Nyhetsbrev steigan.no 22.09.2023
Dette er den verste globale matkrisa i moderne historie
EU vil ikke hjelpe Italias Meloni med immigrantene
Tidligere statsminister Jacinda Ardern ber FN slå ned på det frie ordet
Korrupsjonsjeger Eva Joly: Erna Solberg må trekke seg!
Hvordan vil USA takle nederlaget i Ukraina?
Clinton Global Initiative gjør seg klare til å profitere på Ukraina slik de gjorde på Haiti
Hvor lenge vil du unngå det ubehagelige gode, Erna?
Dette er den verste globale matkrisa i moderne historie
Av skribent - 22. september 2023
https://steigan.no/2023/09/dette-er-den-verste-globale-matkrisa-i-moderne-historie/
…og den er i ferd med å bli verre.
Av Michael Snyder, 22 september 2023, The Economic Collapse Blog.
Hundrevis av millioner mennesker er desperat sultne over hele verden, og når du er ferdig med å lese denne artikkelen vil flere barn sulte i hjel. Tidligere i år innrømmet CNN faktisk at vi er midt i «den verste matkrisen i moderne historie», men fordi hovedstrømpresse og media sjelden har bilder av den enorme lidelsen andre steder på kloden vet de fleste ikke til at det skjer.
Her i den vestlige verden er den viktigste måten den globale matkrisen manifesterer seg på, gjennom betydelig høyere priser i dagligvarebutikken. De høyere prisene er absolutt smertefulle, men vi kan takle det. Men når du ikke har nok mat til familien din hele tiden, er det virkelig et marerittscenario. I følge FN var 735 millioner mennesker i en «tilstand av kronisk sult» i fjor.
I 2022 befant omtrent 735 millioner mennesker – eller 9,2 % av verdens befolkning – seg i en tilstand av kronisk sult – en svimlende økning sammenlignet med 2019. Disse tallene understreker alvorlighetsgraden av situasjonen, og avslører en økende krise.
I tillegg sto anslagsvis 2,4 milliarder mennesker overfor moderat til alvorlig mat-usikkerhet i 2022. Denne betyr at de mangler tilgang til tilstrekkelig næring. Dette tallet eskalerte med alarmerende 391 millioner mennesker sammenlignet med 2019. Den vedvarende økningen i sult og mat-usikkerhet, drevet av et komplekst samspill av faktorer, krever umiddelbar handling og koordinert global innsats for å lindre denne kritiske humanitære utfordringen. Vi har aldri sett slike tall før.
Og de endelige tallene for 2023 vil uunngåelig bli enda høyere, fordi avlingene svikter over hele planeten. For eksempel har dette vært et katastrofalt år for risavlinger i India. Satish Kumar sitter foran rismarkene sine som er under vann i delstaten Haryana i India, og ser fortvilet på de ødelagte avlingene hans. «Jeg har lidd et enormt tap», sa den tredje generasjons bonden, som utelukkende er avhengig av å dyrke kornet for å brødfø sin unge familie. «Jeg vil ikke kunne dyrke noe før i november».
De nyplantede spirene har vært under vann siden juli etter et voldsomt regnvær i Nord-India, med jordskred og oversvømmelser som feide gjennom regionen. Regjeringen i India reagerte på denne krisen ved å forby eksport av ikke-basmati hvit ris, men dette har skapt et massivt problem for dusinvis av land som er avhengige av riseksport fra India.
Forrige måned kunngjorde India, som er verdens største eksportør av ris, et forbud mot eksport av hvit ris uten basmati i et forsøk på å stoppe stigende priser hjemme og sikre matsikkerhet. India fulgte deretter med flere restriksjoner på riseksporten, inkludert en toll på 20 % på eksport av paraboiled ris. Dette har utløst frykt for global matinflasjon, ødelagt levebrødet til enkelte bønder og fått flere risavhengige land til å søke hastefritak fra forbudet.
Mer enn tre milliarder mennesker over hele verden er avhengige av ris som basismat, og India bidro til rundt 40 % av den globale riseksporten. Les den siste setningen igjen. Uten riseksport fra India vil antallet mennesker som sulter i fattige land i Afrika og Midtøsten stige. Noen fattige nasjoner ber bokstavelig talt India om å begynne å eksportere ikke-basmati hvit ris igjen, men så langt har ikke regjeringen i India rokket. Så prisen på ris har steget over hele verden, og forsyningene blir mindre.
La meg stille deg et spørsmål: Hva ville du gjort hvis barnet ditt ble underernært rett foran øynene dine? I Somalia skjer det faktisk med halvparten av alle barn under fem år. I Somalia står familier for tiden overfor en katastrofal matkrise. Dette er resultatet av en alvorlig og langvarig tørke og flere tiår med konflikt som har ødelagt avlingene og matproduksjonen, og gjort det nesten umulig for gjetere å finne mat til dyrene sine. Dessverre er de mest sårbare barn, med 50 % av barna under fem i landet som opplever akutt underernæring.
