Nyhetsbrev steigan.no 23.03.2022
Dagens overskrifter:
Nå innrømmer hovedstrømsmediene at covid-dødstallene var sterkt overdrevet
Vandalene satser nå på VM i vindkraftkraftutbygging
Helsedepartementet vil ikke be Pfizer om åpenhet om avtalen
En analyse av den russiske strategien i Ukraina og en sammenligning med USAs kriger
TV2 og Øystein Bogen bagatelliserer nazismen i Ukraina
En lang historie med covid-19-dødsfalltriksing
Hvor kommer maktelitens tankegods fra?
Faktisk.no opptrer nå åpent som redskap for den militære etterretningstjenesten
Uforenlig med vårt ønske om å være frie mennesker i et fritt, demokratisk samfunn
Nå innrømmer hovedstrømsmediene at covid-dødstallene var sterkt overdrevet
Av Pål Steigan - 23. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/na-innrommer-hovedstromsmediene-at-covid-dodstallene-var-sterkt-overdrevet/
I en artikkel i the Mail under tittelen Why the chaotic way deaths were recorded in the pandemic could mean thousands were wrongly blamed on covid går det fram at tallene på covid-dødsfall i Storbritannia var sterkt overdrevet. The Mail skriver:
Overvurderte offisielle tall Storbritannias dystre Covid-dødsfall? Det er et spørsmål som har blitt stilt vedvarende av medisinere og medlemmer av offentligheten nesten siden begynnelsen av pandemien.
For det første dukket det opp urovekkende historier fra etterlatte slektninger til dødssyke pasienter som døde av sykdommen de hadde kjempet for, bare for å postuum bli stemplet som Covid-ofre.
Så innrømmet helsesjefer, pinlig nok, at tallene de hadde matet regjeringen bare var en tilnærming – noe som provoserte raseri fra ministrene. Nylig ble det avslørt at en fjerdedel av Omicron-dødsfallene inkludert i de daglige tallene faktisk ikke oppførte Covid som en primær årsak.
Mer enn to år siden Covid-19 dukket opp, føler mange at de vil ha et enkelt svar: hvor mange ble drept av dette viruset?
Forrige uke, i den første av en serie spesialrapporter som undersøkte vitenskapen som har underbygget vår pandemiske respons, satte The Mail on Sunday i gang med å takle de pågående bekymringene om at tester som ble brukt til å diagnostisere Covid plukket opp mennesker som faktisk ikke var smittet.
Konklusjonen til noen forskere var, ja, det gjorde de. Og det var de som hevdet at til tross for mangler, var PCR-prøver – brukt av millioner – nøyaktige nok.
Likevel antydet en studie at så mange som en tredjedel av alle positive tilfeller kanskje ikke var smittsomme på det tidspunktet de tok testen. Det betyr ikke bare at pandemiens sanne omfang kan ha blitt forvrengt, men også at mange mennesker kan ha blitt tvunget til å isolere seg unødvendig.
Like bekymrende er ideen om at Storbritannias sterke og skremmende dødstall – som ble sendt daglig – var villedende og til og med overdreven.
BMJ: Covid-19 fatality is likely overestimated
Vandalene satser nå på VM i vindkraftkraftutbygging
Av Odd Handegård - 23. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/vandalene-satser-na-pa-vm-i-vindkraftkraftutbygging/
Av Odd Handegård.
Situasjonen i Ukraina har endret den politiske debatten i verden, og har kanskje ført til at mange har prioritert ned interessen for norsk energipolitikk. I alle fall tar norske politikere det nå, i fred og ro, som gitt at behovet både for økt fossil energi – og særlig for fornybar energi – nå øker kolossalt. Den grunnleggende debatten om hvilke industriutbygginger som egentlig trenger ny energi, og hvilke kraftalternativer vi har, hoppes det skyhøyt over. I kveldens Dagsnytt 18 fikk Ap og Høyre anledning til igjen å fremføre sine myter og det angivelige behovet for ny vindkraft fra norskekysten. Bare med motforestillinger fra Rødts talsperson i energikomiteen i Stortinget (2 mot 1, altså litt mer «demokratisk» enn vanlig).
https://tv.nrk.no/…/dagsn…/202203/NNFA56032122/avspiller(Kl. 39.20).
Det haster å komme i gang, ifølge Ap og særlig ifølge Høyre, som også bløffet med at det er stor interesse for kraftutbygging i mange kommuner og viste til at Alcoa angivelig får kraft fra et vindkraftanlegg på Helgeland som det – fortsatt angivelig – ikke finnes fnugg av lokale motforestillinger mot. Ap var særlig opptatt av at kommuner som aksepterer ny vindkraftutbygging, skal honoreres økonomisk, altså litt tradisjonell betaling for politisk «prostitusjon».
Rødts representant ble stadig avbrutt, men klarte til slutt å få fram sitt selvfølgelige budskap: Alternativet til vindkraft – dersom strømbehovet øker – er oppgradering av eksisterende kraftverk, energieffektivisering (som myndighetene delvis saboterer), litt solkraft m.m. Og minst like viktig: Droppe mye av den energisløsingen som nå planlegges: Elektrifiseringen av sokkelen (null klimaeffekt), datasentre som prioriterer energikrevende svindel (kryptovalutta), samt redusert krafteksport (kun vårt kraftoverskudd skal eksporteres).
Det er enorme kraftmengder det her er mulig dels å produsere og dels og spare. Ja, faktisk vesentlig mer enn om hele kysten raseres av vindturbiner. Det som er så vanskelig å begripe er at rutinerte politikere ikke klarer å summere 2 pluss 2, og at de uten å nøle vedtar å sløse bort 15 TWh norsk el-kraft (og 50 milliarder kroner) for å flytte utslippene av CO2 fra sokkelen – ut av det norske klimaregnskapet og over til klimaregnskapene i EU. Ganske ufattelig…
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Helsedepartementet vil ikke be Pfizer om åpenhet om avtalen
Av Torleif Dønnestad - 23. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/helsedepartementet-vil-ikke-be-pfizer-om-apenhet-om-avtalen/
Departementet ser det ikke som «hensiktsmessig» å søke Pfizer om unntak for taushetsplikten. Er hensynet til Pfizer viktigere enn hensynet til befolkningens informasjon?
Min søknad om innsyn i hva slags bivirkningsansvar staten har påtatt seg i den hemmelige avtalen med Pfizer ble som ventet avslått. Men at departementet ikke ser det som «ℎ𝑒𝑛𝑠𝑖𝑘𝑡𝑠𝑚𝑒𝑠𝑠𝑖𝑔 𝑎̊ 𝑠ø𝑘𝑒 [𝑃𝑓𝑖𝑧𝑒𝑟 𝑜𝑚] 𝑢𝑛𝑛𝑡𝑎𝑘 […] 𝑖𝑘𝑘𝑒 𝑚𝑖𝑛𝑠𝑡 𝑎𝑣 ℎ𝑒𝑛𝑠𝑦𝑛 𝑡𝑖𝑙 𝑎𝑛𝑑𝑟𝑒 𝑠𝑡𝑎𝑡𝑒𝑟 [𝑠𝑜𝑚 ℎ𝑎𝑟 𝑖𝑛𝑛𝑔𝑎̊𝑡𝑡 𝑠𝑎𝑚𝑚𝑒 𝑎𝑣𝑡𝑎𝑙𝑒]» virker forunderlig. For har ikke dette ansvarsforholdet offentlighetens interesse?
Spesielt nå som trusselen er redusert til et forkjølelsesliknende virus, der unge mennesker står i kø for en anbefalt dose de egentlig ikke trenger. Men som gir samme risiko for langvarige blødninger og hjertebetennelse som tidligere?
Hvilke betingelser har EU akseptert?
Og hvordan kan det at andre EU-land har inngått samme avtale gjøre det mindre hensiktsmessig å be om fritak fra fortrolighetskravet?
Har landene akseptert betingelser på våre vegne som de er redd for å få kjeft for, og som de derfor ønsker å holde skjult?
Hvis det ikke er av hensyn til Pfizer at opplysningene er unntatt offentlighet, hva kan ellers være grunnen til at man ikke vil fortelle hvilke innrømmelser man har gjort?
Kan tausheten og begrunnelsen tolkes som noe annet enn at myndighetene har påtatt seg et altfor omfattende – godt mulig fullstendig – ansvar for bivirkninger?
Min forespørsel til departementet var tydelig avgrenset til «𝑎𝑛𝑠𝑣𝑎𝑟𝑠𝑓𝑜𝑟ℎ𝑜𝑙𝑑𝑒𝑡 ℎ𝑣𝑎 𝑔𝑗𝑒𝑙𝑑𝑒𝑟 𝑏𝑖𝑣𝑖𝑟𝑘𝑛𝑖𝑛𝑔𝑒𝑟 𝑘𝑛𝑦𝑡𝑡𝑒𝑡 𝑡𝑖𝑙 𝑏𝑟𝑢𝑘 𝑎𝑣 𝐶𝑜𝑚𝑖𝑟𝑛𝑎𝑡𝑦». Dersom staten ikke har påtatt seg et slikt ansvar, burde det være elementært å svare avkreftende på dette. Vel så lett som å be Pfizer om unntak fra denne 𝑖 𝑠𝑎̊ 𝑓𝑎𝑙𝑙 ikke-eksisterende delen av avtalen.
