Nyhetsbrev steigan.no 22.10.2023
Mislykket Gaza-toppmøte i Egypt
Julian Assange æresborger av Roma
Energikrise i Europa – Sveits går mot en tøff vinter
Alt i 2010 trente de på en «framtidig pandemi»
Hvem er norske helsebyråkrater lojale overfor?
Utvalg: Norge må kutte alle kabler
Mislykket Gaza-toppmøte i Egypt
Av red. PSt - 22. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/mislykket-gaza-toppmote-i-egypt/
Arabiske, europeiske ledere splittet over Gaza-krisa etter toppmøtet i Egypt. «Palestinske liv betyr mindre enn israelske,» i øynene fra vest, uttalte Jordans kong Abdallah II i sin tale.
Ledere fra Europa, Midtøsten, Canada og Japan deltok på møtet i Kairo lørdag, der Egypts president var vert for et toppmøte om krigen på Gazastripen. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) representerte Norge og møtte kolleger fra Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Japan.
Men Vestens ledende figurer gjorde en pinlig figur. Mens arabiske ledere krevde et veikart for å avslutte den «humanitære katastrofen» på Gazastripa og gjenopplive fredsforhandlinger mellom Israel og palestinerne hadde Vesten ikke noe å komme med.
Nettavisa The Cradle skriver:
I timer med taler fordømte arabiske ledere Israels pågående bombing av Gaza, som har fokusert på sivile mål, inkludert høyhus i boliger, sykehus og til og med en gammel kristen kirke der sivile hadde ly.
Israel har også kuttet alt vann, mat og elektrisitet til Gaza, mens de bombet Rafah-overgangen med Egypt for å forhindre levering av humanitær hjelp.
– Budskapet den arabiske verden hører er høyt og tydelig, sa kong Abdullah II av Jordan under sin tale. «Palestinske liv betyr mindre enn israelske. Våre liv betyr mindre enn andre liv. Anvendelsen av folkeretten er valgfri, og menneskerettighetene har grenser – de stopper ved grenser, de stopper ved raser og de stopper ved religioner.»
«Hvor som helst ellers ville angrep på sivil infrastruktur og bevisst sulte ut en hel befolkning med mat, vann og grunnleggende nødvendigheter bli fordømt,» sa kong Abdullah. «Ansvar vil bli håndhevet.»
Gazas helsedepartement sa lørdag at Israels luft- og missilangrep hadde drept minst 4.385 palestinere, inkludert over 1.600 barn, i Gaza.
Europeiske ledere bagatelliserte Israels terror mot sivile i Gaza og snakket i stedet om «Israels rett til å forsvare seg».
Ingen israelsk eller senior amerikansk leder deltok på toppmøtet, noe som betyr at ingen avtale om å avslutte volden var mulig.
Arabiske ledere frykter trusler utstedt av israelske tjenestemenn om å drive Gazas 2,3 millioner innbyggere inn i Egypt, i en gjentakelse av Nakba i 1948.
Kong Abdullah sa at tvangsflytting «vil være en krigsforbrytelse i henhold til internasjonal lov, og en rød linje for oss alle».
Araberstatene sto opp mot krig, for våpenhvile og fredsløsninger, mens europeerne stort sett serverte tomprat.
Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin tale:
– Alle krigførende parter har en plikt til å beskytte sivile, sykehus, skoler og annen sivil infrastruktur. Sivile bygninger skal ikke brukes til militær aktivitet. Sivile må aldri brukes som skjold, sier Eide.
Norge har vært tydelig på Israels rett til selvforsvar.
– Alle selvforsvarshandlinger må utføres i samsvar med humanitærretten. Sivile må beskyttes. Det gjelder alle parter, sier Eide.
Er det noe som tyder på at Israels terrorbombing tar sikte på å beskytte sivile?
Israel bomber gamle hellige steder som gir ly for sivile
De vestlige «lederne» skjønner åpenbart ikke i hvor stor grad de har tapt all respekt i Det globale sør, og ikke minst i den arabiske og muslimske verden. Dermed vil de heller ikke skjønne det tektoniske skiftet som nå pågår før det er for seint.
G7-diplomat: Vi har definitivt tapt kampen i det globale sør
Julian Assange æresborger av Roma
Av red. PSt - 22. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/julian-assange-aeresborger-av-roma/
Det er den første større byen i verden som tildeler ham denne æren, skriver storavisa La Repubblica.
Roma er den første hovedstaden i verden som gir Julian Assange æresborgerskap.
Det var stor applaus fra støttespillerne til WikiLeaks-medgründeren, fra FreeAssange Italia og Italians for Assange-foreningene samt fra de mange Pro-Assange-aktivistene som var til stede under voteringa.
Blant de første underskriverne av forslag til resolusjon 83/2023 var Virginia Raggi (M5S), tidligere ordfører i Roma, og fire andre M5S byrådsmedlemmer: Daniele Diaco, Linda Meleo, Antonio De Santis og Paolo Ferrari fra Virginia Raggi Civic List.
28. september erklærte ordføreren i Napoli, Gaetano Manfredi, at byen tildeler Assange æresborgerskap.
Reggio Emilia utropte også Assange til æresborger 18. september, og det samme gjorde mange andre små kommuner over hele Italia.
Den første noensinne var Lucera (i provinsen Foggia) 28.06.2022, mens Perugia nylig garanterte ham politisk asyl.
