Nyhetsbrev steigan.no 22.12.2022
– En myte at høyreekstrem terror har vært i voldsom vekst
Den britiske regjeringa ville feire vaksinejubileum – da eksploderte kommentarfeltet
De fattige med 10 billioner dollar i ekstern gjeld
Hvordan lockdowns gjorde oss sjukere
Gahr Støres oppsummering av 2022 – uforståelige vurderinger
Indias bønder avviser GMO – verdens befolkning vil ikke ha genmanipulert mat
Illusjoner om krigen fører til at enda flere ukrainere vil dø i en krig som kunne ha vært unngått
– En myte at høyreekstrem terror har vært i voldsom vekst
Av Ove Bengt Berg - 22. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/en-myte-at-hoyreekstrem-terror-har-vaert-i-voldsom-vekst/
– Jihadisme har vært en mye større og dødeligere trussel til nå, sier sjefforsker Petter Nesser ved FFI til NRK.
Jihad-terror dreper flest: 6 mot 1
Av Ove Bengt Berg.
Politikus dokumenterte i et innlegg fra mars 2020 at for hver som blei drept av høyreekstrem terror, blei seks drept av muslimsk inspirert terror, jihadistisk — fra åpne lett tilgjengelige kilder. Likevel er det tyst om dette faktum.
For det humanitærpolitiske komplekset eksisterer ikke jihad, terror inspirert av muslimsk tro.
For dem er det å varsle om snarlig fascistisk og nazistisk maktovertaking det viktigste budskapet. Målet er å demonisere flest mulig som rasister, fascister og høyreekstreme. Hva de tyr til hvis demoniseringa ikke lykkes, er bare å frykte.
I utgangspunktet burde det være sånn at alle stod sammen om å motarbeide all terror og grunnlaget for den. (Som mot kriger). Bare en ubetydelig del av muslimene i Europa driver med terror, og det er heller ikke samsvar mellom det påståtte store omfanget av høyreekstreme ytringer og høyreekstrem terror i Europa. Men frontene skjerpes i takt med den økonomiske utstøtinga i Vesten og en stadig mer aggressiv og hatefull statsfinansiert intellektuell elite som støtter kampen til den økonomiske eliten i historisk tradisjon med å fordømme de økonomisk utstøtte som foraktelige folk — pøbel.
Politikus sine tall bekreftes
Politikus sine tall fra 2020 bekreftes nå av Forsvarets forskningsinsitutt (FFI) og til og med det politiske aksjonistprogrammet C-Rex ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen er gjengitt i Forskning.no. Jihadistene, de som med vold vil innføre et islamsk styresett, dreper seks for hver som høyreekstreme dreper én. Jihadistene dreper i flokk som ulver, derfor dreper de også flere. Akkurat som ungdomsgjenger med bakgrunn fra parallellsamfunnets klaner angriper enslige ofre i flokk.
Et annet kjennetegn som jeg tidligere har pekt på, er at de høyreekstreme ofte går etter politiske motstandere, mens jihadistene angriper vanlige folk på gater og konserter.
Jihadistene organisert med voldskapasitet og gjennomføringskraft
Sjefsforsker Petter Nesser ved FFI sier til NRK gjengitt i Forskning.no at «det er en myte at høyreekstrem terror har vært i voldsom vekst, mens islamistisk terror er redusert». Nesser uttaler videre:
– Jihadisme har vært en mye større og dødeligere trussel til nå, sier sjefforsker Petter Nesser ved FFI til NRK.
En forklaring på at islamistiske terrorangrep har vært mer dødelige, er at jihadister historisk sett har planlagt og angrepet i grupper.
– Jihadistene har hatt en helt annen organisering og voldskapasitet. Når jihadister for eksempel har bygget bomber, har de gjort det med en kompetanse og brukt personer med høy gjennomføringskraft.
Et eksempel er terrorangrepet i Paris i november 2015. Her ble 130 mennesker drept i løpet av en halv time i en serie koordinerte angrep i den franske hovedstaden.
Den akademiske myten om høyreekstrem terror i vekst
Dagen før skreiv Forskning.no om Mindre høyreekstrem vold og terror i Vest-Europa. Fra 1990 til 2021 ble 1882 hendelser i 18 vesteuropeiske land undersøkt. Vitenskapelig assistent ved Senter for ekstremismeforskning, Charlotte Tandberg, sa ved presentasjonen ved undersøkelsen at i 2019 blei flere land ramma av høyreekstrem vold:
Etter dette har flere myndigheter, akademikere og journalister ment å se en enorm terrortrussel i det høyreekstreme landskapet.
– Mye tyder på at dataene som blir brukt, både er mangelfulle og inkonsekvente.
Anders Ravik Jupskås, leder av C-Rex sammen med Tore Bjørgo, sa i samme presentasjon:
Det har lenge blitt advart om en vekst i høyreekstrem vold og terror i vår del av verden. Flere terroreksperter har formidlet at dette er en av de største truslene vi står overfor.
– Dette har blitt sitert og siteringene har levd sitt eget liv, også innenfor akademia. [Utheva av OBB].
«Levd sitt eget liv» — også i C-Rex
Interessant nok må Jupskås beskrivelse av misforståelsene i akademia også gjelde Jupskås egen medsjef i «C-Rex», Tore Bjørgo. Han har holdt foredrag om den «glidende skala» fra Fremskrittspartiet til «høyreradikale og høyreekstreme partier som er åpenbart rasistiske (Jobbik, Gyllent Daggry)». Riktignok har Bjørgo sletta denne politiske beskrivelsen, men mener han at den er feil? Eller frykta han reduserte bevilgninger med Frp i en regjering med den sammenlikninga?
Dessuten: C-Rex sin bildelogo på nettsida si er satt sammen av seks bildeutsnitt, hvorav fem er fargelagte. Alle de fem fargelagte illustrerer høyreekstrem terror, og den sjette uten farge er neppe en illustrasjon på jihadistisk terror. Etter den framlagte undersøkelsen er det vel god grunn til å endre bilde-logoen, til seks med jihad og én høyreekstrem?
Høyreekstreme: Voldelige ord, sjelden utført vold
Heller ikke er det tilfellet at høyreekstreme terrorister, som i Norge, opptrer aleine. Bare en tredel av høyreekstreme terrorister opptrer aleine. «Denne volden er ofte spontan. Ofte er den også rasistisk motivert». Jupskås sa da:
Noen tilsynelatende godt organiserte høyreekstreme og nynazistiske grupper, som for eksempel Den nordiske motstandsbevegelsen, begår i veldig liten grad alvorlig vold. De kan være voldelige i retorikken, men de begår sjelden vold.
Dette gir mening, mener Jupskås:
Hadde disse gruppene vært mer voldelige, ville de ha blitt møtt med en helt annen motstand fra staten.
Dette faktum er også en skarp tilbakevising av Rødts og Antirastisk Senters politiker Sofia Ranas påstand i en fokusartikkel på side 2 i Klassekampen 04.11.2022. Der var hennes budskap i overskriften «Vi må ikke ignorere nynazister i Oslos gater, bare fordi de er få: Ingen nazister». Jupskås: «De begår sjelden vold». Rana bør finne bedre argumenter i sin iver etter å slåss for å renske gatene. Se min kommentar «Den endelige løsninga igjen: «Ingen nazister»».
Hvorfor de feilaktige humanitærpolitiske mytene?
Ett av de mektigste kompleksene i Norge er det humanitærpolitiske der statsfinansierte enspora aktivister er smelta sammen med ansatte med meningsfag på universitetene og mediene. De rekrutterer til styringa av staten. For dem eksisterer ikke jihad, terror inspirert av muslimsk tro. For dem er varsler om snarlig fascistisk og nazistisk maktovertaking det viktigste budskapet. Kritikk av innvandring, av muslimske påbud og multikultur, parallellsammfunn, er for det humanitærpolitiske komplekset bare et tegn på denne kommende fascistiske og nazistiske maktovertakelsen. Blant de mange, er foruten Sofia Rana, ansvarlig redaktør i Agenda, Stian Bromark og LO-rådgiver Jonas Bals. Disse blant svært mange som har som mål å demonisere flest mulig som rasister, fascister og høyreekstreme. Hva de tyr til hvis demoniseringa ikke lykkes, er bare å frykte.
Bromark, Rana og Bals & Co vil nok peke på at i Norge er det høyreekstreme som har drept, særlig en av dem. Det har de jo helt rett i. De står faktisk for nesten alle de høyreekstreme terrordrapa i Europa. Men Bromark & Co snakker ikke bare om Norge, men om hele Europa. Og for Europa tar de grunnleggende feil. Om de trekker inn Den nordiske motstandsbevegelsen og de norske medlemmene der, konkluderer Jupskås med at Motstandsbevegelsens voldelige retorikk sjelden fører til vold.
