Nyhetsbrev steigan.no 22.02.2023
Overdødeligheten fortsetter å øke, historiens dom kan bli brutal
Pfizer og Ursula von der Leyen: de manglende tekstmeldingene
Florida: Helseadvarsel rundt sikkerheten med mRNA Covid-19-vaksinene
Barn og unge betaler prisen for koronaregimet
NATO og Stoltenberg er fornøyd med Sverige – nå blir det slutt på Koranbrenning
Kraftsituasjonen framover pluss litt om «plattformnekt»
Tenk om Kina gjorde mot USA hva USA gjør mot Kina
Norge – Russland, historiske forbindelser, del 1
En selvutslettende og narsissistisk woke-kultur vil endre Norge
Overdødeligheten fortsetter å øke, historiens dom kan bli brutal
Av Jarle Aarstad - 22. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/overdodeligheten-fortsetter-a-oke-historiens-dom-kan-bli-brutal/
Av Jarle Aarstad, professor ved Høgskolen Vestlandet
I desember var overdødeligheten 19 prosent i EU og 21 prosent i Norge. Analyser av 31 land, vektet for befolkningsstørrelse, viser at ett prosentpoengs økning i fullvaksinasjonsgrad på nasjonalt nivå øker månedlig dødelighet med 0,105 prosent.
Her kan du se en preprint av vår artikkel, antatt for publikasjon i Asian Pacific J Health Sciences. Olav Andreas Kvitastein er medforfatter. Her er artikkelen på norsk i sin helhet.
Vi belyser om COVID-19 vaksinasjon ved utgangen av 2021 kan forklare overdødelighet i Europa de ni første månedene av 2022. Analyser av 31 land, vektet for befolkningsstørrelse, viser at ett prosentpoengs økning i fullvaksinasjonsgrad på nasjonalt nivå øker månedlig dødelighet med 0,105% prosent (95% CI, 0,075-0,134).
Resultatene forblir robuste når vi kontrollerer for alternative forklaringer. Vi konkluderer at COVID-19 vaksinasjon ikke kan utelukkes som en forklaring på overdødelighet.
Overdødelighet
Tall fra Eurostat viser at mange europeiske land de ni første månedene i 2022 hadde overdødelighet. Det vil si at totaldødeligheten var høyere enn gjennomsnittet for tilsvarende måneder mellom 2016 og 2019 (1).
I vår artikkel belyser vi om COVID-19 fullvaksinasjonsgrad på nasjonalt nivå ved utgangen av 2021 kan være en forklaring.
Problemer med Nakstads forklaring på overdødelighet
Assisterende helsedirektør Espen R. Nakstad, Helsedirektoratet, avviser en sammenheng mellom COVID-19 vaksinasjon og overdødelighet (2),og i en norsk kontekst forklarer han i stedet at vi «har hatt en underdødelighet under pandemien.
De som ennå ikke har blitt rammet av pandemien er blitt eldre, og er dermed mer utsatt» (3). Det er imidlertid to problemer med hans forklaring. Først, sammenlignet med en norsk overdødelighet så langt i år på over 10% (1) hadde vi riktignok en liten underdødelighet på 0,36% i 2020. Men i 2021 var overdødeligheten 3,1% (4).
Overdødelighet skyldes ikke andel eldre og utsatte
At Norge under pandemien hadde en underdødelighet blir da i beste fall marginalt riktig i 2020, men ikke i 2021. Derfor kan ikke dette forklare at overdødelighet skyldes en økende andel eldre og utsatte.
Det andre forklaringsproblemet er at EU i 2020 og 2021 hadde en overdødelighet på over 10% (4), men overdødelighetstrenden i 2022 er like fullt til stede der (1).
Ifølge Nakstads resonnement skulle vi imidlertid forvente underdødelighet i 2022, siden mange eldre og utsatte døde under pandemiårene. Men det motsatte er altså tilfelle. Forklaringen på overdødelighet må derfor være en annen enn Nakstads, og vi redegjør for grunner til at COVID-19 vaksinasjon ikke bør utelukkes.
Preventiv effekt av vaksinen avtagende
Selv om COVID-19 vaksinasjon kan ha forhindret SARS-CoV-2-relaterte sykehusinnleggelser og dødsfall (5-7), er den preventive effekten avtagende (8). I tillegg har forskning indikert bivirkninger av vaksinen (9-12), særlig myokarditt og perikarditt hos unge menn (13, 14).
Samtidig har nyere forskning fra Israel av data fra før vaksinasjonsprogrammet begynte, avvist en sammenheng mellom COVID-19 virussmitte og de nevnte diagnosene (15).
Sykepleiere har søkt om erstatning
I Norge har nå 34 sykepleiere søkt erstatning grunnet senskader fra COVID-19 vaksinasjon. Dette inkluderer ikke bare bruk av Astrazeneca preparatet (16).Forøvrig vet vi at innrapportering fra vaksinerelaterte bivirkninger kan være sterkt underrapportert (17).
Et siste moment som føyer seg inn i denne argumentasjonen er at hastegodkjente COVID-19 vaksiner har benyttet en ny teknologi som i begrenset og kortvarig grad er utprøvd på mennesker. Ingen, inkludert Nakstad, kjenner derfor til mulige langtidsvirkninger.
Prematurt å avvise mulig sammenheng mellom C-19 -vaksinasjon og overdødelighet
Norsk Pasientskadeerstatning har en tilsvarende tilnærming når de uttaler at det «er mye vi ennå ikke vet, for eksempel om langtidsvirkningene» av COVID-19 vaksinasjon (16).
Vi mener det derfor er prematurt uten henvising til konkret empiri å avvise en mulig sammenheng mellom COVID-19 vaksinasjon og overdødelighet, slik Nakstad gjør.
Empirisk analyserer vi data fra 31 europeiske land tilhørende EU pluss Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Vi vekter analysene med hvert lands befolkningsstørrelse ved begynnelsen av 2020. Analysene inkluderer et interaksjonsledd mellom hvert lands fullvaksinasjonsgrad ved utgangen av 2021 og tid gått i måneder siden begynnelsen av 2022 for hvert analysepunkt. Motivet for dette er å fastslå om en eventuell sammenheng mellom vaksinasjonsgrad og totaldødelighet har endret seg over tid. (1)
Oppsummert
Oppsummert viser studien at overdødeligheten de ni første månedene av 2022 økte mer dess høyere fullvaksinasjonsgraden ved utgangen av 2021 var på nasjonalt nivå som vist i Graf B.
Ett prosentpoengs økning i fullvaksinasjonsgrad økte månedlig dødelighet med 0,105% prosent (95% CI, 0,075-0,134).
Graf A viser for øvrig estimert overdødelighet sammenlignet med 2016-2019 snittet, og Graf C viser estimert overdødelighet ved vaksinasjon på 60% (blå), 75% (grønn), vektet gjennomsnittsvaksinasjon i Europa på 68,7% (rød), samt faktisk overdødelighet (gul) (C). Graf D viser fullvaksinasjonsgrad og befolkningsstørrelse.
Referanser
Eurostat. Excess mortality by month [Internet]. [cited 15. nov., 2022]. Available from: https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/demo_mexrt/default/table?lang=en.
NRK. Flere blir syke: – Vaksinen er ikke årsaken [Internet]. 27. oktober, 2022 [cited 23. nov., 2022]. Available from: https://www.nrk.no/osloogviken/flere-blir-syke-og-dor_-_-koronavaksinen-er-ikke-arsaken_-sier-espen-nakstad-i-helsedirektoratet-1.16155252.
NRK. Flere blir syke og dør – lege slår alarm. [Internet]. 26. okt., 2022 [cited 23. nov., 2022]. Available from: https://www.nrk.no/osloogviken/flere-blir-syke-og-dor-_-lege-slar-alarm-1.16153563.
Eurostat. Deaths and crude death rate. [Internet]. [cited 15. nov., 2022]. Available from: https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/tps00029/default/table?lang=en.
Haas EJ, Angulo FJ, McLaughlin JM, Anis E, Singer SR, Khan F, et al. Impact and effectiveness of mRNA BNT162b2 vaccine against SARS-CoV-2 infections and COVID-19 cases, hospitalisations, and deaths following a nationwide vaccination campaign in Israel: an observational study using national surveillance data. Lancet. 2021;397(10287):1819-29.Bernal JL, Andrews N, Gower C, Robertson C, Stowe J, Tessier E, et al. Effectiveness of the Pfizer-BioNTech and Oxford-AstraZeneca vaccines on covid-19 related symptoms, hospital admissions, and mortality in older adults in England: test negative case-control study. Bmj-British Medical Journal. 2021;373.