Julian Assange får Ossietzkyprisen
Norske Pen tildeler årets Ossietzkyprisen til den fengslede Wikileaks-gründeren Julian Assange, skriver NTB.
Prisen deles ut for fremragende innsats for ytringsfriheten.
Assange kjemper fortsatt for å slippe å bli utlevert til USA, der han er anklaget for spionasje etter at Wikileaks offentliggjorde en rekke graderte dokumenter.
– Retten til informasjon er en forutsetning for demokratiet. Å drive undersøkende journalistikk er å systematisk avdekke kritikkverdige samfunnsforhold og maktmisbruk. Det er nettopp dette Julian Assange gjorde ved å publisere avsløringer av alvorlige krigsforbrytelser, sier Ann-Magrit Austenå, styreleder i Norsk Pen.
Austenå trekker likheter mellom Assange og Carl von Ossietzky, som ble fengslet og satt i en tysk konsentrasjonsleir i 1933 etter avsløringer om tysk opprusting.
– Det vil skape en farlig presedens og bidra til nedkjøling av den offentlige debatten dersom kritisk journalistikk og varsling blir straffet som alvorlig kriminalitet og landsforræderi, sier Austenå.
steigan.no er den mediekanalen i Norge, og sannsynligvis også i Skandinavia, som har gitt mest omfattende, langvarig og kontinuerlig dekning av saka til Julian Assange.
Les artikler om Julian Assange
Energikrise i Europa – Sveits går mot en tøff vinter
Av Romy Rohmann - 22. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/energikrise-i-europa-sveits-gar-mot-en-toff-vinter/
Myndighetene har laget en kriseplan etter mal fra lockdownplanen.
Av Romy Rohmann.
Det er ikke bare i Norge vi skal fryse til vinteren. I Sveits produseres 60% av elektrisiteten i landet av vannkraftverk. De har imidlertid ikke kapasitet til å dekke behovet i vintersesongen.
Sveits er sterkt avhengig av import av elektrisitet og gass. I 2020 hentet Sveits nesten halvparten av sin gass fra Russland. I fjor var det en mild vinter og det var den eneste grunnen til at det ikke ble nødvendig med restriksjoner.
Vi skreiv også om dette i fjor her på steigan.no da ble innbyggere som ikke kom til å forholde seg til restriksjoner om max innetemperatur truet med fengselsstraff. Heldigvis blei det en mild vinter.
Sveits importerer 30% av energiressursene og det var i hovedsakelig fra Tyskland og Frankrike.
Men i år vil det være mer komplisert fordi Tyskland ikke vil være i stand til å eksportere og Frankrike har stengt halvparten av sine atomkraftverk.
Europa har investert tungt i import av flytende gass (LNG) fra USA og Qatar for å erstatte naturgass fra Russland. Prisene har imidlertid gått opp, noe forbrukere har merket, de har steget med mer enn 25% siden mars 2022.
Sveits har allerede utarbeidet beredskapsplaner for en mulig energikrise i de kommende vintermånedene.
Daily Mail har skrevet om denne planen som er delt inn i to klassifiseringer: nødssituasjon og krise. Beredskapsnivået har tre grader av restriksjoner, mens krisenivået har fire. Ifølge Mail er planen utformet for å fungere som Wuhan coronavirus (COVID-19) lockdowns – med hvert trinn satt i gang avhengig av volumet av tilgjengelig energi.
Nødsituasjon klassifisering
Under den minste ekstreme nødtrinnet vil folk bli bedt om å begrense vaskemaskinene sine til maksimalt 104 F (40 C). Offentlige bygninger vil bli oppvarmet til ikke mer enn 68 F (20 C), men medisinske fasiliteter som sykehus eller sykehjem er unntatt fra denne begrensningen.
Den neste ekstreme nødtrinnet skal offentlige bygninger varmes opp til maks 66,2 F (19 C). Strømmetjenester vil også bli pålagt å begrense oppløsningen til videoene deres til standardoppløsning i stedet for høyoppløsning.
Det tredje nødnivået vil gi butikkene mandat til å redusere åpningstidene med opptil to timer hver dag. Elektriske kjøretøyer (EV-er) vil også være begrenset til kun viktige reiser – matinnkjøp, besøk til legen og delta på en profesjonell praksis, religiøse arrangementer og rettsmøter. (Til orientering: Det finnes ca 100.000 elbiler i Sveits)
Krisesituasjon klassifisering
Under det første krisenivået vil det ikke være varmt vann i offentlige bad og klimaanlegg i private hjem vil bli forbudt.
Dersom myndighetene definerer at man er på det andre krisenivået vil rulletrapper og kommersielle ismaskiner deaktivert, og julelys vil ikke bli slått på.
Det ved det tredje krisenivået vil offentlige svømmebassenger stenges, og utvinning av kryptovaluta vil bli forbudt. Sportsstadioner og nattklubber vil ikke ha lys under disse restriksjonene. Det mest ekstreme krisenivået vil også innebære nedleggelse av alle fritidsbedrifter og forbud mot alle offentlige sammenkomster – sportskamper, konserter, operaer og teaterforestillinger.
Følg EnergySupply.news for flere nyheter om energikrisen som skjer i Amerika og Europa.
https://energysupply.news/2023-10-19-switzerland-ready-emergency-plans-energy-shortage-winter.html
Tysklands industri har stått på stedet hvil i tre år. Det skyldes tre forhold som vi vi har skrevet her på steigan.no blant annet 28.august.
