Nyhetsbrev steigan.no 22.06.2023
BlackRock: – Krig er bra for virksomheten
Er Labour allerede tomt for ideer?
Nye kostråd uten vitenskapelig grunnlag
Storbritannias rolle i NATOs terrorarmeer avslørt
Turistforeningen engasjerer seg sterkt i Ukrainakrigen
Overdødeligheten i Norge kom med vaksinene
BlackRock: – Krig er bra for virksomheten
Av red. PSt - 22. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/blackrock-krig-er-bra-for-virksomheten/
Rekrutterer for verdens største investeringsfond: «– Vi kjøper politikere, de er «jævlig billige» og «krig er bra for virksomheten». Tenkemåten og kynismen til BlackRock avslørt for skjult kamera.
[NEW YORK] 20. JUNI The O’Keefe Media Group har publisert en ny historie med fokus på James O’Keefes kanskje mest kraftfulle etterforskningsobjekt til dags dato, BlackRock Inc.
I et opptak på sju minutter for skjult kamera beskriver en BlackRock rekrutterer ved navn Serge Varlay hvordan BlackRock er i stand til å «styre verden». Opptakene ble tatt i løpet av flere møter i New York av en av OMG News undercover-journalister.
BlackRock Inc er verdens største kapitalforvaltningsselskap som har blitt mer kjent på det siste på grunn av sine store oppkjøp. Varlay sier at det er lettere for BlackRock å gjøre ting når «folk ikke tenker på det» og aktivagiganten «ikke ønsker å være på radaren. Denne historien sier litt om hvorfor.
Serge Varlay fortalte journalisten at BlackRock forvalter 20 billioner dollar over hele verden. Ifølge ham er «det uforståelige tall.» BlackRock har over 9,5 billioner dollar av eiendeler under forvaltning, det er større enn BNP for alle land på kloden bortsett fra USA og Kina.
«Senatorene … er jævla billige – du har 10 tusen, du kan kjøpe en senator,» sa Varlay i det som uten tvil er den mest uforskammede beskrivelsen av korrupsjon og bestikkelser fra deres eget selskap vi noen gang har hørt. Den utvidede lydfila fra Varlay er nedenfor:
Du kan ta så mye penger og kjøpe folk, jeg jobber for et selskap som heter BlackRock…Det er ikke hvem som er presidenten, det er hvem som kontrollerer presidentens lommebok. Du kan kjøpe kandidatene dine. For det første er det senatorene disse gutta er jævla billige. Har du 10 tusen du kan kjøpe en senator. Jeg gir deg 500.000 akkurat nå. Det spiller ingen rolle hvem som vinner, de er i lommen min.
Varlay stopper ikke der, han fortsetter med å beskrive hva de i jobben hans synes om krigens tragedie og sier at den er «virkelig bra for virksomheten».
Ukraina er bra for virksomheten, du vet det ikke sant? Russland sprenger Ukrainas kornsiloer og prisen på hvete kommer til å gå opp. Den ukrainske økonomien er hvetemarkedet. Prisen på brød går opp, dette er fantastisk hvis du handler. Volatilitet skaper mulighet for profitt…
Varlay la til at det er «spennende når det går galt.»
Til tross for at Varlay bokstavelig talt spurte OMG-journalisten om hun var «undercover» basert på karakteren av spørsmålene hennes, skjønte ikke Varlay at han ble tatt opp da han delte tankene sine. Han var skeptisk til reporterens spørsmål fordi «normale mennesker ikke gir så ***» om disse harde realitetene. «Det er hinsides dem,» sier Varlay.
En video av James O’Keefes intervjukonfrontasjon med Varlay vil bli utgitt snart. En presserepresentant for BlackRock Inc har nektet å kommentere historien.
Denne reportasjen ble gjort av en journalist fra O’Keefe Media Group:
BREAKING: BlackRock Recruiter Who ‘Decides People’s Fate’ Says ‘War is Good for Business’ While Spilling Info on Asset Giant
Fotnote:
Hva er listeprisen for en norsk politiker nå? Vi tror at du kan få dem svært billig. En halv million skulle rekke lenge, kanskje mindre. I hvert fall hvis det følger med et pent verv og rosende omtaler i passende medier.
Les mer på steigan.no om BlackRock.
Fine ord og papirplaner
Av Romy Rohmann - 22. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/fine-ord-og-papirplaner/
Regjeringas distriktsmelding: Folketallet i distriktskommuner skal øke. Mon det!
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) la tirsdag 20.6 fram stortingsmeldingen om distriktspolitikk. Folketallet i distriktet skal øke, det er regjeringens målsetting i distriktsmeldingen som ble lagt fram.
– Målet er at folketallet skal øke i distriktskommunene. Alle lokalsamfunn skal kunne utvikle seg og skape verdier, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Han presenterte stortingsmeldingen på Sølvane gard i Gloppen kommune i Vestland på tirsdag.
Tidligere har målet vært å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret, nå går regjeringa ut med en offensiv diskritspolitikk, i hvert fall på papiret.
Regjeringen ønsker en tydeligere differensiering i arealpolitikken og går inn for at kommunene skal få bestemme mer selv. Regionale og lokale behov skal vektlegges mer.
Vi ser hvordan det går:
Det er tydelig at lokale politikere nedprioriterer jordvern dersom det dukker opp andre muligheter.
https://www.nrk.no/nyheter/kommunestyret-i-vestby-sier-ja-til-ikea-varehus-pa-kornaker-1.16452899
Vi veit også at når det kommer til bygging av vindkraftverk blir kommunene ofte overkjørt av sterke aktører, vi har skrevet om de grønne lovbruddene her: https://steigan.no/2022/08/gronne-lovbrudd/
I meldinga går de inn for at distriktskommuner kan søke om bygdevekstavtaler med staten.
– Vi kommer til å følge opp bygdevekstavtalene med mer statlige midler, også til å gjennomføre konkrete prosjekter, sier Gjelsvik
Høyhastighetsbrebånd
Regjeringen har satt seg som mål å sikre at alle har tilgang til høyhastighetsbredbånd i løpet av 2025. Fylker med mange distriktskommuner skal prioriteres i køen.
Det er sjølsagt litt kleint å bo en plass uten skoler, butikker, banker, telefon og postombæring men om bredbånd vil løse fraflyttinga er et annet spørsmål.
Her er det fine ord og papirplaner men blir det mer folk av bredbåndutbygging, vi hadde et tele- og postsystem som knytta landet sammen det er jo nå rasert. Men det var jo ikke det som i utgangspunktet var grunnen til at folk bodde i distriktene, det spørs om det blir mer lys i husa av det?
Regjeringa blei enige med SV i budsjettforliket om å øke lånerammen til Husbanken med 3 milliarder kroner.
– Vi vil vurdere om en større del av lånene fra Husbanken skal gå til boligbygging i distriktskommuner, særlig i de minst sentrale kommunene, sier Gjelsvik
Når verdien på hus ute i distriktene ligger langt under byggekostnadene og lånemulighetene er det klart at det ikke bygges særlig nye bolighus, men tør folk bygge når framtidsutsiktene er utrygge.
I et kapittel med overskrift Ein aktiv næringspolitikk for heile landet er sjølsagt med og her ser vi at kraftutbygging ligger som en forutsetning for utviklinga. Skal vi få dette til må distriktene sjølsagt legge til rette for det «grønne skiftet» og si ja til vindkraft, solceller og batterifabrikker.
Jeg er sjølsagt spesielt interessert i hva som skrives om landbruket spesielt og jeg finner et kapittel om det også i denne meldinga. (s 81)
5.9.4 Matsikkerheit og berekraftig landbruk
Landbruket – både jordbruk og skogbruk – er viktige distriktsnæringar. Dei 140 000 landbrukseigedomane med bustadhus utgjer også eit viktig grunnlag for sysselsetjing og busetnad og for utvikling og produksjon av ei rekkje varer og tenester. Mykje av det biologiske mangfaldet i Noreg er avhengig av aktiv bruk, mellom anna av beiteområde og slåttemark. Her spelar landbruket ei viktig rolle. Hurdalsplattforma slår fast at samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre innbyggjarane nok og trygg mat produsert på norske naturressursar.
Då må maten produserast på ein effektiv og berekraftig måte. Regjeringa vil arbeide for auka sjølvforsyning og reduserte klimagassutslepp frå landbruket. Ein variert bruksstruktur som er tilpassa ulike naturressursar og geografi, gjev gode høve til å produsere mat på ein berekraftig og klimavenleg måte. Det er òg viktig for å sikre god dyrevelferd, auka matsikkerheit og styrkt beredskap.