Watson OJ, Barnsley G, Toor J, Hogan AB, Winskill P, Ghani AC. Global impact of the first year of COVID-19 vaccination: a mathematical modelling study. The Lancet Infectious Diseases. 2022.
Nordstrom P, Ballin M, Nordstrom A. Risk of infection, hospitalisation, and death up to 9 months after a second dose of COVID-19 vaccine: a retrospective, total population cohort study in Sweden. Lancet. 2022;399(10327):814-23.
Kadali RAK, Janagama R, Peruru S, Malayala SV. Side effects of BNT162b2 mRNA COVID-19 vaccine: A randomized, cross-sectional study with detailed self-reported symptoms from healthcare workers. International Journal of Infectious Diseases. 2021;106:376-81.
Klugar M, Riad A, Mekhemar M, Conrad J, Buchbender M, Howaldt HP, et al. Side Effects of mRNA-Based and Viral Vector-Based COVID-19 Vaccines among German Healthcare Workers. Biology-Basel. 2021;10(8).
Finsterer J. Neurological side effects of SARS-CoV-2 vaccinations. Acta Neurologica Scandinavica. 2022;145(1):5-9.
Patone M, Mei XW, Handunnetthi L, Dixon S, Zaccardi F, Shankar-Hari M, et al. Risk of Myocarditis After Sequential Doses of COVID-19 Vaccine and SARS-CoV-2 Infection by Age and Sex. Circulation. 2022;146(10):743-54.
Karlstad Ø, Hovi P, Husby A, Härkänen T, Selmer RM, Pihlström N, et al. SARS-CoV-2 Vaccination and Myocarditis in a Nordic Cohort Study of 23 Million Residents. JAMA Cardiology. 2022;7(6):600-12.
Oster ME, Shay DK, Su JR, Gee J, Creech CB, Broder KR, et al. Myocarditis Cases Reported After mRNA-Based COVID-19 Vaccination in the US From December 2020 to August 2021. JAMA. 2022;327(4):331-40.
Tuvali O, Tshori S, Derazne E, Hannuna RR, Afek A, Haberman D, et al. The Incidence of Myocarditis and Pericarditis in Post COVID-19 Unvaccinated Patients—A Large Population-Based Study. Journal of Clinical Medicine. 2022;11(8):2219.
Sykepleien. Koronavaksineringen: Opptil 26 måneders ventetid på behandling av sykepleieres skadesaker. [Internet]. 21. nov., 2022 [cited 23. nov., 2022]. Available from: https://sykepleien.no/2022/11/koronavaksineringen-opptil-26-maneders-ventetid-pa-behandling-av-sykepleieres-skadesaker.
Lazarus R, Klompas M, Bernstein S. Electronic Support for Public Health–Vaccine Adverse Event Reporting System (ESP: VAERS). Grant Final Report, Grant ID: R18 HS. 2010;17045.
[cited 23. nov., 2022]. Available from: https://vaccinetracker.ecdc.europa.eu/public/extensions/COVID-19/vaccine-tracker.html#uptake-tab.
Our World in Data. Coronavirus (COVID-19) Vaccinations [Internet]. [cited 23. nov., 2022].
Eurostat. Population on 1 January [Internet]. [cited 23. nov., 2022]. Available from: https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/tps00001/default/table?lang=en.
[cited 23. nov., 2022]. Available from: https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/demo_mlexpec/default/table?lang=en.
Our world in data. Life expectancy [Internet]. University of Oxford. 2013. Revidert oktober 2019 [cited 24. nov., 2022]. Available from: https://ourworldindata.org/life-expectancy.
Raudenbush SW, Bryk AS. Hierarchical Linear Models: Applications and Data Analysis Methods. 2nd ed. Thousand Oaks, CA: Sage; 2002.
Snijders TAB. Multilevel Analysis. In: Lovric M, editor. International Encyclopedia of Statistical Science. Berlin, Heidelberg: Springer Berlin Heidelberg; 2011. p. 879-82.
StataCorp. Version 17. College Station, TX StataCorp LP; 2021.
O’Brien RM. A caution regarding rules of thumb for variance inflation factors. Qual Quant. 2007;41(5):673-90. Cronbach LJ. Statistical tests for moderator variables: Flaws in analyses recently proposed. Psychological Bulletin. 1987;102(3):414-7.
Office for Health Improvements and Disparities. Excess Mortality in England. [Internet]. [cited 24. nov., 2022]. Available from: https://app.powerbi.com/view?r=eyJrIjoiYmUwNmFhMjYtNGZhYS00NDk2LWFlMTAtOTg0OGNhNmFiNGM0IiwidCI6ImVlNGUxNDk5LTRhMzUtNGIyZS1hZDQ3LTVmM2NmOWRlODY2NiIsImMiOjh9.
Centers for Disease Control and Prevention. Long COVID or Post-COVID Conditions. [Internet]. Oppdatert 1. sept., 2022 [cited 24. nov., 2022]. Available from: https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/long-term-effects/index.html.
Denne artikkelen er publisert på hemali.
Pfizer og Ursula von der Leyen: de manglende tekstmeldingene
Av Thomas Fazi - 22. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/pfizer-og-ursula-von-der-leyen-de-manglende-tekstmeldingene/
Offentligheten bør få vite om hennes private omgang med selskapets administrerende direktør.
Av Thomas Fazi.
New York Times tar EU-kommisjonen for retten på grunn av Ursula von der Leyens avslag på å frigi tekstmeldingene hun utvekslet med Pfizer-sjef Albert Bourla, der hun personlig forhandlet om kjøp av opptil 1,8 milliarder doser av BioNTech/Pfizer-vaksinen. Dette er den siste episoden i en pågående saga som setter EU i et ekstremt dårlig lys. Her er det vi vet så langt.
Kort tid etter signeringen av avtalen i april 2021 – blokkens største hittil, verdt svimlende 35 milliarder euro (titalls milliarder euro over produksjonskostnadene, ifølge en analyse) – rapporterte New York Times at von der Leyen hadde forhandlet dette på egen hånd via en rekke tekstmeldinger og samtaler med Bourla. På det tidspunktet skrev Alexander Fanta, en journalist ved det tyske nyhetsnettstedet netzpolitik.org, til kommisjonen og ba om å få tilgang til tekstmeldingene og andre dokumenter knyttet til utvekslingen mellom von der Leyen og Bourla. Kommisjonen hevdet at det ikke fantes slike dokumenter.
Fanta ble forvirret over svaret og sendte en formell klage til den europeiske ombudsmannen Emily O’Reilly. I januar 2022 publiserte ombudsmannen resultatet av hennes undersøkelse, som fant at kommisjonen ikke en gang hadde bedt von der Leyens kontor om å søke etter tekstmeldinger, til tross for at Fanta spesifikt ba om dem. I stedet ba den om elementer som oppfylte kommisjonens kriterier for registrering av «dokumenter» – en definisjon som ikke inkluderer tekstmeldinger. For å løse dette, ga O’Reilly en anbefaling om at kommisjonen burde be von der Leyens kontor om å søke på nytt etter relevante tekstmeldinger, men kommisjonen nektet å etterkomme dette.
EUs verdi- og åpenhetskommissær Věra Jourová hevdet senere at tekstmeldingene kan ha blitt slettet på grunn av sin «kortvarige, flyktige natur» og forsvarte kommisjonens rett til ikke å føre opptegnelser over tekstene i lys av det faktum at «tekst og direktemeldinger generelt ikke inneholder viktig informasjon knyttet til politikk, aktiviteter og beslutninger fra kommisjonen, og de er heller ikke i institusjonens besittelse». Som Fanta kommenterte på Twitter, ga forklaringen liten mening:
«En økende mengde moderne kommunikasjon skjer via tekst. Dette inkluderer viktige ting, EU-toppmøtediplomati, klimaforhandlinger osv. Bør alt dette slettes fra offentlig journal og historiske arkiver?»
