Nyhetsbrev steigan.no 22.11.2023
Israel og Hamas er enige om en våpenhvileavtale som baner vei for løslatelse av noen fanger
Israel henrettet journalister fra Al Mayadeen
USA strammer skruene på Ukraina
Riksrevisjonen ikke nådig med helseforetakene
Vindkraft i flau vind, men Statkraft vil ha mer
Europas «grønne» energiboble brister når Siemens tar på seg 15 milliarder euro i gjeld
Hvordan bedøve elefanten i rommet
Hvordan forholde seg til «Det grønne skiftet»
Israel og Hamas er enige om en våpenhvileavtale som baner vei for løslatelse av noen fanger
Av red. PSt - 22. november 2023
https://steigan.no/2023/11/israel-og-hamas-er-enige-om-en-vapenhvileavtale-som-baner-vei-for-loslatelse-av-noen-fanger/
Femti kvinner og barn holdt fanget i Gaza vil bli løslatt i bytte mot palestinske kvinner og barn i israelske fengsler. Dette skriver Al Jazeera.
Se også Washington Post.
Israel og Hamas har blitt enige om en midlertidig våpenhvileavtale som vil muliggjøre løslatelse av rundt 50 mennesker som har blitt holdt fanget i Gaza siden den væpnede Hamas-gruppen stormet Sør-Israel 7. oktober, i bytte mot palestinere holdt i israelske fengsler.
Det israelske kabinettet støttet avtalen etter samtaler om en Qatar-formidlet avtale som fortsatte til de tidlige timene onsdag morgen, med israelske medier som rapporterte om heftige meningsutvekslinger mellom ministrene til statsminister Benjamin Netanyahus regjering.
Til slutt stemte bare tre av de 38 medlemmene av kabinettet mot våpenhvilen – nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir og to andre medlemmer av hans ytre høyre politiske parti.
Statsministerens kontor sa at avtalen vil kreve at Hamas løslater minst 50 kvinner og barn under en fire dager lang våpenhvile. For hver ytterligere 10 gisler som løslates, vil pausen bli forlenget med en dag, heter det, uten å nevne løslatelsen av palestinske fanger i bytte.
BRICS krever våpenhvile og fred og opprettelsen av en palestinsk stat
Kina, Russland, de arabiske og muslimske statene og nå BRICS krever umiddelbar våpenhvile og fred og de tar initiativ til en fredsprosess som skal ende med opprettelsen av en reell palestinsk stat innenfor grensene fra 1967.
Saudi-Arabia ved kronprins Mohammed bin Salman, Kina ved president Xi Jinping og Russland ved president Vladimir Putin understreket alle at disse landene nå setter alt inn på å få en slik løsning. Saudi-Arabia oppfordrer alle land til å stanse våpeneksporten til Israel og Sør-Afrika bryter de diplomatiske forbindelsene med Israel.
Ellers noterer vi at Jemen med ett helikopter og færre enn femten mann lyktes i å påføre Israel gigantiske økonomiske tap uten at et eneste skudd ble løsnet og uten at et eneste menneske ble skadd eller drept.
Israel henrettet journalister fra Al Mayadeen
Av red. PSt - 22. november 2023
https://steigan.no/2023/11/israel-henrettet-journalister-fra-al-mayadeen/
‘Israel’ drepte med fullt overlegg Al Mayadeens mannskap i Sør-Libanon.
Al Mayadeen skriver:
Al Mayadeens korrespondent, Farah Omar, sammen med kameramann Rabih Me’mari, led martyrdøden i dag ved en israelsk bombing som bevisst rettet seg dem etter at de nettopp hadde fullført direktesendingen. De ble myrdet i Tayr Harfa, Sør-Libanon.
Et israelsk krigsfly avfyrte to raketter mot Farah og Rabihs posisjon.
Farah og Rabih hadde nettopp avsluttet en direktesending klokken 10, og ga oppdateringer om det siste israelske bombardementet i Sør-Libanon. Hun og kollegene hennes ble angrepet like etter at de avsluttet dekningen og gikk av lufta.
«Israel» har ikke vært uvillig til angripe av journalister, og har gjort det flere ganger den siste måneden, både i Gaza og i Sør-Libanon.
Internasjonale medieorganer sender sine kondolanser til Al Mayadeen og fordømmer det israelske angrepet som drepte to av journalistene i Sør-Libanon.
Den cubanske ambassadøren i Libanon, Jorge Leon Cruz, kondolerte Al Mayadeen ved hovedkvarteret og sa: «Vi er sikre på at det er hundrevis av Farahs og Rabihs i Al Mayadeen.»
Han understreket at «vi ba om en umiddelbar våpenhvile i Gaza, og åpning av alle humanitære overganger.»
Journalistforbundet på Cuba bekreftet på sin side at Al Mayadeen fortsetter å bekjempe israelske forsøk på å bringe folk til taushet, til tross for okkupasjonens trusler mot journalister og mediefolk.
I et innlegg på X uttalte den britiske rapperen Lowkey at den nylige massakren «ville bryte artikkel 79 i tilleggsprotokollen (I) til Genève-konvensjonene, men det er klart at internasjonal lov ikke gjelder Israel.»
Følg Al Mayadeen
Det er vel verdt å følge journalistikken til Al Mayadeen. Her er noen artikler under emnet Palestina 22. november 2023:
Hezbollah svarte på henrettelsen av de to journalistene med å angripe et anlegg som tilhører den israelske våpenprodusenten Rafael.
Når vender de ham ryggen?
Av Terje Sørensen - 22. november 2023
https://steigan.no/2023/11/nar-vender-de-ham-ryggen/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj holdt en videoverført tale til Stortingssalen 30. mars 2022. Stortinget har lagt ut en nettside med tekst, bilder og film fra samme på https://www.stortinget.no/…/ukrainas-president-tale/.. Mitt umiddelbare inntrykk var at de tilstedeværende representanter var unisont fortryllet over hva de opplevde og applauderte stående.
Helt siden Russlands aksjon mot Ukraina i februar 2022 har Zelenskyj ridd på en fenomenal popularitetsbølge – i alle fall i den vestlig- og NATO/EU-dominerte verden. Jeg har ligget stille avventende i bølgens bakevje, men nå i de siste månedene har det kommet informasjoner fra ulike medier om at bølgen er i ferd med å avta – ja. kanskje direkte snu og strømme motsatt vei. Det har ført til at jeg har publisert noen innlegg om saken – se min Facebook-scrapbook, «Terje på facebook», https://www.terje-sorensen.no/terjep%C3%A5facebook…:
1. «HVORDAN ER DET STELT MED VOLODYMYR ZELENSKY – KOMMER HAN TIL Å FRYSE? 2.8.2023, side 674. Der viser jeg mange av de aktiva han råder over i utlandet hvor han kan trekke seg tilbake / flykte til.
2. ZELENSKYJ LETER ETTER SYNDEBUKKER ETTER MISLYKKET MOTOFFENSIV – NÅR STIKKER HAN TIL ET AV SINE GODT FORBEREDTE HIMMERIKER? 31.10.2023, side 734. Mye det samme som under 1.