Den siste undersøkelsen fra C-Rex og FFI, en bekreftelse på Politikus sin artikkel fra mars 2020, passer svært dårlig for det humantitærpolitiske kompleksets korstog. Og er derfor svært velkommen.
Framheva bilde: Skjermdump fra C-Rex sin nettside.
Merk at illustrasjonens bilder seks bilder framhever høyreekstrem terror
— i strid med den siste undersøkelsens resultater.
Oppdatert 16.12.2022 kl 13.35.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Les også: Ekstremismekommisjonen og PST asfalterer veien mot det totalitære samfunnet
Den britiske regjeringa ville feire vaksinejubileum – da eksploderte kommentarfeltet
Av skribent - 22. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/den-britiske-regjeringa-ville-feire-vaksinejubileum-da-eksploderte-kommentarfeltet/
Med et Facebook-innlegg ville regjeringen i Storbritannia den 8. desember ikke bare markere toårsjubileet for Covid-vaksinasjonene, men også komme med en offentlig oppfordring om å ta en ny oppfriskningsvaksinasjon. Det kom nesten 34.000 kommentarer til dette innlegget, og de viser at dette var den største fiaskoen noensinne for regjeringens team for sosiale medier. Det var nemlig ingen av sidens følgere som så noen grunn til å feire. Tusenvis av rapporter om press, tvang og plutselige sykdommer og dødsfall etter vaksinasjonen viser det virkelige resultatet av massevaksinasjonene – og mengden av kritiske kommentarer gjør det helt klart: Spillet er over. Dette skriver tyske Report 24
Den britiske regjeringens innlegg fra den 8. desember lyder som følger (oversatt til norsk av Rune G for Derimot.no):
«For to år siden ble på denne dagen den første Covid-19 vaksinen satt i Storbritannia. Siden da har vi gjennomført over 151 millioner vaksinasjoner for å beskytte mennesker mot å bli alvorlig syk av viruset. Gjør avtale om din vintervaksinasjon i dag om du er i målgruppen.»
Det er uklart om de ansvarlige for denne Facebook-siden forventet ros og anerkjennelse, eller om de var seg bevisst hvilket skred av reaksjoner dette jubileumsinnlegget med vaksinasjonsoppfordringen kom til å utløse. Titusener av kritiske kommentarer vitner om at folk ikke bare er lut lei av temaet Covid-vaksinasjoner, men at det i befolkningen også har bygd seg opp et voldsomt sinne mot de politisk ansvarlige. Mange kommentatorer finner faktisk at strømmen av likesinnede som finner sammen på den britiske regjeringens Facebook-side gir grunn til håp: Vaksinasjonsagendaen har mislyktes.
Her er noen typiske kommentarer (oversatt til norsk):
«Takk for INGENTING!! Min karriere ligger i ruiner, og jeg har helseproblemer som jeg tidligere ikke hadde. Jeg ville aldri ha vaksinen, men jeg gjorde det som min arbeidsgiver forlangte av meg. Jeg arbeidet på sykehus gjennom alt dette før vaksinasjonen uten noen problemer.»
«Ja! Jeg har mistet synet etter at jeg tok den første vaksinen, takk, den kommer sannsynligvis til å gjøre meg blind.»
«Det dummeste som jeg NOEN GANG har gjort!!!! Den største feilen i mitt liv!!»
«Min far utviklet en veldig aggressiv lymfekreft etter at han hadde fått blodproppinjeksjonene. Jeg mistet han nå i november.»
«Ja, og to år senere er antallet familiemedlemmer og venner som plutselig har fått en kreftdiagnose sjokkerende.»
«Min far døde to uker etter vaksinasjonen, ’hjerteinfarkt’.»
«Jeg er så glad for at jeg lyttet til meg selv og fulgte min intuisjon og ikke de rådene som jeg fikk på fjernsynet.»
«Jeg har aldri før sett så mange tilfeller av dødelig kreft, hjerteinfarkter og hjerneslag!»
«Jeg er så glad for å se at alle mine medkonspirasjonsREALISTER holder stand og lever sunnere enn noen gang før. Sannheten er å finne i tallene.»
«To år med folk som dør plutselig. Nei takk.»
«Hver eneste person som jeg kjenner som tok den, er ved dårlig helse og angrer på å ha tatt den!»
«Enhver handling som begås i det skjulte, blir før eller senere avslørt. Dere har begått en forbrytelse mot menneskeheten, og folk våkner.»
«For en stor suksess for depopulasjonen, takk også for å ha gjort sportsarrangementer mer spennende. Jeg tror at de største bookmakerne snart vil introdusere veddemål på hjerteinfarkt med spektakulære odds. Godt gjort, marionetter!»
«Jeg er gift med en prest. Han har gravlagt altfor mange ofre som døde av en blodpropprelatert sykdom. I alle aldre. Noen av dem sykepleiere. Vi kjenner også veldig mange folk som var friske, og som ikke er det lenger, som enten plutselig har fått kreft eller en annen sykdom som har forandret livene deres. Det er så altfor trist.»
«Istedenfor å telle år burde vi telle hvor mange mennesker den har drept.»
«Et toårsjubileum for en enorm økning i myokarditt hos ungdommer, hjerteinfarkter, slaganfall, dødfødsler og spontanaborter.»
«Se hvor mange vi er… vi strømmer til i tusenvis! Jeg har ikke sett en eneste positiv kommentar… det sier alt. Spillet er snart over.»
«Dette jubileet er ikke noe å feire, og kommentarene gir meg håp om at den generelle oppfatningen nå har endret seg. Det var aldri verdt risikoen og er det fremdeles ikke, men de presser fortsatt på for å få folk til å ta oppfriskningsvaksinasjoner.»
«Jeg har aldri vært så stolt av et kommentarfelt. Godt selskap!»
Oversatt av Rune G.
Krigsropet?
Av Pål Steigan - 22. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/krigsropet/
Man skal ikke beskylde avisa Klassekampen for å være den skarpeste kniven i skuffen når det gjelder analyse av den pågående krigen mellom USA/NATO og Russland med Ukraina som slaktoffer og slagmark. Det har vært svært vanskelig å skille avisas analyser og kommentarer fra det som kommer fra den øvrige vestorienterte pressa.
Men det spørs om ikke redaktør Mari Skurdal setter en slags ny rekord i sin lederartikkel mot fredsbevegelsen 20. desember.
Under tittelen Feil tidspunkt skriver Skurdal:
Organisasjonen Fredsinitiativet 2022, som demonstrerte foran Stortinget i helga, hadde i tillegg med parolen «Julefred – våpenhvile og forhandlinger nå», som ukrainere i Norge reagerer sterkt på. Det gjør også LO. De mener en våpenhvile vil gi Putin mulighet til å regruppere og forberede nye offensiver. Dessuten vitner ikke den siste tidas terrorbombing av ukrainsk infrastruktur om noen særlig fredsvilje hos russerne. Det er riktig, som Fredsinitiativet hevder, at kriger ender ved forhandlingsbordet. Det betyr ikke at ethvert tidspunkt er riktig for slike forhandlinger, og det må være opp til den okkuperte å bestemme når det er.
I Skurdals og Klassekampens verden begynte krigen i Ukraina 24. februar 2022. At krigen da hadde pågått i åtte år og hadde krevd 14.000 menneskeliv er totalt fraværende i avisas redaksjonelle linje.
En grov retusjering av Vestens rolle
Etter at det er avslørt at Minsk-avtalene bare var spill for galleriet, som utelukkende hadde til hensikt å gi Ukraina tid til å bygge opp sine militære styrker – med NATOs intense assistanse, hadde det vært å forvente at «klassens avis» ikke hadde vært så nådig med Tyskland og Frankrike. Men den gang ei:
Fram til den russiske invasjonen i Ukraina 24. februar i år var det gode grunner for å vektlegge en diplomatisk avtale og legge press på landene som var i posisjon til det for å etablere en forhandlet løsning på konflikten. Lederne i flere land forsøkte også dette, blant andre Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz.
Les: NATO ønsket aldri fred i Ukraina – Minsk-avtalene skulle bare kjøpe tid ifølge Merkel
Klassekampens og USAs mål med krigen
Redaktør Skurdal ser ikke, eller vil ikke se, at det USA-innsatte Kiev-regimet faktisk har ført en krig mot de russisktalende opprørerne i Donbass i åtte år. Hun vil heller ikke se at denne krigen er finansiert, støttet og tilrettelagt av «militære rådgivere» fra ikke minst USA og Storbritannia – med Norge som en svært aktiv bidragsyter. For henne handler det bare om at Russland har invadert Ukraina. Alt annet er ikke-eksisterende. Og hun definerer krigens mål svært likt det Washington gjør:
Dersom Norge ble invadert av et naboland, ville vårt første mål vært å få angriperen ut av vårt territorium. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at ukrainere ønsker det samme. De er i sin fulle rett til å kreve at Russland trekker seg ut, eller kjempe for at Russland blir så svekket at en eventuell forhandlet løsning vil tjene Ukrainas sak.