Etter hvert som tida gikk ble andre EU-organer involvert, men taushetsmuren ble opprettholdt. I september i fjor ble spillet mer dramatisk etter at Den europeiske revisjonsretten publiserte en rapport som anklaget kommisjonen for å nekte å offentliggjøre noen detaljer om von der Leyens personlige rolle i samtalene. Dette fikk den europeiske offentlige påtalemyndigheten (EPPO) til å åpne en etterforskning av hele EUs Covid-vaksineanskaffelsesprosess. EPPO er et uavhengig EU-organ som er ansvarlig for å etterforske og straffeforfølge økonomisk kriminalitet, inkludert svindel, hvitvasking av penger og korrupsjon, Denne prosessen pågår fortsatt.
Det gjenstår å se om EPPOs etterforskning og New York Times-søksmålet vil lykkes der alle andre har mislyktes. Men én ting er klart: det er vanskelig å forestille seg et mer talende eksempel på EUs fullstendige mangel på åpenhet, ignorering av demokrati og uhyggelig samkvem med storbedrifter. Her ser vi hvordan vennskap og korrupsjon har preget hele Covid-ledelsen, og vaksineutrullingen spesielt. Vi ser hvordan en kommisjonspresident personlig gjør en avtale verdt titalls milliarder euro med en administrerende direktør i Big Pharma uten noen form for åpenhet om de aktuelle tekstene, eller til og med kontraktene knyttet til kjøpet, til tross for flere forespørsler fra noen av de høyeste EU-organene. Bourla har selv gjentatte ganger nektet å vitne for Europaparlamentets spesielle Covid-komité. Hva er de så redde for?
Denne artikkelen ble publisert på UnHerd:
Pfizer and Ursula von der Leyen: the missing text messages
Ursula von der Leyen: Gigantavtale med Pfizer, men nekter å utlevere sms-ene sine
New York Times saksøker EU for å få frigitt von der Leyens Pfizer-tekster
Lytt til vår Podcast på Spotify for 50 kroner per måned!
Florida: Helseadvarsel rundt sikkerheten med mRNA Covid-19-vaksinene
Av red. PSt - 22. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/florida-helseadvarsel-rundt-sikkerheten-med-mrna-covid-19-vaksinene/
De øverste helsemyndighetene i staten Florida i USA er kommet med en advarsel om en voldsom økning i «uønskede vaksinehendelser» etter at covid-19 «vaksinene» ble lansert. Advarselen kommer fra State Surgeon General (statens øverste leder i helsespørsmål). – Red.
Fra Florida Health
Om Florida Department of Health.
Departementet som nasjonalt er knyttet til Public Health Accreditation Board arbeider for å beskytte, fremme og forbedre helsen til alle innbyggerne i Florida ved integrert statlig, fylkesvis og kommunale tiltak.
Covid-19-pandemien førte til mange utfordringer som helse-og medisin-systemene aldri hadde vært borte i. Selv om det første svaret medførte en følelse av hastverk og krisebehandling, tror State Surgeon General (statens øverste leder i helsespørsmål) at det er kritisk at profesjonelle helsearbeidere tilpasset sine svar til et diagram om framtidige data.
State Surgeon General har merket seg helsesektorens bekymring og økningen av uønskete vaksinehendelser rapportert til Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS) i Florida etter at Covid 19-vaksinen ble lansert.
I Florida alene var det en økningen på 1700 % i rapportene etter at vaksinen ble lansert, sammenliknet med en økning på på 400 % totalt registrert av vaksine-administrasjonen i samme periode. Rapporter om livstruende tilstander økte med mer enn 4400 %. Dette var nok en økning, som ikke ble registrert under vaksinekampanjen i 2009, med H1N1-vaksinen. (Svineinfluensa-vaksineringen, red.)
Det er derfor nødvendig å komme med en upartisk tilleggsundersøkelse for å bedre å forstå både de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av Covid-19-vaksinen. Funnene i Florida stemmer overens med forskjellige undersøkelser som på samme måte avdekker slike risikoer.
For å vurdere disse har Surgeon General skrevet til US. Food and Drug Administration (FDA) og Center for Disease Control and Prevention (CDC) og bedt om å få oversikt over risikofaktorene i forbindelse med mRNA Covid 19-vaksinen, og de har lagt vekt på behovet for mer åpenhet.
Ifølge en undersøkelse, Fraiman J et al Vaccine 2022, var mRNA Covid-19 vaksinen forbundet med kraftig økning av alvorlige hendelser, inkludert koaguleringsforstyrrelser, akutte hjertetilfeller, lave blodplater og blodpropper i lungene.
En anne studier, Sunt CLF et al, Sci Rep 2022, fant økning av akutt hjertestans og andre akutte hjertetilfeller etter mRNA Covid 19-vaksinering.
Nok en undersøkelse, Dag Berild J et al. JAMA Nett Open 2022, kom i tillegg med risiko for blodpropp i lungene og mangel på blodplater også forbundet med Covid-19-vaksinen, Og de fant også tidligere bevis på økning både av hjertetilfeller og hjerteinfarkt.
Mens CDC hadde registrert sikre signaler om slag blant personer 65 år og eldre etter andre tilleggsdose, mente de at det ikke var behov for nærmere evaluering eller undersøkelser rundt sikkerheten til alle mRNA Covid19-vaksiner.
For å støtte større åpenhet minnet staten Florida de som har med helsevesenet å gjøre å være nøye med å kommunisere risiko og fordeler med alle kliniske tilfeller hos pasientene sine, inkludert de som hadde noe med Covid- 19-vaksinen å gjøre og eventuell tilleggsrisiko ved å ta vaksinen. Og de ber om at dette blir identifisert og formidlet videre til publikum.
Staten Florida er fortsatt nøye med å beskytte sitt område fra risikoen med Covid-19 og andre helsebekymringer, spesielt ´ved å reklamere for behandling og sunne vaner.
Vi oppfordrer våre helsearbeidere og andre innenfor helse å gjøre det samme.
Health Alert on mRNA COVID-19 Vaccine Safety
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
Florida nedlegger permanent forbud mot vaksinetvang
Floridas republikanske guvernør Ron DeSantis oppfordret i januar 2023 statens lovgivere til å lage permanente eksisterende straffer for selskaper som krever at alle ansatte får Covid-19-vaksinasjonen.
Forslaget vil forlenge på ubestemt tid den midlertidge loven som som DeSantis signerte i 2021 som gjorde Florida til den første staten i landet som truet bedrifter med bøter hvis de krevde at arbeidere skulle få Covid-19-vaksinen.
Barn og unge betaler prisen for koronaregimet
Av red. PSt - 22. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/barn-og-unge-betaler-prisen-for-koronaregimet/
«Ser fremdeles «pandemitrykk» i barne- og ungdomspsykiatrien»
Lockdownpolitikken, skolestengningene, maskepåbudene og generelt kampanjen fra myndigheter for å skape frykt og angst i samfunnet har ikke minst rammet barn og unge. Vi har tidligere påpekt at dette vil de unge bære med seg resten av livet. Og det verste av det hele er at ingen av disse tiltakene hadde noen som helst påviselig virkning for å stanset et virus, et virus som utgjorde en mikroskopisk fare for nettopp barn og unge.
Flere foreldre klager på manglende psykisk helsehjelp til barna. – Det er en forferdelig fortvilende situasjon, sier pasient- og brukerombudet til NRK.
I 2022 var det rekordmange pasienter, brukere og pårørende som tok kontakt med Pasient- og brukerombudet.
Nye tall fra ombudet viser at det er misnøye med psykisk helsehjelp som har størst økning.
Og stadig flere av disse gjelder klager på avslag hos barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).
– Vi ser at kommunen henviser en ungdom eller et barn til spesialisthelsetjenesten, men så får de avslag med begrunnelse i at de kan få behandling i kommunen, sier Jannicke Bruvik, nasjonalt pasient- og brukerombud.
Hun blir kontaktet av foreldre med fortvilet barn og ungdom som får håpet slukket når henvisningen blir avvist.
– Barna blir stående i en limbo, der de ikke får tilpasset behandling i kommunen eller noe fra spesialisthelsetjenesten. Det er en forferdelig fortvilende situasjon, sier Bruvik.
Ikke gått ned etter pandemien
Tall fra Helse Bergen bekrefter en økt pågang til barne- og ungdomspsykiatrien i spesialisthelsetjenesten. En økt pågang som henger igjen fra koronapandemien.