3. …MEN KOMMER ZELENSKY TILBAKE? – LES «KI-VENNENS» LILLE FANTASIFORTELLING, 4.11.2023, side 744. Et forsøk fra meg og «KI» å lage en fantasifortelling om hvordan Zelenskyj må transportere et slott fra Egypt til Israel.
Andre medier er for tiden inne på samme spor som jeg. Nettavisen «The Unz Review» – som verken er spesielt Ukraina-, ei heller jøde-/sionistvennlig til tross for at grunnleggeren Ron Unz som er født i USA, har en immigrant-jødisk-ukrainsk far og ble oppdratt av sin mor i et nærmest 100 prosent jødiskpreget hjem – har en artikkel 21. november 2023 «Continued Support for Ukraine Is Fading», som mot slutten lyder (oversatt fra engelsk av meg):
(sitat)
Ikke desto mindre vet Zelenskij nøyaktig hva som skjer, og man mistenker at han vil trekke ut pluggen og trekke seg tilbake til en av sine syv eller så eiendommer i Israel, Sveits, Italia og Florida, hvor han vil etablere sin mobbe-talerstol og fortsette å klage over at han ble dolket i ryggen av NATO og Washington.
(sitat slutt)
Det er fortsatt svak bakevje fra hovedstrømmen, og jeg venter med spent interesse på en flodbølgevending!
Terje Sørensen, pensjonert advokat
USA strammer skruene på Ukraina
Av skribent - 22. november 2023
https://steigan.no/2023/11/usa-strammer-skruene-pa-ukraina/
USAs forsvarsminister Lloyd Austin besøkte Kiev og ga Zelensky 100 millioner dollar i støtte. Det er omtrent det krigen koster per dag, og beløpet sender signaler om at det er brann i rosenes leir. USA har kjølnet betraktelig i sin begeistring for Zelensky og hans regime. Dette har vi allerede sett i noen måneder i form av artikler i New York Times, Time, Washington Post, Time Magazine og Wall Street Journal som alle har vist at den såkalte motoffensiven endte i katastrofe og at Vesten er ute av stand til å vinne stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina. Det er stort sett i Norge at avisene fylles opp med meldinger om at Ukraina gjør framgang på alle fronter og at Russland står foran et snarlig nederlag. Så uopplyste er ikke en gang hovedstrømsmediene i USA.
WSJ: «Det er på tide å slutte med denne magiske tenkninga om Russlands nederlag»
Vestlige ledere har skjønt at de taper krigen i Ukraina og vil forhandle med Russland
Dømt til å tape (1)
Dømt til å tape (2)
Ved hjelp av Moon of Alabama har vi sett litt på hva forskjellig folk skriver om krigen i Ukraina nå som den stort sett er forsvunnet fra forsidene.
En titt på andres notater om Ukraina
Krigen i Ukraina er for tiden i en ganske rolig fase, mest på grunn av dårlig vær med mye regn og snø.
Dagens daglige rapport (på russisk, 20. november) fra det russiske forsvarsdepartementet summerer opp bare 340 ukrainske ofre, det vil si døde og sårede. Det er det nest laveste tallet siden begynnelsen av mars da jeg begynte å summere de daglige tallene.
Det dårlige været vil fortsette de neste ukene. Det hindrer droner i å fly og det hindrer folk og kjøretøy fra å bevege seg over nå sumpete marker. Kampnivået vil dermed være lavt.
Likevel fortsetter krigen. Nylig har flere større artikler, nesten alle pessimistiske for Ukraina, kommet ut i mainstream media.
Simplicitus har en lang oversikt over disse:
New Raft of Articles Tighten the Screws on Zelensky, Plead for Course Correction
Flere ikke-mainstream-forfattere har også tatt en dypere titt:
Sergei Witte, aka BigSerge, har publisert en lang oversikt over krigen:
Russo-Ukrainian War: The Reckoning
Russland-forsker Gordon Hahn ser på innflytelsen den spesielle militære operasjonen (SMO) i Ukraina vil ha på det russiske samfunnet:
In Putin’s Russia Politics is War by Other Means and War is Revolutionizing Russian Military Affairs
Mens han sammenligner SMO med den totalt ødeleggende krigen mot Gaza, skriver han:
Russlands krigsstrategi og -taktikk er utformet nettopp for å unngå og unnvike praksis som vil føre til et stort antall ukrainske sivile og russiske militære tap. Strategien er å ødelegge ukrainske militære styrker og potensial. Foreløpig søker Russland seier i sin SVO, ikke for territoriell erobring, i strid med vestlige vrangforestillinger, men for å beseire den ukrainske hæren og Maidan-regimet og tvinge Kiev til å akseptere sine politiske mål:
(1) godta Russlands annektering av territorier som er truet av ukrainsk diskriminering, undertrykkelse og vold.
(2) gi avkall på medlemskap og nære bånd med NATO,
(3) og vedta tiltak for å beskytte det russiske språket og etniske russere uansett hvor mye av Ukraina som gjenstår.
Dette vil tilsvare Putins erklærte mål om «demilitarisering» og «denazifisering» av Maidan Ukraina.
Yves Smith i Naked Capitalism ser på hva som kan være igjen eller ikke i en fremtidig stat i Ukraina:
Ukraine End Game: Putin and Medvedev Discuss Maps, Putting Kiev on the Menu
Hun bemerker ganske riktig:
Militært nærmer Ukraina seg en katastrofal tilstand. Det betyr ikke at en kollaps er nært forestående. Nøkkelvariabler inkluderer hvorvidt Ukrainas militære ledelse gjør opprør mot Zelensky og hvor hardt Russland setter presset inn i Ukrainas svake punkter. Russland foretrekker kanskje å gå sakte (husk deg, det gjør en samlet innsats for å knekke den godt befestede Avdiivka), ikke bare for å redusere tap for troppene sine, men også for å blø ut Ukraina enda mer grundig og gi Vesten tid til å tilpasse seg psykologisk til Ukrainas utmattelse.
Jeg er stort sett enig i alle de ovennevnte artiklene. Sammen presenterer de et utmerket og realistisk bilde av krigens tilstand og dens større konsekvenser.
I tillegg er det å merke seg et nylig El Pais-stykke der medlemmer av den 47. ukrainske brigaden, trent på og utstyrt med vestlige våpen, beskriver tapene, våpensvikten og mangelen på ammunisjon:
In the siege of the front of Ukrainian Avdiivka: “The Russians are more prepared for the war and to die” (på spansk) (archived)
Det bulgarske militærets nettsted har noen engelskspråklige utdrag fra dette:
Ukrainian officer: My M109 Paladin SPH has an accuracy error of 70m
Jeg kan ikke legge mye til alt dette. Bare en liten sak fra en ny del av krigen i New York Times:
In Ukraine’s Slowed-Down War, Death Comes as Quickly as Ever
Frederick B. Hodges, en pensjonert generalløytnant og den tidligere øverste sjefen for den amerikanske hæren i Europa, advarte om at det var misvisende å måle Ukrainas suksess bare ut fra territoriet dets styrker hadde oppnådd. Han sa at han stadig ble slått av «hvor lineære og landsentriske noen av observatørene» av krigen forblir.
Faktisk – krigen handler ikke om territorium. Det handler om å beseire fienden. Som Gordon Hahn skrev ovenfor:
Dette vil tilsvare Putins erklærte mål om «demilitarisering» og «denazifisering» av Maidan Ukraine.
