Intermarium: Polen driver høyt spill i Ukraina
Etter dose to: Når livet tar en ny vending
Stormskyer samler seg i Svartehavet
Enda en minister i Støres regjering inhabil – denne gangen Ola Borten Moe
Når begynte venstresida å blindt følge herskerklassens agenda?
Tvangsinnlagt på grunn av Facebook-innlegg?
Intermarium: Polen driver høyt spill i Ukraina
Av Knut Erik Aagaard - 22. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/intermarium-polen-driver-hoyt-spill-i-ukraina/
I Polen har det lenge eksistert en drøm om å gjenskape det som en gang var storfyrstedømmet Polen-Litauen og som strakte seg fra Østersjøen til Svartehavet. Dette er en reaksjonær, nasjonalistisk drøm om å skape et såkalt międzymorze, «mellom havene» – det vil si en gjenreising av Polen-Litauen fra den gangen det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Denne ideen går tilbake til den polske lederen Józef Piłsudski, og det dreier seg om det såkalte «intermarium»-konseptet.
Det Pilsudski ønsket var å gjenreise storhertugdømmet Polen-Litauen fra dets glansdager da det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Det var etter undertegninga av Unionen av Krevo i august 1385, og forsterket etter freden i Dywilino i 1618. Det omfattet de østlige delene av dagens Polen, Ukraina (uten Donbass), Hviterussland, en snipp av Russland, det som i dag er Kaliningrad-eksklaven, samt det meste av Estland-Latvia og Litauen. Den mest ekstreme varianten av Intermarium tok også med seg Italia pluss Finland og Skandinavia.
Dagens polske ledelse har for alvor begynt å lufte disse drømmene igjen, og det er ikke for ingenting at Polens president her uttalt: «Det vil ikke lenger finnes noen grense mellom Polen og Ukraina».
Dette skriver The Eastern Herald:
«Jeg håper det ikke vil være noen fysisk grense mellom Polen og Ukraina etter krigen. Spesielt når Ukraina blir medlem av EU. At vanlige mennesker, når de går fra Ukraina til Polen, ikke vil vite i det hele tatt hvor denne grensen pleide å være, de vil bare gjenkjenne den på bygningene som står et sted på siden, der grensekontrollene pleide å finne sted,» sa Duda.
Under sitt besøk i Warszawa lovet den ukrainske lederen Volodymyr Zelenskyy at det i framtida ikke ville være noen grenser mellom hans land og Polen – verken politiske eller økonomiske.
Ukrainas tap øker den polske apetitten
I ly av krigen i Ukraina deltar allerede polske frivillige i krigen mot Russland: Volunteers cross Polish border into Ukraine to fight Russian forces. Poland’s history with Russia has inspired some Poles to join the fight in Ukraine.
Og Polen har begynt å leke med tanken om å rykke inn med egne tropper i Vest-Ukraina.
Dette har ført til at Russlands president Vladimir Putin har kommet med en meget skarp advarsel til polakkene.
I en tale til Det føderative sikkerhetsrådet sa den russiske presidenten:
«Jeg vil også minne om det som lå til grunn for Polens nasjonale tragedie i 1939: Polen ble av Vesten kastet rett i gapet på den tyske krigsmaskinen og mistet all sin suverenitet og sin eksistens som stat. Polen er i enorm grad Sovjetunionen takk skyldig for gjenopprettelsen av staten. Og takket være Sovjetunionen, takket være Stalins posisjon, mottok Polen [etter krigen] betydelige landområder i vest, tysk land. Slik er det bare: De vestlige delene av dagens Polen var en gave fra Stalin til polakkene. Den polske hukommelsen er ikke helt patent, men vi skal fortsette å friske på minnet.«
En viktig tale som bør leses
Vestlige medier og ikke minst deres militære føringsoffiserer mener at man ikke en gang skal lese hva russerne eller Vladimir Putin mener. Vi er av den oppfatning at vi bør kjenne alle sider i denne skjebnesvangre krigen. Hvis man mener at Russland er en fiende, burde man absolutt lese Putin. Den kinesiske militærfilosofen Sun Tzu sa som kjent: «Kjenn fienden, kjenn deg sjøl, og du kan utkjempe hundre slag uten å lide nederlag.» For oss som ikke har erklært noen stat som vår fiende og heller ikke støtter noen stat i denne verden, men ønsker å forstå drivkreftene bak deres politikk, er det en journalistisk dyd å sette oss inn i hva den russiske lederen tenker. Det burde også andre journalister gjøre.
Det er knapt noen andre i Norge som følger diskusjonene i Russland slik Knut Erik Aagaard gjør. Han har hørt og lest denne talen og oversatt den for steigan.no. Han gir oss dermed et innblikk som er unikt og informativt.
Red.
Vladimir Putin: Tale til faste medlemmer av Det føderative sikkerhetsrådet.
21.07.23
Oversatt og kommentert av dr. philos Knut Erik Aagaard.
President Putin er en svært rolig mann, klart -tenkende og -talende. Så også i dag, der han sitter fredelig med alle kortene på sin hånd og viser et par av dem, mens vår egen kjente og kjære gamle verden går den veien høna sparker. Jeg har bare én gang før sett ham hvitne litt om knokene, det var den gangen da han – ellers rolig – kunngjorde den spesielle militæroperasjonen natt til 24. februar 2022: det endelige nederlaget for hans mer enn 20 lange år i fåfengt kamp for en felles europeisk-amerikansk sikkerhetspolitikk.
I dag innleder han til et avgjørende møte i Det føderative sikkerhetsrådet, om hvordan Russland skal forholde seg til Polens og Litauens planer om å intervenere i Ukraina for å redde stumpene for NATO og EU, eller kanskje heller for å kappe litt land. Teksten er oversatt fra russisk etter Kremls nettsider i dag.
Vladimir Putin: Velkommen, ærede kolleger! I dag tar vi for oss flere spørsmål, og ett av dem er utviklingen av vårt forhold til våre venner på det afrikanske kontinentet, for snart er det toppmøte Russland – Afrika. Vi skal også ta opp noen spørsmål knyttet til et så viktig emne som informasjonsteknologi, i den forstand det angår vår nasjonale sikkerhet.