For å leggje til rette for landbruk over heile landet, for auka verdiskaping og redusert klimaavtrykk, må lønsemda i bruken av jordbruksareala aukast. Dette skal skje gjennom eit sterkt importvern, gjennom årlege jordbruks- og reindriftsforhandlingar og ved å ta vare på landbrukssamvirka som marknadsregulatorar.
Ja, her gjentas lovnadene regjeringa kom med i Hurdalsplattformen; lønnsomhet og økt sjølforsyning. Jeg vil bare minne om at dette ikke skjer gjennom Stortingsmeldinger som påpeker at Dette skal skje gjennom eit sterkt importvern, gjennom årlege jordbruks- og reindriftsforhandlingar. Det må faktisk gjøres noe med i jordbruksforhandlingene og da må man lytte til næringa, og ikke gjøre slik de gjorde i år, sette et av faglaga på gangen.
Folk skal kunne leve eit godt liv uansett kor i Noreg dei bur. Då må dei ha ein jobb å gå til, ein bustad og gode tenester nær der dei bur. For å få til det, skal vi som styrer landet, ta omsyn til distrikta i all politikk vi lagar, skriver Gjelsvik i pressemeldinga fra Regjeringa.
I meldinga ellers skrives det:
Staten skal vere til stades over heile landet
Kommunal- og distriktsministeren peikar på samspelet mellom offentleg og privat sektor som viktig for å skape ein brei arbeidsmarknad.
– Staten skal vere til stades med arbeidsplassar og tenester over heile Noreg. Ingen skal få beskjed av storsamfunnet om at ein skal hengje kroken på døra og sløkke lysa. Vi skal gje lokalsamfunna våre utvikling. Difor skal regjeringa sikre tenester nær folk, fleire arbeidsplassar, god digital og fysisk infrastruktur og eit variert kulturtilbod. For å gje folk gode tenester skal dei tilsette få auka tillit og meir tid til dei som mottek tenestene.
Ambisjonen til regjeringen er å få til bedre nærtjenester over hele landet. Både for juridisk rådgivning, digital veiledning og muligheten å få ordna med for eksempel førerkort eller pass, sier Lene Vågslid (Ap), leder for Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.
Regjeringa skriver videre at de «huker av» på flere av målene i Hurdalsplattformen med distriktsmeldinga.
De varsler at de vil opprette en pilot med nærtjenestesenter, som skal inneholde blant annet:
Pass utstedt i lokale passbokser
Rettshjelpsveiledning
Politikontakt som kan nås på faste tider
Utstedelse av førerkort
I meldingen viser de også til spesielle tiltak for Nord-Norge, her nevnes det ei aktivitetspakke som de kom med den 7.juni sammen med revidert budsjett som gjelder Øst-Finnmark.
Bakteppet bak denne pakken er Ukraina-krigen, og noe som bla Statsministeren påpekte var viktig av sikkerhetspolitiske grunner.
Det er viktig for heile Noreg at det bur folk nord i landet. Regjeringa gjere difor ein ekstra innsats for Nord-Noreg.
– Busetjing og aktivitet i nord er ein sentral del av beredskapen vår. Vi har difor styrka tiltakssona i Finnmark og Nord-Troms, mellom anna med gratis barnehage og auka nedskriving av studielån frå hausten av. I statsbudsjetta framover vil vi vurdere ytterlegare endringar i sletting av studielån og Finnmarksfrådraget.
Kommunal- og distriktsministeren viser og til pakka på 105 millionar kroner som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vedtatt for aktivitet i Aust-Finnmark.
– Vi har lytta til dei som bur i Aust-Finnmark, og har difor utforma ei heilskapleg aktivitetspakke i revidert nasjonalbudsjett. Midla skal leggje til rette for arbeidsplassar og eit godt tenestetilbod for folk.
Meldinga framhevar også potensialet for industrivikling og Forsvaret sin betydning i nord.
– Vi skal vidareutvikle ambisjonane om ei forsvarsindustriklynge i nord. Mogelegheitene for å etablere eit statleg kontaktpunkt for store industriprosjekt i Nord-Noreg er og ein ting vi kjem til å jobbe med, seier kommunal- og distriktsminister Gjelsvik.
https://www.nationen.no/setter-seg-harete-mal-skal-snu-folketallet-i-distrikts-norge/s/5-148-378218
Det skal bli interessant om denne stortingsmeldinga, Eit godt liv i hele Noreg – distriktspolitikk for framtida, fører til noe som monner, noe som gjør at ikke fraflyttinga i distriktene og avvikling av gårdsbruk bare fortsetter i samme tempo som nå.
Vi får følge med og kreve handling i tråd med de flotte orda.
«Pridectating»
Av Niels Gerhard Johansen - 22. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/pridectating/
Av Niels Gerhard Johansen.
Olav Thon trodde han fritt kunne bestemme hvem og hva hotellkjeden hans skulle flagge for og ville holde seg nøytral til Pride-sirkuset. Han ville legge regnbueflagget i skuffen, men ble dermed straks en Thorn i øyet på etablissementet.
Det hadde gått Thon hotell forbi at Pride ikke lenger er en parade som vi lar passere med lett hevede øyenbryn og et tolerant: «ja, ja, hver sin lyst».
Nå er Pride blitt et flaggskip i politisk korrekthet og når Ap-politikere som Judas Grav Større og Revmund Johansen er dansende fanebærere, lukter det totalitarisme lenger vekk enn sambarytmene.
Noen mener seksualitet er en privat sak og at Pride går for langt ned i buksene og inn i hodet på barna med ekshibisjonistisk opptreden og holdninger om at kjønn ikke er biologisk, men et ideologisk eller mentalt valg. Kanskje Olav Thon ønsket å være nøytral av hensyn til slike meninger, men nøytralitet er naturligvis en hån mot toleransen og for ikke å skulle ete sin gamle trofaste strikkelue, måtte Olav Thon krype til korset og hente regnbueklutene frem fra skuffen igjen.
Kampen for like rettigheter er blitt en kamp hvor alle må rette seg likt. Alle MÅ markere at vi er på lag med toleransen for mangfoldet og da er det selvfølgelig nulltoleranse for alt annet…
God midsommer!
Niels Gerhard Johansen
Samfunnsengasjert satirekunstner
Er Labour allerede tomt for ideer?
Av Thomas Fazi - 22. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/er-labour-allerede-tom-for-ideer/
Rachel Reeves representerer et parti som er lammet av frykt.
Forrige måned reiste skyggekansler Rachel Reeves til USA for å presentere Labours nye økonomisk-politiske strategi, kalt «securonomics«. Hvis du synes det er rart for et parti å avsløre sitt økonomiske manifest foran et utenlandsk publikum i stedet for sine faktiske velgere, er det fordi det er det. Det motsatte scenariet – en amerikansk leder som reiser til Storbritannia for å presentere sin kampanjeplattform – ville være utenkelig. Det er faktisk vanskelig å forestille seg et mer avslørende eksempel på det Perry Anderson kalte den britiske politiske klassens «hyper-underkastelsen under USA». Hvis det er noe spesielt med forholdet mellom Storbritannia og USA, er det førstnevntes manglende evne til å overvinne sitt mindreverdighetskompleks i møte med USAs globale tilbakegang.
Det viste seg imidlertid snart at det var en annen grunn til Reeves’ reise til USA: hun var der for å understreke at securonomics ganske enkelt er den britiske ekvivalenten til «Bidenomics» – USAs nye økonomiske paradigme, som nylig ble skissert i en tale av National Security Rådgiver Jake Sullivan. Ved den anledningen erkjente Sullivan at den gamle Washington-konsensus – basert på omfavnelsen av privatisering, deregulering og hyperglobalisering – har mislykkes. Det har, antydet han, ødelagt USAs arbeider- og middelklasse, uthulet dens industrielle basen og infrastrukturen, og gjort landet overavhengig av import for forsyning av alt fra energi til mat til grunnleggende medisinske forsyninger. Det samme kan selvfølgelig sies for de fleste vestlige nasjoner.
I stedet for dette mislykkede programmet foreslo Sullivan en «ny» Washington-konsensus, basert på en mer proteksjonistisk stat som fremmer tekno-industriell motstandskraft og selvforsyning, samt avvikling av fjerntliggende forsyningskjeder. For dette formål har Biden-administrasjonen vedtatt flere lovforslag, inkludert Infrastructure Investment and Jobs Act, Chips & Science Act, og ikke minst Inflation Reduction Act, som til sammen betyr rundt 2 billioner dollar i nye føderale utgifter over de neste 10 årene.
Det er åpenbart en sterk geopolitisk dimensjon ved USAs omfavnelse av deglobalisering. Det handler ikke bare om å gjøre Amerika sterkere; det handler også, og kanskje enda viktigere, om å svekke Kina. Innerst inne kan denne strategien til og med bli sett på som en måte å forsterke den amerikanske økonomien på i påvente av en framtidig konflikt med Beijing. I denne sammenhengen, så mye som amerikanske ledere kan benekte det, har USA lite behov for ressursløse handelspartnere som Storbritannia, om ikke som kjøpere av USAs varer.