Så lenge den ukrainske hæren angriper, er det ikke nødvendig for det russiske militæret å ta mer territorium. Den demilitariserer ganske enkelt det som kommer opp i dens vei.
NYT-stykket utelater hvor Hodges kommer fra. Tidligere NYT-innslag bemerket at jobbet som lobbyist:
… Frederick B. Hodges, den tidligere øverste sjefen for den amerikanske hæren i Europa som nå er ved Center for European Policy Analysis.
Center for European Policy Analysis, eller CEPA, er et anti-russisk lobbykontor i Washington DC som er finansiert av teknomilliardærer, våpenprodusenter, det amerikanske utenriksdepartementet og NATO.
Men hva er det med Hodges sitat og hvorfor påpeker jeg det.
Vel, her er den i sin helhet:
Frederick B. Hodges, en pensjonert generalløytnant og den tidligere øverste sjefen for den amerikanske hæren i Europa, advarte om at det var misvisende å måle Ukrainas suksess bare ut fra territoriet dets styrker hadde oppnådd. Han sa at han stadig ble slått av «hvor lineære og landsentriske noen av observatørene» av krigen forblir.
«Hvor tydelig at etter ni år med konflikt, to år siden Russlands invasjon, med alle fordelene Kreml har på sin side, kan de kontrollere bare rundt 18 prosent av Ukraina,» sa han.
Hvordan gir dette mening?
Setning 1+2: Å vurdere Ukrainas suksess i krigen ved å se på hvor mye territorium det har gjenerobret gir ingen mening.
Setning 3: Vi bør måle Russlands suksess i krigen ved å se på hvor mye territorium det har tatt.
Hvor er logikken i det?
Alexander Mercouris i The Duran:
Riksrevisjonen ikke nådig med helseforetakene
Av Romy Rohmann - 22. november 2023
https://steigan.no/2023/11/riksrevisjonen-ikke-nadig-med-helseforetakene/
Helseforetakene: det er fortsatt store bemanningsutfordringer fire år etter riksrevisjonens forrige rapport, mangel på bemanning kan få alvorlige konsekvenser for tjenestetilbudet til pasientene.
Av Romy Rohmann
Den 21.11 offentliggjorde Riksrevisjonen sin oppfølgingsundersøkelse: Bemanningsutfordringer i helseforetakene
Denne oppfølgingsundersøkelsen konkluderer med følgende nå fire år etter forrige rapporten.
Konklusjon
Riksrevisjonen følger saken videre. Riksrevisjonen konstaterer at det er satt i gang mange tiltak, og at flere av tiltakene fortsatt pågår. Bemanningsutfordringene er imidlertid vedvarende. Koronapandemien kan ha påvirket muligheten til å følge opp anbefalingene i rapporten. Samtidig viser Riksrevisjonen til kontroll- og konstitusjonskomiteens merknad om at mangel på bemanning kan få alvorlige konsekvenser for tjenestilbudet til pasientene. Det vil etter Riksrevisjonens vurdering ta tid før man ser effekter av arbeidet som pågår.
Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet (s 3)
Det er gått fire år siden Riksrevisjonen la fram en rapport som viste at helseforetakene har store bemanningsutfordringer som kan få alvorlige konsekvenser for pasientene. Nå kom oppfølgingsundersøkelsen og fortsatt har bemanningssituasjonen på sykehus ikke blitt bedre. Den kan fortsatt få alvorlige konsekvenser for pasientene. Mange jobber fortsatt deltid, sykefraværet har steget og turnover er på samme nivå.
Riksrevisjonens rapport som kom 26.11.2019 oppsummerte hovedfunnene slik:
Helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere
Blant sykepleiere og jordmødre jobber to av tre deltid.
Bemanningsutfordringer påvirker hvordan de ansatte opplever kvaliteten på pasientbehandlingen
Helseforetakene legger ikke godt nok til rette for å skape en heltidskultur og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere
De regionale helseforetakene og helseforetakene legger ikke godt nok til rette for å sikre nok rekruttering av sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere
Riksrevisjonen kom da med følgende anbefalinger til de ulike nivåene innen helseforvaltningen.
Helseforetakene
Riksrevisjonen anbefaler at helseforetakene
sørger for å jevnlig kartlegge behovet for personell
utvikler strategier og planer for hvordan bemanningsbehovet skal dekkes
skaper en heltidskultur
sørger for å beholde ansatte ved å skape gode fagmiljøer
sørger for at ledelsen på ulike nivå har mulighet og verktøy til å gjennomføre nødvendige forbedringer
De regionale helseforetakene
Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene
bistår helseforetakene med verktøy og kompetanse for å få bedre oversikt over bemanningsbehovet
følger opp arbeidet med å utvikle en heltidskultur i helseforetakene
bistår helseforetakene i deres samarbeid med utdanningsinstitusjonene for å sikre et tilstrekkelig antall praksisplasser med god kvalitet
Helse- og omsorgsdepartementet
Riksrevisjonen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet, sammen med de regionale helseforetakene, utvikler et system som gjør at innspillene deres til utdanningssektoren gir bedre grunnlag for å tilpasse utdanningskapasiteten til behovet for ulike typer helsepersonell.
Dette blir heldigvis fulgt opp slik at vi faktisk kan se hvor lite som blir gjort, sjøl om forholdene den gang både ble beskrevet som alvorlig og kritikkverdig.
I oppfølgingsrapporten skriver Riksrevisjonen at det er satt i gang flere tiltak i gang for å rekruttere, mobilisere og beholde kvalifisert personell.
Både Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og helseforetakene har satt i gang flere tiltak for å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere i spesialisthelsetjenesten.
De regionale helseforetakene har begynt å tallfeste utdanningsbehovet for spesialsykepleiere og jordmødre.
Kandidatmåltallet for spesialsykepleiere og jordmødre ble satt opp i 2021.
Antallet uteksaminerte spesialsykepleiere i perioden (2019–2022) er større enn kandidatmåltallene.
Det er satt i gang ulike tiltak for å kartlegge behovet for spesialsykepleiere mer systematisk.
Helseforetakene har satt i gang og jobber med ulike tiltak for å utvikle en heltidskultur og beholde ansatte.
Men det gjenstår mye arbeid
Tiltakene for å beregne det framtidige bemanningsbehovet har til nå særlig vært rettet mot intensivkapasitet.
Det er fortsatt mange som jobber deltid. Sykefraværet har steget. Turnover er på samme nivå.
Andelen som vil nå pensjonsalder innen fem år er uendret siden forrige undersøkelse.
Jordmødre har lavest sykefravær av de tre stillingsgruppene i 2022, men høyest turnover og lavest stillingsandel.
Antallet uteksaminerte jordmødre er lavere enn kandidatmåltallene.
Nå står Helse Nord står i en alvorlig situasjon og Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sier mangelen på fagfolk i helseforetaket Helse Nord er kritisk. Hun vil ikke bekrefte hva som skjer med situasjonen.
Denne uttalelsen fra Kjerkol kommer etter at helseforetaket la frem forslag til store omveltninger i helsetilbudet for nordlendingene. Dette var ikke uventa, men hadde de lært noe av rapporten fra 2019, og gjort mer hadde vi ikke sittet i den situasjonen vi er i nå.