Her i den vestlige verden sulter ikke barna våre, så det skal vi være takknemlige for. Men køene i matbankene våre blir lengre. Også vi opplever også problemer med avlingene våre. Dessverre er vi fortsatt bare i de tidlige stadiene av denne nye globale matkrisen. Flere langsiktige trender vil gjøre det umulig for oss å mate alle på planeten i årene som kommer. Politikerne våre vet dette, men de er veldig stille om vår raskt voksende matkrise fordi de ikke ønsker å skremme befolkningen generelt. (Norge må importere over 60% av maten den norske befolkningen spiser. Oversetters anmerkning).
Men det er ingen steder å flykte til for de hundrevis av millioner som vil ikke ha nok mat å spise i kveld, og det vil ikke ta for lang tid før antallet mennesker som lider av kronisk sult overstiger en milliard.
Kommentar fra oversetteren:
Dette er en konstruert krise, med fysiske og politiske angrep på matproduksjonen og distribusjon av mat. Det er mange indikasjoner på at det er organisert, det har vært flere ødeleggelser på matfabrikker, matlagre, avlinger i de siste par årene enn i mange tiår tidligere. Jernbaneselskaper med BlackRock som finansiell eier, «kan plutselig ikke frakte så store volum med korn som tidligere».
Det har blitt påvist «fuglevirus» med den upålitelige PCR-testen, virus som er ufarlig med koking og steking og vanlige forsiktighetsregler med håndtering av rått kjøtt i kjøkkenet, men som har medført at mange titalls millioner av fjørfe har blitt destruert. Millioner av egg og tusenvis av tonn med mat får påvist salmonella, listeria og tilbakekalt fra butikker over hele den vestlige verden sammenlignet med tidligere tider.
At det foregår værmanipulasjon er nå en kjensgjerning. Spraying av skyer gir mer nedbør noen steder, og tørke andre steder. Økonomisk krigføring med værmanipulasjon som våpen.
Politiske angrep som krav mot bønder med CO2 og metan avgifter, og fødselsrom for gris og kyr som gjør gjeldsbyrden for småbønder for høy. Innsatsfaktorene for landbruk som strøm, diesel og gjødsel har blitt mye dyrere, fordi store selskaper har kjøpt opp så mange mindre selskaper innen energi og gjødsel, at de har fått monopol på produksjon og distribusjon, Big Energy, Big Ag, Big Food. Det er storkapitalens politikere som har tillatt og arrangert dette.
Dette skjer samtidig som billionærklassen investerer i industribruk for GMO-mat, insektbasert mat og kunstig kjøtt. Alt med klima som påskudd. Sammenhengen er åpenbar, herskerklassen vil ha full kontroll og eierskap på matproduksjon og distribusjon for kontroll over befolkningene.
Vi ser problem-reaksjon-løsning strategien, herskerklasen med deres politikere forårsaker problemet – matmangel for folkemassene, folkets reaksjon er at de krever en løsning- og herskerklassen kommer med løsningen, tradisjonelt landbruk legges ned «for å redde klimaet», og folket får mat fra deres enorme «utslippsfrie» industribruk for GMO-mat og insekts-matfabrikker. Nøyaktig som herskerklassen planla det for deres nye verdensordning hvor de eier alt, også matproduksjonen.
Fra The Economic Collapse Blog, publisert 20. september 2023.
Oversatt av Northern Light for Derimot.no fra engelsk og forkortet, linker i originalartikkelen.
EU vil ikke hjelpe Italias Meloni med immigrantene
Av Thomas Fazi - 22. september 2023
https://steigan.no/2023/09/eu-vil-ikke-hjelpe-italias-meloni-med-immigrantene/
Giorgia Meloni står overfor sin største krise til nå. I løpet av den siste uka har den lille italienske øya Lampedusa, som ligger nærmere Tunisia enn det italienske fastlandet (og faktisk Sicilia), blitt overveldet av over 10.000 migranter – betydelig flere enn øyas 7000 innbyggere. Siden januar har mer enn 130.000 mennesker nådd landets kyster fra Nord-Afrika, dobbelt så mange fra samme periode i fjor.
Meloni – hvis valgsuksess i stor grad var basert på et løfte om å bli tøff mot innvandring – er under økende press for å gjøre noe med det. Hun har lovet denne uka at Europa ikke kan behandle landet hennes som en «flyktningleir», men som enhver italiensk statsminister fra det siste tiåret, har Meloni også appellert til EU om hjelp.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen fløy til Lampedusa søndag og tilbød en vag plan for å hjelpe Italia med å takle migrantkrisa. Men Meloni burde vite like godt som alle andre at det ikke kommer noen konkret hjelp fra Brussel. Gjennom årene har hvert forsøk på å finne en EU-omfattende løsning på Italias migrantproblem mislyktes, og det er ingen grunn til å tro at denne gangen vil bli annerledes.
