Nyhetsbrev steigan.no 22.07.2022
Russland lærer Europa ABC om gasshandel
Stor protestbevegelse i Panama
Europas opprør har akkurat begynt – flere land slutter seg til
Pressen sviktet sitt samfunnsoppdrag under pandemien
Ein brennande aktivist har gått bort
Russland lærer Europa ABC om gasshandel
Av Bhadrakumar - 22. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/russland-laerer-europa-abc-om-gasshandel%ef%bf%bc/
Det utenkelige skjer for andre gang på fem måneder: Den russiske gassgiganten Gazprom skriver til tyske gasselskaper og kunngjør force majeure med virkning fra 14. juni, og fritar seg fra enhver kompensasjon for mangler siden den gang.
Av M. K. Bhadrakumar.
Første gang shock and awe, sjokk og ærefrykt, dukket opp i tysk-russiske forhold i år, var 22. februar da kansler Olaf Shloz overrasket selv hardbarkede politiske observatører ved å fryse godkjenningsprosessen for den nybygde gassrørledningen Nord Stream 2. Rørledninga på 11 milliarder dollar under Østersjøen ville ha doblet volumet av gass som ble sendt direkte fra Russland til Tyskland, men Scholz blokkerte i stedet igangkjøringa. Det var i de lyse dagene da Berlin snakket om å «beseire» Russland.
Scholz’ trekk var en reaksjon på Moskvas beslutning 21. februar om å anerkjenne to utbryterregioner i Ukraina som uavhengige republikker. Russlandhauker i Tyskland applauderte avgjørelsen hans. Jubelen strømmet inn. Jana Puglierin, leder av European Council on Foreign Relations i Berlin, berømmet Scholz og sa at han «hever standarden for alle andre EU-land … dette er ekte lederskap i et avgjørende øyeblikk».
Men i Moskva, som har en grundig forståelse av det tyske energimarkedet, ble Scholz’ trekk sett på som en handling av bevisst sjølskading. Moskva reagerte med et glimt av sardonisk humor. Dmitrij Medvedev, tidligere president og nestleder for Russlands sikkerhetsråd, tvitret: «Velkommen til den vidunderlige nye verden hvor europeere snart vil betale € 2000 per 1000 kubikkmeter gass!»
Les: EUs sjølskading gjennom sanksjonene – unionen må nå jukse eller lide
Han hentydet til den dystre virkeligheten at gass sto for en fjerdedel av Tysklands energimiks, og mer enn halvparten av den kom fra Russland. Det var faktisk tydelig å se at Tysklands avhengighet av gass bare kunne øke etter landet besluttet å skrinlegge atomkraft i kjølvannet av Fukushima-katastrofen i Japan i 2011 og forpliktet seg til å fase ut kullkraft innen 2030.
Men Scholz insisterte på at Tyskland ville utvide sol- og vindkraftkapasiteten «slik at vi kan produsere stål, sement og kjemikalier uten å bruke fossilt brensel». Hans sjølsikkerhet stammet faktisk fra det faktum at Tyskland hadde en langsiktig kontrakt med Russland om å levere gass til en vennlig pris via Nord Stream 1.
Den første indikasjonen på at noe gikk fryktelig galt var da den innflytelsesrike russiske dagsavisa Izvestia skrev 11. juli og siterte industrieksperter i Moskva på at den planlagte rutinestansen av NS1 for årlig service og reparasjoner fra 11.-21. juli kan fortsette på grunn av at Canada holder tilbake, under sanksjoner mot Russland, den turbinen som hadde gått til reparasjon.
Izvestia fortsatte med å spå at Gazprom kan kunngjøre force majeure på grunn av vestlige sanksjoner, ettersom Siemens to ganger allerede ikke klarte å returnere utstyr til Gazprom etter reparasjoner i Canada, noe som resulterte i en reduksjon i gasstrømmen fra de planlagte 167 millioner kubikkmetre per dag.
Izvestia bemerket at situasjonen ville føre til en økning i spotmarkedsprisen for LNG på oppover mot $2000 per 1000 kubikkmeter – kanskje «enda mer – opp til $3500» – fra prisnivået 8. juli på $1800.
Som følge av en presserende forespørsel fra Berlin og anbefaling til Washington om frafall av sanksjoner, har Canada siden samtykket, men ifølge Izvestia, selv etter at Siemens returnerer turbinene til Gazprom, «vil det være en lang periode med testing av turbinene for å finne ut hvor riktig de ble reparert. Ingen ønsker å installere turbiner som står i fare for å svikte etter å ha blitt reparert i et uvennlig land. Så den sanne tida for å lansere turbiner og returnere SP-1 (NS1) til sin designkapasitet er to til tre måneder.»
Det vil si at gass kan strømme gjennom NS1 tidligst innen september/oktober. Selv da kan det hende at Gazprom ikke kan utnytte mer enn 60 prosent av kapasiteten sin, siden overhalinger er forsinket for to turbiner til.
Derfor sa ekspertene til Izvestia at problemer med gassmangel i EU vil vedvare de neste vintrene og myndighetene kan bli nødt til å «begrense tilgangen på varmt vann, dempe gatelys, stenge svømmebassenger og slå av energikrevende utstyr» og dessuten, i stedet for grønn energi, gå over til kull.
Avisa Kommersant rapporterte i dag at mens klassiske force majeure -hendelser kan være naturkatastrofer, branner osv., i tilfellet Gazprom, «snakker vi om en teknisk funksjonsfeil i utstyret», som kan føre til rettssaker – og «det som vil være avgjørende vil være om Gazproms handlinger for å kutte gassforsyninga var proporsjonale med det reelle omfanget av de tekniske problemene.»
Tydeligvis er Gazprom godt forberedt. Tyskerne mistenker at Gazproms alibi for manglende levering av gassturbiner fra Canada, et al., er falsk. Og Kommersant ser for seg en «lang rettssak». Og i det lange løp er vi alle døde.
For Tyskland er dette imidlertid en alvorlig situasjon, ettersom mange industrier kan måtte legges ned, og det kan oppstå alvorlig sosial uro. Tyskerne er overbevist om at Moskva tyr til «atomalternativet». Det store spørsmålet er om Tysklands solidaritet med Ukraina vil overleve en kald vinter.
Scholz’ tillit var basert på troen på at Russland desperat trengte inntektene fra gasseksporten. Men så genererer Moskva i dag mer inntekter fra mindre eksport. Russlands beste strategi i dag vil uten tvil være å redusere gassleveransene uten å avslutte dem helt, for selv om Russland selger bare en tredjedel av gassen de solgte tidligere, blir ikke inntektene påvirket, siden mangelen på LNG globalt har økt markedsprisene eksponentielt. Det er et rimelig veddemål at det er det Gazprom ville gjort.
Putin avslørte en gang at under de langsiktige kontraktene solgte Russland gass til Tyskland til en latterlig lav pris – $280 per tusen kubikkmeter – og Tyskland solgte til og med russisk gass til andre kunder med en pen fortjeneste!
Der det sårer Tyskland mest er at dette ikke bare handler om at folk vil fryse i hjemmene sine, men implosjonen av hele dens økonomiske modell som er fullstendig avhengig av industriell eksport, takket være import av billig fossilt brensel fra Russland. Tysk industri står for 36 prosent av gassforbruket.