Den meningsløse energipolitikken som går under navnet «det grønne skiftet» og som har rammet Tyskland spesielt hardt.
Sanksjonspolitikken mot den viktige handelspartneren og eneregileverandøren Russland, inkludert ødeleggelsen av Nord Stream-rørledningene som skulle ha forsynt tysk industri med billig og stabil gass.
Dette er en villet politikk. Vi må kunne kalle det en bevisst og systematisk ødeleggelse av Tyskland som industrinasjon. Den gjennomføres av politikerkasten i Tyskland, men de opptrer som om de skulle være betalte agenter for USA, for det er bare USA som profiterer på at Tyskland ødelegges på denne måten.
I Norge kan vi komme til å stå overfor ei regjeringskrise som sjølsagt handler om Norge og energiforsyning til Europa.
Nå står vi i Norge overfor et stort press fra Eu om å implementere fjerde energimarkedspakke, dette kan sette regjeringssamarbeidet overfor en stor utfordring.
Dagbladet skreiv dette 18. oktober:
Ifølge Dagbladets opplysninger jobber Olje- og energidepartementet aktivt med hvordan Norge skal kunne innføre fjerde energimarkedspakke. Videre arbeider regjeringen med hvordan Norge kan tilpasse seg EUs klimapakke «Fit for 55» der det også ligger problematiske saker for Senterpartiet.
Dagbladet er kjent med at EU har lagt press på Norge for å fortsette integreringen i energimarkedet.
Dagbladet skriver videre:
Det mest alvorlige med EUs fjerde energimarkedspakke er at den i realiteten fullfører norsk integrasjon i EUs kraftmarked. Da er det ingen vei tilbake, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet til Dagbladet.
-Fjerde energipakke ble vedtat i EU i 2019. Burde dere fått inn i Hurdalsplattformen at det ikke skulle skje i denne perioden?
-Det var veldig lite aktualisert på det tidspunktet. De var bare akkurat vedtatt i EU. Tredje energimarkedspakke lå nesten i ti år før den ble vedtatt i Norge. Det var ingen åpenbar problemstilling da vi var i regjeringsforhandlinger.
– Men nå er det en aktuell problemstilling?
– Ja.
– Hva har endret seg?
– Hele situasjonen med energiomstilling innad i EU synes å gjøre at takten i endringene i energimarkedet går raskere.
– Det er sjelden man gir så tydelige signaler som Senterpartiet har gitt i denne saken, likevel sier Støre at arbeidet pågår i regjering «uten forsinkelser». Er du overrasket over at ikke ballen legges død når dere er så tydelige?
– Regjeringen må avklare hvordan de velger å behandle disse direktivene. I den samlede energipakken er noen direktiv vanskelige og andre er helt uproblematiske. Det får de sortere og komme tilbake til stortingsgruppene. Så er vi tydelige på hvilke direktiv vi ikke kan godta, sier Marit Arnstad.
https://www.dagbladet.no/nyheter/vet-ikke-hva-som-skjer/80333776
Så spørs det da hvor mange kameler SP kan svelge for å fortsette i dette regjeringsprosjektet.
Tilknytting til EUs fjerde energipakke omfattes av Grunnlovens § 26 og 115 som går på suverenitetsavståelse og krever 3/4 flertall.
Men da må noen kreve dette i Stortinget.
Alt i 2010 trente de på en «framtidig pandemi»
Av red. PSt - 22. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/alt-i-2010-trente-de-pa-en-framtidig-pandemi/
Lock step – En strategi for å utnytte en pandemi for innføre et totalitært styre.
I 2010 gjennomførte The Rockefeller Foundation, en av de mektigste stiftelsene i verden, en stitelse som har stor makt overfor vaksineindustrien og de mektigste medisinske universitetene i verden, en såkalt scenarioøvelse om en «framtidig pandemi». Dokumentet som oppsummerer øvelsen har tittelen Scenarios for the Future of Technologyand International Development, og det kan lastes ned i sin helhet her. Øvelsen ble gjennomført sammen med Global Business Network som ble nedlagt i 2013. De benyttet seg av det som kalles scenarioplanlegging, som er en metode som er utviklet i militær planlegging og der deltakerne tegner opp ulike framtidsscenarioer for å se hva slags metoder, strategier og taktikker som kan tas i bruk i ulike situasjoner.
The Rockefeller Foundation har nå slettet disse dokumentene fra sine nettsider, men de finnes altså, i hvert fall delvis på archive.org. På de opprinnelige nettsidene var det også ei liste over deltakere der det framgikk at Norge hadde en delegasjon der, og hvis vi ikke tar mye feil var Bjørn Guldvog norsk deltaker.
Lock step – om å takle en pandemi med autoritære virkemidler
Et av scenarioene, Lock step, («gåsegang»)drøftet en pandemi i det som i 2010 var nær framtid, nemlig 2012, og leserne vil kjenne igjen både beskrivelsene, tankegangen og metodene. (Fra side 18 til side 25.) Her har vi oversatt hovedinnholdet:
«En verden med strammere regjeringskontroll ovenfra og ned og mer autoritært lederskap, med begrenset innovasjon og økende tilbakeslag fra borgerne.