Faktisk, dagen etter von der Leyens besøk til Lampedusa, fortalte Frankrikes innenriksminister Gérald Darmanin sin motpart i Roma at Frankrike ikke ville ta imot noen av migrantene som ankom Lampedusa. «Det ville være en feilvurdering å si at migranter bør omfordeles rundt i Europa og Frankrike,» sa han. Frankrike har til og med angivelig skjerpet sikkerheten langs grensa til Italia.
Det burde være klart nå, etter Europas tiår med kvasi-permanent krise, at denne mangelen på solidaritet mellom medlemslandene er en funksjon, ikke en feil, ved EU. Melonis insistering på en «europeisk løsning» som er umulig per definisjon, ser derfor ut til å være nok et bevis på hennes politiske impotens. Dette gjelder spesielt når man tar i betraktning at mye av ansvaret for den nylige økningen i migrantankomster hviler på EU selv.
Bakteppet er en avtale på 255 millioner euro signert mellom EU og Tunisia i juli for å bidra til å stoppe ulovlig migrasjon, hovedsakelig til Italia, fra den afrikanske nasjonen som har blitt en av de mest populære rutene for menneskesmuglere. Initiativet ble ledet av EU-kommisjonen og Meloni. Siden den ble undertegnet har imidlertid antallet personer som krysser fra Tunisia til Italia økt med nesten 70%. Og vel å merke er ingen av de lovede midlene blitt utbetalt til Tunisia.
Det ble nylig avslørt at ulike medlemsland, ledet av EUs utenrikssjef Josep Borrell, har jobbet bak kulissene for å sabotere avtalen. I et brev til kommisjonen datert 7. september skrev Borrell at «i juli uttrykte flere medlemsland sin manglende forståelse angående kommisjonens ensidige handling på konklusjonen av dette [memorandum of understanding] og bekymringer om noe av innholdet.» (Det diffuse språket er antakelig valgt med vilje, o.a.)
Disse bekymringene refererte offisielt til den tunisiske regjeringas dårlige menneskerettighetsstatus. Det er imidlertid grunn til å tro at avtalen var uakseptabel i øynene til noen regjeringer og EU-representanter som er ideologisk motstandere av Meloni fordi kommisjonen forhandlet avtalen direkte med Italias «ytre høyre»-regjering, til sistnevntes fordel. Derfor beslutningen om å avbryte saksbehandlingen.
I denne forstand kan vi si at det er noen aktører i EU som bruker den tunisiske ruten som et «massemigrasjonsvåpen» for å destabilisere Italia og legge press på Meloni-regjeringa. Det er ingen enkel, kortsiktig løsning på Italias migrantproblem, men enhver løsning må nødvendigvis være ensidig. Meloni forstår sannsynligvis dette – problemet er at hun også vet at hun må bevare EUs gode nåde for å holde seg ved makta. I mellomtida, under vekten av slike motsetninger, fortsetter Italia å sprekke.
Denne artikkelen ble publisert på UnHerd:
The EU won’t save Giorgia Meloni on immigration
Tidligere statsminister Jacinda Ardern ber FN slå ned på det frie ordet
Av red. PSt - 22. september 2023
https://steigan.no/2023/09/tidligere-statsminister-jacinda-ardern-ber-fn-sla-ned-pa-det-frie-ordet/
Jacinda Ardern er kanskje ikke lenger statsminister i New Zealand, men hun var tilbake i FN og fortsatte sin oppfordring om internasjonal sensur. Ardern er nå en av de ledende skikkelsene mot ytringsfrihet i verden og fortsetter å samle støtte fra politiske og akademiske etablissementer. I sitt siste angrep på ytringsfrihet erklærte Arden ytringsfrihet som et virtuelt krigsvåpen. Hun krever at verden slutter seg til henne i kampen om ytringsfrihet som en del av sin egen krig mot «feilinformasjon» og «desinformasjon». Hennes synspunkter ble selvfølgelig ikke bare entusiastisk omfavnet av autoritære land, men regjeringenr og den akademiske eliten.
Hun sa det samme som statsminister i 2022.
I talen sin i år sier hun at vi ikke kan la ytringsfrihet komme i veien for å bekjempe ting som klimaendringer. Hun påpeker at de ikke kan vinne krigen mot klimaendringene hvis folk ikke tror dem om det underliggende problemet. Løsningen er å tie de med motsatte synspunkter. Så enkelt er det.
På Harvard var de så begeistret for Arderns angrep på det frie ordet at de ikke bare ga henne ett, men hele to stipendiater. I begrunnelsen fra Harvard Kennedy School heter det:
“Jacinda Ardern showed the world strong and empathetic political leadership,”
Ardern var ikke bare en totalitær ststasminister i New Zealand under koronadiktaturet, hun er også en av de tamme oppdrettskaninene til Klaus Schwab: Personene som er knyttet til milliardærklubben i Davos.
Og Schwab skrev til og med et hyllningsbrev til henne:
De: Ardern, WEF, Klaus Schwab – an Official Information response
Arderns syn på sannheten er også interessant:
Korrupsjonsjeger Eva Joly: Erna Solberg må trekke seg!
