offisielt i USA fram til 1994, viser en langt grimmere virkelighet.
President Joe Biden sa at han snakket med Summers på mandag, mens Biden – som gjenspeiler hans finansminister Janet Yellen, den tidligere Fed-sjefen – fastholder at en amerikansk resesjon kan unngås.
Måten Summers formulerte tallene på, antyder at han snakker om det som er kjent som Sacrifice Ratio, som er koblinga mellom arbeidsløshet og inflasjon.
Summers er en tungvekter i USAs økonomiske politiske miljø. Han har hatt flere sentrale oppgaver under både Clinton-administrasjonen og Obama-administrasjonen. Han spilte også en sentral rolle under den storstilte privatiseringa i Russland etter Sovjetunionens fall. Under perioden som president for Harvard hadde Summers en tett kontakt med Jeffrey Epstein og han fløy med Epsteins Lolita Express minst fire ganger. Han innkasserte en periode svært høye honorarer som taler for blant andre Goldman Sachs, JPMorgan Chase, Citigroup, Merrill Lynch og Lehman Brothers.
Summers er en aktiv motstander av den makroøkonomiske politikken til president Joe Biden, og kritiserte American Rescue Plan Act på 1,9 billioner dollar fra 2021 som «den minst ansvarlige makroøkonomiske politikken vi har hatt de siste 40 årene.» Han mener den vil føre til en økonomisk resesjon og destabilisering av markedet.
Lockdownpolitikken har allerede kostet millioner av arbeidere og folk i den lavere middelklassen jobben. Pew Research. Men folk som Summers mener tydeligvis at det ikke er nok. Ytterligere ti millioner jobber «må ofres» for å «bekjempe inflasjonen».
Stemmeseddel
Av red. PSt - 23. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/stemmeseddel/
Av Harald Sverdrup.
Stem på havet,
stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,
stem på havets plankton og hvalens kjærlighetskonserter,
stem på skrei, sild, sei og lodde.
Stem på grunnfjellet, stem på svaberg
og tankefulle utsikter,
stem på grunnvannet og Mose slag på berget,
stem på dype daler tonende som trompeter
av bygg og hvete,
stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.
Stem på skogen, stem på tjern med abbor, sik,
stem på Nordkapp, Son og Melsomvik.
Stem på byer med trær rundt alle hus
og solsikker i kjørebanene,
Stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,
rødkløver og løvetann i hjulene
og solskinn i lyktene.
Stem på veiarbeiderens ansikt av pergament
fordypet av hieroglyfer,
stem på hans armer av treskurd i solsvidd akantus.
Stem på murerens balansegang med stein på stein,
stem på hammeren som slår inn sine argumenter
For en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager,
barn og sirkus.
Stem på bondens seige hav som syder mørkt
av møkk og metemark, i bølgeskavl på skavl fra traktoren.
Stem på samer, kvener, kvinner,
stem på Blomster-Ole, Eng-Marie, Eple-Anton,
Guri Fagergås og Vidar Vannmann.
Stem på dem som lever her om hundre år,
stem på din sønnesønns gråt,
stem på din datterdatters første smil.
Stem på dem som aldri får fred
før verden blir en munnfull fredeligere.
Stem på brannvesenet som prøver, med et sukk,
å slukke helvete.
Harald Sverdrup
Diktet Stemmeseddel er hentet fra Lysets øyeblikk – erotiske dikt og utrygge fredsnotater, Aschehoug, 1985.
Livsforsikringsutbetalinger i USA øker voldsomt
Av skribent - 23. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/livsforsikringsutbetalinger-i-usa-oker-voldsomt/
Det store vaksineåret 2021 ga noen dødsrater man aldri har sett før.
Femte største livsforsikringsselskap i USA betalte ut 163% meir i gruppelivsforsikring i 2021. Totale krav auka med $6 milliardar. Selskapet kallar det «ikkje-pandemisk-relatert morbiditet» og «justeringar for uvanlege krav» når dei skal forklare tap frå forretningsbiten gruppelivforsikring: aksjane fell, skiftar ut sjefen.
Av Margaret Menge, Crossroads Repor.
Fem månadar etter at eg sleppte historia om sjefen for forsikringsselskapet One America som sa at talet på dødsfall blant yrkesaktive i alderen 18-64 auka med 40%i tredje kvartal av 2021, kan eg no rapportere om at eit mykje større livsforsikringsselskap, Lincoln National, har meldt om ein auke på 163% i sine utbetalingar av gruppelivforsikring i 2021.
Dette stadfestar årsrapportar som selskapet har levert til delstatlege forsikringsdepartement, og som vart levert ut eksklusivt til Crossroads Report etter førespurnad om offentleg innsyn.
Rapportane viser ein endå meir ekstrem situasjon enn den førtiprosentsauken i dødsfall i tredje kvartal av 2021 som One Americas CEO Scott Davison fortalde om i slutten av desember – ein auke han sa galdt for heile bransjen, og som han då skildra i ordelag som «aldri før høyrt om» og «svære, svære tal» og dei høgste dødstala som nokon gong hadde vore sett i historia til livsforsikringsbransjen.
