Nyhetsbrev steigan.no 22.03.2023
Nyhetsbrev steigan.no 22.03.2023
Kina og Russland: – Vidtrekkende strategisk samarbeid for en ny epoke
Det er nå eller aldri for norsk landbruk!
Holde tyskere nede og russere ute
Storbritannia leverer ammunisjon med utarmet uran til Ukraina
Norman Fentons analyse: vaksinert vs. uvaksinert i Storbritannia
Den kommende stormen, USAs begrensede ressurser og Ukrainas kollaps
Russofobien og dens farlige konsekvenser – del 2 om Sergej og Julia Skripal
Kina og Russland: – Vidtrekkende strategisk samarbeid for en ny epoke
Av Pål Steigan - 22. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/kina-og-russland-vidtrekkende-strategisk-samarbeid-for-en-ny-epoke/
De samarbeidsavtalene og de strategiske føringene Russland og Kina har avtalt under president Xi Jinpings møter med president Vladimir Putin i Moskva 20.–21. mars 2023 ser ut til å være ganske enkelt epokegjørende.
Vestmaktene har prøvd å slå kiler mellom Russland og Kina etter Russlands invasjon i Ukraina 24. februar i fjor. Men det kan de bare drømme om. Det vi foreløpig vet om resultatene av møtene går i stikk motsatt vei. Det de to stormaktene har vedtatt er så vidt rekkende og omfattende at de vil ta tid å få oversikt. Men det handler ikke bare om at de styrker sitt samarbeid og sin politiske, økonomiske og militære koordinering. Kina og Russland tar mål av seg til å sørge for at den monosentriske perioden under USAs hegemoni blir avviklet og erstattet med en multipolar verden der de sammen både har tenkt å legge fundamentet og der de er i full sving med å få Det globale sør med seg.
Den kinesiske nyhetsbyrået Xinhua har publisert den felleserklæringa som de to presidentene undertegnet i Moskva, og vi gjengir avsnitt tre, som er det som handler mest om det praktiske og konkrete samarbeidet, ikke minst økonomisk og teknologisk.
Den fulle felleserklæringa finnes på engelsk her: Joint statement of the People’s Republic of China and the Russian Federation on deepening the comprehensive strategic partnership of coordination in the new era.
(Erklæringa er holdt i det diplomatiske språket som gjerne preger slike erklæringer. Men det er ikke vanskelig å forstå hva de mener. Vi har lagt til noen stikktitler for å lette lesinga.)
Del tre: koordinering og praktisk gjennomføring
De to sidene vil styrke koordineringen, implementere presis politikk og fortsette fra en strategisk høyde for å effektivt øke nivået av pragmatisk samarbeid mellom de to landene på ulike felt, for å konsolidere det materielle grunnlaget for bilaterale relasjoner og komme de to folkene til gode.
(Forsterket samhandel og bærekraftig utvikling)
De to sidene vil konsolidere momentumet til bilateral handelsvekst, fortsette å optimalisere handelsstrukturen, implementere veikartet for høykvalitetsutvikling av Kina-Russland handel med varer og tjenester, støtte utviklingen av e-handel, dyrke nye økonomiske og handelsvekstpunkter, utvide bredden av det økonomiske og handelsmessige samarbeidet, forbedre effektiviteten av samarbeidet, minimere eksterne risikoer og sikre stabiliteten og sikkerheten til industrikjeden og forsyningskjeden. De to sidene vil utdype lokalt samarbeid, utvide samarbeidsområder og -felt, og fremme utveksling og samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter på de to sidene.
De to sidene vil stadig fremme investeringssamarbeid på ulike felt, optimalisere forretningsmiljøet, forbedre juridiske garantier, innovere samarbeidsmetoder og utdype samarbeidet innen digital økonomi og grønn og bærekraftig utvikling. De to sidene vil fortsette å fremme utarbeidelsen av den nye versjonen av omrisset av Kina-Russland investeringssamarbeidsplan.
De to sidene hilser den felles erklæringen om å innlede forhandlinger om oppgradering av avtalen mellom regjeringen i Folkerepublikken Kina og regjeringen i Den russiske føderasjonen om fremme og gjensidig beskyttelse av investeringer undertegnet november 2022, 12, utgitt av Folkerepublikken Kinas handelsdepartement og Den russiske føderasjonens departement for økonomisk utvikling 5. desember 2006, og vil fortsette forhandlingene om dette for å øke investeringsbeskyttelsesnivået, fremme investeringstilrettelegging og skape et mer stabilt, rettferdig, transparent og forutsigbart forretningsmiljø for investorer og deres investeringer.
(Handel, finans og valutasamarbeid)
De to sidene vil fortsette å styrke gjensidig fordelaktig samarbeid i finanssektoren, inkludert å sikre riktig oppgjør mellom økonomiske enheter i de to landene og støtte utvidelsen av bruken av lokale valutaer i bilateral handel, investeringer, kreditt og andre økonomiske og handelsaktiviteter.
(Energisamarbeid)
De to sidene vil inngå et tettere energipartnerskap, støtte selskaper i å fremme energisamarbeidsprosjekter innen olje og gass, kull, elektrisitet, atomenergi, etc., og fremme initiativer som bidrar til å redusere klimagassutslipp, inkludert bruk av lavutslippsenergi. og fornybar energi. De to sidene vil i fellesskap ivareta internasjonal energisikkerhet, inkludert kritisk grenseoverskridende infrastruktur, opprettholde stabiliteten i energiproduktindustriens kjede og forsyningskjede, fremme en rettferdig energiomstilling og lavkarbonutvikling basert på prinsippet om teknologinøytralitet, og i fellesskap bidra til en langsiktig sunn og stabil utvikling av det globale energimarkedet.
(Industri, transport, landbruk og romfart)
De to sidene vil fortsette å gjennomføre praktisk samarbeid innen sivil luftfartsproduksjon, bilproduksjon, skipsbygging, metallurgi og andre områder av felles interesse.
De to sidene vil styrke samarbeidet innen transport, forbedre grenseoverskridende infrastruktur, forbedre havnekapasiteten og sikre stabil drift av havner. De to sidene vil fortsette å støtte Kina-EU transitt Russland i å utføre jernbane- og sjøgodstransport for å forbedre transporteffektiviteten.
De to sidene vil utdype gjensidig fordelaktig samarbeid på romområdet, inkludert implementeringen av Outline of Space Cooperation mellom State Space Administration of People’s Republic of China og State Space Corporation of the Russian Federation for 2023-2027.
De to sidene vil aktivt skape fasiliteter for å øke mangfoldet og tilgjengeligheten av landbruksprodukter og korn som skal eksporteres til hverandre.
De to sidene støtter avholdelsen av China-Russia Expo i Jekaterinburg, Russland i 2023.
(Integrasjon av Den eurasiske union og Belt and Road)
Kina støtter fremme av integrasjonsprosessen innenfor rammen av Den eurasiske økonomiske union, og Russland støtter byggingen av Belte- og veiinitiativet. De to sidene vil jobbe sammen for aktivt å fremme dokking og samarbeid mellom «Belt and Road» og den eurasiske økonomiske unionen, og styrke tilkoblingen til Asia og Europa. De to sidene vil fortsette å implementere avtalen om økonomisk og handelssamarbeid mellom Folkerepublikken Kina og Den eurasiske økonomiske union som ble signert 5. mai 2018.
De to sidene er villige til å fortsette å fremme den parallelle og koordinerte utviklingen av belte- og veiinitiativet og det større eurasiske partnerskapet, fremme prosessen med bilateral og multilateral integrasjon, og gagne folket i alle land i Eurasia.
(Veikart for å koordinere alle de ulike samarbeidsinitiativene, slik som SCO)
De to sidene legger stor vekt på implementeringen av 2015 mellomlangsiktige veikart for utvikling av trilateralt samarbeid mellom Folkerepublikken Kina, Den russiske føderasjonen og Mongolia og 2016-oversiktsplanen for byggingen av Kina-Mongolia-Russland økonomisk korridor, for å ytterligere utdype den trilaterale samarbeidspakken, og vil aktivt fremme den videre integreringen av denne lovende mekanismen med regionale organisasjoner og mekanismer som Shanghai Cooperation Organization og Eurasian Economic Union. De to sidene vil samarbeide for å fremme studiet og konsultasjonen av det nye naturgassrørledningen Kina-Mongolia-Russland.