I slutten av april sa forsvarsminister Lloyd Austin at et av Washingtons mål i Ukraina er å se et «svekket» Russland.
I et intervju med CBS erklærte den tidligere amerikanske hærens Europakommandør Ben Hodges: «Du vet, vi er ikke bare observatører som heier på Ukraina her.» Hodges sa at USA burde erklære: «Vi vil vinne.»
Han fortsatte: «Det betyr at alle russiske styrker tilbake til der de var før 24. februar, en langsiktig forpliktelse til full restaurering av ukrainsk suverenitet – det vil si Krim og Donbas – og til slutt bryte ryggen til Russlands evne til å projisere makt utenfor Russland for å true Georgia, true Moldova, true våre baltiske allierte.»
Med andre ord må USAs mål ikke bare være å gjenerobre Krim – territoriet som Russland hevder som sitt eget – men å ødelegge kampkapasiteten til det russiske militæret.
Klassekampens redaktør har i klare ordelag sluttet seg til denne definisjonen av målet for krigen.
Historieforfalskning
En av metodene til krigsvenstre for å begrunne sin støtte til NATOs krig mot Russland er å forfalske historien. Skurdal gir oss de sentrale poengene:
Det er dessuten verdt å minne om at den fredsbevegelsen som i sin tid samlet millioner mot USAs invasjon i Irak, og som Fredsbevegelsen 2022 sier den bygger på, ikke krevde fredsforhandlinger og våpenhvile med USA da krigsutbruddet var et faktum. Da var kravet at USA trakk seg ut, uten forbehold. Slik var det også med krigen i Vietnam, den sovjetiske og den amerikanske invasjonen i Afghanistan og bombingen av Libya: Kravet fra venstresida og fredsbevegelsen var at angriperen skulle trekke seg ut.
(Det er litt uklart hvilken venstreside som mente at hvilken angriper skulle trekke seg ut av Libya, i og med at den var Norges rødgrønne regjering som gikk i spissen for å bombe landet tilbake til steinalderen, men la det ligge et øyeblikk.)
Det er ikke så lite frekt å sidestille Vietnams frigjøringskamp mot USA-imperialismen med den USA-støttede og naziinfiserte Kiev-regjeringas kamp i dag. Klassekampens redaktør ser ikke, eller vil ikke se, at USAs kriger for å erobre mest mulig av det området som tidligere var dominert av eller lå under Sovjetunionen har pågått siden Sovjetunionens sammenbrudd, og at krigene i Afghanistan, Irak og Libya alle er ledd i USA-imperiets kamp for å beholde hegemoniet.
Hadde Klassekampens redaktør sett denne sammenhengen, kunne hun ikke ha unngått å se at NATOs skrittvise framrykking i Øst-Europa og krigen som ble innledet etter statskuppet 22. februar 2014 er en del av det samme. USA og NATO fører krig i Ukraina for å ødelegge Russland. Dessverre har Mari Skurdal gjort Klassekampen til en ivrig klakør for denne politikken, og så ivrig krigstilhenger er hun blitt at hun ikke føler seg for god til å angripe folk som ønsker våpenhvile og fredsforhandlinger.
Les Peter M. Johansen: Det skjedde et kupp i Kiev natt til 22. februar 2014.
Illusjoner om krigen fører til at enda flere ukrainere vil dø
Mari Skurdal har samme illusjoner om krigen i Ukraina som Tom Røseth, hovedlærer i Etterretning på Forsvarets høyskole gir uttrykk for i en samtale med avisa VG.
Uavhengig av hva Putin sier eller ikke sier, tror Røseth at de ukrainske styrkene kan klare å ta tilbake deler av de okkuperte områdene.
– Det avhenger av hvor de satser en motoffensiv, forklarer han.
Dette er et uttrykk for en tragisk ønsketenkning som bare bidrar til at krigen forlenges og at enda flere ukrainere kommer til å dø og at enda mer av landet vil bli ødelagt.
I virkeligheten er det slik at sjøl med det samlede Vesten og 100 milliarder dollar i støtte fra Washington er det ingenting som tyder på at Kiev-styrkene, sjøl med leiesoldater og «militære rådgivere» vil kunne oppnå disse målene.
Propagandaen for mer krig er bare til fordel for våpenindustrien og er en ulykke for folket i Ukraina og for verdens folk.
Skatteutvalgets interessekamp
Av Tollef Hovig - 22. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/skatteutvalgets-interessekamp/
I 2021 nedsatte den daværende Solberg regjeringen et skatteutvalg i Norge på 10 medlemmer, som senere samme år ble til 11. Alle medlemmene, uten unntak, tilhører kapitalforvaltningsklassen – den nye middelklassen. Det er derfor naturlig å vente seg et forslag som skjermer kapitaleiere og den nye middelklassen selv, dvs inntekter fra 1 million og oppover. Og selvfølgelig er forslaget sånn. Innretningen er at det arbeidende folket selv skal betale for egne skattelettelser. Pensjonister og trygdede skal som vanlig være dobbelt tapere.
Av Tollef Hovig.
Strømmen av rikinger, som stikker av til Sveits eller andre skatteparadis fra fellesskapets skatteregning problematiseres ikke. Man skulle tro at det første et skatteutvalg av såkalte eksperter ville se på var å rette opp tidligere tabber og skattehull, men neida, det har ingen interesse.
Her er skatteutvalgets rapport: Et helhetlig skattesystem
Utvalgets formann, Ragnar Torvik, forteller oss at det skal lønne seg å arbeide. Ja, tenker man, endelig noen som har skjønt at et samfunn der masse folk tjener penger på å eie kapital, i stedet for å arbeide, ikke er bærekraftig. Men nei, det er selvfølgelig alderspensjonister som ikke arbeider, ja, og andre trygdede. For økonomer, de vet så mye bedre enn leger hva som feiler folk. Særlig vet de at alder er en dårlig unnskyldning for ikke å arbeide.
Torvik skrev en kronikk i Aftenposten 19. desember, la meg ta utgangspunkt i den. Innledningsvis skriver han at det er bred politisk enighet om at vi skal ha et høyt nivå på den offentlige velferden. Men utvalget hans er tydeligvis ikke en del av denne brede politiske enigheten. Utvalget foreslår å inndra 5 milliarder fra trygd og pensjon. Og det nye fradraget for lave lønninger skal selvfølgelig ikke gjelde lave pensjoner. Samtidig vil de øke moms på matvarer, kultur og andre områder som har hatt lavere moms, noe som vil gi minst 10% prisøkning på den slags varer. Skatteutvalget gjør pensjonister og trygdede til dobbelt tapere, egentlig til tredobbelt tapere, for utvalget har andre merkelige ideer.
I kronikken mener Torvik at man får inntekt av å investere i aksjer eller spare i banken. Da kommer hans Einstein-øyeblikk, boliger er jo også en gunstig investering, man betaler jo lavere leie enn de som leier bolig. Den differansen er jo inntekt på linje med aksjegevinst og må beskattes. Forslaget er at alle må betale eiendomsskatt av boligen,. Skattegrunnlaget skal være 1% av boligens markedsverdi, og skattesatsen 22% av dette grunnlaget. En bolig med markedsverdi på 4 millioner får da et skattegrunnlag på kr 40.000, som gir en årlig skatt på kr 8.800. Det har nok ikke streifet Torvik, at bolig, i motsetning til aksjer og penger i banken, er noe alle er nødt til å ha. Hvis skatteutvalget ønsker å gjøre noe skattemessig for å jevne ut leie og eie av bolig, kan de lage et skattefradrag for 50% av innbetalt husleie. Men sånne ideer ligger vel utenfor den nye kapitalforvaltningsklassens horisont. Denne boligskatten er det som rammer pensjonister og trygdede, som gjør dem til trippel tapere.
Skatteutvalget har selvfølgelig noe abrakadabra om klima og miljøskatt for å fremme det grønne skiftet. Det gjelder bare å utforme de nye avgiftene sånn at den nye middelklassen slipper unna. Hypotesen er at det bare er å legge avgifter på klimafiendtlig forbruk i en eller annen form, så ordner folk reduksjon i utslippene av seg selv. Idealet må nok være EU’s nye forslag til klimaavgifter, som belønner den nye middelklassen som gjerne bor i nye, godt isolerte leiligheter i byene med lavere renter og stigende husverdier, og straffer dem som bor i gamle trehus i mer grisgrendte strøk med høyere renter og av den grunn synkende husverdi. Hvis man skal ha en troverdig skatt- og avgiftspolitikk for klima, ligger jo løsningen i dagen. All inntekt over grensen for et nøkternt forbruk fører til unødvendig klimautslipp, og bør ha en mye kraftigere skatteøkning enn dagens. Gjennomsnitts/medianlønna i Norge ligger rundt kr 600.000 i året. En kraftig progressiv skatteøkning bør starte på en inntekt på kr 1 million eller noe lavere. Overskuddet dette skapte burde gå direkte til klimavennlige tiltak, isolering av gamle hus for eksempel. Spørsmålet er om den nye middelklassen er noe særlig interessert i et sånt forslag, hvor de faktisk må yte noe for klimaet, istedetfor å skaffe seg selv lukrative ordninger i klimaets navn.