Tyskland opptrådte på en prinsippløs måte i alle aspekter av Ukraina-krisen. Det lot som om det støttet Zelensky, men vek unna å gi militær støtte, og utløste en ekkel diplomatisk feide mellom Kiev og Berlin. På den annen side, da Moskva introduserte den nye betalingsordningen for gasseksport, som gjorde det obligatorisk å betale i rubler, var Tyskland det første landet som falt inn på linje, vel vitende om at det nye regimet slo beina under EUs sanksjoner.
Dermed insisterer Moskva på at tyske gasskjøpere beholder euro- og dollarkontoer i Gazprombank (som ikke er underlagt EU-sanksjoner) og konverterer valutaene til rubler, siden den russiske sentralbanken er underlagt vestlige sanksjoner og ikke lenger kan handle i valutamarkeder!
Russere har fått europeerne til å framstå som apekatter. Det er tydeligvis umulig å sanksjonere et land som sitter på verdifulle varer. Russland er verdens nest største eksportør av olje, den største eksportøren av gass og den største eksportøren av hvete og gjødsel – pluss et utvalg av sjeldne jordmetaller som palladium.
Både Boeing og Airbus har klaget over risiko i leverandørkjeden. Airbus importerer store mengder titan hvor rundt 65 prosent av tilførselen av metallet kommer fra Russland. Selskapet har offentlig bedt EU om ikke å pålegge restriksjoner på mineralet, som brukes til å produsere kritiske komponenter til fly.
Dermed kommer det ikke som noen overraskelse at EU bremser tempoet i sanksjonene mot Russland. Byråkratene i Brussel har uttømt potensialet for å øke sanksjonene og de politiske elitene innrømmer at sanksjonene var en feil.
Konsekvensene for europeiske økonomier er allerede svært alvorlige. De økende energiprisene gir næring til inflasjonen i alle EU-land. Ifølge prognoser vil inflasjonen i Frankrike nå 7 % i år; i Tyskland – 8,5-9 %; og i Italia – 10 %. Og dette er bare begynnelsen. De fleste land vil også møte et alvorlig fall i BNP neste år – fra 2 til 4 prosent.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Stor protestbevegelse i Panama
Av red. PSt - 22. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/stor-protestbevegelse-i-panama/
Panama opplever en av de største protestbevegelsene på lenge. Hvorfor? Hva er bakgrunnen? Og hva krever demonstrantene.
Al Jazeera skriver:
Hvorfor protester folk i Panama og hva er demonstrantenes krav?
De siste protestene kommer mens Panama kjemper mot en inflasjonsrate på 4,2 prosent i mai; arbeidsledighetstall på rundt 10 prosent; og en økning i drivstoffkostnadene på nesten 50 prosent siden januar.
Lærere var den første gruppa som demonstrerte i begynnelsen av juli, men de har siden fått selskap av andre grupper, inkludert bygningsarbeidere, studenter og medlemmer av urfolksgrupper.
Opprinnelig ba demonstrantene om frysing og reduksjon av drivstoffprisene, et pristak på mat og en økning i budsjettet for utdanning, men kravene har siden utvidet seg til å omfatte en nasjonal forhandling for å adressere politisk korrupsjon og diskutere større politiske reformer.
Den nåværende situasjonen i Panama er utrolig,» sa Janireth Dominguez, som studerer medisin, til Al Jazeera.
«Det er ingen medisinske forsyninger, det er lønnskutt, og det er ikke noe arbeid. Det er ingen penger til å betale legene, sa hun. «Som student bekymrer fremtiden meg mye.»
Stans i transport og handel
I den sentrale provinsen Veraguas blokkerte demonstranter den panamerikanske motorveien som påvirket tilgangen til varer til Panamakanalen fra andre sentralamerikanske land. Motorveien er ruta som 80 prosent av Panamas frukt og grønnsaker transporteres gjennom. Økonomer advarer om at demonstrasjonene har kostet landet millioner av dollar i tap og fører til mangel på drivstoff og mat. På mandag stengte de fleste bodene på Panamas hovedmarked tidlig på grunn av mangel på frukt og grønnsaker. «Alt sitter fast; få ting kommer,» sa Roberto Villarreal, en selger, til Al Jazeera. «Litt tomat, løk, paprika eller gulrøtter og poteter. Og vanligvis kan vi bare selge omtrent 30 prosent av det som kommer. Resten er allerede ødelagt for å være blokkert i flere dager.»
Hva har regjeringa gjort?
Som svar på protestene annonserte Cortizo, presidenten, en reduksjon i prisen på drivstoff og planlegger å sette et tak på prisen på 10 basisprodukter. Han ga covid-19-pandemien og krigen i Ukraina skylda for kostnadsøkningene.
«Et av problemene som nå rammer panamianere og verden er stigende drivstoffpriser og konsekvensene. Av den grunn satte jeg opp samtaler for å ta opp høye drivstoffkostnader som direkte påvirker kostnadene for basismat, med mål om å finne konkrete og gjennomførbare løsninger, sa Cortizo.
Cortizos administrasjon ble søndag enige om å redusere prisen på gass ytterligere fra $3,95 til $3,25 per gallon, en sterk kontrast til junis $5,20 per gallon. Men tiltaket var ikke nok til å blidgjøre demonstrantene, som reiste nye veisperringer og lovet å fortsette å protestere.
Analytikere sier at en del av problemet ligger i en ulik økonomisk bedring for Panamas ulike sosiale klasser etter pandemien. «Makrotallene er basert på noen få elementer – logistikk, det nasjonale flyselskapet, gruvedrift og Panamakanalen,» sa Guillermo Ruiz, en politisk analytiker, til Al Jazeera.
«Men den veksten sildret ikke ned til befolkningen mens prisene gikk opp. Så panamanere fra arbeiderklassen lurer på hvorfor, hvis landet vokser med 6,5 prosent, kan de ikke betale for medisin eller bensin, sa han.
Dette var situasjonen 12. juli:
En annen Twittermelding viser tomme markeder:
Puertoricanere protesterer mot strømregninger og strømbrudd
Også i Puerto Rico reiser folk seg til kamp mot prisstigning og sviktende strømforsyning. Dette skriver teleSUR.
Demonstrasjoner fant sted bare én dag etter at guvernør Pierluisi la ned veto mot et lovforslag som foreslo å sette en maksimumssats på 2 cent per kilowattime.
Onsdag gikk tusenvis av Puerto Ricanere ut i gatene for å kreve marsjen denne onsdagen for å kreve at guvernør Pedro Pierluisi kansellere kontrakten med Luma Energy-selskapet, som genererte notoriske økninger i strømregninger og strømbrudd.
Demonstrantene bar transparenter og plakater som protesterte mot selskapet. Marsjen startet ved kongressen og regjeringshovedkvarteret, La Fortaleza. Flere ordførere og opposisjonspolitikere fra Popular Democratic Party og Puerto Rican Independence Party sluttet seg til protestene.
For et år siden overtok det private selskapet Luma overføring og distribusjon av elektrisitet, en oppgave som tidligere ble utført av det statseide Electric Power Authority (AEE).