De to sidene ble enige om å styrke utveksling og samarbeid innen anti-hvitvasking av penger, inkludert koordinering under multilaterale rammer.
Forholdet mellom Russland og Kina har aldri vært bedre
Det har ikke vært gitt at det skulle oppstå et så omfattende partnerskap mellom Russland og Kina. Selv da Kina og Sovjetunionen var allierte gjennom Den kommunistiske internasjonalen var det skarpe underliggende motsigelser. I 1956–60 kom det til full splittelse, og i 1969 førte de to landene til og med en kortvarig grensekrig mot hverandre. Nixons besøk i Kina og hans møte med Mao Zedong i 1972 markerte et gjennombrudd for USA i Kissingers politikk med å splitte de to stormaktene. Det ga Kina en stor fordel fordi landet fikk gjennomslag, også i USA, for at det bare finnes ett Kina. Det vil si at USA anerkjente Taiwan som en del av Kina. Men det ga også USA muligheten til å kjøre kiler mellom Russland og Kina opp til den fasen der Kina i minst 20 år har vært USAs fabrikk og Kina har bidratt til å holde dollaren oppe gjennom å ta seg betalt i amerikanske statsobligasjoner.
Men ikke minst USAs sanksjonspolitikk mot både Russland og Kina har tvunget de to gigantene sammen og fått dem til å innse sine strategiske fellesinteresser. USA har altså begått det som er geopolitikkens «aller største synd», nemlig å legge grunnlaget for at de to stormaktene på «verdensøya» forener seg mot Vesten. I samme periode har USAs kontinuerlige kriger og overgang fra industrimakt til finansmakt tappet USA for ressurser og gjort landet avhengig av ikke minst Kina.
I økonomiske termer har USA mistet posisjonene som verdens største industrimakt og verdens største handelsmakt. Disse posisjonene er overtatt av Kina, som også i kjøpekraftjustert BNP for lengst har gått forbi USA. Kina er fattig på energi, men det er løst gjennom strategiske avtaler med energiprodusentene Russland, Iran og Saudi-Arabia. Russland er rikt på råvarer Kina ikke har og de to landene utfyller hverandre militært og teknologisk.
Dette er ganske enkelt gigantisk, og norske politikere fra høyre til venstre har ennå ikke skjønt hva som har rammet dem. (For å være rettferdig: Det er det ikke mange andre europeiske politikere som har skjønt heller.) Men det vil komme en svært ubehagelig oppvåkning når dollaren kræsjer og Oljefondet resuseres til sine papirverdier.
PS: Kina har forberedt seg på dette i minst 25 år
Da jeg var i Kina i 1998 og hadde møter med alt fra bønder og arbeidere på grasrota til provinssjefer, partiledere og så til slutt en hel dag med sjefen for Kinas plankommisjon, gikk det opp for meg at «Midtens rike» hadde svært langsiktige planer. Plansjefen var da nummer to etter presidenten når det gjaldt Kinas økonomiske planer. Jeg diskuterte tall og prognoser med ham og til slutt sa jeg: «Ut fra det jeg ser har kommer dere til å gå forbi USA sånn cirka i 2020, hva sier du til det?»
Han svarte: «Ja, det kan vel stemme.»
Jeg fortsatte: «Man hvor vil dere være i 2050? Vil dere ta igjen Norge i BNP per capita?» (Det gir mening å stille slike spørsmål i Kia. De tenker i hele og halve århundrer.)
Han svarte: «Nei, det vil vi ikke klare.» Etter en kunstpause føyde han til: «Men Australia skal vi klare.»
Kjapp hoderegning fortalte meg at det sjefen for Kinas plankommisjon satt og sa, sånn i all beskjedenhet, var at Kina allerede da hadde planer om å ha en økonomi omtrent tre ganger så stor som USA i 2050!
Les: KINA 1999 – quo vadis? (13. november 1998)
I dag kan vi slå fast at Kina er på god vei til å nå det målet, og at de facto alliansen med Russland og de strategiske grepene som ellers er gjort vil gjøre det enda mer sannsynlig at de vil nå sine mål.
Lytt til vår podcast på Spotify for 50 kroner per måned!
Det er nå eller aldri for norsk landbruk!
Av Romy Rohmann - 22. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/det-er-na-eller-aldri-for-norsk-landbruk/
Hva skal vi med ei regjering som ikke engang vil lage en plan for å oppfylle sin egen regjeringserklæring. Norsk landbruk er i krise og de som hadde satt sin lit til regjeringa som tross alt hadde ei regjeringserklæring som hadde som mål å øke sjølforsyninga til 50% og jamstille bondens lønn, er nå ikke bare skuffa men mildt sagt forbanna. Det kommer til å bli en heftig vår.
Av Romy Rohmann.
En skulle tro at en regjeringsplattform var laga for perioden regjeringa var valgt, og det som er skrevet i Hurdalserklæringa har de nå snart bare halve tida igjen på å innfri. Regjeringa har påtatt seg store utgifter i forbindelse med sine lovnader om enorme summer til Ukraina men en skulle tro at arbeidet med økt beredskap ikke skulle bli satt på vent av den grunn. Gang på gang har det vært skrevet at matberedskap er en svært viktig del av vår totalberedskap.
Det å være bonde eller småbruker er i dag den dårligste betalte jobben du kan ha i landet med ei medianinntentekt på 212.000 kroner per årsverk. (i følge Gryttenutvalget)
Det har vært ført en politikk med ensidig fokus på volum og med stadig mer bruk av importerte forråvarer har dette gitt ei gjeld i sektoren som er helt uhåndterlig. Virkemidlene i landbruket har stimulert til produksjonsmåter som gir svekka sjølforsyning, overproduksjon og et jordbruk som i dag er i åpen konflikt med fleste målene vi har satt for hva matproduksjonen skal være.
Det store problemet med denne politikken som har vært ført er at det ikke får konsekvenser for jordbruksforhandlingene. Ønsker vi en økning av sjølforsyninga og en jamstilling av bondens inntekt så må det skje en endring i politikken som må få konsekvenser for innrettinga på jordbruksoppgjøret.
Derfor er det viktig nå før jordbruksforhandlingene kommer i gang at regjeringa er tydelige på politikken.
Minner om at fra 1969 til 2020 har antall selvstendige gårdsbruk blitt redusert med 75 prosent, fra 155.000 til 38.600, jordbruksareal i drift har holdt seg relativt stabilt og ligger på ca 10 millionar dekar, sier tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene kan vise noe av denne endringa som er skissert over.
Trønder-avisa spør landbruksminister Sandra Borch:
Hva tenker du foran årets jordbruksoppgjør, forventningene fra næringa er store?
Landbruksminister Borch svarer:
Det blir spennende å se hva faglagene vil. Vi har trange budsjetter og alle departementer må prioritere. Jeg vet det er forventninger om et oppgjør som i fjor, men det blir det ikke. Fjorårets oppgjør var spesielt, med to år i ett. Det blir også spennende å se hva de sier om struktur. Vi trenger alle matprodusenter, de små, mellomstore og store bruk, i tillegg til deltidsbonden for å sikre matproduksjon over hele landet.
På SP landsmøte som blei avholdt 17. – 19. mars var det en tøff debatt og mange etterlyste en konkret tidfesting av når inntektsutjevninga for bøndene skal være i mål.
Det var tydelig at flere var kritiske til regjeringas arbeid i forhold til landbrukspolitikken. Nationen skriver:
Hvorfor lager ikke Senterpartiet og landbruksdepartementet et program for å følge opp hurdalsplattformen? Tør ikke engang vi i partiet å utfordre regjeringen slik at den får mer tillit, sa Lundteigen fra talerstolen.