Årsrapportar for Lincoln National Life Insurance Company viser at selskapet betalte ut litt over 500 millionar dollar til etterlatne av forsikringstakarar som hadde gruppe-livsforsikringspolise i 2019, omlag $548 millionar i 2020 og sjokkerande $1,4 milliardar i 2021.
Frå 2019, det siste normale året før pandemien, til 2020, året med Covid-19-viruset, var det ein auke i gruppelivsutbetalingar på berre 9 prosent. Men gruppelivsutbetalingane i 2021, det året vaksinen vart introdusert, auka med nesten 164 prosent i forhold til 2020.
Her er dei nøyaktige tala for gruppeforsikringa ved død, henta frå Lincoln National sine årsrapportar for tre år:
2019: $500,888,808
2020: $547,940,260
2021: $1,445,350,949
Her er hovudtala for 2021, under, vist i selskapets årsrapport som vart levert til Michigans Departement for forsikring og finansielle tenester. Dette er nasjonale tal, ikkje delstatsspesifikke:
Lincoln National er det femte største livsforsikringsselskapet i USA, ifølge BankRate, etter New York Life, Northwestern Mutual, MetLife og Prudential.
Selskapet vart grunnlagt i Fort Wayne, Indiana i 1905, då deit fekk godkjenning av sonen til Abraham Lincoln, Robert Todd Lincoln, til å bruke farens namn og bilde i sin reklame.
Dei har no hovudkvarteret sitt i Radnor, Pennsylvania.
Årsrapportane viser ikkje talet på krav – berre den totale summen dollar betalt ut i krav.
Gruppelivsforsikringspolisar dekker i dei fleste tilfelle yrkesaktive vaksne i alderen 18–64 år, som har arbeidsgivarar som inkluderer livsforsikring som ein del av løna.
Kor mange dødsfall ligg det i denne auken på 163%? Det er det ikkje mogleg å vite utifrå dollar-tala i rapportane.
Men gjennomsnittleg utbetaling ved død under gruppelivsforsikring via arbeidsgivar, er ifølge Society for Human Resource Management, eitt års løn.
Dersom gjennomsnittleg årsløn for folk dekka av gruppelivsforsikring i USA er $70,000, kan tala representere 20,647 dødsfall blant arbeidande vaksne, dekka av berre dette eine forsikringsselskapet. Det skulle representere minst 10 000 fleire dødsfall enn i eit normalår, berre for dette eine forsikringsselskapet.
Årsrapportane for dei tre åra viser også ein betydeleg auke i ordinære livsforsikringar – dei som ikkje blir utbetalde under gruppepolisar, men under individuelle livsforsikringspolisar.
I 2019, grunnåret vi brukar som utgangspunkt, var talet $3.7 milliardar. I 2020, året for Covid-19-pandemien, gjekk talet opp til $4 milliardar, men i 2021, det året då vaksinen vart delt ut til nesten 260 millionar av USAs innbyggarar, gjekk talet opp til $5.3 milliardar.
Årsrapportane viser at totalsummen som Lincoln National betalte ut for alle direkte krav og kompensasjonar i 2021 var på over $28 milliardar, $6 milliardar meir enn i 2020, då dei betalde ut totalt $22 milliardar, som var mindre enn dei $23 milliardane dei betalde ut i 2019, grunnåret.
Ein kostnadsauke på $6 milliardar er noko få selskap greier å takle, men Lincoln National har jobba for å gjere det – ved å auke salet av nye forsikringspolisar.
I ei pressemelding i samband med årsrapporten, og i ei pressemelding som annonserte resultata for første kvartal 2022 – der selskapet annonserte eit tap på $41 millionar på forretningsbiten gruppevern – skryt dei over ein auke i salet. For første kvartal 2022 var den auken på 42 prosent. Selskapet nemnde også at premiane har auka med 4 prosent.
Interessant nok attribuerer Lincoln National 41-millionar-dollartapet til “non-pandemic-related morbidity” og “unusual claims adjustments” («ikkje-pandemisk-relatert morbiditet» og «justeringar for uvanlege krav»).
«Denne endringa var driven av ikkje-pandemisk-relatert morbiditet, inkludert justeringar for uvanlege krav, og mindre gunstige avkastninar innanfor selskapets alternative investeringsportefølje» [mine uthevingar].
Morbiditet betyr sjølvsagt sjukdom. Mange folk er sjuke.
Dette passar saman med det eg vart fortald av OneAmerica i e-postar i januar etter publiseringa av historia mi i The Center Square — at det ikkje var berre dødsfall blant yrkesaktive som skaut opp i uhøyrde nivå i 2021, men også tifelle av kort- og langsiktig uførleik.
Årsrapportar frå andre forsikringsselskap er enno ikkje ferdig samanstilte og reviderte. Så langt viser Lincoln National den skarpaste auken i utbetalingar ved død i 2021, sjølv om Prudential og Northwestern Mutual også viser betydeleg auke – ein auke som er mykje større i 2021 enn i 2020, og dermed indikerer at kuren var verre enn sjukdommen – mukje verre.