Hvorfor lytter ikke regjeringa til fagfolka, Sykepleierne går ut og kritiserer både Stortinget og Regjeringa for at de ikke tar ansvar.
Det som skjer i Helse Nord er et signal om at det er i ferd med å gå galt for helse- og omsorgstjenesten i Norge, mener Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF.
Vi har meldt kode rød. Dette er en så viktig sak for landets bosettingsmønster, beredskap og pasientsikkerhet at både Stortinget og Regjeringen er nødt til å ta eierskap til prosessen.
I et felles brev fra LO, Akademikerne og Unio til styret i Helse Nord skriver de at man risikerer å ta beslutninger man ikke ser konsekvensene av i dag, og som blir umulig å reversere i fremtiden.
Brevet er også sendt i kopi til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Du kan lese hele brevet her.
På Sykepleien.no skriver de videre om dette, For høyt tempo, for liten involvering
«De ansatte uttrykker bekymring for medvirkning, faktagrunnlag, forankring og tempo i forbindelse med den pågående omstillingsprosessen i Helse Nord», skriver de i brevet.
– Vi anerkjenner at Helse Nord står overfor store utfordringer og brevet er ikke et forsøk på stanse den pågående omstillingsprosessen. Men vi får signaler fra våre medlemmer og tillitsvalgte om at tempoet og mangel på involvering i dette arbeidet kan bidra til å svekke tilliten til resultatet, noe også en uttalelse vedtatt på vår regionkonferanse i Nordland nylig bekrefter, sier 1. nestleder i LO Sissel M. Skoghaug.
https://sykepleien.no/2023/11/nsf-om-omstillingsprosessen-i-helse-nord-vi-har-meldt-kode-rod
Vindkraft i flau vind, men Statkraft vil ha mer
Av Red./Reg - 22. november 2023
https://steigan.no/2023/11/vindkraft-i-flau-vind-men-statkraft-vil-ha-mer/
Vindkraft er blitt et evig mantra for det grønne skiftets forkjempere. Intet er vel bedre enn fornybare energikilder når de ambisiøse klimamålene skal nås? En energiomstilling må til, og her skal vindkraften utnyttes til fulle. Selskapet Fred. Olsen Renewables vil ha et ord med i laget, og har inntatt en offensiv rolle overfor kommuner som er nysgjerrige på vindkraft.
Fornybarnorge.no meldte i 2022 at det var bygget ut 61 vindkraftverk i Norge, mens ytterligere tre var under bygging. Samme år ble det satt ny rekord for norsk vindkraftproduksjon, med 10% av kraftproduksjonen på land, med i alt 14,8 TWh (terawattimer). Vannkraften har fremdeles en kraftig dominans, med rundt 90% av produksjonen.
I rapporten Lavutslippsscenario Norge forteller Statskraft at de ser for seg en dobling eller tredobling av denne produksjonen frem mot 2025. I det mest ambisiøse tilfellet vil produksjonen av vindkraft økes med 35 TWh. Utbyggingen av vindkraftverk i Norge ble påbegynt i 1998, og de senere årene er omkring ti anlegg blitt produksjonsklare hvert år.
Tusener på tusener
I 2023 var det i alt 1368 vindturbiner i Norge. Økes produksjonen med 35 TWh, kan vi vente oss ytterligere 3000 vindturbiner på land. Selve oppsetter av en vindturbin legger beslag på inntil 2500 kvadratmeter av bakken, nesten en halv fotballbane. I tillegg kommer omfattende utbygging av adkomstveier, kraftledninger og annen infrastruktur. De fysiske og visuelle inngrepene i naturen kunne med fordel ha vært belyst i rapporten fra Statskraft.
Denne utbyggingen er Statskrafts foreslåtte løsning på kraftetterspørselen i Norge, som trolig også vil øke kraftig de kommende årene. Kort fortalt: Skal vi nå klimamålene, må flere millioner kvadratmeter av landet bygges ned med vindturbiner. Kontroversen rundt vindkraftanlegget på Fosen viser tydelig at dette ikke er en helt uproblematisk strategi. At turbinene også medfører støy, iskast og problematisk avfallshåndtering blir for sjelden belyst.
Flere om beinet
I flere tiår har Norges befolkning vært velsignet med stort sett pålitelig og relativt rimelig vannkraft. De senere årene har forbrukerne merket det som kan være konsekvensene av at vi er knyttet til et større kraftmarked, noe som igjen medfører høyere og mindre forutsigbare strømpriser. Dette er imidlertid et omstridt tema. Uansett årsak, viser de senere årenes utvikling at strømprisene gjør et økende innhogg i husholdningenes økonomi. Behovet for rimeligere kraft er tydelig – men er en akselererende utbygging av vindturbiner løsningen?
Det mener utvilsomt Statskraft. I rapporten hevdes det at det er «billigere for samfunnet å bygge ut relativt store volum vindkraft i alle scenariene enn å velge alternative teknologier». Regnes tilsidesettelse av urfolks rettigheter eller omfattende ødeleggelse av landarealer på kostnadssiden i dette regnestykket? Statskraft er vel en av få instanser i norsk samfunnsliv som ubesværet kan overse en høyesterettsdom uten at det får konsekvenser.
Trenger vi egentlig vindkraft når konsekvensene ser slik ut?
Underkommuniserte ulemper
Omkring femti krafthungrige norske kommuner skal ha blitt kontaktet av selskapet Fred. Olsen Renewables med tanke på utbygging av sol- og vindkraft. I kommunikasjonen med disse kommunene har selskapet mildt sagt vært gjerrige med informasjon om hvilke ulemper utbyggingen eventuelt vi medføre.
På toppen av Fløystadfjellet og Kamsvågfjellet i Tingvoll kommune planlegger Fred. Olsen en omfattende utbygging av vind- og solkraft. Selskapet har laget informasjonsmateriell om prosjektet og delt dette med kommunen. Dette materiellet fremstår som ensidig – vinklet på en måte som ivaretar selskapets interesser. Her mangler det sentrale faktaopplysninger. Det er åpenbart ikke egnet som beslutningsgrunnlag for et såpass inngripende og dramatisk tiltak.
Lista seg så stilt …
I dette innsalget benyttes vindkraftverket på Lista som eksempel på hvor fordelaktig en slik utbygging kan bli. Mange har latt seg provosere av at selskapet får det til å fremstå som om det allerede er installert solkraft i tilknytning til vindkraftverket på Lista, kanskje i et forsøk på å gjøre Tingvoll-prosjektet mer spiselig.
Turbinene i Tingvoll skal etter planen bli større enn dem man har på Lista. Dette skaper mer støy, og dessuten er vindkraftanlegget i Tingvoll planlagt ganske nær eksisterende bebyggelse. På så lang avstand som to kilometer kan hver turbin skape ubehagelig støy. Enkelte steder i landet er det meldt om støy over betydelig lengre avstander.