Vi må tørre å si et årstall. Når vi ikke tør å si det høyt og tydelig, tror jeg mange føler håpet er i hengende snøre og at det blir et kontraktsbrudd, sa Trude Hoff fra Trøndelag Senterparti fra talerstolen ifølge Nationen.
Hun sa videre: Hus og fjøs blir stående som kulisser og pynt. Norge blir et museum for turisme. Hvert år blir staten og jordbruket enige om hvor mange gårdbrukere som skal vekk, det er ikke akkurat politikk som står seg hvis vi skal bygge beredskap.
Det vi i Norge antakelig tenkte at med Senterpartiet på vakt, så vil det jobbes for levende bygder med barn på tunet og dyr på beite. Tida går og vi må kreve at det settes et årstall for å innfri lovnadene.
Flere krevde konkret handling på Sp-landsmøtet, og det blei vedtatt en resolusjon på landsmøtets siste dag. Der heter det at Senterpartiet vil:
Straks få i gang arbeidet med forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.
Legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser og sette mål for sjølforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent.
Styrke investeringsmidlene kraftig for å sikre bruk i alle størrelser og i de ulike produksjonene.
Etablere beredskapslagring og effektivisere norsk kornlogistikk for å sikre høy norskandel.
Styrke importvernet og påse at nye handelsavtaler ikke avgir kvoter av norske jordbruksprodukter.
Arbeide for endringer i WTO-avtalen slik at den gir rom for å videreutvikle produksjonsrettede virkemidler for egen matforsyning.
Sikre beitenæringens muligheter til å styrke vår matforsyning.
At det med bruk av tilskudd til forskning og investering, samt tilpasninger i skattepolitikken blir attraktivt å utvikle norske forråvarer.
Bidra til økt foredling av norske råvarer i Norge.
Tor Jacob Solberg Sp-medlem, melkeprodusent og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag gikk ut i Nationen etter at Senterpartiets landsmøte var ferdig søndag ettermiddag, og uttalte at han sitter igjen med en dårlig følelse.
Egentlig er jeg for sint til å si noe nå, sier NBS-lederen.
Dårlig gjennomføringsevne
Fra sofaen på gården i Skiptvet i Østfold har han fulgt Senterpartiets landsmøte på streaming. Der vedtok Senterpartiet at partiet «straks skal få i gang arbeidet med forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet».
Det lille ordet «straks» er imidlertid langt fra nok til å gi Tor Jacob Solberg tro på at inntektsgapet vil være en saga blott i nærmeste fremtid.
Leder Tor Jacob Solberg og resten av de tillitsvalgte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil vite når de kan forvente å tjene det samme som andre folk.
Holde tyskere nede og russere ute
Av Diana Johnstone - 22. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/holde-tyskere-nede-og-russere-ute/
Om formålet med NATO: «For å holde amerikanerne inne, russerne ute og tyskerne nede», sitatet tilskrives Lord Hastings Ismay, generalsekretæren i NATO 1952-1957.
Antikrigsmeninger kriminalisert i Tyskland
Av Diana Johnstone, Consortium News, 21. mars 2023
Splitt og hersk er imperiets evige lov.
Fremfor alt, ikke la andre store gutter komme sammen. Hold dem i strupetak på hverandre. For et halvt århundre siden, fastlåst i Vietnam-krigen som ikke kunne vinnes, fulgte president Richard M. Nixon Henry Kissingers råd om å åpne relasjoner med Beijing for å utdype splittelsen mellom Sovjetunionen og Kina.
Men hvilke store gutter, og når? Prioriteringene har tydeligvis skiftet. For åtte år siden definerte USAs mest innflytelsesrike, private geostrategiske analytiker, George Friedman, den nåværende dominerende amerikanske divide et impera politikken, på jobb i Ukraina.
«USAs opprinnelige interesse er forholdet mellom Tyskland og Russland, fordi, er de forent, er de den eneste kraften som kan true oss,» forklarte Friedman.
Russlands hovedinteresse har alltid vært å ha en nøytral buffersone i Øst-Europa. Men USAs formål er å bygge en fiendtlig cordon sanitaire fra Østersjøen til Svartehavet, som en definitiv barriere som skiller Russland fra Tyskland.
«Russland vet det. Russland tror USA har til hensikt å bryte opp Russland», sier Friedman, og legger spøkefullt til at han trodde intensjonen ikke var å drepe Russland, men bare å få landet til å lide.
I en tale til en elitegruppe i Chicago den 13. april 2015, bemerket Friedman at den amerikanske hærsjefen i Europa, general Ben Hodges, nettopp hadde besøkt Ukraina, dekorert ukrainske soldater og lovet dem instruktører. Han gjorde dette utenfor NATO, sa Friedman, fordi NATO-medlemskap krevde 100 prosent godkjenning og Ukraina risikerte å bli stemt ned med veto, så USA gikk videre på egen hånd.
Det USA lenge har fryktet, sa Friedman, er kombinasjonen av tysk kapital og teknologi med russiske ressurser og arbeidskraft. Nord Stream-rørledningen ledet i den retningen, mot gjensidig handel og sikkerhetsordninger som ikke lenger ville kreve verken dollar eller NATO.
«For Russland,» sa Friedman, «er Ukrainas status en eksistensiell trussel. Og russerne har ikke råd til å la det gå.» For USA helliger imidlertid målet middelet: å skille Russland fra Tyskland.
Friedman konkluderte med at det store spørsmålet var, hvordan vil tyskerne reagere?
Så langt har tyske ledere reagert som lojale ledere i et land under amerikansk okkupasjon, noe det er.
Den tyske fredsbevegelsens trussel
Ethvert tegn på sympati med Russland har blitt så demonisert, undertrykt, til og med kriminalisert siden den russiske invasjonen begynte den 24. februar 2022, at de fleste tyske protester i utgangspunktet unngikk å ta stilling til krigen og la vekt på de økonomiske vanskelighetene forårsaket av sanksjoner.
Men den 25. januar i år ga kansler Olaf Scholz etter for amerikansk press for å sende tyske Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, omtrent samtidig som den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock fra De grønne tilfeldig fortalte et internasjonalt møte at «vi kjemper en krig mot Russland».
Dette fikk folk til å handle.
Spontane demonstrasjoner brøt ut i store og små byer over hele Tyskland med slagord som «Ami (amerikanere) Gå hjem!», «Grønne til fronten!», «Lag fred uten tyske våpen.» Talere fordømte tanksleveransene for å «krysse en rød linje», anklaget USA for å tvinge Tyskland til krig med Russland, og krevde Baerbocks avgang.
Bølgen av demonstrasjoner toppet seg en måned senere, den 25. februar, da opptil 50 000 mennesker samlet seg til «Opprøret for fred» (Aufstand für Frieden) i Berlin, på initiativ fra to kvinner, venstrepolitikeren Sahra Wagenknecht og den feministiske veteranforfatteren og redaktøren Alice Schwartzer.
Over en halv million mennesker signerte deres «Manifest for fred» der de oppfordret kansler Scholz til å «stoppe eskaleringen av våpenleveranser» og arbeide for en våpenhvile og forhandlinger. Arrangørene oppfordret til gjenoppbygging av en massiv tysk fredsbevegelse, etter modell av anti-atomrakettbevegelsen på 1980-tallet, som førte til russisk aksept for tysk gjenforening.
Men å bygge en fredsbevegelse i Tyskland i dag står overfor mange hindringer. Under amerikansk militær okkupasjon siden slutten av andre verdenskrig, er tyske institusjoner og medier gjennomsyret av amerikansk innflytelse, og det samme er rettsordenen. Paradoksalt nok synes det transatlantiske amerikanske grepet bare å ha strammet seg siden den tyske gjenforeningen.
Overvåking av «ekstremisme»
Tyskland overvåker politisk «ekstremisme» gjennom det innenlandske etterretningsorganet BfV, Det føderale kontoret for beskyttelse av Grunnloven [Bundesamt für Verfassungsschutz]. Selv om Tyskland strengt tatt ikke har en grunnlov, har den en sterk forfatningsdomstol utformet spesielt for å forhindre enhver tilbakevending til nazistisk maktpraksis.