Offentligheten bør ha rett til å vite
Kan tausheten og begrunnelsen tolkes som noe annet enn at myndighetene har påtatt seg et altfor omfattende – godt mulig fullstendig – ansvar for bivirkninger? Inneholder avtalen krav om at Pfizer skal være førstevalg også for andre deler av farmasiporteføljen? Dette synes jeg faktisk at offentligheten bør ha rett til å vite. Spesielt nå som unge mennesker blir anbefalt å risikere alvorlige bivirkninger helt unødvendig, burde et slikt innsynskrav være selvfølgelig.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali
Les også: Norske myndigheter legger folks skjebne i Pfizers hender
En analyse av den russiske strategien i Ukraina og en sammenligning med USAs kriger
Av Thomas Röper - 23. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/en-analyse-av-den-russiske-strategien-i-ukraina-og-en-sammenligning-med-usas-kriger/
Mediene flommer over av dramatiske rapporter om den russiske hærens angivelig brutale handlinger i Ukraina. Journalisten og forfatteren Thomas Röper prøver her å å finne ut om dette er berettiget eller ikke ved å foreta en sammenligning med Vestens kriger.
Av Thomas Röper, Anti-Spiegel.
Kriger og væpnede konflikter forårsaker alltid lidelse, ødeleggelse og død. Det ligger dessverre i sakens natur. Det finnes nå engang ikke «humane» kriger. Likevel kan en hær forsøke i størst mulig grad å unngå sivile tap, selv om man aldri kan lykkes helt med det. Eller den kan gå til aksjon uten å ta hensyn til sivile i det hele tatt. Eller – som vi husker fra den andre verdenskrig – en hær kan også bevisst angripe sivile fordi den tror at dette vil svekke fiendens moral. Et eksempel på det er USA og Storbritannia, som under den andre verdenskrig helt bevisst bombet sivile mål og praktisk talt jevnet alle tyske byer med jorden, noe som førte til at hundretusener, ja kanskje over en million sivile ble drept.
Vestens anklager
Vestlige medier og politikere anklager Russland for å rykke fram uten å ta hensyn til sivilbefolkningen i Ukraina. Mediene er fulle av rapporter om sivile tap, om beskytning av boligområder og sivil infrastruktur.
Det problemet som vi alle nå har, er at vi ikke befinner oss der, og bare kan få vite gjennom mediene hva som skjer i Ukraina. Noen av oss har også venner der og mottar førstehånds rapporter. Men også de er naturligvis subjektive. Jeg for eksempel har venner og bekjente på begge sider, og fra Kiev hører jeg beretninger fra bekjente som rett og slett er i panikk, men jeg hører også rapporter fra folk i Kiev, som gleder seg over at det endelig blir satt en stopper for den ukrainske regjeringens nazi-spøkelse. Ja, bekjente i Kiev har skrevet til meg og gitt uttrykk for slike oppfatninger.
Hvis vi vil forsøke å vurdere hvordan den russiske hæren går fram, er det altså ikke så lett å gjøre det langt borte fra. Men det finnes ting vi som kan sjekke. Og det vil jeg prøve å gjøre her.
Hvilke mål blir angrepet først
I en krig prøver den angripende part i dag aller først å skaffe seg kontroll over luftrommet. Uten kontroll over luftrommet er det neppe mulig å vinne en moderne krig. Derfor er fiendens luftforsvar og luftvåpen det første målet i moderne kriger. Slik var det også i Ukraina. Den russiske hæren eliminerte det ukrainske luftforsvaret, det ukrainske luftvåpenet og alle militærflyplasser allerede i løpet av de første dagene.
Det er forresten også grunnen til at leveransen av jagerflyene av typen Mig-29, som framfor alt Polen ønsket å tilby Ukraina, til slutt ble avvist av USA. Det russiske forsvarsdepartementet advarte NATO veldig klart mot å tillate det ukrainske luftvåpenet å bruke NATO-flyplasser som base for sine kampoppdrag i Ukraina. Det ville Russland komme til å betrakte som en innblanding og dermed måtte eliminere de aktuelle flyplassene.
USA vil ikke ha en atomkrig, de er fornøyd med en stedfortrederkrig i Ukraina. Derfor avslo USA til slutt leveransen av de polske jagerflyene av typen Mig-29, for det finnes ikke lenger noen flyplasser i Ukraina som disse kan leveres til, og som de kan sendes ut fra og inn i kampen mot den russiske hæren.
Nå kommer forskjellen
Det neste som USA og NATO bombarderte i sine kriger i Jugoslavia, Irak, Libya og så videre, var strøm- og vannforsyningen. Det kan man – om man vil – forsøke å begrunne militært, idet man sier at motstanderens hær vil få det mye vanskeligere uten strøm. Det kan nok stemme, men det endrer ikke på det faktum at dette er sivile mål, og at det framfor alt er sivilbefolkningen som vil lide under konsekvensene.
Og her kommer den viktige forskjellen: Når det «humane» NATO fører kriger, da er det landet som er under angrep senest den tredje dagen uten strøm og vann. USA og NATO angriper sivile mål så snart de behersker luftrommet.
Russerne går fram på en helt annen måte, for som vi alle kan se, er det fortsatt strøm og vann i Ukraina. Vi får levert bilder hvor vi kan se at byene i Ukraina er belyst om natten, korrespondentene som rapporterer fra Ukraina, kan ikke melde om store strømbrudd. Også vanntilførselen er intakt. Det ser ut til at russerne ikke angriper sivil infrastruktur når det på noen måte er mulig å unngå dette.
Russerne sier selv at de bare angriper militære mål, noe som NATO ikke engang har forsøkt å si i sine kriger. NATO innrømmer åpent at det i sine kriger har angrepet og ødelagt vann- og strømforsyninger. I Irak tok det etter den amerikanske krigen flere år før denne grunnforsyningen til folket i landet var gjenopprettet.
Naturligvis er det aldri mulig å unngå sivile tap, og det er forferdelig. Når et militært mål, for eksempel en generalstab, en kommunikasjonsforbindelse, en etterretningsbygning eller liknende befinner seg i et boligområde, er det et problem. Russland gir i slike tilfeller, idet de erklærer at det aktuelle objektet vil bli angrepet, befolkningen et varsel, slik at de som bor i området, kan komme seg i sikkerhet. Grunnen er åpenbar: Selv om de treffer helt presist, er det ikke til å unngå at omkringliggende bygninger blir skadet.
Jeg kan ikke huske at NATO i sin tid gav slike advarsler i Jugoslavia eller i Irak for å advare menneskene i Beograd eller Bagdad om et angrep på en konkret bygning. Det er også lett å forstå hva som er grunnen til dette: Når man gir fienden informasjon om for eksempel når en kommandosentral vil bli angrepet, gir man fienden tid til å evakuere den og til å ta med seg viktige dokumenter, og så videre. Man gir motstanderen en fordel.
Til tross for det gir Russland slike advarsler da det er så viktig for den russiske hæren å gi sivilbefolkningen en mulighet til å evakuere, at den til og med tar denne ulempen med på kjøpet.
Jeg er klar over at disse uttalelsene nesten høres hjerteløst tørre ut, men det er nå engang slike tanker som generalstaber gjør seg i en væpnet konflikt. Spørsmålet er ikke om sivile også lider, spørsmålet er i hvor stor grad en hær forsøker å unngå å skade sivile. Dessverre er det aldri mulig å forhindre det helt.
Man kan forresten også angripe militære mål på forskjellige måter. USA bruker blant annet uranammunisjon til det formålet. Det utsetter de rammede områdene for stråling, noe som fører til økt forekomst av kreft og dermed flere sivile tap lenge etter at krigen er over. Russland bruker ikke en slik ammunisjon i Ukraina.
Vestens mål med krigen
De som ønsker å forstå hvorfor en krig føres på en bestemt måte, må analysere målene med krigen. Når det USA-ledede NATO går til krig, erklærer denne alliansen alltid at målet med krigen er å gi landet frihet, demokrati og menneskerettigheter. Forresten kaller NATO seg en forsvarsallianse. Men angrep Jugoslavia, Irak eller Libya noen gang et NATO-medlem? Nei? Hvorfor slo da denne «forsvarsalliansen» til mot disse landene? Dette viser at NATO ikke er en forsvarsallianse, men en angrepsallianse, og at land som Hviterussland og Russland har all grunn til å være bekymret over at NATO har kommet så nær deres grenser.