I 2012 traff endelig pandemien som verden hadde ventet på i årevis. I motsetning til H1N1 fra 2009 var denne nye influensastammen – med opprinnelse fra villgjess – ekstremt virulent og dødelig. Selv de mest pandemisk forberedte nasjonene ble raskt overveldet da viruset strøk rundt om i verden, smittet nesten 20 prosent av den globale befolkninga og drepte 8 millioner på bare sju måneder, de fleste av dem friske unge voksne.
Pandemien hadde også en dødelig innvirkning på økonomiene: internasjonal mobilitet for både mennesker og varer skrek til slutt, svekkende næringer som turisme og bryte globale forsyningskjeder. Selv lokalt, normalt travle butikker og kontorbygninger var tomme i flere måneder, blottet for både ansatte og kunder. Pandemien dekket planeten – selv om uforholdsmessig mange døde i Afrika, Sørøst-Asia og Mellom-Amerika, hvor viruset spredte seg som en ild i mangel av offisielle inneslutningsprotokoller.
Men selv i utviklede land var innestenging en utfordring. USAs opprinnelige politikk om å «demotivere» borgere fra å fly viste seg å være dødelig i sin virkning, og akselererte spredningen av viruset, ikke bare innenfor USA, men ut over grensene. Imidlertid gikk det bedre i noen få land – spesielt Kina. Den kinesiske regjeringas raske innføring og håndheving av obligatorisk karantene for alle borgere, samt dens øyeblikkelige og nesten hermetiske forsegling av alle grenser, reddet millioner av liv, stoppet spredninga av viruset langt tidligere enn i andre land, og muliggjorde en raskere igangsetting etter pandemien.
Kinas regjering var ikke den eneste som tok ekstreme tiltak for å beskytte innbyggerne mot risiko og eksponering. Under pandemien utnyttet nasjonale ledere over hele verden sin autoritet og innførte lufttette regler og begrensninger, fra obligatorisk bruk av ansiktsmasker til kroppstemperaturkontroller ved inngangene til fellesområder som togstasjoner og supermarkeder. Selv etter at pandemien bleknet, ble denne mer autoritære kontrollen og tilsynet med innbyggerne og deres aktiviteter fast, og til og med intensivert.
For å beskytte seg mot spredning av stadig mer globale problemer – fra pandemier og transnasjonal terrorisme til miljøkriser og økende fattigdom – tok ledere over hele verden et sterkere grep om makta. Først fikk forestillingen om en mer kontrollert verden bred aksept og godkjenning. Innbyggere ga villig opp noe av sin suverenitet – og sitt privatliv – til mer paternalistiske statslige myndigheter i bytte med større sikkerhet og stabilitet.
Innbyggerne var mer tolerante med, og til og med ivrige etter styring ovenfra og ned, og nasjonale ledere hadde større spillerom til å innføre orden på de måter de så passende. I utviklede land hadde denne økte tilsynet mange former: for eksempel biometriske ID-er for alle borgere, og strengere regulering av viktige næringer hvis stabilitet ble ansett som avgjørende for nasjonale interesser. I mange utviklede land gjenopprettet håndhevet samarbeid med en rekke nye regler og avtaler både orden og, viktigere, økonomisk vekst. I alle utviklingsland var historien imidlertid annerledes – og mye mer variabel. Top-down autoritet tok forskjellige former i forskjellige land, i stor grad avhengig av deres leders kapasitet, kaliber og intensjoner.»
En strategi for å utnytte en pandemi for innføre et totalitært styre
Dokumentet fra The Rockefeller Foundation er autentisk, og som man ser var tenkninga i 2010, altså umiddelbart etter den verste delen av finanskrisa, at det skulle la seg gjøre å utnytte en pandemi til å innføre totalitære virkemidler som befolkninga i demokratiske land ikke ville ha akseptert ellers.
I scenariet til The Rockefeller Foundation ville folk begynne å gjøre opprør mot det totalitære styret i 2025, men da hadde de altså levd under det i 13 år.
Ligger det håp her?
Hvem er norske helsebyråkrater lojale overfor?
Av Pål Steigan - 22. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/hvem-er-norske-helsebyrakrater-lojale-overfor/
I NRKs Debatten sto helsedirektør Bjørn Guldvog og statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt og forsikret om at Norge aldri vil støtte ekstreme forslag i WHO som vil ta fra Norge suvereniteten. Det har vi foreløpig ingen mulighet til å kontrollere fordi de viktigste delene av prosessen er hemmelig og uten demokratiske kontroll- og påvirkningsmuligheter.
Debatten: Så mye løgn og usannhet fra myndighetenes folk
Julia Schreiner Benito skriver:
Vi trenger ikke mye jus, Norge dilter etter uansett
Myndighetspersonene i NRKs Debatten i går sa skråsikkert at Norge aldri vil oppgi sin suverenitet i helsespørsmål. Det trenger vi heller ikke. WHO trenger ikke drama, jus, tvang eller kupp. Kjerkols logring holder.
Dessuten er akkurat de to nevnte herre sjøl så ekstremistiske at de ikke trenger noen nye internasjonale regler for å bryte norske lover og norsk suverenitet.
Er vi urettferdige nå?
Koronakommisjonen, som var spesielt sammensatt for å være mildest mulig overfor regjeringa, slo fast i sin rapport at Grunnloven ble brutt da Norge stengte ned 12. mars i fjor. Aftenposten skrev:
– Det var et grunnlovsbrudd, sa kommisjonsleder Stener Kvinnsland da han i går la frem sin rapport.