I stedet for en grunnlov, gjorde en overgangslov godkjent av de vestlige okkupasjonsmaktene (USA, Storbritannia og Frankrike) i 1949, Forbundsrepublikken i stand til å overta regjeringen i Vest-Tyskland. Ved gjenforeningen ble grunnloven utvidet til hele Tyskland.
I ånden av liberal «antitotalitarisme» overvåker BfV både «venstreorientert ekstremisme» og «høyreekstremisme» som mulige trusler. «Islamsk ekstremisme» har i senere tid kommet under oppsyn. Den underliggende politiske implikasjonen er at «høyreekstremisme» betegner nazistiske tendenser, mens «venstreorientert ekstremisme» lener seg mot sovjetisk kommunisme.
Denne politiske topografien fra det 20. århundre etablerer implisitt «sentrum» som en uskyldig middelvei der borgerne kan føle seg vel. Selv den mest radikale militarisme er ikke «ekstrem» i denne sammenhengen.
Artikkel 5 i grunnloven gir enkeltpersoner rett til å uttrykke meninger, men det er mange begrensninger i straffeloven, med straff for å «oppfordre til hat», rasisme, antisemittisme og fengselsstraffer for Holocaustbenektelse. Det er også forbudt å drive propaganda eller bruke symboler på «grunnlovsstridige» organisasjoner, nedvurdering av staten og dens symboler, blasfemi mot etablerte religioner og spesielt manglende respekt for «menneskeverdet».
Selvfølgelig, det som betyr noe i alle disse lovene er hvordan de tolkes. Forbudet mot å «belønne og godkjenne forbrytelser» (§ 140), som opprinnelig var ment å gjelde domfellelser for voldelige sivile forbrytelser, er nå utvidet til den geopolitiske sfæren, nemlig å forby «godkjenning eller støtte» av det de kaller «aggressiv krig».
Antikrigsaktivisten Heinrich Bückers tale i Berlin den 22. juni, der han oppfordret til gode relasjoner med Russland på årsdagen for nazistenes invasjon av Sovjetunionen i 1941, ble fordømt av en domstol i Berlin for å «godkjenne Russlands invasjonsforbrytelse». I praksis kan ethvert forsøk på å klargjøre den russiske posisjonen ved å referere til NATO-utvidelsen og Kiev-regimets angrep på Donbass siden 2014, tolkes som en slik «godkjenning eller støtte».
Det er unødvendig å si at tyskere aldri ble rammet av straffeforfølgelse for å ha godkjent de amerikanske invasjonene av Vietnam, Irak eller Afghanistan, langt mindre den helt aggressive og ulovlige bombingen av Serbia i 1999, der de entusiastisk deltok. Bombekampanjen, som drepte sivile og ødela infrastruktur, tvang Serbia til å la NATO okkupere provinsen Kosovo, der amerikanerne bygde seg en stor militærbase. Etnisk albanske opprørere erklærte uavhengighet og tusenvis av ikke-albanere ble drevet ut.
Tysk politi håndhever sentrumskonformitet
Da demonstranter samlet seg til «Opprør for fred»-demonstrasjonen i Berlin, dukket en arrangør opp på talerstolen for å lese opp en lang liste over ting som var forbudt av politiet. Listen inneholdt mange symboler eller tegn relatert til Sovjetunionen, Russland, Hviterussland eller Donbass. Russiske militærsanger; «tilslutning til angrepskrigen som for tiden føres av Russland mot Ukraina,» osv.
Dagen før hadde Berlin-politiet levert til arrangørene en detaljert forklaring som rettferdiggjorde disse forbudene, og spesifiserte at «offentlig sikkerhet var i overhengende fare». Politiet sa at ifølge deres informasjon vil «deltakerne på møtet deres hovedsakelig bestå av personer med en gammel-venstre, pro-russisk grunnholdning, som er mot den tyske regjeringens våpenleveranser til Ukraina, geopolitikken til ‘Vesten/USA’ og mot NATO generelt.»
Politiet hadde grunn til å tro at møtet den 25. februar ville tiltrekke seg «svært heterogene» deltakere «med sine egne synspunkter (statlige delegitimatorer, konspirasjonstroende, tilhengere av Putin-regimet osv.)» og derfor må det tas forholdsregler.
Trusselen på tvers av fronten
Politiet refererte til et tilsvarende møte en måned tidligere, den 27. januar, der arrangørene ble anklaget av venstreorienterte og antifascistiske grupper for å ha «tolerert krysstenkere (Querdenker) og folk fra høyresiden på deres møte». En krysstenker er en som krysser fiendens frontlinjer mellom venstre og høyre, en forseelse kalt «cross-front», også referert til som «rødbrun».
Det som er bemerkelsesverdig er at i Tyskland har etablissementet, mediene, BfV og spesielt politiet tatt opp begrepet «tverrfront» (Querfront) med samme harde beskyldninger som Antifa-bevegelsen, der det angivelig brukes for å håndheve venstresidens ideologiske renhet. I utgangspunktet betydde det en høyreekstrem tilegnelse av venstreorienterte temaer som hadde til hensikt å forføre og villede venstreorienterte til fascistiske kombinasjoner. Det historiske grunnlaget for begrepet ligger i mislykkede koalisjonsforsøk fra høyreorienterte i den sene Weimar-republikken, i en kontekst av intens rivalisering mellom sterke nazistiske og kommunistiske bevegelser som kjemper om arbeiderklassens støtte, helt ulik dagens politiske atmosfære.
I fravær av enten en sterk nazistisk eller kommunistisk bevegelse, brukes begrepet for tiden til å fordømme ethvert samarbeid, eller til og med kontakt, mellom venstreorienterte og bevegelser eller enkeltpersoner beskrevet som «ekstreme høyre». Denne merkelappen er ofte basert på ikke stort annet enn motstand mot ubegrenset innvandring, fordømt som rasisme.
Etter denne standarden er opposisjonspartiet Alternative für Deutschland (AfD) (med 78 av 736 seter i den nåværende Forbundsdagen) «ekstreme høyre». Siden de fleste forbundsdagsmedlemmer som er kritiske til bevæpningen av Ukraina kommer fra enten partiet Die Linke (Venstre) eller fra AfD, fordømmer anti-tverrfront-årvåkenheten på forhånd en bred, åpen antikrigopposisjon.
Subjektive vurderinger fra politiets side
Ifølge Berlin-politiets advarsel den 24. februar: «Godkjenningen av aggresjonskrigen mot folkeretten, som Den russiske føderasjonen for tiden fører mot Ukraina, er straffbar i henhold til § 140 …» Slik godkjenning kan uttrykkes ikke bare i ord, men av en rekke tegn og symboler. Spesielt vil visningen av bokstaven «Z», som angivelig står for det russiske uttrykket za pobyedu, for seier, utgjøre en straffbar handling.
Enda mer usannsynlig er flagget til det nedlagte Sovjetunionen også kriminalisert, fordi, ifølge politiet: «Sovjetunionens flagg symboliserer et Russland innenfor grensene til det tidligere Sovjetunionen.» Dette, ifølge Berlin-politiet, «blir av eksperter sett på som det faktiske ønskede målet for Russlands president Vladimir Putin» og forklarer hans angrep på Ukraina.
«De foreliggende restriksjoner er uttrykkelig ikke rettet mot innholdet i meningsytringer, som ikke kan forhindres innenfor rammen av artikkel 5 i Grunnloven, men er ment, fra et kontekstuelt synspunkt, å hindre at forsamlingen, på den måten den gjennomføres, er egnet eller ment for å formidle en beredskap til å bruke vold og dermed ha en skremmende effekt, eller fra å krenke borgernes moralske følelser og grunnleggende sosiale eller etiske synspunkter på en betydelig måte.»
En forsiktig demonstrasjon
«Fredens opprør» ga til slutt ingen muligheter for politiintervensjoner eller arrestasjoner. I likhet med «Manifestet for fred» unngikk de tyske talene i stor grad referanser til amerikanske og NATO-provokasjoner som førte til krigen.