Men tilbake til målene med krigen: Nådde NATO sine mål? Er Kosovo, Irak, Libya og Afghanistan i dag blomstrende stater hvor mennesker lever i velstand, frihet og demokrati?
Selvfølgelig ikke. Spørsmålet er altså om NATO aldri har nådd målene sine med krigene, eller om denne militæralliansen muligens hadde helt andre mål med krigene enn dem som den proklamerte offentlig. Svaret er kjent: NATO hadde andre mål. På Balkan mot Jugoslavia handlet det om å utvide USAs makt på Balkan, og der var Jugoslavia et forstyrrende element, for landet hadde et annet politisk system og ville ikke underordne seg USA. Derfor måtte landet slås i stykker og deles opp i mindre, svakere og dermed lettere kontrollerbare stater.
Men geopolitikk er for mange mennesker et abstrakt felt. Det var lettere å se hva som var de virkelige målene med krigene i Irak og i Libya enn med krigen i Jugoslavia. I Irak forsynte de amerikanske selskapene seg etter seieren i krigen med produksjonslisensene for irakisk olje. Det var ikke en krig mot den onde irakiske diktatoren, men det handlet om olje. I USAs øyne er nemlig alle de oljeproduserende land onde, som er så freidige å ville beholde inntektene fra oljen for seg selv. Det er for tiden tilfellet for Iran og Venezuela.
Men USA har ikke noen problemer med et diktatur om diktatoren slipper (framfor alt) amerikanske selskaper til i landet. I Saudi-Arabia er det mye mindre demokrati, og kvinnene har betydelig færre rettigheter enn i Iran. Likevel er Iran skurken i USAs øyne, for Iran slipper i motsetning til Saudi-Arabia ikke amerikanske oljeselskaper til i landet.
Også i Libya handlet det bare om olje, for ikke før var landet ødelagt, så undertegnet Vesten, framfor alt Frankrike, straks avtaler med de respektive krigsherrene som kontrollerte oljekildene og de havnene som var nødvendige for eksport. Libya-krigen var en stor suksess for Vesten, for nå hadde man tilgang på oljen og oljeinntekter som tidligere kom den libyske staten til gode. At et helt land dermed rett og slett ble ødelagt, var og er Vesten likegyldig.
Hvis vi forholder oss til de virkelige målene med de krigene som det USA-ledede NATO har ført, da blir det klart at NATOs kriger har vært svært vellykkede. De har riktignok ikke ført til demokrati, velstand eller menneskeretter noen steder, men de har sørget for at de geopolitiske og økonomiske målene med krigene har blitt nådd.
Russlands mål i Ukraina
Også i Ukraina er det viktig å se på Russlands mål om man vil forstå den russiske hærens handlemåte. Den russiske ledelsen ser på ukrainere og russere som broderfolk, ja kanskje til og med som ett folk. Man kan være enig i det eller ikke, men for forståelsen er det viktig å være klar over at det er slik man ser på det i Russland.
Russland ønsker at det blir slutt på den antirussiske hetsen i Ukraina, og at det ikke oppstår ytterligere splittelse mellom ukrainere og russere. Selv om den russiske ledelsen kanskje ikke er glad for at Ukraina er blitt en egen stat, vil ikke Russland tvangsannektere områder hvor det lever mennesker som ikke ønsker å tilhøre Russland. Det ville fra et russisk synspunkt virke mot sin hensikt og bidra til å forsterke skillelinjene mellom ukrainere og russere. Man ville altså få en motsatt effekt av hva den russiske ledelsen gjerne vil oppnå.
Den russiske hæren prøver dermed nærmest for enhver pris å unngå sivile tap, og derfor advarer Russland sivilbefolkningen når man ikke kommer utenom å angripe et militært objekt som befinner seg i et sivilt område. At Russland ikke angriper sivile mål i Ukraina, har til og med Alexej Arestovytsch, som er en av den ukrainske presidentens viktigste rådgivere, sagt offentlig. Ved begynnelsen av den russiske militæroperasjonen sa han til pressen:
«Dere må forstå at Putin ikke kommer til å angripe noen sivile mål. Han ønsker å bevare den ukrainske befolkningens lojalitet, framfor alt i områder som skal tas under kontroll. De angriper utelukkende de væpnede styrkene.»
Naturligvis ble slike uttalelser senere aldri gjentatt da det ville forstyrre krigspropagandaen mot Russland. Men det viser at selv den ukrainske regjeringen vet at Russland for enhver pris vil unngå sivile tap da sivile tap vil gjøre det vanskeligere for Russland å nå sine egne mål. Kiev ser annerledes på det, for enhver ødeleggelse av bolighus, ethvert bilde av sivile ofre kan brukes i antirussisk propaganda, framfor alt i selve Ukraina.
Hvem det er som har interesse av sivile tap
At Kiev ikke har noen betenkeligheter med å skyte på sitt eget folk, er for lengst kjent fra Donbass. Kiev regner menneskene i Donbass som ukrainere, men har skutt på dem i åtte år. Jeg minner om: OSSE rapporterer om at den ukrainske hæren er ansvarlig for 75 prosent av de sivile ofrene i Donbass. Og nå forteller mennesker som har lyktes med å flykte fra Mariupol alle det samme: Det er den ukrainske hæren og framfor alt Azov-bataljonen som skyter i boligområder og på flyktende mennesker. Dette er informasjon som jeg ikke bare har fra russiske medier, som man naturligvis, da de kan anses som part i konflikten, må være like skeptisk til som ukrainske og vestlige medier, men fra Alina Lipp, som jeg kjenner personlig, og som så sent som for noen dager siden (Artikkelen er skrevet den 12.mars, o.a.) bare seks kilometer fra Mariupol snakket med mennesker som nettopp hadde klart å flykte fra byen.
Generelt må jeg riktignok si at alle russiske medierapporter som jeg så langt har kunnet sjekke ved hjelp av mine egne kilder, har vist seg å være sanne. Når det gjelder Ukrainas rapporter, stiller saken seg annerledes, noe som alle de som har fulgt med på den åtteårige krigen i Donbass, vet. I de åtte årene har rapportene fra opprørsrepublikkene nesten alltid vist seg å være sanne og har blitt bekreftet av observatører fra OSSE, noe som man ikke ofte kan si om rapportene fra Ukraina.
Forresten blir Donbass fremdeles beskutt, det er noe som jeg har fått førstehånds rapporter om. Mine egne kilder i Donetsk kan bekrefte at boligområder hver dag blir beskutt med ukrainske raketter. Ukraina bruker rakettkastere av typen Grad til å skyte raketter mot boligområder, noe som hver dag fører til sivile tap, men det er noe som ikke interesserer de vestlige mediene. Dessuten avfyres nesten hver dag ballistiske missiler av typen Totschka-U, men disse har så langt luftforsvaret klart å avskjære. Jeg arbeider for tiden med en artikkel om situasjonen i Donetsk, som jeg kommer til å publisere i løpet av de nærmeste dagene.
Russlands grunner
Om Russland har som mål å vinne og å beholde den ukrainske befolkningens lojalitet, noe som også den ukrainske presidentrådgiveren Arestovytsch har sagt, hvorfor startet landet da en militæroperasjon i Ukraina? Det var jo i grunnen klart at en slik aksjon bare ville bli satt pris på av et mindretall. Det gjelder i det minste for områder som ikke ligger i den østlige delen av Ukraina, hvor den russiske aksjonen framfor alt hilses velkommen av mennesker i Donbass. Det gjelder også for de områdene av Donbass som ikke var under opprørernes kontroll.
Den russiske regjeringen var av tre grunner av den mening at den ikke hadde noe annet valg enn å bruke militærmakt. Den første grunnen var at den ukrainske presidenten Selensky på sikkerhetskonferansen i München truet med at Ukraina ville komme til å skaffe seg atomvåpen. Det var ikke tomme ord, for Ukraina har fra Sovjet-tiden alt som landet trenger for det formålet: kjernefysisk materiale fra sine kjernekraftverk, teknologien til å anrike uran og til og med raketteknologien for leveringssystemene.
Den andre grunnen var at USA avviste de russiske forslagene til gjensidige sikkerhetsgarantier. Det gjaldt framfor alt Russlands krav om å ikke utplassere atomvåpen i Ukraina. Atomvåpen i Ukraina med bare noen få minutters flytid til Moskva er uakseptabelt for Russland. Selenskys erklæring og det faktum at amerikanerne ikke var villig til å avstå fra å utplassere amerikanske atomvåpen i Ukraina, gjorde at den russiske regjeringen fant at den ikke den ikke hadde noe annet valg enn å forhindre begge deler militært. USA hadde jo uttrykkelig avslått å forhandle om dette.
Den tredje grunnen til at den russiske regjeringen ikke så noen annen mulighet enn å gripe inn militært, er USAs biologiske våpenprogram i Ukraina. Russland har jo stadig uttrykt sine bekymringer om disse i flere år, uten at det har ført til noen reaksjon i Ukraina eller i USA. Hvilken informasjon de hemmelige tjenestene i Russland har om disse programmene, kan vi bare gjette om. Men det er i mine øyne bevist at disse programmene fantes.