Av red. PSt - 22. september 2023
https://steigan.no/2023/09/korrupsjonsjeger-eva-joly-erna-solberg-ma-trekke-seg/
Korrupsjonsjeger Eva Joly er klar på at Erna Solberg må trekke seg av hensyn til tilliten til demokratiet. Dette sier hun til avisa Klassekampen.
«Det er trist, men irrelevant, om hun [Solberg] har blitt lurt eller blir lei seg. Som en politisk eksponert person er hun ansvarlig for at ingen av hennes nære relasjoner kan bruke hennes posisjon til egen vinning. Dette har Norge forpliktet seg til i FN for tjue år siden».
«Joly advarer mot å la fokuset i saken bli Finnes’ svik eller Solbergs følelser. Hun mener det er helt avgjørende for troverdigheten til det politiske systemet at Solberg-saken får et demokratisk svar».
Joly tar et oppgjør med det hun kaller «tillitens patologi». En sykelig tillitskultur hun mener har vokst fram i Norge.
«Det er en slags blind tro på at korrupsjon og hvitvasking er problemer som bare gjelder andre, ikke oss. -«Våre politikere gjør ikke sånt». Det er veldig naivt, sier Joly.
«Joly er overbevist om at sakene om aksjekjøp og inhabilitet som er blitt avslørt den siste uken, bare er toppen av et isfjell».
Sykt naive nordmenn
Nina Witoszek og Eva Joly skriver i «Det blåøyde riket» om sykt naive nordmenn.
I forlagets vaskeseddel til boka heter det:
Sosial tillit er nøkkelen til, ja selve suksessformelen for, velfungerende og harmoniske samfunn som det det norske, hevder både forskere og politikere. Men kan det bli for mye tillit i et samfunn? Kan tilliten gjøre oss sløve og naive? Legger nordmenns store, nesten grenseløse tillit til myndigheter og statlige institusjoner veien åpen for korrupsjon, maktmisbruk og nasjonale sikkerhetstrusler – og for at vi nordmenn i for stor grad tolererer inkompetanse?
Ja, hevder Nina Witoszek og Eva Joly, som i denne boka tar for seg det de kaller norske tillitspatologier. Forfatterne viser hvordan den norske tilliten har slått tilbake på oss selv, og har blitt misbrukt av blant andre norske fredsmeglere, skatteadvokater, næringslivsledere, politikere og det statlige oljeselskapet Equinor.
Boka ble lansert i sommer, men man skulle nesten trodd at forlaget salgsavdeling hadde iscenesatt høstens tragikomedie for å stimulere salget. De har i alle fall rammet et ytterst sårbart norsk sjølbedrag.
Vi holder oss med en svindyr politikerkaste
Vi har tidligere pekt på at ikke bare har vi en politikerkaste som anser seg som høyt over folket, men de er også svært kostbare for oss. Under regimene til Stoltenberg, Solberg og Støre er det blitt verre enn noen gang.
Politikerkasten ødelegger Norge
Hvordan vil USA takle nederlaget i Ukraina?
Av red. PSt - 22. september 2023
https://steigan.no/2023/09/hvordan-vil-usa-takle-nederlaget-i-ukraina/
Det går langsomt opp for Washington at de og deres europeiske lakeier er i ferd med å tape krigen mot Russland i Ukraina. I CIA har man allerede innsett det, slik en anonym tjenestemann derfra sier til Seymour Hersh: «Krigen er over. Russland har vunnet. Det er ingen ukrainsk offensiv lenger, men Det hvite hus og amerikanske medier må holde løgnen gående.» Og mye tyder på at man i Washington gjør seg klare til å dumpe Zelensky. Hvordan vil USA takle nederlaget?
Sannhetens øyeblikk i november?
Alastair Crooke sier i en samtale med Judge Napolitano at sannhetens øyeblikk vil komme i november. Men hva vil skje når alle anerkjenner og erkjenner, sjøl om om det er i det stille, at krigen mot Russland har mislyktes? USA er ikke spesielt gode til å takle nederlag.
Michael Brenner skriver i Consortium News at USA klarer ikke å takle nederlag.
Han skriver også at USA nå taper mot Russland i Ukraina og at det etter hvert vil bli åpenbart for enhver. Men hvordan skal USA takle nederlaget? Han foreslår følgende oppskrift:
Redefiner hva som menes med nederlag, seier, fiasko, suksess, tap, gevinst. Man lager en ny fortelling som er skrevet for å understreke disse snakkepunktene: (snakkepunkter, talking points, er en teknikk som brukes mye i propagandaen. Man lager noen enkle fraser som man får alle nyhetsmediene til å innøve – og vips sier mange vanlige folk det samme.)
Det er Russland som har tapt konkurransen fordi det heroiske Ukraina og et standhaftig Vesten har hindret det i å erobre, okkupere og gjeninnlemme hele landet.
Derimot har Sverige og Finland formelt sluttet seg til den amerikanske leiren ved å gå inn i NATO.