Storbritannia blir i økende grad sett på som konkurrenter og rivaler, eller i beste fall som militære allierte (med Storbritannia i en underordnet posisjon til USA, selvfølgelig). Faktisk bemerket Reeves selv det iøynefallende fraværet av Storbritannia fra Sullivans tale: «I sine nylige kommentarer nevnte USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver en rekke internasjonale partnere… Ett land – i det minste for meg – var bemerkelsesverdig ved sitt fravær: Storbritannia.» Så mye for det «spesielle forholdet».
Dette gjør Reeves sitt forsøk på å vinne over den amerikanske administrasjonen ved å etterplapre Bidenomics som en papegøye desto mer ynkelig. Det reflekterer ikke bare en dyp mangel på fantasi – selv om dette ikke er noe nytt. Storbritannia har alltid utformet sin økonomiske politikk basert på det som tilfeldigvis måtte være det dominerende paradigmet på den andre siden av Atlanterhavet – men også en vrangforestilling om den endrede karakteren av forholdet mellom Storbritannia og USA. I det minste ser den nåværende Tory-regjeringen ut til å forstå at Joe Biden er engasjert i et «forvrengende globalt subsidiekappløp» med sikte på å oppmuntre selskaper til å flytte investeringer fra Europa til USA og oppmuntre kunder til å «kjøpe amerikansk». Dessuten, i den grad europeiske nasjoner er i stand til å sikre noen av Bidens føderale subsidier til sine egne industrier – slik Sunak håper å gjøre med undertegningen av den nylige «atlantiske erklæringen» med USA – innebærer dette full overholdelse av USAs konfronterende nasjonale sikkerhetsstrategi overfor Kina, til tross for Europas økonomisk gjensidig avhengige forhold til nettopp Kina.
Det er ikke dermed sagt at Labours økonomiske strategi er fullstendig feilaktig. Om noe har mange av punktene Reeves tok opp i talen sin blitt så åpenbare de siste årene at de er klisjeer: Selvfølgelig har Storbritannia, som andre vestlige nasjoner, latt avindustrialiseringen gå for langt. Faktisk er Storbritannia i en enda dårligere forfatning enn de fleste land i denne forbindelse: Siden begynnelsen av åttitallet, som et resultat av Thatcher-regjeringens radikale program for privatisering og deregulering, har det sett den mest betydelige nedgangen i produksjon som en andel av BNP av alle G7-økonomiene.
Så ja, Storbritannia trenger reindustrialisering; bortsett fra noen hardbarkede Thatcherister, ville få mennesker benekte dette. Det virkelige spørsmålet er hvordan man skal gå fram. Å svare på dette innebærer to viktige hensyn. For det første, har en liten, åpen økonomi som Storbritannias råd til å bryte båndene til Kina, verdens nest største forbrukermarked, og antagonisere BRICS-grupperinga, som gir opphav til verdens største og mest dynamiske handelsblokk? Og for det andre, kan Storbritannia mønstre ressursene som trengs for dette skiftet?
Som Sullivan bemerket i sin tale, kan dette bare oppnås ved å mobilisere enorme mengder offentlige investeringer, noe som er nettopp det USA gjør. Tilbake i 2021 la Starmer frem en like ambisiøs utgiftsplan, som innebar å låne 28 milliarder pund i året frem til 2030 for å bruke på grønn overgangspolitikk, som å subsidiere vindparker, isolere boliger, bygge batterifabrikker og fremskynde Storbritannias atomprogram. Man kan være uenig i detaljene i Labours plan, men den reflekterte i det minste en erkjennelse av at det å oppnå større økonomisk motstandskraft – «grønt» eller ikke – krever store utgiftsforpliktelser.
Imidlertid, som flere kommentatorer påpekte den gangen, ville Labours utgiftsplan være nesten umulig å forene med deres besettelse av finansdisiplin og «sunne penger». Under Corbyn-ledelsen vedtok partiet et sett med strenge «finansielle regler» med sikte på å kutte statsgjelda, som det lovet å overholde så snart de kom i regjeringsposisjon, som deretter ble ytterligere styrket av den nye ledelsen – og ingen er mer rigid forpliktet til å disse reglene enn Rachel Reeves. Da redaktøren av New Statesman nylig spurte henne om hun kunne tenke seg å bli kjent som «jernkansleren», svarte hun: «Du kan kalle meg det hvis du vil! Det er jerndisiplin i skattereglene våre, og kollegene mine vet det, og jeg tror de respekterer meg for det.»
Det var med en herlig følelse av uunngåelighet at Reeves kort tid etter at hun kom tilbake fra reisen, kunngjorde at hun forlot partiets politikk med store lån, og at en framtidig Labour-regjering bare ville ha som mål å nå sitt grønne investeringsmål på 28 milliarder pund i andre halvdel av sitt første parlament. Hun utelukket også universell barnepass for små barn. «Ingen plan kan bygges som ikke er på en grunnstein av økonomisk og skattemessig ansvar,» forklarte hun. «For hvis du prøver å gjøre ting som deretter krasjer markedene, havner du i den posisjonen som de konservative var, og jeg vil aldri være hensynsløs med de offentlige finansene …» En slik posisjon ville vært mer troverdig hvis Labour under pandemien ikke hadde godkjent at staten låner mer enn 300 milliarder pund for å betale folk for å holde seg hjemme og ikke gjøre noe. Likevel klandrer Reeves nå regjeringan for U-svingen, og sier: «Jeg forutså ikke hva Tories ville gjøre med økonomien, kanskje det var dumt av meg.»
På papiret kan dette skiftet virke som et smart trekk – og kan faktisk være nødvendig for å blidgjøre sentrumsvelgere og det finansielle etablissementet i forkant av valget. Men til sjuende og sist avslører den hvordan Labour, ved å omfavne den ortodokse fortellingen om finanspolitiske underskudd, og om at Liz Truss og Kwasi Kwarteng ble straffet for å ha forsøkt å presse gjennom et «fiskalt uansvarlig» budsjett, har satt seg i posisjon til å mislykkes.
For Truss ble ikke kastet ut av markedene, men av Storbritannias eget teknokratiske etablissement, først og fremst Bank of England. På den tida advarte jeg dem på venstresida til å reflektere over hvor smart det var å glede seg over Kwarteng-hetsing, da dette bare ville forsterke den etablerte visdommen om at demokratiet må samsvare med det markedene sier. Likevel er dette nøyaktig slik Labour rettferdiggjorde sin helomvending når det gjelder utgiftsplanene. Reeves’ Labour, ser det ut til, er den levende legemliggjørelsen av et parti som er lammet av frykt: frykt for markedene, frykt for ortodoksien, frykt for Washington.
Men de på høyresiden som gleder seg over helomvendingen fordi de motsetter seg Labours «grønne politikk», har like mye skyld; de begår samme feil som de på venstresida etter Truss’ fall. Uansett hva man mener bør være fokus for Storbritannias økonomiske motstandsstrategi – det være seg bedre infrastruktur, selvforsyning med energi, økt produksjon, sikrere forsyningskjeder eller mer forsvarsutgifter – vil det kreve mobilisering av massive finanspolitiske ressurser. Og i en tid da verdensøkonomien har blitt snudd på hodet, utgjør tilbakekomsten av denne tverrpolitiske underskuddsfobien ikke noe mer enn å gi opp ethvert håp om økonomisk omforming. Nok en gang er konsekvensen at «det er ikke noe alternativ». Framtida er et sviktende status quo.
Denne artikkelen ble først publisert på UnHerd:
Is Labour already out of ideas?
Nye kostråd uten vitenskapelig grunnlag
Av Julia Schreiner Benito - 22. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/nye-kostrad-uten-evidens/
Professor Simon Erling Nitter Dankel: – Det er ikke vist årsakssammenheng mellom inntaket av rødt kjøtt og helserisiko.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.
– Det begynner å bli kritisk når en går i så sterk retning mot ultraprosessert og plantebasert mat uten evidens. Vi kan ikke dure på med industrielt framstilt mat og monokulturer, sier professor Simon Erling Nitter Dankel til hemalipodden.
Nye nordiske kostråd, NNR, ble presentert 20. juni. Professor i ernæring ved Universitetet i Bergen Simon Erling Nitter Dankel er kritisk. Blant annet til rådet om å begrense inntaket av rødt kjøtt til 350 gram i uken.
– Det er ikke vist årsakssammenheng mellom inntaket av rødt kjøtt og helserisiko, kun indirekte koblinger og svake funn i befolkningsstudier. Det gjelder også for meieriprodukter, både magre og feite. Om du skal gi råd om enkelte matvarer, bør de baseres i studier som ser på matvarene isolert sett. Det er ikke gjort.