Men først vil jeg gjerne spørre dere om noen av dere har noen løpende saker til oss. Ja, vær så god, Sergej Jevgenievitsj [Naryshkin, leder for utenriksetterretningen].
Sergej Naryshkin: Etter informasjon vi har fra forskjellige kilder i etterretningstjenestene, begynner det offisielle Warszawa gradvis å erkjenne at ingen vestlig hjelp til Kiev makter å sikre de av Ukrainas målsettinger som ligger til grunn for denne hjelpen. Ikke nok med det, men det begynner å gå opp for dem at spørsmålet om Ukrainas nederlag bare er et spørsmål om tid. I denne forbindelse øker stemningen i Polen for å ta kontroll over Ukrainas vestlige områder ved å sende inn sine væpnede styrker. Et slikt skritt planlegges, og en av variantene som verserer, er planlegging og virkeliggjørelse av en allianse innen rammen av et forpliktende polsk-litauisk-ukrainsk sikkerhetspolitisk intiativ – det er den såkalte «Lublin-trekanten». Vi ser at det planlegges en betydelig utvidelse av den forente militære litauisk-polsk-ukrainske brigaden, som opererer under ledelse av «Lublin-trekanten».
Vladimir Putin: Ja. Og nettopp det som Sergej Jevgenievitsj nå sier, må vi dvele enda mer detaljert ved. Slik informasjon er allerede dukket opp i europeisk, delvis i fransk presse. Jeg tror det også vil være passende å nevne noen erfaringer fra Det tyvende århundrets historie.
Det er i dag åpenbart at de vestlige bannerførerne for regimet i Kiev er direkte skuffet over resultatene av den såkalte motoffensiven, som så høyrøstet ble oppreklamert i forutgående måneder av det nåværende maktapparatet i Ukraina. Den har da heller ikke gitt noen resultater – ennå, iallfall.
Ingenting hjelper, verken de kolossale ressursene som er pumpet inn til Kiev-regimet, eller forsendelsen av vestlige våpen: tanks, artilleri, armerte kjøretøy og raketter, som aktivt er satt inn i forsøkene på å bryte fronten mot våre væpnede styrker.
Samtidig er det slik at kommandoen i vår militære spesialoperasjon opererer profesjonelt. Våre soldater og offiserer, avdelinger og tropper, gjør tappert sin plikt overfor Fedrelandet, støtt og heroisk. Videre ser hele verden at den oppskrytte, vestlige, presumptivt usårlige miltærteknologien – den går opp i røyk, og etter sine taktisk-tekniske karakteristika når den i noen tilfelle ikke engang opp til vår gamle sovjetiske våpenproduksjon.
Ytterligere vestlig militærhjelp kan selvfølgelig ennå settes inn i striden. Dette vil påføre oss visse tap, og det forlenger konflikten. Men NATOs våpenarsenaler, og lagrene av gamle sovjetiske våpen i noen land, er for det første allerede i stor grad i ferd med å bli tømt. For det andre tillater ikke Vestens aktuelle produktivitet noen rask etterfylling av våpen og ammunisjon som hurtig brukes opp. De trenger store tilleggressurser og mer tid.
Og viktigst: som en følge av selvmorderiske angrep lider den ukrainske hærens avdelinger enorme tap. Det er titalls tusen, nettopp titalls tusen falne. Og, på tross av klappjakt og utallige bølger av total mobilisering i by og på land [11 generelle mobiliseringer], så er det stadig vanskeligere for det ukrainske regimet å drive nye avdelinger ut til fronten. Landets mobiliseringsressurs tømmes helt. Folk i Ukraina spør seg stadig oftere, og med god grunn, for hva, og for hvis egennyttige interesse, dør deres familie og næreste? Langsomt og sikkert blir de mer nøkterne.
Vi ser at folkemeningen i Europa begynner å endre seg. Både europeerne og representanter for de europeiske elitene begynner å se at den såkalte «støtten til Ukraina» i virkeligheten er en blindvei, en innholdsløs, uendelig sløsing av penger og krefter, og faktisk en støtte til andres, og slett ikke europeiske interesser: interessene til den oversjøiske hegemon, for hvem Europas svekkelse er en fordel. Og hegemonen har også interesse av å forlenge den ukrainske konflikten.
Å dømme etter det som skjer i den virkelige verden [i virkeligheten, altså, ikke i narrativene], er det slike ting dagens eliter i USA faktisk driver med [svekke europeiske interesser og forlenge konflikten]. Det er i det minste i samsvar med dén logikken de opererer. Men er det nå slik, da, at en slik politikk samsvarer med de sanne, rotfestede interessene til det amerikanske folket? Det er et stort spørsmål.
Spørsmålet er naturligvis retorisk – la dem nå selv finne ut hva som er best for dem. Men nå nører de voldsomt opp under krigens ild. De misbruker i denne hensikt til og med ambisjonene til lederne i enkelte østeuropeiske land, som forlengst har gjort russerhat [en form for rasisme] til sin viktigste eksportartikkel, og til et instrument i sin nasjonale politikk. Og nå varmer de hendene over den tragiske ukrainske konflagrasjonen.
I den forbindelse kan jeg ikke unnlate å kommentere det som er sagt her, og det som er fremkommet i pressen, om planer for en slags polsk-litauisk-ukrainsk forening. Planene handler ikke om en mønstring av leiesoldater – det er nok av dem i Ukraina, og de tilintetgjøres – planene handler om en regulær, sammentømret, velutrustet militær allianse, som de forbereder for innsats på Ukrainas territorium. Angivelig for å fremme sikkerheten i det moderne Vest-Ukraina. Men for å si det som det er i virkeligheten: For å okkupere disse områdene. For perspektivet er jo åpenbart: Hvis polske avdelinger går inn i Lvov, for eksempel, eller andre områder i Ukraina, så vil de også bli stående der – for alltid.
Og dette er forresten ikke noe nytt. Jeg minner om at Polen allerede etter Første verdenskrig okkuperte Lvov og tilstøtende områder, som da lå under Østerrike-Ungarn, etter nederlaget til tyskerne og deres allierte. Polen utnyttet også vår tragiske, russiske borgerkrig, og annekterte flere historisk russiske guvernementer, tilskyndet av Vesten. Vårt land, som da befant seg i en svært vanskelig situasjon, ble nødsaget til å godta Riga-avtalen i 1921 og faktisk anerkjenne rovet av våre landområder.