– Dette er en krevende situasjon. Til tross for at vi har fått flere ressurser og antall konsultasjoner har steget, så ser vi at ventetidene våre også øker, sier Liv Kleve, klinikkdirektør for psykisk helsevern for barn og unge (PBU) i Helse Bergen.
Under pandemien merket helseforetakene en drastisk økning i antall henvendelser. Blant annet fikk flere unge spiseforstyrrelser.
Den store pågangen flatet ut i 2022, og de ansatte i helsevesenet håpet på at situasjonen skulle gå tilbake til før pandemitider.
Men januar 2023 var antall henvisninger like høyt som januar 2022.
Ny studie: Tenåringenes hjerner har tatt skade av koronapolitikken
Forskerne finner endringer i hjerne til unge mennesker som tilsvarer det som er observert hos barn som er utsatt for vold eller omsorgssvikt.
Hjernen til ungdommer som ble studert etter at pandemien var avsluttet, virket flere år eldre enn de til tenåringer som ble studert før pandemien. Til nå har slike akselererte endringer i «hjernealder» bare blitt sett hos barn som opplever kronisk motgang, som omsorgssvikt og familiedysfunksjon.
Dette skriver Ian Gotlib i ei pressemelding om den nye studien som han og andre forskere har gjennomført på Stanford University.
Studien antyder at pandemirelaterte stressfaktorer har endret ungdoms hjerner fysisk, noe som gjør at hjernestrukturen deres ser flere år eldre ut enn hjernen til sammenlignbare jevnaldrende før pandemien. Studien ble publisert 1. desember 2022 i Biological Psychiatry: Global Open Science.
Bare i 2020 økte meldinger om angst og depresjon hos voksne med mer enn 25 prosent sammenlignet med tidligere år. De nye funnene indikerer at de nevrologiske og mentale helseeffektene av pandemien på ungdom kan ha vært enda verre .
«Vi vet allerede fra global forskning at pandemien har negativt påvirket mental helse hos ungdom, men vi visste ikke hva, om noe, det gjorde fysisk med hjernen deres,» sa Ian Gotlib, professor i psykologi ved Marjorie Mhoon Fair i the School of Humanities & Sciences , som er den første forfatteren av studien.
Disse funnene kan også ha alvorlige konsekvenser for en hel generasjon ungdom senere i livet, la medforfatter Jonas Miller til, som var postdoktor i Gotlibs laboratorium under studien og nå er assisterende professor i psykologiske vitenskaper ved University of Connecticut.
«Ungdomstiden er allerede en periode med rask omorganisering i hjernen, og den er allerede knyttet til økte forekomster av psykiske problemer, depresjon og risikoatferd,» sa Miller. «Nå har du denne globale begivenheten som skjer, der alle opplever en slags motgang i form av forstyrrelser i de daglige rutinene – så det kan hende at hjernen til barn som er 16 eller 17 i dag ikke er sammenlignbare med deres jevnaldrende for bare noen få år siden.»
Kommentar: Et massivt overgrep mot mer enn en milliard unge mennesker
Det ble aldri presentert noe vitenskapelig grunnlag for lockdown, skolestengninger, masketvang og sosial distansering. Dette var tvangstiltak som ble gjennomført av politikere og byråkrater uten hensyn til hvordan det ville ramme barn og unge.
Ingen av disse tiltakene kan stanse noe virus, og siden barn og unge ikke på noen måte var i noen risikogruppe var det også meningsløst å utsette dem for en slik administrativ vold.
Fagfolk som protesterte ble brakt til taushet. Alle de store mediene heiet tiltaksfeberen fram, og medier som steigan.no som stilte kritiske spørsmål ved denne politikken fra første dag, ble utsatt for hets, blokkering og usynliggjøring.
Fra før av vet vi en del om hvor hardt disse overgrepene har rammet ungdommen:
– Læringstapet etter lockdownperioden er en global katastrofe
Les også: Ansiktsmasker skader små barns språkutvikling og sosiale ferdigheter
Det er dessverre ingen overraskelse at koronapolitikken ville komme til å skade barns og ungdoms psykiske helse. Dette visste man, og det kom også tidlig studier som bekreftet det man allerede visste. Men tross advarsler og tross mangel på dokumentasjon på at «tiltakene» hadde noen hensikt, så fortsatte helsebyråkrater og politikere å ture fram. Vi har ikke glemt at denne politikken hadde full støtte fra alle partiledere på Stortinget. Vil dere noen gang ta ansvar for det dere gjorde mot barn og ungdom?
NATO og Stoltenberg er fornøyd med Sverige – nå blir det slutt på Koranbrenning
Av Romy Rohmann - 22. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/nato-og-stoltenberg-er-fornoyd-med-sverige-na-blir-det-slutt-pa-koranbrenning/
Svenskene gjør knefall for Erdogan, hva gjør man ikke for å være med i klubben?
Av Romy Rohmann.
Nato välkomnar svenskt beslut att stoppa koranbränningar
I Sverige som i Norge regnes brenning av flagg og religiøse skrifter regnet som en ytring og har dermed vern i det grunnlovfestede prinsippet om ytringsfrihet. Men det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, gjør unntak for brenning av Koranen.
Ifjor ble det voldsomme opptøyer i Sverige og minst ni politifolk ble skadd i sammenstøt med demonstranter da den dansk-svenske høyreekstremisten Rasmus Paludan skulle brenne Koranen i Örebro. Da sa statsminister Magdalena Andersson: «I Sverige får man gi uttrykk for sine meninger, både smakelige og usmakelige, det er en del av vårt demokrati.» Hun tok altså avstand fra brenning av Koranen, men mente at det måtte tillates i et demokrati. Ytringsfrihetseksperten Nils Funcke mener at det galt av politiet å nekte tillatelse til å brenne Koranen.
Säpo sier at dette unntaket er av sikkerhetshensyn og at ingen andre religiøse bøker er unntatt dette forbudet.
Polisens beslut: Bara Koranen ska skyddas från att brännas
Expressen skriver 21. februar:
Vi har inte dåliga relationer med Sverige, men det (hjälpen med jordbävningen, reds anm) hjälper definitivt empatin mycket. Det är vad vi behöver, empati, säger han och tillägger att Sveriges Natoansökan ”vid någon tidpunkt förhoppningsvis kommer att sluta positivt”.
Nyligen avslog Stockholmspolisen en ny ansökan om att få bränna Koranen, och på måndagen avslöjade DN att polisen, efter samtal med Säpo, fattat beslut om att framgent säga nej till koranbränningar medan det kommer att vara tillåtet att bränna andra religiösa skrifter.
Og Tyrkias ambassadør er fornøyd:
Turkiet: ”Har inte dåliga relationer med Sverige”
Så NATO har fått sitt og Tyrkia har fått sitt.
Men vi ble jo litt nysgjerrige: Hvilke religiøse skrifter er det politiet i Sverige synes det er greit å brenne? Toraen?
Ellers er jo ikke svenske helt ukjente med bokbål:
Sverige og Fahrenheit 451
Kraftsituasjonen framover pluss litt om «plattformnekt»
Av Odd Handegård - 22. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/kraftsituasjonen-framover-pluss-litt-om-plattformnekt/
Av Odd Handegård.
Kraftsituasjonen i norske vannmagasin varierer regionalt – slik den alltid gjør: Situasjonen er nå svak i Rogaland/Agder og i Møre/Trøndelag, og «normal» i resten av landet, mens snømengden i fjellet er litt under «nomalen». Som kjent spekulerer traderne på NordPool ved å etterspørre kraft hvis de tror de kan tjene penger på krafta, dvs. når kraftprisen i EU er høy, eller forventes å bli høy, noe som også passer en kraftbransje som ikke er spesielt interessert verken i norsk forsyningssikkerhet eller i norske husstander (eller i fulle kraftmagasin). Det så vi i fjor da bransjen saboterte alle oppfordringer fra energiministeren om å redusere eksporten. Heldigvis for statsråden, ble han reddet av kolossalt mye nedbør en periode i høst.
Eksporten hittil i år er skremmende. Den siste uka var nettoeksporten på mer enn en halv TWh, og med 52 uker i året skjønner alle utviklingen. I regjeringens ferske Energimelding (som jeg ikke gidder å kommentere), var tiltakene mikroskopiske og bidrar kun til at strømprisen vil bli redusert med et par hundrelapper i året. Lite snø i fjellet, og mye eksport allerede nå, kombinert med en sovende regjering, lover ikke godt.