Kritisk til kostråd som fremmer plantebasert og ultraprosessert
– Mitt største problem med NNR er det ensidige mot mindre kjøtt og mettet fett og mer plantebasert. Dessuten at en ikke fraråder ultraprosessert mat.
Dankel har ledet en ny samlestudie om ultraprosessert mat.
– Det er ikke dokumentert at de nye veganproduktene er sunne. Mer plantebasert mat vil ytterligere endre strukturer i samfunnet uten at vi vet konsekvensene.
Hør Hemalipodden med professor Simon Erling Nitter Dankel om:
Hva vi bør spise
Hvorfor han sverger til surdeigsbrød
Hvordan grovt brød fra butikken er blitt ultraprosessert
Ultraprosessert mat kan for noen kreftformer øke risikoen med ca. 50 prosent
At dagens matproduksjon med monokultur er en trussel mot mennesker, mat og miljø
Misforståelsen om metangass
Myten om at høyt kolesterol gir risiko for hjerte- og karsykdom
Kunstig søtning kontra sukkerbrus
Les indremedisiner Erik Hexebergs kritikk av nye kostråd
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Les mer på steigan.no om kostholdsråd.
Storbritannias rolle i NATOs terrorarmeer avslørt
Av Kit Klarenberg - 22. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/storbritannias-rolle-i-natos-terrorarmeer-avslort/
Nedgraderte dokumenter avslører britisk rolle i NATOs Gladio-terrorarmeer.
Nylig nedgraderte britiske dokumenter kaster urovekkende lys over opprinnelsen og det interne arbeidet i Operasjon Gladio, et hemmelig NATO-komplott som utplasserte fascistiske terrormilitser over hele Italia. Har spioner i London brukt disse lærdommene i Ukraina?
Nylig avgraderte dokumenter fra det britiske utenriksdepartementet har lagt urovekkende detaljer til historien om Operasjon Gladio. Den skjulte operasjonen ble avdekket i 1990, da offentligheten fikk vite at CIA, MI6 og NATO trente og ledet en undergrunnshær av paramilitære fascistiske enheter over hele Europa, som utplasserte sine ressurser for å undergrave politiske motstandere, blant annet gjennom terrorangrep utført som falske flagg operasjoner.
Blant dem var en ung Silvio Berlusconi, medieoligarken som fungerte som italiensk statsminister i fire separate regjeringer mellom 1994 og 2011. Oppført som medlem av P2, den hemmelige kabalen fra den kalde krigen av politiske eliter viet til Gladios mål, tok Berlusconi utvilsomt noen tunge hemmeligheter med seg i graven da han døde 12. juni.
Det er nesten umulig å tro at ubehagelige sannheter ikke ble luket bort fra Storbritannias dokumentasjon om Operasjon Gladio før nedgraderingen. Ikke desto mindre er det nylig utgitte materialet svært opplysende. Dokumentene dekker en hektisk tolvmånedersperiode etter den første offentlige avsløringen av Gladios eksistens, og illustrerer hvordan Londons utenlandske etterretningsapparat holdt et skarpt øye med kontinentet mens hendelsene utfoldet seg.
Papirene kaster ikke bare nytt lys over konspirasjonen, de understreker Gladios relevans når britisk etterretning slutter seg til sine amerikanske kolleger i moderne komplott som involverer hemmelige partisanstyrker fra Syria til Ukraina.
Ulike passasjer spredt over dokumentsamlingen antyder sterkt at britene visste mye mer enn de offentlig innrømmet om skjerpende kriminelle gjerninger, inkludert forsøket på å styrte en alliert italiensk regjering og kidnappingen og drapet på dens leder.
Et «hemmelig motstandsnettverk» går til verks
Gladio besto av en konstellasjon av antikommunistiske «stay behind» -grupper, hvis angivelige oppgave var å kjempe imot Den røde armé i tilfelle sovjetisk invasjon. I virkeligheten begikk disse kreftene utallige voldelige og kriminelle handlinger som en del av en «spenningsstrategi», utformet for å diskreditere venstresiden og rettferdiggjøre sikkerhetsstatens innskrenkninger i folks frihet.
Som Vincenzo Vinciguerra, en Gladio-operatør fengslet på livstid i 1984, for en bilbombe i Italia som drepte tre politibetjenter og skadet to, forklarte:
«Du skulle angripe sivile, kvinner, barn, uskyldige mennesker fra utenfor den politiske arenaen. Årsaken var enkel, tvinge publikum til å vende seg til staten og be om større sikkerhet … Folk ville villig bytte sin frihet for sikkerheten til å kunne gå i gatene, ta tog eller gå inn i en bank. Dette var den politiske logikken bak bombeangrepene. De forblir ustraffet fordi staten ikke kan fordømme seg selv.»
Skandalen som ble utløst i vestlige hovedsteder i forbindelse med avsløringen av Gladio, dominerte overskriftene i de store mediene i flere måneder. Europaparlamentet svarte med å vedta en resolusjon som fordømte eksistensen av en «hemmelig parallell organisasjon for etterretnings- og væpnete operasjoner [som] er utenfor all demokratisk kontroll, kan ha blandet seg ulovlig inn i medlemslandenes interne politiske anliggender [og] har til rådighet uavhengige arsenaler og militære ressurser … og dermed sette de demokratiske strukturene i de landene de opererer i, i fare.»
Resolusjonen krevde uavhengige juridiske og parlamentariske etterforskninger av Gladio i alle europeiske stater. Men bortsett fra granskninger i Belgia, Italia og Sveits, materialiserte ingenting av substans seg. Etterforskerne sensurerte dessuten funnene sine tungt mens de unngikk å få dem oversatt til engelsk. Dette kan bidra til å forklare hvorfor den historiske skandalen i stor grad er glemt.
I denne forbindelse kan de nylig avgraderte dokumentene være en av de mest verdifulle primærkildene hittil, som gir ny innsikt i opprinnelsen og det interne arbeidet til NATOs hemmelige terrormilitser i Italia.
Ta for eksempel en aide-mémoire, et skriftlig sammendrag (se det her) utarbeidet av Francesco Fulci, Italias faste representant til FN, som ble delt på et «super-begrenset» møte 6. november 1990 i Det nord-atlantiske råd, NATOs viktigste politiske beslutningsorgan, deretter videresendt til høyere, britiske embetsmenn hjemme og i utlandet.
Basert på et notat besørget av Romas daværende statsminister Giulio Andreotti, til «lederen av den italienske parlamentariske kommisjonen som gransker terrorhendelser», begynner aide-mémoire- sammendraget med å bemerke at etter andre verdenskrig, utviklet vestlige etterretningsorganer «ukonvensjonelle forsvarsmidler, ved å skape i sine territorier, et skjult nettverk av motstand med sikte på å operere, i tilfelle fiendtlig okkupasjon, gjennom informasjonsinnhenting, sabotasje, propaganda og geriljakrigføring.»
Ifølge aide-mémoire begynte myndighetene i Roma å legge grunnlaget for en slik organisasjon i 1951. Fire år senere ble italiensk militær etterretning (SIFAR) og «en tilsvarende alliert tjeneste», en referanse til CIA, formelt enige om organisasjonen og aktivitetene til et «hemmelig nettverk etter okkupasjonen»:
«[Gladio] var; dannet av agenter som var aktive i territoriet, som i kraft av sin alder, kjønn og aktiviteter med rimelighet kunne unngå eventuell deportasjon og fengsling av de utenlandske okkupantene; lett å administrere selv fra en kommandostruktur utenfor det okkuperte territoriet; på et topphemmelig nivå og dermed delt inn i ‘celler’ for å minimere eventuelle skader forårsaket av avhoppere, ulykker eller nettverkspenetrasjon.
Det «hemmelige motstandsnettverket» ble delt inn i separate grener, som dekket informasjonsoperasjoner, sabotasje, propaganda, radiokommunikasjon, koder, mottak og evakuering av mennesker og utstyr. Hver av disse strukturene skulle operere autonomt, «med kontakt og koordinering sikret av en ekstern base.»
SIFAR etablerte en dedikert, hemmelig seksjon for å rekruttere og trene Gladio-agenter. I mellomtiden opprettholdt den fem «klare geriljaenheter til utplassering i områder av spesiell interesse» over hele Italia, som ventet på aktivering på kontinuerlig basis.
«Operasjonelle materialer», inkludert et bredt utvalg av eksplosiver, våpen, som bombekastere, håndgranater, pistoler og kniver, og ammunisjon ble lagret i 139 hemmelige underjordiske lagre over hele landet. I april 1972, «for å forbedre sikkerheten», ble disse arsenalene gravd opp og flyttet til kontorene til Carabinieri, Romas militærpoliti, nær de opprinnelige stedene.