Og enda tidligere, i 1920, så erobret Polen en del av Litauen – det området hvor det moderne Vilnius ligger i dag. De kjempet angivelig sammen mot «den russiske imperialismen», men ikke før bød muligheten seg, så slo Polen kloa i en bit av naboens jord. Som kjent deltok Polen også i oppdelingen av Tsjekkoslovakia, som et resultat av München-avtalen i 1938: Polen okkuperte hele Tesjin-delen av Schlesien [svært ressursrikt område, omstridt mellom Preussen og Østerrike under Den Østerrikske arvefølgekrig og Sjuårskrigen 1740-1763]. I tyve- og tredveårene av forrige århundre gjennomførte Polen en brutal polonisering og streng assimilering av lokalbefolkningen i de nye områdene i øst – nemlig Vest-Ukraina, vestlige deler av Hviterussland og deler av Litauen. Det foregikk en undertrykkelse av nasjonale kulturer og av ortodoks kristendom. [På denne bakgrunn blir de omfattende vestukrainske massakrene på polakker i Volynia i 1943 mer forklarlige, om ikke akkurat forståelige. Ukrainerne massakrerte mer enn 100 000 menn, kvinner, barn og gamle, flest polakker, på noen få dager].
Jeg vil også minne om det som lå til grunn for Polens nasjonale tragedie i 1939: Polen ble av Vesten kastet rett i gapet på den tyske krigsmaskinen og mistet all sin suverenitet og sin eksistens som stat. Polen er i enorm grad Sovjetunionen takk skyldig for gjenopprettelsen av staten. Og takket være Sovjetunionen, takket være Stalins posisjon, mottok Polen [etter krigen] betydelige landområder i vest, tysk land. Slik er det bare: De vestlige delene av dagens Polen var en gave fra Stalin til polakkene. Den polske hukommelsen er ikke helt patent, men vi skal fortsette å friske på minnet.
I dag ser vi at Kiev-regimet er rede til hva som helst, til enhver pris, bare for å redde pelsen sin og forlenge livet. De gir blaffen i det ukrainske folket, dets suverenitet og dets nasjonale interesser. De tuskhandler med alt, med folk og med jord. Som sine forgjengere, forresten, tilhengerne av Petliura, som i 1920 sluttet de såkalte «Hemmelige Konvensjoner», i følge hvilke Galizia og Vest-Volynia [kjerneområder for vestukrainsk nasjonalisme] ble overlatt Polen mot militær støtte i striden mot både de Røde og de Hvite i borgerkrigen]. Slike forrædere er også i dag klar til å åpne døren for fremmede herrer og selge Ukraina atter en gang.
De polske lederne regner sannsynligvis med å kunne danne en slags koalisjon under NATO-paraplyen, og intervenere direkte i konflikten i Ukraina, for deretter å kunne krafse til seg en litt fetere bit og gjenopprette sine «historiske områder», slik de ser det, nemlig det moderne Vest-Ukraina. Det er velkjent at de også drømmer om hviterussiske landområder.
Når det gjelder ukrainske politikere, så er dette deres sak. De vil, på forræderes vis, gi litt her, selge litt der, og slik eller sånn gjøre opp for seg med sine [vestlige] herskaper. Men jeg gjentar: Dette er helt og holdent deres egen sak. Vi vil ikke blande oss inn.
Men når det gjelder Hviterussland, så står det landet i statsforbund med Russland. Å utløse aggresjon mot Hviterussland vil bety aggresjon mot Russland. Mot noe slikt vil vi svare med alle de midler vi har til disposisjon.
De polske myndighetene sier ikke sannheten om sin revansjistiske politikk til sitt eget folk heller. Sannheten er nemlig at bare ukrainsk kanonføde åpenbart ikke lenger holder for Vesten, det er ikke nok av den. Så i Vestens plan inngår nytt forbruksmateriale: polakkene selv, litauerne og videre nedover etter den vanlige rekken – alle de folkene det liksom ikke er noen grunn til å synes synd på.
Et eneste ord skal jeg si: Dette er en svært farlig lek, og forfatterne av slik planer bør tenke nøye gjennom konsekvensene av den [for dem selv].
Deretter var møtet lukket for pressen. På møtet deltok statsminister Mikhail Misjustin, Føderasjonsrådets president Valentina Matvienko, Statsdumaens president Vjatsjeslav Volodin, Sikkerhetsrådets visepresident Dmitrij Medvedev, leder av Presidentadministrasjonen Anton Vaino, Sikkerhetsrådets sekretær Nikolai Patrusjev, innenriksminister Vladimir Kolokol’tsev, utenriksminister Sergej Lavrov, forsvarsminister Sergej Shoigu, direktør for innenriksetterretningen (FSB) Aleksandr Bortnikov og direktør for utenriksetterretningen Sergej Narysjkin.
Etter dose to: Når livet tar en ny vending
Av hemali - 22. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/etter-dose-to-nar-livet-tar-en-ny-vending/
Hun ville det egentlig ikke, men gjorde det for “fellesskapet”. Dose én hadde gått fint, da skulle vel dose to være ok også… Det er to vonde år siden.
Av redaksjonen i hemali.
Av Liss Tone Johansen, først publisert på hennes FB-profil. Liss har utdannelse innen friskvern og helhetlig & forebyggende helse.
Går mot døra: Kroppen stritter mot, jeg har «vondt i magen», og beina føles tunge. Jeg setter meg på en stol og venter. Magefølelsen skriker nei, og tårene presser på uten at jeg helt skjønner hvorfor.
Dette som jeg nå er i ferd med å gjøre, det gjør jeg på bekostning av min egen magefølelse, mine verdier og mine overbevisninger. Fordi jeg føler meg presset og for å «hjelpe» fellesskapet.
To dager etter vaksinen starter blødninger som aldri stopper.
Andre dose Pfizer
Dette er nummer 2, og den første gikk jo fint, jeg ble bare litt øm i armen. Så da går det vel greit nå også.
12. august 2021: Stikk nummer 2 med Pfizer i rekken av vaksiner som «alle» burde ta og som var «trygge».