Når det gjelder den nye middelklassen, kapitalforvaltningsklassen og kapitaleierne har de blitt skjermet. Kapitaleierne kommer ikke unna den mye omsnakkede grunnrenteskatten, som er beregnet til 8 milliarder kroner. Samtidig skal de få redusert formuesskatt med 8,4 milliarder. Utvalget mener at redusert formuesskatt oppveies av ny arveskatt. Det blir feil, fordi det er andre enn kapitaleierne som skal betale den nye arveskatten. Kapitaleierne går derfor samlet sett omtrent i null. Arveskatten skal beregnes med 6% for nærmeste arving mellom 2 og 3,5 millioner, og 15% for beløp over 3,5 millioner. Dette er beregningsgrunnlag som tilsier at det er det arbeidende folket som skal betale arveskatt. Kapitaleierne har alltid klart å sno seg unne denne type skatt. Hadde skattesatsen startet på 10 millioner og hatt med seg et regelsett som rammet kapitaleiernes unndragelsesmuligheter direkte, hadde det vært mer troverdig. For den nye middelklassen med inntekter på 1 million og oppover gir ikke skatteutvalgets forslag store endringer. Når det gjelder lettelsene i skatten, har skatteutvalget blitt rammet kollektivt av et nytt Einstein-øyeblikk. Det er, som Torvik skriver bred politisk enighet om velferdsstaten hos de fleste, unntatt skatteutvalget. De skal redusere innbetalingen til folketrygden med over 10%, fra 8% av brutto inntekt til 7%. Å redusere innbetalingene til folketrygden er vel spesielt smart ut i fra det utvalget beskriver som en kommende eldrebølge. Denne reduksjonen på 1% av brutto inntekt er skadelig for folketrygden, men bra for den nye middelklassen. Tjener du 1,4 millioner i året, utgjør den ene prosenten kr 14.000, noe jeg skal komme tilbake til.
Det arbeidende folket skal få lov å betale for sin egen skattelette med høyere indirekte skatter og avgifter. De får et bunnfradrag på kr 55.000 for inntekter under kr 300.000, og 5% lavere fradrag for inntekter over – opp til 1,4 millioner. Sammen med den ene prosenten blir det en skattelette på rundt kr 14.000 – 16.000 i året. Vi ser at for inntekter over 1,4millioner overtar den ene prosenten med reduksjon i folketrygden. En inntekt på 2 millioner vil få en reduksjon på kr 20.000. Den nye middelklassen tar vare på seg selv. Disse to skattelettelsene skal det arbeidende folket få betale for gjennom økt moms på matvarer, kultur, bøker og andre områder med ingen, eller lavere moms enn 25%. De skal få betale det gjennom arveavgift, gjennom boligskatt, gjennom bilavgifter og gjennom klima- og miljøavgifter.
I sum er forslaget innrettet på å skjerme kapitaleiere og den nye middelklassen, la det arbeidende folket betale for sine egne skattelettelser og skyve pensjonister og trygdede inn i fattigdom. Disse, relativt enkle, sannhetene kommer til å bli forsøkt snakket bort i forslagets bunnfradrag for lave inntekter. Så får vi se hvordan de ulike politiske partiene håndterer forslagene. Folk må la stemmesedlene til neste valg tale.
Les også: Den nye middelklassen
De fattige med 10 billioner dollar i ekstern gjeld
Av red. PSt - 22. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/de-fattige-med-10-billioner-dollar-i-ekstern-gjeld/
Utenlandsgjelda til verdens lav- og mellominntektsland ved utgangen av 2021 var på totalt 9 billioner amerikanske dollar, mer enn det dobbelte av beløpet for et tiår siden. Slik gjeld forventes å øke med ytterligere 1,1 billioner amerikanske dollar i 2023. Dette skriver Baher Kamal i Inter Press Service. (10 billioner er 10.000 milliarder.)
Han skriver videre:
Dessuten satte nedbetaling av gjeld, anslått til å toppe 62 milliarder amerikanske dollar i 2022, den største gjeldsklemma på fattige land siden 2000, ifølge Verdensbanken .
Høy risiko for gjeldskrise
Ifølge Verdensbankens rapport: International Debt Report bruker de fattigste landene som er kvalifisert til å låne fra Verdensbankens International Development Association (IDA) nå over en tidel av sine eksportinntekter til å betjene sin langsiktige offentlige og offentlig garanterte utenlandsgjeld – den høyeste andelen siden 2000.
I tillegg risikerer stigende renter og bremsende global vekst å drive et stort antall land inn i gjeldskriser. «Omtrent 60 % av de fattigste landene har allerede høy risiko for gjeldskrise eller allerede i ei slik krise.»
I løpet av det siste tiåret har sammensetningen av gjelden til IDA-landene endret seg betydelig. Andelen utenlandsgjeld til private kreditorer har økt kraftig. Ved utgangen av 2021 skyldte lav- og mellominntektsøkonomier 61 % av sin offentlige og offentlig garanterte gjeld til private kreditorer – en økning på 15 prosentpoeng fra 2010.
En byrde de ikke kan bære
Samme dag som Verdensbankens rapport ble utgitt, 6. desember 2022, advarte en annen internasjonal institusjon: FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD), at den økende gjelden i lav- og mellominntektsland har ødelagt deres sjanser for bærekraftig utvikling.
Rebeca Grynspan, sjefen for UNCTAD, kunne melde at mellom 70 % og 85 % av gjelda som fremvoksende land og lavinntektsland er ansvarlige for, er i utenlandsk valuta.
«Dette har gjort dem svært sårbare for den typen store valutasjokk som rammer offentlige utgifter – akkurat i en tid da befolkninga trenger økonomisk støtte fra myndighetene.»
I en tale på den 13. UNCTAD Debt Management Conference, forklarte UNCTADs sjef at så langt i år har minst 88 land sett valutaene sine svekke seg mot den sterke amerikanske dollaren, som fortsatt er den foretrukne reservevalutaen for mange i tider med global økonomisk stress.
Og i 31 av disse landene har valutaene falt med mer enn 10 prosent.
Dette har hatt en enorm negativ innvirkning på mange afrikanske nasjoner, der UNCTAD-sjefen bemerket at valutasvekkelser har økt kostnadene ved tilbakebetaling av gjeld med et beløp som «tilsvarer de offentlige helseutgiftene på kontinentet».
Bølge av globale kriser
Offentlige gjeldsnivåer som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) økte i over 100 utviklingsland mellom 2019 og 2021, sa UNCTAD.
«Hvis man holder Kina utenfor, er denne økninga estimert til rundt 2 billioner dollar.» (2000 milliarder dollar, o.a.)
Dette har ikke skjedd på grunn av dårlig oppførsel i ett land. Dette har skjedd på grunn av systemiske sjokk som har rammet mange land samtidig, sa Grynspan .
Gjelda øker til 10 billioner dollar
UNCTAD sa at hvis medianøkningen i vurdert statsgjeld siden 2019 blir fullt ut gjenspeilt i rentebetalinger, vil regjeringer betale ytterligere 1,1 billioner amerikanske dollar på den globale gjelda i 2023, ifølge deres estimater.
Dette beløpet er nesten fire ganger den estimerte årlige investeringen på 250 milliarder amerikanske dollar som kreves for klimatilpasning i utviklingsland, ifølge en UNCTAD-rapport .
Kommentar: Ei organisert gjeldskrise
Bahar Kamal beskriver en gjeldstsunami som nå skyller over verdens fattigste og nestfattigste land. Dette likner på gjeldskrisa på 1980-tallet som hadde så katastrofale virkninger ikke minst i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
Og akkurat som den gangen er denne gjeldskrisa ingen naturkatastrofe. Det er ei villet krise, og den er organsiert av finanskapitalen. Det instrumentet de brukte for å øke gjelda så dramatisk var lockdownpolitikken.
Som vi skrev 20. januar 2022:
Verdens fattigste land står overfor en økning på 10,9 milliarder dollar i nedbetaling av gjeld i år etter at de gikk ut på kapitalmarkedene for å finansiere koronatiltakene sine. Dette går fram av en artikkel i den britiske finansavisa Financial Times.