Grunnen til det er ikke bare den informasjonen som har blitt offentliggjort av det russiske forsvarsdepartementet, men også at mye informasjon om programmene tidligere har vært åpent tilgjengelig på nettet, og først nå har blitt slettet av Pentagon. En del av den informasjonen som ble presentert av det russiske forsvarsdepartementet om den amerikanske forskningen på koronavirus i flaggermus i Ukraina, fant jeg i mine undersøkelser allerede noen dager tidligere i de amerikanske kildene. I Ukraina er det de samme amerikanske organisasjonene som forsker på koronavirus i flaggermus som i Wuhan. Det er det ikke russerne, men amerikanerne selv som sier, noe jeg her har vist med kilder.
Den russiske regjeringen har i åtte år, mens Kiev har ført krig mot etniske russere i Donbass, som Kiev anser som egen befolkning, satset på forhandlinger. Om den russiske regjeringen hadde vært så blodtørstig som mediene i Vesten hevder, da måtte vel Russland ha gått til en militær aksjon mye tidligere da den ukrainske hæren ennå ikke hadde blitt rustet til tennene av Vesten. At Russland gikk til en militær aksjon, skyldes etter min mening at de grunnene som er nevnt ovenfor, bare gav den russiske regjeringen et valg mellom pest og kolera.
Det kan man også se av den russiske regjeringens uttalelser om at den for det første ikke har startet noen krig, men sørger for at krigen i Donbass, som har pågått i åtte år, blir avsluttet. Og for det andre kan man se det av uttalelser om at Russland med sin militæroperasjon har forhindret en betydelig verre krig, som ville ha vært en reell trussel om atomvåpen hadde dukket opp i Ukraina. Som Putin en gang sa i et intervju, lærte han i bakgårdene en lekse i sin barndom: Når en slåsskamp ikke lenger kan forhindres, vær den første til å slå til!
Den interessante militære komponenten
I selv de mest pessimistiske vurderingene som har vært gjort i Vesten, har det vært tale om maksimalt 150 000 soldater som Russland hadde samlet på grensen til Ukraina. Ukraina har offisielt en hær på 210 000 soldater, 900 000 reservister og over 100 000 paramilitære enheter, blant dem nazibataljonen Azov. I Donbass var det før den russiske intervensjonen ca.120 000 ukrainske soldater. Enhver som har kjennskap til militær strategi, vet at den angripende part stiller opp med ca. tre ganger så mange soldater som fienden har. I Irak-krigen i 1991 satte USA inn nesten én million soldater. Russland derimot begynte faktisk militæroperasjonen med et mindre antall soldater enn det Ukraina kunne oppby. Dette har etter det jeg kjenner til ikke forekommet tidligere i militærhistorien.
Den russiske framrykningen skjer derfor – i motsetning til det vestlige medier hevder – trolig stort sett etter planen. Russland hadde aldri noe ønske om å ta kontroll over byer på en voldsom måte da det ville resultere i massive sivile tap. Russlands strategi er heller å omringe byene og den ukrainske hæren istedenfor å ødelegge dem. Det ser man også på kartene som publiseres i Vesten over framdriften i operasjonen. Overalt i den østlige delen av Ukraina oppstår det omringede områder som den russiske hæren ikke inntar på en voldsom måte, selv om den kunne gjøre det ved hjelp av massive bombeangrep.
I Russland er man klar på at man ikke går til aksjon mot Ukraina eller ukrainere. Medier og myndigheter i Russland sier i stedet at Russland går til aksjon mot nazistene i Ukraina. Det hører man også i meldingene fra det russiske forsvarsdepartementet, hvor det heter at man heller forsøker å skåne regulære ukrainske soldater, mens man slår til med full kraft mot nazibataljonene. Naturligvis er det mulig å tvile på dette, men det passer med det russiske målet: Hvis mange vanlige ukrainske soldater faller i kampen, da gjør det det vanskeligere for Russland å nå sitt mål om å vinne den ukrainske befolkningens lojalitet.
Fasit
Som fasit kan vi slå fast at ethvert dødsfall er ett for mye. Men det hadde i åtte år vært nye dødsofre nesten hver dag, og det var ingen ende i sikte. Dessuten kan man vanskelig forestille seg hvor mange som ville ha mistet livet om Ukraina hadde fått atomvåpen, eller om et biologisk angrep på Russland hadde bli utført derifra.
Man hadde kommet veldig langt i utarbeidelsen av slike planer. De ukrainske og amerikanske dokumentene som det russiske forsvarsdepartementet har offentliggjort, viser at det i de amerikanske biologiske laboratoriene i Ukraina ikke bare ble forsket på biologiske våpen, men at også fugletrekk var av interesse. Man interesserte seg for alle fuglearter som trekker fra Ukraina til Russland og tilbake. Hvis man hadde infisert disse fuglene med noe, ville de ha ført det med seg til Russland.
Det ville da ha vært en fordel for USA at et slikt angrep ville ha vært vanskelig å bevise. Det ville også ha vært en ulempe for russerne. Hvor lett det er å dekke over noe slikt, viser Covid-19. Jeg går nå på grunnlag av den informasjonen som foreligger, ut ifra at SARS-CoV-2 er blitt skapt i et laboratorium, noe som de vestlige mediene uansett ikke rapporterer om eller ønsker å diskutere seriøst. I Ukraina var det akkurat de samme folkene som forsket på koronavirus i flaggermus, som forsket i laboratoriet i Wuhan.
Jeg er glad for at jeg «bare» er journalist og analytiker, og dermed slipper å ta slike beslutninger som den russiske regjeringen måtte gjøre. Alle må selv avgjøre om de er enig i den russiske argumentasjonen eller ikke, men at den russiske regjeringen så en reell fare for sitt land, er det neppe mulig å bestride.
Oversatt av Rune G. for Derimot.no.
Originalens tittel: Eine Analyse der russischen Strategie in der Ukraine und ein Vergleich mit Kriegen der USA
TV2 og Øystein Bogen bagatelliserer nazismen i Ukraina
Av red. PSt - 23. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/tv2-og-oystein-bogen-bagatelliserer-nazismen-i-ukraina/
Men TV2 sier ingenting om at Øystein Bogen er påvirkningsagent for Atlantic Council.
TV2 slutter rekkene blant dem som hvitvasker nazismen i Ukraina. I artikkelen Mener nazimyte hjernevasket Putin har Øystein Bogen intervjuet historikeren Jaroslav Hrytsak, som bare blåser av problemet.
«Bare det å nevne navnet til Stepan Bandera var forbudt.
– Han var som Voldemort i Harry Potter-bøkene. Navnet hans måtte ikke nevnes. Han var ondskapen selv, sier Hrytsak.»
Det Bogen ikke sier er at Hrytsak er knyttet til Aspen Institute, som igjen er finansiert av stiftelser som Carnegie Corporation, Rockefeller Brothers Fund, Gates Foundation, Lumina Foundation og Ford Foundation. Mer hard core amerikansk propagandamaskin går det vel ikke an å være. På deres egne hjemmesider kan man se hvor tett de er knyttet til CIA.
Israels president fordømte ukrainsk nazisme i Kiev
Bogen kunne ha gjort hjemmeleksene sine bedre og for eksempel lest den talen som Israels president holdt i nasjonalforsamlinga i Kiev.
Israels president Reuven Rivlin besøkte Kiev og holdt en tale til nasjonalforsamlinga Verkhovna Rada i anledning 75-årsdagen for jødemassakrene ved Babij Jar. Til ei forsamling full av tilhengere av fascisten Stepan Bandera og den ukrainske nazi-organisasjonen OUN sa han blant annet følgende:
Omkring 1,5 millioner jøder ble drept på territoriet til det moderne Ukraina under den annen verdenskrig, ved Babij Jar og mange andre steder. De ble skutt i skogene, nær grøfter og diker og så skuffet ned i massegraver. Mange av kollaboratørene som utførte disse forbrytelsene var ukrainere, inkludert OUN-militser, som utmerket seg spesielt ved å spotte jøder, drepe dem eller overlevere dem til tyskerne.
Dette kan ikke ha skapt begeistring i salen. Den samme nasjonalforsamlinga vedtok 9. april 2015 både å forby kommunismen og alle kommunistiske symboler og samtidig å gjøre kritikk av OUN, Stepan Bandera og andre ukrainske fascister ulovlig. I loven, som på engelsk bærer tittelen On Legal Status and to commemorate fighters for Ukraine’s independence in the twentieth century heter det:
Public denial of the legitimacy of the struggle for the independence of Ukraine in the twentieth century recognized insult to the memory of fighters for independence of Ukraine in the XX century constitutes disparagement of the Ukrainian people and is illegal.