En præriebrann?
Det later til at protest- og opprørsbevegelsen som kanskje begynte på Sri Lanka og i Nederland nå sprer seg som en præriebrann. Den politiske situasjonen likner på en knusktørr prærie der det bare skal en liten gnist til for at hele prærien skal stå i flammer.
President Laurentino «Nito» Cortizo Cohen i Panama ga covid-19-pandemien og krigen i Ukraina skylda for kostnadsøkningene. Dette er sjølsagt unøyaktig, men det er også mye sannhet i det.
Covid-19 har ikke ført til økkonomisk krise, men den lockdownpolitikken som regeringer over hele verden, også i Panama, har ført, har definitivt ført til en voldsom forverring av den økonomiske krisa.
Eller hva innbiller man seg? Tror man at man kan stenge økonomien og et lands økonomiske og sosiale liv i månedsvis uten at det får katastrofale økonomiske følger?
Krigen i Ukraina har ikke påført Panama noen problemer. Men de USA-styrte sanksjonene mot Russland har drevet energiprisene til himmels, og det har rammet Panama og alle andre land.
President Cortizo, som representerer sentrumvenstrepartiet Partido Revolucionario Democrático (PRD) ble innsatt som president i juli 2019. Han har med andre ord ansvar for den politikken landet har ført opp til i dag. Men han gjorde det på kommando, han som alle de andre. Panama innførte unntakstilstand 13. mars 2020. Det er ikke påvist at det hindret sjukdom og død, men det var utvilsomt effektivt hvis målet var å ødelegge økonomien.
Lockdownpolitikken har ført til den største og raskeste overføringa av rikdom fra de fattige, arbeiderklassen og middelklassen til de rikeste 0,0004 prosent av verdens befolkning. Og det har skjedd med sentrumvenstrepartienes entusiastiske og lydige deltakelse. Plyndringa har allerede skjedd. Nå bare høster man som man har sådd.
Les: Verdens ti rikeste menn doblet sine formuer under pandemien, mens inntektene til 99 prosent falt
Fattige land får den første regninga for lockdownpolitikken – 11 milliarder dollar i økte gjeldskostnader
Slik ødelegges god forskning
Av Einar Flydal - 22. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/slik-odelegges-god-forskning/
Den følgende teksten fra Microwave News gir enda et eksempel på hvordan ICNIRP-medlemmer gjennom utelatelser og forvrengninger systematisk skaper tvil om resultatene fra god forskning, og derved bryter ned kunnskapen om helsevirkningene fra mikrobølget stråling.
Teksten er min oversettelse av artikkelen The Odious Smell of Truth – Corruption of the Scientific Literature Continues av Louis Slesin, redaktør av nettstedet Microwave News, som i mer enn 40 år har levert solide analyser og forskningsbaserte nyheter om helsefarer ved mikrobølget stråling. Originalartikkelen ble publisert den 20. juli 2022.
Av Einar Flydal.
PS. En artikkel om andre eksempler på Martin Rööslis forskningsjuks finner du her: Leder for sveitsisk strålevernutvalg rapportert for svindel om 5G: Også Norden ført bak lyset, bloggpost 27.01.2020
Den avskyelige stanken fra sannheten
Ødeleggelsen av den vitenskapelige litteraturen fortsetter
Av Louis Slesin, Microwave News, 20.07.2022
Min kone og jeg tilbrakte noen dager i Basel, Sveits, tidligere denne måneden. Vi dro dit på grunn av de mange spesielle museene, og de skuffet ikke. En ettermiddag da vi gikk gjennom byen, ikke langt fra bygningene som huser Art Basel, den årlige messen for samtidskunst, så jeg en sirlig utformet advarsel på gavlveggen til en ellers helt vanlig bygning i Drahtzugstrasse. «Den avskyelige stanken av sannhet,» skrek den ut.
Med litt googling fant jeg ut at uttrykket kommer fra navnet på en utstilling som ble vist på Royal College of Art i London våren 2017. Visningen ble organisert av Peter Kennard, en kjent britisk politisk kunstner, og hans studenter. De kalte seg The Rage Collective [Raserikollektivet]. De ønsket å finne ut hva det innebærer å fortelle sannheten i en verden av falske nyheter og feilinformasjon i sosiale medier.
Noen dager senere, da jeg var på vei hjem til New York, mottok jeg tilfeldigvis en e-post fra Peter Hensinger, vitenskapsansvarlig leder i Diagnose:Funk, en tysk-sveitsisk miljø- og forbrukerverngruppe. Eposten brakte meg rett tilbake til ordene over Drahtzugstrasse.
Hensinger sendte meg en kommentar han nylig hadde publisert, og som var skarpt kritisk til Martin Röösli, førsteamanuensis i miljøepidemiologi ved Universitetet i Basel.
I fjor var Röösli hovedforfatter av en gjennomgang for leger om den vitenskapelige kunnskapsstatus om helsevirkninger fra radiofrekvent stråling, og hva som kan forventes av den nyeste generasjonen trådløs teknologi, kjent som 5G. Budskapet var at det ikke er noe å bekymre seg for. «I følge dagens kunnskap,» er Rööslis råd, vil 5G «ikke representere noen helserisiko.» Artikkelen, som er fritt tilgjengelig, er på tysk, med et sammendrag på engelsk.
«Rööslis veiledninger er fulle av misvisende halvsannheter,» skrev Hensinger til Microwave News. «Det minner meg om arbeidet til David Michaels,» sa han, og refererte til forfatteren av Doubt Is Their Product: How Industry’s Assault on Science Affects Your Health. [Tvil er deres produkt: Hvordan næringslivets angrep på vitenskapen påvirker din helse] «Röösli produserer tvil.» Michaels, en amerikansk epidemiolog, var sjef for OSHA [Avdelingen for HMS i Arbeidsdepartementet] under president Obama.
Et fremtredende medlem av miljøet innen radiobølger og helse
Få mennesker er så innflytelsesrike som Röösli innen offentlige politiske sirkler når det gjelder RF [radiofrekvent stråling]/mikrobølger. Hanfullt medlem av den internasjonale kommisjonen ikke-ioniserende strålingsbeskyttelse (ICNIRP) og har vært det siden 2016. Han sitter i en rekke komiteer, herunder de som gir råd til de tyske, svenske og sveitsiske myndighetene. Faktisk leder han den sveitsiske gruppen, kalt BERENIS, som utarbeider regelmessige oppdateringer om ny forskning for det føderale miljøkontoret. Han sitter i en rekke redaksjoner for vitenskapelige tidsskrifter, inkludert Bioelectromagnetics og International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH).
Ingen tviler på at Röösli er godt orientert om alle fasetter innen forskningen på RF og helse. Han vet hva som står i litteraturen. Hans innflytelse består i at han er med på å bestemme hva som er viktig og hva som ikke er det. Som Hensinger viser i sin syv-siders dekonstruksjon av Rööslis forskningsgjennomgang, blir upassende funn ofte skjøvet til side.
For eksempel påpeker Hensinger at Röösli ikke nevner den amerikanske NTP-dyrestudien til 30 millioner dollar som viste at RF-stråling fører til kreft. Han hopper på samme måte også over Ramazzinstituttets studie som, oppsiktsvekkende nok, fant en økning i den samme sjeldne svulsten – schwannoma i hjertet – som NTP hadde funnet.