Det kompliserer Moskvas strategiske planer ved å tvinge en spredning av styrkene over en bredere front.
Russland har blitt politisk isolert på verdensscenen.
Det er fordi Nord-Amerika, EU/NATO-Europa, Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand har støttet den ukrainske saken. Ikke et eneste annet land har gått med på å anvende økonomiske sanksjoner; «verden» inkluderer ikke Kina, India, Brasil, Argentina, Tyrkia, Iran, Egypt, Mexico, Saudi-Arabia, Sør-Afrika osv.
De vestlige demokratiene har vist enestående solidaritet ved å svare som en på den russiske trusselen.
Denne fortellingen har allerede blitt luftet i taler av USAs utenriksminister Antony Blinken, nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, forsvarsminister Lloyd Austin og fungerende visestatssekretær Victoria Nuland. Målgruppa er den amerikanske offentligheten. Ingen utenfor det kollektive vesten vil kjøpe det.
Deretter vasker man den vestlige hukommelsen om krigen og redefinerer mål og resultater slik at de padsser med den nye fortellingen.
Så sørger man å dyrke den kollektive glemselen. Mediene er svært gode til det.
Og så bygger man opp til krig mot Kina.
Nederlag – hvilket nederlag?
Dette er likevel er svært risikabelt spill. Det kan lekke i alle kanter, og det er ikke bare Washinton som ønsker å komme seg unna når korthuset raser. Det ser vi på uttalelsene fra Polens statsminister.
Derfor har man i Washington begynt å dyrke tanken om at Biden må gå!
David Ignatius, som er fast spaltist i Washington Post, skrev President Biden should not run again in 2024.
Vestlige spinndoktorer er flinke til å få selv sjølerklærte venstreorienterte til å gjenta talepunktene til Washington. Men i Det globale sør tror vi folk vil le seg skakke og innse for godt at keiseren ikke har noen klær og at USA er en papirtiger.
Clinton Global Initiative gjør seg klare til å profitere på Ukraina slik de gjorde på Haiti
Av red. PSt - 22. september 2023
https://steigan.no/2023/09/clinton-global-initiative-gjor-seg-klare-til-a-profitere-pa-ukraina-slik-de-gjorde-pa-haiti/
Clinton Foundation plyndret Haiti for milliarder etter jordskjelvkatastrofen i 2010 som drepte rundt 220.000 mennesker.
Via utenriksdepartementet i USA, som hun styrte, sørget Hillary Clinton for å senke minstelønna til haitiske arbeidere til fordel for produsenter i USA.
Donorene til Clinton Foundation fikk regjeringskontakter for å rydde opp etter jordskjelvet.
Bill Clinton intervenerte til fordel for den dømte barnesmugleren Laura Silsby som var arrestert for å forsøke å smugle 33 barn ut av Haiti.
En tidligere regjeringsfunksjonær på Haiti som skulle ha vitnet mot Clinton Foundation skjøt seg sjøl i hodet uka før han skulle ha vitnet.
Clinton Foundation plyndret Haitis parfymeindustri.
Den tidligere presidenten i Haitis senat sa at Clinton prøvde å bestikke ham.
Og nå Ukraina
Ifølge ABC News vil Clinton Global Initiative (CGI) lansere «Ukraine Action Network» med det uttalte oppdraget å levere «humanitær hjelp» til ukrainere, som vil «mobilisere eksisterende CGI-partnere, så vel som nye ledere fra hele verden, for å skape og finansiere nye forpliktelser for ukrainere.»
Pave Frans startet det nye initiativet på en videokonferanse med Bill Clinton på mandag, der han sa: «Ingen utfordring er for stor hvis vi møter den, og starter med personlig konvertering og det personlige bidraget hver enkelt av oss kan gi for å løse det … Ingen utfordring kan overvinnes alene – ikke alene, bare sammen, søstre og brødre, Guds barn.»
CGI Ukraine Action Network er resultatet av et samarbeid mellom Hillary Clinton og Olena Zelenska, Ukrainas førstedame, som startet i fjor. Den nye organisasjonen er designet for å mobilisere eksisterende CGI-partnere, samt nye ledere fra hele verden, for å skape og finansiere nye forpliktelser for ukrainere, ifølge CGI. Tallrike monetære forpliktelser for Ukraina vil også bli kunngjort tirsdag. -ABC News.
Hvordan ble Clinton Global Initiative involvert i Ukraina? Biden sender våre skattemilliarder til Verdensbanken. Banken sender deretter dollaren til Clintons. Deretter sender Clintons pengene til Ukraina. Hver enhet som berører disse dollarene tar et kutt. Hillary og Bill får sine.
Hvor lenge vil du unngå det ubehagelige gode, Erna?
Av Tom Green - 22. september 2023
https://steigan.no/2023/09/hvor-lenge-vil-du-unnga-det-ubehagelige-gode-erna/
«Situasjoner i livet er til for at vi skal bli kjent med hvem vi egentlig er.»