Bare 127 av våpenlagrene ble offisielt funnet. Aide-mémoir sier at minst to «med stor sannsynlighet ble tatt bort av ukjente personer» da de ble gravd ned, i oktober 1964. Hvem disse agentene var og hva de gjorde med sine stjålne våpen, kan man bare spekulere på.
Britisk involvering i kuppforsøket
Fulci ble til slutt spurt av deltakerne på toppmøtet i Det nord-atlantiske råd «om hvorvidt Gladio hadde avveket fra sine rette mål». Med andre ord, utover å kun operere som en «stay behind» -styrke, som skal aktiveres i tilfelle sovjetisk invasjon. Mens «han ikke kunne legge til det som var i aide-mémoire,» bekreftet Fulci at «våpen brukt i noen terrorhendelser hadde kommet fra lagre etablert av Gladio.»
Dette kan gjenspeile det faktum at politisk vold var et av Gladios «riktige mål». En SIFAR-rapport fra juni 1959, avdekket av historikeren Daniele Ganser, bekrefter at geriljaaksjoner mot «innenlandske trusler» var koblet inn i operasjonen fra starten av. I italiensk sammenheng innebar dette systematisk terrorisering av venstresiden.
Da det italienske kommunistpartiet steg på meningsmålingene foran landets valg i 1948, pumpet CIA penger inn i kristelig-demokratenes kasser og en tilhørende antikommunistisk propagandakampanje. Kappe-og-dolk-innsatsen var så vellykket i å forhindre utbruddet av en venstreorientert regjering i Roma, at Langley i hemmelighet intervenerte i hvert eneste av Romas valg i minst de neste 24 årene.
Likevel var de hemmelige CIA-operasjonene utilstrekkelige til å forhindre italienerne fra tidvis å velge feil regjeringer. Ved parlamentsvalget i 1963 vant kristendemokratene igjen, denne gangen under ledelse av den venstreorienterte politikeren Aldo Moro, som forsøkte å bygge en koalisjon med sosialistene og de demokratiske sosialistene. I løpet av det neste året brøt det ut langvarige uenigheter mellom disse partiene om hvilken form deres administrasjon skulle ta.
I mellomtiden, kokte SIFAR og black ops spesialister i CIA, som William Harvey, kjent som «Amerikas James Bond», sammen et komplott for å forhindre at regjeringen tiltrådte. Denne operasjonen, kjent som «Piano Solo«, skulle sende Gladio-agenter ut på et falskt flagg-attentat på Moro, men som bevisst ville mislykkes.
Ifølge planen var det forventet at kidnapperne skulle hevde at de ble beordret til å drepe Moro av kommunister, og dermed rettferdiggjøre den voldelige beslagleggelsen av flere politiske partier og avishovedkvarter, sammen med fengslingen av plagsomme venstreorienterte, i Gladio-avdelingens hemmelige hovedkvarter på Sardinia. Planen ble til slutt avbrutt, selv om den forble på bordet gjennom hele 1964.
Moro ble statsminister uten hendelser og styrte til juni 1968. Piano Solo falt under offisiell etterforskning fire år senere, men resultatene ble ikke publisert før offentligheten først fikk vite om Gladios eksistens. Selv om funnene utelot enhver referanse til Storbritannias rolle i det planlagte kuppet, antyder de nylig utgitte dokumentene sterkt Londons involvering. (Les dem her).
Italias daværende president Francesco Cossiga ba departementet om å overlevere «detaljer om Storbritannias stay behind tiltak i 1964», ifølge et detaljert notat fra det britiske utenriksdepartementet i februar 1991, om den siste utviklingen i skandalen.
Cossiga gjorde tilsynelatende denne undersøkelsen som et resultat av en dommer «hvis undersøkelser av uløste terrorangrep først brakte Operasjon Gladio frem i lyset», og som tok det «enestående skrittet» å kreve at presidenten vitnet om konspirasjonen under ed. På dette tidspunktet hadde Cossiga innrømmet å ha lært om «stay behind»-styrken mens han tjenestegjorde som viseforsvarsminister i 1966.
Hans spørsmål til Forreign Office, utenriksdepartementet, antyder sterkt at britisk etterretning spilte en rolle i Piano Solo, og at den italienske presidenten var godt klar over komplottet.
«En eller flere av Moros kidnappere var i hemmelighet i kontakt med sikkerhetsapparatet»
Den 16. mars 1978 kidnappet en enhet fra de venstreorienterte militante Røde Brigader, politikeren Moro. Han var på vei til et møte på høyt nivå der han planla å gi sin velsignelse til en ny koalisjonsregjering som var avhengig av kommunistisk støtte, da kidnapperne med vold hentet ham ut av konvoien. Fem av Moros livvakter ble drept i prosessen.
Etter nesten to måneder i fangenskap, da det ble klart at regjeringen verken ville forhandle med De røde brigader eller løslate noen av dens fengslede medlemmer i bytte mot Moro, henrettet kidnapperne den tidligere italienske statsministeren. Hans kulebefengte lik ble etterlatt i et bagasjerom for å råtne, og for myndighetene å finne.
Drapet på Moro har inspirert til utbredte og velbegrunnete mistanker om at Gladio-operatører infiltrerte De røde brigader for å presse gruppen til å begå overdrevent voldelige handlinger, for å oppildne det folkelige kravet om et høyreorientert lov-og-orden-regime. Mer enn kanskje noen annen hendelse oppfylte drapet på ham målene for sikkerhetsstatens spenningsstrategi.
Hvorvidt Moro var et offer for Gladio, gjør et avklassifisert notat fra utenriksdepartementet den 5. november 1990, forfattet av Storbritannias daværende ambassadør i Roma, John Ashton, det klart at London visste mye mer om saken enn det som noen gang har blitt offentliggjort av noen offisiell kilde. (Les hele Ashton-notatet her).
«Det er indisier at en eller flere av Moros kidnappere i hemmelighet var i kontakt med sikkerhetsapparatet på det tidspunktet; og at sistnevnte bevisst unnlot å følge opp spor som kunne ha ført fram til kidnapperne og reddet Moros liv,» erklærte Ashton.
Ifølge den britiske diplomaten, var dessuten presidentens krisekomité, som var ansvarlig for å forsøke å redde Moro, en del av den beryktede P2, den «subversive frimurerlosjen» sammensatt av politiske eliter lojale mot Gladio.
Ifølge Ashton var P2 bare en av mange «mystiske høyreorienterte krefter» som «ved terrorisme og gatevold strebet etter å fremprovosere et undertrykkende tilbakeslag mot Italias demokratiske institusjoner» under «spenningsstrategien». Og president Cossiga var helt uvitende om at de hadde infiltrert krisekomiteen hans.
I april 1981 raidet dommere i Milano villaen til Licio Gelli, en italiensk finansmann og selverklært fascist som grunnla P2. Der avdekket de en liste på 2.500 medlemmer som lød som en «Hvem er hvem» av italienske politikere, bankfolk, etterretningsfolk, finansfolk, industrialister og høytstående tjenestemenn innen rettshåndhevelse og det militære. Blant kabalens mest prominente medlemmer var Silvio Berlusconi.
Moros «historiske kompromiss», der kommunistene «muliggjorde Andreottis regjering», ville være partiets «siste skritt før deres egen inntreden i regjeringen». Ashton uttalte at denne utviklingen «var bannlyst for P2», som «da var i regelrett kontroll over [Italias] sikkerhetsapparat», og også for mange ikke-P2- politikere fra etablissementet, og også for USA,» og forsøkte å «eliminere en gang for alle enhver mulighet for at Kommunistpartiet … kan oppnå nasjonal makt.»
Ashton erkjente «indisier» på «amerikansk støtte til P2». I virkeligheten var P2-grunnleggeren Gelli så godt tilknyttet Washingtons nasjonale sikkerhets- og etterretningsapparat, at CIAs Roma-stasjon eksplisitt gav ham oppdraget med å etablere en antikommunistisk parallellregjering i Roma.
Senere undersøkelser viste hvordan Henry Kissinger hjalp overvåke rekrutteringen av 400 høytstående italienske og NATO-offiserer som P2-operatører i 1969. USA var så takknemlig for Gellis antikommunistiske utrenskning at det gjorde ham til æresgjest ved innsettelsesseremoniene til de amerikanske presidentene Gerald Ford, Jimmy Carter og Ronald Reagan.
