Nyhetsbrev steigan.no 22.11.2022
FTX, finanssvindel, hvitvasking, Ukraina og Det demokratiske partiet
Venstresida i USA samler seg for fred og mot krig i Ukraina
Storfekjøtt: Nortura har fulle lagre, men vi importerer fortsatt
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Ny lockdown i Kina, maskeanbefaling i LA og Ontario
Epokegjørende internasjonal konferanse om erfaringene med covid-19 i Oslo – full medieboikott
Klimakonferansen i Egypt – en komplett fiasko
De som kjemper for å forandre verden kjenner den altfor godt
FTX, finanssvindel, hvitvasking, Ukraina og Det demokratiske partiet
Av red. PSt - 22. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ftx-finanssvindel-hvitvasking-ukraina-og-det-demokratiske-partiet/
Jimmy Dore Show tar opp den største finansskandalen siden Lehman Brothers.
FTX Scam Involved Ukraine & Democrats In Money Laundering Scheme Says Internet
steigan.no har dekket denne skandalen ganske grundig. Se bare her.
Venstresida i USA samler seg for fred og mot krig i Ukraina
Av red. PSt - 22. november 2022
https://steigan.no/2022/11/venstresida-i-usa-samler-seg-for-fred-og-mot-krig-i-ukraina/
Jeremy Corbyn, Jill Stein, Vijay Prashad, Brian Becker og Noam Chomsky var blant dem som holdt innlegg på konferansen til The People’s Forum i New York 19. november 2022.
Arrangørene skrev i invitasjonen til konferansen:
Øyeblikket er nå for å innvie en ny, multinasjonal, grasrotbevegelse for å ta til orde for slutten på den nåværende krigen i Ukraina. Innsatsene er for reelle og farene for store til at ordets folk kan forbli på sidelinja.
Antikrigskrefter i USA og over hele verden kan ha forskjellige analyser av Russland, Ukraina og denne tragiske krigen, men vi kan forene oss om én ting: det er ingen vei til fred hvis USAs regjeringspolitikk fortsatt er å hindre forhandlinger og sende endeløse mengder med våpen inn i krigssonen.
Vi, mennesker med samvittighet, går sammen for å kreve at det skjer et radikalt skifte i retning av amerikansk militær- og utenrikspolitikk. NATOs utvidelse må avsluttes. Penger må brukes på utdanning, helsetjenester og bolig, ikke krigsmaskinen. Vi krever fred, ikke krig. Bli med oss!
Som arrangørene skriver er det store uenigheter innad i denne gruppa når det gjelder «analyser av Russland, Ukraina og denne tragiske krigen», men det de kan enes om er å kjempe for fred, for forhandlinger og mot enhver videre opptrapping av krigen, inklusive videre våpenforsendelser til Ukraina. Og de stiller det opp som et klassespørsmål, mot USAs imperialisme og for arbeiderklassens levevilkår.
Dette stiller store deler av den tidligere norske venstresida i forlegenhet, for som kjent har de tatt til orde for større innsats i krigen mot Russland og mer våpen til en krig som ikke bare er ødeleggende for Ukraina, men som driver arbeiderklassen og andre arbeidende mennesker i Europa ned i stadig djupere fattigdom. Her i Norge blir til og med fredstilhengere i Rødt sensurert, sjikanert og utestengt av debattfora for Rødts medlemmer.
Les: Rødt vil bruke mer enn regjeringen på Forsvaret
Det er et definitivt lyspunkt at fredsbevegelsen i USA tar opp igjen sine tradisjoner, og i det hele tatt er det langt mer fornuftig å lese om krigen i opposisjonsmedier i USA enn i det vi har vært vant til å betrakte som opposisjonsmedier i Norge og Skandinavia.
Storfekjøtt: Nortura har fulle lagre, men vi importerer fortsatt
Av Romy Rohmann - 22. november 2022
https://steigan.no/2022/11/storfekjott-nortura-har-fulle-lagre-men-vi-importerer-fortsatt/
Sprengd kapasitet og fulle lager, Nortura skyv på slakting av storfe, skrev Nationen 20.oktober
Av Romy Rohmann.
Det hadde bygd seg opp ett lager på 2300 tonn storfekjøtt på reguleringslager og Nortura varslet av de var nødt til å skyve på slaktingen og beklaget seg overfor bøndene.
De uttalte videre til Nationen:
Nedgang i salet av heile slakt av storfe fører til i salet av storfekjøtt hopar seg opp på reguleringslager. På få veker i haust har mengda kjøtt på lager gått frå null til rundt 2300 tonn.
Vi er i taket på innfrysingskapasitet og må derfor skyve på slaktinga. Bønder kan oppleve å måtte vente ei til to veker lenger med slaktinga. I enkelte område meir. Det er svært utfordrande og det beklagar vi på det sterkaste, seier Karin Marie Røhne, leiar for tilførsel og rådgjeving i Nortura.
Det er heilt avhengig av korleis salet av heilt slakt utviklar seg. Viss salet aukar, så vil situasjonen stabilisere seg raskare, seier Røhne.
Ifølge prognoser var engrossalget av storfekjøtt forventa å gå ned i 2022 i forhold til 2021. Nå viser det seg at det er større nedgang i salget enn forventa. Nortura er markedsregulator for storfe, og de andre kjøttslagene og de som kjøper av Nortura er kjøttbedrifter som skal skjære ned og stykke opp kjøtt for videre salg. Nortura melder at bestillingene har vært redusert ned mot en tredel av det som er normalt.