Leserne av steigan.no vil vite at vi har varslet om at dette ville skje siden den såkalte «pandemien» startet. Lockdownpolitikken raserte økonomien for hundrevis av millioner mennesker og satte de fleste land i verden i ei djup gjeldskrise, som måtte slå til med all sin brutalitet når regnskapene skal gjøres opp.
Den gjeldsregninga som Financial Times skriver om er brutal nok i seg sjøl. Den vil føre til at regjeringer i fattige land vil tyne sine befolkninger enda mer enn før, at fattigdommen, og dermed også død på grunn av fattigdom, vil øke dramatisk. Rasering av helsevesen, skolevesen, offentlige ytelser, pensjoner og lønninger vil komme som en tsunami. I fattige land vil flere milioner dø som følge av den økonomiske virkning av tiltakene, ikke av virus. Og som FT peker på: Når landene ikke kan betale vil kreditorene kreve realverdier i stedet, les: gruver, oljekilder, jordbruksland, vannkilder osv.
Og det kommer till å bli mye verre. Gjeldsberget er nemlig ikke på 11 milliarder dollar. Det er på tusenvis av milliarder dollar. Og det er blitt så stort på grunn av den politikken G7 vedtok på møtet i Jackson Hole Wyoming i august 2019.
På forslag fra verdens rikeste og mektigste finansfond, BlackRock, vedtok de en finansiell operasjon uten sidestykke. De foreslo å «go direct», det vil si, forsyne seg direkte fra statskassene.
Planen ble presentert i dokumentet:
Les: – Vi er inne i alle finansboblers mor
Største bykset i gjeld på femti år
I de mest utviklede landene har den offentlige gjelda økt fra rundt 70 prosent av BNP i 2007, altså før den forrige finanskrisa, til 124 prosent av BNP i 2020, altså det andre året av denne finanskrisa. Dette går fram av en rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
Den private gjelda har økt mer moderat fra 164 prosent til 178 prosent av BNP.
Verdens totale gjeld var ved inngangen til 2021 226 billioner dollar, eller 226.000 milliarder dollar. Offentlig gjeld økte med like mye på ett år som på to år under finanskrisa. Gjeldsøkning på 29 prosentandeler på ett år. Det er helt vanvittig. Vi kjenner ikke til at det har skjedd noen gang tidligere.
Den private gjelda økte med dobbelt så mye som under finanskrisa.
IMF skriver:
Den store økningen i gjeld ble rettferdiggjort av behovet for å beskytte folks liv, bevare arbeidsplasser og unngå en bølge av konkurser. Hvis regjeringer ikke hadde tatt grep, ville de sosiale og økonomiske konsekvensene vært ødeleggende.
Og det er nettopp det som har vært rasjonalen. Men vi vet at den store gjeldsøkninga startet før «pandemien» og at den var motivert av noe helt annet: nemlig å sikre finanskapitalen.
Finanskapitalen har hatt en gigantisk suksess med å velte hele denne finanskrisa over på det offentlige og på vanlige lønnsmottakere, som allerede har fått betale noe av regninga, men som snart kommer til å ane rekkevidden av hva de har tapt.
Og dessverre: Denne operasjonen har blitt applaudert og støttet av det som skulle ha vært ei venstreside. Fordi påskuddet har vært en «pandemi» omtrent på størrelse med en litt alvorlig influensasesong, har man godtatt alt. For finanskapitalen har det vært som å stjele sukkertøy fra småunger.
Les: Nyttårfest for finanskapitalen
Les: Klassekamp i koronatider – største nedgang i reallønna på 75 år
Hvordan lockdowns gjorde oss sjukere
Av skribent - 22. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/hvordan-lockdowns-gjorde-oss-sjukere/
Av Jeffrey A. Tucker, Brownstone Institute.
Tidlig under lockdowns i 2020, da hele mediene marsjerte i gåsegang for den mest forferdelige offentlige politikken i våre levedager, gikk to leger fra Bakersfield i California ut og protesterte.
Deres navn: Dan Erikson og Artin Massihi fra Accelerated Urgent Care. De holdt en pressekonferanse der de hevdet at nedstengninger bare ville forsinke, men ikke endelig kontrollere viruset. Dessuten spådde de at vi på slutten av dette også ville bli sjukere enn noen gang på grunn av vår mangel på eksponering for endemiske patogener.
Du kan si at de var modige, men hvorfor skulle det kreve tapperhet bare å dele konvensjonell visdom som er en del av enhver medisinsk bakgrunn? Faktisker det slik at ideen om at reduksjon av eksponering for patogener skaper mer sårbarhet for sykdom er et poeng hver generasjon de siste hundre årene har lært på skolen.
Så godt jeg kan huske forargelsen! De ble behandlet som opprørske krumspring, og nye medier raserte kommentarene deres som radikalt heterodokse, selv om de ikke sa noe jeg ikke hadde lært i biologitimen i 9. klasse. Det var helt merkelig hvor raskt nedstengninger ble en ortodoksi, håndhevet, slik vi nå lærer, av media og teknologiske plattformer som jobber tett med offentlige etater for å fordreie offentlige oppfatninger av vitenskap.
Blant disse vridningene var en utrolig blackout angående det grunnleggende om naturlig immunitet. Herregud, hvorfor skjedde dette? Det er ikke en konspirasjon å trekke fram en åpenbar grunn: de ønsket å selge en vaksine. Og de ønsket å presse fram ideen om at Covid var universelt dødelig for alle, slik at de kunne rettferdiggjøre sin «hele samfunnet»-tilnærming til nedstengninger.
Her er vi tre år senere og overskriftene er over alt.
Everyone Is Sick Right Now ~ Yahoo
Why Is Everyone Sick? ~ Wired
Og så videre.
Er det ikke på tide å gi disse legene litt ære og kanskje angre på den ondsinnede behandlinga de fikk i pressens hender?
I mellomtida er det på tide at vi får klarhet i noen grunnleggende ting. Det er ingen som er bedre til å forklare dette enn den største nålevende teoretiske epidemiologen, Sunetra Gupta. Jeg tror en måte å forstå hennes bidrag på er å se henne som Voltaire eller Adam Smith innen infeksjonssykdom. Selve essensen av liberal politisk økonomi og liberal teori generelt fra opplysningstida til i dag er observasjonen av at samfunnet styrer seg selv. Det trenger ikke en ovenfra og nedad plan, og forsøket på å sentralt planlegge økonomien eller kulturen gir alltid utilsiktede konsekvenser.
Så også for spørsmålet om infeksjonssykdommer. Dr. Guptas observasjon er at vi utviklet oss med patogener i en delikat dans der vi deler den samme økosfæren, både lider og drar nytte av vår sammenfiltring med dem. Å forstyrre balansen kan ødelegge immunsystemet og gjøre oss mer sårbare og sjukere enn noen gang før.
Hun skriver i Telegraph:
«Jeg er vant til å se på infeksjonssykdommer fra et økologisk perspektiv. Derfor kom det ikke så mye som en overraskelse for meg at noen ikke-Covid sesongbetingede luftveissykdommer nesten umiddelbart fikk en nedgang under lockdown. Mange tok dette som en indikasjon på at nedstengninger fungerte for å stoppe spredningen av sjukdom, og glemte at virkningen av nedstengninger på allerede etablerte eller ‘endemiske’ sykdommer er helt annerledes enn virkningen på en ny sykdom i dens ‘epidemifase.»
Hun forklarer at å unngå et samfunnsomfattende patogen skaper en «immunitetsgjeld», et gap i beskyttelsesnivået du har utviklet fra tidligere eksponering. Det er en «terskel for immunitet i befolkninga der antallet nye infeksjoner begynner å synke – kjent som flokkimmunitetsterskelen. Hvis vi er under denne terskelen, er vi i immunitetsgjeld; hvis vi er over det, er vi i kreditt – i det minste for en stund.»
Med normale sjukdommer opplever vi immunitetsgjeld om vinteren, og dermed stiger flokkimmunitetsterskelen. Det er da vi opplever mer smitte. Som Fr. Naugle påpeker at denne virkeligheten gjenspeiles i vår liturgiske kalender i vintermånedene når budskapet er å se opp for fare, holde seg frisk, være sammen med venner og familie, og intensivere bekymringen for spørsmål om liv og død.
Denne perioden med konvensjonelle sjukdommer gir imidlertid opphav til et overskudd av immunitet når vi går inn i våren, og vi kan gå videre med livet vårt med mer sjøltillit og en bekymringsløs holdning, og derav symbolikken til påsken som begynnelsen på et nytt liv. Og likevel bidrar månedene med sol og trening og festtid gradvis til å bygge opp enda en immunitetsgjeld i befolkningen som skal betales igjen i vintermånedene.