Ashton konkluderte sitt avslørende notat med å bemerke at sannheten om Washingtons involvering i Romas blodsprutende «Blyårene» «sannsynligvis aldri ville bli kjent». Det fulle omfanget av Storbritannias involvering i terrorangrep, styrting av regjeringer, kampanjer for destabilisering og annen avskyelig skruppelløshet under ledelse av Operasjon Gladio, ikke bare i Italia, men i hele Europa, vil nesten helt sikkert også forbli en hemmelighet, og det med hensikt.
Det var ikke før i 1993 at offentligheten fikk vite hvordan USA og britene ga ammunisjon til Gladio-agenter for å oppildne til blodige terrorhandlinger over hele Italia. Som Francesco Fulci fortalte sine NATO-venner på det «super-begrensede» møtet, forsynte Washington og London gjerningsmennene bak angrep som forårsaket massedrap og store ødeleggelser, inkludert bombingen av Bologna sentrale jernbanestasjon i 1980, som drepte 85 mennesker og såret over 200.
De ansvarlige for disse avskyelige forbrytelsene har unndratt seg rettferdighet i nesten alle tilfeller. Flere av Bologna-massakrens hovedmistenkte, inkludert engasjerte fascister og bekreftet MI6-agent Robert Fiore, rømte til London. Storbritannia nektet å utlevere ham og hans medsammensvorne til tross for deres domfellelser in absentia for voldelige forbrytelser.
Den omfattende erfaringen britisk etterretning fikk i Operasjon Gladio reiser spørsmål om lærdommen MI6 har brukt på dagens hemmelige operasjoner i konfliktsoner. Som The Grayzone avslørte i november 2022, har britiske militær- og etterretningsveteraner trent og sponset en hemmelig, ekstrem terrorhær i Øst-Ukraina, for å utføre sabotasjehandlinger på Krim og andre områder med russisk majoritet. Planen krevde trening av celler med ideologisk dedikerte ukrainere for å «skyte, flytte, kommunisere, overleve».
Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone:
Declassified files expose British role in NATO’s Gladio terror armies
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kit Klarenberg er en undersøkende journalist som utforsker etterretningstjenestenes rolle i å forme politikk og oppfatninger.
Les mer på steigan.no om Gladio.
Turistforeningen engasjerer seg sterkt i Ukrainakrigen
Av Ove Bengt Berg - 22. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/turistforeningen-engasjerer-seg-sterkt-i-ukrainakrigen/
DNTs landsstyre misbruker friluftsinteresserte medlemmer politisk.
Av Ove Bengt Berg.
Det er egentlig ikke til å tro, men en friluftsorganisasjon for tilrettelegging av turer til fjells og i friområder, finner det nødvendig å bryte med sine formål og vedtekter og engasjere seg i internasjonal politikk. En strategisk prinsipiell kursendring i sin 155 årige historie, vedtatt i løpet av en dag eller to initiert av det elitesirkulerende nettverket i Norge. Brått og umotivert. Mens den norske regjeringa følger EUs sanksjonsliste, velger DNTs landsstyre å la seg styre direkte fra Ukraina.
Troverdighet sammen med en rekke honnørord som ikke finnes nedtegna i formålet brukes av DNTs ledere for at de skal kunne posere som høyverdige moralske verdensfrelsere. DNTs ledere misbruker medlemmene, rekruttert til friluftsliv, og tas til inntekt for ledernes personlige politiske synspunkter. Landsstyret og generalsekretæren ødelegger DNTs troverdighet. Det bør innkalles til ekstraordinært landsmøte for å kaste landsstyret og avsette generalsekretæren.
Jeg har vært medlem av DNT sia 1963, har gått ofte og mye i fjellet, har kjøpt livsvarig medlemskap og vært turleder for DNT på topper, breer, til skogs og redaktør i turledergruppa. Jeg begynte på et skriv til landsstyret der jeg ville argumentere overfor landsstyret om hvorfor de må trekke tilbake vedtaket om boikott av Freia. Men jeg kom til at landsstyret ikke på noen som helst måte vil ta hensyn til motforestillinger fra enkeltmedlemmer i dette spørsmålet. Boikotten av Freia framstår som en prestisjesak for et DNT-styre i sommerlig lykkerus. Ikke minst med en offiser og et ledende Høyre-medlem som en svært aktiv generalsekretær på karriereveg gjennom DNT til en mulig statsrådspost hvis han lykkes med politiseringa av Den Norske Turistforening. Derfor dette innlegget. Ikke til landsstyret, men om og mot landsstyret.
Landsstyret hastevedtar under landsmøtet
Det var altså på lørdag 10. juni at landsstyret i DNT vedtok:
«Landsstyret i DNT setter samarbeidet med Mondelez/Kvikk Lunsj på pause frem til selskapet ikke lenger står på Ukraine Blacklist.»
Hvorfor kunne ikke landsmøtet som var samla samtidig vedta en så prinsipiell uttalelse? Mange bedrifter slutta seg til boikotten med entusiasme den 9. og 10. juni. Så oppdaga flere av dem at det egentlig var enda flere som burde boikottes hvis først Freia skulle det og at det finnes juridiske sider ved en sånn boikott som kan få økonomiske konsekvenser. Men viktigst: Ukrainas liste er ikke den sanksjonslista EU har vedtatt å følge og som den norske regjeringa følger. Derfor trakk de fleste seg fra boikotten etter grundigere vurdering. Stortingets presidentskap vil heller ikke boikotte. Men for DNT er det tvert imot fjellvettreglene: Det er skam å snu. DNT stamper som en tapende Scott fra Sydpolen videre i isødet.
Medier mot boikott
VG skreiv i sin leder 13. juni:
For at sanksjoner skal fungere etter hensikten, må regelverket være oversiktlig og tydelig. Både næringslivet, organisasjoner og folk flest må forstå hva de har å forholde seg til. Vite hva som er innenfor, og hva som er utenfor det de kan og bør gjøre.
Freia er ikke omfattet av dagens sanksjonsregime. Freias eier, matvarekonsernet Mondelez, er heller ikke det.
Norske myndigheter forholder seg til de vedtatte sanksjonene, og rådgir norsk næringsliv på grunnlag av disse. Slik må det være.
Listene over bedrifter og aktører som er omfattet av sanksjonene, må være gjennomtenkt og gjennomarbeidet.
De kan ikke baseres på stemningsbølger rundt tilfeldige merkenavn. Som Freia.
Siste nummer av Dag og Tid 16.06.2023 skriver i lederen:
Men boikottaksjonar må uansett vera innanfor avklara og fornuftige rammer. EU har laga slike rammer som vi i Noreg bør følgja. Mondelez står per i dag ikkje på EUs liste over verksemder som bør boikottast.
Vedtaka frå dei norske selskapa som vil boikotta Freia, vert forhasta, tilfeldige og utan ein plan. Sjokoladane frå Freia skal boikottast, men ikkje barberhøvlane frå Gillette, som vert produserte av eit selskap som òg står på boikottlista til Ukraina. Slik kan ein ikkje gå fram. Boikotten av Freia bør avsluttast.
DNT setter seg ut over dette – er mer katolsk enn alle paver
Generalsekretæren i DNT, Dag Terje Klarp Solvang, bryr seg ikke om slike argumenter som de siterte mediene og det sanksjonsregimet fra EU som regjeringa og Stortinget styrer etter. DNTs landsstyre mener de uten noen tvil har en viktigere og politisk riktigere forståelse av hvilke tiltak som nytter til støtte for en av partene i en krig enn det EU og den norske regjeringa har. DNTs landsstyre driver derfor fram sin egen utenrikspolitikk.
Det er bare en setning i det offentliggjorte landsstyrevedtaket. Altså uten begrunnelse, noe som generalsekretæren ivrig må ta seg av. I et svar til meg på epost skriver generalsekretæren:
Som du sikkert er kjent med fra media, er vi tydelige på at vi som medlemsorganisasjon ikke kan samarbeide med et konsern som fortsetter sin virksomhet i Russland til tross for at Russland bryter folkeretten. Der var vi ikke i tvil om at samarbeidet måtte pauses da vi fikk vite at Mondelez står på ukrainske myndigheters liste.
Det er fristende å si «du slette tid». Og ikke nok med det. På DNTs hjemmeside uttaler generalsekretæren på vegne av et taust landsstyre om hvordan vedtaket skal forstås:
— DNT fordømmer Russlands angrepskrig mot Ukraina, og vi forventer at våre samarbeidspartnere støtter opp om grunnleggende verdier som demokrati, fred og folkeretten.
Ikke et prinsipp å være mot kriger, bare kriger er landsstyret er imot
Det er ikke mange i Norge og i Europa som ikke fordømmer det russiske angrepet. At det er nødvendig for DNT å fordømme noen krig i det hele tatt, og akkurat denne krigen og dette folkerettsbruddet, er uforståelig selektivt.