Bare Jeffrey Sachs, hvis åpningstale på engelsk ble kringkastet til publikum på en skjerm, våget å snakke om bakgrunnen for den russiske invasjonen: kuppet i Kiev i 2014, USAs bevæpning av Ukraina, USAs motstand mot fredsforhandlinger, sannsynligheten for at USA var ansvarlig for å sprenge Nord Stream-rørledningene og andre fakta som var utsatt for å fornærme visse følelser. Men det var ingen sjanse for at Berlin-politiet ville arrestere Sachs, som ikke var i Tyskland.
De andre talerne ignorerte i stor grad krigens opprinnelse, og konsentrerte seg i stedet om frykt for hvor den kunne føre: konstant eskalering av våpenleveranser, til og med atomkrig. Den enorme folkemengden var samlet mot den iskalde og lette snøen. Flaggene skildret for det meste fredsduer og slagord krevde diplomati, for fredsforhandlinger i stedet for våpenleveranser, for å unngå atomkrig. Nynazister og høyreekstreme ble erklært uvelkomne og må ha kommet i forkledning, da de knapt var synlige. Hele arrangementet kunne nesten ikke vært mer veloppdragent og respektabelt.
Angriper Wagenknecht
Til tross for all denne finheten ble demonstrasjonen og arrangørene kraftig angrepet av politikere og media. Sahra Wagenknecht er en populær figur, som blir skjøvet ut av sitt stadig mindre Venstreparti (Die Linke), av ledere som har en tendens til å følge de stadig mer krigerske Grønne, i håp om å bli inkludert i venstreorienterte koalisjonsregjeringer.
Wagenknecht, gift med Oskar Lafontaine, som var en ledende sosialdemokrat og fremtredende i antimissilbevegelsen på 1980-tallet, ryktes å forberede seg på å grunnlegge et eget parti. Dette ville fylle et gjespende gap i den nåværende tyske politiske scenen: et antikrigsparti fast på venstresiden. Hun må derfor sees på som den største politiske trusselen mot den regjerende koalisjonen.
Følgelig har Wagenknecht blitt heftig angrepet for det faktum at hennes antikrigstaler har blitt applaudert i parlamentet av AfD-medlemmer. Og til tross for at hun gjentatte ganger har fordømt den russiske invasjonen for å bryte folkeretten, har andre ting hun har sagt blitt beskrevet som «nær narrativet» til Russlands president Vladimir Putin.
Til tross for hennes forsiktighet får hun skylden for å «forstå» det russiske synspunktet, noe som er uakseptabelt.
I en stor artikkel og forsøk på karakterdrap, kalte journalisten Markus Decker Wagenknecht den mest innflytelsesrike fienden av demokratiet i Tyskland. Han skrev at Wagenknecht «er den personifiserte legemliggjøringen av det etterretningsoffiserer har advart om i årevis: utviskingen av grensene mellom de politiske utkantene og de ekstreme».
[Oversettelse av Sahra Wagenknechts tweet: «Møte ved BRB-porten var en stor suksess og det største #peace rallyet på mange år. Forsøk på å bagatellisere eller ærekrenke dem vil ikke fungere. Takk til alle som kom! Min tale på møtet:»]
Hun bør med andre ord overvåkes av BfV som sponsor av den fryktede tverrfronten. «Wagenknecht, som systematisk har visket ut grensene mellom diktatur og demokrati siden begynnelsen av det russiske angrepet på Ukraina, handler ikke om fred. Det handler om å ødelegge demokratiet. Wagenknecht er trolig den mest innflytelsesrike fienden i Tyskland,» skrev Decker.
I løpet av de siste årene, mens fiendtligheten mot Russland har bygget seg opp i Vesten, har Antifa-ekskluderende dogmer styrket seg på venstresiden. Resultatet er at venstresiden er mindre interessert i å vinne over konservative enn å ekskludere dem. Dette er en slags essensialistisk identitetspolitikk: enhver «på høyresiden» må i seg selv være en uforsonlig fiende.
Det er ingen tanke om at kanskje noen kan stemme på Alternative für Deutschland fordi de føler seg sviktet av andre partier, for eksempel av Die Linke. Dette kan særlig gjelde i Øst-Tyskland, der begge parter har røtter.
Meningsfriheten truet
Den 15. mars publiserte en gruppe venstreorienterte kunstnere og intellektuelle en underskriftskampanje som krevde forsvar av ytringsfriheten. Den lyder:
«Tyskland er i en dyp krise. … Desinformasjon og manipulering av befolkningen bestemmer i stor grad dagens mediekultur. Alle som ikke deler den foreskrevne offisielle oppfatningen om Ukraina-krigen, kritiserer den og gjør dette kjent, blir ærekrenket, truet og sanksjonert eller utstøtt. … I en slik atmosfære er åpne debatter, utveksling og presentasjon av ulike synspunkter i media, vitenskap, kunst, kultur og andre områder knapt mulig lenger. En virkelig fri meningsdannelse ved å veie forskjellige argumenter er umulig. Partiskhet og uvitenhet, men også trusler, frykt, selvsensur og hykleri er konsekvensene. Dette er uforenlig med menneskeverd og personlig frihet.»
I forrige måned introduserte den føderale innenriksministeren Nancy Faeser (SPD) en ny lov som gjør det mulig å avskjedige «fiender av grunnloven» fra embetsverket ved en enkel administrativ handling. Men etter den tyske tjenestemannsforeningens syn, sender lovforslaget «en melding om mistillit til både ansatte og borgere».
En atmosfære av krig skal forene en nasjon. Men kunstig pålagt, avslører den og skaper dype splittelser.
Diana Johnstone er forfatter av Fools’ Crusade: Jugoslavia, NATO og Western Delusions. Hennes siste bok er Circle in the Darkness: Memoirs of a World Watcher (Clarity Press). Memoarene til Diana Johnstones far Paul H. Johnstone, From MAD to Madness, ble utgitt av Clarity Press, med hennes kommentarer. Hun kan nås på diana.johnstone@wanadoo.fr .
DIANA JOHNSTONE: Germans Down & Russians Out
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Storbritannia leverer ammunisjon med utarmet uran til Ukraina
Av skribent - 22. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/storbritannia-leverer-ammunisjon-med-utarmet-uran-til-ukraina/
Britiske stridsvogner som er gitt til Ukraina, vil bli utstyrt med kontroversielle utarmede urangranater, har det kommet frem.
Av Phil Miller, DeclassifiedUK, 21. mars 2023
Storbritannia vil sende «panserbrytende ammunisjon som inneholder utarmet uran» til Ukraina, for bruk i stridsvognskvadronen donert av den britiske hæren.
Forsvarsminister baronesse Goldie kom med innrømmelsen i går (20. mars 2023, o.a.) som svar på et skriftlig parlamentarisk spørsmål fra Raymond Jolliffe, 5th Baron Hylton i Overhuset.
Goldie sa: «Slik ammunisjon er svært effektiv for å beseire moderne stridsvogner og pansrede kjøretøy.»
Russland har tidligere advart om at de vil anse bruken av utarmet uran i Ukraina som en «skitten bombe».
Kreml-representanten Konstantin Gavrilov sa i januar: «Hvis Kiev blir forsynt med slike granater til NATOs tunge militære utstyr, vil vi betrakte dette som bruk av skitne atombomber mot Russland, med alle de påfølgende konsekvensene.»
Ammunisjon med utarmet uran har vært knyttet til kreft og fødselsskader. De ble avfyrt i stor utstrekning av allierte styrker i Irak.
Granatene er radioaktive, og forskere mener at deres giftige effekter på menneskers helse kan fortsette å merkes lenge etter at konfliktene er avsluttet.
En talsperson for Det hvite hus nektet å bekrefte om USA leverte slike granater til Ukraina, da han ble spurt av en reporter i januar.
Storbritannia sender 14 Challenger 2 stridsvogner til Ukraina.