Legg merke til at dette mønsteret gjentar seg hvert år og hver generasjon, alt uten hjelp fra offentlige helseorganer. Imidlertid, skriver Gupta, «å forstyrre denne ordren kan ha en djup innvirkning på et individs evne til å motstå sykdom. Mer enn noe annet er det tydelig at vi opplever en fullstendig forutsigbar forstyrrelse i vårt fint balanserte økologiske forhold til organismene som er i stand til å forårsake alvorlig sykdom.»
Lockdowns endret ingenting ved disse sesongmessige og naturlige prosessene bortsett fra å gjøre immunitetsgjelden vår djupere og skumlere enn noen gang. For det bør være klinkende klart at nedstengninger til sjuende og sist ikke stanset patogenet som forårsaker Covid. I stedet tvang de bare én gruppe til å bli eksponert tidligere og oftere enn andre grupper, og denne eksponeringa skjedde helt basert på en politisk manusmodell.
Som vi så, opplevde arbeiderklassen eksponering først og de herskende klassene opplevde eksponering senere. Politikken forankret et dystert og middelaldersk politisk infeksjonshierarki. I stedet for å oppmuntre de sårbare befolkningene til å søke ly og alle andre til å få immunitet gjennom å leve normale liv, presset lockdownpolitikken arbeiderklassen foran patogenet som en beskyttelsesordning for de herskende klassene.
Og likevel ligger nå resultatene på bordet. De som forsinket infeksjonen så lenge som mulig, eller på annen måte prøvde å spille den forsiktige økologiske balansen med nylig oppfunne stikk, fikk ikke bare Covid til slutt, men gjorde seg enda mer sårbare for sjukdommer som allerede er endemiske i befolkningen.
Det Gupta har forklart med en slik innsikt var faktisk tidligere generasjoners vanlige forståelse. Og ingenting ved den farlige innovasjonen av lockdownideologi har endret disse naturlige prosessene. De endte bare opp med å gjøre oss sjukere enn noen gang. Så det er en viss ironi i å lese historier om alarm i high-end media. Det riktige svaret på en slik alarm er ganske enkelt å si: hva annet forventet du?
Bakersfieldlegene hadde rett hele tida. Det samme hadde min mor, hennes mor og hennes mor før henne. Sammen hadde de langt mer visdom om infeksjonssykdommer enn Anthony Fauci og alle hans kohorter.
Originalen:
How Lockdowns Made Us Sicker
Jeffrey A. Tucker, grunnlegger og president for Brownstone Institute, er økonom og forfatter. Han har skrevet 10 bøker, inkludert Liberty eller Lockdown , og tusenvis av artikler i vitenskapelig og populær presse. Han skriver en daglig spalte om økonomi i Epoch Times, og snakker bredt om emner som økonomi, teknologi, sosial filosofi og kultur.
Gahr Støres oppsummering av 2022 – uforståelige vurderinger
Av Odd Handegård - 22. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/gahr-stores-oppsummering-av-2022-uforstaelige-vurderinger/
I den oppsummeringen Gahr Støre hadde 20. desember om den økonomiske og politiske situasjonen i 2022 (som kom samtidig med en ny meningsmåling med vel 14 % på Ap og under 4 % på Sp), sa han knapt et eneste ord om energikrisen han ikke har uttrykt tidligere: Verden er på vei mot en klimakatastrofe. Norge må fullelektrifiseres. Dette vil føre til kraftunderskudd i Norge. Strømprisen vil holde seg skyhøy. Vi må bygge mer vindkraft.
Av Odd Handegård.
– Mine kommentarer til Støres forsøk på å begrunne regjeringen forvirrede politikk, må nødvendigvis også bli delvis en repetisjon av kjente vurderinger. Støre startet redegjørelsen med energisituasjonen og fortsatte med andre problemer. Her er mine vurderinger:
1. Ukraina var første punkt hos Støre. Krigen har gitt en kraftig økning i prisen på alle energiformer, ikke bare på gass og olje. Kraftprisen i Vesten vil heretter være høyere enn «før Russland spilte energikortet og skrudde gasskranene igjen». Energikrisen i Norge er et resultat av krigen i Ukraina. Kommentar: Russland har sikkert truet med gasstilgangen til Europa (?), men det er først og fremst Europa og USA som har stanset tilgangen på russisk gass. – Det er for øvrig litt merkelig at de svenske og danske undersøkelsene av de to gasskablene som ble sprengt i Østersjøen tidligere i høst, ennå ikke foreligger. Det virker som om de to landene ikke tør å slå fast hvilke vestlige interesser som sprengte kablene – det er i alle fall lite trolig at det var Russland.
2. Støres hovedpoeng når det gjelder situasjonen i Norge, var påstanden om at «lite nedbør har ført til lite vann i magasinene». Norsk kraftproduksjon er «væravhengig». Kommentar: Det er ufattelig at Støre holder fast på denne påstanden, når statistikken sier det motsatte, og når hele det norske folk kjenner realitetene: Nettoeksporten hittil i 2022 er 13 TWh og var 17.4 TWh i 2021. Den soleklare årsaken til at det har vært «lite vann i magasinene» er klokkeklar: Kraftbransjen har eksportert vesentlig mer enn vårt store kraftoverskudd. Været spiller ingen rolle. De siste ukene har eksporten igjen eksplodert – se også neste punkt.
3. Støres neste påstand: Norge har «opplevd et par tørrår etter hverandre» – dette «har drevet opp prisen på strøm i Norge». Kommentar: Dette er tilbakevist ovenfor, men det finnes flere motargumenter: Begrepet «tørrår» er en myte ingen bør kjøpe: Nedbøren i Norge har alltid variert noe fra år til år: Enkelte sjeldne år kan det komme litt mindre nedbør enn vi bruker, men det norske kraftsystemet er organisert slik at dette faktisk er helt OK: Også slike år er det kraft i de norske magasinene – de er aldri helt tomme, bortsett fra når kraftselskapene begår hva vi kan kalle eksportkriminalitet – da begynner det å røyne. I tillegg er det viktig å være klar over at Norge har bygd en rekke flerårsmagasin som skal takle situasjonen når det enkelte steder kommer mindre nedbør enn «normalt».
4. Så hevdet Støre at «ingen land er skjermet, vi har utvekslet kraft med andre land siden 60-tallet», altså en påstand om at vi nå ikke gjør noe annet enn vi alltid har gjort. Kommentar: Feil igjen. Norge har de siste 10 årene (dessverre) bygd flere nye eksportkabler enn vi trenger, noe som i praksis har flerdoblet norsk eksportkapasitet som kraftnæringen deretter har misbrukt.
5. Forsyningssikkerheten vår er «væravhengig», ifølge Støre, og vår energipolitikk bygger på det. Derfor har regjeringen i høst lagt til rette for å «importere kraft slik at vannmagasinene har fylt seg opp». Kommentar: Merkelig argument. Norge har selvfølgelig ikke importert «elektrisitet» (lagd av kull og gass) fordi vi har hatt lite nedbør, men fordi vi har eksportert vannkraft vi trenger selv. Og import av fossil kraft fra EU, strider i alle fall mot Norges mål om å realisere «det grønne skiftet».
6. Strømstøtteordningen betyr, ifølge Støre, at «fellesskapet» neste år skal «bevilge» ca. 45 milliarder til dekning av folks strømutgifter. En gjennomsnittlig husholdning skal angivelig få strømstøtte på 33.000 kroner. Kommentar: Egentlig bare tull. «Strømstøtten» dekker bare halvparten av det beløpet regjeringen Støre stjeler fra husholdninger og bedrifter ved hjelp av økt strømpris, via et meningsløst strømmarked. Støre kaller regjeringens sugerør i folks lommebok for en offentlig bevilgning. Dristig påstand!
https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202212/NNFA56122022/avspiller
7. Programlederen i Dagsnytt18 i går, spurte Støre: Kan man fastsette «en innenriks pris på kraft og en annen pris på den strømmen vi eksporterer? Må prisene være de samme» i Norge og Europa? Kommentar: Støre svarte ikke på spørsmålet, men hentet fram tre alternativer fra det tomme rom: Enten kan vi bygge vesentlig større kraftmagasiner, alternativt kan vi kan vi rasjonere på strømmen eller vi kan importere eller eksporterer som nå. Kommentar: Støres tåketale viser at han overhodet ikke var interessert i å drøfte hovedsaken: Organiseringen av det europeiske strømmarkedet.
8. Støre hadde enda et svar fra tåkeheimen til spørsmålene under pkt. 7: Norge trenger mer energi (sol- og vindkraft). Kommentar: De fleste skjønner i dag at mer norsk energiproduksjon, betyr mer eksport til Europa, mer kraft til industrielt kraftsløseri i Norge og ustabil og kostbar energi til husstandene. Mer vindkraft er bortkastet om man skal løse energiproblemene i Norge.