Vi kjenner ikkje årsakene, men usikkert sal kan nok verke inn. I tillegg har vi fått indikasjonar på at enkelte har importert meir i sommar, sa Røhne til Nationen i oktober.
Vi har skrevet om import av kjøtt for 2021 her på Steigan.no tidligere:
Aldri før har det blitt importert så mye kjøtt til Norge som i fjor
I 2021 ble det importert over 45.000 tonn kjøtt. En økning på mer enn 42 prosent sammenlignet med året før. Det var storfekjøtt (21.700 tonn) og svinekjøtt (16.900 tonn) som sto for det meste av importen.
https://steigan.no/2022/11/aldri-for-har-det-blitt-importert-sa-mye-kjott-til-norge-som-i-fjor/
16.november kom importstatistikken, og ja det viser seg at det har blitt importert 10.713 tonn storfekjøtt hittil tom oktober 2022.
En kan jo spørre seg hvordan dette kan tillates. Bøndene i Norge må vente med levering med de kostnadene det medfører mens vi importerer i stor stil. Hvordan kan Nortura få ansvar for å være markedsregulator når de faktisk ikke har noe myndighet over importen?
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Av Lars Birkelund - 22. november 2022
https://steigan.no/2022/11/krigsdagbok-del-32-20-til-30-september-2022/
Dette er 32. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
20. september
«I en tidligere versjon av denne meldingen ble ordet massegrav brukt. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at det ikke er snakk om en massegrav, men mange graver merket med navn og kors».
Som jeg tidligere har sagt: NATO-mediene kan juge dagen lang om Russland uten at det får konsekvenser. I høyden kommer det et lite dementi som dette.
21. september
Regjeringen og Stortinget vil ikke ha folkeavstemning på Krim og ikke i Donbass, da de vet at de vil tape begge.
Seinere samme dag:
Douglas McGregorsa for noen timer siden at Polen har sagt noe om å annektere vestlige deler av Ukraina, som var del av Polen fram til andre verdenskrig. Denne snøballen begynte å rulle da norske/vestlige politikere støtta statskuppet i Ukraina i 2014.
Seinere samme dag:
Norge fikk uavhengighet fra Sverige etter en folkeavstemning. Hvorfor er ikke den metoden akseptabel for de som ønsker å løsrive seg fra Ukraina, slik NATO-papegøyene på Stortinget og i regjering sier? Tidspunktet for folkeavstemning i Donbass er sjølsagt ikke det beste. Men NATO vil jo ikke ha folkeavstemning på Krim heller. Og slett ikke om NATO.
22. september
På 1930-tallet var det jødehat som var stuereint, i dag russofobi. Norske medier propaganderte for Hitler og jødehat, så vel som for russofobien i dag. I dagens Klassekampen forteller Dag Eivind Undheim Larsen om jødehatet fra Aftenposten, Nationen og Tidens Tegn, basert på en ny bok av Bjørn Westlie:
«Som et prominent eksempel på hvordan antijødiske holdninger ble formidlet i norsk offentlighet på 1930-tallet, trekker Westlie fram Johs. Nesse, som var sjefredaktør i Aftenposten på den tida.
– Johs. Nesse skrev lederartikler som blant annet framstilte jødene som sleipe og griske. Etter alt å dømme må Aftenposten ha påvirket langt flere nordmenn i antijødisk retning i dette tiåret enn Nasjonal Samling.
I en av sine ledere fra 1938 skrev Nesse at Hitler hadde gjort så grundig opp med jødene at ‘de ikke lenger representerte nogen fare hverken økonomisk eller mentalt’ (…)
Det var før øvrig ikke bare Aftenposten som kolporterte antijødiske holdninger i den norske offentligheten på 1930-tallet. Det gjorde også publikasjonene Tidens Tegn og Nationen. Spesielt var sistnevnte, med redaktør Thorvald Aadahl i front, en sterk bidragsyter i å formidle jødehat, slår Westlie fast.
– Generelt var man opptatt av at Tyskland skulle bli en sterk stat som et bolverk mot bolsjevismen i Sovjetunionen. Dette var holdninger som svært mange innen den norske borgerligheten hadde.
Innenfor organisasjoner som Bondepartiet og Bondelaget var det stor interesse for teoriene som ble løftet fram av de rasehygieniske miljøene i Tyskland.
I Norge ble disse tankene, som også kalles eugenikk, formidlet ut i offentligheten av rasebiolog Jon Alfred Mjøen.
For Westlie er det også et poeng at det ikke bare var høyreradikale som sluttet opp om raseteoriene.
– Dette tankegodset hadde også utbredelse i breie borgerlige miljøer, sier han.
I de ulike kristne organisasjonene ble motstanden mot jøder først og fremst drevet fram av en enkel, men paradoksal kjensgjerning:
– Forestillingen om at det var jødene som drepte Jesus, hadde stor kraft. Og det til tross for at Jesus selv var jøde, sier Westlie tørt.
Da jødene i Norge ble arrestert og deportert til Tyskland i 1942, var det gjennom en aksjon som involverte mange sivile nordmenn – som bankfolk, drosjesjåfører og NSB-ansatte.– Bidro de antisemittiske strømningene i norsk offentlighet på 1930-tallet til å gjøre det enklere for den tyske okkupasjonsmakta å gjennomføre holocaust i Norge?
– Det er vanskelig å svare på, men jeg tror det kan ha bidratt. Det er for eksempel ikke utenkelig at oppfatningen om at jødene ikke hørte hjemme i Norge, hadde feste i breie lag av befolkningen».
23. september
Velkommen til det totalitære Norge.