At Röösli overser NTP- og Ramazzini-studiene er desto mer påfallende ettersom BERENIS, den sveitsiske rådgivende gruppen som han var leder for på det tidspunktet, i november 2018 publiserte et spesialnummer som vurderte disse undersøkelsene. Der skrev panelet at disse to dyrestudiene er «de mest omfattende» til dags dato, og til tross for deres metodologiske forskjeller, viste de begge «relativt sammenfallende resultater». Basert på disse funnene etterlyste BERENIS en føre-var-tilnærming til eksponering for radiofrekvente elektromagnetiske felt (RF-EMF).
Röösli lar også være å fortelle sine lesere at IARC [WHOs kreftforskningsinstitutt] har klassifisert RF-stråling som mulig kreftfremkallende for mennesker, og at RF er på prioriteringslisten for revurdering. En mulig oppgradering av farenivået vil bli vurdert i lys av de publiserte NTP- og Ramazzini-resultatene.
Feil fremstilling av fertilitetsstudie
Hensinger er spesielt kritisk til måten Röösli underkjenner RF-virkningene på sædkvalitet og fruktbarhet. Her er det Röösli skrev:
– Inntil nylig har det ikke vært gjort noen epidemiologisk studie av tilstrekkelig kvalitet om virkningen av stråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi på sædkvaliteten, selv om temaet er omstridt i den offentlige debatten. I en nylig publisert prospektiv kohortstudie med rundt 3000 forsøkspersoner, ble det ikke observert noen virkning på sædkvaliteten eller i perioden frem til graviditet er bekreftet, fra å ha mobiltelefoner i fremre bukselommer.» [Hensingers oversettelse]
Dette høres jo avklarende ut, men som Hensinger påpeker, «unnlater Röösli å foreta noen overordnet analyse av den nåværende kunnskapen fra in vivo- [på dyr], in vitro- [på cellekultur] og epidemiologiske studier [på mennesker] ved i stedet å vise til en anekdotisk bemerkning i én enkelt (!) epidemiologisk studie.» [Hensingers utropstegn]
En fersk rapport for Europaparlamentet, sitert av Hensinger, gjennomgikk mer enn 60 studier og konkluderer med at det klart foreligger en virkning på fruktbarheten.
Hvor pålitelig er den prospektive studien som Röösli insinuerer gir det endelige svaret på fruktbarhetsspørsmålet? Hvis du leser artikkelen – Ta en titt, den er åpent tilgjengelig! – vil du se at den gir detaljer om de mange mulige kildene til feilklassifisering av eksponering som har en tendens til å tilsløre enhver risiko. Forskerteamet kaller problemet med å påvise [størrelsen på] stråledoser for en «stor utfordring» [s.1402].
Men den mest åpenbare grunnen til at denne studien slett ikke forkaster alle tidligere arbeider, er at den i to forskjellige datasett påviser en statistisk signifikant reduksjon i fruktbarhet blant slanke menn som bar telefonene i sine fremre bukselommer. (Ingen lignende virkning ble observert hos tykkere menn.) Hensinger påpeker at Röösli heller ikke gjør oppmerksom på dette.
Röösli hevder derimot, ifølge Hensinger, at telefoner kan man gå med nær kjønnsorganene uten noen betenkeligheter. «Det er uansvarlig,» skriver Hensinger.
Hvorfor et kardiologisk tidsskrift?
En annen forunderlig side ved Rööslis gjennomgang av litteraturen om stråling er at den publiseres i et kardiologisk tidsskrift, Aktuelle Kardiologie. Hensinger vet ikke hvorfor den havnet der, men han skriver at morselskapet, Thieme, er et av de viktigste medisinske forlagene i Tyskland og når ut til et stort antall praktiserende leger.
Tidsskriftets innflytelse går lengre enn opplaget på rundt 4500 eksemplarer. For Rööslis artikkel ble plukket opp av andre tyskspråklige nyhetskanaler (ett eksempel her), med det resultat at, som Hensinger skriver til meg, «Nesten alle leger i Tyskland, Østerrike og Sveits fikk vite om det.»
Det var selvfølgelig målet.
Når ekspertene omgås fakta på så dårlig vis, er det da rart at det hersker forvirring over helserisikoen fra radiobølger?
Arbeidet med å bryte ned den vitenskapelige litteraturen fortsetter. Jeg vet ikke når dette kan komme til å endre seg, men en god start ville være om Röösli tok en tur ned til Drahtzugstrasse og trakk pusten dypt. Da vil han kanskje komme til fornuft.
– – – –
Aktuelle Kardiologie har godtatt å publisere en én-sides tilbakevisning av Rööslis artikkel, skrevet av Hensinger. Den er planlagt offentliggjort i midten av august.
Dette er ikke første gang et ICNIRP-medlem har problemer med å omgås fakta. Se vår artikkel “The Lies Must Stop.”
En annen fortelling om det samme overordnede temaet: “Four Reasons Why David Grimes’s RF-Cancer Review Must Be Retracted.”
Denne teksten ble først publisert på
http://einarflydal.com
den 21.07.2022
Jens, du lyver!
Av Lars Birkelund - 22. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/jens-du-lyver/
NATOs ‘sjef’, Jens Stoltenberg, har i åtte år presset NATO-land til å ruste opp mens han har smisket med folk som Erdogan og Trump og væpnet Ukraina med tanke på krig mot Russland. Det siste bekreftet han sjøl for noen uker siden. Han brukte riktignok det kamuflerende begrepet, «konfrontasjon», ikke «krig».
Her noe av det han gjorde før han ble ‘sjef’ for NATO (det er USA som er sjef for NATO, ikke Jens, han er bare til pynt):
1. «I møte med svensk partikollega begrunnet Jens Stoltenberg Libya-bombingen med at krigen var ‘utmerket trening for det norske luftvåpenet’. Sentrale svenske sosialdemokrater skal ha blitt dypt provosert».
Les: Ville bombe for å trene
Stoltenberg rystet svenske partikolleger da han sa at bombinga av Libya var god trening for det norske flyvåpenet. Men blir han grillet på det?
2. «Stoltenberg om Norges Libya-bombing: – Ville ha gjort det samme igjen. Tidligere statsminister og nåværende Nato-sjef Jens Stoltenberg står fast på at det var riktig av Norge å delta i angrepet på Libya i 2011, og at dette ikke var å anse som krig» – NRK 14. september 2018 om Jens og NATOs «konfrontasjon» med Libya. Altså på et tidspunkt da Libya fortsatt var i krig mellom rivaliserende (islamist)bander, da det var kjent at Norges bomber hadde drepte sivile, at overlevende libyeres levekår hadde blitt drastisk dårligere og at krigen var basert på løgner.
Mellom linjene kunne det virke som om også NRK ble sjokkert av den uttalelsen. Men i så fall: hvorfor har NRK fortsatt å behandle ham som en hedersmann også etter dette?
