Nyhetsbrev steigan.no 22.03.2025
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
Det hvite hus: USA «står sammen med Israel under alle omstendigheter»
Israel begikk den største barnemassakren i sin historie
Krigsdagbok del 173 – 5. og 6. mars 2025
Ordførere krever: – Behold postombæring i hele landet!
Hvor er Dagsnytt 18 når vi trenger dem?
Europeiske ledere hisser til krig mot Russland, men har ingenting å fare med
Sensur av venezuelanske filmer avslører fascismen
Vaksinepress og demokratiets svik
Det hvite hus: USA «står sammen med Israel under alle omstendigheter»
Av Dave DeCamp - 22. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/det-hvite-hus-usa-star-sammen-med-israel-under-alle-omstendigheter/
Det hvite hus’ pressesekretær Karoline Leavitt, sa torsdag at president Trump «fullt ut støtter» Israels fornyede massive bombekampanje i Gaza, som har drept minst 200 barn siden tirsdag.
Antiwar.com, 20. mars 2025.
«Presidenten gjorde det veldig klart for Hamas at hvis de ikke løslot alle gislene, ville det bli alvorlige konsekvenser. Dessverre valgte Hamas å spille spill i media med liv», sa Leavitt til journalister.
USA og Israel klandrer Hamas for mangelen på en fortsatt våpenhvile og løslatelse av gislene. Men det var Israel som gjentatte ganger brøt avtalen som ble signert i januar, som ville ha ført til løslatelse av alle israelske fanger, en permanent våpenhvile og israelsk tilbaketrekning fra Gaza.
Leavitt sa at president Trump «fullt ut støtter Israel og IDF og handlingene de har tatt de siste dagene».
Onsdag bekreftet utenriksdepartementet administrasjonens ubetingede støtte til Israel. Tammy Bruce, talskvinne for utenriksdepartementet, sa at USA vil «stå sammen med Israel under alle omstendigheter».
Da hun ble spurt om de massive tapene av barn i den israelske bombingen, la Bruce skylden på Hamas. «Så det er synd at Hamas har tillatt dette å skje, men se ingen andre steder enn de menneskene som har lagt til rette for denne lidelsen fra begynnelsen», sa hun.
Bruce hevdet at administrasjonen ønsker fred, men president Trump har oppmuntret Netanyahu og hans regjering ved å besørge enorme mengder militærhjelp og gjentatte ganger oppfordre til permanent utvisning av palestinere fra Gaza, i stedet for å presse Israel til å implementere avtalen de signerte i januar.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
White House: Trump ‘Fully Supports’ Israel’s Gaza Slaughter
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
John Mearsheimer «There’ll be NO Meaningful CeaseFire» in Ukraine Russia War
Amb. Chas Freeman on Trump: Keeping Promises or Breaking Them?
Larry C. Johnson: Air Defense Breakdown Forcing US Out of Red Sea
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Trump tek sikkerheitsklarering frå Kamala Harris
02:49 USAs president Donald Trump tek sikkerheitsklareringa vekk for både Kamala Harris og Hillary Clinton. Det melder Reuters. Dette inneber at dei mistar tilgang til gradert informasjon. Joe Biden mista sikkerheitsklareringa si tidleg i februar. (NRK)
Erdoğans «forkjøpskupp»
Av Peter M. Johansen - 22. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/erdogans-forkjopskupp/
Opposisjonen i Tyrkia betegner arrestasjonen av Istanbuls ordfører Ekrem İmamoğlu som et varslet “statskupp”. Imamoğlu blir ansett som en reell utfordrer til president Recep Tayyip Erdoğan ved presidentvalget i 2028. Arrestasjonen og det gjeldende demonstrasjonsforbudet kaster lange skygger over nyttårsfeiringa Newroz og kommer i kjølvannet av avsettelsen av valgte kurdiske ordførere og angrepene på tyrkisk presse. Det skaper dystre utsikter til hvordan Erdoğan vil forholde seg til veikartet for Tyrkia som Abdullah Öcalan, den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK), har utarbeidet.
Når de kommer om morgenen …
Tidlig onsdag morgen innledet politiet en storstilt razzia mot Istanbuls borgermester Ekrem Imamoğlu (53) fra det kemalistiske republikanske folkepartiet (CHP, Cumhuriyet Halk Partisi) og “dusinvis andre” som blir anklaget for utgjøre et “kriminelt nettverk” og for å støtte “terrorisme”.
Dette er stikkord og ekko av kjente anklager som alle peker mot en større politiske operasjon for å vingestekke opposisjonen og følger en periode med konfrontasjoner mellom koalisjonsregjeringa til president Recep Tayyip Erdoğan og byer og kommuner som blir styrt av opposisjonen etter lokalvalget 31. mars i fjor. Statsministerposten ble avviklet i 2018.
Imamoğlu fikk et varsel tirsdag da myndighetene annullerte hans vitnemål fra universitetet i Istanbul hvor han har eksamen i bedriftsadministrasjon og personalledelse. Diplomene er nødvendige for å kunne stille som kandidat ved presidentvalget. Her har Imamoğlu seilt opp som den reelle utfordreren til Erdoğan i stedet for CHPs leder Özgür Özel. Stillinga som borgermester i Istanbul har tradisjonelt vært et like viktig politisk springbrett til presidentembetet som å være ordfører i Mexico by eller Buenos Aires i Argentina.
– Vi står overfor en stor undertrykking, men jeg vil at du skal vite at jeg ikke vil gi opp, jeg overlater meg til min nasjon, sa Imamoğlu i sin uttalelse på video der han knyter slipset i sitt hjem før han blir ført vekk av politiet. – Jeg vil fortsette å kjempe mot den personen og hans mentalitet som har brukt hele denne prosessen bare som et verktøy.
Det levner ingen tvil om at “den personen” er en henvisning til Erdoğan.
Langsiktige anklager
Ifølge Istanbuls statsadvokat blir Imamoğlu etterforsket for “å lede en kriminell organisasjon” og blir anklaget for bestikkelser, svindel og for å rigge kontrakter i tilknytning til embetet. En video, “Telle penger i CHP”, som har dukket opp, skal angivelig bevise at İmamoğlu og andre presset forretningsfolk til å betale bidrag, hvitvaske penger gjennom falske transaksjoner og manipulerte kommunale kontrakter for personlig berikelse.
Statsadvokaten beskriver det som en mafia som har vokst fram da Imamoğlu var ordfører i Istanbul-bydelen Beylikdüzü og som nå vil utvide sin “ulovlige virksomhet” over hele byen med 16 millioner innbyggere.
I alt 105 personer skal være under etterforskning.
Statsadvokaten anklager Imamoğlu og åtte andre for “å hjelpe terrororganisasjonene ‘PKK/KCK”. Kurdistans fellesunion (Koma Civakên Kurdistanê, KCK) paraplyorganisasjonen for partier og organisasjoner som er tilsluttet ideologien til Öcalan om demokratisk føderalisme og strekker seg utover Tyrkias grenser.
KCK omfatter blant andre Demokratisk enhetsparti (Partiya Yekîtiya Demokrat, PYD) i Syria, Kurdistans fritt liv parti (Partiya Jiyana Azad a Kurdistanê, PJAK) i Iran og Kurdistans demokratisk løsningsparti (Partî Çareserî Dîmukratî Kurdistan, PÇDK) i Irak. KCK-ledelsen som består av Remzi Kartal og Hacer Zagros som leder for landsstyret, og Bese Hozat og Cemil Bayik som leder sentralstyret, blir ansett som del av den reelle politiske ledelsen i PKK.
Anklagene er utformet slik at det tilsynelatende legger opp til en utstrakt rettsprosess som vil holde İmamoğlu fengslet i lang tid om ikke Erdoğan viker for nasjonale og internasjonale protester. Det har han ikke for vane å gjøre.
Det er noe Selahattin Demirtaş og Figen Yüksekdağ Şenoğlu, de tidligere medlederne for Folkenes demokratiske parti HDP (tyrkisk: Halklarin Demokratik Partisi, kurmanji-kurdisk: Partiya Demokratîk a Gelan), fortsatt erfarer dag etter dag. De ble arrestert 3. og 4. november 2016 på anklager som likner på de som blir rettet mot İmamoğlu, og sitter ennå i maksimum sikkerhetsfengsler. HDP er forløperen til Folkenes parti for likestilling og demokrati DEM (kurdisk: Partiya Wekhevî û Demokrasiya Gelan; tyrkisk: Halkların Eşitlik ve Demokrasi Partisi) i den lange rekka av forbudte kurdiske partier.
“Urban konsensus”-politikken
Det alarmerende i anklagene er at statsadvokaten trekker trådene tilbake til gjenvalget av İmamoğlu i mars i fjor. Der skal İmamoğlu og andre mistenkte bevisst ha deltatt i et initiativ, omtalt som “urban konsensus”, “for å øke PKK/KCKs innflytelse i storbyområder, inkludert å sette opp lister til kommunestyrene med godkjenning fra ledere for terrororganisasjoner”. Det antyder at myndighetene er ute etter å få underkjent lokalvalget i Istanbul – eller valget som helhet siden anklagene refererer til en form for sammensvergelse, “Urban konsensus”, i flere storbyer.
“Urban konsensus” er ikke annet enn et valgtekniske samarbeidet som CHP og DEM/HDP ved lokalvalget i fjor. “Å rette skytset mot urban konsensus, en demokratisk politikk og et politisk samarbeid er et uttrykk for frustrasjon over valgtapet og en politisk hevnhandling,” påpeker DEM i sin uttalelse.
Opposisjonen vant i hele den vestre delen av landet og langs hele middelhavskysten (CHP) og den sørøstre, kurdiske delen av landet (DEM), mens Erdoğans Rettferdighet og utviklingsparti (Adalet ve Kalkınma Partisi, AKP) tok de sentrale delene og deler av den østre delen av Svartehavet, derimot ikke hovedstaden Ankara og området rundt.
https://en.wikipedia.org/wiki/2024_Turkish_local_elections
Blant de som er varetektsfengslet er Mahir Ongun, İmamoğlus presserådgiver, visegeneralsekretær Mahir Polat og Resul Emrah Şahan, ordfører i Şişli, et bydistrikt i provinsen Istanbul, på den andre sida av Bosporus i den europeiske delen av Tyrkia, med vel 280.000 innbyggere.
Arrestasjonene kommer midt i økende spenning mellom opposisjonsstyrte kommuner og Erdoğans regjering, men tidspunktet er ikke tilfeldig. I helga ville CHP utnevne Imamoğlu til opposisjonens kandidat, og søndag er det lokale valg. Demonstrasjonsforbudet i Istanbul i fire dager er dessuten myntet på Newroz (Ny dag), persisk-kurdisk nyttår som faller sammen med vårjevndøgn torsdag (20. mars).
Det er bebudet store demonstrasjoner som vil kreve at Öcalan blir løslatt og at Erdoğan innleder forhandlinger om Öcalans veikart for å løse det kurdiske spørsmålet og demokratisering av Tyrkia.
Erdoğan har heller ikke svart på at PKK har innført ensidige våpenhvile på ubestemt tid.
Anklager om statskupp
Arrestasjonene har utløst reaksjoner og skarpe fordømmelser fra opposisjonspolitikere og ledere i sivile masseorganisasjoner og fagforbund. «Et kuppforsøk mot vår neste president», ifølge CHP-lederen Özel som har tok over i november 2023 for veteranen Kemal Kiliçdaroğlu som ble kritisert for manglende indre demokrati i partiet.
«Å bruke makt for å overstyre folkets vilje, er et statskupp. Til slutt vil folkets vilje seire, og Tyrkia vil vinne», skriver Özel på sosiale medier.
Ankaras borgermester Mansur Yavaş fra CHP minner om at “ingen intervensjon mot folkets vilje vil forbli ubesvart” og at “slike handlinger skader demokratiet mest”.
Yavaş har en mørk politisk bakgrunn. Fra 1992 til 2013 var han medlem av Det nasjonale aksjonspartiet (Milliyetçi Hareket Partisi, MHP), det høyreekstreme partiet med fascistiske røtter som nå sitter i koalisjon med AKP, og før det i Det nasjonale arbeidsgruppeparti (Milliyetçi Çalışma Partisi), partiet til Alparslan Türkeş, fascistlederen som grunnla MHP og ungdomsmilitsen Grå ulver (Bozkurtlar), som kledde seg som Den pedagogiske og kulturelle stiftelsen Idealistiske hjerter (Ülkü Ocaklari Eğitim ve Kültür Vakfi), ulver i fåreklær.
– De gjør alt for å hindre at stemmeurnene blir satt opp. Snart vil de lansere svertekampanjer gjennom sine medier og hær av troll, men de vil ikke være i stand til å svekke İmamoğlus rykte, varslet CHP-lederen i Istanbul Özgür Çelik.
– De som forsøker å ta hevn på det republikanske folkepartiet har mistet tilliten og respekten til folket, istemmer Kiliçdaroğlu.
DEM ser arrestasjonen av Imamoğlu som en direkte trussel mot den politiske offensiven som partiet er involvert i med å ta Öcalans veikart opp med de politiske partiene, inkludert en delegasjonsreise til Nord-Irak for å ha møter med kurdiske partier der.
– Dette er et direkte angrep på demokratiet og folkets vilje. Vi avviser dette ulovlige inngrepet og krever umiddelbar løslatelse av İmamoğlu og alle de arresterte, krever Tuncer Bakirhan, den mannlige, kurdiske medlederen i DEM.
Partiets kvinnelige, tyrkiske medleder Tülay Hatimoğullari angriper regjeringa for “å skyve spenninger i samfunnet og polariseringa i forbi punktet der det lar seg reparare.”
– Denne operasjonen, som knuser troen på rettferdighet, er et forsøk på å omforme politikken gjennom rettsvesenet. Det Tyrkia trenger er ikke politirazziaer ved daggry, men mer demokrati og mer rettssikkerhet, advarer hun.
DEM mener at Tyrkia befinner seg i “en rettslig og statlig kupp-prosess rettet mot all politisk og sosial opposisjon,” og partiet krever en umiddelbar slutt på det det kaller “forvalterskap og kuppmentalitet”, heter det i partiuttalelsen onsdag.
Flere partier legger vekt på kuppaspektet, “et sivilt kuppforsøk”, ifølge Det gode partiet (IYI Parti), som blir betegnet som et sterkt høyreorientert, kemalistisk nasjonalistparti. Det brøyt ut fra MHP i skismaet som oppsto mellom partilederen Devlet Bahçeli og Meral Akşener i 2017.
– Akkurat som historia har fordømt tidligere kuppmakere, så vil den fordømme de som står bak dette. Erdoğan kan ikke bringe en nasjon til taushet hvis nasjonalhymne begynner med ordet «Ikke frykt», uttaler Dursun Müsavat Dervişoğlu som har ledet IYI siden 1. mai i fjor.
“Istiklal Marşi” (Uavhengighetsmarsjen) ble nasjonalsang i mars 1921, to og et halvt år før Mustafa Kemal Atatürk etablerte den moderne republikken Tyrkia etter Det osmanske riket i oktober 1923.
– Retten til å stemme og bli valgt, frihet, demokrati, lov og konstitusjonelle rettigheter har blitt suspendert i Tyrkia i dag, konstaterte han.
Gamle brødre
Flere av Erdoğans gamle allierte går nå i rette med “sultanen”, det gjelder blant andre tidligere statsminister (august 2014-mai 2016) og utenriksminister (mai 2009-august 2014) Ahmet Davutoğlu, som også var partileder i AKP (august 2014-mai 2016). Han betegner aksjonen mot Imamoğlu for «et brudd på demokratiske prinsipper og rettsstaten».
– Fengslinga av Istanbuls valgte ordfører på en slik måte er uakseptabel. Denne handlinga gjør bare demokratikrisen i Tyrkia dypere. Regjeringa må forstå at undertrykking av opposisjonelle ikke vil gi stabilitet, men vil i stedet gi næring til ytterligere politisk uro, konstater Davutoğlu, som opprettet Framtidspartiet (Gelecek Partisi, GP) i desember 2019.
En annen gammel våpendrager av Erdoğan, med lang fartstid, men med mindre innflytelse, er Ali Babacan som opprettet Demokrati og framskritt-partiet (Demokrasi ve Atilim Partisi, DEVA) i mars 2020. Babacan var sjefforhandler med EU (2005-08), utenriksminister (august 2007-mai 2009) og visestatsminister (mai 2009- august 2015).
– Dette landets politiske rom blir innsnevret, og budskapet til politikerne er klart: «Jeg har bestemt meg for å sitte ved makta så lenge livet og helsa min tillater det, og ingen andre kan inneha regjeringa». Om dette er tilfelle, så har Tyrkia gjennomgått et regimeskifte, mener Babacan.
– Rettsvesenet er ikke lenger uavhengig, og rettsstaten blir systematisk demontert. Vi må samlet stå opp mot dette.
Babacans DEVA inngår i den islamistiske alliansen Ny sti (Yeni Yol, YY) som ble opprettet i parlamentet så seint som 4. januar i år, sammen med Framtidspartiet til Davutoğlu og det islamistiske Lykkepartiet (Saadet Partisi) til Mahmut Arikan.
SP er mer forbundet med den islamistiske ideologen Necmettin Erbakan (1926-2011) og statsminister i en kort periode, fra juni 1996 til juni 1997, da han i praksis ble fjernet av militæret på ordre fra det nasjonale sikkerhetsrådet (Milli Güvenlik Kurulu, MGK). Han var forløperen for Erdoğan og AKP for “den moderate islamismen” som en grein av Det muslimske brorskapet.
Lira rasler i kassa
Tyrkiske lira gikk onsdag i bånn, utslått av arrestasjonen av İmamoğlu og hans følge. Lira landet på historisk lave 41,64 mot dollar. Det er første gang en må ut med mer enn 40 lira for en dollar. Lira falt til 44,88 mot euro, som også er rekordhøyt.
Tyrkia har gjennomgått en lang periode med dyrtid og fikk nok et slag med 7,8-jordskjelvet 6. februar 2023 som kostet 44.200 registrerte ofre livet. Økonomi har stått mer i fokus de siste åra enn landets politiske utvikling eller krigføring i Nord-Syria og Nord-Irak eller krigen i Ukraina.
Den politiske kapitalen som Erdoğan og AKP hadde spart opp fram til midten og slutten av forrige tiår, er langt på vei oppbrukt, blant folk som skuler mot økte priser, både på mat og importerte varer, og blant næringslivet som lenge har opponert mot Erdoğan akrobatiske pengepolitikk.
Tyrkia har opplevd kapitalflukt – og den kan nå tilta av hendelsene i Tyrkia og internasjonalt. Finansmarkeder sliter allerede tungt under press fra inflasjon på 65 prosent, og investeringslysten er mager. Den kan bli ytterligere svekket med den politiske uvissheten.
Den slo umiddelbart kraftig ut på aksjemarkedet i Istanbul og en økning i gullprisene. En måtte ut med 4000 lira for et gram gull. Onsdag sto 100 lira i 28,44 kroner.
Analytikere advarer om langvarig ustabilitet og ytterligere svekket økonomisk tillit. Istanbul-børsen (BIST) åpnet med et fall på 6,87 prosent og ble deretter stengt for ikke å trenge helt ned gjennom mosaikken.
Økonomer advarer om at de kommende økonomiske og politiske beslutningene fører til vedvarende politisk spenning som kan føre til ytterligere devaluering av lira og kapitalflukt og forverrer de økonomiske problemene.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
Israel begikk den største barnemassakren i sin historie
Av red. PSt - 22. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/israel-begikk-den-storste-barnemassakren-i-sin-historie/
Israel begikk nylig den største barnemassakren i sin historie. Tallene rapporteres ikke i israelske medier, og hvis de blir det – blir de alltid minimalisert, skriver Hanin Majadli i den israelske avisa Haaretz.
Nadav Rapaport skriver i Middle East Eye:
På en av de dødeligste dagene i Gaza siden den israelske krigen startet i 2023, drepte luftangrep mer enn 400 palestinere tirsdag, inkludert mer enn 180 barn og 90 kvinner, i løpet av få timer.
Angrepene, som brøt våpenhvileavtalen, ble utført under den hellige måneden Ramadan. Men de ble dekket annerledes i israelske medier sammenlignet med resten av verden.
Avi Ashkenazi, en militærkorrespondent for den høyreorienterte avisen Maariv, skrev at «Israel ønsket å ramme så mange Hamas-medlemmer som mulig i angrepets første angrep». Han la til at den muslimske fastemåneden «bidro til å utføre oppdraget».
«Shin Bet og Military Intelligence har forberedt adressene der Hamas-medlemmer skal bli funnet og holde nattverdene», skrev Ashkenazi.
Bortsett fra det militære perspektivet som ble rapportert i israelske medier, ble angrepet og dets blodige resultater dekket uten referanse til antall drepte barn. I noen tilfeller ble alle de drepte stemplet som terrorister.
Tre senior israelske militærkorrespondenter rapporterte bombingen på samme måte, og sa at hæren rettet angrepet mot «mellomnivå og senior Hamas-kommandører og embetsmenn».
Orly Noy, en journalist fra det israelske nyhetsnettstedet Local Call, sa til Middle East Eye at den partiske israelske dekningen av angrepene er en del av et bredere fenomen.
– Israelske medier har funnet opp alternativ sjargong for å beskrive palestinske motstandsaksjoner, sa Noy. «For israelske medier er det ingen forskjell mellom å angripe soldater og å angripe sivile».
Ifølge Noy har denne terminologien utvidet seg under krigen. «Israelske medier har vedtatt påstanden om at det ikke er noen uskyldige i Gaza».
Noy forklarte at israelske medier unnlater å rapportere den faktiske virkningen av angrepet fordi «media er mobilisert slik at [statsminister] Benjamin Netanyahu og hæren kan fortsette å utføre folkemordet i Gaza».
«Det er en direkte videreføring av israelske mediers politikk for å skjule sannheten fra den israelske offentligheten», sa Noy til MEE.
«Terrorister eliminert»
Ohad Hemo, korrespondenten for arabiske saker for Channel 12, Israels ledende kanal, rapporterte at mer enn 400 palestinere ble drept i angrepet.
Hemo skrev: «hva en stor del av disse ofrene har til felles, er deres kritiske rolle, ikke mindre, i Hamas sin sivil-regjeringsstruktur».
«Dusinvis av terrormål ble truffet for å hindre Hamas’ statlige og militære kapasiteter og for å fjerne trusler mot Israel, inkludert tallrike mellomnivå- og seniorrangerte terrorister i Hamas’ politiske byrå som ble eliminert», het det i uttalelsen.
Channel 13, som regnes som liberal, ignorerte også de store kostnadene ved det israelske angrepet.
«Våpenhvilen har kollapset», heter det i rapporten. «På Gazastripen er det rapportert at mer enn 300 mennesker ble drept i angrepene, inkludert høytstående Hamas-tjenestemenn», fortsatte rapporten, uten å nevne de uskyldige sivile som ble drept.
Det var ikke bare israelske medier som ignorerte identiteten til de drepte, men i noen tilfeller ble de drepte stemplet som terrorister eller Hamas-aktivister.
Channel 14 rapporterte at «hundrevis av terrorister har blitt eliminert».
Krigsdagbok del 173 – 5. og 6. mars 2025
Av Lars Birkelund - 22. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/krigsdagbok-del-173-5-og-6-mars-2025/
Dette er 173. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
5. mars
Norske politikere er svært opptatt av at Ukraina må få sikkerhetsgarantier.
Ja, sjølsagt bør Ukraina få det. Men da må også Russland få det og det vil ikke norske politikere gi. Og så lenge ingen i NATO vil gi det vil krigen fortsette. Så uansvarlige er også norske politikere, sjøl nå etter 11 år med krig.
Seinere samme dag:
Robert F. Kennedy jr., «vaksinemotstander» som norske medier kaller ham, sender vaksiner til Texas og sier at det å bekjempe meslingutbruddet der har høyeste prioritet.
Hvorfor kaller de ham vaksinemotstander? Fordi han ikke har latt seg kjøpe av legemiddelindustrien og fordi han vil ha slutt på USAs kriger? I alle fall er det sikkert at både legemiddelindustrien og våpenindustrien har store eierinteresser i medier og politikere.
https://www.rt.com/news/613689-rfk-jr-send-vaccines-texas/
Seinere samme dag:
Norges etterretningssamarbeid med USA er en skam og nå bør det bli tydelig for alle. For Norge fortsetter samarbeidet sjøl om Stortinget nå synes å være enig om at USA har blitt pro-russisk. Derfor har Norges største ekspert på området, Bård Wormdal, naturligvis et godt poeng her:
«Etterretningstjenesten er så koblet til amerikanske tjenester at endring uansett vil ta lang tid. Men situasjonen viser betydningen av en norsk nasjonal utenlandsk etterretningstjeneste, som er demokratisk styrt, der det er store svakheter i dag. VG mener vi vil få en debatt om deling av etterretningsinformasjon med USA. Den vil utvilsomt komme i lukkede fora. De store partiene vil ikke ha offentlighet om det».
https://www.facebook.com/bard.wormdal/posts/10160785304466123
6. mars
«Statsminister Jonas Gahr Støre holdt i dag en redegjørelse om det han betegnet som «den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon for landet vårt siden andre verdenskrig», sier Stortinget på X.
Ja, men det kan de takke seg sjøl og hverandre, USA, NATO og EU for. Og Russland, som reagerte akkurat slik Støre trodde Russland ville gjøre, men: UTEN AT HAN, USA OG NATO VILLE GJØRE NOE SOM HELST FOR Å UNNGÅ DET, etter at de hadde provosert og ydmyket Russland i 30 år. Likevel later de som om de er uskyldige.
«Christian Jenssen fra den danske avisen Politikken i vandrehallen på Stortinget med statsministeren. Dansken har vært kritisk til Norges støtte til Ukraina og mener det er for lite». Dette melder NTB.
Hva pokker gjør Christian Jenssen i Stortinget? Konspirerer han med Venstre og Guri Melby mot regjeringen?
Dermed ikke sagt at Støre er så mye bedre enn Melby. Men det finnes flere som er verre enn Støre på Stortinget, i mediene osv. Nå finnes også krigshisseren Christian der. Han vil ha kloa i pengene våre for å fortsette krigen mot Russland.
Til slutt en video med USA-soldater i Ukraina, betalt av USA for å krige mot Russland. Men det er ikke en proxykrig, sier løgnerne på Stortinget, i regjeringen og i mediene deres.
Seinere samme dag:
«Russlands overraskende u-sving: Nå er Europa hovedfienden, ikke USA», skriver ABC Nyheter. Det er alt annet enn overraskende, da det nå kun er Norge og en del andre land i Europa som fortsetter krigen mot Russland.
Seinere samme dag:
Arbeiderpartiets Bjørnar Skjæran sier at det er bra, eller «ikke uheldig» for Norge at Ukraina påfører Russland «store tap hver dag», som skjer med blant annet norske våpen (på Dagsnytt 18 i dag). Men hvis han hadde blitt spurt om Norge fører krig eller proxykrig mot Russland hadde han sagt nei, sjøl om både USAs utenriksminister Marco Rubio og UKs tidligere statsminister Boris Johnson har innrømmet det.
Det er mange måter å juge på, norske politikere kan dem alle. Og når det gjelder krig juger de ekstra mye (Norge har vært i krig nesten uten opphold siden 1999). Og de slipper unna med det fordi Norge har så ekstremt servile medier. Dessuten tyder det meste på at Ukraina påføres større tap enn Russland. Men det vil heller ikke norske politikere innrømme.
Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok
Stort naturområde i spill fordi Europa trenger sprengstoff Et 3000 mål stort skogsområde i Asker kan bli brukt til bygging av sprengstoffabrikk. En gul plakat på et tre sier»bomber eller natur» Ved inngangen til Hurumsmarka har aktivister hengt opp plakater. Dersom det kommer et nytt produksjonsanlegg for militært sprengstoff her, vil en stor bit av marka bli utbygd eller havne bak høye gjerder. (NRK 24.og 25.februar 2025)
Ordførere krever: – Behold postombæring i hele landet!
Av Romy Rohmann - 22. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/ordforere-krever-behold-postombaering-i-hele-landet/
I januar la Odin-utvalget fram sin rapport om framtidens posttjenester. Jeg er ikke uenig i at man med jevne mellomrom bør gå gjennom og vurdere ulike samfunnstjenester, slik at våre skattepenger brukes best mulig til folkets beste. Men dette må jeg si at jeg ikke hadde venta da denne rapporten kom rett før nyttår, det er godt at noen reagerer.
Utvalgets rapport oppsummeres slik av NRK Nordland:
Utvalgets anbefalinger er basert på utviklingen i postmarkedet og de utfordringene myndighetene, aktører i postmarkedet og ulike brukergrupper har presentert.
Utvalget mener at bærekraftige posttjenester for fremtiden bør være tilpasset samfunnets utvikling og endrede behov, samtidig som innretningen sørger for best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser nå og i fremtiden.
En fremtidig løsning skal sikre at alle innbyggere, uavhengig av geografi, funksjonsevne og digital kompetanse, fremdeles mottar likeverdige posttjenester.
Utvalgets flertall foreslår at brev som hovedregel skal utleveres til betjente postpunkt.
De som har behov for det, skal likevel ha mulighet for postkasselevering èn gang i uken.
Postbrukere med behov for levering til postkasse, skal selv kunne velge det på en enkel måte gjennom «egenmelding».
Leveringspliktige pakker skal utleveres til betjente postpunkt.
Aviser skal fortsatt leveres til postkasse minst tre dager i uken.
Utvalgets flertall foreslår at staten ikke skal finansiere en såkalt dørterskeltjeneste, der utvalgte grupper av postmottakere får levert postsendinger og et informasjonsskriv på døren én gang i uken, som en del av det universelt tilgjengelige posttilbudet
https://www.nrk.no/nordland/vil-slutte-med-levering-av-post-til-postkasse-1.17171347
Du kan lese rapporten her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-fra-utvalget-for-fremtidens-posttjenester/id3079200
Dette har resultert i et ordføreropprør, og et felles opprop hvor 140 ordførere har skrevet under ble overlevert samferdselsminister Jon-Ivar Nygård den 15. mars.
Avisa Valdres og Nationen skriver dette i forbindelse med overleveringa:
«Vi er dypt uenig i denne konklusjonen, da et slikt tiltak vil få alvorlige konsekvenser for Norges beredskap. Postfordelingsnettverket er en viktig del av samfunnets infrastruktur. Nedbygging av postombæringen vil redusere tryggheten for mange, spesielt eldre og de som er avhengige av å få post levert på døra, og det vil svekke nasjonens evne til å håndtere krisesituasjoner».
Lokalsamfunnsforeningen har drøftet rapporten om fremtidens posttjenester, og er uenig med utvalget flertall om å avvikle dagens landsdekkende postombæring. Lokalsamfunnsforeningen har fått med seg 140 av landets ordførere med anbefaling om å støtte utvalgets mindretall, skriver leder i Lokalsamfunnsforeningen Svein Olav Agnalt (S) i oppropet.
I Avisa Valdres og Nationen finnes også en fullstendig oversikt over hvilke ordførere som har skrevet under oppropet.
Lokalsamfunnsforeningen har også reagert mot utvalgets forslag og skriver på sin hjemmeside:
«Regjeringens ekspertutvalg om framtidens posttjenester (Odin-utvalget) foreslår en drastisk nedskalering av postbudnettverket, noe som i praksis vil bety at den landsdekkendepostombæringen blir avviklet.
Vi er dypt uenig i denne konklusjonen, da et slikt tiltak vil få alvorlige konsekvenser for Norges beredskap. Postfordelingsnettverket er en viktig del av samfunnets infrastruktur. Nedbygging av postombæringen vil redusere tryggheten for mange, spesielt eldre og de som er avhengige av å få post levert på døren, og det vil svekke nasjonens evne til å håndtere krisesituasjoner. (min utheving)
Vi mener det er avgjørende å opprettholde minst én postombæring per uke i hele landet, og at infrastrukturen til Posten kan benyttes til å tilby viktige tjenester som er til nytte for både folk flest og spesielt for sårbare grupper. Et godt eksempel på dette er «dørterskelprosjektet», et samarbeid mellom KS og Posten, som lar postbudet levere både post og viktig informasjon om lokale tjenester og aktiviteter fra kommunen.
I stedet for å bygge ned det eksisterende distribusjonsnettet, må vi heller utnytte mulighetene til å tilpasse og utvikle det. Dørterskelprosjektet» er testet ut i åtte kommuner, og tjenesten har vist seg å være en suksess. Tilbudet er i tråd med regjeringens «bo trygt hjemme»-reform. En nasjonal dørterskeltjeneste vil sikre effektiv og likeverdig kommunikasjon for eldre og utsatte grupper. Ifølge Rambølls følgeforskning er prosjektet både effektivt og ressursbesparende for kommunene, og det kan føre til bedre samordning av informasjon fra flere offentlige instanser. Videre viser følgeforskningen at tjenesten øker trygghet, trivsel og reduserer ensomhet blant eldre, noe som kan redusere behovet for helse- og omsorgstjenester på lang sikt. Tjenesten støtter regjeringens «bo trygt hjemme»-reform og gir kompetente og myndiggjorte medarbeidere, som bidrar til levende lokalsamfunn og boligalternativer. Et kommersielt alternativ vil ikke sikre tilbud til alle i målgruppene, særlig i distriktene.
Vi er uenig med flertallet i ekspertutvalget, som har avvist å innføre dørterskeltjenesten. Denne tjenesten er tilpasset fremtidens behov og vil ikke bare være samfunnsøkonomisk lønnsom, men også styrke beredskapskapasiteten og samarbeidet på tvers av kommuner. Å avvise en slik løsning er et tap både for innbyggerne og for kommunene».
Tidligere har også Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) reagert på utvalgets forslag til de endringene som er foreslått, de reagerer sjølsagt på at begrunnelsen for endringen er at det koster for mye med tradisjonell postombæring.
Ragnar Ørdal, siviløkonom, Inderøy skreiv i et debattinnlegg i Nationen dette, og jeg må si med helt enig:
I århundre har norsk folkevett bygd et land der vi har brukt ressursene i hele landet. Målrettet, uten nødvendigvis fokus på lønnsomhet eller gevinst, bygde man infrastruktur, tjenester og derav samhold og tilhørighet. Når snudde folkevettet vårt? Var det med oljen og rikdommen? Når ble teoretisk samfunnsøkonomi viktigere enn å være stolte nordmenn bosatt i hele Norge?
Det er lett å fremsnakke grønt skifte og bærekraft, men som Jens Kvernmo påpekte da han besøkte inuittene på Grønland: «I Norge jåsse vi om bærekraft – herre e bærekraft». Med «herre» siktet han på å leve i pakt med naturen og forvalte dens ressurser.
Postkassa er ikke en naturressurs, men et vitne om et folk som med god og nøysom forvaltning av Norges ressurser, har kunnet bo i hele vårt karrige langstrakte land i generasjoner.
Postutvalgets rapport har vært på høring og fristen for uttalelser var 17. mars. Det har kommet mange høringssvar, så får vi håpe våre folkevalgte tar til vettet og hører på folk. For penger har vi nok av tydeligvis, det viser jo Stortinget daglig.
Hvor er Dagsnytt 18 når vi trenger dem?
Av Lars Birkelund - 22. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/hvor-er-dagsnytt-18-nar-vi-trenger-dem/
Helsingforskomiteens forfølgelse av Glenn Diesen har blitt en ‘snakkis’, på sosiale medier etter at 20 norske akademikere skrev under på et opprop under tittelen «Forfølgelsen av professor Glenn Diesen må opphøre».
Blant underskriverne var Gisle Selnes, Sigurd Allern, Benedikte Moltumyr Høgberg og Ola Tunander. Man kan undre seg over hvorfor ikke flere akademikere skrev under på oppropet. Men uansett skal de 20 ha all ære for at de skrev under.
Utdrag fra oppropet:
«Undertegnede vil uttrykke bekymring for forsøkene på å begrense professor Glenn Diesens akademiske frihet, i første rekke utført av representanter for Den Norske Helsingforskomiteen.
Komiteens aktivitet omfatter gjentatte anmodninger om scenenekt og ifølge professor Diesen har den oppfordret hans arbeidsgiver, Universitetet i Sørøst-Norge, om å si ham opp. Etter at politiet rådet ham til å skjule privatadresse og telefonnummer for offentligheten, har representanter for Helsingforskomiteen angivelig lagt ut bilde av hans hjem på sosiale medier. Dette har ført til at professor Diesen har sett seg nødt til å gå til anskaffelse av et nytt statsborgerskap i et land der sivilsamfunnet ikke er belemret med NGO-er som driver med personforfølgelse og sensur, opplyser han i sin Substack-blogg 10. februar i år».
https://www.khrono.no/forfolgelsen-av-professor-glenn-diesen-ma-opphore/952818
Se også kommentarene under artikkelen.
I denne podcasten forklarer Diesen nærmere hva han har blitt utsatt for. Mellom ca 28 og 38 minutter:
Den nevnte ‘snakkisen’ på sosiale medier er av en type som typisk hadde blitt tema på NRKs Dagsnytt 18. Hvorfor har det likevel ikke skjedd?
Fordi Helsingforskomiteen er en hellig ku for norske medier, av de samme årsakene som NATO og Jens Stoltenberg er hellige kuer. Og hvis komiteen hadde blitt invitert til debatt med Diesen hadde den fått en kraftig, kanskje uopprettelig ripe i lakken. Og det kan ikke NRK ha noe av. For da vil også NRK få en ripe i lakken. Dette fordi NRK i nesten 50 år har benyttet seg av komiteen som om den er helt uklanderlig og består av folk med en helt unik integritet og ekspertise, som nøytrale, objektive og heltemodige forkjempere for menneskerettigheter. Jeg trodde også det inntil jeg så at komiteen tok del i krigspropagandaen mot Syria, naturligvis kamuflert som omsorg for menneskerettigheter. Da publiserte Klassekampen faktisk min kritikk av komiteen.
https://klassekampen.no/utgave/2019-11-21/debatt-rettferdighet-a-la-nato-en-moterapport
Den ble også publisert av steigan.no:
I et intervju av Solveig Mikkelsen, som er ganske apologetisk overfor Helsingforskomiteen, sier komiteens generalsekretær Berit Lindeman:
«Vi er en organisasjon som er eksperter på Russland og Ukraina. Vi har veldig godt kjennskap til krigen i Ukraina og bakgrunnen for den. Vi regner Diesen som helt uegnet til å informere offentligheten om krigen. Det er bare å ettergå det han sier. Han gjentar ordrett påstander fra russiske propagandamaskiner».
Berit Lindeman kom her til hjelp med å beskrive hvor klysete hun og komiteen faktisk er, der hun de facto påberoper seg og komiteen (og de som er enige med komiteen) enerett på å uttale seg om Russland og Ukraina, krigen i Ukraina og bakgrunnen for den. Dessuten: hva er alternativet til å gjengi ordrett, å vrenge på det folk sier, som Helsingforskomiteen?
Samme dag, fredag 21 mars, ble jeg kjent med at Libyabomberen Audun Lysbakken, som også støttet krigen mot Syria og NATOs pågående krig mot Russland, skal starte podcast. Og hvem annonserer han stolt som første gjest om ikke sin ’partner in crime’, den like krigskåte Aage Borchgrevink fra Helsingforskomiteen.
Hva har vi nordmenn gjort for å fortjene dette? Og igjen: Hvor er Dagsnytt 18 når vi trenger dem?
Om norske medier ikke vil benytte seg av Glenn Diesens ekspertise, så kjenner i alle fall hundretusener av mennesker og et stort antall anerkjente eksperter sin besøkelsestid:
Europeiske ledere hisser til krig mot Russland, men har ingenting å fare med
Av Pål Steigan - 22. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/europeiske-ledere-hisser-til-krig-mot-russland-men-har-ingenting-a-fare-med/
Redaksjonen i den russiske statskanalen RT hadde lest denne artikkelen og ringte meg for å få et intervju. Jeg ble intervjuet på direkten litt over klokka 16 norsk tid og fikk da muligheten til å si en del om det krigshysteriet som europeiske ledere pisker opp for tida. Jeg fikk også pekt på at dette er en form for klassekrig fra finanskapitalen der de bruker krig og militarisering som enda en metode til å plyndre arbeiderklassen og middelklassen.
Det var en interessant erfaring.
Intervjuet finnes her:
Det samme temaet har vi også tatt opp her:
Våpensystemer som har kostet europeiske skattebetalere dyrt ville bli skrapjern hvis USA slår av bryteren. Det gjelder for eksempel:
F-35 – disse krigsflyene er avhengige av US Autonomic Logistics Information System for vedlikeholdsstøtte og programvareoppdateringer.
Droner – USA-produserte UAV-er som er anskaffet av europeiske makter, som den allestedsnærværende MQ-9 Reaper, er avhengig av amerikansk satellittkommunikasjon og programvarestøtte.
Trident-missiler – det britiske atomalternativet består først og fremst av amerikanskproduserte Trident ubåt-avfyrte ballistiske missiler, som regelmessig gjennomgår vedlikehold i USA.
USA-produserte Patriot overflate-til-luft missilsystemer er også avhengig av amerikansk informasjonsdeling.
Andre avanserte amerikanske våpen integrert med amerikanske kommunikasjons- og satellittsystemer, som kan bli påvirket av et potensielt opphør av amerikansk informasjonsstøtte, inkluderer overvåkings- og rekognoseringsfly som:
P-8 Poseidon
RC-135V/W Rivet Joint
E-7 Wedgetail
Protector droner
Dessuten, i den grad det finnes lokal europeisk våpenindustri, som for eksempel på Kongsberg, så har de amerikanskproduserte komponenter som er helt avgjørende for at de i det hele tatt kan fungere. For ikke å snakke om at all satellittovervåking og kommunikasjon er avhengig av USAs systemer, slik som Musks Starlink.
Dette poenget har til og med avisa Klassekampen fått med seg i det siste:
Jeg tok også opp det faktum at Ukraina er verdens største finanssvindel:
steigan.no leses av titusener i Russland.
Hvis du gjør et søk på Пол Стейган (Pål Steigan) på for eksempel DuckDuckGo vil du få mange treff. Et av dem er fra RT der de nettopp viser til vår drøfting av Europas militære impotens.
Nettstedet inosmi.ru oversetter til og med utvalgte artikler fra steigan.no til russisk og publiserer dem under en samlet overskrift her.
Denne ble lest av over 23.000:
https://inosmi.ru/20250225/tramp-271979224.html
Denne av over 50.000:
https://inosmi.ru/20201113/248523725.html
Krigshisserne vil naturligvis bruke dette mot oss. Men som sanne internasjonalister ønsker vi både å bli lest i alle verdens land og å hente inn informasjon, analyser og tanker fra så mange land som mulig. Dette er også å bidra til fred og forståelse.
Sensur av venezuelanske filmer avslører fascismen
Av skribent - 22. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/sensur-av-venezuelanske-filmer-avslorer-fascismen/
– De är rädda för Venezuelas sanning, sade president Maduro.
Av teleSUR/ JF
På måndagen riktade president Nicolás Maduro hård kritik mot censuren av tre venezuelanska filmer som inte kommer att visas på Casa de América i Madrid.
«Fascismen har segrat för tillfället. De censurerade tre venezuelanska filmer. De är rädda för Venezuelas sanning», sade den bolivarianske ledaren i sitt veckovisa tv-program ’Con Maduro+’.
Tidigare hade Venezuelas ambassad i Madrid begärt en plats på Casa de America för att presentera filmserien «Film och minne: Folkets röst och kampen för suveränitet». Serien, som var planerad att pågå mellan den 17 och 24 mars, inkluderade visningar av ’Operation Orion’ (2018), ’Ali Primera’ (2024) och ’The Battle of the Bridges’ (2020).
«De censurerade filmen Ali Primera, och det är inte första gången Ali förföljs. Faktum är att han blev förföljd många gånger. Men jag är säker på att spanska ungdomar nu kommer att fråga sig vem Ali var och vad han sjöng om», sade Maduro och syftade på den venezuelanska sångaren, låtskrivaren och politiska aktivisten som är känd som «Folkets sångare».
Texten lyder: «Maduro anklagade Edmundo González och Antonio Ledezma för att ha censurerat filmen om Ali Primeras liv på spanska biografer.»
Ali Primera föddes 1941 och blev en nyckelfigur i Venezuelas New Song-rörelse och använde sin musik för att förespråka social rättvisa, arbetares rättigheter och de fattigas kamp. Hans sånger, ofta kritiska mot politiska och ekonomiska orättvisor, gjorde honom till en ikon för vänsterrörelser i Latinamerika. Hans inflytande var så djupt att den avlidne venezuelanske presidenten Hugo Chávez ofta refererade till hans sånger som en del av den bolivarianska revolutionens kulturella identitet.
Maduro fördömde också censuren av «The Battle of the Bridges», en dokumentär som skildrar händelserna kring det USA-stödda försöket 2019 att skapa ett regimskifte i Venezuela under förevändning att införa humanitär hjälp via landgränsen mot Colombia.
Genom intervjuer, arkivmaterial och analyser syftar denna dokumentär till att motverka de traditionella mediernas narrativ, som beskyllde den venezuelanska regeringen för att blockera biståndet, och istället lyfta fram sabotage, desinformation och externa påtryckningar i krisen.
«Filmen har förmågan att bevara minnet. De är rädda för den venezuelanska identiteten och kulturen. De är rädda för att folk ska få veta sanningen om vad som har hänt i det här landet och vad dess medborgare har kämpat för genom åren», säger Vladimir Sosa, ordförande för ’National Cinematheque Foundation’, angående censuren av venezuelansk film i Spanien.
Visningen av dessa filmer avbröts efter en offentlig begäran från Command With Venezuela – España, en organisation som är knuten till den högerextrema venezuelanska oppositionsledaren María Corina Machado.
«I Spanien kan de inte se sanningen om Venezuela. Nu kommer Venezuelas sanning att synas ännu mer – fascistisk censur!» sade Maduro som svar på censuren av hans lands filmer.
Censorship of Venezuelan Films Reveals Fascism at the Malaga Film Festival – teleSUR English
Översättning: Bertll C.
Vaksinepress og demokratiets svik
Av Susanne Heart - 22. mars 2025
https://steigan.no/2025/03/vaksinepress-og-demokratiets-svik/
Et kritisk blikk på COVID-19-håndteringen sett fra individets rettigheter. Hvordan kunne demokratiet svikte – ikke i et diktatur, men i et fritt og åpent samfunn som vårt?
Denne teksten handler ikke bare om en pandemi. Den handler om et samfunn som, i fryktens navn, satte grunnleggende prinsipper til side. Og om hva som kreves for å finne veien tilbake til sannhet og ansvar. Teksten er litt lang, men desto viktigere, og den tar opp mange av temaene fra pandemien. Jeg skulle gjerne tatt med enda mer, men det får komme senere.
Et demokrati i krise
I et ekte demokrati handler makt ikke bare om flertallets vilje, men om at flertallet respekterer mindretallets rett til å være uenig, til å stille spørsmål og til å bestemme over egen kropp. Når den balansen forsvinner, er det ikke lenger demokrati – men flertallstyranni, forkledd som fellesskap.
Under pandemien ble retten til å velge selv – til å få nøytral informasjon og ta informerte helsevurderinger – effektivt knust. Myndigheter, medier og eksperter opptrådte samstemt. Resultatet? Et iskaldt, kollektivistisk system der individets frihet ble ofret for “det større godet”. Men når dette “godet” styres av politisk agenda, økonomiske interesser og fryktretorikk, er konsekvensene katastrofale – både for enkeltmennesket og for demokratiet.
Folk ble ikke behandlet som frie borgere, men som brikker i et sosialt eksperiment – hvor kontroll, lydighet og konformitet ble verdsatt høyere enn integritet, ansvar og samvittighet.
Masseformasjon og kollektivt tunnelsyn
Psykologiprofessor Mattias Desmet beskriver i The Psychology of Totalitarianism hvordan moderne samfunn – også demokratiske – kan gli inn i totalitære tilstander gjennom en form for massepsykose. Når befolkningen i lengre tid opplever isolasjon, angst og meningsløshet, blir de sårbare for det han kaller masseformasjon: en tilstand hvor store grupper mennesker samler seg rundt ett enkelt narrativ – og slutter å stille spørsmål.
Under pandemien så vi nettopp dette. En nesten hypnotisk enighet oppsto nærmest over natten: vaksinen var løsningen. Alt annet ble mistenkeliggjort. Skepsis ble farlig. De som stilte spørsmål, ble utpekt som trusler – ikke bare mot folkehelsen, men mot selve fellesskapet.
Slik oppsto et kollektivt tunnelsyn – drevet av frykt, forsterket av mediene og opprettholdt gjennom sosialt press. Resultatet var et klima der fri tanke og reell debatt ikke bare ble uønsket – men umulig. De «frie mediene» ble ikke kontrollører – de ble forsterkere av narrativet, mens kritiske røster ble ignorert.
Hastverksvaksinering uten langtidsdata
COVID-19-vaksinene ble utviklet og hastegodkjent i rekordfart. Det som vanligvis tar over ti år med forskning og langtidsstudier, ble presset gjennom på under ett. Myndighetene godkjente et helt nytt, eksperimentelt inngrep – mRNA-teknologi – som aldri før hadde vært brukt i godkjente vaksiner for mennesker. Da massevaksineringen startet, fantes det ingen langtidsdata. Og det gjør det fortsatt ikke. Ingen vet hvordan denne teknologien påvirker kroppens komplekse immunsystem over tid.
Likevel ble enhver skepsis møtt med mistenkeliggjøring. Befolkningen ble fortalt at vaksinene var «trygge og effektive» – før dataene forelå, før bivirkningene var kjent, og før risikoen var evaluert.
Da de mest sårbare var vaksinert, begynte presset mot unge og friske. Det var da jeg – som folkevalgt – valgte å reagere. Den 1. juli 2021 sendte jeg et åpent brev til statsminister Erna Solberg og ba om en midlertidig stans i massevaksineringen. Jeg oppfordret til en føre-var-strategi, i påvente av bedre dokumentasjon. Jeg uttrykte dyp bekymring over at en injeksjon som i praksis er en form for genterapi – og i verste fall kan innebære genredigering – ble tilbudt unge mennesker med minimal risiko for alvorlig sykdom.
Å presse dette på barn og ungdom, uten oversikt over langtidskonsekvenser, var – og er – ikke forsvarlig helsepolitikk. Det er medisinsk eksperimentering.
Brevet ble aldri besvart. Det ble tiet i hjel – som så mange varsler, spørsmål og nødrop ble tiet i hjel, fordi de ikke passet inn i det godkjente narrativet.
Verdens største sikkerhetsstudie
I 2024 publiserte Vaccine den største sikkerhetsstudien noensinne gjort på COVID-19-vaksinene. Studien baserte seg på data fra over 99 millioner mennesker, og resultatene er rystende: Risikoen for myokarditt økte med 610 % etter mRNA-vaksine, ADEM med 378 %, Guillain-Barré med 249 %, og cerebral venøs sinus trombose (CVST) med 323 %. Tallene burde ha utløst øyeblikkelig revurdering av hele vaksineprogrammet.
Enda mer alvorlig er det at studien kun så på 13 utvalgte diagnoser. Den kartla ikke autoimmune sykdommer, fertilitetsforstyrrelser, hormonell ubalanse, kroniske nervesystemplager eller andre mulige langtidsvirkninger. Når risikoen for alvorlige skader er så høy innen et begrenset utvalg, sier det seg selv at mørketallene kan være betydelige.
Det som kanskje er mest urovekkende, er myndighetenes respons: stillhet. Ingen omfattende gransking, ingen pause, ingen vilje til å revurdere. At slike funn ikke utløste alarm, er ikke bare en svikt i helseforvaltningen – det er et svik mot vitenskapen og mot befolkningens tillit.
Den samme stillheten preget reaksjonene da tallene for 2023 avslørte en overdødelighet på over 50% blant unge i alderen 1 til 39 år – sammenlignet med snittet fra 2010 til 2019. Dette skjedde etter massevaksineringen, ikke under selve pandemiåret 2020, hvor det ikke var overdødelighet. “Plutselig død” ble et begrep vi begynte å leve med. Samtidig viste tallene at coronavirussykdom bare forklarte litt over halvparten av overdødeligheten i Norge under pandemien. Likevel ble det ikke erklært noen krise. Ingen gransking. Bare stillhet.
Sensur som system
Sensuren under pandemien var ikke tilfeldig. Den var koordinert, systematisk og politisk motivert. Lege- og forskerstemmer som advarte mot vaksinenes risiko, mistet jobber, ble utstøtt fra fagmiljøer og stemplet som farlige. Samtidig fjernet teknologigiganter som Facebook, YouTube og Google innhold som avvek fra myndighetenes narrativ – selv når det var faglig solid og evidensbasert.
Vitenskap ble underlagt politikk, og uenighet ble effektivt kneblet.
Mark Zuckerberg innrømmet i et intervju med Joe Rogan at Facebook sensurerte COVID-19-relatert innhold etter direkte oppfordring fra FBI og andre myndigheter. Mange av innleggene som ble fjernet, viste seg senere å være korrekte – inkludert informasjon om vaksinebivirkninger og mulige laboratorielekkasjer.
Dokumentene bak The Pfizer Papers, gjennomgått av Naomi Wolf og et team av forskere, avslører hvordan alvorlige bivirkninger var kjent for Pfizer – men ble skjult for offentligheten. Denne informasjonen ble ikke bare fortiet, men aktivt sensurert av teknologiselskaper i samarbeid med myndigheter.
Twitter Files, offentliggjort etter Elon Musks overtakelse, avslørte hvordan helsemyndigheter og byråkrater hadde direkte kontakt med Twitter for å styre hva som skulle skjules og fjernes. Alt som kunne svekke tilliten til vaksinene, ble stemplet som “feilinformasjon” – uavhengig av sannhetsgehalt.
En sentral figur i denne informasjonsstyringen var Dr. Anthony Fauci, som både frontet vaksinestrategien og bidro til å ensrette kommunikasjonen mellom myndigheter, medier og plattformer. Han var også involvert i å diskreditere teorien om at viruset kunne stamme fra et laboratorium. I boken The Real Anthony Fauci beskriver Robert F. Kennedy Jr. ham som en maktfigur med tette bånd til legemiddelindustrien – en mann som i tiår har styrt amerikansk folkehelse med jernhånd, mens han systematisk har undertrykt alternative behandlinger og manipulert forskningen til fordel for industriens interesser.
Samtidig ble Robert F. Kennedy Jr. – en av de mest sensurerte stemmene under pandemien – systematisk fjernet fra sosiale medier for å ha stilt spørsmål ved vaksinesikkerheten. Men Kennedy var ikke motstander av vaksiner som sådan. Hans vil bare sikre at vaksiner utvikles og godkjennes med gullstandard vitenskap – basert på uavhengige data, full åpenhet og reelt informert samtykke. Nå er han utnevnt til helseminister i USA – et historisk øyeblikk som markerer et mulig tidsskifte: De som ble tiet, får nå mikrofonen. Sannheten, som ble skjøvet ut bakdøren, er i ferd med å entre hovedscenen.
Ifølge psykologiprofessor Mattias Desmet kjennetegnes moderne totalitære systemer ikke først og fremst av vold, men av masseformasjon – der staten, mediene og akademia smelter sammen til én stemme. De store mediehusene ble ikke vakthunder, men ekkokamre. Kritiske spørsmål ble erstattet av konsensus. Vaksineskepsis – selv fra fagfolk – ble fremstilt som ekstremisme.
Slik ble det sosiale og psykologiske rommet for motstand borte. En kollektiv illusjon tok form – ikke nødvendigvis drevet av ond vilje, men av en dyp systemsvikt: fraværet av åpen debatt og respekt for individets demokratiske rett til å tvile.
Alvorlig skurr over hele linja
Gjennom hele pandemihåndteringen skurret det – og ikke bare én gang. Vaksinen ble fremstilt som frivillig, men i praksis ble den en forutsetning for å leve et normalt liv. Uten vaksinen ble folk i praksis stengt ute fra arbeid, skole, reiser og sosiale arenaer. Mange tok vaksinen ikke av overbevisning, men for å få livet sitt tilbake. Dette var ikke frivillighet. Det var tvang, kledd ut som solidaritet.
Samtidig endret CDC definisjonen av hva en vaksine er. I 2021 fjernet de kravet om at vaksiner skal gi immunitet – og definerte dem i stedet som preparater som stimulerer immunrespons. Det åpnet for at mRNA-injeksjoner – som ikke hindrer smitte – likevel kunne markedsføres som vaksiner. Også WHO og EMA tok i bruk denne nye definisjonen, til tross for at det var kjent at mRNA-preparatene ikke ga steril immunitet.
Men når et preparat ikke lenger beskytter mot smitte, men kun hevdes å redusere alvorlig sykdom, og samtidig krever gjentatte doser, er det i realiteten ikke lenger en vaksine i klassisk forstand. Det minner mer om symptomdempende behandling – altså en medisin. At myndighetene likevel valgte å videreføre vaksinebegrepet, har fått mange til å spørre: Ble definisjonen endret for å opprettholde et narrativ – og for å rettferdiggjøre krav, pass og sosialt press?
Moderna forklarer selv her hvordan de anser cellene våre som computere som kan programmeres med syntestisk mRNA (og dermed overstyre vårt eget naturlige DNA – som egentlig skal produsere mRNA). Dette er genterapi.
Møtene med smittevernsoverlegen ved SUS
Som folkevalgt og ombudsperson hadde jeg høsten 2021 to møter med smittevernoverlege Lars Kåre Kleppe ved Universitetssykehuset i Stavanger. Jeg løftet konkrete spørsmål fra innbyggere knyttet til det faktiske innholdet i Pfizer-vaksinen, og ba om at det måtte verifiseres i norske laboratorier. Kleppe opplyste at ingen i Norge fysisk hadde undersøkt vaksineinnholdet – det var ikke normen. Norske myndigheter stolte på produsentens egne data og godkjenninger fra andre land. Jeg uttrykte dyp forferdelse på vegne av den norske befolkning: Hvordan kunne norske helsemyndigheter ta et slikt ansvar – uten selv å kontrollere hva som faktisk ble injisert i millioner av mennesker?
I en tid hvor tilliten til myndighetene burde stå fjellstøtt, valgte man i stedet å lene seg på eksterne instanser – og ignorere ropet om åpenhet.
Samtidig ble fortellingen om at vaksinen “reddet millioner av liv” gjentatt som et mantra – selv da overdødeligheten begynte å stige markant. Hvordan kan man hevde at liv ble reddet, når tallene viste det motsatte?
I 2022 fremmet jeg en interpellasjon i Rogaland Fylkesting med krav om at Stortinget måtte ta ansvar og åpne for en uavhengig gransking av vaksinesikkerheten. Forslaget ble ikke engang behandlet. Ignoransen taler sitt tydelige språk.
Alt annet enn vaksinen ble skjøvet til side. Naturlig immunitet, tidlig behandling og helsefremmende tiltak ble oversett, sensurert eller latterliggjort. Ivermectin ble stemplet som “hesteormmiddel”, til tross for bred klinisk bruk og studier som viste effekt. Optimal D-vitaminnivå kan redusere risikoen for alvorlig COVID-19 – men myndighetene ignorerte dette, og fokuserte kun på vaksiner.
Samfunnet stengte ned, barn ble fratatt skole, eldre døde alene, og samtalen om konsekvensene uteble. Informert samtykke ble erstattet med statsfinansiert reklame. Barn og unge – med minimal risiko for alvorlig sykdom – ble presset til å vaksinere seg, selv om ingen visste noe om langtidsvirkningene. Når mennesker presses uten tilgang på fullstendig informasjon, er det ikke bare dårlig helsepolitikk – det er etisk uforsvarlig.
Og statsminister Erna Solberg kalte det en borgerplikt.
Når feilene ble synlige, ble de ikke korrigert. Tvert imot – retorikken ble skjerpet, og kritikerne ble tiet.
Samtidig flommet milliardene inn hos Pfizer, Moderna og de andre aktørene bak vaksinene. De hadde fritak fra erstatningsansvar. WHO, myndigheter og medier hadde bånd til produsentene. Når kontrollørene selv er en del av systemet – hvem beskytter da folket?
Det mest hjerteskjærende er likevel fraværet av empati. Tusenvis har meldt om alvorlige bivirkninger, funksjonstap og dødsfall. Men ingen beklagelser kom. Ingen støtte. Bare stillhet.
Noe av det jeg personlig angrer mest på, er at jeg – som folkevalgt – i begynnelsen støttet nedstengningen. Jeg trodde den skulle vare i to uker, for å flate ut smittekurven. Det var vondt å innse at vi bare var i første kapittel av en nøye planlagt utrulling – og enda vondere å kjenne hvor lett det var, selv for meg, å bli dratt inn i det.
Det som smerter mest i dag, er at så mange folkevalgte fortsatt ikke har gjennomskuet hva som skjedde. At de som styrte, og de som fulgte, fortsatt ikke tar ansvar.
Alt dette skjerper behovet for én ting: Å si sannheten. Å stille spørsmål. Å gjenreise respekten for individets stemme – og retten til å si nei.
En demokratisk stresstest – og vi strøk
Pandemien var ikke bare en helsekrise. Den var en stresstest for demokratiet – og vi strøk. Vi lot frykt overstyre fornuft. Vi ofret frihet for en illusjon av trygghet. Vi godtok at staten grep inn i våre liv, våre valg og våre kropper. Og vi tiet mens naboer og kolleger ble presset, ekskludert og skammet ut.
Et demokrati kan ikke overleve uten motstemmer. Likevel tillot vi at én løsning ble allment, nærmest religiøst, akseptert – mens alle andre ble stemplet som farlige. I et virkelig demokrati skal staten frykte folkets stemme, ikke straffe den.
I ettertid forsøker mange å glemme. Andre forsøker å rettferdiggjøre. Men det vi trenger nå, er det motsatte: Å huske. Å granske. Å erkjenne hva vi nesten mistet – og å stå opp for det som fortsatt kan reddes.
Friheten begynner med deg
Når retten til å si nei ikke lenger er ukrenkelig, har vi mistet demokratiets kjerne. Da står vi igjen med et system der lydighet trumfer samvittighet, og kontroll kler seg ut som omsorg.
Det som ikke blir konfrontert, vil gjenta seg. Og historien viser oss hvordan det skjer: ikke med soldater i gatene, men med stillhet. Ikke med vold, men med “hensyn”. Under dekke av trygghet, fellesskap og moralsk press forvandles tvil til synd – og samtykke til en plikt.
Derfor må vi si det som mange fortsatt tier om: Noe gikk alvorlig galt. Og det er fortsatt mulig å rette det opp. Men da må vi reise oss. Vi må ta tilbake stemmen, samvittigheten – og den friheten vi en gang tok for gitt.
Nå står vi ved et nytt veiskille. Regjeringen har foreslått et voksenvaksinasjonsprogram som inkluderer COVID-19-vaksinen. Høringsfristen er 24. mars 2025. Med forslaget følger en ny påminnelsesordning der du – hvis du ikke er vaksinert – vil få individuelle varsler via Helsenorge.
Det er ingen åpenbar tvang – men en jevn, statlig strøm av press. Et stille, digitalt trykk mot din avgjørelse, din kropp og din samvittighet. Frivillighetens grense flyttes – igjen.
Friheten dør ikke med et brak. Den slukner når vi slutter å forsvare den.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Susanne Heart.