Ein, zwei, drei, vier. Norske politikere og mediene deres, som nå også inkluderer Klassekampen, idretts-Norge, kultur-Norge, kirken, younameit deltar i et imperialistisk prosjekt som tar sikte på å splitte opp Russland for lettere å kunne stjele naturressursene der. Men jeg vet ikke hvor mange av dem som skjønner hva de er med på. Sannsynligvis bare et lite mindretall.
USA/NATO/EUs forsøk på regimeskifte i Hviterussland, som jeg har kritisert mange ganger fordi det kan føre til krig, er også del av denne politikken. Les denne viktige artikkelen av Bjarne H. Johansen.
Vestlige imperialistiske krefter med USA i spissen har etablert «Forum for Russlands frie folk». Et første møte fant sted i Warszawa 8. mai, andre i Praha 22.-24. juli og en tredje konferanse er planlagt i november-desember. Målet for forumet er åpenbart å videreføre «oppløsningen av USSR» ved å etablere og støtte separatistbevegelser («opprør») i ulike russiske regioner, som så etter hvert vil proklamere uavhengighet av Kreml-regimet.
Les: Et nytt imperialistisk prosjekt? «Forum for Russlands frie folk»
Seinere samme dag:
Den pågående propagandaen mot Iran er del av USA/NATO/Israels evige krigføring mot Iran, som inkluderer Iraks overfall på Iran i 1980.
Seinere samme dag:
«FNs generalsekretær António Guterres ber verdens land om å fjerne sanksjonene mot russisk gjødsel for å hindre en sultkatastrofe» (NTB/ABC).
Norske politikere har ofte sagt at de ønsker et FN-styrt verdenssamfunn. Men i virkeligheten lar de seg styre av treenigheten USA/NATO/EU, samt World Economic Forum og andre mer skjulte krefter. Nå har imidlertid Jonas Gahr Støre, Erna Solberg, Trygve Slagsvold Vedum, Guri Melby, Bjørnar Moxnes, Audun Lysbakken, Une Bastholm, Sylvi Listhaug og Olaug Vervik Bollestad en sjanse til å vise at jeg tar feil. Det samme gjelder mediene deres: NRK, TV 2, Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen, Bergens Tidende m fl.
Seinere samme dag:
«NRK tar selvkritikk for bruken av to Reuters-videoer, der sivile menn i Luhansk uttaler seg positivt om folkeavstemning om regionen skal bli en del av Russland» (ABC-nyheter).
NRK tar sjølkritikk for at de for EN gangs skyld serverer annet enn antirussisk propaganda.
25. september
«Fortellingen om ukrainernes heltemodige kamp mot russiske invasjonsstyrker mobiliserer i så stor grad at det har vært enkelt for politikere i land som Norge å slå en strek over etterkrigstidens prinsipp om ikke å sende våpen til land i krig».
Godt sagt av Cecilie Hellestveit, ifølge Nettavisen/NTB i dag. Politikerne i Norge/Vesten er altså så propagandiserte at de igjen har mistet sans og samling, som da de gikk til krig mot Libya og Syria.
Seinere samme dag:
Aftenposten med lang artikkel i dag der de uttrykker engstelse for at Trump vil avslutte krigen mot Russland hvis han blir valgt på ny i 2024. Eller for å si det med Aftenpostens ord, gjennom et annet NATO-organ:
«Et Trump-comeback kan også få store konsekvenser internasjonalt, mener professor Daniel Drezner ved Tufts University.
– Jeg forventer at han uhindret vil gjennomføre sin utenrikspolitiske visjon. Det inkluderer at USA trekker seg fra Nato, fra sikkerhetsavtaler med Japan og Sør-Korea og fra Verdens handelsorganisasjon, skriver han i en kronikk hos The Washington Post.
I sin første periode hadde Trump et ambivalent forhold til Nato. På én side skrøt han av at medlemslandenes forsvarsbudsjetter økte. På den annen side skapte han kaos på toppmøtene og sa til sine nærmeste rådgivere at USA burde melde seg ut. Aftenposten har tidligere beskrevet hvordan Nato-sjef Jens Stoltenberg tok i bruk utradisjonelle metoder for å holde Trump inne i folden. (…) Det er omdiskutert om Trump formelt kan trekke USA ut av Nato på egen hånd, men han kan uansett potensielt gjøre stor skade. Dersom presidenten, som USAs øverste militære leder, skulle slå fast at han ikke akter å forsvare allierte i Europa, faller alliansens grunnpilar sammen».
Seinere samme dag:
Faktisk.no: «Finsk grensepoliti: Falske nyheter om lange køer ved den finsk-russiske grensen. Grensepolitiet i Finland avviser meldinger i sosiale medier om 35 kilometer lange køer ved den finsk-russiske grensen. Trafikknivået er fortsatt under nivået før pandemien».
Endelig fikk jeg anledning til å gratulere Faktisk.no for et stykke ærlig arbeid.
Seinere samme dag:
Det er et paradoks at mennesker som er snille, godhjerta og omsorgsfulle ofte også er svært naive og tillitsfulle overfor autoriteter. Er det flere enn meg som har erfart det?
Det slo meg igjen da jeg i går snakket med en venn om krigen i Ukraina, og han mente at vi må stole på at politikerne våre gjør så godt de kan. Men gjør de det? Det varierer nok en del fra politiker til politiker. Problemet er nok heller at det generelt er feil type mennesker som blir politikere, eller i alle fall som når til høye stillinger i politikken, da politikken i større og større grad har blitt en karrierevei, et springbrett til mer ‘spennende’ og behagelige jobber. Derfor er flertallsbefolkningen nå kraftig under-representert på Stortinget.