Referater, SMS-er og granskningen til Koronakommisjonen viser at Grunnloven ikke ble fulgt da Norge skulle styres gjennom de dramatiske dagene i mars i fjor.
Regjeringen overlot den historiske beslutningen til en embetsmann, helsedirektør Bjørn Guldvog.
Grunnloven som det norske demokratiske systemet er bygget på, ble glemt da koronaviruset kom til landet.
Det var altså ikke «kongen i statsråd», regjeringa, som tok beslutninga om å stenge Norge, men en embetsmann, nemlig helsedirektør Guldvog. Og hva mer er, Kommisjonen har ikke klart å finne noen skriftlige begrunnelser for tiltakene som ble satt inn 12. mars.
En lang serie brudd på Grunnloven
Jusprofessor Hans Petter Graver skriver:
Samfunnet styres ikke lenger demokratisk, men autokratisk av smitteverneksperter og -politikere. En sektor er dominerende, alle andre hensyn er underordnet denne. Stortinget har abdisert og politikken er fraværende.
Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side. Her er en ufullstendig kataglog:
Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». En serie av regjeringas vedtak og bestemmelser bryter med dette.
Grunnloven § 96 som slår fast at «[i]ngen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I realiteten framstår systemet med tvanginternering av reisende fra utlandet som en straff som ikke er hjemlet i lov og dom.
Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. Denne bestemmelsen er helt opplagt satt til side. Bevegelsesfriheten i Norge er det så som så med etter 12. mars 2020.
Grunnloven § 94 fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Den er satt til side i forbindelse med den høyst vilkårlige «hotellkarantenen». Den er også et brudd på Den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK) artikkel 5.
Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er beskyttet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette er delvis satt til side av koronaregimet.
Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Denne retten er i stor grad fratatt oss, seinest av alle dager på 17. mai i Oslo 2021.
Etter Grunnloven § 104 annet ledd og BK artikkel 3 nr. 1 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Skolestengningene og andre tiltak mot barn kan ikke sies å ha lagt barnets beste til grunn. Barneloven og Barnekonvensjonen brytes også av koronaregimet.
Grunnloven §92:Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det kan man ikke si at koronaregimet gjør.
Grunnloven §100: Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Dette er brutt mange ganger under koronaregimet, og helt opplagt uten saklig grunn.
Grunnloven §101: Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Nei, det kan man ikke under koronaregimet.
Grunnloven §109: Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Her må loven mene fullverdig opplæring, og det kan reises sterke spørsmål om hvorvidt det skoletilbudet norske elever har fått i koronaåret er i henhold til loven.
Koronaregimet bryter også andre lover
Professor ved det juridiske fakultet ved UiT, Johan Aulstad, mener at bruken av meldingstjenesten Signal kan være en omgåelse av Offentleglova.
Pressens offentlighetsutvalg mener rapporten avslører en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket. Toppene i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utvist en skremmende nonsjalant holdning til kravet om at beslutninger skal dokumenteres og journalføres. Det har ført til at kommisjonen ikke har kommet til bunns i flere sentrale problemstillinger.
Utvalget mener at regjeringa ikke etterlever offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven.
Dette var Guldvogs CV, nå til statssekretæren:
Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt «garanterte» på Debatten at Norge aldri vil støtte forslag som tar fra oss suvereniteten. En slik garanti har han ingen forutsetning for å gi.
Men om så var, så er han ekstremistisk nok sjøl.
Vi gjengir et par av hans egne utsagn på Twitter:
Bjørnholt vil ha vaksinetvang, bøter og fengsel, omtrent som Tedros Gebreyesus.
Vaksinepass som stenger store deler av befolkninga ute. Der har vi Bjørkholt.
Så hvor mye er hans «garantier» verdt?
Preben Aavitsland i FHI tok til Twitter / X for å latterliggjøre kritikerne i NRK Debatten:
Aavitsland holder seg altså ikke for god for noe.
Elling Ulvestad skrev i Tidsskriftet for Den norske legeforeningen:
Da helsemyndighetene i april 2009 skulle informere om svineinfluensaen, presenterte de et fryktscenario som tilsa at 13 000 nordmenn kunne komme til å dø (1). Aavitsland har tidligere hevdet at denne pressekonferansen vil gå inn i historien som «katastrofalt dårlig» (2), blant annet fordi det allerede da var klart at pandemien kom til å bli mild. Denne informasjonen ble imidlertid ikke aktivt videreformidlet til allmennheten, og i ettertid har Aavitsland erkjent at dette var et feilgrep. Sommeren 2013 uttrykte han: «Vi skulle fortalt hva vi visste. Da hadde dere journalister og publikum sett at det ikke var en kjeft ved instituttet som trodde på 13.000 døde. Altså, vi lo av det. Og den latteren burde vi ha delt med befolkningen.» (2). At fryktbildet ikke ble revidert, begrunnet han slik: «Vi påla oss selv en unødvendig lojalitet overfor Helsedirektoratet. Det var de som skulle styre dette.» Slik sett ble den kollegiale lojaliteten vurdert som viktigere enn lojaliteten overfor det norske folk.
Der har vi Aavitsland.
Men de som ble skadd av den helt unødvendige vaksinen fikk ingen grunn til å le.
Utvalg: Norge må kutte alle kabler
Av red. PSt - 22. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/utvalg-norge-ma-kutte-alle-kabler/
Vi unngår ikke prissmitte fra Europa hvis vi ikke kutter praktisk talt alle utenlandskablene, ifølge utvalget som har vurdert hva vi kan gjøre med strømprisene. Dette skriver NTB.