9. På spørsmålet i Dagsnytt18 om et to-prissystem for kraft, svarte Støre ingenting annet enn at «det er veldig store innvendinger med et to-prissystem – det vil tappe vannkraftressursene våre», uten å konkretisere denne påstanden med annet enn at kraftnæringen ikke ville klare å administrere ordningen. – Bare tull. Dersom direktører med ei topplønn på inntil 10 millioner ikke klarer å gjøre jobben sin, bør de erstattes av andre. Også her var Støres løsning mer vindkraft.
Konklusjonen har jeg skrevet før: Det er ufattelig at Gahr Støre får lov av A-partiet til å ødelegge økonomien til folk flest i Norge – uten kunne begrunne regjeringens politikk med rasjonelle argumenter. Grunnen til at Støre gjør det han gjør, kan ikke skyldes noe annet enn hans ønske om å integrere Norge i det kaotiske EU. Når det har vist seg umulig å få Norge inn i EU gjennom en norsk folkeavstemming, skal det gjøres ved hjelp av de mange små skritt. Og energipolitikken er en nøkkelsektor. Gahr Støre har full støtte fra Høyre.
Foto: Støre, Vedum og Solberg.
Ps. Godt nyttår til alle.
Indias bønder avviser GMO – verdens befolkning vil ikke ha genmanipulert mat
Av Colin Todhunter - 22. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/indias-bonder-avviser-gmo-verdens-befolkning-vil-ikke-ha-genmanipulert-mat/
Av Colin Todhunter, Off-Guardian, 6. desember 2022
Mange forskere som driver lobbyvirksomhet for deregulering av bioteknologi i landbruket og dets «nye genomiske teknikker» (NGT) i EU, har enten direkte eller indirekte interesser for kommersialisering og markedsføring av nye genmodifiserte organismer (GMO). De har patenter eller patentsøknader eller andre forbindelser til frøindustrien.
Det er konklusjonen i en granskningsrapport fra september 2022, bestilt av De grønne/EFA i Europaparlamentet – Bak røykteppet: EU-forskeres egeninteresser som driver lobbyvirksomhet for deregulering av GMO. Disse forskerne vil ha økonomisk vinning eller karriereutvikling, enten personlig eller gjennom sine organisasjoner.
FOAM Organics Europe, en paraplyorganisasjon for økologisk mat og landbruk, bemerker at en gruppe på 91 internasjonale forskere og politiske eksperter har gitt ut en offentlig uttalelse som motsetter seg bruken av begrepet «presisjonsavl» for å beskrive genredigering, med den begrunnelse at det er «teknisk og vitenskapelig unøyaktig og derfor villeder parlamentet, regulatorer og publikum» fordi genredigering verken er presis eller avl.
FOAM siterer Claire Robinson, fra bransjens vaktbikkje GMWatch, som sier:
Det er ikke bare misvisende, men også farlig, da deregulering av disse nye teknikkene vil ha alvorlige sosioøkonomiske konsekvenser, så vel som potensielt alvorlige konsekvenser for helse og miljø.
EU-domstolen anerkjente dette i 2018, og bestemte at organismer oppnådd med nye genmodifiseringsteknikker må reguleres under EUs eksisterende GMO-lover. Men det har vært intens lobbyvirksomhet fra landbrukets bioteknologiindustri for å svekke lovgivningen: industrien hadde ved slutten av 2021 brukt minst € 36 millioner på lobbyvirksomhet for EU.
Presset for GMO og deres nyere NGT-versjoner er nådeløst – til tross for risikoen og til tross for at de fleste av publikum ikke vil ha dem. Det er ifølge forskning fra Pew Research Center utført mellom oktober 2019 og mars 2020.
For eksempel, i Russland, anser 70% av publikum GM-matvarer som generelt usikre å spise. Tallet er 62% i Italia, 58% i India og 57% i Sør-Korea.
Ved gjennomgang av forskningsresultater i offentlige oppfatninger av GMO, konkluderer GMWatch med at mange forbrukere ikke vil ha GM (inkludert genredigerte) matvarer, og et stort flertall ønsker å se genredigerte matvarer vurdert for sikkerhet og merket.
Saken for GM er svak, til tross for uopphørlig industri PR om at GM er nødvendig for å mate verden. GMWatch bemerker at GM-avlinger ikke øker egenutbyttet, og i noen tilfeller reduserer de det (fra boken GMO Myter og sannheter). Videre er verdens sult ikke forårsaket av mangel på landbruksproduktivitet, men av fattigdom og et iboende urettferdig globalisert matsystem.
Likevel, rundt om i verden, fortsetter industrien sitt kjør for å få GM-avlinger ut på jordene. I India sanksjonerte landets øverste reguleringsorgan nylig GM-sennep for dyrking. Dette ville være Indias første genmanipulerte matavling.
Dette til tross for en rettssak av offentlig interesse (PIL) for Høyesterett for å forhindre dyrking og den utbredte avvisningen av GM-sennep fra bondeorganisasjoner. Et poeng som ikke gikk tapt for Ashwani Mahajan, nasjonal medkoordinator for Swadeshi Jagran Manch, et organ som fremmer selvtillit og assosiert med landets regjerende BJP.
Han skriver på Twitter:
FOR EN IRONI! Regjeringen har ennå ikke funnet en respektert bondeleder av anseelse for å støtte GM Sennep, og de sier at de bringer GM Sennep i bøndenes interesser.
Ashwani refererer til et brev skrevet av bondeledere til statsminister Modi, der de oppfordret ham til umiddelbart å sette en stopper for GM-sennep.
Bekymringene som er angitt i brevet fra bøndenes ledere har blitt belyst i de mange erklæringer som en del av PIL saken mot GM sennep som går for for Høyesterett (nettartikkelen Prominent Lawyer Prashant Bhushan Urges Indian Government to Stop Commercialisation of GM Mustard gir en oversikt over noen av de viktigste bevisene).
Brevet protesterer mot beslutningen fra Genetic Engineering Appraisal Committee for å godkjenne miljøutslipp av GM HT Sennep, hybrid DHM-11 og dens foreldrelinjer. Disse foreldrelinjene vil bli distribuert til private og offentlige forskere for å utvikle andre hybrider.
Bondelederne sier til statsminister Modi:
«Bøndene er allerede i nød! Denne HT (herbicidtolerante) sennep vil ytterligere tvinge dem til bruk av et dødelig herbicid (glufosinat) som bare vil være til nytte for store agrokjemiske selskaper som Bayer, produsenten av dette herbicidet. Deres departements regulatorer har kommet med forskjellige ‘krav’ til fordel for utgivelsen av DHM-11, som alle mangler logikk eller vitenskap.»
Brevet sier at uavhengige forskere har avslørt at påstander om økning i avkastningen gjennom GM HT-sennep er hule og ubegrunnede. Data har blitt rigget og manipulert, og protokoller har blitt alvorlig kompromittert:
Det er uvitenskapelig at regjeringen i India og dets regulatorer etterplaprer de falske påstandene fra avlingsutviklerne … utbyttet kommer til å avta hvis denne GM-sennepen blir godkjent – det er fordi denne GM-sennepen er en lavtgivende variant, sammenlignet med andre ikke-GM-varianter og hybrider i markedet.
Det er ofte sagt at denne GM sennepen er en indisk skapelse. Men brevet gjør det klart at det er en Bayer-konstruksjon, en patentert teknologi fra Bayer Crop Science, og dette har blitt skjult for folket i India.
Uavhengige eksperter som har sett på dataene for biosikkerhet, som er sendt inn av avlingsutvikleren ved Delhi University, har tydelig påpekt at GM-sennep ikke har blitt testet grundig og tilstrekkelig og aldri har blitt testet som en herbicidtolerant avling.
Bondelederne sier:
Det som også er viktig å merke seg er at glufosinat er et farlig herbicid, som glyfosat. Det er uansvarlig av reguleringsorganet å anbefale miljøutslipp, og deretter be om at testing skal gjøres etter miljøutslipp, vel vitende om at GM-teknologi er en levende teknologi, irreversibel og ukontrollerbar.
Tilhengere av GM sennep sier det vil bidra til å redusere regningen for importen av spiselig olje i India. Men India er nesten selvforsynt når det gjelder etterspørsel og tilbud på sennep. Brevet diskuterer også negative handelsimplikasjoner ved å la GMO forurense Indias matforsyning.
Statsminister Modi blir også gjort oppmerksom på at GM-avlinger som DHM-11 vil forurense naboavlinger ved utkryssing. Han blir spurt: Hvordan vil renheten av frø og avlinger opprettholdes og beskytte økologisk sertifisering? Og gitt at GM Sennep er herbicidtolerant, er det stor mulighet for at bønder vil ende opp på en økonomisk kostbar, helse- og miljøskadelig kjemisk tredemølle.
Brevet sier at GM-teknologi er uprøvd og sterkt avhengig av agrokjemikalier. Det står at GM-avlinger vil være et unødvendig tilleggspress i et system som allerede klemmer bonden tørr, noe som øker risikoen i jordbruket.