«De snille» er altså gode forbilder når det gjelder de nære ting. Men de kan være dårlige forbilder på andre måter, som når de stoler blindt på politikere, selv etter at de har gjort en lang rekke katastrofale feil og fortsetter på samme gale galei.
26. september
Ungarn skal ha folkeavstemning om Russland-sanksjoner. Hva vil USA/NATO/EU gjøre for å hindre det?
27 september
Her innrømmer Joe Biden så og si sabotasje på gassledninger. Men det får ikke NRK, TV 2 og de andre NATO-mediene lov til å si: https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/494922225547062?idorvanity=602932710421901
28. september:
Nå som det igjen er store demonstrasjoner i Iran er det nødvendig å minne om
1. at det var med slike demonstrasjoner USA og Storbritannia startet sitt kupp mot den folkevalgte Mossadeq i 1953, ødela Irans demokrati og innførte et diktatur. Se ellers dokumentaren «Dronninga og kuppet» som NRK viste tidligere i år. https://tv.nrk.no/program/KOID20007321
2. At raseri mot dette diktaturet førte til revolusjon i Iran i 1979.
3. at USA, Israel har ført en nesten sammenhengende krig mot Iran siden da, dvs fra 1980, da de brukte Irak som proxy mot Iran i en åtte år lang krig.
4. at USA/NATOs kriger mot Libya og Syria også begynte med såkalt ‘fredelige’ demonstrasjoner, som var alt annet enn bare fredelige og dessuten var finansiert av NATO-land, arabiske diktaturer, Israel m fl.
De som har hukommelse og evnen til å legge sammen to og to, skjønner at det sannsynligvis er det samme som foregår i Iran nå. For USA og Israel har egentlig aldri avsluttet sin krig mot Iran, og nå, mens Russland er opptatt av Ukraina, har de et «tidsvindu, som det har blitt moderne å si. Og hvis de klarer å lage krig i Iran, eventuelt styrte regimet, vil de gjenoppta krigen mot Syria. De som tror at dette kun dreier seg om kvinners rettigheter i Iran har rett og slett ikke forståelse for hvilke midler som brukes i nåtidens krigspropaganda.
Seinere samme dag:
Hvorfor er det en konspirasjonsteori å si at USA sto bak sabotasjen, men ikke en konspirasjonsteori å si at Russland sto bak?
Hva er galt med å avslutte våpenstøtten til et regime som har seg sjøl å takke for at Russland invaderte? Jeg snakker altså ikke om å støtte Russlands krigføring, men om å avslutte ‘vår’ krigføring.
30. september
PST sier at det nåværende presset på Russland medfører fare for at Russland angriper norske gassrørledninger. Hva gjør norske politikere? De øker presset på Russland.
Seinere samme dag:
USA har med sin lenge varslede sabotasje av Nord Stream 2 sørget for at Tyskland ikke har noen retrett-mulighet. Uten sabotasjen kunne Tyskland i prinsippet ha avsluttet sanksjonene mot Russland i morra og fått den gassen de så sårt trenger gjennom Nord Stream 2.
Seinere samme dag:
«Norge kan man være skeiv på livets alle områder, men ikke i utenrikspolitikken» – godt sagt på Twitter. For ‘skeivhet’ hylles og fremmes på mange andre områder.
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
@Krigsdagbok
Ny lockdown i Kina, maskeanbefaling i LA og Ontario
Av Martin Langvad - 22. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ny-lockdown-i-kina-maskeanbefaling-i-la-og-ontario/
Kina
I slutten av oktober ble det innført omfattende restriksjoner i Wuhan, Xining og Guangzhou. Det innebar stenging av hele gater og bydistrikter, og innbyggerne ble beordret til å holde seg innendørs i områdene med mye smitte.
Etter at nedstengingen ble løftet 30. oktober har det mest folkerike bydistriktet i storbyen Guangzhou, Baiyun, på nytt innført lockdown. Den startet i går og skal vare fem dager, og påvirker over 2,2 millioner mennesker. I byens finansdistrikt har restauranter, kinoer og teatre blitt stengt.
I Beijing har det blitt innført nettbasert undervisning for studenter i områdene med mest smitte. Kina har nylig fått sine første koronarelaterte dødsfall på et halvt år. Det er Aljazeera som melder om dette. AJ minner om at det er tvil blant internasjonale eksperter på om tallene fra Kina er pålitelige.
Les: Xi Jinpings umulige dilemma i Shanghai
Nord-Amerika
I Los Angeles fylke med ti millioner innbyggere, har de lokale myndighetene gitt en «sterk anbefaling» om at folk tar i bruk masker innendørs i det offentlige rom. Føderale myndigheter vedtok at pandemiunntakstilstanden skal forlenges frem til januar.
Lignende anbefalinger som de i LA har blitt gitt i Ontario, Canada. En maskedebatt pågår i de store mediene, hvor en lege i indremedisin mener kriteriene for å innføre et maskepåbud er tilstede, og at det ikke finnes andre alternativ når helsesystemet er under press. De på nei-siden argumenter med at maskene skaper problemer for barns utvikling, at maskene er upopulære blant mange, og dessuten kun et av flere verktøy som kan brukes. Helsemyndighetene i provinsene sier de ikke ønsker å gjeninnføre maskepåbud på nåværende tidspunkt.
I Alberta kjemper provinsguvernør Danielle Smith mot sitt eget helsebyrå. Hun bebreider dem for nedstenging av bedrifter og for innføring av vaksinemandater. Hun sier også at hun ønsker legge ned forbud mot maskebruk i grunnskolen.