James Allen (1)
En livslov
Både privat og i profesjonelt yrkesliv.
«Som bonden høster av det han sådde, lærer mennesket både av lidelse og lykke.»
James Allen
Det ubehagelige gode
Finnes det noe bedre måte å lære og velge våre gode sider, enn å bli konfrontert med de ubehagelige virkningene av våre mindre gode sider?
«Et menneske blir først ´en mann´ når hun slutter å gråte og forsømme, og bevisst begynner å søke etter den røde gode tråen i livet sitt.
Når hun begynner å tenke med referanse til denne tråen slutter hun å skylde på omstendigheter, og styrker istedenfor sin egen indre humane autoritet.»
James Allen
En bedre verden med gode mennesker
Så lenge vi blir konfrontert med de ubehagelige virkningene av våre mindre gode sider, utvider vi hele tiden vår humane bevissthet.
Utsetter vi derimot denne konfrontasjonen, må vi nødvendigvis ende opp med en optisk vrangforestilling av vår bevissthetskapasitet.
Det er tidligere redegjort for hvordan denne vrangforestillingen avslører seg både privat og i profesjonelt yrkesliv. (2) (3) (4) (5) (6)
Veldig ubehagelige virkninger
Men, hvordan ellers skulle vi ha noe som helst håp om en utvidet bevissthet og en personlige indre human autoritet?
Disse virkningene er helt nødvendige, Erna.
Hvordan ellers vil noen som helst av oss kunne være et distribusjons-senter for en bedre verden med gode mennesker i stedet for en verden med frykt, hykleri, bedrageri og krig?
“Det, der derimod er sket, er kun dette, at menneskene i overvejende grad har udløst årsager, hvis virkningers yderste konsekvenser de ikke kendte, men som nu efter deres udløsning som realistiske kendsgerninger i verden danner en glimrende baggrund for individets erkendelse af sin egen åndelige uvidenhed og ubehjælpsomhed og således bliver en overordentlig kraftig stimulerende basis for de samme individers modtagelighed for en helt ny åndelig oplysning eller visdom …”.
Martinus Thomsen (7)
«Situasjoner i livet gjør oss ikke til den vi er, de avslører oss for oss selv.»
James Allen
*Oversatt til norsk av forfatter. Originalt sitat i Referanse-avsnittet nedenfor. James Allen var en britisk filosofisk forfatter kjent for sine inspirerende bøker og poesi og som en pioner innen selvhjelpsbevegelsen. Hans mest kjente verk, As a Man Thinketh, har blitt masseprodusert siden utgivelsen i 1902.
Referanser
James Allen. As a Man Thinketh. (1902)
https://steigan.no/2023/07/bedragerienes-nodvendighet-for-en-bedre-verden-med-gode-mennesker/
https://steigan.no/2023/09/norsk-venstreside-pa-en-nodvendig-omvei/
https://steigan.no/2023/08/norsk-psykologi-pa-kollisjonskurs-med-virkeligheten/
Martinus Thomsen. Livets Bog 1, stk.31
Zelenskys «dårlige øyeblikk»
Av Seymour Hersh - 22. september 2023
https://steigan.no/2023/09/zelenskys-darlige-oyeblikk/
Den ukrainske lederen tyr til løgner og trusler på slutten av en mislykket motoffensiv.
Neste tirsdag vil det være årsdagen for Biden-administrasjonens ødeleggelse av tre av de fire rørledningene til Nord Stream 1 og 2. Det er mer jeg har å si om det, men det får vente. Hvorfor? Fordi krigen mellom Russland og Ukraina, med Det hvite hus som fortsetter å avvise enhver snakk om våpenhvile, er ved et vendepunkt.
Det er betydelige elementer i det amerikanske etterretningsmiljøet, avhengig av feltrapporter og teknisk etterretning, som mener at den demoraliserte ukrainske hæren har gitt opp muligheten for å overvinne de sterkt minelagte trelags russiske forsvarslinjene og ta krigen til Krim og de fire oblastene som er tatt og annektert av Russland. Realiteten er at Volodymyr Zelenskys mishandlede hær ikke lenger har noen sjanse til seier.
Krigen fortsetter, har jeg blitt fortalt av en tjenestemann med tilgang til gjeldende etterretning, fordi Zelensky insisterer på at den må fortsette. Det er ingen diskusjon i hans hovedkvarter eller i Bidens Hvite hus om en våpenhvile og ingen interesse for samtaler som kan føre til en slutt på slaktingen. «Det er alt sammen løgn,» sa tjenestemannen, og snakket om de ukrainske påstandene om gradvis fremgang i en offensiv som har lidd svimlende tap, mens de har vunnet terreng i noen få spredte områder som det ukrainske militæret måler i meter per uke.