3. «NATO sender flere soldater til Afghanistan. Økt militært press kan lokke Taliban tilbake til forhandlingsbordet (…) Du vil sannsynligvis ikke finne reell vilje til å finne en politisk løsning før Taliban skjønner at de ikke kan vinne på slagmarken» – Stoltenberg ifølge NTB i Adresseavisen, 29. juni 2017, etter nesten 16 år med USA/NATO i Afghanistan og etter at Taliban i flere år hadde overtatt gradvis mer av kontrollen over landet.
NATO vil øke presset på Taliban
Trodde virkelig Stoltenberg at Taliban, som representerer en stor del av Afghanistans befolkning, kanskje flertallet, lik det eller ei, ville gi opp kampen mot USA/NATO, som de ser på som okkupanter? Trodde Stoltenberg det eller prøvde han å lure seg sjøl og andre til å tro det for at de skulle holde motet oppe?
Klassekampen skrev noen uker seinere, 24. juli: «Eksperter mener planene om å sende flere militære styrker til Afghanistan vitner om desperasjon» og at seniorforsker Arne Strand ved Christian Michelsens institutt «ristet på hodet» av Stoltenbergs uttalelse. Det samme gjorde Bette Dam, nederlandsk forfatter og journalist som «har jobbet med Afghanistan i en årrekke og underviser i Afghanistan-krigen på Sciences Po-universitetet i Paris», ifølge samme artikkel.
Les: TRAPPER OPP I AFGHANISTAN
4. 3. august 2021 skrøt Jens av at NATO hadde levert våpen for 70 millioner dollar til den afghanske regjeringen og hæren. Altså hadde han fortsatt tro på at de ville klare seg. Tolv dager seinere overtok Taliban til og med hovedstaden, Kabul, regjeringskontorene, hæren og alle våpnene USA/NATO hadde gitt dem gjennom 20 år.
Nå vet alle hvor urealistisk Stoltenbergs og NATOs Afghanistan-prosjekt var, da den NATO-støttede regjeringen og hæren i landet klappet sammen i løpet av et par uker etter at USA trakk seg ut av landet. Det forteller oss hvor upopulær regjeringen var og at det kun var NATOs støtte som holdt den oppe.
5. Stoltenberg sa på et tidspunkt at det ikke fantes noen sammenheng mellom bombingen av Libya og flyktningestrømmen via Libya til Europa. Jeg har dessverre ikke vært i stand til å finne tilbake til noen dokumentasjon på dette. Men jeg husker at jeg diskuterte det med ‘Stoltenberg-fans’ da det skjedde. Jeg tror det må ha vært rundt 2015, da flyktningestrømmen mot Europa var som størst.
Faktum er at Gaddafi hadde en avtale med Italias myndigheter som hindret flyktninger i å ta seg fra Afrika gjennom Libya til Europa og at denne kontrollen brast da Norge/NATO begynte å bombe Libya i mars 2011. Norge og andre lands krig mot Syria, som begynte litt seinere samme år, da Stoltenberg var statsminister, sendte ytterligere millioner av mennesker på flukt.
6. «Takk for at du igjen og igjen viser at du deler våre verdier», Stoltenberg i 2016 om Montenegros statsminister Milo Djkanovic, som da ble etterforsket for organisert kriminalitet i milliardklassen. Montenegro ble medlem i NATO etter en massiv propagandakampanje, finansiert av bl.a. dine og mine skattepenger og til tross for løfter om at NATO ikke skulle ta opp øst-europeiske land. Det var 13. gang NATO brøt dette løftet til Russland.
7. «Stoltenberg lover full støtte til Ukraina» (Stavanger Aftenblad 1. oktober 2014).
Etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar har Stoltenberg fortsatt i kjent stil, med å presse andre land til å sende våpen til en regjering som langt på vei kan takke seg sjøl for at Russland invaderte. Ja, Russlands invasjon var ulovlig. Men Russland følte nok at de var i en tvangssituasjon etter alle NATO-utvidelsene, etter alle løftebruddene, etter USA/NATOs kriger mot Jugoslavia, Irak, Libya og Syria og ikke minst etter USA/NATO/EUs statskupp i Ukraina i 2014, som har blitt etterfulgt av åtte år med krig mens NATO har væpnet Ukraina til å bli stadig sterkere nettopp med tanke på krig mot Russland. Ja, Ukraina har Europas sterkeste hær, ifølge Scott Ritter. Eller rettere sagt hadde det 24. februar, da Russland invaderte.
I en tale av 13. juli overgikk Jens seg sjøl med talemåter ala Winston Churchills tale om at blod, svette og tårer måtte til for å slå Hitler. Jens tryglet nærmest om lignende oppofrelser fra nordmenn og andre, og det nok en gang til full applaus fra Helsingforskomiteen («glimrende av Jens!» lød det fra komiteens Aage Borchgrevink på Twitter 17. juli) og NATO-medier som Aftenposten.
«Beveget Nato-sjef ber om mer Ukraina-støtte», het det i Aftenpostens overskrift 18. juli. Videre: «Prisen på bensin, mat og elektrisitet har økt kraftig etter Russlands angrep på Ukraina. Jens Stoltenberg ber europeere slutte å klage. Nato-sjefen mener at hvis vi ikke betaler mer for å støtte Ukraina nå, så blir prisen mye høyere senere (…) Prisen vi betaler som EU, som Nato, er prisen vi kan måle i valuta, i penger. Prisen de betaler, måles i tapte liv hver dag. Så vi bør slutte å klage, stille opp og gi støtte».
Ja, det er lett å si for Jens og andre overbetalte marionetter for Det militær-industrielle kompleks. For de kommer aldri til å fryse, mangle mat, strøm, medisiner osv. Dessuten bygger uttalelsen hans på en konspirasjonsteori om at Russland ikke vil nøye seg med å ta Ukraina. For det første er det lite som tyder på at Russland vil ta mer en sør-østlige deler av Ukraina. Det er ulovlig, ja. Men ikke verre enn USA og Tyrkias okkupasjon av ca 1/3 av Syrias territorium, en okkupasjon som dessuten var og er uprovosert.
For det andre viser krigen i Georgia i 2008 at Russland trakk seg ut til tross for at det var Georgia som begynte krigen. Dette ligner på hva Sovjetrussland gjorde etter å ha frigjort Øst-Finnmark i 1944/45. Sovjet kunne også ha beholdt hele Finland etter 1945, men beholdt ‘bare’ noen strategiske deler, som ble kompensert ved at Finland blant annet fikk tilbake grenseområdet til Norge. Jeg sier ikke at det var en fullgod kompensasjon. Men rett skal være rett.
«Norge har støttet humanitært og med økonomisk bistand. Men det som teller for å hindre russisk militær fremgang, er våpenstøtten». Feil, våpenstøtte har ikke hindret Russlands framgang og vil neppe gjøre det, da Ukraina snart ikke har folk igjen til å betjene våpnene. Ukrainas president Zelensky minner meg iblant om Komiske Ali og iblant om Hitlers siste måneder i bunkeren (uten sammenligning for øvrig) der han insisterer på at Ukraina skal ta tilbake alle territorier, inkludert Krim. Vi snakker for det meste om territorier der storparten av befolkningen enten er russere eller ønsker at deres områder skal være del av Russland. Dette er slett ikke noe forsvar for Russlands invasjon, som jeg beklager. Men det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de gjorde det.