Den israelske presidenten forbrøt seg altså mot ukrainsk lov ved å nevne sannheten om de ukrainske nazistenes forbrytelser. Fascisten Oleh Lyaskho, som er leder av parlamentsgruppa til Det radikale partiet, svarte da også på Facebook med å kreve en unnskyldning fra Rivlin.
Det må være litt pinlig for den norsk HL-senteret at det til denne dag, på tross av gjentatte forespørsler ikke har klart å ta avstand fra hyllesten til Bandera og OUN i Ukraina og den åpne framveksten av nazistiske og fascistiske bevegelser som viderefører deres lære – med den ukrainske statens velsignelse.
Les Folkemord, fascisme og førerkult i Ukraina og Hvorfor er HL-senteret taus om nazismen i Ukraina?
Simon Wiesenthal-senteret fordømmer Ukraina for å hylle nazister
Da Ukrainas nasjonalforsamling vedtok å forby kommunismen og å hylle fascister i ukrainsk historie, og gjøre det ulovlig å kritisere dem, ble det for for Simon Wiesenthal-senteret. I følge Jerusalem Post har Simon Wiesenthal Center uttalt følgende:
The passage of a ban on Nazism and Communism equates the most genocidal regime in human history with the regime which liberated Auschwitz and helped end the reign of terror of the Third Reich, said Wiesenthal Center director for Eastern European Affairs Dr. Efraim Zuroff.
In the same spirit the decision to honor local Nazi collaborators and grant them special benefits turns Hitler’s henchmen into heroes despite their active and zealous participation in the mass murder of innocent Jews. These attempts to rewrite history, which are prevalent throughout post-Communist Eastern Europe, can never erase the crimes committed by Nazi collaborators in these countries, and only proves that they clearly lack the Western values which they claim to have embraced upon their transition to democracy, he added.
Vi har omtalt vedtaket i Verkhovna Rada her.
Dovid Katz, som er tidligere professor i jiddisch-studier ved universitetet i Vilnius, Litauen, skriver for ConsortiumNews at Vesten har en farlig tendens til å undervurdere eller se bort fra oppvåkningen av nazismen i Ukraina og resten av Øst-Europa. Han skriver at det er særlig to punkter som går ut over Ukraina og ikke minst gjelder de nye medlemslanda i EU:
Det første er uformell aksept av nynazistiske elementer, symbolikk og ideologi som en del av enhver form for et angivelig sentrums mainstream. I Latvia og Estland, kan man se dette ved en stilltiende (eller ikke så stilltiende) statlig støtte til utmerkelser for disse landenes Waffen SS divisjoner. I Litauen kan det uttrykkes i statsstøttete minnesteder for den Litauiske Aktivist Frontens (LAF) mordere som utløste Holocaust på jødiske naboer før de første tyske soldatene hadde kommet.
Men det er et annet problem som er mye dypere, og har ingenting å gjøre med disse mer prangende typer nazitilbedelse. Og det problemet er historie.
Det kan gjelde heltedyrkelse av Ungarns Miklós Horthy, av Kroatias hitleristiske Ustasja, Waffen-SS-divisjonene i Latvia og Estland eller slike folk som Ukrainas Bandera og hans OUN og UPA.
Det er en hån mot vestlige verdier at en NATO- eller EU-stat, eller kandidat til å bli det, gir statsstøtte til forvrengning av historien, tilsløring av Holocaust og oppbygging av samfunn som beundrer noen av de verste rasistene i historien.
Bogen sjøl er jo påvirkningsagent for blant annet Atlantic Council
TV2-journalist Øystein Bogen har sammen med Atlantic Council kartlagt «pro-russiske» personer, medier og partier i Norge. Det gir historiske ekko fra listeføring og opposisjonelle og «potensielle landsforrædere», skriver Aslak Storaker i Radikal Portal.
Denne såkalte tenketanken har nå utgitt rapporten TheKremlin’s Trojan Horses 3.0: Russian Influence in Denmark, The Netherlands,Norway, and Sweden.
Forfatterne skriver i forordet:
«Denne rapporten er den siste delen av et treårig prosjekt som forsøkte å avsløre et mindre ofte diskutert element i Kremls politiske krigføring: framdyrkingen av politiske allierte iEuropas kjerne. Målet med prosjektet er å trekke oppmerksomheten motVest-Europa, hvor den russiske trusselen alt for lenge enten ble avvist, ignorert eller oversett. Som det er kjent, stopper Kremls tentakler ikke i Ukraina, Georgia eller Øst-Sentral-Europa. De kommer langt og dypt i kjernen i vestlige samfunn. Å anerkjenne den pågående trusselen er det første skrittet for å motvirke effektene og bygge langsiktig motstandskraft.»
«Tentakler» – intet mindre altså – nå skal den indre fienden brennemerkes og tas. Enhver som står imot NATOs krigspolitikk er enten kjøpt og betalt av Kreml eller eventuelt en uvitende agent for Russland. At det kan tenkes å forekomme legitim motstand mot den vestlige imperialismens krigsplaner er en tanke som ligger fjernt fra forfatternes verdensbilde. Enhver som er imot oss er agenter for fienden. Og nå er tida kommet for Skandinavia og Nederland.
Forfatterne bak denne rapporten om den innerste fienden er Alina Polyakova, Flemming Splidsboel Hansen, Robert van der Noordaa, Øystein Bogen, og Henrik Sundbom, og det er Bogen som er rapportør fra Norge. I Bogens CV i rapporten har han beskjedent utelatt at han studerte russisk på Forsvarets Etterretningshøyskole, hva nå det kan komme av.
Mccarthyisme på norsk: TV 2 driver hetskampanje mot professor
Den 5. februar publiserte TV 2 en artikkel, forfattet av Øystein Bogen, med tittelen ”Professor beskyldes for å drive propaganda fra norsk universitet”. Budskapet er at Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og spesialist på Russland, Eurasia og geoøkonomi, benytter sin stilling til å tale Russlands sak, og at han nå får kritikk for dette.
Grunnlaget for anklagene mot professor Diesen og hvorfor TV 2 mener at dette er en sak av journalistisk interesse får vi ikke vite noe om. Det eneste kritikken mot Diesen bygger på, er at han oppgis å ha skrevet minst 15 artikler for den russiske internasjonale tv-kanalen RT (tidligere Russia Today).
Les Glenn Diesen: Russland – Å forstå er ikke å forsvare
Øystein Bogen er en påvirkningsagent med tette bånd til etterretningstjenestene og deres underbruk. Det er helt naturlig at han hetser mot kritiske intellektuelle og hvivasker nazisen. Det er jobben hans.
En lang historie med covid-19-dødsfalltriksing
Av Terje Sørensen - 23. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/en-lang-historie-med-covid-19-dodsfalltriksing/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Jeg er klar over at jeg muligens terper litt på dette temaet, men … …
Den 18.3.2022 hadde jeg på Facebook et innlegg med overskriften «FOLKEHELSEINSTITUTTET HAR ENDRET ORDNINGEN FOR REGISTRERING AV COVID-19-ASSOSIERTE DØDSFALL – HVORFOR?». To dager senere ble innlegget likelydende velvilligst gjengitt her hos «steigan.no». Se https://www.terje-sorensen.no/terjep%C3%A5facebook.slideshow.pdf, side 379 og https://steigan.no/2022/03/folkehelseinstituttet-har-endret-ordningen-for-registrering-av-covid-19-assosierte-dodsfall-hvorfor/. Det sentrale i innleggene var at helsemyndighetene endrer tellingen av antall covid-19-døde, og at endringen medfører mer usikkerhet om hvor mange som egentlig dør covid-19-døden, samt at det nye tellingssystemet etter min mening gir dem som måtte ønske det, store muligheter for å sjonglere med dødstallene etter eget forgodtbefinnende. Blant annet kan de øke eller redusere tallene avhengig av hva man ønsker å bruke dem til. Hvis f.eks. helsemyndighetene ønsker høyere tall for å nyinnføre/opprettholde/skjerpe smitteverntiltak, kan de hevde at covid-19-tallene er økende. Noen reell mulighet for å få nytellingstallene faktasjekket er det etter mitt skjønn ikke.
I Facebook- og «steigan.no»-innlegget la jeg frem en graf og en tabell som viser ulikhetene i de to tellingssystemene.
I nærværende innlegg har jeg gått litt nærmere innpå tallene for å komme frem til den prosentvise forskjellen. Se vedlagte illustrasjon
Med henholdsvis en gulmarkert, en grønnmarkert og en magentamerket pilfigur har jeg i illustrasjonens øverste del («A») merket tre tidsperioder. De gjengis og presiseres med samme farger i illustrasjonens nederste del («B») og turde være selvforklarende. Jeg hopper over detaljene og henleder oppmerksomheten mot kolonnen helt til høyre, nederste celle i «B», hvorav det fremgår at covid-19-dødstallene etter den nye telleordningen er hele 64,2 prosent høyere enn den gamle telleordningen i tidsrommet uke 1 til uke 10/2022. Og vi vet altså fra nå av ingen ting om hvordan tallene blir fremover med den nye ordningen og kan heller ikke kontrollere dem og se om det ligger positive covid-19-prøver bak.