To dager etter vaksinen startet blødninger som aldri stopper. Konstante blødninger i 6-7 måneder – før legen sender meg til utredning. Jeg hadde ikke hatt blødninger/ mens på 10 år på grunn av graviditeter og spiral. Jeg var helt frisk.
Jeg er nå ferdigoperert og ferdig med behandling, så nå er det «bare» oppfølging videre.
Endetarmskreft
Etter én time på sykehuset kommer beskjeden om at jeg hadde fått endetarmskreft.
Jeg visste instinktivt med én gang at det er på grunn av vaksinen. Den har «fucka» med kroppen min! En gentest viste at det var ingenting annet som skulle tilsi at jeg skulle få denne sykdommen.
Siden april 2022 har jeg gått gjennom fire cellegiftkurer og fem uker med stråling. Dessuten en akuttoperasjon som sannsynligvis skyldes feilbehandling og for sterk dose cellegift. Det resulterte i to utlagte stomier, altså utlagt tarm på magen.
Etter ett år er begge stomiene lagt inn igjen. Jeg har hatt en operasjon for å fjerne den delen der svulsten var. Jeg er nå ferdigoperert og ferdig med behandling, så nå er det «bare» oppfølging videre.
Jeg tror dessverre ikke at min historie er unik
Tror ikke at min historie er unik
Jeg hører og leser mange historier om andre som også har blitt plutselig syk på forskjellige måter og har fått forsterkede symptomer på ulike ting og sykdommer i etterkant av vaksinen. Jeg har snakket med flere som har opplevd det selv eller kjenner noen og mistenker at vaksinen kan være årsak. Dessuten har jeg lest flere rapporter og artikler som kan støtte den mistanken. Det er mange som melder om økning i tilfeller av kreft, hjerte- og karsykdom og andre sykdommer og plager.
Kanskje kjenner du deg igjen, eller kjenner noen andre som har opplevd det?
Hvem skal ta ansvar for disse livene som blir endret og ødelagt? Når livet tar ei sånn vending, må vi begynne å navigere på en ny vei videre…
Mer om vaksineskader
Line og de fleste andre får nei til erstatning for vaksineskade
To år etter andre dose: – Jeg har vent meg til livet med utmattelse
Patolog: – Økning i forekomst av “aggressiv” kreft etter vaksinering
Journalist Rebecca Mistereggen: – Vi har blitt lurt! Høringen i EU bekrefter det ytterligere
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Klimafengsel
Av skribent - 22. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/klimafengsel/
Innesperret i «15-minuttersbyer» – de første pilotprosjektene pågår
Av Daniel Matissek, auf1.info.
De som så langt ikke har kunnet få seg til å tro at Mönchengladbach kan ha noe som verdensbyen Paris ikke har, må tro om igjen. Borgermester Felix Heinrich (SPD) kan nemlig nå juble over at globalistenes visjon om fremtidens «smarte» byer – hvor innbyggerne bare trenger å ta korte turer fra sine egne hus, da de har tilgang til alt de trenger innenfor gangavstand – allerede er blitt til virkelighet i Mönchengladbach. Det er et ideelt utgangspunkt for den neste nedstengningen…
Etter et møte i et bydelsparlament uttalte Heinrichs henrykt: «Det som Paris ønsker seg, nemlig 15-minuttersbyen, er allerede en realitet her i Mönchengladbach. Her kan man få gjort alt man behøver innenfor en radius av 15 minutter.» «Dermed henviste han til et konsept som opprinnelig ble skapt av en ruvende skikkelse, nemlig professor i byplanlegging Carlos Moreno.» Dette konseptet går ut på at man skal kunne nå ethvert mål i hverdagen i løpet av 15 minutter.
«Smart» effektivitet
På denne måten skal man kunne spare tid samtidig som «gatetrafikken og støynivået reduseres». Med andre ord: Dette vil først bli en bilfiendtlig og deretter bilfri by. Den vil være fullspekket med all slags høyteknologi og overvåkningssystemer, og i framtiden skal «smart» effektivitet og hensiktsmessig organisering prege det urbane livet. Faktisk er den slags postmoderne totalitære byplanleggingsmodeller for byer som for eksempel Madrid og Paris et ideal som de lenge har forsøkt å etterstrebe.
Men det som her blir kamuflert som innbyggervennlig, er i virkeligheten enda et forsøk på å snike et ytterst frihetsfiendtlig konsept inn gjennom bakdøren. Påskuddet er naturligvis nok en gang den angivelig «menneskeskapte klimakrisen»: «For å forhindre at verden går under, skal folk aller helst bo sammen i avanserte bursystemer, og de vil da bare kunne forlate huset når det ikke lenger er mulig å unngå det.»
Grønt sosialkredittsystem
Framfor alt skal man litt etter litt kvitte seg med den (av klimafanatikere) så forhatte bilen. Mobilitetsradiusen blir redusert så mye som mulig. Ønsker og behov som går ut over dette, er skadelige for klimaet og dermed forbudt. Å reise er da selvsagt også tabu eller bare tillatt i begrenset omfang. I realiteten er det dermed i grunnen tale om en permanent nedstengning – kombinert med et «grønt» sosialkredittsystem: Hvis de er heldige, vil de som føyer seg etter sine selvutnevnte og ubedte velgjøreres diktat, for eksempel ved utelukkende å bruke offentlige framkomstmidler, minimerer sitt økologiske fotavtrykk, spiser sunt, og bare konsumerer den informasjonen som holder dem på riktig kurs, ikke bare kunne glede seg over å ha en god samvittighet, men også over små belønninger fra øvrigheten.
I Bologna begynte man for første gang med å prøve ut dette marerittet i praksis i fjor (se her). Heller ikke for tyske byer kan det skje fort nok at de endelig – som Mönchengladbach – forvandles til «smarte byer», til eksempler på den dystopiske vidunderlige nye storbyverdenen, som FN til og med har viet et av sine 17 bærekraftsmål i «Agenda 2030» til.