Parallelt med at regjeringen dropper arbeidet for å redusere folks energiutgifter, er det igangsatt en voldsom kampanje av energipolitikere og kraftbransje for å sløse bort strøm på industri vi stort sett ikke trenger: Hydrogen- og batteriproduksjon, elektrifisering av alle sokler, mer eksport av energi, og en mengde ny vindkraft og nye kabler osv. Elektrifisering av sokkelen er likevel i ferd med å bli et gigantisk problem for regjeringen fordi de lokale fylkespartiene i Troms og Finnmark (og etter hvert også andre fylker?) er i ferd med å aksjonere mot elektrifiseringen av oljeinstallasjonene i Barentshavet, jfr. lederartikkelen i Nordlys 20. februar 2023. Interessant, selv om også Ap og Sp i nord fortsatt snakker litt om (urealistisk) utbygging av kraft.
Jeg fant forresten forleden et intervju med en av Statnetts direktører som ganske åpent bekreftet en policy Statnett hittil bare har hvisket om: Utkopling og rasjonering av strøm til norske husstander, vil øke med utbyggingen av mer vindkraft (dvs. av mer «forbrukerfleksibilitet»). Se siste avsnitt i Vi trenger et fortsatt velfungerende kraftmarked.
Landet største politiske tåkebanke
Mitt siste poeng i dag gjelder ikke energi, men det som mer og mer er i ferd med å bli landets største, politiske tåkebanke: Personer og grupper av personer som innbiller seg at de blir diskriminert på en eller annen måte, enten de er skeive, utlendinger eller samer. Og nå også et norsk maleri av Christian Krogh fra 1890-tallet av Leiv Eiriksson som ca. 973 fant Amerika, plutselig er blitt et problem. Bildet var så «kolonialistisk» for ledelsen av Nasjonalmuseet at bildet ble fjernet og plassert i kjelleren. Litt bråk førte til at bildet igjen vil bli hengt opp – i fire uker.
Jeg klarer ikke å hisse meg opp over slik sensur som normalt kalles «plattformnekt»: Minoriteter tror ofte at de diskrimineres. De «føler seg krenket», og kampen mot slik innbilt diskriminering fører ofte til krav om begrensning av ytringsfrihet for personer som har alternative synspunkter på politiske problemstillinger. Jeg har flere ganger tidligere skrevet om «plattformnekt».
Egentlig burde man bare gapskratte av hysteriet, og i dette tilfellet begrense spørsmålet til hvordan det er mulig å ansette direktører som ser rasisme og kolonialisme uansett hvor de retter blikket. Men verre enn hysteriet og overdrivelsene blant skeive, samer og innvandrere osv., er det at minoritetenes innbilninger, beskyldninger og reaksjoner ofte er så hinsides all virkelighet at minoritetenes innbilningene kan føre til negative holdninger til minoritetene som tidligere ikke eksisterte, blant folk flest: Minoritetene «realiserer» negative holdninger og «diskriminering» til seg selv, ved å fortelle eventyr om innbilt diskriminering. Godt gjort.
Tenk om Kina gjorde mot USA hva USA gjør mot Kina
Av Caitlin Johnstone - 22. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/tenk-om-kina-gjorde-mot-usa-hva-usa-gjor-mot-kina/
Sist torsdag holdt den amerikanske senatoren Josh Hawley en tale ved Heritage Foundation – en krigsfremmende tankesmie med enorm innflytelse i Washington-sumpen – som på en perfekt måte illustrerer et par interessante sider av USAs utenrikspolitiske tankegang i dag.
Av Caitlin Johnstone – 8. januar 2023
Den Trump-godkjente Hawley er et perfekt eksempel på falsk populisme i «MAGA»-grenen av det republikanske partiet: en rik og eliteutdannet som lager et stort nummer av å stå opp mot eliten på vegne av småfolket, mens han konsekvent fremmer de mangeårige agendaene til vestlige oligarker, nykonservative og hemmelige amerikanske tjenester.
Hawleys siste opptreden med å late som han kjemper mot dypstaten mens han jobber for dypstaten, vises i hans tale med tittelen «Kina og Ukraina: Tid for Sannhet», der han fordømmer den «endeløse stedfortrederkrigen i Ukraina», «Fellespartiet» til «nykonservative på høyresiden og liberale globalister på venstresiden», og måten amerikanske kriger i Midtøsten har kostet «milliarder av dollar og hundrevis av amerikanske liv» (begge punkter en massiv underdrivelse).
På typisk MAGA-republikansk måte tar Hawley deretter all denne populistisk-klingende retorikken og bruker den til å argumentere for at all rikdommen, ressursene og militære ildkraften som går til disse utenrikspolitiske tabbene i utlandet, i stedet bør brukes til å forberede krig med Kina om Taiwan. Det er ikke rart at Hawley er en favorittgjest til en annen liksom-populist, den virulente anti-Kina-propagandisten Tucker Carlson, som ofte kommer med det samme argumentet.
Hawley kaller Kina «en ny imperialistisk-sinnet makt» (som med aksemakter fra andre verdenskrig, utenom USA), og hevder at Kinas president Xi Jinping «ønsker kontroll over Stillehavet» og raskt vil gå fra å ta over Taiwan til militært omringe USA hvis han ikke blir stoppet.
Etter skremselspropaganda om alvorlig mangel på produkter «av alt fra grunnleggende medisin til forbrukerelektronikk» dersom Beijing skulle ta Taiwan, fortsatte Hawley deretter å beskrive en «mørk fremtid» der verden befinner seg omgitt av kinesisk krigsmaskineri, selv i Washingtons bakgård:
Hvis Kina tar Taiwan, vil det kunne stasjonere sine egne militære styrker der. Landet kan deretter bruke sin posisjon som et springbrett for ytterligere erobring og trusler – mot Japan, Filippinene og andre stillehavsøyer, som Guam og Nord-Marianene.
…
Som Asias nye regjerende makt, kan Kina begrense USAs handel i regionen – kanskje blokkere den helt. Kanskje får vi slippe inn, men bare på vilkår som er gunstige for Kina.
…
Det er mer. Vi var nylig vitne til en kinesisk spionballongferd over det amerikanske innlandet. Men ting kan bli mye verre.
Se for deg en verden der kinesiske krigsskip patruljerer hav i Hawaii, og kinesiske ubåter lusker rundt kysten av California. En verden der Folkets frigjøringshær har militærbaser i Sentral- og Sør-Amerika. En verden hvor kinesiske styrker opererer fritt i Mexicogulfen og Atlanterhavet.
Ja, tenk deg det Josh. Se for deg en merkelig, mørk tidslinje der Kina omkranser USA med militærbaser og krigsvåpen. Du vet, bokstavelig talt på nøyaktig samme måte som USA gjør med Kina akkurat nå.
I sine forsøk på å propagandere australiere til å samtykke i krig med Kina, viste Sky News Australia ved et uhell en ‘se hvor nært de legger landet sitt til våre militærbaser’ -meme: pic.twitter.com/1lf2b4p7pH
— Caitlin Johnstone (@caitoz) 16. februar 2023
Jeg skrev nylig om et ganske spesielt stykke krigspropaganda lagt ut av Sky News Australia om trusselen om «Kinas aggresjon» som provoserer en tredje verdenskrig. Komisk nok viser Sky News ca. halvveis gjennom spesialen en grafikk som viser den enorme, vidstrakte militære tilstedeværelsen som USA har bygget opp rundt Kina i «et enormt nettverk av operasjoner som strekker seg fra Hawaii og helt til India».
Sky News-spesialen har tittelen «Kinas aggresjon kan starte en ny verdenskrig», men hjernen din må være laget av suppe for ikke å se på den grafikken og forstå hvem den virkelige aggressoren er. USA handler åpenbart aggressivt, og Kina reagerer tydeligvis defensivt på disse aggresjonene. Dette er tydelig fordi USA aldri ville tolerert at Kina gjør hva det har gjort mot Kina, noe som fremgår av det faktum at folk som Josh Hawley beskriver akkurat det hypotetiske scenarioet som det absolutt verste tenkelige «fremtidsmarerittet».
Hvis Hawley vil spille et spill med å forestille seg ting, burde han kanskje forestille seg hva USA ville gjort hvis Kina plutselig begynte å gjøre de tingene han beskrev. Kinesiske krigsskip som seiler rundt nær California og Hawaii, i Mexicogulfen og Atlanterhavet, under de samme aggressive «navigasjonsfrihets-øvelser» som amerikanske krigsskip rutinemessig utfører i farvann nær Kina til Beijings forargelse. Folkets frigjøringshærs militærbaser i Sentral- og Sør-Amerika, som nettverket av militærbaser USA har satt opp rundt Kina og fortsetter å bygge opp til i dag.
Tenk deg det, Josh.
Det er ikke hyggelig å forestille seg hva som ville skje i en slik situasjon, for det ville bety umiddelbar verdenskrig. USA ville umiddelbart betrakte Kinas oppbygging av en militær tilstedeværelse på den vestlige halvkule som en krigshandling og begynne å angripe disse styrkene som fiendtlige inntrengere. Vi vet alle at dette er sant på grunn av måten amerikanske imperieforvaltere som Josh Hawley snakker om et slikt prospekt.
Det vil aldri slutte å være morsomt for meg hvordan amerikanske imperialister melodramatisk river seg i håret over ideen om at nasjoner som Russland og Kina hevder små innflytelsessfærer over tidligere sovjetstater og Sør-Kinahavet, mens de selv insisterer på å hevde en innflytelsessfære som ser slik ut:
Det er useriøst for amerikanske imperielojalister å kontinuerlig gnåle om utenlandske stater som gjør ting det amerikanske imperiet gjør konstant. Slutt å skape dynamikken du hevder å motsette deg. Hvis du oppriktig ønsker fred, slutt å føre endeløse kriger. Hvis du oppriktig motsetter deg innflytelsessfærer, slutt å hevde dem selv langt mer voldsomt enn noen andre. Hvis du oppriktig ønsker en slutt på ting som valginnblanding, spionasje og propaganda, slutt å være verdens verste utøver av dem. Hvis du oppriktig ikke ønsker en verdenskrig, slutt å hisse opp til en. Vær forandringen du ønsker.
Selvfølgelig vil ingen av disse endringene bli gjort av pådriverne av det amerikanske imperiet fordi de ikke oppriktig ønsker disse tingene. Det de ønsker er makt og global dominans.
Noe av det merkeligste den vanlige oppfatningen av verden ber oss om å akseptere, er at (A) den amerikanske regjeringen skal være leder for hele verden og (B) ønsker å være verdens leder utelukkende av rettferdige og velgjørende grunner.
Alle andre som ønsker å styre verden blir kalt megalomaner. Vi vokste alle opp med å se filmer og serier om onde skurker som ønsker å styre verden. Likevel ber den gjengse verdensoppfatningen oss om å akseptere at den amerikanske regjeringen ønsker å styre verden utelukkende fordi den elsker oss alle og ønsker å gi alle frihet og demokrati.
Hele denne imperialistiske teaterakten er det mest latterlige i verden.
Originalens tittel:
Imagine If China Did To The US What The US Is Doing To China
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Norge – Russland, historiske forbindelser, del 1
Av Lars Birkelund - 22. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/norge-russland-historiske-forbindelser-del-1/
Dette er den første av tre artikler av Lars Birkelund om bakgrunnen for krigen i Ukraina. Han er bokaktuell med boka Krig, som bestilt?, med undertittelen NATO, Ukraina, Russland, russofobi og andre årsaker til krigen i (om) Ukraina.1Disse tre artiklene er blitt til i arbeidet med boka og kan også tjene som en introduksjon til den. – Red.
«I manns minne», eller så langt tilbake som noen kan huske. I Norge er det kun en stadig mindre minoritet av befolkningen som har opplevd noe annet enn at Norge har hatt et komplisert og til tider fryktsomt forhold til Russland. Derfor kan det synes som om det er nødt til å være sånn, at det nærmest er naturgitt. Få synes å tenke at det finnes alternativer. Men er det nødvendig? Finnes det rasjonelle grunner til det?
Her kommer et tilbakeblikk som viser at det som regnes som normalt når det gjelder norsk-russiske forbindelser i virkeligheten er unormalt i et lengre perspektiv.
1251 – 1917
«Republikken Novgorod var en stor og innflytelsesrik stat i middelalderens Russland. Den eksisterte mellom 1100 og 1400-tallet, og strakte seg fra Østersjøen til Uralfjellene» – Wikipedia.
De første diplomatiske forbindelsene mellom Norge og det som skulle bli Russland ble opprettet i 1251. Jeg baserer meg her på en bok som heter Norge – Sovjetunionen med undertittelen Norges utenrikspolitikk overfor Sovjetunionen 1917-40. Den viser at fredelig samkvem og normale forbindelser med vår store nabo er mulig. Boka ble skrevet av Egil Danielsen, magister i statsvitenskap, og ble utgitt på Universitetsforlaget i 1964. Den forteller altså om Norges offisielle forbindelser til Russland, dvs Sovjetunionen i en viss periode. Men innledningsvis tar den for seg forhistorien. Alle sitater her er hentet fra denne boka om ikke annet er oppgitt.
I 1326 ble det undertegnet en ny grenseavtale mellom Norge og Novgorod.
«Avtalen bekreftet de grenseforhold som hadde eksistert i de foregående decennier og skulle egentlig vare i ti år framover». Men den fikk gyldighet i flere hundre år og «skapte forutsetninger for ordnede forhold med en regelmessig handel mellom Nord Norge og de nordlige deler av Novgorodstaten (…) Det var tydelig at man fra begge sider ønsket å legge til rette forholdene for den best mulige forbindelse mellom de to statene» (s 13).
Grensen forble dermed den samme også de århundrene Norge var underlagt Danmark (1380 – 1814). Det at Sverige stadig var i krig med Russland førte til at Danmark-Norge ble knyttet til Russland. Den første avtalen om slikt ble inngått i 1493 og ble styrket gjennom en allianse i 1700, etter at Sverige hadde angrepet Russland. «Sverige rivaliserte med Russland om herredømmet i Østersjøen og var i denne tiden ofte alliert med tyrkerne i konflikter med Russland» (side 13). Norge var altså, under Danmark, i flere århundrer praktisk talt alliert med Russland.
Sverige kom etter hvert dårlig ut av disse krigene, tross alliansen med tyrkerne, det vil si Det ottomanske riket.
«Det var i ett svensk-tyrkisk felttog mot Russland at Sverige i 1709 ble slått i det berømte slaget ved Poltava og Sverige mistet sin stormaktsstilling» (side 13).
Enda flere kriger fulgte der Sverige og Tyrkia/Det ottomanske riket var allierte mot Russland.
«I 1765 sluttet Danmark-Norge og Russland en vennskapsavtale, og i 1788 og 1808 var de to riker igjen alliert i krigen mot Sverige» (s 14). I 1808 måtte Sverige også gi slipp på Finland, til Russland (inntil Finland fikk sin uavhengighet fra Russland etter bolsjevikrevolusjonen i 1917). De svensk-russiske forbindelsene ble etter dette bedre og førte blant annet til en viktig, men da hemmelig allianse mellom Sverige og Russland, som særlig fikk virkning da Napoleon/Frankrike angrep Russland i 1812. Men: til gjengjeld fikk Karl Johan (Sveriges konge) «den russiske tsars samtykke til å underlegge seg Norge» (s 14).
Slik ble Norge, etter i århundrer å ha vært underlagt Danmark og i allianse/vennskap med Russland, underlagt et land som i århundrer hadde vært i krig med Russland. Forholdet mellom Sverige og Russland hadde dog, som nevnt, bedret seg. Danielsen:
«De første årtier etter inngåelsen av unionen (mellom Norge og Sverige) byr ikke på større utenrikspolitiske begivenheter i Norden. I 1820-årene oppstår det en del grensetvister langs den norsk-russiske grensen i nord, men de blir løst på fredelig vis ved avslutningen av en grensetraktat i 1826 og en tilleggsprotokoll i 1834 (…) Russland avsto da til Norge en omstridt kyststripe på noe over 100 km lengde med et tilstøtende landområde på ca 3000 kvadratkilometer» (s 17/18).