—000—
Det er ikke første gang helsemyndighetene tilslører og utydeliggjør covid-19-dødstall, og mine innlegg de siste dagene om emnet er ikke mine første. Allerede 3.8.2020 i et innlegg med overskriften «Usikkerhet rundt dødeligheten av Covid-19», tar jeg for meg flere sider og aspekter ved dødsfalltellingen, og jeg hitsetter blant annet
(sitat)
Etter min mening skjer det en betydelig endring i FHIs oppfatning fra uke 13 til uke 14 (2020, min merknad) av hva som er – eller i det minste kan være – dødsårsaken for dem som er ansett som «covid-19-assosiert døde».
Hva kan årsaken til endringen være?
Jeg tror at en veiledning fra WHO kan være årsaken. Det jeg sikter til, er organisasjonens trykksak «International Guidelines for Certification and Classification (Coding) Of Covid-19 as Cause of Death», datert 16. april 2020».
Her står det, på side 3:
«COVID-19 should be recorded on the medical certificate of cause of death for all decedents where the disease caused, or is assumed to have caused, or contributed to death.»
Det er altså slik at for alle dødsfall der sykdommen er forårsaket eller antas å ha forårsaket eller bidratt til dødsfallet, så skal covid-19 registreres i den medisinske dødsårsaksattesten. Det styrker min oppfatning om at covid-19-dødsfalltallene er svært usikre.
(sitat slutt)
I tiden etter dette har vi da også sågar opplevd at f.eks. en person skutt med flere dødelige skudd av politiet i USA, er blitt registrert som «covid-19-assosiert dødd»! (Lenken til omtalen finner jeg ikke igjen).
Vi har òg opplevd at norske helsemyndigheter har stanset sin egen praksis med å opplyse om tall for andre, kroniske, underliggende alvorlige sykdommer som mulige medvirkende til personers covid-19-dødsfall. Jeg har flere innlegg om dette på Facebook – søk f.eks. på «underliggende» og/eller «85,54». De samme myndigheter stanset sine fra uke 15/2020 ukeregelmessige opplysninger om prosentandelen av slike underliggende, kroniske sykdommer etter uke 52/2020. Da hadde det ukentlige gjennomsnittstallet i mange uker ligget på rundt 85,54 prosent med bare ubetydelig høyere/lavere uketall. Jeg mistenker den dag i dag at årsaken til opplysningsstansen var at vaksineringene mot covid-19 begynte 27.12.2020 (uke 52/2020!!). Når disse informasjonene ikke lenger var tilgjengelige, var det lettere for helsemyndighetene å tilsløre covid-19-dødsfallene og vinne støtte for tvangstiltak og vaksinasjonsprogram i tiden som kom.
Jeg avslutter dette innlegget først med en henvisning til en annen artikkel jeg skrev i «document.no» den 19.8.2020 med overskriften «Svensk undersøkelse reiser ny usikkerhet rundt koronaens dødelighet», hvorav det fremgikk at en kontroll av covid-19-registrerte dødsfall i et par fylker i Sverige, måtte reduseres til kun 15 prosent. Deretter med en henvisning til boken «Brainwashed: How the Media and Government Misread, Misinformed and Mismanaged the COVID-19 Virus» , Kindle-digitalside 85, der det står
(sitat 2)
CDC States – Only 6% of the reported COVID-19 deaths are from COVID-19 by itself!
(sitat 2 slutt)
Det er en kildehenvisning på samme side.
I og med sin nye covid-19-dødstallregistrering, holder norske helsemyndigheter seg stadig i godt selskap!
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Hvor kommer maktelitens tankegods fra?
Av leserinnlegg - 23. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/hvor-kommer-maktelitens-tankegods-fra/
Litt fra Grand Jury dag 6 og dag 2
Av Marie Rørvik.
For de som ikke vet det, så er Grand Jury en prosess etter initiativ fra den tyske advokaten Reiner Füllmich. Som støttespiller har han advokat Viviane Fisher. Grand Jury er en prosess der folket blir informert om en situasjon, slik at det er folket som skal avsi dommen. Det er en amerikansk modell, og Robert Kennedy jr. har vært en støtte for å få dette til. 26.2.22 hadde de sin 6. offentlige sending der vitner fra ulike land og ulike erfaringsbakgrunner har lagt fram sine forklaringer. Noen forteller om erfaringer med koronatiltak. Andre klargjør historisk bakgrunn for det vi nå opplever. Det er deres bidrag jeg vil si litt om her slik jeg har forstått det.
Patric M Wood er forfatter av bøkene «Technocracy Rising: The Trojan Horse of Global Transformation”, “Technocracy: The Hard Road to World Order” og “Globalization and the Crucible of Global Banking”. Bare titlene kan gi oss anelser om det verste. Her er litt av hva han delte med oss 26. februar:
Wood siterte European Academy on Religion and Society: “Mens det meste av menneskeheten fremdeles er midt i koronakrisen, har de sterkt innflytelsesrike medlemmene til World Economic Forum en plan for hva som burde komme etterpå. Det kalles The Great Reset. Med den ser de for seg en sann futuristisk framtid for oss alle.»
Les om The Great Reset.
Om The Great Reset, sier Wood: Når folk hører om dette, tenker de fleste på økonomisk tilbakestilling og starten på et nytt økonomisk system. Han mener at transhumanismen er enda farligere. Grunnlegger av moderne transhumanismer er filosofen Max More. Målet er å forstå og vurdere mulighetene for å forbedre den menneskelige tilstanden og den menneskelige organismen, altså både sosialt og biologisk. De ser for seg at biologisk evolusjon skal overtas av avansert genetikk gjennom å implantere nye teknologier i oss.
Den teknologien Wood snakker om kalles NBIC. Den har blitt til ved at ulike fagfelt, som for 20–30 år siden hadde egne avdelinger, har slått seg sammen om å finne ut hvordan de kan manipulere evolusjonen ved hjelp av nevroner, bits, atomer og gener.
I 1992 i Rio de Janeiro hadde United Nations Conference on Economical Development for seg dette. Samtidig pågikk en naturmangfoldskonferanse der. Transhumanismen fikk stor oppmerksomhet, og har blitt en del av verdisynet til både WHO og WEF.
I dette tankegodset ser vi ikke spor av fenomenet bevissthet og sjel.
Neste vitne er historiker, forfatter og journalist Matthew Eric fra Canada. Han nevner Agenda 2030 med sitt Gård-til-bord-program. Det gir seg ut for å ville redde verden, men med i bildet er Monsanto og genmanipulering av planter og dyr.
Maurice Strong er en av de sentrale teknokratene som ble engasjert for å få ting gjort. Han var nøkkelaktør på møtet i Rio i 1992. Han er en av grunnleggerne i WEF, generalsekretær for de første FN-konferansene om miljø og befolkning i 1972, President for Rockefeller Foundation, har vært i ledelsen for verdensbanken og en periode visepresident for World Wildlife Found. I et intervju i 1990 kalte han seg en slags leiemorder.
Transhumanismen kommer fra eugenikk, som er vitenskapen om befolkningskontroll og selektiv avl for å skape en ny og overmenneskelig rase. De vil kontrollere evolusjonen. Befolkningskontroll er et gammelt tema. Francis Galton, Darwins fetter, sa: «Ved å bruke visse malthusianske begreper om befolkningsvekst, kan vi nå formulere dronningen av alle samfunnsvitenskaper.» I 1904 sa han at eugenikk må introduseres inn i den nasjonale samvittigheten som en ny religion: «Eugenikk, i samarbeid med naturens virkemåte, vil sikre at menneskeheten blir representert ved de sterkeste løperne.»
Allerede i 1799 hevda Malthus, opphavsmann til malthusianismen, at sosiale ingeniører kunne beskrive med matematiske formler hvor befolkningskrisene ville komme. På 1800-tallet introduserte Thomas Huxley tanker om å skape en enhetlig vitenskap rundt matematikk, om å påtvinge alt en matematisk ramme. Han ble kalt Darwins bulldog.
Jeg spør: Er det konsekvenser av den tenkningen vi ser i den påståtte klimakrisen? Var det annen informasjon, enn det som hadde med antall å gjøre, som strømmet mot oss i den såkalte pandemien?
Sir Julian Huxley er barnebarnet til Thomas Huxley. Han var med på å stifte UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur. I 1954 skapte han transhumanismen. Den baserer seg på eugenikk. I 1946 skreiv han dette om UNESCOS formål og filosofi:
«For tiden er det mulig at den indirekte effekten av sivilisasjonen er dysgenetisk i stedet for eugenisk, og i alle fall er det sannsynlig at dødvekten av genetisk dumhet, fysisk svakhet, mental instabilitet og sykdomstilbøyelighet, som allerede eksisterer i menneskearten, vil vise seg å være en for stor byrde til å oppnå reell framgang…. Det vil være viktig for UNESCO å se at det eugeniske problemet blir undersøkt med den største omhu, og at offentligheten blir informert om saken som står på spill, slik at det som nå er utenkelig til slutt blir tenkelig.»