Jeg kan ta feil, men jeg ser ingen mulighet for at Ukraina skal klare dette kun med våpen fra USA/NATO. Og vi får da virkelig håpe at USA/NATO ikke går lenger enn å sende våpen, som er ille nok. For da taper alle, ikke bare Ukraina.
Videre snakker Jens om moralske verdier som om NATOs bomber over Libya var mer moralske enn Russlands bomber over Ukraina.
USA/NATO/EUs politikk overfor Hviterussland er også del av krigen mot Russland. For det handler om «å fjerne en diktator», som statsminister Erna Solberg sa ifølge NRK 8. september 2020. USA/NATO/EU med Norge håper altså på å styrte landets leder Lukashenko og erstatte ham med en marionett, slik de gjorde i Ukraina i 2014, og som førte til krig.
Krig vil det sannsynligvis også bli i Hviterussland hvis Vestens politikk overfor landet skulle lykkes. Og da vil mange i Vesten bli lykkelige. For da vil de ha nok en krig de kan bruke mot Russland.
Sist men, ikke minst,
8: «NATO har ikke til hensikt å bli dratt inn i et våpenkappløp, fremholder generalsekretær Jens Stoltenberg» (Fedrelandsvennen via NTB 24. juni 2015). Sannheten er som nevnt at Jens knapt har gjort noe annet enn å presse NATO-land til å ruste opp og krige.
Etter alle disse katastrofale feiltagelsene og usannhetene: hvorfor skal vi tro at Jens og de logrende mediene og politikerne i Norge/Vesten har rett nå?
Europas opprør har akkurat begynt – flere land slutter seg til
Av Harald Øystein Reppesgaard - 22. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/europas-oppror-har-akkurat-begynt-flere-land-slutter-seg-til/
EUs og NATOs sanksjoner skaper kaos og aksjoner i Europa. Når skjer det i Norge? Ligger norsk fagbevegelse bare i stabilt sideleie i denne situasjonen?
Av Harald Øystein Reppesgaard.
I Nederland, Tyskland, Polen, Belgia. Italia og Spania er det krig mellom regjeringer og bønder etter krav om nedstenging av gårder og produksjonstap. Hovedårsak er EUs dramatiske lover om «det grønne skiftet» og støttes av WEF (World Economic Forum) som er ledet av milliardæren Klaus Schwab. Det er den internasjonale storkapitalen med milliardærer og monopolkonserner som skal drive det hele fram. Denne katastrofale politikken bejaes av europeiske parlamenter, også av Norge, framsnakket av vår EU-maniske statsminister med Høyre applauderende på ringside. En energi- og klimapolitikk som raserer mattilbudet og skaper matmangel, men som skal tvinges i gjennom. Dessverre står lederen for Fagforbundet, energisk for EUs politikk og norsk medlemskap i imperialismens høyborg.
Den europeiske arbeiderklassen sliter allerede med monstrøse energipriser. Boikotten av russisk gass og olje er ikke bare et selvskudd i foten, men skudd i både hjerte og lunger.
Europeisk industri går svært vanskelige tider i møte og ikke minst tyskerne roper varsku. Både de som selger sin egen og de som kjøper andres arbeidskraft.
Den mektige industrinasjonen Tyskland er snart nede for telling og gir oss en kraftig pekepinn på hva europeisk, og norsk, arbeiderklasse har foran seg.
Financial Times skriver 8. juli 2022 at Tyskland rasjonerer varmt vann, dimmer gatelysene og stenger svømmebassenger på grunn av energikrisen.
En studie sier at en full stans i import av gass fra Russland kan komme til å koste Tyskland 12% av landets BNP. Det har aldri vært så høye energipriser, industrien kjemper for å overleve og forbrukernes regninger blir bare høyere og høyere. I mange av de store byene i Tyskland er det store selskaper som eier og leier ut boliger, leder av føderasjonen av tyske boligforetak GdW, Axel Gedaschko uttaler:
«Situasjonen er mer enn dramatisk,» og mener at de høye energiprisene kan sette «Tysklands sosiale fred i stor fare.»
For noen dager siden gikk det ut informasjon fra myndighetene i Hamburg, Tysklands nest største by, til innbyggerne om å forberede seg på varmtvannsrasjonering på bestemte tider av døgnet på grunn av akutt gassmangel.
Med denne gasskrisen og de økende energipriser, er vi i økende grad bekymret for at kommunale forsyninger vil møte alvorlige økonomiske vanskeligheter – og forsyningssikkerheten vil bli kompromittert. – Presset på offentlige tjenester øker for hver dag, sier generaldirektøren for den tyske byforeningen, Helmut Dedy, i det tyske pressebyrået. Hvis forsyningsselskapene skulle videreføre den kraftige prisveksten, ville mange husholdninger lide under økte kostnader. Vi kan komme til å se at mange selskaper vil gå konkurs, advarte han. «Forsyningen til mange husholdninger ville ikke lenger være sikker.»
Transportselskaper, kommunale sykehus, skoler, bad og andre offentlige anlegg ville også lide under konsekvensene av energikrisen. I tillegg ba Dedy om en ærlig debatt:
«Vi må snakke om det: hvilken komfort kan vi klare oss uten og hva er fortsatt nødvendig på stedet? Dette er offentlig belysning og trafikklyskobling, varmtvann i offentlige bygg, museer og idrettshaller, vifter i skoler eller klimaanlegg.»
Akkurat nå er den lovlige minimumstemperaturen for øyeblikket 16-17C om natten, og 20-22C om dagen. Hvis situasjonen fortsetter å forverres, kan tak på energibruk eller andre tiltak – som å redusere temperaturen i leilighetskomplekser, avgjøres på føderalt nivå.
Mandag 11.7 startet den russiske gassgiganten Gazprom sine ti dager med vedlikehold av gassrørledningen Nord Stream 1. Rørledningen skal etter planen åpnes igjen tidlig på morgenen 21. juli. Det store spørsmålet på kort sikt er om russiske Gazprom igjen vil sende gass gjennom Nord Stream 1. Gassledningen gjennom Østersjøen fra Russland til Tyskland står alene for omkring 50 milliarder kubikkmeter gass. Der pågår det nå vanlig vedlikehold. Dersom dette gassrøret ikke kommer i gang igjen i slutten av måneden, vil det være krise for Tyskland.
Banken advarer også om at «hvis gassavstengningen ikke løses i løpet av de kommende ukene, vil dette føre til en utvidelse av energiavbrudd med vesentlige forhåndseffekter på økonomisk vekst, og selvfølgelig mye høyere inflasjon. «Privatkunder tar også grep og reaktiverer vedovner og peiser. Salget av ved, trepellets og kull, samt av gassbeholdere og patroner har skutt i været. Kostnadene kan øke enda mer som følge av at en ny lov jobber seg gjennom det tyske parlamentet. Dette vil tillate regjeringen å pålegge en nødavgift på alle gassforbrukere for å fordele kostnadene ved høyere priser jevnere. Den er designet for å forhindre at gassimportører blir insolvente, et scenario som ministrene frykter kan føre til en Lehman Brothers-lignende nedsmelting av hele sektoren. Uniper, den største importøren av russisk gass i Tyskland, er allerede i samtaler med tjenestemenn om en statlig redningsaksjon som eksperter sier kan være så stor som €9 milliarder. Det er ingen naturkatastrofe som driver Tyskland inn i ei energikrise uten moderne sidestykke. Dette er produkt av sjølskading: en meningsløse og destruktiv energipolitikk i form av «det grønne skiftet» og de sanksjonene USAs vasaller er pålagt å gjennomføre overfor Russland.