Ved lave temperaturer dannes det is på turbinenes vinger. Den kan danne tunge isklumper som slynges av turbinvingene i stor hastighet. Dette kan i verste fall være meget farlig for både dyr og mennesker. Men det er flere aspekter ved vindkraftverkene som kan være ødeleggende for omgivelsene …
Exit flora og fauna
Vi er ennå et stykke unna å ha vindturbiner utstyrt med teknologi som skal hindre rotorbladene i å drepe fugler. Ikke sjelden meldes det om at rovfugler er blitt kvestet og drept av vindturbiner, men anleggsarbeidene og driften fortrenger dessuten en rekke arter fra deres naturlige områder. Dette hensyntas i for liten grad i feltarbeid og konsekvensutredninger, slik at beslutningsgrunnlaget blir altfor overfladisk. Anleggene skader dessuten utsatte myrområder.
Vindkraftverkene medfører også et problem med avfallshåndtering. Dagens turbinblader lar seg ikke resirkulere. Det medfører at de graves ned i naturen når deres altfor korte tjenestetid er over. Før de kommer så langt, har de avskallet millioner av mikroplastpartikler i møtet med det tøffe klimaet som faktisk får dem til å generere strøm. Det er også reist bekymringer om forurensingen fra vindturbinene kan ødelegge drikkevannskilder.
I sum er det godt gjort å fremstille dette som klimatiltak – bare fordi man får ut fornybar energi ut i den andre enden.
Les mer på steigan.no om vindkraft (ca. 350 artikler)
Europas «grønne» energiboble brister når Siemens tar på seg 15 milliarder euro i gjeld
Av red. PSt - 22. november 2023
https://steigan.no/2023/11/europas-gronne-energiboble-brister-nar-siemens-tar-pa-seg-15-milliarder-euro-i-gjeld/
Siemens Energy har tatt på seg gjeld for å beskytte sin bærekraftige virksomhet. Energidivisjonen til Siemens Energy AG, som er den største enheten i det tyske ingeniørselskapet Siemens, har inngått en avtale verdt 15 milliarder euro med en gruppe banker, den tyske regjeringen og dens aksjonær Siemens AG, for å kompensere for de betydelige tapene fra sin vindturbindrift. For å forstå omfanget av problemet, er det verdt å merke seg at 15 milliarder euro betyr mer enn den russiske gassgiganten Gazproms 2022 nettoresultat på 12 milliarder dollar.
Private banker har lovet 12 milliarder euro i garantier til Siemens Energy som en del av avtalen. Statlige garantier på €7,5 milliarder vil støtte dette, mens de resterende €3 milliarder kommer fra salg av noen av deres lukrative eiendeler. Denne kombinerte innsatsen vil hjelpe Siemens Energy i jakten på nye kontrakter.
Siemens Energys store tap er sentrert innenfor Gamesa-divisjonen, ansvarlig for produksjonen av vindturbiner. Turbinenes kvalitet, eller manglende sådan, er Gamesas hovedproblem, noe som krever konstante reparasjoner. Gamesa styrer mot et tap på 4,6 milliarder euro i år, med mulighet for å bli lønnsomt i 2026. Likevel uttrykker investorer sin tvil om en rask utgang fra krisen.
En tredjedel av selskapets operative vindturbiner er defekte, noe som fører til en pågående krise som må håndteres umiddelbart. Videre forverrer problemer med turbinene situasjonen. Problemene stammer fra komplikasjoner med rotorbladene og lagrene, noe som fører til at komponenter svikter og sprekker oppstår.
Hvem eier Siemens?
Oljefondet er altså så elskverdig å ta noe av dette tapet.
Hvordan bedøve elefanten i rommet
Av enigma - 22. november 2023
https://steigan.no/2023/11/hvordan-bedove-elefanten-i-rommet/
Alternativ tittel: Norske myndigheter omdefinerte genterapi til vaksiner i et lovforslag allerede 2 måneder før pandemien startet.
Av enigma, Foreningen fritt vaksinevalg.
I 2020 ble «sannheten» vugget inn i en 60 år lang tornerosesøvn omhyggelig svøpt i et edderkoppnett av velvalgte juridiske formuleringer – ispedd noen løgner, mangefulle møtenotater, og noen terabytes destruert korrespondanse. Realiteten er at motgiften til sedasjonen (bedøvelsen) man injiserte Koronakommisjonen med – hittil ikke er oppfunnet – hvor halveringstiden opplagt også er en utfordring.
Gamle «kjenninger» av økokrim og deres venner
Tidslinjen viste oss at det forelå en jevn strøm av milliardtransaksjoner fra norske myndigheter til organisasjoner som CEPI og GAVI i årene før pandemien. GAVI ble opprettet av Bill Gates på starten av 2000 tallet og har i en årrekke samarbeidet nært med legemiddelindustrien. CEPI (global koalisjon for forebygging av epidemier og pandemier) er en nykommer som så dagens lys i Davos i 2017. Initiativtakerne Erna Solberg og Bill Gates, med økonomisk støtte fra Norge og Bill & Melinda Gates Foundation, er sentrale parter sammen med WHO og farmasøytisk selskaper som GSK, Johnson & Johnson, Merck, Pfizer, Sanofi og Takeda. Årlig mottar GAVI og CEPI milliardbeløp, hvor norske midler står svært sentralt.
CEPI: legitimert korrupsjon
Det er ikke spesielt dristig å antyde at CEPI fungerer som en global interesseorganisasjon for verdens største farmasøytiske selskaper. Velsignet med ubegrensede midler og utad fremstilt som en idealistisk organisasjon – setter de i en særposisjon.
Tidligere ble det oppfattet som korrupsjon der industrien hadde tette bånd til makten. I sammenhengen med CEPI har man derimot legitimert forholdet og invitert legemiddelindustrien helt inn i hjertet av beslutningsprosessene. Lobbyvirksomhet er nå å anse som faglige bidrag.
Revidert bioteknologilov
Uavhengig av de endeløse spørsmålene man kan tillate seg å stille; er det stadig noen som vender tilbake:
Hvorfor ble bioteknologiloven endret rett i forkant av promotering av de hastegodkjente genterapeutiske «vaksinene»?
Svaret er opplagt; uten en slik endring ville det vært umulig å injisere
befolkningen med nettopp genterapi. Bioteknologiloven er svært streng på dette området. Den eneste måten man kunne få gjennomslag for noe så dristig – var i form av reklassifisering hvor profylaktisk genterapi ble en overgangsterminologi. Den profylaktiske genterapien ble videre klassifisert som vaksiner – hvorpå det genterapeutiske legemiddelet lot seg plassere under legemiddelloven og derav gitt godkjenning for eksperimentell «vaksinering».
Det mulig mest interessante spørsmålet befatter seg med tidslinjen:
Utkast til ny bioteknologilov, med den skisserte overgangen fra genterapi til vaksiner, ble imponerende nok sendt til vurdering 17 desember 2019 – hele to måneder før pandemien startet. Erkjennelsen av behovet for å gjenskape begrepet «genterapi» i mindre avskrekkende vendinger og med mer anvendelig juridisk terminologi var lite annet enn profetisk.
Flaks! eller flaks…
Image: Gamle kjenninger av økokrim og deres venner
Fritt Vaksinevalgs høringssvar omkring Endring av bioteknologiloven: https://frittvaksinevalg.no/horingsuttalelser/endringer-i-bioteknologiloven-mv-26-5-2020/
Første utkast 13.12.19: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-34-l-20192020/id2682309/
Saksgang: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=77395
Israels krig mot sykehus
Av Chris Hedges - 22. november 2023
https://steigan.no/2023/11/israels-krig-mot-sykehus/
Israel gjennomfører en kampanje for å gjøre Gaza ubeboelig. Denne kampanjen inkluderer ødeleggelse av alle Gazas sykehus. Budskapet Israel sender er tydelig – Ingen steder er trygge. Blir du værende dør du.