Det viktigste virkemiddelet mot høye strømpriser er mer kraftproduksjon, synes å være den viktigste konklusjonen til utvalget som torsdag overleverte rapporten Balansekunst til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Vi unngår ikke prissmitte fra Europa, noe som i vinter ga skyhøye strømpriser her i landet, uten å isolere oss nær sagt fullstendig, ifølge utvalget. Det peker på at prissmitten skyldes utenlandskablene.
Bare hvis vi kutter dem, vil vi unngå prissmitte, ifølge utvalgets leder, administrerende direktør Inge Gran i Sintef Energi.
– Analysene viser at vi må ha en veldig betydelig reduksjon i overføringskapasiteten, tilnærmet at Norge må i øymodus, hvis vil ikke skal ha den prissmitten som gjør at vi i stor grad følger de europeiske kraftprisene, sa han.
Vi skrev i august 2023:
Utenlandskablene gir dyr strøm i Sør-Norge til tross for fulle magasiner
Mye høyere priser, selv med overflod av vann- og vindkraft, skriver Nettavisen.
– Dette viser at det ikke nytter å bygge mer vindkraft for å få ned prisene. Verken havvind eller vind på land vil kunne dempe den enorme prissmitten som dette området får fra Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia, sier Sofie Marhaug, stortingsrepresentant for Rødt, til Nettavisen.
Hun viser til den store endringen som har skjedd det siste året, der Sørvest-Norge har fått skyhøye priser selv om de produserer mye mer strøm enn de trenger.
På sin litt innfløkte måte innrømmer olje- og energiminister Terje Aasland at det høye prisnivået i Sør-Norge skyldes utenlandskablene. Han sier til Nettavisen:
– I tillegg er ilandføringen for utenlandskablene til kontinentet og Storbritannia lokalisert i NO2 (Sørvest-Norge). Dette bidrar til at NO2 er mer eksponert for det utenlandske prisnivået sammenlignet med NO1 og NO5.
Eller som vi har pekt på til det kjedsommelige: utenlandskablene betyr at vi importerer europeiske kraftpriser mens kontinentet kan nyte godt av stabil norsk vannkraft til å balansere deres ustabile vind- og solkraft.
Og dette er jo en villet politikk som både statsminister Jonas Gahr Søre og faktisk også kronprins Haakon er nærmest fanatisk opptatte av å forsvare.
Og det er jo slik den globalistiske «eliten» i Norge vil det skal være. Deres lojalitet er ikke til det norske folket, men til multinasjonale kapitalkrefter.
Les: Kronprins Haakon ønsker seg flere kraftkabler til Tyskland
Matvarepriser og matbaroner
Av Jan Christensen - 22. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/matvarepriser-og-matbaroner/
Vi har alle hørt uttrykket «å rette baker for smed». Eller på mer forståelig norsk: Å straffe en uskyldig for det en annen har gjort.
Når det gjelder høye norske matvarepriser, gir mange bøndene skylda. De tjener bra, de fores med statlige subsidier, og de klager stadig. Om vi hadde lagt ned alle ulønnsomme bruk, ville matvarene blitt billigere.
Matvarekjedene derimot, hører vi, de har den laveste fortjenestemargin i hele varehandelen. Bare rundt tre kroner av hver omsatt hundrelapp. Hadde ikke dere hatt oss, ville matvareprisene vært enda høyere, sier kjedene.
Om dette kan mye sies.
Først påstanden om at Norge har høye matvarepriser. Nordmenn med gjennomsnittsinntekt, bruker drøye 11% av inntekta på matvarer. For 100 år siden var det 60%. For 40 år siden 20%.
I global sammenheng er 11% på et globalt bunn-nivå. Allikevel kan vi på Østlandet spare noen ekstra kroner på svenskehandel fordi svenske dagligvarepriser er tilpasset lommeboka til svenskene. Med 30% lavere lønnsnivå enn hos oss, blir også matvareprisene lavere. Ikke i forhold til svenskelønna, men i forhold til norskelønna.
Om vi reiser lenger unna, blir forskjellene større. Blant vanlige folk i de fleste afrikanske, asiatiske og latinamerikanske land, koster «sunt kosthold» mer enn lønna. Løsningen kan da bli å spise mindre næringsrik mat, eller bare ha ett måltid om dagen.
Selv jobbet jeg en gang som frivillig kaffeplukker i Nicaragua. Der var det ris, bønner og tortilla morgen, lunsj og kveld. Og kaffe som smakte diesel. Sju dager i uka. Halve døgnet trengte jeg søvn – for å få energi til neste dags kaffeplukking. Søndag var fridag. Da kom jeg meg med mine dollar til en liten restaurant et par timers gange unna. Og fikk meg en etterlengtet kjøttbit – og en cerveza.
At bønder med størst gårder, kan ha et bra liv, tviler jeg ikke på. Våre subsidieordninger premierer stordrift. På mindre gårdsbruk er det verre å få endene til å møtes. Løsningen er deltidsjobb i tillegg. For eksempel som fisker eller vanlig lønnsmottaker.
Mange småbønder velger også å gi opp. De orker ikke en arbeidsuke på langt over normalen, og en timelønn på langt under normalen.
De siste 10 årene har det i gjennomsnitt blitt lagt ned 50 gårdsbruk i måneden. I dag har vi litt over 37.000 gårdsbruk, og antallet synker fortsatt.