Europa er drevet til kollektivt økonomisk sjølmord – hvordan kunne det skje?
I februar 2022, før Russlands invasjon i Ukraina, skrev økonomen Michael Hudson: (teksten er oversatt til svensk av Bertil Carlman. Det mest iögonfallande exemplet är USA:s satsning på att blockera Tyskland från att tillåta Nord Stream 2-ledningen att få rysk gas för det kommande kalla vädret. Angela Merkel kom överens med Donald Trump om att spendera 1 miljard dollar på att bygga en ny LNG-hamn för att bli mer beroende av dyr amerikansk LNG. (Planen avbröts efter att de amerikanska och tyska valen bytt båda ledarna.) Men Tyskland har inget annat sätt att värma många av sina hus och kontorsbyggnader (eller leverera sina gödningsmedelsföretag) än med rysk gas. Det enda sättet för amerikanska diplomater att blockera europeiska inköp är att förmå Ryssland till ett militärt svar, och sedan hävda att en hämnd på detta svar väger tyngre än alla rent nationella ekonomiska intressen. Som den hökaktiga statssekreteraren för politiska frågor, Victoria Nuland, förklarade i en pressbriefing på utrikesdepartementet den 27 januari: «Om Ryssland invaderar Ukraina på ett eller annat sätt kommer Nord Stream 2 inte att genomföras.» [1] Problemet är att skapa en passande offensiv incident och framställa Ryssland som angriparen.
Krisene er allerede hos oss. Hva gjør fagbevegelsen? Så langt med tomprat for ikke å fornæreme er «arbeiderregjering»? LO i Trondheim har ofte tatt til orde for å bruke strekevåpnene. LOs toppledelse må blanke dem og kvess dem. Bruk dem ellers havner fagbevegelsen på sotteseng mens høyrekreftene, med FrP i spissen, får oppslutning. Folk må selv ta saken i egne hender og aksjonere på gater og torg! Det har norsk arbeiderbevegelse med sosialister og kommunister en stor tradisjon for.
Pressen sviktet sitt samfunnsoppdrag under pandemien
Av red. PSt - 22. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/pressen-sviktet-sitt-samfunnsoppdrag-under-pandemien%ef%bf%bc/
I en artikkel i magasinet Subjekt kritiserer psykologspesialist Silje Schevig dekningen av koronapandemien i norsk presse – Utdrag fra artikkel.
Når budskapet blir gjentatt ofte nok, spiller det ingen rolle hvor sant det er.
Hører vi et budskap mange nok ganger, skapes en illusjon om at budskapet er sant. Denne gjentakelseseffekten, også kjent som illusorisk sannhetseffekt, er meget godt dokumentert.
Har Medie-Norge vært klar over hvordan denne effekten har bidratt til frykt i befolkningen og konsekvensene av dette?
Prediksjonene som kom frem, var i stor grad «worst case scenario». Noen kritiske røster fikk slippe til, men de forsvant i mengden av skremmende overskrifter. Mediene bidro først med daglige live-oppdateringer om dødstall.
Da færre døde, ble vi daglig servert antall positive tester, formidlet som «smittetall». Da hadde vi allerede blitt primet i forkant. Før viruset kom til Norge kunne NRK melde om at folk døde som fluer i Italia. Det ble vist biler som kjørte i kolonner med døde gjennom Bergamo, som i en krig. Hvordan helsepersonell advarte om den store trusselen vi stod ovenfor.
Men var det et riktig bilde vi ble servert?
Folk havner i respirator med influensa hvert år, men dette er ikke folket like bevisst på – om ikke det kommer et TV-team inn på intensivavdelingene for å dokumentere hvor ille det er å være syk.
Vi så filmer av folk som kollapset på gatene i Kina, som om dette var vanlig ved luftveisvirus. Vi så lik som ble dumpet i massegraver i New York, som om dette var ekstraordinært heller enn en vanlig praksis når hjemløse uten pårørende døde.
De gav oss også inntrykk av at antall døde hopet seg opp på grunn av massedød, mens opphopningen kom av smittefrykt som gjorde at pårørende ikke turte å ta turen for å identifisere sine døde.
Slike bilder påvirker fryktsystemet vårt.
Frykt er en potent følelse hvis funksjon er å beskytte oss mot farer, vi går i alarmberedskap som gjør det vanskeligere å tenke rasjonelt.
Debatt og modererende stemmer som kunne dysse ned hysteriet, var kun en liten del av nyhetsbildet, og druknet i mengden frykt som ble spredt.
Lydige nordmenn satt isolert i hver sin stue, og stirret på svingningene i tallene.
Skremmende overskrifter var overalt i sosiale medier og på TV.
Les hele artikkelen her.
Kommentar
Dessverre er det ikke vanskelig å gi psykologspesialist Silje Schevig rett i hennes kritikk av norske medier. Mer enn 95% av dem har sviktet sitt samfunnsoppdrag og sine lesere og seere. Og de har gjort det dag ut og dag inn i to og et halvt år, morgen, middag og kveld, og uten på noe tidspunkt å stoppe opp og reflektere over hva de holder på med.
Dette må ha vært en de skammeligste periodene i norske mediers historie – og dessverre er den ikke over ennå.
Ein brennande aktivist har gått bort
Av Svein Lund - 22. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/ein-brennande-aktivist-har-gatt-bort/
Til minne om Jon-Arne Jørstad
Av Svein Lund.
Tirsdag 19. juli 2022 kom den triste meldinga at Jon-Arne forlot oss på sjukehuset i Tromsø. Med det er eit svært allsidig og aktivt kjempande liv kome til endes, og vi er mange som står igjen med eit stort tomrom, som kan bli vanskelig å fylle.
Da han gikk bort var han leiar for Naturvernforbundet i Troms, men han er også kjent som mangeårig aktivist og tillitsvald i organisasjonar som RV/AKP/Raudt, LO, Nei til EU, SOS Rasisme, NSR/Samefolkets Parti, Viseklubben Spelt og fleire solidaritetsorganisasjonar.
Eg har kjent Jon-Arne i noko rundt 40 år, men likevel er det mye i historia hans som er ikkje kjenner. Eit så allsidig aktivt liv kunne fortent ein heil biografi, men Jon-Arne var ikkje den som såg bakover og ingen andre sørga for å få samla røynslene hans mens han kunne fortelje. Derfor får dette minneordet bare med nokre fragment av livet hans, og eg vonar andre vil bidra til å fylle ut.
Jon-Arne Jørstad blei fødd i Vardø i 1949. Han vaks ikkje opp med stamtavla på veggen, og mye av familiehistoria var også ukjent for han. Jørstad-namnet fortel om røter i Trøndelag og fleire med dette namnet har i Finnmark blitt kjente politikarar, men med stikk motsett syn av det Jon-Arne sto for. Andre delar av familien var samiske røter, som nesten blei borte under fornorskingsprosessen, men Jon-Arne fann i godt vaksen alder tilbake til desse røtene.