Britain supplying depleted uranium rounds to Ukraine
Siden Declassified først publiserte denne historien 21. mars 2023, har Russlands president Vladimir Putin truet med at han «vil måtte svare tilsvarende» mens hans forsvarsminister Sergej Sjoigu sa at det setter verden «færre og færre» skritt unna «atomkollisjon».
Phil Miller er Declassified Uks sjefsreporter. Han er forfatter av Keenie Meenie: The British Mercenaries Who Got Away With War Crimes. Følg ham på Twitter på @pmillerinfo
Om bruk av ammunisjon med utarmet uran, se også:
Paying the Price: Killing the Children of Iraq (johnpilger.com)
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Norman Fentons analyse: vaksinert vs. uvaksinert i Storbritannia
Av Foreningen lov og helse - 22. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/norman-fentons-analyse-vaksinert-vs-uvaksinert-i-storbritannia/
Norman Fenton er en britisk professor i matematikk fra Queen Mary University of London. Han har tidligere gjort en rekke analyser vedrørende bruk av tall og statistikk gjennom pandemien. Disse viser en feilaktig bruk av tall, som igjen har blitt brukt til å skape feilaktige narrativer i Storbritannia (og verden). Man kan ut ifra hans analyser enten være forståelsesfull og si at det faglige grunnlaget for myndighetenes uttalelser og narrativ har vært av sjokkerende dårlig kvalitet, eller man kan være streng (og dessverre kanskje mer realistisk) og si at tallene har vært misbrukt med viten og vilje; altså løgn.
Av Terje, Foreningen lov og helse.
For hvor inkompetent kan myndighetene og fagpersonene egentlig få lov til å være før man må konkludere med at det er gjort med vilje?
Vi har sett på flere av Fentons tidligere analyser, som vi mener det er verdt å få med seg. For det første gjorde han en analyse hvor han oppdaget klare tegn til at mange vaksine-dødsfall ble skjult i statistikken i Storbritannia.
For det andre har han vist tydelig hvordan måten man har definert vaksinert vs. uvaksinert på, har kunnet skape en ren illusjon om at vaksinenhar fungert etter hensikten.
Nå har professor Fenton gjort en annen analyse det er verdt å få med seg. Den handler om påstanden om at det var stor overvekt av de uvaksinerte som ble alvorlig syke og døde av Covid-19. Dette narrativet festet seg umiddelbart både i Storbritannia, Norge, USA m.fl., og vi ble fortalt at de uvaksinerte var i ferd med å knekke helsevesenet. Fenton innleder sin gjennomgang med å vise til hvordan narrativet glatt ble endret, da det begynte å bli klart for de fleste at vaksinen ikke hindret smitte:
Gitt denne økende motstanden mot vaksineprogrammet, ble den offisielle beskjeden endret fra «vaksiner hindrer at du får covid» til «vaksiner hindrer at du blir innlagt på sykehus og dør av covid».
Og “trikset” var ikke veldig avansert. Her forklarer han det hele relatert til en tekstmelding som myndighetene i Storbritannia sendte ut hvor de påstod at de uvaksinerte var sterkt overrepresentert:
På det tidspunktet teksten ble sendt ut, ble «fullvaksinert» i Storbritannia definert som: «minst 14 dager siden 3. stikk» eller «mellom minst 14 dager og mindre enn 6 måneder med 2. stikk». Så det offisielle tallet på 8 av 10 «ikke fullt vaksinert» kan ha vært riktig, men var totalt misvisende siden nesten ALLE av de som ble vaksinert (dvs. hadde minst ett stikk) på den tiden var «ikke fullt vaksinert».
Som man ser var altså trikset at det bare var en andel av dem som i realiteten hadde vaksinert seg som ble definert som vaksinert, med den konsekvens at en mengde vaksinerte innlagte og døde ble kategorisert som uvaksinerte syke/døde. Men det var enda verre enn som så:
Som et resultat av Freedom of Information Requests sendt til enkelte NHS-truster, vet vi nå at noen sykehus brukte NIMS-systemet for å klassifisere vaksinestatus for pasienter mens andre brukte sine egne systemer. Dette betydde at i mange tilfeller, selv om en pasient hadde vaksinasjonsjournal i NIMS, ble pasienten ikke vaksinert på det aktuelle sykehuset/trusten registrert som uvaksinert. Noen sykehus brukte en blanding av begge systemene (NIMS hvor et dødsfall ble registrert og et internt system der et covid-tilfelle ble registrert). For de som er avhengige av NIMS, siden det ikke var operativt før i juni 2021, ville alle dødsfall på sykehuset hatt en ukjent vaksinasjonsstatus mellom januar-juni 2021. Problemet er at noen sykehus klassifiserte «ukjent» som «uvaksinert».
Vi ser her altså et vilt kaos når det gjelder tall og statistikk. Hvorfor dette er avgjørende sier seg på en måte selv, men Fenton beskriver det slik:
Hvorfor er dette viktig?
Det betyr mye fordi, til tross for at de var fullstendig falske, ble denne typen latterlige tall så konsekvent gjentatt at budskapet «vaksiner hindrer deg i å bli innlagt på sykehus og dø av covid (selv om de ikke stopper infeksjon og overføring)» ble nesten universelt akseptert
Denne i beste fall amatørmessige bruken av tall førte ikke bare til et falsk narrativ, hetsing av uvaksinerte eller til at mange uvaksinerte trolig ble presset til å ta injeksjonen de egentlig visste kunne være skadelig, men også til at det sommeren 2022 kom ut en studie som hevdet at 20 millioner mennesker hadde blitt reddet av vaksinen. En studie som villig vekk har blitt pumpet ut i norsk offentlighet uten noe kritisk vurdering, blant annet av Forskning.no, Dagsavisen, Dagensmedisin.no, Sykepleien.no, TV2, Aftenposten, NRK, VG og mange flere. Professor Fenton nevner kort hva denne studien, som var en modelleringsstudie blant annet var basert på:
Tallene ble også brukt som grunnlag for de falske studiene som hevdet at millioner av liv ble reddet av vaksinen.
Et artig tillegg her må sies å være at studien som hevdet at 20 millioner liv ble reddet av Covid19-vaksinen blant annet ble finansiert av vaksinemilliardæren Bill Gates og hans Bill & Melinda Gates Foundation, WHO (som får store pengesummer fra Bill & Melinda Gates Foundation) og Gavi-The Vaccine Alliance (som Bill Gates var med å grunnlegge og har spyttet enorme pengesummer inn i). Studien er skrevet av personer blant annet fra Imperial College London, som har fått store pengesummer fra Bill & Melinda Gates Foundation. Som det heter: you can’t make this shit up!
Tilbake til gjennomgangen av tallene fra Storbritannia gjort av Norman Fenton; han har også denne fine video-gjennomgangen på 9 minutter:
Fenton har selv kommet med en grei oppsummering på sin Twitter:
Hvordan var det i Norge
Hvordan var det så i Norge? Det samme narrativet ble “pumpet ut” med omtrent samme kraft her hjemme. Og det er sterke grunner til å tro at den samme uredelige og løgnaktige bruken av tall og definisjoner var det samme her som i Storbritannia. Det var i hvert fall lite nøkternhet når det gjaldt å pumpe ut narrativet, blant annet fra FHI og helsevesenet, her ved Lommelegen.no:
Aftenposten gjorde det samme:
VG gjorde naturligvis også det samme:
Skribenter som Kjetil Rolness viste frem sitt moralske kompass og kastet seg umiddelbart på bølgen:
Journalist og millitæranalytiker Kjetil Stormark hev seg også på:
Det er uendelig med andre eksempler uten at vi skal vise flere her og nå.
Er det dermed grunn til å tro at Norge også har brukt samme type manipulasjon av tall og statistikk som Norman Fenton har vist for UK? Våre myndigheter og hovedstrømsmedia var i alle fall sterkt influert av utenlandske tall presentert gjennom utenlandske myndigheter og media, og har brukt de samme definisjonene for vaksinestatus. Vi ser nå at de som er innlagt eller dør av Covid-19 på norske sykehus er “fullvaksinerte”. Men hva sier det om tidligere presentert statistikk? De samme feilkildene til eller manipulering av tallene ser derfor også ut til å ha blitt brukt her, men vi må foreta en mer grundig analyse for å kunne konkludere med sikkerhet.