Dessuten:
GM-avlinger er helt klart en avståelse av vår suverenitet til selskapsinteresser som vil true vår matforsyning og vår evne til å kontrollere vår egen næringskjede.
India er et senter av mangfold for sennepen, og flere offisielle komiteer på høyt nivå, har gang på gang anbefalt mot transgene teknologier i avlinger der landet er opprinnelsessenter eller senter for mangfold.
Brevet avsluttes med advarselen:
Hvis regjeringen i India ikke setter interessene til vanlige borgere som oss i utformingen av politikken rundt slike farlige teknologier, vil vi bli tvunget til å trappe opp våre kamper for å beskytte våre interesser.
Slike tiltak er nødvendige fordi bønder og publikum avviser GMO, men kompromitterte forskere og beslutningstakere fremmer en risikabel teknologi med ikke beviste behov, for å bidra til å øke industriens fortjeneste ved å legge til rette for erobring av markedet og forskyvning av urfolks produksjonssystemer.
Originalen:
India’s Farmers Reject GMOs – Global Public Don’t Want GM Food
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Colin Todhunter spesialiserer seg på utvikling, mat og landbruk og er forskningsassistent ved Centre for Research on Globalization i Montreal. Du kan lese hans «mini e-bok», «Food, Dependency and Dispossession: Cultivating Resistance», her.
Les også av samme forfatter: Nytale om mat, landbruk og menneskeheten – økomodernismens utopia
Illusjoner om krigen fører til at enda flere ukrainere vil dø i en krig som kunne ha vært unngått
Av red. PSt - 21. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/illusjoner-om-krigen-forer-til-at-enda-flere-ukrainere-vil-do-i-en-krig-som-kunne-ha-vaert-unngatt/
Nærmest daglig får norske lesere og seere servert såkalte ekspertuttalelser om hvor fint krigen går for Ukraina og om at Russland snart vil tape. En typisk uttalelse av denne typen kommer fra Tom Røseth, hovedlærer i Etterretning på Forsvarets høyskole i en samtale med avisa VG.
Uavhengig av hva Putin sier eller ikke sier, tror Røseth at de ukrainske styrkene kan klare å ta tilbake deler av de okkuperte områdene.
– Det avhenger av hvor de satser en motoffensiv, forklarer han.
I høst varslet Ukraina en offensiv som endte med at de gjenerobret den viktige byen Kherson i begynnelsen av november. Det ble omtalt som Putins største nederlag i krigen.
Den nye motoffensiven vil trolig komme i Zaporizjzja, tror Røseth.
– Det er nok høyt på lista til ukrainerne.
Tragisk ønsketenkning
Røseth, som skal være ekspert, gjør ikke noe forsøk på å forklare hvorfor han tror det han sier. Og vi tillater oss å trekke hans ekspertise i tvil. Når han for eksempel sier at «Ukraina (varslet) en offensiv som endte med at de gjenerobret den viktige byen Kherson i begynnelsen av november,» så er det en retusjering av virkeligheten. Saka var at øverstkommanderende general Surovikin besluttet at Russland skulle trekke troppene ut av Kherson fordi de etter hans analyse ikke hadde noen god stilling der. Det var ikke kamper som førte til tilbaketrekninga. Det var ingen offensiv som førte til tilbaketrekninga, men en strategisk-taktisk beslutning. At den var sterkt omdiskutert og til dels lite populær i Russland, er en annen sak. Men general Surovikin fører ikke en krig for å få likes i sosiale medier.
Hans oppgave er å vinne krigen mot det samlede Vesten i Ukraina, og det er den krigen vi nå opplever.
Røseth kommenterer situasjonen i Bakhmut og sier:
Dersom Bakhmut skulle falle til Russland vil det øke sjansene deres for å kunne presse seg lenger inn mot andre viktige ukrainske byer.
– Byen er symbolsk viktig, ikke minst fordi kampene har vart så lenge der. Hvis Russland klarer å ta den er det et tegn på at de kan gå videre inn i Donetsk, og bevege seg mot Kramatorsk og Slovjansk.
Han har imidlertid tro på at ukrainske styrker vil gå langt for å forhindre at det skjer.
– Det er ikke utsikter til at ukrainerne gir seg. Jeg tror at ukrainerne satser på å holde frontlinjen, for så å bygge opp litt ekstra slagkraft i bakkant som de kan bruke.
I månedene fremover venter Røseth at Ukraina vil starte en motoffensiv.
Utmattingskrig som tømmer NATO for ressurser
Røseth ser ut til å tro at Russland først og fremst fører en krig for territorium, mens det Russland i virkeligheten fører er en krig for å ødelegge NATOs evne til å angripe Russland.
Fronten ved Bakhmut forbruker nå enorme mengder vestlige våpen og tragisk mange ukrainske soldater og vestlige leiesoldater i ukrainsk uniform. Russerne befinner seg i godt befestede stillinger og bruker stort sett artilleri, droner og fly til å smadre alt det Ukraina sender mot dem. Det er en utmattingskrig og den ødelegger alt NATO har av våpen å sende den veien.
Bakhmut er kalt «kjøttkverna» på østfronten. Vi misliker sterkt dette uttrykket, men det er slik det er blitt. Det dør hundrevis av ukrainske soldater om dagen i et meningsløst slag om å «holde Bakhmut».
– Østen holder ut fordi Bakhmut kjemper, sa Zelenskyj til troppene da han besøkte dem ved fronten.
«– Bakhmut Festning. Folket vårt. Uerobret av fienden, som gjennom sitt mot har bevist at vi vil holde ut og ikke vil gi opp det som er vårt.»
Det er ingenting som tyder på at de ukrainske styrkene skal kunne drive de russiske styrkene tilbake. Det motsatte ser ut til å være tilfelle. De ukrainske styrkene kaster inn bataljon eller bataljon mot de godt beskyttede russiske stillingene og opplever å bli malt i stykker.
Ifølge New York Times skal situasjonen for de ukrainske styrkene ved fronten være forferdelig.
Zelenskyj er ingen militær leder. Hans beskjed om å holde Bakhmut nærmest uansett hva det måtte koste er en dødsdom over hans egne tropper og den hjelper Russland med å male NATOs våpenarsenaler i stykker.
Etter Merkels innrømmelse ingen tillit til Vesten i Moskva
Da Angela Merkel innrømte at Minsk-avtalene bare ble inngått for å gi Ukraina tid til å forberede seg på krig, må det ha slått i stykker en del illusjoner i Moskva. Etter dette er det ingen vestlige ledere Vladimir Putin kan forhandle med som han kan stole på. Moskva investerte ganske mye i å få til en fredsavtale i Istanbul i mars, men nå etter Merkels innrømmelse, er det ingen grunn til å tro at Moskva vil investere i slike samtaler igjen så lenge NATO tror de kan vinne krigen.
Vi har siden 2014 advart mot denne krigen, som startet allerede da, og vi har tatt til orde for våpenhvile og fredsforhandlinger. Men hvem kan Russland forhandle med som de kan tro vil stå ved sine ord?
Russland har mobilisert flere hundretusen soldater til den neste fasen i krigen. På det tidspunktet Surovikin og den øvrige militære ledelsen mener at tida er inne, vil denne styrken bli satt til å gjøre det de er mobilisert til.
Nå sender antakelig USA Patriot-missiler til fronten. Verken Javellins eller HIMARS har vært noen Wunderwaffen for Ukraina, og det blir ikke Patriot-missilene heller. De bare gjør det mulig for Russland å få erfaring i å ødelegge enda et av NATOs våpensystemer.
Krigen er fortsettelsen av politikken med andre midler
I Vesten forklares krigen med «Putins galskap» eller liknende meningsløse karakteristikker. Men denne krigen er først og fremst en fortsettelse av den militære og ikke-militære krigen som har pågått under radaren siden Sovjetunionens sammenbrudd. Neocons vil ødelegge Russland og Russland har ikke til hensikt å la seg ødelegge.
Nå er det kommet til det punktet at Russland ikke bare ser muligheten til å demilitarisere Ukraina, men også å demilitarisere og splitte NATO. I tillegg havner Vesten i ei sjølpåført økonomisk krise som vil ødelegge det sosiale limet i NATO-landa sjøl.
Hadde Vesten vært villig til å gi Russland nødvendige sikkerhetsgarantier da dette året startet, kunne denne krigen ha vært unngått. Men Vesten hadde aldri til hensikt å gi slike garantier. Vesten ønsket denne krigen – og fikk den da Russland invaderte Ukraina 24. februar i år. Enkelte militære analytikere i vest har begynt å angre på dette, men så lenge massemediene holder seg med «eksperter» som Tom Røseth, vil et flertall i opinionen fortsatt støtte en krig som mer enn noe annet ødelegger Ukrainas framtid.