Nyhetsbrev steigan.no 22.01.2023
Når primatene vil sende våpen til Ukraina
E-poster avslører hvordan regjeringa i USA styrte knebling av covid-19 dissens på Facebook
Russisk militærdelegasjon møter kurdere i Nord-Syria
Hva gjør vi når krigen er tapt?
Det globale sør: Gullstøttede valutaer for å erstatte den amerikanske dollaren
Med EØS og regjeringa for dyrere strøm?
Hva er viktigst, fred eller at Ukraina vinner krigen?
VITENSKAP – eller pseudovitenskap?
Når primatene vil sende våpen til Ukraina
Av Trond Andresen - 22. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/nar-primatene-vil-sende-vapen-til-ukraina/
Det som skjer i Ukraina-debatten nå, er forståelig på evolusjonspsykologisk grunnlag.
Menneskene er, som sjimpansene, primater. Gjennom titusener av generasjoner har menneskene utvikla flokkmentalitet. Gjennom det aller meste av denne historien levde vi i små flokker av jegere og sankere.
De som ikke fulgte flokkens ønsker, fikk i mindre grad etterkommere som overlevde. Derfor i er vi i dag i gjennomsnitt «hardkodet» i hjernen til å følge det som de dominante i flokken vil til enhver tid.
Primatene som nå vil ha Norge til å sende mer våpen til Kiev-regimet følger flokkinstinktet. Argumentasjon og analyse er erstatta av følelsesutbrudd og demonisering av dissidenter som potensielle «landssvikere» – til og med i Klassekampen, og fra ledersjiktet i Rødt. Og dette er altså et parti som har programfesta at Norge ikke skal sende våpen til land i krig.
Fra deres side har vi ikke lenger en edruelig politisk diskusjon.
I et primat-hierarki vil de som er lenger ned både slåss (og intrigere) for å sikre sin posisjon eller å klatre, og de vil underordne seg når det er opportunt.
Mens det mindretall som deltar lite i dette spillet, i mindre grad får etterkommere, og da slike som overlever.
Noe mer enn dette trengs ikke for at flokkmentalitet vinner fram i den genetiske utviklinga gjennom tusener av generasjoner.
Konformitet (flokkmentalitet) er hardkodet i oss. Like hardt medfødt som at vi synes at avføring lukter vondt, og at små barn er søte. Eller at sjalusi og forelskelse er svært sterke følelser.
Ikke noe av dette trenger vi å bli «opplært» til. Det er innebygget i oss.
Innsikt i dette er svært nyttig, da vi da i større grad kan motvirke vår tilbøyelighet til å følge flokken der dette er samfunnsmessig skadelig. Som i Ukraina-diskusjonen.
Dette er et debattinnlegg.
E-poster avslører hvordan regjeringa i USA styrte knebling av covid-19 dissens på Facebook
Av skribent - 22. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/e-poster-avslorer-hvordan-regjeringa-i-usa-styrte-knebling-av-covid-19-dissens-pa-facebook/
Gjennom hele pandemien var helsemyndighetene i USA (CDC) i konstant kontakt med Facebook for å styre hva brukere fikk lov til å si på sosiale medier.
Av Robby Soave, seniorredaktør i Reason.
Centers for Disease Control and Prevention (CDC) spilte en direkte rolle i å kneble uenighet på sosiale medier gjennom hele COVID-19-pandemien. Konfidensielle e-poster innhentet av Reason viser at Facebook-moderatorer var i konstant kontakt med CDC, og spurte rutinemessig offentlige helsemyndigheter om å behandle påstander knyttet til viruset, avbøtende tiltak som masker og vaksiner.
For en bredere analyse av hvordan USAs regjering gjennom hele pandemitida bidro til å undertrykke ytringsfriheten se How the CDC Became the Speech Police. Reason skriver her om selve e-postene.
Etter at Elon Musk tok kontroll over Twitter, tillot han flere uavhengige journalister å lese selskapets tidligere kommunikasjon med FBI, CDC, Det hvite hus og myndighetspersoner andre steder. Disse avsløringene, som har blitt kjent som Twitter-filene, avslører at regjeringsbyråkrater la betydelig press på Twitter for å begrense påstått feilinformasjon knyttet til valget i USA, Hunter Biden og COVID-19.
Facebook-filene, som ble innhentet av Reason som et resultat av staten Missouris søksmål mot Biden-administrasjonen, avslører at CDC hadde betydelig innflytelse over hva brukere fikk lov til å diskutere på Metas plattformer: Facebook og Instagram.
Meldingene avslører et miljø der CDC holdt oversikt over Metas modereringspraksis og regelmessig fortalte selskapet hva byrået ønsket at det skulle gjøre.
For eksempel, i mai 2021 begynte CDC-tjenestemenn rutinemessig å undersøke påstander om COVID-19-vaksiner som hadde dukket opp på Facebook. Plattformen overlot til den føderale regjeringen å avgjøre hvilke påstander som var korrekte.
Facebook var helt klart en villig deltaker i denne prosessen; moderatorer takket gjentatte ganger CDC for deres «hjelp til å avsløre.»
I flere måneder var det Meta-policy å forby brukere å hevde at pandemien kan ha oppstått fra en laboratorielekkasje. Plattformen reviderte denne linja omtrent samtidig som e-postutvekslinga ovenfor fant sted.
I juli 2021 evaluerte CDC ikke bare hvilke påstander den mente var usanne, men om de kunne «forårsake skade.»
I november 2021 ga Food and Drug Administration nødautorisasjon for å gi barn Pfizers COVID-19-vaksine. Meta informerte da stolt CDC om at de ville fjerne falske påstander – «dvs. at COVID-vaksinen er ikke trygg for barn» – fra Facebook og Instagram. Meta ga også CDC en liste over nye påstander om vaksiner og spurte om regjeringen trodde de kunne «bidra til vaksineavslag».