Les: Provinsen Alberta i Canada vil bryte enhver forbindelse med World Economic Forum
Vaksineringen har bremset opp
Helsemyndighetene i både USA og Canada anbefaler oppfriskningsdoser, men oppslutningen om boosterne er foreløpig lav i begge land. I Canada takket litt over 80% av de som kunne få tilbud om de første dosene ja, men bare 15% har tatt boostere siden 1. august.
Les: Canada: Regjeringa krever boostere hver niende måned
I USA varier antall fullvaksinerte mye fra fra stat til stat. I staten men den laveste andelen har 52 % av innbyggere blitt fullvaksinert, mens staten med den høyeste andelen har fullvaksinert 86 %. Boosteropptak ligger mellom 17 til 49 % fra stat til stat. Totalt i USA regnes 68% som fullvaksinerte, mens kun 34 % har tatt booster.
(tall fra statista.com)
Les også: Financial Times (2020): First-quarter GDP falls 6.8% year on year in wake of coronavirus outbreak
China feels costs of zero-Covid policy
Epokegjørende internasjonal konferanse om erfaringene med covid-19 i Oslo – full medieboikott
Av red. PSt - 22. november 2022
https://steigan.no/2022/11/epokegjorende-internasjonal-konferanse-om-erfaringene-med-covid-19-i-oslo-full-medieboikott/
19. november 2022 var storsalen i Klingenberg kino i Oslo fylt til siste sete. Om lag 400 mennesker hadde kommet for å oppleve et stjernelag av internasjonale eksperter analysere erfaringene og lærdommene med den mest rystende krisa verden har opplevd siden annen verdenskrig.
In the Wake of the Covid-19 Crisis – Do No Harm! var tittelen på konferansen, som hadde ingressen:
Bringing back sanctity and sanity to public health interventions, healthcare practice and health research.
Konferansen var arrangert av hemali, Oslo, Norwegian Doctors and Healthcare Workers’ Alliance (NLHF),
Oslo og Organization for International Political and Scientific Ethics (IPSE), Genève, Sveits.
Se deltakerlista og programmet her.
Under koronakrisa har mediene abdisert rollen som «den fjerde statsmakt» og tatt rollen som regjeringas og vaksineindustriens markedsførings- og disiplineringsorganer. Selv fagfolk på topp internasjonalt nivå har opplevd å bli strupet, sensurert og fjernet fra den offentlige debatten, slik det skjedde med den høyst respekterte Dr. Aseem Malhorta da han ble fjernet fra Twitter.
Man skulle kanskje tro at mediene var blitt mer villige til en viss åpenhet nå som praktisk talt alle de sentrale påstandene som koronaregimet bygde på er blitt torpedert, også av systemet sjøl: Lockdown virker ikke mot en pandemi, skolestenginger var totalt meningsløse og svært skadelige, maskepåbud virker ikke og er dessuten skadelig, «vaksinene» hindrer ikke smitte, hindrer ikke sjukdom og hindrer ikke dødsfall. Vaksinerte smitter minst like mye som uvaksinerte. Og svært mye tyder på at «vaksinene» fører til svært alvorlige skader, inkludert blodpropp, hjertefeil og dødsfall.
Men nei, det var total medieboikott mot denne konferansen. Aftenpostens redaksjonsledelse ble invitert, men svarte: «Vi dekker ikke slike arrangementer.» Hva vil det si? Dekker ikke Aftenposten internasjonale konferanser med høyt kvalifiserte fagfolk fra mange land? Hvor lavt har «tanta» sunket?
Vi lover leserne å komme tilbake til innleggene på konferansen, men vil her bare vise til det første foredraget ved Dr. Aseem Malhorta.
«En total svikt i det globale helsesystemet og en epidemi av feilinformerte leger og feilinformerte og skadede pasienter»
Dr. Aseem Malhotra er folkehelseforkjemper, foreleser og bestselgende forfatter – verdenskjent ekspert på forebygging, diagnostisering og behandling av hjertesykdom.
Aseem har vært spesielt bekymret for feilinformasjon om gjeldende medisinske intervensjoner og folkehelsepolitikk knyttet til forebygging og kontroll av hjerte- og karsykdommer og diabetes og nå av Covid-19-vaksinasjonskampanjen.
I konferanseprogrammet heter det:
Covid-19-vaksinene har vist seg å gi uakseptable alvorlige bivirkninger som resulterer i en utålelig økning i sykelighet og dødelighet der plutselig koronar død og betennelse i hjertet (peri-myokarditt) er noen av de mest ødeleggende av vaksinebivirkningene.
Aseem Malhotra, med sin bakgrunn og framtredende rolle innen sitt felt, er nå en viktig stemme for å bidra til å øke bevisstheten om den nåværende medisinske krisen skapt av massevaksinasjonskampanjen.
Vaksinetilhenger
Det er vanlig å stemple kritikere av koronadiktaturet som «antivaxxere», men det kan vanskelig gjøres med Malhotra. Han er vaksinetilhenger og har sjøl tatt to sprøyter med covid-«vaksinen».
Han mener i dag at dette var feil, men ikke fordi han er motstander av vaksiner som sådan, men simpelthen fordi disse sprøytene ikke er vaksiner, men genterapier som kan ha hittil ukjente og svært alvorlige konsekvenser for dem som får dem.
Han mener at alle tilgjengelige data tilsier at vaksineprogrammet må stanses umiddelbart, og han har faglig dokumentasjon for å stille dette kravet.