Israel angriper ikke sykehus i Gaza fordi de er «Hamas kommandosentraler». Israel ødelegger systematisk og bevisst Gazas medisinske infrastruktur som en del av en brent jord-kampanje for å gjøre Gaza ubeboelig og eskalere en humanitær krise. De har til hensikt å tvinge 2,3 millioner palestinere over grensen til Egypt hvor de aldri vil komme tilbake fra.
Israel har ødelagt og nesten tømt Al Shifa-sykehuset i Gaza by. Det indonesiske sykehuset i Beit Lahia er neste. Israel utplasserer tanks og pansrede kjøretøy rundt sykehuset, har skutt inn i bygningen og drept tolv mennesker.
Dreieboken er velkjent. Israel kaster ut løpesedler over et sykehus som ber folk om å forlate sykehuset fordi det er en base for «Hamas terroraktiviteter». Tanks og artillerigranater river bort deler av sykehusveggene. Ambulanser sprenges i luften av israelske missiler. Strøm og vann kuttes. Tilgangen på medisinsk utstyr er blokkert. Det er ingen smertestillende medisiner, antibiotika eller oksygen. De mest sårbare, de for tidlig fødte spedbarna i kuvøse, og de alvorlig syke dør. Israelske soldater med våpen i hånd raider sykehuset og tvinger alle ut.
Det er dette som fant sted på Al Shifa sykehuset. Det er dette som fant sted på Al Rantisi barnesykehus. Det er dette som fant sted ved Gazas viktigste psykiatriske sykehus. Det er dette som fant sted på Nasser sykehus. Det er dette som fant sted ved de andre sykehusene som Israel har ødelagt. Og det er dette som vil skje på de få sykehusene som gjenstår.
Israel har stengt 21 av Gazas 35 sykehus, inkludert Gazas eneste kreftsykehus. Sykehusene som fortsatt er i drift har alvorlig mangel på grunnleggende medisiner og forsyninger. Et etter et blir sykehusene tatt ut. Snart er det ingen helsetilbud igjen. Dette finner sted etter en plan.
Titusenvis av livredde palestinere, tvunget til å evakuere av Israel, hjemmene deres sprengt i grus, søker tilflukt fra den nådeløse bombingen ved å campe ute i og rundt Gazas sykehus. De håper de medisinske sentrene ikke blir målrettet av Israel. Hvis Israel hadde fulgte Genève-konvensjonene, ville de hatt rett i å håpe. Men Israel fører ikke krig. De utfører et folkemord. Og i et folkemord blir en befolkning, og alt som opprettholder en befolkning, utslettet.
I et illevarslende tegn på at Israel vil vende seg mot palestinerne på Vestbredden når det er ferdig med å flate ut Gaza, har pansrede kjøretøy omringet minst fire sykehus på Vestbredden. Ibn Sina sykehuset og Øst-Jerusalem sykehuset har blitt raidet av israelske soldater.
Israels settler-kolonistat ble grunnlagt på løgner og opprettholdes av løgner. Og nå, når den er dystert fast bestemt på å utføre den verste slaktingen og etniske rensingen av palestinere siden Nakbaen i 1948, eller «katastrofen», der 750 000 palestinere ble etnisk renset og jødiske militser gjennomførte rundt 50 massakrer, spytter den ut de ene groteske absurditeten etter den andre. De snakker om palestinere som en dehumanisert masse. Det er ingen mødre, fedre, barn, lærere, leger, advokater, kokker, poeter, drosjesjåfører eller butikkeiere. I det israelske leksikonet er palestinere én eneste infeksjon som må utryddes.
Se denne videoen av israelske skolebarn som synger «Vi vil tilintetgjøre alle» i Gaza.
Hitler Jugend sang sanger som dette om jøder.
De som går i gang med massedrapsprosjekter lyver for å unngå å demoralisere sin egen befolkning, lurer ofrene til å tro at ikke alle av dem vil bli utryddet og hindre eksterne krefter fra å gripe inn. Nazistene hevdet at jøder pakket på tog og sendt til utryddelsesleirer var på arbeidsleir og hadde god medisinsk behandling og tilstrekkelig med mat. Når det gjelder bevegelseshemmede og eldre, ble de tatt hånd om på hvilehjem. Nazistene opprettet til og med en falsk leir for «forflytning» av jøder «østover», – Theresienstadt – der internasjonale organisasjoner som Røde Kors kunne se hvor humant jødene ble behandlet, selv mens millioner ble utryddet.
Minst 664 000 og muligens så mange som 1,2 millioner armenere ble massakrert eller døde av eksponering, sykdom og sult under folkemordet utført av Det osmanske riket fra våren 1915 til høsten 1916. Det armenske folkemordet var like offentlig som folkemordet i Gaza. Europeiske og amerikanske konsulære oppdrag ga detaljerte beretninger om kampanjen for å rense dagens Türkiye for armenere.
Den osmanske regjeringen, i et forsøk på å skjule folkemordet, forbød utlendinger å ta bilder av armenske flyktninger eller likene som lå langs veiene. Også Israel har blokkert utenlandsk presse fra Gaza, og gjennomført kun en håndfull korte og nøye iscenesatte besøk arrangert av det israelske militæret. Israel kutter med jevne mellomrom internett- og telefontjenester. Minst 43 palestinske journalister og mediearbeidere har blitt drept av Israel siden Hamas tok seg inn i Israel 7. oktober, mange utvilsomt målrettet av israelske styrker.
Armenere, akkurat som palestinere, ble tvunget fra hjemmene sine, skutt ned og nektet mat og vann. Deporterte armenere ble sendt på dødsmarsjer til den syriske ørkenen hvor titusener ble skutt eller døde av sult, kolera, malaria, dysenteri og influensa. Israel tvinger 1,1 millioner palestinere inn på sørspissen av Gaza og bomber dem mens de flykter. Disse flyktningene, som armenerne, mangler mat, vann, drivstoff og sanitæranlegg. Også de vil snart bukke under for epidemier av smittsomme sykdommer.
Talat Pasha, som var den faktiske lederen av det osmanske riket, brukte ord som reflekterer Israels holdning, da han 2. august 1915, sa til den amerikanske ambassadøren Henry Morgenthau Senior, «at vår armenske politikk er absolutt fast og at ingenting kan endre den. Vi vil ikke ha armenerne noe sted i Anatolia. De kan leve i ørkenen, men ingen andre steder.»
Jo lenger folkemordet fortsetter, jo mer absurde blir løgnene.
Det er store israelske løgner. Israel insisterer på at utslettingen av Gaza og overlagte drap på tusenvis av palestinere er en målrettet innsats for å kvitte seg med Hamas, snarere enn en kampanje for å redusere Gaza til en steinhaug, utføre massedrap og etnisk rense palestinere.