Det er viktig å forstå konsekvensene av dette. Meta ga CDC de facto makt til å overvåke angivelig feilinformasjon om COVID-19 på plattformene; CDC tok den holdninga at enhver påstand som kunne bidra til vaksinenøling forårsaket sosial skade. Dette var en oppskrift for omfattende sensur av Facebook og Instagram, på oppdrag for regjeringa i USA.
Meta ga CDC ofte lister over pandemierelaterte emner som hadde blitt virale, det vil si de som spredde seg raskt, og ba om veiledning om hvordan de skulle håndteres. Og CDC ba Meta om å «være på utkikk» for påstått feilinformasjon.
Meta holdt også CDC underrettet om kritikk av Anthony Fauci, COVID-19-rådgiveren til Det hvite hus og leder av National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID). En e-post advarte CDC om at Facebook-brukere hånet Fauci for å ha endret mening om maskering og dobbelmaskering. CDC svarte at denne informasjonen var «svært nyttig.»
Hvis tonen i Metas kommunikasjon virker svært vennlig, er det verdt å merke seg at ansatte i Meta så på statsansatte ved CDC som sine «kolleger». I en e-post diskuterte Meta å gi disse «kollegene» tilgang til en «rapporteringskanal» for feilinformasjon om COVID-19. Lista over personer med tilgang inkluderte CDC-ansatte, samt ansatte ved Reingold, et kommunikasjonsfirma som gir råd til offentlige helsebyråer.
Dette er bare et øyeblikksbilde av meldingene som utveksles mellom CDC og Meta. De hadde også jevnlige telefonkonferanser. CDC var selvfølgelig ikke den eneste etaten til den føderale regjeringa i USA som var engasjert i dette arbeidet: Ansatte i Det hvite hus kritiserte også Meta for ikke å fjerne påstått feilinformasjon raskt nok. President Joe Biden anklaget sjøl Facebook for å «drepe mennesker» i juli 2021.
Man kan spørre seg om disse angrepene fra Biden og andre i hans administrasjon, som inkluderte spesifikke trusler om straffeforfølgelse dersom krav om mer omfattende sensur ikke ble oppfylt, påvirket Metas beslutning om å delegere innholdsmoderasjon om COVID-19 til CDC.
Originalens tittel:
Inside the Facebook Files: Emails Reveal the CDC’s Role in Silencing COVID-19 Dissent
Robby Soave er seniorredaktør i Reason og vert for Rising on Hill TV. Han liker å skrive om kultur, politikk, utdanningspolitikk, sivile friheter, TV og videospill. Artiklene hans har også vært publisert i The New York Times, The Daily Beast, U.S. News & World Report og The Detroit News. Han er forfatter av to bøker: Tech Panic: Why We Shouldn’t Fear Facebook and the Future (Threshold Editions, 2021) and Panic Attack: Young Radicals in the Age of Trump (All Points Books, 2019).
Russisk militærdelegasjon møter kurdere i Nord-Syria
Av red. PSt - 22. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/russisk-militaerdelegasjon-moter-kurdere-i-nord-syria/
Av redaksjonen i The Cradle.
Den libanesiske avisa Al-Akhbar rapporterte 19. januar 2023 at det ble holdt et møte mellom en russisk militærdelegasjon og kurdiske representanter i den nordlige syriske byen Ain al-Arab.
Kurdiske kilder sa til avisa at møtet fokuserte på å sikre Ain al-Arab, også kjent under det kurdiske navnet Kobani, ettersom den nordlige syriske byen er blant hovedmålene for Ankaras lenge varslede bakkeoffensiv mot kurdiske styrker i Nord-Syria.
Ifølge kildene ble de kurdiske representantene informert av general Alexander Alkous – den russiske generalen som leder Moskvas delegasjon – at Russland er forberedt på å støtte byen når det gjelder helse, utdanning og grunnleggende tjenester.
Dette falt sammen med en fornyelse av det tyrkiske militære bombardementet mot posisjonene til de syriske demokratiske styrkene (SDF) i Ain al-Arab 18. januar, så vel som andre områder over hele Nord-Syria, noe som vekket kurdisk frykt for at den tyrkiske operasjonen er nært forestående. Det falt også sammen med et møte mellom Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu og USAs utenriksminister Anthony Blinken i den amerikanske hovedstaden.
Al-Akhbar avslørte også at det russiske forsoningssenteret jobber med å rekruttere frivillige fra de arabiske stammene over det nordlige Syria, for å motvirke USAs innsats for å gjenopplive Raqqa Revolutionary Brigade, som Washington har som mål å slå sammen med en «restrukturert» versjon av SDF. Rapporten legger til at Ankara, under møtet 18. januar mellom Blinken og Cavusoglu, uttrykte en «kategorisk» avvisning av Washingtons plan.
I tillegg antyder Al-Akhbar at Ankara «holder seg til [veien]» for forsoning med Damaskus.
En dag før møtet i Washington ble det holdt et møte av flere EU-representanter i Brussel, med sikte på å bekrefte «fortsettelsen av den eksisterende EU-posisjonen, som utgjør en avvisning av enhver normalisering med Damaskus, en nektelse av å oppheve sanksjoner, og blokkeringen av forsøk på å sette i gang gjenoppbyggingen av Syria», ifølge Al-Akhbar .
Imidlertid er det bare de væpnede ekstremistiske terroristene ledet av Hayat Tahrir al-Sham (HTS) som er på linje med USA og EU når det gjelder holdninga til tyrkisk-syrisk forsoning.
Som et resultat av dette har HTS og andre ekstremistiske væpnede grupper trappet opp bakholdsoperasjoner og angrep mot den syriske hærens utposter den siste uken. Seinest 18. januar kom det til kraftige sammenstøt mellom de syriske styrkene og ekstremistiske militser på landsbygda i Aleppo.
Les også: Kurdish delegation leaves Damascus on ‘positive’ note
Hva gjør vi når krigen er tapt?
Av red. PSt - 22. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/hva-hjor-vi-nar-krigen-er-tapt/
Oberst MacGregor med et spørsmål til alle som vil sende våpen: «Hva gjør vi når krigen er tapt?»