Det var da hans egen far døde etter å ha fått mRNA-sprøyten at dr. Malhotra lovte at han ville ta opp kampen mot dette massive overgrepet mot menneskeheten.
De som gjorde denne konferansen mulig var i første rekke dr. Torkel Snellingen, men vi må også nevne Julia Schreiner Benito fra hemali og Astrid Stuckelberger fra universitetene i Genève og Lausanne. De har alle gjort et arbeid det står enorm respekt av.
Vi kommer til å publisere en god del av det som ble lagt fram på konferansen, men i første omgang vil vi bare vise til en stemningsrapport fra Eirik Værnes.
Fra Klingenberg til Stortinget
Da jeg møtte Pål Steigan på konferansen på Klingenberg på lørdag, og spurte hvordan det gikk, svarte han: «Jeg står fortsatt i krigen.»
Da jeg etter konferansen gikk ned til demonstrasjonen foran Stortinget, hvem var den første som tok tak i mikrofonen? Pål Steigan.
Han fortalte om de økonomiske kreftene bak pandemien – et perspektiv han mente det var viktig å få frem i tillegg til det medisinske. Men han fortalte også denne historien:
For omtrent to år siden hadde han stått på samme sted foran Stortinget og snakket til en liten gruppe oppmøtte. Etter talen kom en prest bort til ham, takket ham for det han hadde sagt, men sa også at det var synd de var så få som hadde møtt opp – kanskje bare 30 stykker – hvordan skulle dette gå? Steigan sa han hadde hørt en fyr som bare hadde 12 følgere, og det gikk ganske bra med hans budskap!
Jeg husker de første demonstrasjonene foran Stortinget, på slutten av 2020 og begynnelsen av 2021, hvor vi sto og fryste i hjel i timesvis.
Inne på Klingenberg kino var det ikke få oppmøtte. Salen var fullsatt da Storbritannias mest kjente kardiolog dr. Aseem Malhotra fortalte om farene ved vaksinen, og at helsevesenet feiler og at leger for tiden er feilinformerte om produktene de selger. Dr. Ryan Cole, Dr. Alexandra Henrion-Caude, Dr. Meryl Nass sto også på scenen. Disse verdenskjente legene la ingenting i mellom når de snakket om hvordan penger styrer den medisinske industrien, forskere sensureres og forskningsdata manipuleres. Redaktør for det medisinske tidsskriftet The Lancet satt også i salen.
Nå har vi kommet dit at internasjonale leger kommer til en fullsatt sal i Oslo for å fortelle om forskningen de ikke har lov til å dele i offentlige kanaler fordi industrien styres av penger. De er enige om at pasienten må tilbake i fokus for at man kan drive med fornuftig, helhetlig behandling.
Vi trenger begge deler, vi trenger informasjonsutveksling på konferanser, oppmøte foran Stortinget for å bevege våre politikere og riste i folks virkelighetsoppfatning. Vi trenger også mediekanaler som tør å dele informasjon som blir latterliggjort og sensurert andre steder.
Takk til alle som står på. La oss bevege oss fremover sammen, og vite at det vi gjør utgjør en forskjell for verden i positiv forstand.
Klimakonferansen i Egypt – en komplett fiasko
Av Odd Handegård - 22. november 2022
https://steigan.no/2022/11/klimakonferansen-i-egypt-en-komplett-fiasko/
Omtrent ingenting skjedde under klimakonferansen i Egypt: Ingen konstruktive vedtak ble fattet for å redusere de globale CO2-utslippene, og ingenting ble vedtatt om økt finansiering av fornybar energi, verken i rike land, eller særlig ikke når det gjaldt Vestens bidrag til finansieringen av ny, fornybar kraft i fattige land. Til og med hykleren statsråd Barth Eide – som var for redusert produksjon av fossil energi i verden, men for norsk olje- og gassproduksjon – var bare «mellomfornøyd». Men på et helt annet punkt kom det et vedtak som mange oppfatter som «historisk»:
Av Odd Handegård.
Det ble vedtatt å opprette et fond som skal gi økonomisk støtte til sårbare land som rammes av flom, tørke og havnivåstigning. «Klimautviklingen» tas som gitt – det er i realiteten så lite å gjøre for å forebygge mot «katastrofen» at vi heller bør dempe konsekvensene. Men det meste er uavklart om fondet: Det er uavklart hvem pengene skal komme fra, hva pengene konkret skal brukes til, og hvor stort fondet skal være osv. – det må nye forhandlinger til. Det trengs billioner av dollar som ikke finnes, og som landets mest inkompetente klima-redaktør (Kjetil B. Alstadheim, Aftenposten), kalte «det store gjennombruddet».
Hva bør Norge gjøre når det nå er åpenbart også for de som prøver å innbille oss at de tror på dommedag om 100 år, er kommet til at det globale klimaarbeidet likevel ikke fungerer? Skal vi øke prisen ytterligere på norsk vannkraft, slik den norske energibransjen håper? Og skal vi bygge flere vindturbiner i Norge og flere hydrogenbedrifter? Slik norske politikere mener.