Det er små israelske løgner. Førti halshuggede babyer. Al Shifa sykehuset er et «Hamas kommandosenter». En kalender på arabisk på veggen til et sykehus, ifølge IDFs talsperson, kontreadmiral Daniel Hagari, er «en vaktliste, der hver terrorist skriver navnet sitt og hver terrorist har sitt eget skift som vokter menneskene som var her.» En israelsk skuespiller utkledd som sykepleier og snakker arabisk med tung aksent hevder å være palestinsk lege og å ha sett Hamas bruke sivile som menneskelige skjold. Hun sier at medlemmer av Hamas «angrep Al Shifa-sykehuset» og stjal «drivstoffet og medisinen». Palestinske militante, ikke israelske stridsvogner, sier Israel, er ansvarlige for å beskyte Al Shifa-sykehuset. Israel traff en bil full av «terrorister» i Sør-Libanon, «terrorister» som viste seg å være tre jenter, deres mor og bestemor. Eksplosjonen ved Al Ahli-sykehuset var et resultat av en feilaktig rakett avfyrt av palestinerne, en påstand som The New York Times stilte spørsmål ved, og diskrediterte etter en analyse av tidsangivelsene i videoen. Israel hevdet at de «responderte på en forespørsel fra direktøren for Shifa-sykehuset om å tillate Gaza-borgere som hadde ly på sykehuset og som ønsket å evakuere fra Shifa-sykehuset mot den humanitære overgangen på Gazastripen via en sikker akse,» en påstand Mohammed Zaqout, generaldirektør for sykehusene i Gaza, sa var «falsk» og la til at «vi ble tvunget til å forlate med våpen». Den israelske oberstløytnant Jonathan Conricus viser i en video, plukket fra hverandre av BBC , seerne en mager mengde automatiske våpen i en reklamevideo, som på magisk vis hadde økt da utenlandske reportere ankom for en guidet tur. Senere slettet IDF videoen.
Løgnene vil bli skrevet inn i de israelske skolebøkene. Løgnene vil bli gjentatt av israelske politikere, historikere og journalister. Løgnene vil bli fortalt på israelsk fjernsyn og i israelske filmer og bøker. Israelere er evige ofre. Palestinere er absolutt onde. Det var ikke noe folkemord. Tyrkia, et århundre senere, benekter fortsatt det som skjedde med armenerne.
I krigstid tror folk det de vil tro. Løgnene fyller en sult i den israelske offentligheten som ser på konflikten som en binær kamp mellom «lysets barn og mørkets barn». Løgnene er et forsvar mot ansvarlighet, for hvis Israel nekter å erkjenne virkeligheten, er de ikke tvunget til å respondere på virkeligheten. Løgnene skaper kognitiv dissonans, der fakta blir fiksjon og fiksjon blir sannhet. Løgnene gjør enhver diskusjon om folkemord, eller forsoning, umulig.
Israel, med støtte fra Biden-administrasjonen, vil fortsette å skvise vekk alle systemer som opprettholder livet i Gaza. Sykehus. Skoler. Kraftverk. Vannbehandlingsanlegg. Fabrikker. Gårder. Boligblokker. Hus. Da vil Israel, akkurat som morderne i tidligere folkemord, late som om det aldri skjedde.
Løgnene som brukes av Israel for å frita seg fra ansvar vil tære på det israelske samfunnet. De vil tære på dets moralske, religiøse, borgerlige, intellektuelle og politiske liv. Løgnene vil løfte krigsforbrytere til heroisk status og demonisere de med samvittighet. Israels folkemord, som med massedrapene i Indonesia i 1965, vil bli mytologisert, en episk kamp mot kreftene til ondskap og barbari, akkurat som vi mytologiserte folkemordet på indianere og gjorde våre nybyggere og morderiske kavalerienheter til helter. Drapsmennene i den indonesiske krigen mot kommunismen blir heiet på stevner som frelsere. De blir intervjuet om de «heroiske» kampene de kjempet for nesten seks tiår siden. Israel vil gjøre det samme. Israel vil deformere seg selv. De vil feire sine forbrytelser. De vil gjøre ondskap til godt. De vil eksistere innenfor en selvkonstruert myte. Sannheten, som i alle despoti, vil bli forvist. Israel, et monster for palestinerne, vil være et monster for seg selv.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Chris Hedges:
Israel’s War on Hospitals
Artikkelen er oversatt for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.
Andre artikler på steigan.no av Chris Hedges
Hvordan forholde seg til «Det grønne skiftet»
Av Erik Plahte - 22. november 2023
https://steigan.no/2023/11/hvordan-forholde-seg-til-det-gronne-skiftet/
Det pågår en viktig og nødvendig debatt om «Det grønne skiftet» her på steigan.no. (Se oversikt over alle innlegg i debatten på slutten av artikkelen.) Geir Hasnes (GH) har kommet med et positivt og interessant svar (9. november) på mitt siste innlegg 8. november (korrigert 12. nov.). Her er mine kommentarer til hans syn på «Det grønne skiftet».
«Det finnes ingen klimakrise», skrev GH. Det er etter mitt syn lite fruktbart å diskutere om det er en klimakrise eller ikke. Det finnes ingen objektive, felles kriterier på hva som er en krise. Det er viktigere å se på den lange rekka av til dels dramatiske endringer i natur, miljø, klima og økonomiske/sosiale forhold i perioden etter andre verdenskrig, forstå hvilken sammenheng det er mellom dem, hva følgene vil bli for menneskeheten i åra som kommer dersom de får lov til å fortsette. Videre hvordan ulike politiske og sosiale krefter forholder seg til dem, og hvilke konsekvenser som blir eller bør bli trukket av denne innsikten.
«Derimot finnes det en rekke natur- og miljøkriser rundt om i verden», skrev GH videre, og avslutta innlegget med «La oss fjerne klimapropagandaen; bare da kan det tas fatt på de reelle problemene verden har». Ja, la oss ta fatt på dem, det er der den virkelige store oppgava ligger. Men først: hva er egentlig klimapropagandaen?
Klimapropagandaen
Problemet er ikke bare at klimakrisen er rein svindel og skremselspropaganda fra politikere og profitthungrige kapitalister som bruker den som et påskudd for å sette i gang meningsløse klimaprosjekter og suge penger ut av statskassene rundt i verden, slik GH hevder.
Én del av det virkelige problemet er: Stigende global temperatur, kraftig tap av biologisk mangfold, surere vann i verdenshavene som truer livet i havet, stigende havnivå på grunn av at vannet blir varmere og at innlandsisen smelter, økende metanutslipp når tundraen tiner, hyppigere og kraftigere hetebølger, enorme skogbranner og kraftigere nedbør og flommer. Alt dette er i hovedsak følger av menneskelig aktivitet. Det er grundig dokumentert i tusenvis av forskningsartikler og oppsummert i en lang rekke rapporter fra seriøse organ som IPCC, UNEP, IPBES, WWF og mange andre.
Treffes ikke mottiltak i tide, er det stor fare for at noen av disse prosessene vil passere vippepunkt og rase videre uten at det vil være mulig å stanse dem. I verste fall vil de forsterke andre prosesser som også vil passere vippepunkt. (Et vippepunkt for en prosess er et stadium i prosessen der en jevn utvikling blir avløst av en plutselig og irreversibel overgang, som ikke lar seg stanse, til en annen tilstand. Se f.eks. mitt innlegg om Grønlandsisen 24.1.2019.)