Noen steder blir jorda liggende brakk. Andre steder leies den av nærliggende gårder, jamfør traktorkjøring på hovedveiene.
For å snu denne utviklinga må bondeyrket oppgraderes. Ei timelønn på drøye 150 kroner klarer ikke å konkurrere med industriens nærmere 300.
Dessverre sitter viljen til sånn lønnsreform langt inne. Import av billige matvarer og sesongarbeidere fra EU og andre land blir i stedet den kortsiktige løsningen. At sånt svekker vår selvbergingsgrad – den er allerede under 50% – og bidrar til ytterligere nedbygging av distriktene, virker underordnet.
Også at landbruket, på papiret, ikke omfattes av EØS-avtalen. Stadig større importkvoter fra EU-land bidrar også til å undergrave norsk landbruk.
Da EØS-avtalen ble undertegnet, var handelen med landbruksvarer i balanse. I dag, snart 30 år etter, importerer Norge 6 ganger mer landbruksvarer fra EU enn vi selger til EU. Vi importerer kjøtt – hovedsakelig fra Tyskland – mens norske kjøttlagre er overfylte. Gjort mulig gjennom svekket importvern, og mindre strenge importkrav.
Mange av Norges rikeste har i dag tjent sine formuer på dagligvarer. Mindre aktører er presset ut. De største deler markedet mellom seg. Med full aksept fra vekslende regjeringer. «Dagligvarebaronene» vokter godt på sine hemmeligheter. Blant annet innkjøpspriser, der Konkurransetilsynet framstår som en vits.
Men noe veit vi.
Blant annet at bonden får en femmer for den melkeliteren som selges for det firedobbelte. At matprisene det siste året er blitt skrudd langt mer opp enn det leverandørene har fått ekstra.
I de store kjedene drives mange av butikkene som «franchise». Kjeden stiller med lokale og «know how». En lokal kjøpmann ansetter folk og står for salget. For å kunne bruke kjedenavn og profilering, betaler kjøpmannen en viss avgift, avhengig av omsetningen. Samtidig forplikter han seg til kun å selge kjedens varer, og kjøpe disse varene for den pris kjeden fastsetter.
Om for eksempel kjeden kjøper utenlandsk-importert kjøtt for 50 kroner kiloen og videreselger til kjøpmannen for 80 som så igjen selger det til forbrukeren for 250, får kjeden lett-tjente penger. For kjøpmannen ligger det mer slit bak inntjeninga. Kanskje blir kjøpmannens fortjeneste bare noen få prosent, mens kjedenes blir det mangedobbelte.
Har du hørt historien om Tom Kristiansen? Tidligere Norgessjef i Rema1000. Så sluttet han. I fjor ville Rema1000 ha han tilbake, og tilbød «ekstraordinær kompensasjon». Hvor mye? 74,7 millioner kroner. Bare for å takke ja – noe han også gjorde.
I det såkalt forbrukeide COOP, fikk daværende sjef Geir Ivar Stokke, i 2021 en lønnspakke på 14,6 millioner kroner.
Kiwi-sjef Runar Hollevik, var litt mer beskjeden. Hans lønn og bonus for 2022 var på nærmere 12 millioner kroner.
Norske dagligvarebutikker har lange åpningstider. Noen hele 18 timer i døgnet. Det er dobbelt så lenge som for noen tiår siden. Noen er også søndagsåpne.
Sånt koster. Blant annet større driftsutgifter i form av lønn til flere ansatte, og store strømutgifter.
I storbystrøk kan også kjedebutikkene ligge tett, med få hundre meters mellomrom.
Mange lovpriser den særegne norske valgfriheten både når det gjelder åpningstider og butikkutvalg, muliggjort gjennom høy kjøpekraft hos nordmenn flest.
Men den har en bismak: Varene blir dyrere. Denne ekstraprisen betales av oss forbrukere, og svir mest hos de med dårlig råd.
Med «næringsvennlige» politikere og et EU/EØS som har mest mulig konkurranse som grunnpilar, kan det snarere bli verre før det blir bedre:
Da har vi ikke lenger noen EØS-avtale, men en likeverdig handelsavtale.
Da blir de store matkjedene oppløst og det blir mindre kostnadskrevende konkurranse.
Da blir matbransjens hemmeligheter når det gjelder innkjøpspriser og mulig pris-samarbeid avslørt og forbudt.
Kanskje får vi også færre matbutikker på rekke og rad, og flere i boområdene og distriktene?
Kanskje får vi også en regjering som mer aktivt bruker toll- og avgiftsystemet til å stoppe import av matvarer som vi produserer selv og som i stedet stimulerer salg av «sunn» norskprodusert mat?
Jan Christensen
Dette innlegget ble først publisert i nyhetsbrevet til Drammen Nei til EU.
Den lille samtalen
Av Knut Erik Aagaard - 22. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/den-lille-samtalen/
Oppvekst i Norge 3
Dr. philos Knut Erik Aagaard skrev en serie artikler i dagspressa fra midten av 1990-tallet og framover. Vi har valgt å presentere dem i en serie hver søndag i en del uker framover. Artiklene får emneknaggen @Oppvekst. – Red.