«La oss være klare,» sa tjenestemannen. «Putin gjorde en dum og selvdestruktiv handling da han startet krigen. Han trodde han hadde en magisk kraft og at alt han ønsket kom til å ordne seg.» Russlands første angrep, la tjenestemannen til, var dårlig planlagt, underbemannet og førte til unødvendige tap. «Han ble løyet til av sine generaler og begynte krigen uten logistikk – ingen måte å forsyne troppene sine på.» Mange av de ansvarlige generalene ble avskjediget.
«Ja,» sa tjenestemannen, «Putin gjorde noe dumt, uansett hvor provosert, ved å bryte FN-charteret og det gjorde vi også» – som betyr president Bidens beslutning om å føre en stedfortrederkrig med Russland ved å finansiere Zelensky og hans militære. «Og nå må vi male ham svart, med hjelp fra media, for å rettferdiggjøre feilen vår.» Han refererte til en hemmelig desinformasjonsoperasjon som var rettet mot å forminske Putin, utført av CIA i koordinering med elementer fra britisk etterretning. Den vellykkede operasjonen førte til at store medier her og i London rapporterte at den russiske presidenten led av varierte sykdommer som inkluderte blodsykdommer og en alvorlig kreftsykdom. En ofte sitert historie om at Putin ble behandlet med store doser steroider. Ikke alle ble lurt. The Guardian rapporterte skeptisk i mai 2022 at ryktene «spenner over hele spekteret: Vladimir Putin lider av kreft eller Parkinsons sykdom, sier ubekreftede og ikke-dokumenterte rapporter.» Men mange store nyhetsorganisasjoner slukte agnet. I juni 2022 slo Newsweek stort opp det den fakturerte som et stort scoop, med henvisning til navnløse kilder som sa at Putin hadde gjennomgått behandling to måneder tidligere for avansert kreft: «Putins grep er sterkt, men ikke lenger absolutt. Rivaliseringen innad i Kreml har aldri vært mer intens. . . . alle føler at enden er nær.»
«Det var noen tidlige ukrainske framrykkinger i åpningsdagene av junioffensiven,» sa tjenestemannen, «ved eller i nærheten av» den sterkt fangede første av Russlands tre formidable betongbarrierer som et massivt forsvar, «og russerne trakk seg tilbake for å suge dem inn. Og de ble alle drept.» Etter uker med store tap og liten framgang, sammen med forferdelige tap av stridsvogner og pansrede kjøretøy, sa han, kansellerte store deler av den ukrainske hæren, uten å erklære det, så å si offensiven. De to landsbyene som den ukrainske hæren nylig hevdet som fanget «er så små at de ikke kunne passe mellom to Burma-Shave-skilt» – med henvisning til reklametavler som lot til å være på alle amerikanske motorveier etter andre verdenskrig.
Et biprodukt av Biden-administrasjonens nykonservative fiendtlighet mot Russland og Kina – eksemplifisert ved uttalelsene til utenriksminister Tony Blinken, som gjentatte ganger har uttalt at han foreløpig ikke vil tåle en våpenhvile i Ukraina – har det vært en betydelig splittelse i etterretningsmiljøet. Ett havari er de hemmelige National Intelligence Estimates (NIE) som har def parameterne for amerikansk utenrikspolitikk i flere tiår. Noen nøkkelkontorer i CIA har i mange tilfeller nektet å delta i NIE-prosessen på grunn av dyp politisk uenighet med administrasjonens aggressive utenrikspolitikk. En nylig svikt involverte en planlagt NIE som handlet om utfallet av et kinesisk angrep på Taiwan.
Jeg har i mange uker rapportert om den langvarige uenigheten mellom CIA og andre elementer i etterretningsmiljøet om prognosen for den nåværende krigen i Ukraina. CIA-analytikere har konsekvent vært langt mer skeptiske enn sine kolleger ved Defense Intelligence Agency (DIA) når det gjelder utsiktene til en suksess i Ukraina. Amerikanske medier har ignorert striden, men Economist med hovedkontor i London, hvis velinformerte journalister ikke får bylines, har ikke gjort det. Et tegn på den interne spenningen i det amerikanske samfunnet dukket opp i magasinets 9. september-utgave da Trent Maul, DIAs analysedirektør, ga et ekstraordinært journalintervju til The Economist der han forsvarte byråets optimistiske rapportering om krigen i Ukraina og den problematiske motoffensiven. Det var, som The Economist observerte i en overskrift, «Et sjeldent intervju.» Det passerte også ubemerket av USAs fremste aviser.
Maul erkjente at DIA «tok feil» i sin rapportering om «viljen til å kjempe» til USAs allierte da de USA-trente og -finansierte hærene i Irak og Afghanistan «smuldret opp nesten over natten.» Maul tok fatt i CIA-klager – selv om byrået ikke ble nevnt ved navn – om den ukrainske militærledelsens mangel på dyktighet og deres taktikk i den nåværende motoffensiven. Han fortalte The Economist at Ukrainas nylige militære suksesser var «betydelige» og ga styrkene 40 til 50 prosent sannsynlighet for å bryte gjennom Russlands trelags forsvarslinjer innen utgangen av dette året. Han advarte imidlertid, rapporterte The Economist, at «begrenset ammunisjon og værre vær vil gjøre dette «svært vanskelig».»