Nøye testet under korona
Men den som derimot nekter å ofre sin forstand og frihet for klimaet, må være forberedt på sanksjoner som til og med vil kunne medføre at man blir fullstendig utelukket fra samfunnet. Dette dystopiske marerittet blir – på måter som man tidligere bare har sett i bøker og filmer – forsøkt framstilt som et paradis. Faktum er at dette bare kan gjennomføres i et fullstendig overvåket samfunn – det er noe som alle som har et minimum av historiekunnskaper, vet.
For at abstrakte konsepter, som har blitt utarbeidet av verdensfjerne teoretikere, skal kunne bli til virkelighet, skal menneskene, som ikke ønsker noe annet enn å leve sine liv i fred, nok en gang fratas sine friheter for å avverge imaginære farer og tilfredsstille allmaktsfantasiene til sine plageånder.
Avskaffing av friheten fremstilles som en velsignelse
Dette var noe som ble prøvd ut for første gang under koronahysteriet. Klimanedstengninger er uansett noe som venstreorienterte grønne hjerner lenge har fantasert om (se for eksempel her). Korona var den perfekte generalprøven. Man prøver å innbille folk at det er en velsignelse for dem å bli fratatt sin frihet. For å redde en angivelig truet verden må den forvandles til et helvete.
Imens forbeholder disse morderiske vrangforestillingenes opphavsmenn og profitører seg naturligvis fortsatt retten til å farte rundt i sine fly når de måtte ønske, til å forkynne sitt budskap, og til å bestemme over og å overvåke de uvaskede massene til disse endelig lærer hva som er bra for dem og for verden. Til syvende og sist vil menneskeheten også stå opp mot dette tyranniet. Spørsmålet er bare hvilken pris den må betale før det skjer.
Denne artikkelen ble først publisert av Auf1.info:
Eingesperrt in „15-Minuten-Städten“ – erste Pilotprojekte laufen
Oversatt av Rune G. for Derimot.no.
Daniel Matissek er journalist med røtter i Pfalz, jobber for AUF1 samt for ulike tyskspråklige uavhengige medier. Grunnleggerredaktør av bloggen «Ansage.org». For Wochenblick skrev han med et avbrudd fra sommeren 2020 til slutten. Hovedtemaer: migrasjonspolitikk, politisk ekstremisme, demokrati og medielandskapet. Motto: «Situasjonen er alvorlig, men ikke håpløs, men det kan også være omvendt.»
Også i Norge jobbes det på spreng med «smarte byer»
Stormskyer samler seg i Svartehavet
Av Bhadrakumar - 22. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/stormskyer-samler-seg-i-svartehavet/
NATO-toppmøtet i Vilnius (11.–12. juli) signaliserte at det absolutt ikke er noen mulighet for samtaler for å løse Ukraina-krigen i overskuelig fremtid. Krigen vil bare forsterkes, ettersom USA og dets allierte fortsatt håper å påføre Russland et militært nederlag, selv om det klart er utenfor deres evne.
Av M. K. Bhadrakumar.
Den 14. juli sa general Mark Milley, formann for USAs Joint chiefs of staff at Ukrainas motoffensiv er «langt fra en fiasko», men kampen fremover vil bli «lang» og «blodig». Milley har et rykte på seg for å si det Det hvite hus ønsker å høre, uansett hans egen profesjonelle vurdering.
Den 19. juli kunngjorde Biden-administrasjonen ytterligere sikkerhetshjelp på rundt 1,3 milliarder dollar til Ukraina. Pentagon sa i en uttalelse at kunngjøringen «representerer begynnelsen på en kontraktsprosess for å gi ytterligere prioriterte kapasiteter til Ukraina.» Det vil si at USA vil bruke midler i sitt Ukraine Security Assistance Initiative-program, som lar administrasjonen kjøpe våpen fra industrien i stedet for å hente fra amerikanske våpenlagre.
Ifølge Pentagon inkluderer den siste pakken fire nasjonale avanserte overflate-til-luft missilsystemer (NASAMS) og ammunisjon, 152 mm artilleriammunisjon, mineryddingsutstyr og droner.
I mellomtiden, i en illevarslende utvikling, ikke før Russland lot den FN-meglede kornavtalen utløpe 17. juli, avslørte Ukrainas president Vladimir Zelensky at han hadde sendt offisielle brev til FNs generalsekretær Antonio Guterres og Tyrkias president Tayyip Erdogan og foreslått å fortsette kornavtalen uten Russlands deltagelse.
Allerede dagen etter fulgte Kiev opp med et offisielt brev til FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon hvor det ble skrevet en ny maritim korridor som går gjennom Romanias territorialfarvann og eksklusive maritime økonomiske sone i den nordvestlige delen av Svartehavet.
Tydeligvis handlet Kiev i samspill med Romania (et NATO-medlemsland der den 101. luftbårne divisjonen til den amerikanske hæren er utplassert). Antagelig er USA og NATO på lag mens FNs deltakelse arrangeres. Det sier seg selv at NATO allerede en stund har jobbet med en ny maritim rute i Svartehavet.
Dette er en alvorlig utvikling, ettersom det virker som en forløper for å involvere NATO på en eller annen måte for å utfordre Russlands domene i Svartehavet. Faktisk hadde NATOs Vilnius-toppmøtekommuniké (11. juli) spådd at alliansen er i ferd med å forberede seg på en enormt forsterket tilstedeværelse i Svartehavsregionen, som historisk sett har vært et russisk område, hvor landet har viktige militærbaser.
Den relevante paragrafen i NATO-kommunikéet sa: «Svartehavsregionen er av strategisk betydning for Alliansen. Dette fremheves ytterligere av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Vi understreker vår fortsatte støtte til alliertes regionale innsats rettet mot å opprettholde sikkerhet, sikkerhet, stabilitet og navigasjonsfrihet i Svartehavsregionen, inkludert, etter behov, gjennom Montreux-konvensjonen fra 1936. Vi vil videre overvåke og vurdere utviklingen i regionen og styrke vår situasjonsbevissthet, med et spesielt fokus på truslene mot vår sikkerhet og potensielle muligheter for tettere samarbeid med våre partnere i regionen, etter behov.» [Uthevelse lagt til.]