Denne artikkelen ble først publisert av Foreningen lov og helse:
https://lovoghelse.no/2023/03/17/norman-fentons-analyse-vaksinert-vs-uvaksinert-i-uk/
Sitatene fra Fenton er oversatt av oss. Red.
Den kommende stormen, USAs begrensede ressurser og Ukrainas kollaps
Av Glenn Diesen - 22. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/den-kommende-stormen-usas-begrensede-ressurser-og-ukrainas-kollaps/
Professor Glenn Diesen intervjuer oberst Douglas Macgregor om den politiske krisa i USA og den militære situasonen i Ukraina.
Russofobien og dens farlige konsekvenser – del 2 om Sergej og Julia Skripal
Av Lars Birkelund - 22. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/russofobien-og-dens-farlige-konsekvenser-del-2-om-sergej-og-julia-skripal/
Tvil skal komme tiltalte til gode og det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt, heter det i et anerkjent rettsprinsipp. Bør ikke det også gjelde Russland? Eller er det bare Norge og allierte som skal behandles rettferdig? Denne artikkelserien i tre deler viser noen eksempler på hva russofobisk forhåndsdømming kan føre til på internasjonalt toppnivå i politikken og hvor farlig russofobi derfor er.
«Sergej Viktorovitsj Skripal, født 23. juni 1951 i Sovjetunionen, er en tidligere oberst i den russiske militære etterretningstjeneste GRU og overløper til, samt agent for det britiske Secret Intelligence Service (MI6) (…) Den tidligere GRU-offiseren jobbet som dobbeltagent for MI6 på 1990-tallet og tidlig 2000-tallet.
Den som rekrutterte Skripal som dobbeltagent, var MI6-agent, Pablo Miller, som på 90-tallet var agent i Tallinn, Estland. Skripal ble avslørt og arrestert av FSB i desember 2004 og dømt for landssvik med fengsel i 13 år. I 2010 ble han utvekslet med russiske spioner i Storbritannia og ble bosatt i Salisbury, der han gjenopptok vennskapet med Pablo Miller. Skripal røpet fra 1990-årene identiteten til mange russiske agenter i Europa til MI6. Fra russisk side hevdes det at MI6 betalte ham 100 000 dollar for dette» – Wikipedia.
Mer om Pablo Miller etter hvert. Julia Skripal er Sergejs datter og forøvrig et temmelig ubeskrevet blad. De to ble utsatt for det som antas å være et alvorlig giftangrep i den britiske byen Salisbury 4. mars 2018, der Sergej var målet mens hans datter også ble rammet som følge av at hun var på besøk.
Det var nok ikke mange i Norge som hadde hørt om de to ‘skripalene’ før dette. Men like mye som de dominerte mediedekningen en periode fra og med da har de glimret ved sitt fravær i mediene etterpå. Ja, mediene i Norge/Vesten har helt mistet interessen for dem til tross for at det hadde vært svært interessant å vite hvordan det går med dem etter at de med nød og neppe slapp unna det NATO og EU land hevder var et Russland-initiert giftangrep. For også i dette tilfellet var britiske og andre NATO-lands myndigheter raske med å slå fast at Russland sto bak:
«Boris Johnson (da Storbritanias utenriksminister) advarer Kreml etter hendelsen i Salisbury» – BBC 6. mars 2018, altså to dager etter hendelsen. «Storbritannias statsminister Theresa May legger skylden på Russland etter forgiftningen av den russiske eksspionen Sergej Skripal og hans datter Julia» – Dagsavisen 12. mars 2018.
Slik fikk Norges utenriks og statsminister, journalister redaktører, ‘eksperter’ og andre beskjed om hvem de skulle klandre: «Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier hun støtter Storbritannia etter angrepet, som hun omtaler som sjokkerende» – NRK 15.mars. «Det er ingen grunn til å tvile på Storbritannia» – Erna Solberg til Dagbladet 27. mars 2018. Nei, det er ingen grunn til å tvile på britiske myndigheter, sjøl om de jugde Storbritannia og til dels Norge inn i krigen mot Irak i 2003, iflg norske myndigheter.
Man må ikke slutte å bruke hodet i samme øyeblikk en eller annen autoritet sier noe og noen holdt hodet kaldt, deriblant den daværende Labour-lederen Jeremy Corbyn, som sa at det ikke var tilstrekkelig med bevis for å klandre Russland. «I Storbritannia forræderianklages Jeremy Corbyn for å ønske seg tydeligere bevis for Russlands skyld i nervegiftangrepet på Sergej Skripal» (Klassekampen 17. mars 2018).
Ola Kaldager, pensjonert norsk etterretningsoffiser, sa at han ikke trodde Russland sto bak drapsforsøket. Han hadde mer tro på at «hevn fra noen Skripal angav kan ha vært en drivkraft bak drapsforsøket, mens NUPI-forsker Julie Wilhelmsen sa at hun syns det er «skremmende at britiske politikere bruker en tøff retorikk og signaliserer at det får konsekvenser før man har sett beviset», begge iflg NRK 8. mars 2018.
«Det er ikke konkrete bevis for at nervegiften som ble brukt i mordforsøket på eksspion Sergej Skripal og datteren Julia er laget i Russland.
Det opplyser ekspertene ved Porton Down som har undersøkt nervegiften. Det britiske militære senteret Porton Down sier de er i stand til å identifisere stoffet som novitsjok og at det er en type militær nervegift. Men de kan ikke slå fast at den er laget i Russland (…) Det er etterretningsinformasjon, som regjeringen rår over, som har ledet til den konklusjon at nervegiften er laget i Russland, ifølge Porton Down-sjefen» (NRK 3. april 2018).
Nøkterne og kontrære uttalelser som ovenfor blir fort gjemt og glemt når det står mye på spill og en syndebukk allerede har blitt utpekt (forhåndsdømming). For med May, Johnson og andre britiske politikeres skråsikre uttalelser ble det lagt kraftige føringer i retning av det skulle skaffes bevis for at Russland sto bak.
Den tidligere britiske ambassadøren Craig Murray skrev 16. mars 2018 at det britiske forsvarsdepartementets forskningslaboratorium i Porton Down hadde følt seg presset av politikere til å si at giften som hevdes å ha blitt brukt, Novitsjok, kom fra Russland. «Men det lengste man der ville strekke seg, etter hardt press, var å si at det var en gift ‘av en type utvikla av Russland’. Det britiske militære senteret i Porton Down sa at de er i stand til å identifisere stoffet som A-234 Novitsjok og at det er en type militær nervegift, men de kan ikke slå fast at den er laget i Russland».1
Dette fikk snart storpolitiske konsekvenser i og med at NATO-land og noen andre utviste til sammen over 100 russiske diplomater. Dette skal ha vært historiens største utvisningskampanje mot russiske diplomater. Norge utviste riktignok kun en diplomat
Pål Steigan kommenterte treffende: «For det store flertallet av verdens land som ikke har stilt seg bak britenes løgnkampanje, viser det bare enda en gang hvor irrelevant Vesten er blitt i internasjonal samhandling. Ingen land i Asia, Afrika eller Latin-Amerika stilte seg bak britenes kampanje. Nå har de fått svært gode argumenter for at dette var en riktig holdning å innta».2
Fredsforskeren Ola Tunander skrev i juli 2018 for Ny Tid at den britiske regjeringen hadde utstedt en såkalt D-notice, (sensur) relatert til denne saken:
«Etter at The Telegraph den 7. mars hadde skrevet om Skripals MI6-kontakt i Salisbury, Pablo Miller, og om kontakten til Christopher Steele og hans ‘Golden shower dossier’, som behandlet Donald Trumps sexliv i Moskva, skal britiske myndigheter ha utstilt en D-Notice, for å forhindre at Skripals forbindelse til denne saken kom frem i søkelyset. Dette har blitt hevdet av blant andre Alex Thomson fra Channel 4 samt britisk ambassadør Craig Murray og tidligere ansatt i det britiske forsvarsdepartementet, Clive Ponting (…) Men gjennom å forhindre publisering av denne forbindelsen, avslører man også hva som er følsomt med Skripal-saken. Det er som om DSMA-komiteen ville fortelle oss at forgiftningen handlet om Skripals bidrag til Steeles ‘Golden Shower Dossier’. Vi husker den kinesiske historien om mannen som hadde gravd ned gullet sitt i hagen og skrev på et skilt: ‘Mitt gull er ikke gravd ned her’».3
La oss si at Russland hensikt var å drepe Skripal; hvorfor da bruke en gift som så lett assosierer nettopp til Russland? Konspiratoriske røster hevder at Russland allikevel brukte novichok for å vise at det var de som sto bak OG for å demonstrere at de kan slippe unna med det. Spørsmålet må da bli: på hvilken måte har Russland sluppet unna når man har sett hva det førte til?