Den andre delen av det virkelige problemet er klimapropagandaen, som det blir mer og mer påtrengende å gjennomskue og avsløre. Verdens (i alle fall Vestens) ledende politikere prøver å gi inntrykk av at de tar disse truslene alvorlig og at de vil sørge for at klimamålene fra Paris-møtet vil bli nådd. Slik er det ikke.
Den klimapolitikken som blir ført under navnet «Det grønne skiftet», vil verken løse klimaproblemet eller alle de andre natur- og miljøproblemene vil står overfor. «Det grønne skiftet» vil tvert imot – om det får fortsette lenge nok – forverre mange av de andre problemene og etter hvert stille vår sivilisasjon overfor utfordringer som vårt nåværende politiske system verken kan takle eller overleve.
Klimaløftene er null verdt
Politikernes klimamål og klimaløfter er rein propaganda og null verdt fordi de klimaløftene og de forpliktelsene som de har kommet med, er helt utilstrekkelige for å nå klimamålet de selv har satt. Som figuren under viser, vil vedtatt politikk («Policies and action») føre til utslipp som ligger skyhøyt over det som kreves for å nå klimamålet på 1,5 °C, og lede til en temperatur som ligger 2,6–2,9 °C over førindustrielt nivå. Om det ikke er krise i dag, vil det iallfall bli det da. Innen 2030 burde de årlige utslippene bli omtrent halvert, men ligger an til å bli omtrent som i dag, uten noen nevneverdige utslippsreduksjoner./
Figur: Årlige globale utslipp av klimagasser fram til 2100 (Gt CO2-ekvivalenter pr år) ifølge landenes vedtatte klimapolitikk og ulike forpliktelser landene har pålagt seg, og den tilsvarende temperaturstigninga. Kilde: Climate Action Tracker.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen avslørte nylig – trolig ufrivillig – hulheten i regjeringas holdning: I omtalen av rapporten The Production Gap, UNEP 2023 (United Nations Environment Programme) skrev NRK (8.11.23) at «gapet mellom planene og klimamålene i 2030 er stort og at det er blitt større på to år», og fortsatte med å sitere klima- og miljøministeren:
«Dette er en viktig rapport, og den understøtter det Norge jobber for sammen med EU og andre land inn mot FNs klimatoppmøte, nemlig at verdens land skal gi et klart budskap om utfasing av all fossil energi som ikke har CO2-fangst. Her vil Norge ha en internasjonal lederrolle.»
Dette er kanskje å lese som Fanden leser Bibelen, men at vi skal «ha en internasjonal lederrolle» i å «gi et klart budskap om utfasing» rimer godt med skrytet om å halvere de norske utslippene innen 2030, et helt urealistisk prosjekt. Og samtidig hører vi (les det to ganger): – Vi trenger stadig nye funn for å videreutvikle norsk sokkel, sa daværende olje- og energiminister Terje Aasland da regjeringa i januar i år la ut 92 nye leteområder på norsk sokkel.
«Det grønne skiftet»
De fleste ledende politikere i Vesten sier de er opptatt av å gjennomføre «Det grønne skiftet» for å løse klimaproblemene. De massive utbyggingene og mineralutvinningene som da må til, jf. innlegget til GH 18. november og beregningene til S. Michaux som jeg har nevnt tidligere, vil nødvendigvis føre til enorme naturraseringer som vil forverre de andre miljøproblemene som politikerne ikke er videre opptatt av. Og så vil ikke engang klimamålet bli nådd på denne måten. Det er rett og slett ikke ressurser nok.
Men det vil kreve enorme investeringer, og det er private kapitalkrefter i landene i Nord som vil måtte stå for dem – og som brenner av lyst til å ta tak, siden det er de som vil høste gevinsten. Siden mye av dette vil skje i landene i Sør, f.eks. i Afrika som er rikt på ressurser, men mangler kapital og politisk uavhengighet, vil dette bli en form for klimaimperialisme. Profitten vil gå til kapitalkreftene, landene i Sør og lokalbefolkningene må betale for subsidiene og vil sitte igjen med den ødelagte naturen, slik det norske vindkrafteventyret kan stå som eksempel på. (Se en lang rekke oppslag om vindkraft på steigan.no.)
«Det er ekstremkapitalistenes agitasjon vi må kjempe mot», skriver GH. Ja, det er viktig og nødvendig å avsløre denne agitasjonen for folk flest for å få en tilstrekkelig brei og kraftfull oppslutning om en virkelig grønn og rød natur- og miljøpolitikk – som venstrekreftene ennå har til gode å utvikle. Men enda viktigere er å kjempe mot selve tiltakene, f.eks. mot utbygginga av vindkraft til lands og til havs i Norge. Dette er ikke ekstremkapitalisme. Det er slik kapitalismen er i dag. Den har ført seg selv ut i en vedvarende økonomisk krise, og «Det grønne skiftet» er den eneste veien de ser ut av den (men som ikke er det). Jo tidligere det lykkes for folk verden over å blokkere denne veien, desto mer vil det være mulig å begrense skadevirkningene.
Alternativet til «Det grønne skiftet»
I stedet for å slutte opp om «Det grønne skiftet» i en naiv tro på at det virkelig vil løse klimaproblemet, må vi utvikle en politikk for å omdanne naturinngrep, produksjon og forbruk til en måte som begrenser uttaket av materielle ressurser til det som faktisk finnes og som lar seg opprettholde i det lange løp. Så langt det er mulig må vi opprettholde eller gjenopprette de stabile forholdene som herska under Holocen og som er en forutsetning for vår sivilisasjon.
Dette vil kreve å forkaste en fortsatt markedsøkokonomi med privatøkonomiske mål til fordel for en systembasert planøkonomi med materielle og likeverdige sosiale mål, og en virkelig demokratisk styreform som også omfatter økonomiske forhold. Også kalt sosialisme.
Vesten mot Resten
Det er godt dokumentert at menneskeheten totalt sett forbruker langt mere ressurser enn det Jord-systemet kan by på. Den enorme kontrast mellom Vestens overforbruk av ressurser og Restens underforbruk kan bare opprettholdes i det lange løp dersom Vesten fortsetter å holde Resten nede med tvang og vold. Det vil umuliggjøre en fredelig verden i framtida. For Vesten er det ingen vei utenom å redusere det materielle forbruket og møte Resten på halvveien. Det finnes knapt noen politiker som vil innse dette og ta konsekvensen av det.
«Jeg lurer på hvordan politikerne sover om natten», avslutta GH innlegget sitt (18. november) med. Så lenge de ikke står i fare for å tape neste valg, ser det ut til at de fortsatt sover godt. Men det spørs om det vil vare så lenge.
Tidligere innlegg i denne debatten:
Jon Sandvik (10.10): Vitenskap og profetier.
Erik Plahte (6.11): Virkelighetsfjernt klimastandpunkt.
Jon Sandvik (7.11): Klimaalarmisme.
Geir Hasnes (7.11): Den virkelighetsfjerne klimakrisen.
Erik Plahte (8.11): Det ugjennomførlige grønne skiftet.
Geir Hasnes (9.11): Det virkelighetsfjerne grønne skiftet.
Geir Hasnes (18.11): Det grønne skiftet ødelegger verdens økonomi og miljø.