Fire ting må bemerkes:
en, Ukraina-konflikten har blitt pekt ut som konteksten, fokus er på Krim,
to, «navigasjonsfrihet» betyr en selvsikker amerikansk marinetilstedeværelse. Henvisning til Montreux-konvensjonen fra 1936 antydet Tyrkias rolle, både som et NATO-medlemsland og vokteren av Dardanellene og Bosporusstredet;
tre, NATO flagger sin intensjon om å øke sin «situasjonsbevissthet», som som et militært begrep involverer 4 stadier: observasjon, orientering, beslutning og handling. Situasjonsbevissthet har to hovedelementer, nemlig ens egen kunnskap om situasjonen og for det andre ens kunnskap om hva andre gjør og kan gjøre dersom situasjonen skulle endre seg på bestemte måter. Enkelt sagt vil NATOs overvåking av russiske aktiviteter i Svartehavet intensiveres. Og
for det fjerde søker NATO et tettere samarbeid med «våre partnere i regionen» (les Ukraina).
Helt sikkert vil en ny maritim rute i nordvestlige og vestlige regioner av Svartehavet langs Romania, Bulgaria og Tyrkia (som alle er NATO-medlemsland) kutte av den russiske garnisonen i Transnistria og vil øke Kievs evne til å angripe Krim. NATO-engasjementet ville komplisere eventuelle fremtidige russiske operasjoner for å frigjøre Odessa også, som historisk sett er en russisk by.
Bortsett fra den enorme arven fra kultur og historie, er Odessa et hovedhavn for industriproduktene fra Russland og Ukraina. Ammoniakkrørledningen Togliatti-Odessa (som de ukrainske sabotørene nylig sprengte) er et av de beste eksemplene. Rørledningen på 2471 km, den lengste ammoniakkrørledningen i verden, koblet verdens største ammoniakkprodusent, TogliattiAzot, i Russlands Samara-region med Odessa havn.
I strategiske termer, uten kontroll over Odessa, kan ikke NATO ha styrkeprojeksjon i Svartehavsregionen eller håpe å gjenreise Ukraina som en anti-Russland utpost. NATO kan heller ikke rykke frem mot Transkaukasus og Kaspiahavet (som grenser til Iran) og Sentral-Asia uten å dominere Svartehavsregionen.
Og av samme grunner har heller ikke Russland råd til å avgi Svartehavsregionen til NATO. Odessa er et viktig ledd i enhver landbro langs Svartehavskysten som forbinder det russiske innlandet med dets garnison i Transnistria, Moldova (som USA ser på som et potensielt NATO-medlem.) Faktisk vil Krims sikkerhet bli satt i fare dersom fiendtlige styrker etablerer seg i Odessa. (Angrepet på Kerch-broen i oktober 2022 ble iscenesatt fra Odessa.)
Hele det amerikanske prosjektet på den nye maritime ruten er åpenbart ment å forhindre Russland i å få kontroll over Odessa. Det tar hensyn til den store sannsynligheten for at Russland snart kan starte sin motoffensiv i retning Odessa som et ledd i sin offensiv i Ukraina.
Fra russisk perspektiv blir dette et eksistensielt øyeblikk. NATO har praktisk talt omringet den russiske marinen i Nordsjøen og Østersjøen (med innlemmelse av Sverige og Finland som medlemmer). Den baltiske flåtens navigasjonsfrihet og dominansen i Svartehavet blir derfor desto mer avgjørende for at Russland skal få fritt tilgang til verdensmarkedet hele året.
Moskva har reagert kraftig. Den 19. juli varslet det russiske forsvarsdepartementet at «alle fartøyer som seiler i farvannet i Svartehavet til ukrainske havner vil bli sett på som potensielle transportører av militær last. Følgelig vil landene til slike fartøy anses å være involvert i den ukrainske konflikten på Kiev-regimets side.»
Russland har videre varslet at «de nordvestlige og sørøstlige delene av de internasjonale farvannene i Svartehavet er erklært midlertidig farlige for navigasjon.» De siste rapportene tyder på at den russiske Svartehavsflåten øver på prosedyren for å borde utenlandske skip som seiler til ukrainsk farvann. Faktisk innfører Russland en sjøblokade av Ukraina.
I et intervju med Izvestia sa den russiske militæreksperten Vasily Dandykin at han nå forventer at Russland stopper og inspiserer alle skip som seiler til ukrainske havner. «Denne praksisen er normal: Det er en krigssone der, og de siste to dagene har den vært åsted for missilangrep. Vi får se hvordan dette vil fungere i praksis og om det vil være noen som er villige til å sende fartøy til disse farvannene, for dette er veldig alvorlig.»
Det hvite hus har anklaget Russland for å legge miner for å blokkere ukrainske havner. Selvfølgelig håper Washington at NATO som flytter inn som garantisten for kornkorridoren, og erstatter Russland, vil ha resonans i det globale sør. Den vestlige propagandaen karikerer Russland som ansvarlig for å skape matmangel globalt. Mens saken er at Vesten ikke holdt sin del av avtalen for å tillate eksport av russisk hvete og gjødsel, som har blitt erkjent av FN og Tyrkia.
Det som gjenstår å se er om et hvilket som helst NATO-land utover den rasende informasjonskrigen ville våge å utfordre Russlands havblokade. Sjansene er små, til tross for den skremmende utplasseringen av den 101. luftbårne divisjonen i nabolandet Romania.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til den indiske diplomaten M. K. Bhdrakumar:
Storm clouds gathering in the Black Sea
Enda en minister i Støres regjering inhabil – denne gangen Ola Borten Moe
Av red. PSt - 22. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/enda-en-minister-i-stores-regjering-inhabil-denne-gangen-ola-borten-moe/
Sp-nestleder og utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) innrømmet fredag overfor E24 at han har brutt regjeringens habilitetsregler, etter aksjekjøp i våpenselskapet Kongsberg Gruppen.
Han har beklaget habilitetsbruddet, men sagt til E24 at han ønsker å fortsette som statsråd.
Men det gikk som det måtte gå: Ola Borten Moe har trukket seg både som statsråd og som nestleder i Senterpartiet.
Dette er det sentrale i saka
Ola Borten Moe kjøpte aksjer i Kongsberg Gruppen for 415.000 tusen kroner i januar i år, en uke før regjeringa annonserte en milliardkontrakt med ammunisjonsprodusenten Nammo, som er 25 prosent eid av Kongsberg Gruppen.