Svaret er – etter mitt syn – klinkende klart: Norge må snarest endre energipolitikken. Når klimaarbeidet i verden er en dokumentert fiasko, må Norge fatte de fornuftige vedtakene for det norske samfunnet:
1. Stanse all vindkraftutbygging i Norge.
2. Redusere utbyggingen av hydrogen, batterier, datasentra og lagring av CO2.
3. Stanse elektrifiseringen av sokkelen.
4. Ta i bruk turbinene på sokkelen der plattformene allerede er elektrifisert.
5. Eksportere kun vårt overskudd av kraft.
6. Stanse det meste av nettutbyggingen i Norge.
7. Legge ned det nordiske kraftmarkedet (NordPool).
8. Begrense Statnett og Statkrafts makt slik at de slutter å motarbeide en fornuftig norsk energipolitikk.
9. Styre rabiate regionale energiselskaper bedre.
10. Sikre norske husstander og bedrifter en strømpris på ca. 30-35 øre/kWh. Etc.
Alle media har i dag kommentert klimafiaskoen i Egypt. Det begynte tidlig i NRK med Politisk kvarter.
Dørmatta
Av Niels Gerhard Johansen - 22. november 2022
https://steigan.no/2022/11/dormatta/
Nesten samtidig som et missil slo ned i Polen og drepte 2 sivilister ropte Ukraniums president Zelenskyt på Nato i håp om at Polen ville aktivere et samlet Nato til motangrep på Russland.
Zelenskyt ropte imidlertid for døve ører. For det første fordi missilet var antiluftskyts avfyrt fra hans eget Ukranium. For det andre fordi NATO slett ikke har noe ønske om reell konfrontasjon med Russland.
Scenografsekretær, Jens Stoltpåberget, gjentok linjen som NATO har hatt siden begynnelsen: «NATO er ikke en del av konflikten i Ukraina».
Nei, NATO holder seg på matta og Polen innfinner seg villig i å være denne matta. Et par sivile tap betyr lite i det storpolitiske spillet.
Det ser ut til at Zelenskyt må bruke sterkere skyts for å aktivere NATO sin artikkel 5, men han må trå varsomt. Hvis han sender for mange missiler mot Polen, lykkes han kanskje å få NATO i aktivt motangrep – men mot seg selv…
De som kjemper for å forandre verden kjenner den altfor godt
Av Vijay Prashad - 22. november 2022
https://steigan.no/2022/11/de-som-kjemper-for-a-forandre-verden-kjenner-den-altfor-godt/
Denne artikkelen av den indiske historikeren Vijay Prashad ble opprinnelig publisert på The Tricontinental og er oversatt til svensk av Bertil Carlman og publisert av Tankernas trädgård.
Av Vijay Prashad
17 november 2022
År 1845 gjorde Karl Marx några anteckningar för Den tyska ideologin, en bok som han skrev tillsammans med sin nära vän Friedrich Engels. Engels hittade dessa anteckningar 1888, fem år efter Marx död, och publicerade dem under titeln Teser om Feuerbach. Den elfte tesen är den mest kända: ”Filosoferna har bara tolkat världen på olika sätt; vad det gäller är att förändra den.”
Under de senaste fem åren har vi på Tricontinental: Institute for Social Research, övervägt denna tes med stor omsorg. Den mest allmänt accepterade tolkningen av tesen är att Marx i den uppmanar människor att inte bara tolka världen utan också att försöka förändra den. Vi tror dock inte att detta fångar avsikten med meningen. Vad vi tror att Marx säger är att det är de som försöker förändra världen som har en bättre känsla för dess begränsningar och möjligheter, eftersom de stöter på vad Frantz Fanon kallar ”granitblocket” av makt, egendom och privilegier, som förhindrar en enkel övergång från orättvisa till rättvisa. Det är därför vi på Tricontinental: Institute for Social Research utvecklar vår analys från den visdom som politiska och sociala rörelser har samlat på sig genom åren. Vi tror att de som kämpar för att förändra världen har ett klart begrepp om de strukturer som definierar den.
Folkrörelser över hela världen växer fram ur arbetarnas och böndernas klagomål och förhoppningar, från människor som utnyttjas till att samla kapital för de få och som förtryckts av sociala hierarkier. Om tillräckligt många människor vägrar att underkasta sig hungers och analfabetismens hårda fakta, kan deras handlingar förvandlas till ett uppror eller till och med till en revolution. Denna vägran att underkasta sig kräver tillförsikt och tydlighet.
Tillförsikt är mystiskt, ibland en personlighetskraft, hos andra en erfarenhetskraft. Tydlighet kommer från att veta vem som håller i spakarna för exploatering och förtryck, och hur dessa system för exploatering och förtryck fungerar. Denna kunskap växer fram ur erfarenheterna av arbete och liv, men den skärps genom kampen för att komma runt dessa villkor.
Tillförsikt och tydlighet som byggs upp i kampen kan lätt försvinna om de inte samlas i en organisation, till exempel ett bondeförbund, en kvinnoorganisation, en fackförening, en samhällsgrupp eller ett politiskt parti. När dessa organisationer växer och mognar inpräntar de vanan att bedriva forskning som leds av folket och bygger därmed upp ett historiskt medvetande, en analys av den politiska konjunkturen och en tydlig bedömning av hierarkins olika delar.
Denna process för att bedriva aktivistforskning är kärnan i den intervju vi genomförde med R. Chandra från All India Democratic Women’s Association (AIDWA) för vår dossier nr 58 (november 2022). Chandra berättar historien om hur AIDWA-aktivister genomförde undersökningar i den södra delstaten Tamil Nadu för att bäst förstå kvinnors levnads- och arbetsvillkor där, och hon förklarar hur dessa undersökningar har gett information om exploatering och förtryck som har blivit grunden för AIDWA:s kampanjer. Genom dessa kampanjer har AIDWA lärt sig mer om ”granitblocket” av makt, privilegier och egendom. Den återkommande processen med kamp och undersökning har gjort det möjligt för organisationen att bygga sin teori och stärka sin kamp.