Dagbladet 18.11.96
Man sier jeg er blitt konservativ. Noe er det vel i det, for jeg forkastet sosialismen 9. november 1989. EU er jeg for, og bosetningen er vel spredt nok som den er, tenker jeg. Mitt syn på kvinnesaken er neppe patent:
Før 1960 måtte en familie klare seg på én lønn. For å klare husarbeidet måtte én være hjemme og vaske og stelle. Det fungerte, men det var ikke rettferdig. Siden har vi angivelig hatt en eventyrlig velstandsvekst. Noe er det vel i det også, men ikke så mye som man umiddelbart skulle tro.
Før 1960 tok vi toget til Sandefjord i ferien. Nå tar vi flyet til Mallorca. Men flyet til Mallorca koster ikke mer enn toget til Sandefjord kostet før, så denne gevinsten er utelukkende et produkt av den teknologiske utvikling. Og det var i grunnen hyggeligere i Sandefjord.
Siden 1960 har kvinnen tatt arbeid og overlatt barna til kommunen. Hun er nå fullt sysselsatt og får etterhvert de samme karrieremuligheter som mannen, som hun vanligvis skiller seg fra etter få år. Det er rettferd for kvinnen, til pass for mannen og et stort tap for barna, for kommunen kan foreløpig ikke erstatte familien.
Så skulle man tro at velstandsveksten ligger i de to familieinntekter. Men det gjør den ikke. Man må nemlig ha to familieinntekter for å overleve, slik man før trengte én. Vi står tilsynelatende overfor det paradoks at lønnen er halvert mens velstanden er fordoblet.
Men begge påstander er gale, ettersom alt i virkeligheten er som før, hva økonomien angår. For hva bruker familien sine inntekter til? Jo, til mat, klær, hus og ferier, nøyaktig som i femtiårene. Og som dengang bruker vi alt sammen, de fleste av oss, til siste øre.
Hva har vi så fått i tillegg? Fjernsynet, naturligvis – men det gleder oss mindre enn radioen gjorde før, og den lille samtalen er forstummet. Bil har vi fått, men bil må vi også ha, for nå ligger alt lenger borte enn det lå før, enda verden er blitt så mye mindre. All maten vi spiser, den dør vi av. Selveiere er vi blitt, men selvstendigheten svir, for det er ganske dyrt å kjøpe en bolig. Og så mye selvstendighet ligger det vel egentlig ikke i gjeldsslaveriet.
Barnehagedekningen er snart fullført, skoledagen er forlenget med kommunal fritid og skoleløpet er ført frem til myndighetsalder. Men er dette velstand? Skolen er i stor grad blitt et oppbevaringssted, fordi det ikke er noen jobb å få, og fordi det ikke er noen hjemme til å ta seg av barna. Offentlig omsorg har stjålet hjemmets kulturformidling.
Og barna lærer ikke mer enn før på skolen, enda de nå må ha artium og studere for å bli hjelpepleiere. Vi har fått en stor befolkningsgruppe vi ikke hadde før, ungdommen, en befolkning uten tilknytning til samfunnet, uten forpliktelser og ansvar, som dikterer konsumet, smaken og kulturen. Og den kulturen vi har fått, er den som flyter over i New Yorks rennestener.
Vi har fått en mengde elektriske apparater som gjør det meste av husarbeidet. Vi har fått lørdagsfri, men helgen går jo likevel med til husarbeid for begge kjønn, det arbeidet som apparatene ikke helt klarer selv. Disse apparatene, samt bilen og det utvidede barnetilsyn koster antakelig nøyaktig det samme som det før kostet å holde en kvinne med mat, klær og litt pynt.
Vi tjener altså det samme som før, og nyter omtrent den samme velstand som for 35 år siden. Kvinnen arbeider, det skulle også bare mangle, men vinningen går opp i spinningen, siden hennes lønn går med til husholdningsapparater, bil og barnetilsyn.
Det kvinnen har vunnet i status, likeverd og samfunnsdeltakelse, har barna tapt ved at familien er oppløst. Det barna har tapt i dag, har samfunnet tapt i kommende generasjoner, et kulturtap som blir vanskelig å erstatte. Det er lettere å rive en kultur ned enn å bygge den opp. Rom ble ikke bygget på en dag, og byen ble aldri igjen hva den engang var. Denne utviklingen er et produkt av markedets frie spill, som sosialistene påskynder og tilpasser seg med åpne, blinde øyne.
Utviklingen vil neppe snu av seg selv. Slå spillet overende! Vi trenger en helt annen art og grad av samfunnsstyring, mye sterkere. Vi trenger – desperat – en politikk som favoriserer familien og den lille samtalen. Vi trenger medier, gjerne monopoler, som forsvarer lokal, nasjonal og europeisk tradisjon, i den orden.
Vi trenger en barne- og utdanningspolitikk som erkjenner at en kommune aldri kan bli et hjem. Vi trenger en kommune som forstår at den har overtatt omsorgen, og som er seg sitt ansvar bevisst. Vi trenger et arbeidsliv – ikke en trygdeetat – som absorberer ungdommen.
Mer enn noe annet trenger vi kulturpolitikk, og for en gangs skyld kan vi ha nytte av det utvidede kulturbegrep. Kulturpolitikken bør ikke primært handle om operahus i et land der familien er erstattet med kommunale tjenester, men om barns sosialisering.
Gi folk det de vil ha – brød og sirkus – og nasjonen går, som Romerriket, til grunne, nærmest over natten. Er jeg så blitt konservativ?
Dette er nummer 3 i artikkelserien Oppvekst i Norge
@Oppvekst