Dagen før kontrakten ble annonsert, deltok han i et regjeringsmøte der avtalen ble delvis vedtatt. Overfor E24 innrømmer han at han brøt habilitetsreglene ved å være tilstede på dette møtet.
Siden april 2022 har Borten Moe flere ganger kjøpt akser i tre store selskaper på Oslo Børs. Han sier han nå ser på det som «uhåndterbart» for en statsråd.
Borten Moe innrømmer også at han denne uka brøt regjeringens retningslinjer for aksjehandel ved å selge aksjer han kjøpte i våpenprodusenten i juli, som er mindre enn tre måneder etter at han kjøpte dem. Han sier han gjorde dette for å rette opp feilen raskt.
De største norske forsvarsprodusentene har merket et enormt trykk fra Nato-landene og Ukraina for å få opp produksjonen av våpen og ammunisjon.
Borten Moe er den tredje statsråden på kort tid som har brutt habilitetsreglene. De forrige var
De forrige var kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) og Tonje Brenna (Ap).
For Trettebergstuen handlet det blant annet om å utnevne venner i politiske verv.
– Hun har gjort flere svært alvorlige feil knyttet til habilitet, sa statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse.
Det samme gjorde det for kunnskapsminister Tonje Brenna.
Ola Borten Moe håper å kunne fortsette, men burde ha tatt sin hatt og gått for lengst. Nå overlater han til statsministeren eller eventuelt sin egen partileder å gi ham fyken.
Organisasjonskulturen er alltid ledelsens ansvar
Når Jonas Gahr Støre har fått tre inhabilitetssaker i fanget på så kort tid vil han prøve å late som om sakene er helt uten sammenheng med hverandre og bare de enkelte ministrenes ansvar.
Men all organisasjonslære tilsier at kulturen i en organisasjon alltid er ledelsens ansvar, og da må man spørre: Hva er det med organisasjonskulturen i regjeringa og ikke minst i Arbeiderpartiet som fremmer den typen politikere og den typen handlinger vi har sett i sommer?
Og da kommer man ikke unna det vi skrev tidligere:
Støre er ansvarlig for den kameraderikulturen som Trettebergstuen er en del av
Trettebergstuen og Brenna står for en korrupt kameraderikultur som Støre er den øverste sjefen for – og den fremste utøveren av. Og Borten Moes holdning til habilitet er av samme merke.
Mens Trettebergstuen og Brenna driver med kameraderi i det små, driver Støre den i stor, grandios stil.
Det var ingen demokratisk saksbehandling da Støre ga 3,6 millioner kroner til den korrupte Clinton Foundation i 2015.
Nettavisa ABC Nyheter skriver:
En kjapp telefon til sin norske utenriksministerkollega Jonas Gahr Støre (Ap) ga på få dager Hillary Clinton 3,6 millioner kroner i støtte til et nyopprettet fond. Nå refses hun for å ha misbrukt offentlig tjenestemann, i strid med lovverket, for å oppnå privat gevinst. …
Samtalen med daværende utenriksministrer Støre fant sted høsten 2010 – kort tid før den årlige konferansen Clinton Global Initiativ (CGI). Den arrangeres av den private stiftelsen The Clinton Foundation, som det tidligere presidentparet Bill og Hillary etablerte etter at han sluttet i embetet som verdens mektigste mann i 2001.
Hillary Clinton og mannen Bill er kjent for å hente millioner i støtte til sin private Clinton Foundation.
Dagbladet skrev med støtte i Finansavisen at Norge har gitt 441 millioner kroner til Clinton Foundation, som angivelig skulle gå til bistand. I følge avisa er bare 10% gått til bistand, mens svært mye er gått til «administrasjon, reiser, lønninger og bonuser».
Norge og Saudi Arabia var i spissen med å øse gigantsummer til Clinton Foundation. (Og Høyre var like ille som Arbeiderpartiet, så bare det er sagt.)
Støre ga bort det norske arvesølvet til «kjære Ursula»
Det var heller ingen demokratisk saksbehandling i Norge den 20. mai 2022 sendte statsminister Jonas Gahr Støre et brev til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen der han lovte at Norge skal bygge ut vindkraft til havs i en størrelsesorden av 30 Gigawatt, og at mesteparten av dette vil være tilgjengelig for eksport til EU.
På vegne av Norge har altså Jonas Gahr Støre lovt EU å bygge ut vindkraft som nesten er like stor som den samlede kraftproduksjonen i Norge. Dermed gjør han med et pennestrøk Norge til en energikoloni under EU med vindtrekkende og uoverskuelige konsekvenser for Norge og framtidige generasjoner her til lands.
Se hele brevet fra Støre her.
I EU granskes Ursula von der Leyen for korrupte forbindelser med Pfizer-sjef Albert Bourla.
Støre, våpenindustrien og Europas mest korrupte land
Og mye verre enn alt dette: Jonas Gahr Støre har stått i spissen for å skyfle mange titalls milliarder skattekroner over til den mest korrupte industrien i verden, nemlig våpenindustrien, og det mest korrupte regimet i Europa, nemlig oligarkenes Ukraina.
Dette har han også fått med seg hele det politiske etablissementet i Norge på, inklusive Rødt, tragisk nok. Og dette er verre enn solbriller og venneutnevnelser og aksjekjøp.
Her dreier det seg om en svindel mot dagens og framtidas Norge, en svindel med uante konsekvenser.
For det er ingen i Norge som vil være i stand til å finne ut hvor mesteparten av disse milliardene havner. At en god del av dem vil havne i skatteparadiser hos den såkalte Monaco-brigaden, som Zelensky er en del av, sier seg sjøl. Noe vil havne hos nazistiske stormtropper, noe vil bare gå ut på det kølsvarte kriminelle markedet. Og mesteparten havner hos en våpenindustri som er berømt og beryktet for å smøre politikere for å få det som de vil.
Og dette skjer samtidig som flertallet av Norges befolkning blir fattigere for hver måned som går.
Dette er det store bildet som Støre burde vært stilt til ansvar for. Det vil ikke de store mediene gjøre, for denne svindelen er sånt de sjøl støtter. Dette er de med på, og det gjelder også den såkalte opposisjonen på Stortinget.