Det var ikke aktuelt for DNT å fordømme Norges deltaking i krigen mot Serbia i 1999, og det åpenbart folkerettsstidige regimeendrende angrepet på Libya Norge deltok i mens en tidligere forsvarsminister var DNTs generalsekretær. DNT var like god venn med den norske staten og de daværende regjeringene trass i disse krigene. DNTs landsstyre opererer tydeligvis med «verdige» og «uverdige» ofre for angrepskriger.
DNTs landsstyre har heller ikke opplyst at det er noe problem for DNTs medlemmer at Israels poteter og grønnsaker som sannsynligvis serveres i DNTs hytter fordi de norske butikkjedene nekter å kjøpe inn norske poteter. Israel er fordømt av FNs sikkerhetsråd seinest i vår for brudd på folkeretten for sine bosettinger i okkuperte områder. Hvorfor tier det politisk engasjerte landsstyret om langreiste poteter og grønnsaker fra Israel på DNT-hyttene, mest sannsynlig dyrka fram av palestinere i okkuperte områder?
DNT kan ikke motta noen form for statsstøtte eller statlig samarbeid etter disse norske krigene og det nye prinsippvedtaket, om de mener alvor om «de grunnleggende verdier som demokrati, fred og folkeretten».
DNT selger langreiste kinesiskproduserte klær i butikken sin. Hvorfor er det innafor? For hvem?
Mot Kvikk Lunsj/Mondelez — et påskudd for Ukraina-mening
Freia er en mye større merkevare enn DNT, og veldig mange flere kjenner til Kvikk Lunsj enn til DNT. Det er derfor en søkt og falsk konstruksjon når generalsekretæren begrunner landsstyrets vedtak: «Vi har en håndfull partnere som vi samarbeider med og dermed reklamerer for og låner ut vår troverdighet til».
DNT kan ikke måle seg med Freia og Kvikk Lunsj i å være kjent blant nordmenn. Det er i virkeligheten Freia og Kvikk Lunsj som låner ut sin langt mer anerkjente merkevare til DNT. Freia og Kvikk Lunsj trenger ikke DNT — det er omvendt.
Det framstår som om landsstyret bruker spørsmålet om Kvikk Lunsj som et påskudd for å kunne ta stilling i krigen i Ukraina, for Ukraina.
De påståtte «grunnleggende verdier som demokrati, fred og folkeretten» ikke nevnt under DNTs formål
Etter et tilsynelatende omfattende formålsarbeid viser det seg at det er noe som ikke står der i det hele tatt som er de «egentlige» grunnleggende verdiene i DNT: «Demokrati, fred og folkeretten». Men det ligger ikke i DNTs natur, for å bruke DNTs eget slagord, å drive med generell politikk. På hjemmesida si skriver DNT om seg sjøl:
Foreningens formål har helt siden starten i 1868 vært tuftet på det samme: å legge til rette for enkel ferdsel i naturen. Formålsparagrafen lyder slik: Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag.
Modellen over viser at DNTs verdier og formålsparagraf er fundamentet for vår virksomhet. Kjernevirksomheten vår er hytter og ruter, aktiviteter og arbeid med natur, kulturarv og miljø. … Lykkes vi med å nå målene innen kjernevirksomhet og virkemidler, lykkes vi også med vår overordnete visjon: «Naturopplevelser for livet».
DNTs verdier (STIEN) skal gjenspeiles i foreningens tilbud. Våre verdier er:
Spennende › DNT skal by på utfordrende og spennende opplevelser for alle.
Troverdig › Trygghet og kvalitet skal stå i fokus i hele organisasjonen.
Inkluderende › DNT skal ha et turtilbud der alle føler seg velkomne, også de som ikke kjenner oss fra før.
Enkelt › Vi vil bidra til å la folk oppleve gleden ved det enkle friluftslivet.
Naturvennlig › DNTs virksomhet med aktiviteter, hytter og ruter skal være naturvennlig.
Hvor står det som generalsekretæren mener er DNTs grunnlag: «de grunnleggende verdier som demokrati, fred og folkeretten». Og hvor mener landsstyret at det står?
Alt det arbeidet til den prisen, og så er ikke det viktigste nevnt?
Edderkoppnettet av eierskap gjør utpeking av én som versting umulig
I en kommentar i VG til VGs siterte leder skriver signaturen ketel_bjoern:
Freia er en liten produksjonsbedrift i Oslo med et par hundre ansatte. Freia har ingen virksomhet i Russland. Det er det eierselskapet Mondelez som har. Oljefondet er en av de store eierne i Mondelez med 9,4 milliarder i aksjer og over 1% av det totale eierskapet.
De største eierne i Mondelez er Vanguard, Blackrock og State Street.
Disse selskapene eier omtrent det som er av merkevarer i USA.
State Street er dessuten største utenlandske eier i Schibsted som eier VG, og utgjør ei gruppe Wall Street selskaper som har rundt 48 % av aksjene i Schibsted.
Så skal du virkelig ramme bakmennene, bør du boikotte storparten av norsk presse.
Hvordan var saksbehandlinga i landsstyret under landsmøtet?
Det er generalsekretæren som står fram med begrunnelser og utdyping av landsstyrets ene vedtatte setning. Det er landsstyrets vedtak, ikke generalsekretærens. Formelt hvertfall. Hvorfor står ikke landsstyrets leder, Per Hanasand, fram og fronter et så strategisk og nytt formål?
Forelå det ei innkalling, blei det lagt fram en vurdering med momenter for og imot med grundige diskusjoner i landsstyret? Eller var det et panisk vedtak i populismens lykkerus? Og med landsstyret samla, hvorfor blei ikke landsmøtet bedt om å behandle et så nytt prinsipielt vedtak med et formål som ikke er nevnt?
Landsstyrets leder er tause Per Hanasand, fra Stavanger som generalsekretæren. Hvordan er de to siddisenes forhold til Stavanger Aftenblad som delvis eier Mondelez? De to organiserer vel DNT Rogaland til lokal boikott av Stavanger Aftenblad?
Landsstyret legger nå muligheten åpen for å gjøre årsmøtene i lokalorganisasjonene om til en politisk slagmark der ulike politiske markeringer skal forsøkes begrunnes i og med en av DNTs grunnleggende oppgaver.
Hva med alt innkjøpte sjokolader og hva med Gillettes utstyr?
Ett av de mange ureflekterte og ikke opplyste konsekvensene av vedtaket er hva som skal gjøres med alle de Freia-sjokoladene som DNT-hyttene alt har innkjøpt. Kaste mat? En kan vel ikke «hjelpe Russland» med å gi bort sjokoladene til folk i nærmeste tettsted? Hva med Oreo-kjeks, Gillette-barberingsutstyr mm, alt som er eid av amerikanske firmaer som selger eller driver i Russland? Når DNT driver så mye videresalg i sine virksomheter, hvorfor bare være opptatt av Freia?
Landsstyremedlem Siri Hatlen inhabil
Det er litt interessant det som siteres her om State Street, som er en av medeierne av Mondelez. State Street er største utenlandske eier i norske Schibsted i spissen for ei gruppe Wall Street-investorer som til sammen har 48 prosent eierskap, og dermed er Schibsted en av eierne i Mondelez. Landsstyremedlem i DNT, Siri Hatlen, er gift med Birger Magnus som tidligere var konserndirektør nettopp i Schibsted og må ha pensjonsrettigheter fra State Street/Mondelez-selskapet Schibsted. Med sin manns nære forhold til Schibsted og den økonomiske betydninga Schibsted har for State Street/Mondelez, erklærte vel Hatlen seg inhabil ved behandlinga og avstemninga?
Hva er forskjellen på Freia og Schibsted i forhold til boikotten når de i praksis har samme eier?
Hvordan kan landsstyret i DNT akseptere noen som helst kontakt med Aftenposten, VG og de andre Schibsted-enhetene som i realiteten også er Mondelez-selskap?
DNT rammes av elitesirkulasjonen i Norge
Den Norske Turistforening vil som de fleste andre organisasjoner i Norge ødelegges og ensrettes av den økende elitesirkuleringa i ledelsen av organisasjonene. Professor Terje Tvedt har inngående dokumentert denne elitesirkuleringa i Norge, særlig innafor det humanitærpolitiske komplekset. Elitesirkulering er egentlig en stolleik blant en egen eksklusiv gjeng ekstra greie og mektige gutter og jenter som bytter på ledervervene etter tur og ensretter den samme politikken over alt. DNT er dessverre nå inkludert i denne stolleiken.
Kristin Krohn Devold er tidligere forsvarsminister og var generalsekreær i DNT fra 2006-2013 før hun avanserte til administrerende direktør i NHO. Berit Kjøll, tidligere i ledelsen for Flytoget, Telenor, Huawei og inntil nylig idrettspresident, var styreleder i landsstyret i DNT fra 2012 til 2018. I 2012 var Devold og Kjøll i tospann som generalsekretær og styreleder.