Det første ‘beviset’ gikk ut på at kun Russland er i stand til å produsere novichok, noe som raskt ble tilbakevist. Kvanta av giften skal dessuten også ha kommet på avveie i det kaotiske Russland på 90-tallet, samt i republikker som brøt ut av Sovjetunionen tidlig på 90-tallet. Var det virkelig i Russlands interesse å skape et enda dårligere forhold til Vesten samt å drepe en spion som allerede hadde sonet sin straff? Og hvorfor klarer ‘aldri’ novichok, som skal være et av verdens aller mest giftige stoffer, å drepe noen? For begge Skripals overlevde, ifølge britiske myndigheter, i likhet med Aleksej Navalnyj, som blir omtalt i tredje og siste del av denne artikkelserien.
Videre: hvorfor inviterte ikke Storbritannia verdens viktigste medier til en pressekonferanse der ‘skripalene’, etter hvert som de kom til hektene, kunne ha bekreftet historien, eller i det minste bekrefte at de var i live? Det ville i så fall ha fjernet all tvil. Så det at britiske myndigheter ikke gjorde det tyder også på at de ikke har rent mel i posen.
Det nærmeste britene har gjort i så måte var å offentliggjøre et kort og ganske kunstferdig video-opptak med Julia Skripal i idylliske omgivelser der hun bekreftet at hun har hatt en smertefull rekonvalesens og på vegne av seg sjøl og sin far ber om respekt for deres privatliv. «Julia Skripal, snakker for første gang med pressen etter giftangrepet mot henne og hennes far i mars», skrev VG 26 mai om dette særdeles velredigerte ‘intervjuet’, som ellers ikke var mye å bli klok av.4
Videre: hvorfor var det ikke mulig for Sergejs mor Yelena, bosatt i Russland, å få kontakt med sin sønn? Er det troverdig at han ikke ville prate med sin mor etter denne hendelsen? «Vær så snill, kan jeg få snakke med min sønn»,5 skal moren ha sagt iflg Mirror 18. mai 2018, etter at hun ble kjent med at Sergej hadde blitt utskrevet fra sykehuset. De skal ha snakket med hverandre regelmessig pr telefon før forgiftningen.
Britiske myndigheter skal dessuten på dette tidspunktet to ganger ha avvist visum-søknad fra moren og Viktoria Skripal, Sergejs niese. Viktoria krevde bevis på at Sergej og Julia fortsatt var i live. Hun skal ha vært overbevist om at britiske myndigheter hadde noe å skjule.
Nær fire måneder seinere, 6. september 2018, trygler Viktoria Sergej om å ringe sin mor, via det franske pressebyrået AFP i Moskva. Der forteller hun også at hun hadde hatt kontakt med Julia som hadde sagt at hun ønsket å returnere til Russland så snart faren ble bedre. Viktoria hadde da bedt Julia om å sende et bilde av sin far: «Vis oss at han er i live».6 Halvannen måned etter dette sier en fortvilet mor: «La meg få se min sønn før jeg dør», iflg Express 18. oktober 2018, som da sa at han lever under britisk/amerikansk beskyttelse.7
I mai 2109 skal så Sergej ha lest inn en melding på niesen Victorias mobilsvar der han ber henne om å hilse til sin mor.8 Men ved morens død i januar 2021, da hun var 92 år gammel, sies det igjen at de ikke hadde hatt kontakt, at hun ikke hadde fått se sin sønn etter hendelsen 4. mars 2018. I samme artikkel forteller Viktoria at hun hadde pratet med Julia ca en måned tidligere der hun fortalte at hun hadde det bra, tross enkelte ettervirkninger, og at faren lever med permanent legehjelp i Storbritannia grunnet pusteproblemer.9
Men kun noen måneder før dette, juni 2020, skrev Sunday Times at både Sergej og Julia Skripal levde under ny identitet i New Zealand. Times viste der til hva britiske myndigheter hadde sagt til dem.10
New Zealand Herald lot seg imidlertid ikke overbevise og skrev at de hadde snakket med fem etterretningseksperter som alle stilte seg høyst tvilende til det, blant annet fordi skripalene med sin russisk-engelske aksent ville stikke seg ut på øyene. Og hvorfor fortalte britiske myndigheter om det i det hele tatt? De hadde i alle fall ikke behøvd å si hvilket land de to hadde fått asyl i. Jacinda Ardern, New Zealands statsminister, sa til Herald at de ikke burde tro på alt de leser.11 I alle fall skal begge skripalene altså ha vært i Storbritannia igjen seinest i november/desember 2020, hvis de noen gang dro derfra.
Craig Murray, tidligere britisk ambassadør og de seinere åra menneskerettsforkjemper som blant annet har engasjert seg sterkt for Julian Assange, har gravd langt dypere enn meg i hva som hendte i Salisbury 4. mars 2018, samt hva som skjedde før og etterpå. Han publiserte 18. april 2021 en lang oppsummering av saken der han han pekte på en rekke uoverenstemmelser mellom britiske myndigheters uttalelser om saken, samt at han heller ikke tror på Russlands forklaring. Men det betyr ikke at Russland prøvde å drepe Skripal, sier han der.12.
Britiske myndigheter ga i juli 2021 Murray en tvilsom dom på 8 måneder for «forakt for retten». Skotske PEN krevde 30. juli løslatelse og fortalte samtidig at det er 70 år siden noe slikt sist har skjedd og at de frykter at dommen vil ha en avskrekkende (chilling) effekt på reportasjevirksomhet og frie ytringer i det hele tatt.13
Jeg har ikke lyktes med å finne livstegn fra/om Sergej og Julia Skripal etter det som er beskrevet her. Lever de fortsatt? Eller dør de langsomt i et britisk fengsel, som Julian Assange?
Denne artikkelserien i tre deler ble til gjennom arbeidet med min nye bok Krig’ som bestilt?
__________________
1.https://no.wikipedia.org/wiki/Sergej_Skripal#cite_note-23
4. https://www.vgtv.no/video/158930/julia-skripal-snakker-ut-etter-giftangrepet-har-vaert-smertefullt
5. https://www.mirror.co.uk/news/world-news/sergei-skripals-89-year-old-12557406
6. https://www.france24.com/en/20180906-ex-russian-spys-niece-begs-him-call-mother
7. https://www.express.co.uk/news/uk/1033470/let-me-see-my-son-before-I-die-begs-Skripal-s-mum
8. https://www.dailystar.co.uk/news/latest-news/sergei-skripal-salisbury-news-novichok-16782388
https://www.craigmurray.org.uk/archives/2021/07/30/
12. Her link til svensk oversettelse med link til Murrays originaltekst: https://www.lindelof.nu/tio-punkter-som-jag-bara-inte-kan-tro-pa-i-den-officiella-skripalberattelsen/?fbclid=IwAR2HIBO_ptdpWQle2SzCunNlG5z8xs99uZ_gpwK67AyxV8FAXwVT_Q3-I_w
13.