Zelensky: «Tidevannet snur. Vi vinner med mere penger og våpen.»
Det Zelensky sier er helt i kontrast med vurderingen til USA-oberst MacGregor i dette intervjuet.
I dette korte videointervjuet fremfører han nye opplysninger som aldri når den norske opinionen. Han sier at Ukrainas ledelse nå innrømmer å ha mister 23.000 soldater de siste par månedene i Øst-Ukraina og at de russiske tapene er små i sammenligning.
Nå går hele fronten i øst i oppløsning og Russland vil snart iverksette en avgjørende offensiv. Det betyr at krigen går mot en avslutning.
Krangelen i vest om antallet tanks som skal sendes er latterlig. Det er alt for lite i alle fall og mye av utstyret er oppsop fra nesten tømte lager og i dårlig forfatning. At USA skal trene ukrainere i Oklahoma til bruk av Patriot-rakett er en vits. Det vil ta minst 3-6 måneder. Sjansene for at dette utstyret (tanks og Patriot-missiler) vil bety noe er lik null. Vi må også være klar over at bare 40% av utstyret som sendes kommer frem.
Det hadde kanskje vært viktigere å ta seg tid til å sjekke bankkontoene på Kypros til topplederne i Ukraina. Her vil en finne millioner skulle vært gått til andre formål.
Det store spørsmålet er: Hva gjør vi i USA når krigen er tapt?
Sammendraget av intervjuet er gjort av redaksjonen i Derimot.no.
Det globale sør: Gullstøttede valutaer for å erstatte den amerikanske dollaren
Av Pepe Escobar - 22. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/det-globale-sor-gullstottede-valutaer-for-a-erstatte-den-amerikanske-dollaren/
Innføringen av råvarestøttede valutaer i det globale sør kan oppheve den amerikanske dollarens dominans og utjevne konkurransevilkårene i internasjonal handel
Av Pepe Escobar – 19. januar 2023
La oss starte med tre sammenkoblede multipolardrevne fakta.
For det første: En av de viktigste tingene fra World Economic Forums årlige festlighet i Davos, Sveits, er da Saudi-Arabias finansminister Mohammed al-Jadaan i et panel om «Saudi-Arabias transformasjon» gjorde det klart at Riyadh «vil vurdere handel med andre valutaer enn amerikanske dollar».
Så er petroyuan endelig for hånden? Muligens, men Al-Jadaan valgte klokt nok å være unnvikende: «Vi nyter et veldig strategisk forhold til Kina og vi nyter det samme strategiske forholdet til andre nasjoner inkludert USA, og vi ønsker å utvikle det med Europa og andre land.»
For det andre: Sentralbankene i Iran og Russland studerer innføringen av en «stabil myntenhet» for utenrikshandel til å erstatte amerikanske dollar, rubel og rial. Kryptofolket vurderer fordeler og ulemper med en gullstøttet digital sentralbankvaluta (CBDC) for handel som faktisk vil være upåvirket av en militarisert amerikansk dollar.
En gullstøttet digital valuta
Det virkelig attraktive aspektet her er at denne gullstøttede digitale valutaen vil være spesielt effektiv i den spesielle økonomiske sonen (SEZ) i Astrakhan i Det Kaspiske hav.
Astrakhan er den viktigste russiske havnen som deltar i International North South Transportation Corridor (INTSC), hvor Russland styrer last som reiser forbi Iran i handelsskip hele veien til Vest-Asia, Afrika, Det indiske hav og Sør-Asia.
Suksessen til INSTC – gradvis knyttet til en gullstøttet CBDC – vil i stor grad avhenge av om mange asiatiske, vestasiatiske og afrikanske nasjoner nekter å følge USA-dikterte sanksjoner mot både Russland og Iran.
Som det er nå, er eksporten for det meste energi- og landbruksprodukter; iranske selskaper er den tredje største importøren av russisk korn. Neste vil være turbiner, polymerer, medisinsk utstyr og bildeler. Bare Russland-Iran-delen av INSTC representerer en virksomhet på 25 milliarder dollar.
Og så er det den avgjørende energidelen til INSTC – hvis hovedaktører er Russland-Iran-India-triaden.
Indias kjøp av russisk råolje har økt år for år med hele 33 ganger. India er verdens tredje største importør av olje; i desember mottok landet 1,2 millioner fat fra Russland, som i flere måneder har satt det foran Irak og Saudi-Arabia som Delhis toppleverandør.
«Et mer rettferdig betalingssystem»
For det tredje: Sør-Afrika innehar årets roterende presidentskap for BRICS. Og dette året vil markere starten på BRICS+ -utvidelsen, med kandidater som spenner fra Algerie, Iran og Argentina til Tyrkia, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
Sør-Afrikas utenriksminister Naledi Pandor har nettopp bekreftet at BRICS ønsker å finne en måte å omgå den amerikanske dollaren og dermed skape «et mer rettferdig betalingssystem som ikke er innrettet mot rikere land».
I årevis har Yaroslav Lissovolik, leder av den analytiske avdelingen for russiske Sberbanks bedrifts- og investeringsvirksomhet vært en talsmann for tettere BRICS-integrasjon og innføring av en BRICS-reservevaluta.
Lissovolik minner oss om at det første forslaget «om å opprette en ny reservevaluta basert på et knippe valutaer fra BRICS-land ble formulert av Valdai Club tilbake i 2018».
Er du klar for R5?
Den opprinnelige ideen dreide seg om en valutakurv som ligner på modellen for Special Drawing Rights (SDR), sammensatt av de nasjonale valutaene til BRICS-medlemmene – og senere andre valutaer i den utvidede BRICS+ -sfæren.
Lissovolik forklarer at å velge nasjonale BRICS-valutaer var fornuftig fordi «disse var blant de mest likvide valutaene på tvers av fremvoksende markeder. Navnet på den nye reservevalutaen – R5 eller R5+ – var basert på de første bokstavene i BRICS-valutaene som alle begynner med bokstaven R» (real, rubel, rupi, renminbi, rand).
Så BRICS har allerede en plattform for sine dyptgående overveielser i 2023. Som Lissovolik bemerker, «på lengre sikt kan R5 BRICS-valutaen begynne å utføre oppgjør / betalinger samt være lager for verdier / reserver for sentralbanker i fremvoksende markedsøkonomier».
Det er praktisk talt sikkert at den kinesiske yuanen vil være fremtredende helt fra starten, og dra nytte av dens «allerede avanserte reservestatus».
Potensielle kandidater som kan bli en del av R5+ valutakurven inkluderer Singapore-dollar og UAEs dirham.
Nokså diplomatisk hevder Lissovolik at «R5-prosjektet dermed kan bli et av de viktigste bidragene fra fremvoksende markeder til å bygge et sikrere internasjonalt finanssystem».
R5, eller R5+ -prosjektet overlapper med det som blir utformet ved Eurasia Economic Union (EAEU), ledet av ministeren for makroøkonomi ved Eurasia Economic Commission, Sergey Glazyev.
En ny gullstandard
I Golden Ruble 3.0, hans seneste avhandling, refererer Glazyev direkte til to nå beryktede rapporter av Credit Suisse-strategen Zoltan Pozsar, tidligere fra IMF, US Department of Treasury og New York Federal Reserve: War and Commodity Encumbrance (27. desember) og War and Currency Statecraft (29. desember).
Pozsar er en trofast tilhenger av en Bretton Woods III – en idé som har fått enormt gjennomslag blant skeptikere til Federal Reserve.
Det som er ganske spennende er at amerikaneren Pozsar nå direkte siterer Russlands Glazyev og omvendt, hvilket antyder et fascinerende sammenfall av deres ideer.
La oss starte med Glazyevs vektlegging av viktigheten av gull. Han viser til den nåværende akkumuleringen av multimilliard-dollar -kontantbeholdninger på kontoene til russiske eksportører i ‘myke’ valutaer i bankene til Russlands viktigste utenlandske økonomiske partnere: EAEU-nasjonene, Kina, India, Iran, Tyrkia og UAE.
Deretter fortsetter han med å forklare hvordan gull kan være et unikt verktøy for å bekjempe vestlige sanksjoner hvis prisene på olje og gass, mat og gjødsel, metaller og faste mineraler beregnes på nytt:
«Å fastsette prisen på olje i gull på nivået 2 fat per 1g vil gi en ny økning i prisen på gull i dollar, har Credit Suisse -strateg Zoltan Pozsar beregnet. Dette ville være et adekvat svar på «pristakene» som ble introdusert av Vesten – et slags «gulv» og solid fundament. Og India og Kina kan ta plassen til globale råvarehandlere i stedet for Glencore eller Trafigura.»
Så her ser vi altså Glazyev og Pozsar møtes. Ganske mange store aktører i New York vil bli overrasket.
Glazyev plotter deretter veien mot Gold Ruble 3.0. Den første gullstandarden ble drevet fram via lobbyvirksomhet av Rothschilds på 1800-tallet, som «ga dem muligheten til å underordne det kontinentale Europa til det britiske finanssystemet gjennom gullån». Golden Ruble 1.0, skriver Glazyev, «muliggjorde prosessen med kapitalistisk akkumulering».
Golden Ruble 2.0, etter Bretton Woods, «sikret en rask økonomisk bedring etter krigen». Men så kansellerte «reformatoren Khrusjtsjov koblingen av rubelen til gull, og gjennomførte monetære reformer i 1961 med den faktiske devalueringen av rubelen med 2,5 ganger, og med det skapte grunnlaget for den påfølgende transformasjonen av landet [Russland] til et «råstoff-vedheng til det vestlige finanssystemet».
Det Glazyev foreslår nå er at Russland øker gullutvinningen til så mye som 3 prosent av BNP: grunnlaget for rask vekst i hele råvaresektoren (30 prosent av russisk BNP). Med landet i ferd med å bli verdensledende innen gullproduksjon, får det «en sterk rubel, et sterkt budsjett og en sterk økonomi».
Alle eggene til det globale sør i én kurv
I kjernen av EAEU-diskusjonene ser det ut til at Glazyev nå designer en ny valuta, ikke bare basert på gull, men delvis basert på olje- og naturgassreservene til deltakende land.
Pozsar ser ut til å vurdere dette som potensielt inflasjonsdrivende hvis det resulterer i noen utskeielser som er sannsynlig med tanke på at den nye valutaen vil være knyttet til en så stor base.
Uoffisielt innrømmer bankkilder i New York at den amerikanske dollaren ville bli «utslettet dersom Sergey Glazyev knytter den nye valutaen til gull, siden den er en verdiløs fiat-valuta. Årsaken er at Bretton Woods-systemet ikke lenger har en gullbase og ingen egenverdi, lik FTX-kryptovalutaen. Sergeys plan som også knytter valutaen til olje og naturgass ser ut til å være en vinner».
Så faktisk lager Glazyev kanskje hele valutastrukturen for det Pozsar litt spøkefullt kalte «Østens G7»: de nåværende 5 BRICS pluss de neste 2 som vil være de første nye medlemmene av BRICS+.
Både Glazyev og Pozsar vet bedre enn noen andre at da Bretton Woods ble opprettet, hadde USA mesteparten av sentralbankens gull og kontrollerte halvparten av verdens BNP. Dette var grunnlaget for at USA tok over hele det globale finansielle systemet.
Nå følger store deler av den ikke-vestlige verden nøye med på Glazyev og driften mot en ny ikke-amerikansk dollarvaluta, komplett med en ny gullstandard som med tiden vil erstatte den amerikanske dollaren fullstendig.
Pozsar forsto helt hvordan Glazyev jobber mot en formel som inneholder en kurv med valutaer (som Lissovolik foreslo), like mye som han forsto det banebrytende arbeidet for petroyuanen. Han beskriver de industrielle konsekvensene slik:
«Siden som vi nettopp har sagt at Russland, Iran og Venezuela står for rundt 40 prosent av verdens påviste oljereserver, og hver av dem for tiden selger olje til Kina for renminbi med stor rabatt, finner vi BASFs beslutning om å permanent redusere sin drift ved hovedanlegget i Ludwigshafen og i stedet flytte deres kjemiske virksomhet til Kina, var motivert av det faktum at Kina sikrer energi til rabatt og ikke påslag som Europa.»
Kappløpet om å erstatte dollaren
En viktig faktor er at energiintensive store industrier kommer til å flytte til Kina. Beijing har blitt en stor eksportør av russisk flytende naturgass (LNG) til Europa, mens India har blitt en stor eksportør av russisk olje og raffinerte produkter som diesel – også til Europa. Både Kina og India – BRICS-medlemmer – kjøper under markedspris fra andre BRICS-medlemmer som Russland og selger videre til Europa med stor fortjeneste. Sanksjoner? Hvilke sanksjoner?
I mellomtiden jobbes det hardt for å sette opp den nye valutakurven for en ny pengeenhet. Denne langdistansedialogen mellom Glazyev og Pozsar vil bli enda mer fascinerende ettersom Glazyev vil prøve å finne en løsning på det Pozsar har uttalt: Utnytting av naturressurser for å skape den nye valutaen kan være inflasjonsgivende hvis pengemengden økes for raskt.
Alt dette skjer mens Ukraina – en enorm kløft i et kritisk kryss av den nye silkeveien som blokkerer Europa fra Russland / Kina – sakte men sikkert forsvinner inn i et svart hull. Imperiet kan ha slukt Europa foreløpig, men det som virkelig betyr noe geoøkonomisk, er hvordan det absolutte flertallet av det globale sør bestemmer seg for å forplikte seg til den Russland / Kina -ledede blokken.
Økonomisk dominans av BRICS+ er kanskje ikke mer enn 7 år unna – uansett hvilke giftige planer den store, dysfunksjonelle kjernefysiske røverstaten på den andre siden av Atlanterhavet finner på. Men la oss først sette i gang den nye valutaen.
Originalens tittel:
Global South: Gold-backed currencies to replace the US dollar
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Med EØS og regjeringa for dyrere strøm?
Av Jan Christensen - 22. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/med-eos-og-regjeringa-for-dyrere-strom/
Strøm er en del av EØS-avtalen. En vare som skal kunne selges og flyte fritt over landegrensene. Til slutt havner strømmen hos de som betaler mest. EUs energipakker skal sørge for at flyten koordineres, gjennom blant annet større overføringskapasitet. EU-byråkratenes eget energibyrå ACER, spiller en nøkkelrolle. Som en konge på haugen der ingen land skal ha vetorett for å kunne ivareta nasjonale interesser. EUs 4. energimarkedspakke er enda ikke innført i Norge. Det foreligger heller ingen endelig dom i ACER-rettsaken.
Mye kan fortsatt skje.
Avhengig av folks engasjement.
Av Jan Christensen.
Med et Norge underlagt EØS-avtalen har EU nakkegrep. For oss betyr det mindre handlefrihet. Om vi skulle prøve oss med krumspring, kan det i hovedsak norskfinansierte ESA-overvåkningsorganet («EFTA Surveillance Authority») sette ned foten.
Med ei norsk regjering dominert av ihuga EU/EØS-tilhengere, har EU liten grunn til frykt. Det vil snarere være motsatt: Regjeringa oppfører seg mer underdannig enn mange av EUs egne medlemsland.
Nå ser vi dette i forbindelse med strømpriskrisa der blant annet Tyskland og Frankrike – ut i fra nasjonale hensyn – innfører støtteordninger og garantipriser som vår regjering ikke våger.
Men det er mer:
Ikke ønsker vår regjering å kvitte seg med de over hundretalls unødvendige strømselskaper – som bare fordyrer våre strømregninger. Strømmen er jo nøyaktig den samme, uansett hvem som selger den.
Hvorfor da konkurranse?
Jo – fordi oppretting av for eksempel statlig strømselskap, altså et monopol, høyst sannsynlig vil være forbudt og i strid med EØS-avtalen. Dessuten: Om tjenester først er privatisert, er de juridisk vanskelig å reversere.
Regjeringa våger ikke å ta den kampen.
Ikke ønsker vår regjering å la strømprisene styres av produksjonskostnadene, sånn det var før vi fikk Energiloven for drøye 30 år siden.
Som vare og ikke infrastruktur, er det høystbydende som setter prisen. Med et større marked enn bare det norske og med stadig bedre «transport-tilbud» til EU-markedet, er det mange som vil betale dyrt for vår «reine» strøm.
Å la folkevalgte, ikke Nordpool/børs-spekulasjon, bestemme våre strømpriser – å begrense vår strømeksport ut i fra nasjonale hensyn – å selge strøm som brukes innenlands billigere enn strøm som eksporteres –
alt dette er i strid med EØS-avtalen.
Ikke ønsker vår regjering å lage varige strømprisordninger som kan gi oss forbrukere forutsigbare og levelige strømpriser. Markedet skal rå.
At vi har fått en universell og midlertidig strømstøtteordning skyldes press nedenfra. Omsider skjønte regjeringa at en femdobling av folks strømregninger ville være politisk umulig. Det fikk holde med 2-3 ganger’n.
Regjeringa hevder at en fastpris på strøm vil øke forbruket. Dette kan enkelt motvirkes gjennom en pris for normalforbruk og en høyere pris for luksusforbruk.
Energiøkonomiseringstiltak (ENØK) som støtteordninger til varmepumpe og bedre isolasjon, vil også redusere strømforbruket.
Det forundrer ikke om EØS-avtalen også her setter grenser for regjeringas handlefrihet.
Hvorfor ellers denne tregheten?
Ikke ønsker vår regjering å gi næringslivet levelige og forutsigbare/faste strømprisavtaler.
I stedet håper den at kraftselskapene kan tilby gode fastprisavtaler, uten statlig innblanding.
Statlig støtte til industri som konkurrerer med industri i andre EU/EØS-land er forbudt i følge EØS-avtalen. Derfor tør ikke regjeringa blande seg inn i prisinga. Kraftselskaper, eid av stat, fylker eller kommuner, nøler med å tilby gode fastprisordninger fordi de veit at profitten kan bli større gjennom å selge til utlandet, på det åpne marked.
Det virker som om regjeringa ikke tar inn over seg at deres manglende handlekraft her, kan føre til et ras av konkurser, nedleggelser eller utflagging.
Bedrifter kan også velge å legge ned produksjonen fordi de tjener mer på å eksportere sin strømkvote.
Allikevel hevdes det at EØS-avtalen styrker vår eksportindustri. Forstå det den som kan. Snart har vi kanskje ikke annet å eksportere enn råvarer.
Ikke ønsker vår regjering å innføre mer nasjonal kontroll og smartere styring av krafta vår.
Gjennom for eksempel å sikre større fyllingsgrad i vannmagasinene før strøm kan eksporteres, og å legge større restriksjoner ved utbygging av vindkraft.
EØS-avtalen står i veien.
I stedet legges forholdene til rette for sløsing. Eksempelvis gjennom subsidiering av bitcoinsentre og store internasjonale datasentre med få arbeidsplasser. Elektrifisering av sokkelen med null global klimagevinst.
Det er mager trøst at med Høyre og Venstre i regjeringsposisjon, vil alt bare bli verre.
Det vi kan håpe er at EUs 4. energimarkedspakke legges på is i denne stortingsperioden, og at neste Storting får et flertall av EØS-skeptikere og EØS-motstandere.
Eller bedre: Snarlig oppsigelse av EØS-avtalen. Med jevnbyrdig handelsavtale som erstatning. Win-win.
Sånn at vi nordmenn selv atter kan bestemme våre lover og regler.
Selv bestemme vår handelspolitikk.
Selv bestemme våre strømpriser.
Folkeavstemningene om EF/EU ble presset gjennom etter krav fra folkedypet. Mot et Storting med stort EF/EU-flertall.
Når skal folkedypet presse fram ei ny folkeavstemning?
Denne gang om EØS – som i realiteten er EU i kamuflasjedrakt.
Jan Christensen
Denne artikkelen ble først publisert i nyhetsbrevet til Drammen NEI til EU.
Hva er viktigst, fred eller at Ukraina vinner krigen?
Av Pål Steigan - 22. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/hva-er-viktigst-fred-eller-at-ukraina-vinner-krigen/
Ukraina – fire målinger, samme tendens.
Kriger har alltid tapere og vinnere, så i det spørsmålet skiller ikke krigen i, eller om, Ukraina seg fra andre kriger. Forskjellen er at man i NATO-land som Norge helst skal si og mene at det er helt nødvendig at Ukraina vinner krigen. Eller for å si det som det er: helt nødvendig at Russland taper og at USA/NATO vinner, med Ukraina som slaktoffer og ukrainere som kanonføde. Dette vel og merke hvis vi skal tro de mediene og politikerne som jugde oss inn i krigene mot Libya og Syria, og som dekker den ‘nye’ krigen på samme svært ensidige og tilslørende måte, med løgner inkludert.
I resten av verden, der man slipper krigspropaganda ala det vi opplever i Norge, har man et mer avslappet forhold til hvem som ‘vinner’, men med en tendens til sympati for Russland. For der vet folk og ledere at USA/NATO/Ukraina har like mye skyld i krigen som Russland. Dessuten er de, som Indias utenriksminister S. Jaishankar sa, lei av den vestlige (kolonialistiske/imperialistiske) mentaliteten som går ut på at Europas problemer er verdens problemer, mens verdens problemer ikke er Europas problemer. Dette sa han etter at USA hadde forsøkt å presse India til å bli med på krigen mot Russland (i Ukraina).
India og Kina er blant landene som foreløpig har vunnet på krigen, ved å kunne fortsette å importere mer av det som så langt har vært en viktig faktor for velstand og vekst i EU, og særlig Tyskland, nemlig billig russisk gass og olje. Men hvis USA/NATO fortsetter å insistere på at Ukraina skal vinne (les: Russland tape), med en stadig opptrapping av våpenleveranser, (leie)soldater mm, kan vi alle tape.
I denne situasjonen er den norske ‘øvrigheta’ igjen på krigsstien, men nå verre enn noen gang i mitt liv. For denne gangen oppfører store deler av Norge, inkludert mediene, Stortinget og regjeringen seg som om Russland har invadert Norge, ikke et land som har i en årrekke har ført en Russland-fiendtlig politikk (uten at det rettferdiggjør Russlands invasjon).
– Det har vært heftig, det må jeg si. Og ganske stressende, sier Joakim Møllersen på spørsmål om hvordan han har opplevd å stå i stormen.
Flere har kommet med hets som dette: «håper du dauer og din familie dauer au din jævel», «heng deg», «Dere i Rødt håper jeg dør», «Har du unger så ringer jeg barnevernet» og «Håper alle i Rødt dør. Slepp Breivik løs og la han ta dere» (…) Det er klart at når en regionavis på lederplass kaller meg ekstrem, og byrådsleder Raymond Johansen sier at man løper Putins ærend, så er det ikke overraskende at folk i kommentarfeltet drar den enda lenger» (Aftenposten 21. januar).1
Møllersen er blant de i Rødt som tross slikt ikke har feiget ut ennå, som fortsatt står på at fred og fredsforhandlinger er bedre enn å sende våpen til Ukraina. Og det gjør man ikke ustraffet i det mer og mer ensrettede og militariserte Norge. Mediedekningen av krigen, og norske politikeres stort sett fordomsfulle og kunnskapsfattige uttalelser om samme, fører altså til at de primitive blant oss føler at de har rett til å hate, ja, nærmest føler at de blir oppfordret til å hate. Om ikke også sparke og slå (jeg har også fått voldstrusler). Og da griper de anledningen med begjær, omtrent som mot ‘vaksinemotstandere’ da coronahysteriet var som verst. Ja, mediene og politikerne peker ut hvem vi har lov til å hate.
«Han der er ikke sånn som deg
Fort deg bort og ta han
Det er like godt som sex
Å banke en stakkars faen
Er det ikke deilig å ha noen å hate?
Føles det ikke godt å ha noen å hate?
Er det ikke herlig å slå dem flate?
Er det ikke deilig å ha noen å hate»?
Michael Krohn/Raga Rockers
Mediene og politikerne er imidlertid mindre opptatt av fakta, da de faktiske forhold er lite ærerike for dem og i strid med hva de ønsker å oppnå. Så viktige fakta skyves under teppet. For sannheten er at norske medier, og særlig politikerne, har bidratt til krigen helt siden 2014. Først ved å støtte statskuppet i Ukraina, som brakte et nytt, autoritært og antirussisk regime til makten. Så ved å støtte kuppmakerne og deres krigføring, også etter at de begynte å bombe sin egen ‘russiske’ befolkning i øst få måneder etter kuppet. De har som kjent også støttet alle NATO-utvidelsene, som egentlig er roten til hele ondet.
Landet Russland invaderte i fjor er altså langt fra den uskylden man kan få inntrykk av. Ukrainske ledere har siden 2014 sagt at de fører krig mot Russland og at de ønsker å trekke verden inn i krigen. «Det er Europas krig, og det er Amerikas krig også. Det er en krig for den frie verden» – Ukrainas president Petro Porosjenko 18. september 2014.2 «Petro Porosjenko sier at Ukraina er klar for ‘total krig’ med Russland» – 16. November 2014.3
USA/NATO har dessuten i en årrekke, i alle fall siden 2016, forsikret ukrainske ledere om at de skal få all den hjelpen de trenger i krigen mot Russland.4 Det at Ukrainas president siden 2019, Volodymyr Zelensky, stadig er sint fordi han ikke får så mye våpen som han ber om, har altså bakgrunn i dette.
Men som Joakim Møllersen også sa til Aftenposten, de aller fleste tilbakemeldingene han har fått er positive. «Sikkert 95 prosent av tilbakemeldingene er positive». Men det er få som tør å si det høyt, av frykt for å bli utsatt for den avskyelige mobben, som igjen har fått ferten av blod og lov til å hate. Tarjei Vesaas Kimen fra 1940, og filmatiseringen av den, om en mann som drives i døden av en mobb, viser disse psykologiske mekanismene på en god, men skremmende måte. Boka har vel nærmest vært skolepensum i Norge i etterkrigstiden, samt at filmen har blitt vist mye. Men det norske folk har intet lært.
Hva er viktigst, fred eller at Ukraina vinner krigen? Fire, riktignok ‘uprofesjonelle’, målinger den siste tiden viser samme tendens når dette spørsmålet stilles, en til dels klar overvekt av de som mener at fred er viktigere enn at Ukraina vinner. Utvalget i disse målingene er alt for små og metoden er langt fra hva profesjonelle meningsmålere bruker. Men målingene var til gjengjeld helt åpne for brukere av Twitter og Facebook, så hvem som helst kunne svare. Allikevel var det ikke mange som svarte (eller turte å svare), i gjennomsnitt under en tiendel av det som er vanlig ved ‘ordentlige’ målinger, som gjerne omfatter rundt 1000 deltagere, som er plukket ut for å være mest mulig representative for hele befolkningen.
Den første av disse målingene var det «Ask@burlefoten» som foretok på Twitter i desember. 114 stemmer ble avgitt. 44,7 % av dem sa at fred er viktigst, 41,2 % at det er viktigst at Ukraina vinner krigen, mens 14 % svarte ‘vet ikke’ (slik må svarene tolkes, se skjermdump).
Inspirerte av Burlefoten stilte jeg samme spørsmål på Twitter og i to Facebook-grupper, «Brodins Snakkeboble» og «Fans av Klassekampen – Dette er avis, alt annet er borgerpresse!» Jeg anser at jeg har omtrent like mange venner som ‘fiender’ i disse to gruppene. Så det skulle ikke være noen grunn til at det gir utslag i den ene eller andre retningen. Dessuten var jo også ‘fiendene’ frie til å stemme.
I alle fall, disse tre målingene, som ble tatt opp ca to uker seinere, viser samme tendens, men sterkere.
1. Twitter-målingen, med 89 stemmer, ga tallene 69,7 % (fred er viktigst), 25,8 % (Ukraina vinner er viktigst) og 4,5 % (vet ikke).
2. Målingen i «Brodins snakkeboble», med kun 37 stemmer, ga tallene 78, 21 og 1.
3. Målingen i ‘Klassekampen-gruppa’, med kun 36 stemmer, ga tallene 88, 11 og 1. Klassekampen er forøvrig tilhenger av å sende våpen til Ukraina, som øvrige norske medier, uten at jeg vet hvordan det påvirker stemmene i denne Facebookgruppa.
Det er sjølsagt mange som vil le høyt av disse målingene (med god grunn, av årsaker jeg har nevnt). I alle fall de som misliker resultatene. Men i og med at de alle viser samme tendens, og dessuten sterkere i januar enn i desember, kan de være uttrykk for hva den tause majoritet mener når de slipper å være kuet av mobben som plager Møllersen, meg og mange andre. Forøvrig er målingene på linje med seriøse målinger i visse europeiske land, med en økende grad av skepsis både til sanksjonene mot Russland og våpenforsendelser til Ukraina.
Men det mest interessante spørsmålet er kanskje, når alt kommer til alt, at ingen norske medier, som ellers er svært glade i meningsmålinger, har foretatt en slik måling. Er de redde for resultatet etter å ha satt så mye ressurser inn på å folk til å mene det motsatte? I Norge i dag har det faktisk blitt så ille at det knapt er noen som så mye som tør å stille spørsmålet.
______________________
1. https://www.aftenposten.no/norge/i/2BPagy/han-har-frontet-roedts-motstand-mot-vaapenhjelp-til-ukraina-jeg-har-faatt-en-del-hets
2.https://www.theatlantic.com/international/archive/2014/09/poroshenko-ukraines-battle-with-russia-is-americas-war-too/380434/
3. https://www.abc.net.au/news/2014-11-17/ukraine-ready-for-total-war-with-russia,-poroshenko-says/5895570
4.
VITENSKAP – eller pseudovitenskap?
Av Susanne Heart - 22. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/vitenskap-eller-pseudovitenskap/
Stol på vitenskapen blir det sagt. Men hvem bestemmer hva som skal forskes på, publiseres og frontes? Hvem kan vi stole på når til og med WHO sier at 70% av budsjettet kommer fra gaver med føringer?
Den største fienden av kunnskap er ikke mangel på kunnskap, det er illusjonen om kunnskap, sa Stephen Hawking
Når følger vi vitenskapen?
Hvem finansierer forskningen som danner grunnlaget for beslutninger i samfunnet? Og finnes det noen føringer eller interesser som ønsker at den forskningen som publiseres tjener et visst formål?
Her ser vi forskjellen på prosessene som omgir vitenskap og pseudovitenskap. Er det noe av dette vi kan kjenne igjen for eksempel fra covid-pandemien? Har vi vært vitne til en åpen vitenskapelig tilnærming til problemstillingene?
Det er vel en kjensgjerning at det har vært svært mange spørsmål det ikke har vært “lov” å spørre om gjennom pandemien og vaksinestrategien.
I talen min til fylkestinget i Rogaland 14. desember 2022 løftet jeg for eksempel opp problemstillingen rundt “bukken og havresekken” da jeg spurte:
Er det ok at det er vaksineprodusentene selv som foretar studiene? Bør bukken passe havresekken? Er systemet vårt laget for profitt istedenfor helse? Legemiddelselskapene sitt oppdrag for sine eiere er selvfølgelig profitt. Og det har de fått i bøtter og spann i det siste.
Halvparten av studiene usanne?
Er det slik det er stilt, som redaktør Richard Horton i Lancet sa i 2015, at kanskje halvparten av studiene som publiseres i den medisinske forskningen er usanne?
Han får følge av redaktøren i The New England Journal of Medicine Dr Marcia Angell, som sier “Det er ikke lenger mulig å stole på mye av den kliniske forskningen som er publisert eller å stole på dømmekraft fra betrodde leger eller autoritative medisinske retningslinjer. Jeg er ikke noe glad over å formidle denne konklusjonen, som jeg sakte og motvillig måtte ta innover meg over mine to tiår som redaktør av The New England Journal of Medicine.”
Den britiske kardiologen Dr Aseem Malhotra mener BigPharma har kuppet evidensbasert medisin. Se hans foredrag her Has Big Pharma Hijacked Evidence Based Medicine?
Ifølge en studie utført av den anerkjente forskeren Peter C Gøtzsche er reseptbelagte legemidler den tredje største dødsårsaken etter hjertesykdom og kreft. Dette på grunn av bivirkninger.
Årsaken til dette, ifølge Malhotra, er at forskningen legene forholder seg til kommer fra legemiddel-finansierte studier. I disse studiene blir fordeler og sikkerhet promotert og overdrevet for å skape profitt.
Thanks for reading Susanne Heart! Subscribe for free to receive new posts and support my work.✓
I sin presentasjon til EU-parlamentet sa Dr Aseem Malhotra 12. april 2018:
“Ærlige leger kan ikke lenger praktisere ærlig medisin. Vi har et fullstendig feilet helsesystem og en epidemi av feilinformerte leger og feilinformerte og skadede pasienter.”
Hvilken forskning har blitt fremmet i pandemien?
Malhotra’s fagfellevurderte forskning kalt “Å kurere pandemien av misinformasjon rundt covid-19 mRNA-vaksinene gjennom evidensbasert forskning” (del 1 og del 2) ble publisert i det medisinske tidsskriftet Journal of Insulin Resistance. De mottar ikke støtte fra legemiddelindustrien. Malhotra’s forskning konkluderer blant annet med at:
Bruk av mRNA-teknologi antyder en større risiko for alvorlige bivirkninger fra vaksinene enn å bli innlagt på sykehus av COVID-19.
Med bakgrunn i denne forskningen anbefaler Malhotra at covid-vaksinene stanses umiddelbart fordi de forårsaker mer skade enn nytte. Det var dette han snakket om i intervjuet på BBC 13. januar 2023. Intervjuet er i ferd med å bli tidenes suksess for BBC med over 20 millioner visninger.
Malhotra er en av få innen legestanden som aktivt går ut mot legemiddelindustriens profitt-jag og setter fokus på feilinformasjonen i vitenskapen. De aller fleste andre tar den enklere utveien og lener seg på “noen over seg” i systemet.
Da havner man fort hos Verdens Helseorganisasjon (WHO) som nå har fått en svært sentral rolle i helsepolitikken i verden.
WHO er i ferd med å bli vår “globale helsemyndighet”
Men da har vi et problem. Verdens Helseorganisasjons tidligere generalsekretær Margaret Chan avslører i videoen under at kun 30% av WHO’s budsjett er sikre inntekter. De resterende 70% av budsjettet må WHO tigge for å hente inn. Chan poengterer deretter at givene er tydelige på hva de forventer tilbake. Dette betyr at WHO ikke er nøytrale i sitt arbeid. Hva betyr det når de nå har fått en slags rolle som global helsemyndighet? Hvem er WHO’s største sponsorer og hvordan påvirker de arbeidet som WHO gjør?
Finnes det noe pseudovitenskap hos WHO?
Dette har jeg tenkt å dykke dypere inn i i en annen sak så følg med på nyhetsbrevet.
I mellomtiden er vår helseminister Ingvild Kjerkol i full gang med å overlevere din og min individuelle helsefrihet over til WHO slik at de kan bestemme hva vi skal gjøre med våre helt egne, private kropper når neste situasjon tilsier det.
Det må vi stoppe!
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Susanne Heart.