Russland ga seinere uttrykk for misnøye med denne avtalen. Ja, så seint som da Norge ble sjølstendig i 1905 ble «den russiske minister i Kristiania» instruert til å si at Russland hadde blitt skadelidende i 1826, men at Russland allikevel hadde «slått seg til ro med den grenselinje som da ble trukket opp» (s 18).
Gamle sår leges imidlertid ikke så lett, heller ikke de mellom Russland og Sverige. Gjensidig mistenksomhet besto, blant annet i revansjistiske kretser i Sverige som prøvde å benytte anledningene når de oppsto. Som under Krimkrigen 1853–1856, en krig mellom Russland på den ene siden og Det ottomanske riket (Tyrkia) med forbundsfellene Frankrike, Storbritannia og Sardinia på den andre siden. Sverige-Norge og Danmark erklærte da at de ville holde seg nøytrale, men inngikk allikevel en avtale som Russland uttrykte misnøye med. Det forelå også planer om svensk-norsk deltagelse i krigen på Vestmaktenes og Tyrkias side, tilskyndet av blant annet svenske revansjister. Det ble det ikke noe av. «Men i stedet ble det inngått en sikkerhetspolitisk avtale med Storbritannia og Frankrike, den såkalte Novembertraktaten av 21. november 1855, som i sin tendens var rettet mot Russland» (s 19).
For Norge, da underlagt Sveriges utenrikspolitiske beslutninger, ble den gjensidige mistenksomheten mellom Russland og Sverige noe som norske aktivister kunne spille på i bestrebelsene for uavhengighet fra Sverige. OG som førte til at Russland stilte seg vennlig til det stadig sterkere norske kravet om sjølstendighet, ut fra tanken om at det ville svekke Sverige.
«Høsten 1890 gjorde to av Venstres menn, Viggo Ullmann og Bjørnstjerne Bjørnson, seg til talsmenn for at Russland skulle få adgang til en eller flere isfrie havner i Nord-Norge og anledning til å anlegge en jernbane dit hvis den russiske regjeringen ønsket det» (s 24).
Ullmann og Bjørnson presiserte at både havnene og jernbanen i så fall skulle være under norsk styre. Men det oppsto motreaksjoner både i Norge og Sverige, blant annet i form av påstander om russiske anneksjonsplaner. Men Bjørnson mente at dette var skremselspropaganda, fra svenskenes side med sikte på å bevare unionen eller overherredømmet over Norge.
«Medens Sverige ved uforstandig2 Politik i Tidens løb har tabt store Landstrækninger til Russland og frygter Russerne, har Norge aldri lidt Overlast av dem» – Bjørnson, iflg Danielsen (s 25).
Videre skrev Bjørnson (iflg Danielsen) dette i en artikkel 6. september 1892 i engelske The Pall Mall Gazette, gjengitt i Dagbladet 7. desember samme år:
«Straks der kommer opp en Strid mellem Sverig og Norge læses en Korrespondanse i et eller annet Blad, som forteller verden, at Rusland ønsker norsk Finmarken, eller endog at Rusland har agenter i Norge, som for russiske Penge besørger Striden (mellom Sverige og Norge, min bemerkning). Jeg fejler neppe naar jeg gaar ud fra at disse Meddelelser, hver eneste en, er skrevne av Svensker, og at de danner et Led i den svenske Politik mot Norge» (s 24/25).
Skremselspropaganda mot Russland er dermed ikke noe nytt, i og med at slike meddelelser også 130 år seinere slynges mot nær sagt enhver som tar til orde for fred og vennlige eller i det minste normale forbindelser med Russland. Ja, også lenge før Russlands invasjon av Ukraina, bortsett fra at skremslene nå fortrinnsvis kommer fra kretser i USA, NATO og EU og deres tilhengere i Norge. Man undres også om ikke de revansjistiske kreftene i Sverige på 1800-tallet i dag er representert ved de svenskene som vil ta Sverige inn i NATO.
Bjørnson og Venstre, da et majoritetsparti, understrekte også at det ikke dreide seg om noe ønske om allianse fra deres side, slik deres motstandere i Norge og Sverige hevdet: «Nordmændene vil intet avstaa til Russerne, ikke alliere seg med Russerne, men de vil heller ikke være uvenlige med Russerne og ikke alliere seg mod dem. Hverken med eller mod» (s 25). Parallelt med dette skriver Bjørnson artikler i russiske Peterburgskaja Vjedomosti der han bevisst tar sikte på å «så mistillit til Sveriges hensikter overfor Russland», iflg Danielsen.
Da det gikk mot norsk uavhengighet fra Sverige var det nær ved å ende med krig. Men i Norge «registrerte man med tilfredshet den positive rolle Russland spilte for en fredelig oppløsning av unionen» (s 29). Russland ble da også det første landet som anerkjente Norges uavhengighet, 29. oktober 1905. Men Danielsen skriver at Russlands velvilje også skyldtes et ønske om å forhindre at Norge skulle komme under britisk innflytelse. Det lyktes Russland ikke med, blant annet grunnet Kong Haakons giftemål med den britiske prinsessen Maud Charlotte Mary Victoria, som var yngste datter av Edvard 7 av Storbritannia og dronning Alexandra. Dronning Maud, som døde i 1938, fortsatte å dyrke sine britiske røtter ved at hun bodde flere måneder i England også etter at hun ble Norges dronning fra 1905. Og under andre verdenskrig var som kjent både kongen og kronprinsen for det meste i London.
En interessant artikkel i Aftenposten 28. februar 2022 viser at det i Norge fram til omtrent avslutningen på første verdenskrig fantes imperialistiske miljøer med ønsker om å kolonisere deler av Russland, ja, til og med Afrika.
«Noen år tidligere hadde nordmenn forsøkt å ta områder som i dag er en del av Russland. Den gang var det snakk om øygruppene Frans Josefs land og Novaja Semlja samt kystområdene ved Kvitsjøen og deler av Kolahalvøya. (…)» Norge var på papiret nøytralt under første verdenskrig (1914–1918). Men den norske handelsflåten ble brukt til frakt for britiske og franske interesser. Tyske ubåter og krigsskip senket en stor del av den. Norge led større sivile tap til sjøs enn noe annet land. Hvilken kompensasjon kunne nasjonen vente seg?
Takket være vendingen mot Storbritannia og Frankrike etter 1905 kunne regjeringen vinne internasjonal tilslutning til at Svalbard med Bjørnøya ble lagt til Norge etter krigen (…) Tre uker før krigen sluttet, hadde Wedel Jarlsberg foreslått at Norge gikk til seiersmaktene og krevde ‘betaling’ for det han oppfattet som nøytrale Norges innsats. Forslaget fikk støtte i rederkretser her hjemme. Men det inkluderte ikke bare Svalbard: I tillegg til å skulle arbeide for internasjonal anerkjennelse av Norges firemils sjøgrense mente han at Norge burde annektere en del av Murmansk-kysten på Kolahalvøya. Begrunnelsen var å sikre området militært mot det revolusjonære Russland og det nye, selvstendige Finland. Russland/Sovjetunionen var herjet av indre stridigheter etter overgangen til det nye kommunistregimet i Moskva i 1917. Landet var ute av stormaktsspillet i flere år.
Offisielt avviste regjeringen forslaget. Likevel nedsatte den i 1919 en hemmelig grensekomité. Komiteen vurderte å annektere et område på størrelse med Vestfold på Kolahalvøya. Men Wedel Jarlsberg hadde et enda mer drastisk forslag på lager: Under fredsforhandlingene ble kartet over Europa trukket opp på nytt. Grensejusteringer ble gjort. Nye stater kom til, i stor grad basert på etniske hensyn. Den tapende partens imperier ble dessuten stykket opp. Det gjaldt også Tysklands kolonier rundt omkring i verden. Wedel Jarlsberg påpekte overfor den norske utenriksledelsen at tyske kolonier i Afrika nå trolig ville bli «disponible» for andre makter. Den tidligere tyske kolonien Kamerun kunne være ideell som norsk koloni. Tanganyika, omtrent dagens Tanzania, ble også nevnt.