I dag er Dag Terje Klarp Solvang generalsekretær, noe han har vært fra 2018. Han har befalsutdanning fra Sjøforsvaret, var i fire år markedssjef i Høyre (2014-2018), medlem i Stavanger bystyre for Høyre fra 2011-2015. Solvang blei markedssjef i Høyre da hans ektefelle var andre nestleder og statsråd. Greie forhold i Høyre. Det er nødvendig at Solvang som en del av Norges sirkulerende elite må tenke karriere og alltid oppdatere CVen sin for å få nye stoler å sitte på. Med å få DNT i spissen i Europa i en krig, vil han ligge ekstra godt an som kandidat til å bli forsvarsminister i en mulig ny høyreregjering. Og dermed slutte elitens DNT-ring med tidligere forsvarsminister Devold.
At landsstyret «snur i tide», er lite tvilsomt gitt den prestisjen det virker som om landsstyret har lagt i vedtaket. Et tilbaketog i landsstyret for vedtaket, vil åpenbart være utålelig for Solvangs framtid blant den sirkulerende eliten. Han kan da bare opprettholde sin verdighet i eliten ved å gå av.
Et elitetegn: Ikke-dokumenterte floskler
En blir minnet om at det dreier seg om en elite i nettverk når deres kjente floskel dras fram om at noe de ikke liker «Ikke er i tråd med våre verdier». DNT-organisasjonen har lagt ned et betydelig og sikkert kostbart arbeid for å få fram sine visjoner med verdier, formål, fundament og kjernevirksomhet, til og med i en «sti». Likevel viser det seg at «demokrati, fred og folkeretten» er det viktigste uten at dette egentlige formålet er nevnt i dette omfattende formålsarbeidet. Grunnlaget DNT rekrutterer medlemmer på viser seg å være et narrespill.
Dette viser at landsstyret trekker fram det som til enhver tid passer dem — personlig politisk. De 300 000 medlemmene som er rekruttert for et friluftsliv blir misbrukt av landsstyret til å slutte opp om landsstyremedlemmenes personlige politiske meninger. DNT er en organisasjon som det er veldig lett for ledelsen å misbruke. DNT er ikke bygd opp som en vanlig medlemsorganisasjon, DNT er reelt som en bedrift som tilbyr en vare. Derfor er DNT så lett å misbruke av ledelsen som i dette tilfellet.
I alt er det 12 representanter i landsstyret, og oversikten over dem alle ligger her.
Det burde bli innkalt til et nytt ekstraordinært landsmøte for å kaste landsstyret og avsette generalsekretæren for dette personlige misbruket av sitt mandat.
Et ledd i ensrettinga og avdemokratiseringa i Norge
Det som har skjedd i DNT er nok et eksempel på den lengeværende elitistiske politiske utviklinga i Norge, og som vil prege også Den Norske Turistforening enda mer i framtida.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
PS: Norgesgruppen som eier Spar-kjeden med 530 utsalgssteder i Russland er en av hovedpartnerne til Den norske turistforening. Profitt fra virksomheten i Russland er dermed indirekte med på å finansiere DNT.
Red.
Overdødeligheten i Norge kom med vaksinene
Av Jan Terje Voilaas - 22. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/overdodeligheten-i-norge-kom-med-vaksinene/
Av Jan Terje Voilaas.
SSB har nylig offentliggjort nye tall for dødelighet og forventet levealder i Norge for 2022, hvor de erkjenner en overdødelighet på rundt 5% som i sin helhet tilskrives C19-komplikasjoner, og dette er helt i tråd med land vi kan sammenlikne oss med. Vaksinene blir ikke nevnt med et ord, men det trengs ikke for deres egne tall forteller nøyaktig hva jeg tidligere har rapportert, at overdødeligheten ikke startet med C19, men noen måneder etter at vaksinene ble tatt i bruk, og har steget jo flere doser som er satt. Som SSB bekrefter med sine egne tall, så var overdødeligheten i 2022 på 10,53% (8,4 dividert på 7,6), ikke på 5%.
Vi ser også at forventet levealder økte for begge kjønn i katastrofeåret 2020, da C19 herjet som verst UTEN vaksiner, og at det var først i 2021 fallet startet for kvinner, og i 2022 for menn som det året fikk beskåret sin forventede levealder med 0,82%. Dette har ikke skjedd for noe kjønn fra ett år til det neste siden 1950, skjønt kvinner kom nær med et fall på 0,72% fra 1962 til 1963.
Igjen, C19 uten vaksiner ga INGEN statistiske utslag, men det gjorde vaksinene. Ta en titt på den neste tabellen. Denne har data frem til og med 13 juni i år, og viser at en nesten 90% fullvaksinert befolkning nå dør i mye høyere antall av C19 enn de gjorde FØR de ble vaksinert.
Det siste året har 6,52% av alle C19-smittede dødd, ifølge tall fra FHI, som er nøyaktig hva mange advarte mot lenge før vaksinene ble introdusert. Fenomenet er kalt ADE (Antibody-Dependent Enhancement), og var det samme alle forsøksdyrene døde av da vaksiner ble utviklet og testet mot SARS Cov-1 for snart 20 år siden.
Det er nå allment akseptert at det opprinnelige C19-viruset hadde en dødelighet på 0,15% som et snitt for hele befolkningen, nær null for alle under 20 og da gradvis høyere jo eldre man var. Nå er risikoen for å dø av et mye mildere virus 43,5 ganger høyere, brought to you by Pfizer, og norske politikere og helsebyråkrater, som fremdeles hevder hårdnakket at vaksinene er trygge og effektive, også for barn.
Det er spesielt viktig at de eldre vaksineres med stadig flere doser, ifølge Big Pharma’s nyttige idioter i Norge, så nå er over 96% av våre eldre full-vaksinerte, over 92% fått 3 doser og 68% 4 doser. Dette høres kanskje fornuftig ut, men er det klokt?
Tingen er, når notoriske løgnere, alternativt komplette idioter, sier noe som umiddelbart høres fornuftig ut, så er sannsynligheten høy for at det fornuftige også er en løgn. Jeg har derfor gravd dypere i SSBs statistikker for å se om tallene bekrefter fornuft, eller avslører nok en løgn.
Data fra USA forteller at det først og fremst er voksne i arbeidsfør alder som har vært utsatt for over- dødelighet i 2021 og 2022. Er dette også tilfelle i Norge? For å finne svaret, så har jeg analysert SSB-data over døde relatert til alder for 2021 og 2022 målt mot snittet for årene 2016-2020. Jeg vedlegger hele datasettet mot slutten så dere selv kan studere dem, men oppsummerer det hele i tabellen nedenfor.
Useless Eaters først, takk?
Som vi ser, så opplevde alle aldersgrupper opp til 70 år underdødelighet i 2021–2022. Det er våre eldre, våre mest vaksinerte, de over 70, som har båret HELE overdødeligheten i Norge. For alle under 70, så er tallene for 2021 og 2022 helt i tråd med tallene for de siste 24 årene.
Det som også er interessant er at gruppen «unge pensjonister» og oldingene, de over 100, som har lidd mest med henholdsvis 23,3% og 40,7% overdødelighet.
Jeg stiller meg spørsmålet, hvilken demografisk gruppe har høyeste tetthet av «useless eaters? Er ikke det nettopp de over 70? Og hvem blant dem koster Staten mest? Er ikke det nettopp de pleietrengende over 100 og ferske pensjonister som kan ha 20–30 år som pensjonister foran seg, pluss noen år med kostbar pleie og helsestell?
Ingen aldersgruppe opplevde dramatisk overdødelighet i 2020, alle unntatt gruppen 70-79 opplevde underdødelighet, selv uten vaksinasjon mot et mye farligere virus? Er det lenger noen tvil om årsaken til overdødeligheten?
Er dette et eugenisk bestillingsverk, en godt planlagt offentlig kostnadsreduksjon uten kutt i stillinger og/eller lønninger, eller drar jeg dette for langt her?
Hva dette er og ikke er får være opp til den enkelte å vurdere, men det disse tallene fjerner enhver tvil om er at det er de mest vaksinerte som dør. Jo flere doser, jo høyere risiko, SPESIELT for de over 70, de samme som også til høsten vil bli overtalt til nye doser, fordi de jo er så sårbare. Tallene viser dertil at fornuft fra en løgner også kan være en blank løgn, og kan kanskje også stå som en klar advarsel til andre våre ledere anser som «useless eaters». Dette er nemlig på ingen måte over, for nå kommer også influensavaksinene med mRNA-teknologi.
Stay strong, stay smart, look for the truth.
Dette innlegget ble publisert i forfatterens nyhetsbrev JVT-posten nr. 15, 2023.