UNESCO ser for seg at fred og sikkerhet aldri kan realiseres gjennom utdanning, vitenskap og kultur. De ser en form for verdenspolitisk enhet som eneste mulighet.
Transhumanistene mente at krig var konsekvens av suverene nasjonalstater, fordi nasjonalstater drev med en darwinistisk kamp for å overleve, altså at deres natur er lik menneskets natur. Tradisjonen har sterk støtte fra økonomigiganter og banker som JP Morgan, Brown Brothers Harriman & Co. Alle har vært med på å fjerne statsledere de ikke liker.
Eugenic Society endra navn til Galton Foundation, som igjen er integrert i Bill & Melinda Gates Foundation.
Les: Developers of Oxford-AstraZeneca Vaccine Tied to UK Eugenics Movement
John Holdren har vært vitenskapsrådgiver for Obama. Han skreiv i 1977 en bok om økovitenskap, populasjon, ressurser og miljø, der det står: «Kanskje kan disse byråene, kombinert med FNs miljøvernbyrå og FNs befolkningsbyråer, til slutt utvikle seg til et planetarisk regime, liksom et internasjonalt superbyrå for befolkning, ressurser og miljø. Et slikt omfattende planetarisk regime vil kunne kontrollere utvikling, administrasjon, bevaring og fordeling av alle naturresurser, fornybare eller ikke fornybare, i det minste i den grad internasjonale implikasjoner finnes.»
En nær venn av Holdren, Eric Lander, har vært vitenskapsrådgiver for Biden.
Club of Rome er også med på dette. De vil spare naturen for menneskene ved hjelp av datamaskiner. Dersom vi har naturlig likevekt, kan alt forutsees, tror de.
Den malthusianske modellen er også implementert i NATO.
James Bush var vitne dag 2. Han har vært marineoffiser, og med mastergrad i epidemiologi har han bl.a. vært operasjonsleder for infeksjonssykdommer og biosikkerhet. I den forbindelsen deltok han på Dark Winter i Oklahoma i 2001. Regjeringen og private organisasjoner bak kurset danna forløperen for et biovåpensystem i USA.
Bush gir oss innblikk i øvelser, som har blitt holdt, for å møte framtidige pandemier; operasjonene Lockstep, Dark Winter og Event 201. Den siste i New York 18.10.2019.
Siden andre verdenskrig har CIA hatt et program kalt Operation Mockingbird. Det ble etablert for å utdanne journalister til å spre desinformasjon gjennom media. 400 CIA-agenter var aktive i USA, og det ble spredt til Europa for å drive psykologisk krigføring og propaganda. James Bush fortalte at han har en datter i forsvaret som kunne bekrefte at Mockingbird fremdeles er virksom.
Rockefeller Foundation går igjen i dette landskapet. På et kjapt googlesøk fant jeg denne teksten: «Vi er på randen av en global transformasjon. Alt vi trenger er den riktige hoved– krisen, og så vil nasjonene akseptere The New World Order. David Rockefeller.»
Vil vi det?
Les World Economic Forum: Human Enhancement
Faktisk.no opptrer nå åpent som redskap for den militære etterretningstjenesten
Av Pål Steigan - 23. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/faktisk-no-opptrer-na-apent-som-redskap-for-den-militaere-etterretningstjenesten/
Vi fikk et brev fra en ansatt i Faktisk.no ved navn Sofie Svanes Flem. Ansporet av Forsvarets forskningsinstitutt har denne organisasjonen, som kaller seg «faktasjekker», gjort det de tror er en analyse av kildebruken til steigan.no, og de hadde kommet til at vi i flere tilfeller har brukt russiske eller pro-russiske kilder. De har ikke sett at vi bruker langt flere vestlige og pro-vestlige kilder. Her er vårt svar til Flem og Faktisk.no. Deres brev ligger etter vårt svar.
Maccarthismen 2.0
Av Pål Steigan, sjefredaktør i steigan.no.
Med din/deres henvendelse har dere bevist at Faktisk ikke er noen nøytral aktør, men opptrer som en forlenget arm for norsk militær etterretning og amerikansk etterretning. Hadde dere vært pressefolk, hadde dere kastet FFI på dør øyeblikkelig.
Dette likner til forveksling på den skandaliserte virksomheten til Joseph McCarthy og hans Un-American Activities Committee. Med disse metodene lyktes de i å svarteliste massevis av framtredende kunstnere og kulturpersonligheter, som blant annet Charlie Chaplin, Orson Welles, Alan Lomax, Paul Robeson.
Dette er en skammens periode i vestlig historie, som vi trodde norske medier ville unngå å falle tilbake til. Noen av dere er vel antakelig for unge til å skjønne hvor ille dette var, og hvor mange som ble skadet av denne virksomheten.
Den største skaden ble nok likevel påført samfunnet i USA og Vesten, som gjennom slik heksejakt på «k-symp» fratok seg sjøl mange dyktige folk og gjorde samfunnet generelt sett fattigere og dummere enn det kunne ha vært.
Til innholdet i dokumentene fra FFI overfor steigan.no, må jeg si at dette var begredelige saker. I våre mer enn 13.000 artikler har vi lenket til over 100.000 kilder, og FFI har altså funnet ut at vi har lenket til RT.com 53 ganger. I virkeligheten er det mange flere, og det vil jeg som redaktør forsvare, om jeg så skulle bli brent på bålet for det som en annen Giordano Bruno.
Min redaksjonelle filosofi bygger på de franske encyclopedistene med Denis Diderot i spissen. De mente at opplysning var forutsetninga for demokrati, og de søkte sine kilder overalt hvor det var holdbar kunnskap. (Diderot var forresten sponset av den russiske tsarina Katarina den store.)Jeg har vært leksikonredaktør i 15 år og var en pioner for nettbaserte leksika, og også i den rollen var det min filosofi å hente informasjon på så mange språk som mulig og fra så mange land som mulig. Noen absolutt sannhet finnes ikke noe sted, og informasjon er ikke det same som kunnskap og kunnskap ikke det samme som innsikt. Etter at informasjonen er innhentet må den bearbeides og analyseres.
Vi ville forsømme vårt redaksjonelle oppdrag hvis vi ikke blant annet søkt informasjon fra russiske, kinesiske, iranske, arabiske og afrikanske kilder. Vestlige kilder er for det første tungt styrt av etteretningstjenestene våre (CIA, NSA osv), de er eid av noen få monopoler, som igjen er eid av noen enda færre finansinstitusjoner som BlankRock, Vanguard og State Street. Disse er igjen blant de største eierne av våpenindustrien, BigPharma osv.
Les: De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene
Å ikke søke andre kilder enn disse, ville være både dumt og et svik mot leserne.Vi følger kilder på åtte-ti språk regelmessig og vi prøver å finne innfallsvinkler og synspunkter som avviker fra den vest-europeiske, atlantiske. Og vi oppgir alltid våre kilder, både for at våre lesere skal kunne titte oss i kortene og for at de eventuelt skal kunne gå videre sjøl. Sånn sett har vi gjort det lett for FFI.Så naturligvis følger vi RT.com, Global Times, Tehran Times og så videre, men også like naturlig, Haaretz, Jerusalem Post, Der Spiegel, El Païs, Le Monde, BBC, CNN, Financial Times, CIA, US State Department, Council on Foreign Relations, World Economic Forum – og ikke minst børsinformasjon fra mange land.
En kilde som Southfront er naturligvis sterkt knyttet til Russland, men de gir interessante opplysninger og melder også om for eksempel russiske tilbakeslag som ikke er omtalt i norsk presse.
Vi har ikke støtte fra noen tunge økonomiske interesser og ikke fra noen stat i hele verden, ei heller den norske. Vi støtter heller ingen regjering i hele verden, men behandler dem kritisk og analytisk. Men for å kunne gjøre det, må vi vite hvordan de tenker og hvordan de sjøl oppfatter sin egen situasjon.Vi prøver også å løfte blikket ut av vår egen tid og se på de lange linjene i verdenshistorien, og det er forbløffende hvor mye vi kan belyse vår egen tid gjennom å studere verker fra antikken og renessansen.
Premisset om at russisk etterretning infiltrerer medier og nettsteder, mens vestlig etterretning ikke gjør det, er simpelthen så naivt at det er vanskelig å kommentere det. Alle lands etterretning prøver å føre psykologisk krigføring gjennom så mange kanaler de kan. Vi har for eksempel vist hvordan det britiske Intergrity Initiative driver et systematisk arbeid for å plant anti-russiske holdninger i så mange medier som mulig. Noen av de dyktigste på dette feltet er britenes 77th Brigade som har over 4000 heltidsansatte for å drive med dette.