‘Maaske skulde det ikke være umulig at faa en koloni et steds i oversjøiske lande, hvorhen vi skulde kunne dirigere utvandringen og produsere raastoffe, som vort nordlige klima ikke tillater at frembringe’, skrev han. Dette var ord som senere fikk historiker Wilhelm Keilhau til å karakterisere Wedel Jarlsberg som en ‘fullblods norsk imperialist’. Adelsmannen fikk ikke gehør. Regjeringen og Stortingets utenrikskomité avviste straks norsk kolonijakt i Afrika, ifølge historiker Roald Berg».3
Det å ha en koloni eller ti var så og si noe enhver stat med respekt for seg sjøl skulle ha. Koloniene ble nærmest regnet som statussymboler for europeiske kongehus og republikker. Til og med relativt små land som Belgia og Nederland hadde kolonier og i Norge fantes det altså de som vurderte å skaffe det. Da var det knapt noen som stilte spørsmålstegn ved lovligheten eller det moralske i dette. Bolsjevikenes revolusjon med uttalt støtte til de landene som ønsket å frigjøre seg fra kolonimaktene var derfor en stor irritasjonsfaktor og noen mener at (de tidligere) kolonimaktenes fortsatte kamp mot Russland skyldes en slags hevngjerrighet fordi Russland medvirket så mye til deres tap av koloniene.
USA førte imidlertid også en lignende antikolonialistisk retorikk. Så etter hvert ble det å være en kolonimakt skambelagt, forbundet med rasisme og barbari, en historisk skamplett på disse landenes ‘rulleblad’. Dermed ikke sagt at den kolonialistiske mentaliteten ble avskaffet, den er snarere forkledd som ‘hjelp’ til visse land og påstått omsorg for menneskerettigheter der. Det forekommer dessuten forsøk på å rehabilitere kolonialismen, kanskje med sikte på å legitimere krigene USA/NATO har ført og kriger som måtte komme?
_______________________________
1. Link til omtale av boka mm her: https://www.facebook.com/photo/?fbid=10158922741420952&set=a.406405765951
2. Denne ‘uforstandige politikken’ beskrives også i en interessant NRK-dokumentar om en katastrofal invasjon av Norge i 1719. «Dødsmarsjen 1719. Norge er under angrep av en svensk invasjonshær. Resultatet blir fatalt når fienden må flykte og 3000 mann fryser i hjel i den norske fjellheimen». https://tv.nrk.no/program/KMTE30000317
3. https://www.aftenposten.no/historie/i/dnzyO1/en-fullblods-norsk-imperialist
En selvutslettende og narsissistisk woke-kultur vil endre Norge
Av Truls Olufsen-Mehus - 22. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/en-selvutslettende-og-narsissistisk-woke-kultur-vil-endre-norge/
Noen bejubler at maleriet av “Leiv Eriksson oppdager Amerika” fjernes fra Nasjonalmuseet fordi det visstnok er kolonialsk og undertrykkende. Noen mener det er rett å endre Roald Dahls bøker til et mer sensitivt språk. Men de fleste av oss skjønner nok ikke greia. Mange har kanskje hørt om begrepet “woke” eller “wokeness”. Men hva er woke helt egentlig og hva vil det?
I følge Wikipedia er Woke “årvåkenhet og på vakt mot sexistisk, rasistisk og sosial diskriminering og annet som en mener er krenkende forskjellsbehandling, det vil si å være ekstra opptatt av identitetspolitikk og engasjert i kampen mot urettferdigheter i samfunnet.”
Sagt på en annen måte er at wokeness er en overivrig jakt etter å finne noen som er offer for noe som kan oppleves krenkende i alle situasjoner. Mens de som er woke for enhver kostnad unngår noen form for personlig ansvar. Samtidig som hele samfunnet og staten skal ta ansvar og kostnaden for radikale samfunnsendringer basert på et narsissistisk offerbilde.
Når wokeness dominerer får vi samfunnsnarsissisme. At alles følelser er alles sannhet, som alle må ta hensyn til, for alles beste.
Woke og narsissisme henger sammen
Problemet med det er at narsissisme er psykologisk usunt og fører med seg antisosial atferd som forårsaker lidelse. Samtidig som woke folk stadig stiller mer og mer urealistiske krav til samfunnet og staten for å imøtekomme deres opplevde behov for å tilrettelegge for seg selv og sine grupper og på den andre siden for å regulere “de andre”.
Wokeness og samfunns-narsissisme handler om “jeg og meg og min sannhet”. Vi er i ferd blitt til et land av narsissister. Vi ser det i media og sosiale medier at vi er blitt så fokusert på overfladisk individuell identitet at det gjør oss nesten besatt av etnisitet, kjønn, sex og politisk ideologi.
Tatoveringer, kroppspynt, huller, arr og kirurgi har ikke vært nok til å tilfredsstille vår selvopptatthet i tillegg til en mengde merkelige eller minimale klesplagg og fargerike frisyrer. Det vises i selfier og eksponerende nærbilder av vår selvopptatthet for å søke bekreftelse hos andre, eller i ytterste konsekvens forsøke å tjene penger på å blottlegge alt. Det bor mang en potensiell pornostjerne i møblerte norske hjem. Enten i form av digital nettsex og avkledning ved nettsider som OnlyFans. Eller i form av å bytte nakenbilder eller sex mot tjenester, rusmidler, klær og sminke gjennom chattekanaler.
Woke og dårlig selvtillit henger også sammen
Seniorprofessor i nevrovitenskap, William Klemm, ved Texas A&M University skriver på verdens største nettside for psykisk helse at “paradoksalt nok vokser fokuset på overfladiske sider ved identitet ofte ut av lav selvtillit.” Og akkurat det er verdt å understreke: Fokuset på overfladiske sider ved identitet vokser ut av lav selvtillit.
Lav selvtillit er et stikkord vi bør fokusere på. Lav selvtillit gjør at man er mer sårbar for å oppleve krenkelse og kan bli lamslått av helt ordinære ytringer, som det at det finnes bare to kjønn.
Lav selvtillit er trolig medvirkende til at man ser politisk korrekte kommentarfeltkrigere som tar kampen for å “redde de sårbare”, de med lav selvtillit. Lav selvtillit er dermed en årsak til at det bedrives kanselleringskultur, omdømmedrap og inntektstap og boikott av meningsmotstandere. Det samme gjelder sensur av ordinære ytringer med nye lovendringsforslag fordi man tåler rett og slett ikke at noen sier noe som kan oppleves krenkende. De som bedriver wokisme slipper unna både mediekritikk og loven, fordi målet helliger middelet, det er tross alt en “rettighetskamp” som bedrives.
Lav selvtillit er hvorfor man jobber for et kjønnsnøytralt språk og det rulles ut LHBT-handlingsplaner med “trygt språk” i det ganske land for et “tryggere samfunn for skeive”. Fordi kulturen formidler at jo flere minioritets-identiteter du har, jo modigere er det å være deg selv, ref offermentaliteten. “Det er ikke trygt nok til at alle kan være seg selv” er mantraet fanebærerne bruker og argumenterer for etablering av “trygghetssoner”.
Trygg – årets ord i 2023?
Samfunnet er ikke trygt enda – det er det våre barn lærer på skolen og det aktivister og interesseorganisasjoner forkynner i det offentlige ordskiftet. Ordet “trygg” er gjentatt i statlige og kommunale handlingsplaner til det kjedsommelige, og støtter opp under at det er lav selvtillit å spore basert på det overfladiske identitets-jaget som flere og flere bygger sine liv på. Det kalles “interseksjonalitet” om individer i tillegg har flere kryssende identiteter som man krever at samfunnet må hensynta i tiltak og handlingsplaner.
Men noen må si at det faktisk ikke er modig å identifisere seg som en lesbisk transkvinne i rullestol på TV når man i virkeligheten er en heterofil mann med friske og sterke bein. Det er ikke å være modig, i beste fall er det en diagnose, i verste fall er det toppen av narsissisme.
Verden trenger ikke mer selvsentrerthet. Vi kan endre kulturen dit der folk fokuserer og verdsetter takknemlighet, prestasjoner, moralske standarder, karakter og hjelpsomhet fremfor dyrking av egen identitet og fremvisning av offer-status.
Egoisme er blitt vår nye gud. Alle tilber seg selv og sin identitet og gjør samtidig krav på alle andres bekreftelse. Det er på tide å våkne opp, ta ansvar og bygge selvtillit med kunnskapen vi har om hvorfor vi i det hele tatt er her. I mellomtiden fortsetter den psykiske folkehelsen å falle fram til nok røster våger å stå opp for det som er sant og rett.