Chandra går in i detalj för att visa oss hur AIDWA utformade undersökningarna, hur lokala aktivister genomförde dem, hur resultaten ledde till konkreta strider och hur de utbildade AIDWA-medlemmar för att utveckla en tydlig bedömning av sitt samhälle, och de strider som behövs för att övervinna de utmaningar som människor står inför. ”AIDWA-medlemmarna behöver inte längre en professor för att hjälpa dem”, berättar Chandra – ”De formulerar egna frågor och gör egna fältstudier när de tar upp en fråga. Eftersom de vet värdet av studierna har dessa kvinnor blivit en viktig del av AIDWA:s lokala arbete genom att föra in denna forskning i organisationens kampanjer, diskutera resultaten i våra olika kommittéer och presentera den på våra olika konferenser.”
Denna aktivistforskning ger inte bara kunskap om de hierarkier som råder på en viss plats, utan utbildar också aktivisterna till att bli ”nya intellektuella” i sina kamper och ledare i sina samhällen.
Under årens lopp, baserat på intervjuer med ledare av rörelser från Afrika, Asien och Latinamerika, har vårt team på Tricontinental: Institute for Social Research, börjat utveckla vår egen metodik för aktivistforskning, en metod för att bygga kunskap ur praxis. Denna metod består av fem huvudaxlar:
Våra forskare träffar ledare för folkrörelser och gör långa intervjuer med dem om följande:
a) Rörelsens historia
b) Processen för att bygga rörelsen
c) Rörelsens begränsningar och styrkor
Vårt team studerar sedan intervjun, läser utskriften noggrant och ger en analys av vad rörelsen har sammanfattat och vilken typ av teori den har utvecklat. Den första intervjun kan publiceras som en text av Tricontinental: Institute for Social Research, som vi har gjort med intervjuer med K. Hemalata, ordförande för Center of Indian Trade Unions, Abahlali baseMjondolo, Sydafrikas shack dwellers-rörelse och Neuri Rossetto från Brasiliens rörelse för lantarbetare utan jord.
Grundat på den analys som presenteras i intervjun, isolerar forskarna de huvudteman som verkar vara användbara, och gör en anteckning om att studera dem vidare. Dessa teman delas sedan med rörelsens ledare för att få deras synpunkter.
När det råder enighet om dessa teman arbetar våra forskare – ibland tillsammans med forskare från rörelsen, ibland på egen hand –på att bygga en process för att studera dessa teman genom att läsa relevant akademisk litteratur och bedriva mer forskning i samordning med rörelsen (t.ex. fler intervjuer) samt genomföra undersökningar bland folket. Denna forskning utgör hjärtat i projektet.
Forskningen analyseras sedan, utvecklas till en text och delas med rörelsens ledare för deras synpunkter och bedömning. En slutlig text för publicering tas fram i samarbete med rörelsen.
Det är så vi utför vårt arbete, vår form av aktivistisk forskning som vi lärt oss av organisationer som AIDWA.
Samtidigt som vi offentliggjorde vårt dossier om aktivistforskning samlades statschefer och företrädare från hela världen i Sharm el-Sheikh (Egypten) vid den 27:e partskonferensen (COP) för FN:s ramkonvention om klimatförändringar, en konferens avskild från stämningarna inom folken. Detta är den 27:e COP, finansierad bland annat av Coca-Cola, en stor missbrukare av vatten och planeten. Inte långt från denna semesterort, sitter samtidigt människorättsaktivisten Alaa Abd El-Fattah i fängelse i Kairo, där han har befunnit sig det senaste årtiondet. Han har bestämt sig för att fördjupa sin hungerstrejk genom att inte längre dricka vatten, vatten som alltmer privatiseras av företag som Coca-Cola och som stjäls, som Guy Standing uttrycker det, från Blue Commons (de blå allmänningarna). Inget gott kommer att komma ut ur denna COP, inget avtal för att förhindra klimatkatastrofen.
Förra året deltog jag i COP26-mötet i Glasgow. När jag stod i kön för ett PCR-test träffade jag en grupp oljechefer, varav en tittade på mitt pressmärke och frågade mig vad jag gjorde på konferensen. Jag berättade för honom att jag nyligen hade rapporterat om den fruktansvärda situationen i Cabo Delgado i norra Moçambique, där folket var i öppet uppror mot ett gasutvinningsprojekt som leddes av de franska respektive amerikanska företagen Total och Exxon Mobil. Trots vinsterna från den gas som tas från deras region har folket fortsatt att leva i yttersta fattigdom. I stället för att ta itu med denna ojämlikhet påstod regeringarna i Moçambique, Frankrike och USA att demonstranterna var terrorister och bad militären från Rwanda att ingripa.
Medan vi stod i kö sa en av oljecheferna till mig: ”Allt du säger är sant. Men ingen bryr sig”. En timme senare, när jag satt i en sal i Glasgow, fick jag frågan om vad jag tycker om klimatdebatten, vars villkor har formats av fossilbränslechefer och de som privatiserar naturen. Så här sa jag:
Tyvärr, ett år senare, förblir detta ingripande intakt.
Varma hälsningar
Vijay
Ett nyhetsbrev från Tricontinental: Institute for Social Research.
Vijay Prashad er en indisk marxistisk historiker og kommentator. Han er administrerende direktør for Tricontinental: Institute for Social Research, sjefredaktør for LeftWord Books, og en senior ikke-resident stipendiat ved Chongyang Institute for Financial Studies, Renmin University of China. Bibliografi.