Lincoln Nationals aksjepris fall frå ca. $70 per aksje den 3. januar til $50 per aksje denne veka, og i føre månad vart det sett inn ny administrerande direktør. Det ser ikkje ut til å bli noka brå endring, men det kan ha vore tima for å lindre [eventuelle bekymringar] hos storaksjonærane som ikkje har noka aning om kva som eigentleg skjer, og som kanskje trur at eit nytt ansikt og nye idéar kan vende utviklinga. Får eg i staden føreslå ei ærleg og grundig vurdering av kva som verkeleg driv desse slåande tala?
*
Omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Margaret Menge er journalist med 20 års erfaring som reportar og redaktør for aviser, tidsskrift, nettsider: US News & World Report, News of the Highlands, Miami Herald Company, UPI, InsideSources, Langley Intelligence Report, The Center Square.
Originalartikkelen er frå Crossroads Report
Norsk professor: – mRNA er eksperimentell genterapi
Av Julia Schreiner Benito - 23. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/norsk-professor-mrna-er-eksperimentell-genterapi/
– mRNA-vaksinene er genterapi, sier professor Eivind Hovig, leder ved Senter for bioinformatikk ved Universitetet i Oslo. – Og et storstilt forsøk med mangelfull forskning og informasjon.
Idette videointervjuet forklarer professoren hvorfor han definerer mRNA-vaksiner som genterapi. Dessuten forklarer han det kritiske ved slik terapi, og han etterlyser den grundige forskningen som burde fulgt eksperimentell behandling. Særlig i lys av at genterapibehandlingen er blitt gitt til millioner.
https://hemali.no/wp-content/uploads/2022/06/Prof-Eivind-Hovig-220622-VBR2_2_4.mp4
Eivind Hovig er professor ved UiO og leder Senter for bioinformatikk.
– Det avgjørende for genterapi er nukleinsyre
– Genterapi er levering av nukleinsyrer inn i kroppen, nukleinsyrer er en samlebetegnelse som inkluderer DNA. Pluss dens «oversetteleseselement» til protein, som heter RNA. Arvematerialet i Sars cov 2 er RNA, som oversettes til DNA før det mangfoldiggjøres. En levering av nukleinsyre inn i kroppen er etter min oppfatning definitorisk med genterapi. Når det leveres inn, gjøres det i form av injisering intramuskulært som skal oversettes av kroppen selv i cellene. Nukleinsyre skal oversettes til et protein med hjelp av cellens egen maskineri, da får du dannet piggproteinet som skal indusere en immunreakson som fungerer som en vaksine. Men siden du leverer nukleinsyre, er det etter min oppfatning genterapi.
– Et uprøvd prinsipp som ikke leverer
– mRNA-vaksinene skiller seg fra de standariserte vaksinene ved at det brukes nukleinsyre. Det er et uprøvde prinsipp, et storskala forsøk etter min oppfatning. At vaksinene ikke leverer, kan det være mange årsaker til. Som at piggproteinet ikke fungerer optimalt, eller det kan være effekter knyttet til nukleinsyresekvensen som leveres.
– Her var det en vaksine som kunne føre til flokkimmunitet, ble det sagt. Og den kunne gi redusert sykdomsstyrke. Jeg har ennå ikke sett godt dokumenterte, kontrollerte data som sier at det er entydig rett.
Savner forskningen
– Det ville vært interessant å registrere alle mulige effekter på en systematisk måte. Nettopp fordi dette er et nytt prinsipp gitt i enorm skala. Det ville vært svært viktig å gjøre prospektive studier på dette. Studier hvor en bestemmer seg for hva en skal finne ut på forhånd, før man begynner eksperimentet i storskala. I hvert fall ha så store grupper at en får gode data, men jeg ser ikke at vi har gode studier i Norge eller internasjonalt.
Jeg synes at det er overraskende at en ikke har lagt større vekt på gode forsøk som entydig kunne overbevist befolkningen om at dette er trygt.
– Her var det en vaksine som kunne føre til flokkimmunitet, ble det sagt. Og den kunne gi redusert sykdomsstyrke. Jeg har ennå ikke sett godt dokumenterte, kontrollerte data som sier at det er entydig rett.
– Hva synes du om det?
– Jeg synes at det er overraskende at en ikke har lagt større vekt på gode forsøk som entydig kunne overbevist befolkningen om at dette er trygt. Det gir grobunn for utrygghet, som ikke er godt verken for helsemyndighetene eller befolkningen.
– Kan vi kalle dem vaksiner?
– Med en tilsnikelse kan vi det, men jeg vil si at det er riktigere å kalle dem eksperimentell genterapibehandling. Hvor en burde gjøre alle anstrengelser for mulig for å bekrefte at det er trygt og godt. Det er det som ikke har skjedd i stor grad, etter min mening.
Dette intervjuet er en del av et samarbeidsprosjekt mellom hemali og steigan.no