Men det vil rakne og en dag vil også dagens politikere bli stilt til ansvar for det de holder på med. Det fallerte Vesten, som til nå har gitt dem beskyttelse og ryggdekning revner i sømmene, og elendigheten vil komme til overflaten.
Les. Hvor korrupt er Ukrainas president Volodymyr Zelensky?
Når begynte venstresida å blindt følge herskerklassens agenda?
Av Thomas Fazi - 22. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/nar-begynte-venstresida-a-blindt-folge-herskerklassens-agenda/
Den italienske journalisten og forfatteren Thomas Fazi har tilhørt italiensk venstreside i hele sitt politiske liv. Nå opplever han at venstresida står lamslått og ute av stand til å gjennomskue de politiske kampanjene den herskende klassen utløser for å fremme sine klasseinteresser. Han skriver kort om dette på Twitter:
Jeg er virkelig overrasket over den manglende evnen til folk, spesielt på venstresida, til å skille eksistensen av et problem fra etablissementets politiske bruk av sistnevnte. Ja, Covid var ekte – men det ble tydelig utnyttet av de herskende klassene til å presse gjennom en autoritær pro-korporativ agenda som faktisk forverret krisa.
Ja, klimaendringer er reelle – men de brukes like tydelig av de samme elitene til å presse gjennom en like autoritær oligarkisk agenda som ikke har noe å gjøre med å faktisk løse problemet.
I begge tilfeller ble/blir vi manipulert gjennom åpenbare propagandateknikker til å tro at vi måtte/må konsentrert fokusere på ett enkelt mål («flatning av kurven», «redusere utslipp») og akseptere drastiske tiltak – Zero Covid den gang, Net Zero nå – med lite hensyn til følgeskadene til disse tiltakene (som er tydelig i begge tilfeller). Og alt fordi «vitenskapen forteller oss det».
Å dekonstruere slike narrativer fra den herskende klassen pleide å være en standard i en venstreanalyse, men i dag ser det ut til at hvis du tror på eksistensen av et problem, finnes det ikke noe alternativ til å blindt følge de påståtte løsningene som elitene kommer med. Hvis du er uenig i disse løsningene, betyr det at du angivelig benekter eksistensen av problemet (du er en «fornekter»).
Muligheten for å tro på eksistensen av et problem, men være sterkt uenig i etablissementets politiske bruk av sistnevnte, synes ikke lenger å være et politisk akseptabelt alternativ. Synd.
Sammen med Toby Green har Thomas Fazi gitt ut boka The Covid Consensus, som har fått mange gode anmeldelser:
Følg Thomas Fazi på Twitter.
Vi er glade for å kunne publisere artikler av Thomas Fazi på steigan.no.
Tvangsinnlagt på grunn av Facebook-innlegg?
Av red. PSt - 22. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/tvangsinnlagt-pa-grunn-av-facebook-innlegg/
Vi har fått melding om at Stavangermannen Trond Harald Haaland er blitt tvangsinnlagt etter lov om psykisk helsevern. Haaland har vært en aktiv kritiker av norsk helsevesen i forbindelse med lockdownpolitikken og de mer eller mindre obligatoriske vaksinene som er tvunget på oss de siste par årene.
Meldinga om at Haaland er tvangsinnlagt begynte å svirre på Facebook 21. juli og det ble hevdet at han var innlagt på grunn av et innlegg han hadde skrevet nettopp på Facebook.
Haaland har advokat Barbro Paulsen til å representere seg og hun kan bekrefte det faktiske forholdet. Haaland er tvangsinnlagt etter lov om psykisk helsevern § 3-2 (tvungen observasjon).
Loven sier at
Forutsetningene for tvangsinnleggelse er at pasienten har, eller at man mistenker at pasienten med overveiende sannsynlighet har, en alvorlig sinnslidelse og
det er forsøkt å få til frivillig behandling, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.
pasienten mangler samtykkekompetanse. Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for pasientens eget liv eller andres liv og helse.
innleggelse er nødvendig for å hindre at pasienten på grunn av sinnslidelsen enten
får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller at det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær fremtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller
utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.
Advokat Paulsen har ikke fått oversendt sakens dokumenter som har blitt etterspurt allerede den 19.07. Hun har heller ikke blitt forelagt hvilken begrunnelse som ligger til grunn for innleggelsen av Haaland og hun har videre fått beskjed fra sykehuset om at bekymringsmeldingen er anonym, noe som er svært uvanlig. Terskelen for tvangsinnleggelse er etter loven svært høy, og hun kan ikke se argumenter som er gode nok i henhold til loven for å kunne gjennomføre en tvangsinnleggelse i denne saken. Etter innleggelsen har en kvinnelig lege føyd til at innleggelsen også gjelder lov om psykisk helsevern § 3-3. Denne legen har ikke møtt pasienten og advokat Paulsen sier at begrunnelsen hun har fått over telefon framstår som svært vag og svakt begrunnet.
På Facebook hevdes det at Haaland skal ha brukt betegnelsen «massemord» om dødsfallene som skyldes vaksinen. Dette har vi foreløpig ikke fått bekreftet, men vi aner allerede en rettslig og helsemessig skandale.
Hvis vi et øyeblikk forutsetter at dette er tilfelle, nærmer vi oss en situasjon der sosiale medier, som jo er kontrollert av de rikeste og mektigste menneskene i verden i samarbeid med vestlige etterretningstjenester, kan spille vegg med helsevesenet om å få tvangsinnlagt brysomme kritikere.
Vi tar ikke stilling til dette foreløpig, siden vi ennå ikke har alle de nødvendige dokumentene i saka.
Men å bli tvangsinnlagt på et syltynt grunnlag er alvorlig nok til at vi vil følge opp for å få klarlagt om det her foreligger et formidabelt juridisk overgrep.
Venner av Haaland poster på Facebook-profilen hans her.
Virker jo som det på Stortinget er en kultur som er helt hinsides. Men en ting som undrer meg er at disse sakene alltid dukker opp i forkant av valg. Hvem er det som lekker ut disse sakene? Tenker at noen sitter på mye informasjon og lekker ut det som er ønskelig for å styre ting i "riktig" retning.