Russerne driver naturligvis tilsvarende, men i forhold til sine vestlige rivaler er de nesten for amatører å regne.
Det vi kan gjøre er å fortsette å grave og finne de kreftene som trekker i trådene og hvilke økonomiske og politiske interesser de tjener. I dette arbeidet får vi ikke mye hjelp av Faktisk.no, men det har vi jo skjønt. Dere jobber jo mer for å hindre at slikt blir avslørt og kjent.
Vennlig hilsen
Pål Steigan
sjefredaktør
Les også: Vi fikk en e-post fra Faktisk.no
Faktisk.no og NRK deltar i enda et tvilsomt nettverk
Se det mørke nettverket bak Faktisk.no
Brev fra Faktisk.no
Hei,
Vi holder på å lage en artikkel om hvordan russisk propaganda spres i norske kanaler. Vi har tatt utgangspunkt i kilder definert av Forsvarets forskningsinstitutt som fra andre eller tredje pilar i det russiske informasjonsnettverket.
For mer om disse pilarene, se rapporten fra FFI:
https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:7248/21-02746.pdf (oversikt over kilder på side 91).
Og rapporten fra det amerikanske utenriksdepartementet:
Andre pilar er statskontrollerte russiske medier, mens tredje pilar er såkalte proxy-aktører. Det vil si nettsider som fremstår som uavhengige, men som direkte eller indirekte er kontrollert eller tilknyttet russiske myndigheter.
Vi kommer til å være tydelige på at det ikke nødvendigvis er galt å gjengi informasjon fra slike aktører i seg selv. Dette gjelder spesielt mange aktører i andre pilar, som ofte vil være primærkilder for offisielle russiske uttalelser.
I perioden 2021 til 09. mars 2022 har Faktisk.no funnet 297 treff i 251 artikler med lenker til innhold fra det FFI definerer som andre eller tredje pilar på steigan.no.
Steigan.no har også en del artikler fra disse kildene der innholdet oversettes i sin helhet. Ett eksempel er denne fra Strategic culture. Strategic culture er kontrollert av russisk etterretning ifølge blant annet New York Times.
Steigan viser ofte til innhold fra Southfront. I en artikkel publisert i februar refereres det til nettstedet slik: «Nettmagasinet Southfront, som følger blant annet krigen i Donbass». Dette nettstedet kontrolleres av russiske FSB, ifølge New York Times.
Vi håper du har anledning til å svare på noen spørsmål angående dette:
Hvorfor opplyser du ikke leserne dine om at analysen stammer fra en kilde med koblinger til russisk etterretning?
Hvordan tenker du innholdet i den oversatte analysen og din medfølgende kommentar står seg i dag?
Vi har funnet 80 lenker eller tekstreferanser som inneholder toppdomene (.com, .ru etc.) til nettsteder som ifølge forsker Clint Watts kontrolleres av russisk etterretning i det aktuelle tidsrommet. Nettstedene Steigan har gjengitt er:
Oneworld.press
Har Steigan.no ved noen anledning opplyst om at én eller flere av disse aktørene har koblinger til russisk etterretning? Eventuelt hvorfor, eller hvorfor ikke?
En av ekspertene vi har fått kommentarer fra, mener at Steigan.no presenterer et verdensbilde som er veldig likt det som blir formidlet av russiske myndigheter og på prorussiske nettsider. Han mener også at du lenker til ulike nettsteder fra dette nettverket på samme måte som artikler fra redaksjonelt styrte medier, selv om dette ikke er sammenlignbare kilder. Ønsker du å kommentere dette?
Vedlagt ligger et regneark med artikler der Steigan.no henviser til kilder innenfor andre eller tredje pilar. Dersom du skulle oppdage noen feil eller mangler i dette, må du gjerne gjøre oss oppmerksom på dette.
Har du noen øvrige kommentarer?
Dersom du ønsker å få dine svar publisert samtidig med at vi publiserer vår artikkel, trenger vi et svar innen fredag klokken 10:00.
Med vennlig hilsen
Faktasjekker
Uforenlig med vårt ønske om å være frie mennesker i et fritt, demokratisk samfunn
Av Hege Solbakken - 23. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/uforenlig-med-vart-onske-om-a-vaere-frie-mennesker-i-et-fritt-demokratisk-samfunn/
Høringssvar – forlengelse av midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven og helseberedskapsloven for håndtering av koronaepidemien.
Av Hege Solbakken. Mitt svar er et rungende nei! Dette forslaget må forkastes, det er ikke forenlig med vårt ønske om å være frie mennesker i et fritt, demokratisk samfunn.
En slik evig pandemi som det legges opp til her er helt uhørt i historien. Før Covid hørte vi alltid at et virus gjør seg ferdig i en befolkning etter en sesong, og så er det over. Hva er annerledes nå?
Først noen sitater som tegner det bildet mange av oss nå begynner å få øye på. Et bilde som ikke er i tråd med hva folk flest har trodd at regjeringen og vårt kjære Norge har stått for. Og dermed et bilde vi ikke har stemt på.
Christiania Figueres, tidligere klimasjef i FN sa i 2015:
«Dette er høyst sannsynlig den vanskeligste oppgaven vi har begitt oss ut på, nemlig bevisst å omforme den økonomiske utviklingsmodellen for første gang i menneskehetens historie.»
Tidligere statsminister Erna Solberg sa dette i Aftenposten:
«Det norske samfunnet står overfor radikale endringer. Måten vi lever livene våre på, maten vi spiser, hvordan vi bor, hvordan vi jobber, hvordan vi reiser. Alt sammen skal endres.»
Aftenposten, 7 februar 2021.
Hennes etterfølger, nåværende statsminister Jonas Garh Støre skrev i Aftenposten allerede 30 april, 2020 at:
«.. det vi visste ville komme, kommer fortere som følge av koronakrisen.»
Støre går videre til å nevne «utfordringer og utviklingstrekk» innenfor arbeid (heving av kompetanse), klima (offentlig privat samarbeid/global governance for blant annet karbonfangst og sirkulær økonomi), digitalisering (introduksjon av hjemmekontor og undervisning via skjerm og livslang læring) og statsfinanser (staten må finne nye inntekter).
Merk at i midt i en helsekrise er det altså resultatet av krisen som er det vesentlige. Ser det ut som om politikerene konsentrerte seg kun om å redde liv? Bygget dere ut helsevesenet? Nei politikerene konsentrerte seg entusiastisk om de forandringene som var i emning (takket være koronatiltakene) knyttet til bærekraftig utvikling og grønn økonomi. Politikerene så hele bildet med en gang, mens vi så kun antydningene til det som skulle komme etter at pandemitiltakene hadde krasjet livet til veldig mange nordmenn.
I «Program for Norges formannskap i Nordisk ministerråd 2022» som kom i november 2021 ser vi at politikerene endelig tar bladet fra munnen og vi kan lese hva som er absolutt hovedprioritet, og at dette skal gjøres via en «bærekraftig sirkulær økonomi».
Norges formannskap i Nordisk ministerråd vil ha fullt fokus på de tre prioriterte områdene: et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden.
Og til slutt:
«Vår felles nordiske ambisjon er å være verdensledende på omstilling, konkurransekraft og bærekraft. Sammen skal vi være en foregangsregion internasjonalt og bidra til verdenssamfunnets oppfyllelse av FNs bærekraftsmål.»
Da er det ikke så vanskelig å skjønne at man kan ikke innføre denne nye økonomien og dette nye samfunnet uten å suspendere Grunnlov og menneskerettigheter. Og at verktøyene som brukes for smittevern: Overvåking, identifikasjon, sporing, datahøsting, isolering, koronasertifikat/digital ID, prediktiv analayse, osv. ér selve systemet.
Fordi for bærekraftig utvikling/grønn økonomi, som handler om å styre og kontrollere alle ressurser på jorden, er det «smittevernverktøyet» som gjør det mulig.
WHO pandemic treaty
Derfor skjønner vi at regjeringen kommer til å holde smittevernloven varm til WHO-traktaten kommer i stand, og da er vi i praksis underlagt FN og WHO i deres verdensregjering. Sjakk matt.
Vi skjønner at dere tror dere ikke har noe valg, fordi avtaler binder Norge til FN og WHO, men alle som leser om den fjerde industrielle revolusjon, om biokteknologi, nanoteknologi og planene om å samkjøre mennesket og maskin, om å hacke mennesker og frata oss fri vilje (Harari), om genmanipuleringen som forandrer vår identitet (Klaus Schwab), om kunstig intelligens, om blokkjede og smarte kontrakter, om humankapital og transhumanisme, forstår at dere er i ferd med å utrydde mennesket og alt naturlig liv på jorden. Dere løfter ikke en finger for å stoppe dette. Dét vil bli deres ettermæle.
Hararis tale til WEF, «Kommer fremtiden til å være menneskelig?» :