Zelensky erkjente i et intervju med The Economist som ble publisert en uke senere at han hadde oppdaget – hvordan skulle han kunne unngå det? – det magasinet siterte ham for å si var «en forandring i stemningen blant noen av partnerne hans». Zelensky erkjente også at det han kalte nasjonens «nylige vanskeligheter» på slagmarken ble av noen sett på som en grunn til å starte seriøse forhandlinger med Russland om avslutning av krigen. Han kalte dette «et dårlig øyeblikk» fordi Russland «ser det samme». Men han gjorde igjen klart at fredssamtaler ikke er på bordet, og han utstedte en ny trussel mot lde ederne i regionen, hvis land er vertskap for ukrainske flyktninger og som ønsker, som CIA har rapportert til Washington, en slutt på krigen. Zelensky advarte i intervjuet, som The Economist skrev: «Det er ikke mulig å forutsi hvordan millioner av ukrainske flyktninger i europeiske land ville reagere på at landet deres ble forlatt.» Zelensky sa at de ukrainske flyktningene har «oppført seg bra . . . og er takknemlige» overfor dem som har gitt dem ly, men det ville ikke bli noen «god historie» for Europa hvis et ukrainsk nederlag «skulle drive folket inn i et hjørne.» Det var intet mindre enn en trussel om internt opprør.
Zelenskys melding denne uken til FNs årlige generalforsamling i New York bød på lite nytt, og Washington Post rapporterte at han fikk den obligatoriske «varme velkomsten» fra de fremmøtte. Men, bemerket The Post, «han leverte talen sin til et halvfullt hus, der mange delegasjoner nektet å dukke opp og lytte til hva han hadde å si.» Ledere for noen utviklingsland, la rapporten til, var «frustrert» over at de mange milliarder som ble brukt uten seriøs ansvarlighet av Biden-administrasjonen for å finansiere krigen i Ukraina, reduserte støtten til deres egne kamp for å håndtere «en varmere verden, konfrontere fattigdom og å sikre et tryggere liv for sine innbyggere.»
President Biden, i sin tidligere tale til generalforsamlingen, behandlet ikke Ukrainas farefulle posisjon i krigen med Russland, men fornyet sin rungende støtte til Ukraina og insisterte på at «Russland alene bærer ansvaret for denne krigen» – og ignorerer, mens lederne av mange utviklingsland ikke gjør det, tre tiår med NATO-ekspansjon mot øst etter og Obama-administrasjonens skjulte involvering i styrtingen av en pro-russisk regjering i Ukraina i 2014.
Presidenten kan ha rett i noe, men resten av verden husker, ettersom dette hvite hus ikke ser ut til å ha det, at det var Amerika som valgte å føre krig i Irak og Afghanistan, med liten hensyn til fordelene ved dets begrunnelse for å gjøre det.
Det var intet snakk fra presidenten om behovet for en umiddelbar våpenhvile i en krig som ikke kan vinnes av Ukraina og som bidrar til forurensningen som har forårsaket at den nåværende klimakrisen oppsluker planeten. Biden, med støtte fra utenriksminister Blinken og nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan – men avtagende støtte andre steder i Amerika – har snudd hans ustanselige økonomiske og moralske støtte til Ukraina-krigen til et spørsmål om å gjøre eller dø for hans gjenvalg.
I mellomtiden fremstilte en nådeløs Zelensky, i et intervju forrige uke med en lurt korrespondent for 60 Minutes, en gang toppen av aggressiv amerikansk journalistikk, Putin som en annen Hitler og insisterte feilaktig på at Ukraina hadde initiativet i sin nåværende vaklende krig med Russland.
På spørsmål fra CBS-korrespondenten, Scott Pelley, om han trodde «trusselen om atomkrig er bak oss», svarte Zelensky: «Jeg tror han kommer til å fortsette å true. Han venter på at USA skal bli mindre stabilt. Han tror det kommer til å skje under det amerikanske valget. Han vil se etter ustabilitet i Europa og USA. Han vil bruke risikoen ved å bruke atomvåpen til å svisom drivstoff for å oppnå det. Han vil fortsette å true.»
Den amerikanske etterretningstjenestemannen jeg snakket med brukte de første årene av sin karriere på å jobbe mot sovjetisk aggresjon og spionasje, og har respekt for Putins intellekt, men forakt for hans beslutning om å gå til krig med Ukraina og sette i gang døden og ødeleggelsen som krigen medfører. Men, som han fortalte meg: «Krigen er over. Russland har vunnet. Det er ingen ukrainsk offensiv lenger, men Det hvite hus og amerikanske medier må holde løgnen gående.»
«Sannheten er at hvis den ukrainske hæren blir beordret til å fortsette offensiven, vil hæren gjøre mytteri. Soldatene er ikke villige til å dø lenger, men dette passer ikke det B.S. som er forfattet av Biden White House.»
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Seymour Hersh: