Nyhetsbrev steigan.no 22.03.2024
Norgesgruppen tjente 4,3 milliarder i fjor
India hyller Putin etter valget
Kina, Russland og Ansarullah med strategisk viktig avtale
Vil EUs fornybardirektiv valse over alle protester?
Helsemagasinet trenger flere lesere!
Kreftviruset SV40 bekreftes i mRNA-vaksinene
Gjør Russland seg virkelig klar til å angripe Europa?
Sørlige Nordsjø II: – Presser teknologiske grenser
Glenn Diesen: vestlig mediedekning av Russland er utrolig farlig, og det blir verre
Norgesgruppen tjente 4,3 milliarder i fjor
Av red. PSt - 22. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/norgesgruppen-tjente-43-milliarder-i-fjor/
Dagligvaregiganten økte resultatet med 800 millioner kroner. Dette skriver E24.
De skriver videre:
Landets største handelshus legger frem årsresultatet for 2023 torsdag.
Driftsinntektene kom på 112 milliarder kroner i fjor. Det var en økning på over 9 prosent fra 102 milliarder i 2022.
Konsernsjef Runar Hollevik legger ikke skjul på at 2023 ble et spesielt år.
– Tøff priskonkurranse kombinert med kraftig prisøkning på varene vi kjøper inn satte press på marginene våre i året som gikk.
Likevel økte resultatet før skatt – fra 3,5 til 4,3 milliarder kroner. Resultatmarginen steg fra 2,8 til 3,1 prosent.
– Når varefortjenesten synker, må man kompensere med vekst på topplinjen for å få et resultat. Med Kiwis prispress, har det vært ekstremt viktig for oss, sier Hollevik til E24.
Kommentar:
«Tøff priskonkurranse»? Norsk varehandel styres av tre mann. Det er sjefen for Coop. Rema og Norgegruppen. Norge har et oligopol, et fåmannsvelde, innen varehandel. Dette er skap av myndigheter fra Arbeiderpartiet og Høyre som har tillatt en slik maktkonsentrasjon.
Det har gjort noen få familier uanstendig søkkrike og satt dem i stand til både å plyndre vanlige forbrukere og å tyne småprodusentene, og da ikke minst bøndene.
At handelskapitalen vasser i profitt mens vanlige folk har trøbbel med å betale regningene sier alt om den nye norske modellen – og om dem som har skapt den.
India hyller Putin etter valget
Av M. K. Bhadrakumar - 22. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/india-hyller-putin-etter-valget/
Narendra Modi har spilt et skarpsindig spill for å engasjere alle hovedpersonene som er involvert i Russlands krig i Ukraina. Vestens smuldrende til Ukraina spiller til Putins fordel.
Det er tider når man lurer på om statsminister Narendra Modi har vært en «russianist» under radaren eller en uforskammet russofil. Selvfølgelig er det mulig å være begge deler. Modis gratulasjonsmelding på mandag til Russlands president Vladimir Putin med hans storslåtte valgseier skapte overskrifter på bakgrunn av den ekle karakteriseringen av valget i vestlig og indisk presse.
Følelsene går høyt i vestlige hovedsteder med den økende erkjennelsen at det er for sent å påvirke utfallet av Ukrainakrigen. Et skjult forsøk på å destabilisere Russland dukket opp i forkant av presidentvalget 15.–17. mars. En 1500 mann sterk angrepsstyrke gikk over grensen fra Ukraina. Den besto av russisktalende i en spesialenhet og et stort antall fremmedkrigere støttet av stridsvogner og pansrede personellkjøretøyer (inkludert Bradley infanterikampvogner) og sjokktropper fra ukrainske eliteenheter som gjorde et desperat forsøk på å erobre noe russisk territorium i Belgorod-regionen.
Operasjonen endte i en fiasko og valget gikk som planlagt. Hele operasjonen var rettet mot å svekke støtten til Putin og forstyrre valget i Russland.
Nå utfolder Plan B seg for å diskreditere valgresultatet. Men valgdeltakelsen på 74 prosent taler for seg selv. I virkeligheten har dette vært en avstemning om Putin og ikke om demokrati. De russiske velgerne ga et rungende mandat om støtte og godkjenning av Putins håndtering av krigen og, likeledes, for å styre økonomien som alt er i en imponerende vekstbane, så vel som en ambisiøs plan for modernisering og innovasjon. Det er en åpenbar bølge av russisk nasjonalisme, som Putin personaliserer. Vestlige hovedsteder avskyr å godta det.
Modis melding til Putin – etterfulgt av en telefonsamtale til Putin på onsdag – erkjenner denne virkeligheten og noterer seg dens dype implikasjoner for Indias forhold til Russland. Til og med Modis kritikere vil innrømme at den USA-ledede proxy-krigen mot Russland setter Indias lange historiske forhold til Russland på den ultimate prøven. Uten tvil holdt India stand til tross for det enorme presset fra Biden-administrasjonen. Forholdet mellom India og Russland har nådd et kvalitativt nytt nivå og fått en fremtidsrettet dynamikk. Uten vår statsministers langsynte og praktiske rolle ville dette ikke ha skjedd.
I det siste møtet i Ukrainas forsvarskontaktgruppe tirsdag på Ramstein Air Base i Tyskland tilbød USAs forsvarsminister Lloyd Austin Ukraina flere ord enn ammunisjon for å utkjempe krigen. Han lovet at verdens demokratier ikke vil svikte Kiev, men han var kort på detaljer – om hvor mye konkret hjelp det var å tilby. Austin innrømmet også at Moskva har oppnådd en rekke gevinster på slagmarken.
Det er faktisk vanskelig å forutse hva republikanerne i Representantenes hus vil frigjøre av midlene til Ukraina nå som Donald Trump er den eneste republikanske kandidaten igjen.
Den fastlåste situasjonen legger den tunge børen over på europeerne. Men som Wolfgang Münchau, en tysk redaktør, skrev denne uken, «Problemet med den vestlige alliansen om Ukraina er en kombinasjon av USAs motvilje, tyske røde linjer og fransk posering… Fransk støtte til Ukraina kommer for det meste i form av retorikk – i motsetning til å dirigere økonomisk og militær bistand. Målt i bruttonasjonalprodukt er Frankrike nummer 28 blant Ukrainas støttespillere».
Tyskland er en mye større tilhenger av Ukraina, både økonomisk og militært. Men tysk kamputplassering er en rød linje for Berlin, som også motsetter seg utsendelse av Taurus-kryssermissiler til Ukraina, i frykt for at Kiev kan bruke dem til å treffe mål i Russland.
I mellomtiden er det store ubesvarte spørsmålet for alle hva europeerne ville gjort hvis en Trump-ledet amerikansk administrasjon skulle holde tilbake støtten til krigen i Ukraina. Det finnes ingen enkle svar. Det gjenstår imidlertid et fristende perspektiv at europeere på et tidspunkt i økende grad kan gå tilbake til den gamle handlemåten med å inngå avtaler med Russland som er gunstige for gjenoppliving av deres skrantende industri og akselerasjon av deres økonomiske oppgang. Jo dårligere økonomien deres presterer, jo større vil fristelsen være.
Fra et slikt perspektiv posisjonerer Modi seg klokt. I følge en Bloomberg-rapport er det planlagt å møte India-Ukrainas felleskommisjon i New Delhi neste uke, noe som vil lette omfattende konsultasjoner mellom den besøkende utenriksministeren Dmytro Kuleba og hans indiske motpart. På onsdag ringte Modi også den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyy, som hadde trukket ut alle plugger for å ty til det noen vil kalle terrormetoder for å forstyrre det russiske valget. Og dette skjedde etter en samtale med Putin tidligere på dagen, der Ukraina-spørsmålet regnet med.
Et utrolig komplekst scenario utspiller seg virkelig. Den russiske utenlandske etterretningssjefen Sergey Naryshkin avslørte tirsdag innspill om at en fransk «kontingent som skal sendes til Ukraina allerede er under forberedelse. I utgangspunktet vil det omfatte rundt 2000 soldater». Han varslet at de franske troppene kunne «bli et legitimt prioritert mål for angrep fra de russiske væpnede styrkene. Dette betyr at de vil lide skjebnen til alle franskmennene som noen gang har kommet til den russiske verden med et sverd». Putin utelukker ikke lenger tredje verdenskrig.
Frankrike tilbakeviste den russiske påstanden, men fransk TV holder også opphissede diskusjoner om modus operandi til en ekspedisjonsstyrke. Riktignok har Modi en usedvanlig varm forbindelse med den franske presidenten Emmanuel Macron, som hadde snakket om utplasseringen av vestlige tropper i Ukraina i tilfelle en russisk fremrykking mot Odessa. Frankrike har historisk sett spilt en sterk rolle i denne regionen og ville absolutt sett på det som en strategisk katastrofe hvis Russland kontrollerte hele Svartehavet.
India befinner seg riktignok i en trapesakt, i den grad fredssamtalene ikke kan begynne med mindre hovedpersonene innser at de har nådd grensene for hva de kan velge å gjøre for å endre situasjonen. Men så dukker sluttspill i kriger ofte opp på slike knekkpunkter, gitt muligheten for at en slags lissepasning kommer mot deg på et øyeblikk, uten forvarsel.
Denne artikkelen sto i The NewIndian Express.
Kina, Russland og Ansarullah med strategisk viktig avtale
Av red. PSt - 22. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/kina-russland-og-ansarullah-med-strategisk-viktig-avtale/
Russland og Kina inngår avtale med Jemen for å sikre skipssikkerheten i Rødehavet og Adenbukta.
Politico skriver:
Jemens Houthi-opprørerne har forsikret Russland og Kina om at deres skip trygt kan seile gjennom Rødehavet og Adenbukta, ifølge en Bloomberg-rapport.
Til gjengjeld har både Kina og Russland lovet å gi litt «politisk støtte» til den militante sjiagruppen. Den nøyaktige arten av hjelpen er ikke spesifisert, men den kan inkludere støtte i internasjonale institusjoner, for eksempel ved å blokkere resolusjoner rettet mot houthiene i FNs sikkerhetsråd.
Forhandlinger mellom kinesiske og russiske diplomater og deres Houthi-kolleger skal ha funnet sted i Sultanatet Oman, rapporterte Bloomberg.
Tidligere i år besøkte en Houthi-delegasjon Moskva for samtaler med Russlands utenriksdepartement. Partene diskuterte tiltak for å presse Israel og USA til å få slutt på konflikten i Gaza der titusenvis av palestinere er drept.
Houthi-opprørere har gjentatte ganger angrepet fartøyer i Rødehavet siden november, og satt en av verdens viktigste skipsruter i fare, skriver Bloomberg.
Styrkene til Jemen har erklært at det bare retter angrep mot skip knyttet til Israel, og at de vil innstille angrepene så snart krigen mot palestinerne i Gaza tar slutt
Angrepene har ført til handels- og forsyningsforstyrrelser for vestlige land.
Bloomberg bruker begrepet houthi, og det baserer seg på at den jemenittiske frigjøringsbevegelsen Ansarallah eller Ansarullah ble startet og ledet av Hussein al-Houthi, som tilhørte Houthi-stammen. Navnet har blitt hengende ved, men er i dag misvisende fordi bevegelsen for lengst har sluttet å ha et stammepreg og er nå en nasjonal bevegelse som har makta i Jemen.
Når man leser det kinesiske referatet fra besøket til Jemens statsminister i Moskva, ser man at møtet handlet om mye mer enn Adenbukta og Rødehavet. Det var så bredt anlagte samtaler at det må regnes som en strategisk avtale.
Nettavisa The Cradle omtaler også artikkelen i Bloomberg. Les: Jemen beroliger Russland og Kina om Rødehavets sikkerhet: Rapport.
Russlands vise-FN-ambassadør Dmitry Polyansky og Kinas FN-utsending Geng Shuang har fordømt USA for ulovlig bombing av den arabiske verdens fattigste nasjon, samtidig som de ikke har presset Israel til å godta en diplomatisk løsning.
Polyansky sa i midten av februar: «En umiddelbar våpenhvile i Gaza vil bidra til å stabilisere situasjonen i Rødehavet, og deeskaleringen i disse farvannene vil i sin tur fjerne blokkeringen av innsatsen til FNs spesialutsending for Jemen Hans Grundberg”.
«Jeg vil gjerne gjenta at Sikkerhetsrådet aldri har gitt noen land tillatelse til å bruke makt mot Jemen. Internasjonal lov og resolusjoner fra rådet bør ikke utsettes for feilrepresentasjoner og misbruk av noe land», sa Shuang til FNs sikkerhetsråd tidligere denne måneden.
«Det er konstant samarbeid og utvikling av forholdet mellom Jemen, Russland, Kina og BRICS-statene, samt utveksling av kunnskap og erfaring på ulike områder. Dette er nødvendig for å drukne USA og Vesten i krisa i Rødehavet, for å sette seg fast, svekkes og bli ute av stand til å opprettholde unipolaritet,» sa Ansarallahs politbyråmedlem Ali al-Qahoum via sosiale medier tidligere denne uka.
Vil EUs fornybardirektiv valse over alle protester?
Av Romy Rohmann - 22. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/nar-eus-fornybardirektiv-er-vedtatt-er-det-slutt/
EUs fornybardirektiv vil føre til en kraftig svekkelse av kommunenes handlefrihet og føre til naturinngrep uten sidestykke i norsk historie.
Vind- og solkraftutbyggerne har over lang tid nå utøvd et stort press på kommuner over hele landet om å utrede bygging av det de kaller fornybar energi. Dette fortsetter de med på tross av motstand, de bruker svært skitne metoder, lover fattige kommuner, skogeiere og bønder enorme summer og avtaler om billig strøm. De gir ikke opp, men fortsetter med sine utredninger sjøl om kommuner sier nei.
Jeg skreiv den 25. februar:
Kan virkelig det meste kjøpes? Det er tydelig, og noen betaler godt for å rasere natur og ødelegge folks helse. For det ligger penger i dette, og en kan spørre seg om det avgjørende er hvor mye grunneiere bli tilbudt i kompensasjon for hver turbin eller hvor mye kommuner kan få inn i kommunekassa eiendomsskatt for slike anlegg.
Den 12. februar delte jeg her på steigan.no ei Gladmelding fra Indre Østfold – et enstemmig kommunestyre sa NEI.
Jeg avsluttet artikkelen med dette:
Lokalavisa Smaalenene stiller dette spørsmålet til kommunikasjonssjef Eivind Andrés Fjellstad i Zephyr etter at kommunestyret enstemmig hadde sagt nei:
Kommer nå Zephyr til å droppe alle videre planer om vindmøller i området mellom Spydeberg Varde og Hobøl Varde etter dette vedtaket?
Vi har ikke rukket å drøfte dette vedtaket internt ennå, men vi ønsker oss faktabaserte debatter og det er vanskelig å se for seg det uten en utredning først, sier Zephyr’s kommunikasjonssjef Eivind Andrés Fjellstad i en kommentar.
Da stilte jeg dette spørsmålet?
Kan dette bety at Zephyr mener at kommunestyret ikke har siste ord i denne saken?
Jeg har skrevet om Energimeldinga, NOU 2023: 25, Omstilling til lavutslipp— Veivalg for klimapolitikken mot 2050 i flere artikler i høst.
I en av dem skreiv jeg;
Sjølstyre og lokal sjølbestemmelse må vike for Norges – les EUs grønne skifte.
Klimautvalget mener at avgjørelser, som ifølge Grunnloven skal avgjøres av kommunene, ikke kan avgjøres av kommunen, da de tydeligvis ikke er i stand til å ta de rette avgjørelser som kreves for å nå en slik omstilling vi nå skal i gang med. Utvalget anbefaler bla at nasjonale myndigheter, på oppdrag av EU, setter klare rammer gjennom lover, som begrenser kommunens myndighet.
I artikkelen viste jeg til flere:
Kapittel 18, som omhandler hvordan man skal gjennomføre denne klimapolitikken, understekes igjen kommunenes rolle og hvordan staten/EU endrer lovverket slik at deres mål nås.
For å nå nasjonale mål er man avhengig av at kommunene bidrar. Dette gjelder også for klimaomstilling hvor kommunene blant annet har ansvar for viktige områder som arealplanlegging, avfallshåndtering, samferdsel og utdanning. I tillegg kan kommunen spille en viktig rolle som pådriver og initiativtaker. Hvis bidrag til å nå nasjonale mål ikke tillegges vekt av den enkelte kommune, vil det gi svekket måloppnåelse på nasjonalt nivå. I kapittel 6 påpeker utvalget at det er behov for sterkere statlig styring av arealpolitikken både til lands og til havs. Utvalget mener det er hensiktsmessig at staten gir klare krav om at kommunene skal bidra til at målene skal nås og at staten i større grad styrer kommunene i retning lavutslippssamfunnet. Utvalget anbefaler at kommunenes ansvar for utviklingen til lavutslippssamfunnet forankres i lov.
Det kan stilles lovkrav til kommunenes bidrag i omstillingen på forskjellige måter, men både kommuneloven og plan- og bygningsloven er sentrale lover i kommunens omstilling. (kap 18. s 230)
For som det sies tydelig i kapittel 18.4 Lovverket må klimavaskes. Små kommuner med få innbyggere og store arealer kan antakelig ikke forstå verdens beste, når det kommer til EUs klimaambisjoner og må instrueres.
Omtrent halvparten av norske kommuner har under 5000 innbyggere. Disse kommunene har 7 prosent av befolkningen, men 55 prosent av landarealet. De har derfor begrensede ressurser i forhold til størrelsen på arealet, ettersom rammetilskuddet til kommunene gis på bakgrunn av befolkningsstørrelse, ikke areal. Slike begrensninger gjør at lokale klimaambisjoner kan komme i konflikt med det overordnede målet for en kommune som alltid vil være å levere gode tjenester til befolkningen. (19.2 s 239)
Videre står det:
Norges samarbeid med EU Norsk klima- og energipolitikk er tett integrert med EUs ambisiøse politikk. EØS-avtalen og klimaavtalen med EU gir viktige rammer for Norges klimapolitikk. I del III anbefaler utvalget at Norge bør fortsette klimasamarbeidet med EU. Politikk og regelverksutviklingen i EU går raskt, og påvirker en rekke politikkområder i Norge. Det betyr at Norge må rigge seg godt nasjonalt for å få mest mulig ut av samarbeidet og være i stand til å integrere regelverk som omhandler klima og energi fra EU på en effektiv måte. (19.3 s 240)
Nå er EUs fornybardirektiv ute på høring og høringsfristen er 19.04.2024:
Send inn høringssvar!
Motvind skriver på sin hjemmeside dette:
EUs fornybardirektiv vil føre til en kraftig svekkelse av kommunenes handlefrihet og føre til naturinngrep uten sidestykke i norsk historie. Høringen pågår nå.
Disse endringene vil snu opp ned på en rekke av våre etablerte demokratiske prosesser omkring tildeling av konsesjoner for ny fornybar kraftproduksjon, sier styreleder i Motvind Norge, John Fiskvik. Direktivet kan minne om nasjonal ramme for vindkraft, men tar det lengre: blir dette direktivet vedtatt, vil makt og myndighet overstyre de fleste trinn i konsesjonsprosessen i favør av vindkraftbransjen og i disfavør av befolkningens mulighet til medvirkning og innflytelse.
Direktivet inneholder en lang rekke punkter som vil medføre en betydelig svekkelse av lokaldemokratiet gjennom å etablere hasteprosesser, kraftig redusere behandlingstiden for konsesjoner og overstyre kommunene. – Vi må fortsatt gi tid til at berørte innbyggere får anledning til å sette seg inn i sakene, forstå hva det vil innebære for dem og medvirke i disse prosessene, forklarer Fiskvik.
Et av de mest inngripende forslagene er Artikkel 16 f:
«…medlemsstatene skal sikre at planlegging, oppføring og drift av anlegg for produksjon av fornybar energi, slike anleggs tilslutning til nettet og selve det tilknyttede nettet […] anses å være av vesentlig samfunnsmessig interesse og tjene den offentlige sunnhet og sikkerhet i forbindelse med avveining av rettslige interesser i de individuelle tilfeller […]».
Når tiltak defineres som å være av «vesentlig samfunnsmessig interesse» betyr det at det legges til rette for at slike tiltak kan tvinges igjennom av myndighetene. Artikkel 16 f vil, om implementert i Norge, kunne bli en blankofullmakt for at myndighetene uten videre kan kjøre statlig plan på nesten ethvert sol- og vindkraftverk, sier John Fiskvik i Motvind Norge.
Det er dette utbyggerne har venta på, det spiller svært liten rolle hva vi, eller våre lokale kommunestyrer mener. Snart kan de bare kjøre på for det «grønne skiftet» vil de argumentere for at er av vesentlig samfunnsmessig interesse.
Helsemagasinet trenger flere lesere!
Av Dag Viljen Poleszynski - 22. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/helsemagasinet-trenger-flere-lesere/
Undertegnede opprettet Stiftelsen vitenskap og fornuft med egne midler i 2010. Målet var å lage et magasin som tar opp alle sider ved menneskelig utvikling og å utfordre etablerte synspunkter, som sjelden blir utfordret.
Et viktig grunnlag for ernæring og helse er menneskets evolusjonshistorie, noe som totalt overses av våre helse- og ernæringsmyndigheter. Et godt eksempel er utredningen av nordiske kostholdsråd, som ble ledet av Rune Blomhoff, som påberoper seg objektivitet, men som metodist tar han avstand fra kjøtt og ethvert inntak av alkohol.
Vi er totalt 8 medarbeidere, hvorav undertegnede jobber gratis. Tre personer har svært moderate lønninger, mens de øvrige fire blir honorert som selvstendig næringsdrivende: https://vof.no/hvem-er-vi
Dominerende medier fungerer som mikrofonstativ for myndighetenes politikk i samarbeid med (delvis) korrupte forskere og store kapitaleiere. Helsemagasinet har et fagråd med omkring 40 kompetente fagpersoner Innen områder som vi dekker De leverer kritiske artikler blant annet om koronaepidemien, mRNA-«vaksiner», klimadebatten, om skadevirkninger av mobiltelefoni, om ortomolekylær medisin (hvordan bruke kosttilskudd og ernæring terapeutisk) og bedre måter for å motvirke og behandle sykdom.
I Jantelandet Norge slår majoriteten ned på «avvikende meninger», og leger og andre medisinske yrkesutøvere risikerer å miste autorisasjon hvis de hjelper folk til å bli friske med «gale metoder».
Helsemagasinet har utkommet siden september 2010 og har samlet mer enn 3000 artikler om ernæring, evolusjon, idrett og trening, helse, miljøproblemer, maktmisbruk, globale konflikter, norsk landbruk, matvarer og oppskrifter som er tilpasset vår evolusjonært tilpassede spiseseddel og mye mer.
Vi trenger nye lesere for å kunne jobbe mer effektivt. Her er en lenke til abonnement: https://vof.no/kjop-abonnement. Vi tar selvsagt gjerne mot donasjoner: https://vof.no/donasjon. Dessuten selger vi en rekke kvalitetsprodukter, både kosttilskudd og diverse utstyr til egenbehandling:
Vi er takknemlige for all hjelp og håper at mange vil støtte oss i arbeidet med å få til en friere debatt om viktige temaer som angår oss alle, men som ikke omtales verken av statlige eller private medier.
Mange hilsener på vegne av alle som jobber for Stiftelsen vitenskap og fornuft!
Dag Viljen Poleszynski
Siviløkonom (MS/MBA), cand.scient. ernæring, dr.philos. sosiologi
Ansvarlig redaktør Helsemagasinet
Styreleder Stiftelsen vitenskap og fornuft
Kreftviruset SV40 bekreftes i mRNA-vaksinene
Av enigma - 22. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/kreftviruset-sv40-bekreftes-i-mrna-vaksinene/
Funn av sekvenser fra kreftviruset SV40 i mRNA-vaksinene er nå replikert av en rekke labratorier, og bekreftet i form av innrømmelser fra det amerikanske legemiddelverket (FDA), EMA i Europa, samt Health Canada, ifølge Kevin McKernan. Tilstedeværele av virussekvensene skal opprinnelig ha blitt forsøkt kamuflert av Pfizer.
Av enigma, Fritt vaksinevalg.
SV40 og turbokreft
Vi har tidligere henvist til forskning som har gjort funn av sekvenser fra det kreftfremkallende apeiruset i mRNA-vaksinene. Historisk er viruset blant annet knyttet til kontaminasjon av poliovaksiner.
Virolog David Speicherav er hovedforfatter i studien som nylig gjorde de urovekkende funnene i covid-19-vaksinene. Han uttrykker sin bekymring spesielt relatert til aggressiv kreft – gjerne omtalt som «turbokreft»:
Molecular virologist David Speicher, the lead author of the study that found SV40 enhancers in COVID-19 vaccines, told The Epoch Times in a recent interview that much more research is needed to investigate DNA contamination in the COVID-19 vaccines. Unanswered questions include whether the SV40 sequence in the vaccines is triggering «turbo cancers,» meaning ones of a particularly aggressive and fast-growing variety, he said.The Epoch Times
SV40 is a monkey polyomavirus that has been linked to cancer in laboratory animals. While the virus itself was not found to be present in Pfizer’s COVID-19 vaccine, the presence of the SV40 enhancer gene is controversial because it comes from a virus associated with malignant transformation. However, some experts have raised concerns that the SV40 enhancer itself may be associated with adverse events.The Epoch Times
Kontaminert poliovaksine
Man kjenner best SV40 i relasjon til kontaminasjon av poliovaksinene på 50 og 60-tallet. Forurensingen var et resultat av at vaksinene ble dyrket på infiserte apenyrer. Både hos dyr og mennesker kan SV40 fremkalle ulike former for kreft, best kjent er lymfomer, brysthinne-, hjerne og beinkreft. Enkelte forskningsrapporter anslår at så mye som 50% av Non-Hodgkin lymfomer diagnostisert hvert år stammer fra SV40-viruset. Man har med andre ord hatt kjennskap til den karsinogene effekten av apeviruset allerede i en mannsalder.
Eksplosiv kreftforekomst
Forsker, overlege og patolog Ute Krüger varslet allerede i 2022 omkring eksplosiv økning av hurtigvoksende kreft hos yngre individer. Hun finner hyppig tumorer på over 4 cm ved diagnostisering, tidvis opptil 16 cm, noe som tidligere var svært sjelden. I dette intervjuet, med lege Torkel Snellingen gjør hun rede for sine funn i form av caserapporter, bilder og mikroskopi. Kreftregisteret har også alarmert omkring alvorlig økning av både brystkreft og melanom. Giske Ursin ved Kreftregisteret, kalte økningen voldsom våren 2023.
Gjør Russland seg virkelig klar til å angripe Europa?
Av Thomas Fazi - 22. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/gjor-russland-seg-virkelig-klar-til-a-angripe-europa/
NATO-medlemmene er engasjert i massiv militær eskalering mot Russland, og skaper bevisst forhold som uunngåelig vil føre til en konflikt med Russland
21. mars 2024
Institute for the Study of War (ISW) har en ny rapport som hevder at «flere russiske finansielle, økonomiske og militære indikatorer tyder på at Russland forbereder seg på en storstilt konvensjonell konflikt med NATO, ikke umiddelbart, men sannsynlig på en kortere tidslinje enn hva noen vestlige analytikere i utgangspunktet har antydet”.
En nærmere titt på den aktuelle rapporten reiser imidlertid alvorlige spørsmål om påstandene. Det er bokstavelig talt ingenting i denne såkalte rapporten som tyder på at Russland planlegger å angripe NATO – som ordlyden tilsier – bortsett fra absurde deduksjoner («Russland styrker sine militære evner fordi de ønsker å angripe NATO»; nei, det styrker militærets kapasiteter fordi landet allerede indirekte er i krig med NATO i Ukraina) samt udokumenterte påstander fra… to NATO-medlemmer.
Når det er sagt, «forbereder Russland seg på en storstilt konvensjonell konflikt med NATO», gitt at NATO-medlemmene er engasjert i massiv militær eskalering mot Russland, og bevisst skaper forhold som uunngåelig vil føre til en konflikt med Russland – slik de gjorde i Ukraina, men på kontinental skala. Hvorvidt dette er NATOs tiltenkte utfall eller ikke, er utenfor poenget på dette stadiet (selv om det er grunn til å tro at det er det).
Dette er helt klart en del av en massiv vestlig propagandakampanje som tar sikte på å overbevise befolkningen i NATO-land om at Russland snart planlegger å marsjere gjennom Europa – en absurd påstand – for å rettferdiggjøre en åpen militær oppbygging (mer lommebok for det militær-industrielt komplekset) og den bredere militariseringen av samfunn (dvs. nedbryting av demokrati på alle nivåer); og når krigen faktisk bryter ut, får folk til å tro at de er de ulastelige ofrene for russisk aggresjon, snarere enn ofrene for sine egne krigsfremmende eliter.
Det er ikke overraskende at ISW går i spissen for denne propagandakampanjen. Siden starten av krigen i Ukraina har ISW blitt den vanlige medietanketanken for informasjon og analyser. Men ISW er langt fra en nøytral tenketank.
Presidenten og grunnleggeren av ISW er Kimberly Kagan, en militærhistoriker som er gift med Frederick Kagan, som også er en militærhistoriker og jobber for ISW. Frederick er en kjent nykonservativ – men ikke like kjent som broren Robert. På 1990-tallet grunnla Robert Kagan, sammen med Bill Kristol (som sitter i ISWs styre), Project for a New American Century, som spilte en viktig rolle i å overbevise George W. Bush om å invadere Irak.
Dessuten er Robert Kagans kone – og Kimberly Kagans svigerinne – ingen ringere enn Victoria Nuland, den tidligere tjenestemannen i det amerikanske utenriksdepartementet som spilte en avgjørende rolle i orkestreringen av det USA-støttede kuppet i 2014 i Ukraina som førte til utbruddet av Ukraina. borgerkrig og kickstartet den katastrofale hendelseskjeden som førte til Russlands invasjon i 2022.
Så det sier seg selv at både Kimberly og Frederick Kagan har veldig koselige forhold til Pentagon og det amerikanske militærindustrielle komplekset mer generelt. Faktisk, som Robert Wright forklarte i en artikkel for Responsible Statecraft, «i løpet av årene har [ISW] fått finansiering fra forskjellige hjørner av våpenindustrien – General Dynamics, Raytheon, mindre kjente forsvarsentreprenører og store selskaper, som General Motors, som ikke er kjent som forsvarsentreprenører, men får Pentagon-kontrakter». Og selve ISW er bemannet med neocon krigshauker.
Så fortsett og bruk ISW-kartene, de er flotte. Men når det kommer til deres «analyser», vet du at du leser propaganda rettet mot å fremme amerikanske imperiale interesser – som i dette spesifikke tilfellet betyr å trekke Europa nærmere og nærmere en apokalyptisk krig med Russland.
Denne artikkelen ble publisert på Thomas Fazi’s Substack.
Sørlige Nordsjø II: – Presser teknologiske grenser
Av Jan Herdal - 22. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/sorlige-nordsjo-ii-presser-teknologiske-grenser/
– Kompleks havbunn ved Sørlige Nordsjø II gjør det vanskeligere med bunnfast havvind enn i resten av Europa, skrev Hannah Elizabeth Petrie, Ph.d.-kandidat ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, tidligere petroleumsgeolog i Equinor, i DN 18. mai i fjor.
Sørlige Nordsjø II er nå likevel valgt ut. Vinner av auksjonen ble Ventyr, til en statsgarantert pris på 1,15 kroner pr. KWh. Havbunnen ligger opp til 70 meter under havoverflaten, som er dypere enn de danske og britiske bunnfaste havvindparkene i Nordsjøen.
– Sørlige Nordsjø II vil derfor presse grensene for teknologi for bunnfast havvind. Dette betyr at området sannsynligvis vil kreve robuste fundamenter i stedet for rimeligere fundamenter som brukes i grunnere vann i dag, ifølge Petrie.
Les også: For Norge kan bunnfast havvind være mer utfordrende enn flytende
I tillegg til større dybde viser seismiske data at bunnforholdene ved Sørlige Nordsjø II er svært varierende. Geologisk historie gjør at bunnforholdene varierer svært mye både nedover i løsmassene og mellom ulike deler av området.
Saltforekomster og forkastninger kan lede naturgass kilometervis under bakken.
– På grunn av geologisk kompleksitet og stor vanndybde kan det å utvikle bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II vise seg å være mer utfordrende enn flytende havvind på Norges andre havvindområde, Utsira Nord, mener petroleumsgeolog Hannah Elizabeth Petrie.
Følg meg gjerne på X: @JanHerdal
Glenn Diesen: vestlig mediedekning av Russland er utrolig farlig, og det blir verre
Av Glenn Diesen - 22. mars 2024
https://steigan.no/2024/03/glenn-diesen-vestlig-mediedekning-av-russland-er-utrolig-farlig-og-det-blir-verre/
Selvbedraget som praktiseres av journalister som skriver om landet, fører til alvorlige konsekvenser.
Vestlig mediedekning av ethvert russisk valg er dårlig. Men denne gangen var det enda verre enn vanlig.
I stedet for å lange ut mot inkompetansen som vises, er det mer konstruktivt å utforske hvorfor rasjonelle diskusjoner om landet fortsetter å virke umulige.
For ikke å snakke om de alvorlige konsekvensene av det pågående selvbedraget.
En av de første tingene vi lærer i sosiologi er at mennesker er i en konstant kamp mellom instinkter og fornuft. Gjennom titusener av år har vi utviklet instinktet til å organisere oss i grupper som en kilde til trygghet. Dette er resultatet av evolusjonsbiologien da overlevelse krever at vi organiserer oss i «oss» versus «dem». Lojalitet i gruppen forsterkes ved å tildele kontrasterende identiteter til det dydige «oss» versus det onde «andre», noe som bidrar til å stoppe et individ fra å avvike for langt fra flokken.
Likevel er mennesker også utstyrt med fornuft og dermed evnen til å vurdere objektiv virkelighet uavhengig av deres nærmeste krets. I internasjonale relasjoner er det viktig å plassere deg selv i motstanderens sko. Rasjonaliteten som kreves for å se verden gjennom perspektivet til den «andre» er avgjørende for å nå gjensidig forståelse, redusere spenninger og forfølge en fungerende fred.
Alle vellykkede fredsprosesser og forsoninger i historien – fra Nord-Irland til forhandlinger for å få slutt på apartheid i Sør-Afrika – har vært basert på dette.
Vi forventer at journalister er objektive i sin rapportering av virkeligheten, noe som er spesielt viktig i krig. Men dette synes å være nesten umulig, spesielt under konflikter. Når mennesker opplever ytre trusler, utløses flokkinstinktene deres når samfunnet krever gruppelojalitet og vi straffer dem som avviker. Den politiske lydigheten som kreves i krigstid, resulterer vanligvis i svekkelse av ytringsfriheten, journalistikkens rolle og demokrati.
Så hvordan kan vi forstå årsakene til president Vladimir Putins enorme popularitet i Russland og hans valgskredseier?
Hvis vi bruker vår fornuft og motstår våre stammeinstinkter, bør det ikke være vanskelig å forstå populariteten til Putin. Mens 1990-tallet var en gylden periode for Vesten, var det et mareritt for russerne. Økonomien kollapset, og samfunnet gikk i oppløsning med virkelig forferdelige konsekvenser.
Landets sikkerhet kollapset også, da NATOs utvidelse betydde at det ikke var noen sjanse til å bli enige om en inkluderende europeisk sikkerhetsarkitektur. Dette hadde blitt skissert i Paris-charteret for et nytt Europa i 1990 og OSSEs grunnlagsdokumenter.
Et svekket Russland betydde at landets interesser kunne ignoreres, og NATO var i stand til å invadere Moskvas allierte Jugoslavia, i strid med folkeretten.
Da Putin overtok presidentskapet 31. desember 1999, var det vanlig i Vesten å spå at Russland ville dele Sovjetunionens skjebne. Det er en eventuell kollaps.
Imidlertid har Russland i stedet blitt den største økonomien i Europa (aetter kjøpekraft, BNP/PPP), samfunnet har restituert seg fra de katastrofale 1990-årene, dets militære makt har blitt gjenopprettet, og nye internasjonale partnere har blitt funnet i øst og det globale sør, som det fremgår av den voksende rollen til BRICS.
Videre mener de fleste russere at det ikke er en god idé å ha store forstyrrelser i lederskapet midt i en stedfortrederkrig mellom NATO og Russland i Ukraina som anses som en eksistensiell trussel. ‘Ikke bytt hest midtstrøms’ som det amerikanske ordtaket, ofte tilskrevet Abraham Lincoln, anbefaler.
Apropos USA, avdøde Mikhail Gorbatsjov – som var umåtelig populær der – vek ikke tilbake for å kritisere Putin, mens han fortsatt var blant oss. Han hevdet likevel at Putin «reddet Russland fra begynnelsen av en kollaps».
I dag vil enhver vestlig journalist som gjentar dette umiddelbart bli stemplet som en «putinist» – noe som impliserer et svik mot «oss». Vestlige journalister kan ikke anerkjenne Russlands enorme prestasjoner siden 1999, da det kan tolkes som å gi legitimitet og signalisere støtte til den «dårlige» siden.
Argumenter blir ikke bedømt av i den grad de reflekterer en objektiv virkelighet, snarere vurderes de etter hvordan de blir sett på for å uttrykke støtte eller fordømmelse av Russland. Konformitet til et narrativ signaliserer lojalitet i gruppen, og ønsket om å frata motstandere legitimitet begrenser hva som er tillatt å diskutere.
Å anerkjenne Putins prestasjoner de siste 25 årene blir behandlet som å uttrykke støtte til ham, noe som er ensbetydende med forræderi.
I mellomtiden diskuterer journalister nesten aldri Moskvas sikkerhetsbekymringer og i hvilken grad våre konkurrerende interesser kan harmoniseres. I stedet formidles russisk politikk ved å vise til nedsettende beskrivelser av Putins karakter.
Som i våre andre kriger forklares konflikter med tilstedeværelsen av en dårlig mann, og hvis vi bare kunne få ham til å gå bort, ville den naturlige fredens orden bli gjenopprettet. Fortellingen hevder at Putin er vår siste reinkarnasjon av Hitler, og vi lever stadig på 1940-tallet der en motstander må beseires og ikke blidgjøres.
Hvordan kan journalister da forklare sitt publikum Putins popularitet og årsakene til hans enorme personlige stemme når det ikke er lov å si noe positivt om den russiske presidenten? Ute av stand til å leve i virkeligheten og ute av stand til å plassere oss i motstanderens sko – hvordan skal vi ha fornuftig analyse og politikk? Som jeg alltid advarte mine studenter om internasjonale relasjoner: Ikke hat dine rivaler, det produserer dårlig og farlig analyse!
Å gjøre selvbedraget dydig kommer til en høy pris. Hvordan kan Vesten drive diplomati og samarbeide med Putin når han blir presentert som legemliggjørelsen av ondskap og en illegitim leder? Selv å forklare russisk politikk fordømmes som legitimering av russisk politikk, som anses å være propaganda som ikke må gis en plattform. Folk samsvarer med mantraet om godt mot ondt, da det føles dydig og patriotisk å signalisere at de støtter gruppen og avskyr utgruppen. Men hvordan kan vi forfølge våre interesser når vi har forpliktet oss til selvbedrag og har utestengt virkeligheten fra vår analyse?
Jeg har forsøkt å forklare i to år hvorfor de anti-russiske sanksjonene var dømt til å mislykkes og hvorfor Russland vil vinne krigen, bare for å bli fortalt at det er russisk propaganda for å undergrave støtten til sanksjoner og å utfordre narrativet om en ventende ukrainsk seier. Virkeligheten være forbannet! Å ignorere virkeligheten resulterer i et forvrengt bilde av Russland som forutsigbart fører til feilberegninger. Hvordan kunne Russland som en «bensinstasjon maskert som et land» beseire de mest drakoniske vestlige sanksjonene og se økonomien ikke bare overleve, men til og med blomstre? Hvorfor skulle russerne forene seg under en eksistensiell trussel når vi ikke kan anerkjenne den rollen NATO spiller i den forbindelse?
Sigmund Freud utforsket i hvilken grad instinktiv gruppepsykologi kunne redusere individets rasjonalitet. Freuds ideer ble videreutviklet av nevøen hans, Edward Bernays, som ble far til moderne politisk propaganda. For over hundre år siden advarte Walter Lippman gruppepsykologi, administrert med propaganda, da det kom med en høy pris. Å gi etter for instinktet om å se konflikt som en kamp mellom det dydige «oss» versus det onde «andre» innebærer at fred krever å beseire motstanderen, mens en brukbar løsning blir ensbetydende med ettergivenhet.
Hva forklarer bedre den nåværende svikten i rasjonell analyse og det resulterende sammenbruddet av diplomati?
Av Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og redaktør i tidsskriftet Russia in Global Affairs.
Ansvarlig for oversettelse og illustrasjon: Terje Sørensen, pensjonert advokat