Da han var 14-15 år flytta han med mor, stefar og søsken til Tromsø, der han skulle bli buande det meste av livet, avbrote av nokre år på 1970-talet med studier og arbeid på Vestlandet. I Bergen studerte han psykologi, sosiologi og samfunnsfag, men han blei aldri ferdig med studiene og flytta heim til Tromsø med to barn som han måtte ta eineansvaret for. Der jobba han med psykisk utviklingshemma i barneskolen på Prestvannet, ein jobb han hadde i fleire tiår. Eg veit han hadde tankar om å ta opp igjen studia, men det blei det aldri tid og råd til.
Allereie i tida på Vestlandet var han politisk aktiv på fleire felt, men det fell litt utafor horisonten min, så det får eventuelt andre fortelje om. Frå han kom tilbake til Tromsø var han i alle fall i full aktivitet. Blant anna bygde han opp RV-radioen i Tromsø, ein pioner i lokalradioens barndom. I RV, AKP og seinare Raudt har han vore aktiv så lenge eg kan hugse og ein del år før det. Jon-Arne sto alltid på vallistene, men aldri på førsteplass. Han sat ofte i styret, men ikkje som leiar. Han var ikkje ute etter posisjonar, men stilte opp når det trengtest. Dermed blei han i fleire periodar vararepresentant både til kommunestyre og fylkesting, og fikk prøvd seg begge stadane. Og der, som i andre fora der han deltok, tok han ordet og sa det han meinte klart og tydelig. Det kunne sjølvsagt ergre ein del politiske motstandarar, men samtidig sette han seg i respekt, fordi han alltid hadde grundige kunnskapar og visste kva han snakka om.
Jon-Arne var sterkt engasjert i kampen mot norsk EU-medlemskap, og i åra rundt folkerøystinga i 1994 var han leiar for Tromsø Nei til EU. Eg hugsar han frå eit Nordkalottmøte mot EU i Luleå før dei tre nordiske folkerøystingane. Innafor dei nordiske nei-organisasjonane var det ymse syn, bl.a. hevda nokre at om bare EU også omfatta Aust-Europa ville det vere ein heilt annan situasjon og da kunne vi også gå inn. Det var bare ein som frå salen tok ordet og motsa innleiarane med ei skarp analyse av EU som monopolkapitalen sitt organ uansett, og det var Jon-Arne.
Med bakgrunn i eigne samiske røter kombinert med ei klar analyse av norsk kolonialisme i Sápmi engasjerte han seg i samepolitisk arbeid, både gjennom Raudt, der han i mange år var medlem og tildels leiar for samepolitisk utval og samisk representant i landsstyret, og gjennom samiske organisasjonar. Seinast ved sametingsvalet i 2021 sto han på lista til Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti i Gáisi valkrins. Frå kandidatpresentasjonen saksar eg nokre treffande ord: «Jon-Arne er svært samfunnsengasjert og solidarisk med de svake i samfunnet. Han er rettferdig, inkluderende og sitter med en bred erfaring i både norsk og samisk samfunnsliv og politikk. Vi i Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti ser det som en stor styrke at du står på lista vår til Sametingsvalget 2021.»
Internasjonal solidaritet og kamp mot rasisme og diskriminering var sentralt for Jon-Arne. Ei tid var han leiar for SOS Rasisme i Tromsø, og han har vore i leiinga for organisasjonar for solidaritet med bl.a. kurdarane. Han hadde nær kontakt med mange flyktningar og innvandrarar til Tromsø, og sto sentralt da nokre flyktningar var truga med utkasting og måtte gå i kyrkjeasyl. Eit særlig engasjement var ein som kom aleine frå Sri Lanka til Tromsø, og som Jon-Arne blei som ein adoptivfar for. Dei reiste seinare på fleire turar i lag til Sri Lanka.
Noko av det som eg set høgast ved Jon-Arne sitt arbeid er at han klarte balansegangen mellom å vere eit aktivt medlem av organisasjonar, styrke dei og verve til dei, samtidig som han sjølv på mange måtar var i opposisjon og arbeida for å endre politikken. Det trur eg ein kan seie om arbeidet hans både i LO, Raudt og Naturvernforbundet. Han var alltid veldig klar på kva han meinte, og blei respektert for det, sjølv om han sjølvsagt fikk politiske motstandarar både her og der.
Jon-Arne var også engasjert i kulturlivet. Han var ikkje sjølv nokon veldig utøvande kulturarbeidar, men engasjerte seg i kulturformidling med nære kontaktar i musikkmiljøet i Tromsø og Nord-Noreg, blant anna gjennom Viseklubben Spelt. Årlig var han fast deltakar på Karlsøyfestivalen og Riddu Riđđu.
Det var i Nord-Noreg han kjente seg heime, og trass i at han mest budde i Troms, var han finnmarking heile livet. Også Nordland fikk han eit nært forhold til, både gjennom nære vener i Narvik og gjennom familie som etablerte seg i Bodø. Jon-Arne var ikkje av dei som reiste verda rundt eller til Kanariøyane og Thailand på ferie. Dei reisene eg veit om gikk til Sri-Lanka. Elles hadde eg gleda av at han i lag med kjærasten Søssa kom til Gdansk og deltok i bryllaupet mitt i 1999. Søssa var Jon-Arne sin følgesvenn i mange år, men gikk bort så alt for tidlig.
Jon-Arne sleit lenge med forskjellige helseproblem, og det å ta vare på eiga helse blei ikkje alltid prioritert i første rekke. På forsommaren, under eit besøk i Bodø, reagerte familien på at han såg så dårlig ut og fikk sendt han på sjukehus, der dei konstaterte kreft i bukspyttkjertelen. Ei tid vona vi at det kunne opererast og lækjast, men det var kome for langt. Dessverre blei han raskt dårligare og det var ikkje noko helsevesenet kunne gjøre. Sist eg var i Tromsø, ringte eg han og spurte om han orka besøk, men da var han ikkje i form til det. Da eg hørte han var blitt dårligare, skreiv eg eit brev til han for å takke for langt venskap og samarbeid, men eg var for seint ute. Han var allereie ute av stand til å lese eller høre noko brev, og same kvelden var det slutt. Så brevet mitt blei bare eit grunnlag for dette minneordet.
Det er mye meir som kunne og burde vere sagt om Jon-Arne, men det er sikkert andre som kan bidra. Eg har i går mista ein av mine aller beste vener og ein av dei eg har samarbeida mest med gjennom mange år. No vonar eg vi kan finne måtar å heidre han på, samtidig som vi anstrenger oss det vi kan for å fylle mest mogleg av det holet han etterlater seg og føre kampane vidare, for naturen, for sosial rettferd og for sameretten. Det ville ikkje vere i Jon-Arne si ånd om vi laga ei statue av han på torget, men eg kunne tenke meg at vi f.eks. oppretta eit minnefond, som alle hans vener og samarbeidspartnarar kunne gi større eller mindre bidrag til, og som kunne brukast til å finansiere vidareføring av tiltak i tråd med det han sto for.
Svein Lund