Nyhetsbrev steigan.no 21.11.2023
Krigsdagbok del 84 – 10. til 17. september 2023
USA legger ut på en proxy-krig mot Iran
Jemen kaprer skip i Rødehavet og erklærer alle israelske skip for legitime mål
EUs avtale om digital ID med ID-lommebok
Kina og Saudi-Arabia undertegner strategisk avtale om valutautveksling
Kampanjen for å dumpe krona og gå over til euro tar fart
«Makta»: Et propagandastykke for Gros høyresving med Ap
Sannhetens time for vindkraft til havs
Krigsdagbok del 84 – 10. til 17. september 2023
Av Lars Birkelund - 21. november 2023
https://steigan.no/2023/11/krigsdagbok-del-84-10-til-17-september-2023/
Dette er 84. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
10. september
De visste det ville føre til krig, altså måtte de gjøre det.
Hva sikter jeg til? NATO-utvidelsene. Hvem sikter jeg til? Vestlige ledere. Det beste man kan si om dem er at de er uansvarlige.
Seinere samme dag:
Kiev-regimet har seg sjøl og NATO å takke for at Russland invaderte. Hvis regimet ønsker det beste for Ukraina heiser de det hvite flagget og ber 1. Russland om forhandlinger. 2. det ukrainske folk om tilgivelse.
11. september
Interessant samtale på NRKs «Trygdekontoret», som viser at journalistene tenker mer nyansert enn det som kommer til uttrykk i den daglige dekningen av krigen. Problemet er at denne samtalen er det få som får med seg. Derfor blir folk flest allikevel sittende igjen med helt overfladisk og ‘vridd’ kunnskap om krigen. Skjønt dekningen er mer nyansert nå enn tidligere.
12. september
SKJELLETENE RAMLER UT AV SKAPET.
78% av ukrainerne mener at Zelensky er ansvarlig for den voldsomme korrupsjonen i Ukraina. Ja, vi snakker om mannen som norske politikere har pøst ca 100 milliarder kroner over og behandlet som om han skulle være Jesus og som norske medier har dyrket på samme måte.
Denne målingen har naturligvis ikke blitt omtalt av de norske mediene og politikerne som har markedsført Zelensky som en frihetskjemper og et fyrtårn for demokrati og menneskerettigheter, og som forsøker å skremme oss til ikke å bruke RT. Men den har blitt omtalt av RT, Kyiv Post, Ukrainska Pravda og norske INyheter.
https://inyheter.no/12/09/2023/de-aller-fleste-ukrainere-finner-zelenskyj-ansvarlig-for-korrupsjon/
Seinere samme dag:
Eva Thomassen (hun heter Synnøve på Facebook) har blitt utestengt fra Twitter, uten å få noen forklaring på hvorfor. Jeg trodde Twitter skulle bli bedre med Musk, mindre sensur. Men dette er ikke bra.
Her om hvordan enkelte på Twitter reagerer på det, der de støtter Twitters sensur av Eva. Blant dem er Jørn A. Sund-Henriksen, som Nettavisen publiserer jevnlig, til tross for at han er kronisk uetterrettelig. Og til tross for at han liker sensur. Eller snarere derfor. For det er de facto sensur mediene driver med i en del saker, i Norge som andre land.
Her viser Henriksen glede over at Eva Thomassen har blitt utestengt fra Twitter. Han har også skrytt av at han støttet jødehateren/fascisten Viktor Justsjenko under den såkalte Oransjerevolusjonen i 2004.
De som er mest høyrøstet og slår seg på brystet med pompøse ytringer om demokrati og ytringsfrihet er i mange tilfeller tilhengere av total ensretting av mediene. Som i diktaturer.
Seinere samme dag:
Zelensky truer nå med at ukrainere på rømmen i Norge og andre NATO-land kan hevne seg hvis de mener at de ikke får nok hjelp av NATO.
Dette er faktisk en ganske utilslørt trussel om terror. Jeg minner om at Ukraina fra før har en liste over mennesker de gjerne ser drept. Den inneholder navn på flere hundre tusen mennesker over nær sagt hele verden og den inkluderer nordmenn som ikke har gjort annet enn å kritisere Zelensky og regimet hans. Folk på den lista har allerede blitt drept, som Darya Dugina.
Norske/vestlige politikere har altså skaffet ris til egen bak, eller rettere sagt til egne velgeres bak, ved å støtte et regime av hel og halvfascister, med løfter om støtte til de klarer å slå Russland, noe de ikke klarer.
Steigan omtaler også dette i dag. Men ikke NRK, Nyhetsdesken TV 2, Aftenposten, Dagsavisen og andre NATO-medier.
Seinere samme dag:
Russere som reiser til EU-land kan nå få beslaglagt alt fra biler til telefoner til toalettsaker, har EU bestemt. Dette vitner om maktesløshet, at de ikke finner andre måter å ta Russland på. Mer om dette i denne videoen:
13. september
Her en ukrainsk kvinne som du aldri får se på NRKs Dagsrevyen eller Nyhetsdesken TV 2 , sjøl om hun representer det flertallet av ukrainere som ikke støttet kuppet mot Janukovitsj i 2014 og som ikke ville ha Ukraina inn i NATO. Men USA/NATO/EU bryr seg ikke om hva folk mener, hverken i Vesten eller i verden forøvrig. Så de påtvang ukrainerne et regime som tjener dem, ikke ukrainerne. Ja, de har for vane å fremme ekstreme minoriteter, da det var det de gjorde også i Libya, Syria og andre tilfeller.
En gang, i en forhåpentligvis ikke alt for fjern framtid, vil krigen i Ukraina være over. Og da kan jeg, i likhet med denne unge ukrainske kvinnen, si at jeg har god samvittighet. For jeg advarte mot alt det som førte til krigen: NATO-utvidelsene, kuppet i 2014, som Norge støttet, og USA/NATO/Norges støtte til de høyreekstreme og russofobe kuppmakernes krigføring fra samme år.
Så er det naturligvis få som bryr seg om mine advarsler. Men jeg var ikke den eneste, da også mange på høyt nivå i Vesten advarte, helt siden 90-tallet. Til og med Joe Biden advarte, i 1997. Men da han ble president førte han straks samme politikk som sine forgjengere (i den grad det er han som fører politikken, det er det ikke). Og Russland, sjølsagt. Men norske/vestlige politikere ignorerte alle varsellampene, alle blålysene, alle stopp-skiltene. De insisterte på å gjøre det de visste kunne føre til krig.
«Det kollektive Vesten» er et begrep som har oppstått om vestlige beslutningstagere eller vestlige eliter. Det er sannelig et stort paradoks at det finnes så lite sunn fornuft blant de som skal være de beste blant oss. I alle fall gikk de som søvngjengere, som styrt av en usynlig hånd inn i krigen, som de gjorde før første og andre verdenskrig. Eller var det krig de ville ha?
14. september
Norske/vestlige medier og politikere uffer og akker seg over at Nord-Korea skal levere våpen til Russland. For NATO vil ha enerett på å levere våpen til krigen, til et regime som kan takke seg sjøl og NATO for at Russland invaderte.
Mediene og politikerne tier naturligvis også om at Russland skal levere sårt tiltrengt humanitær hjelp, grunnet Vestens krigføring/sanksjoner mot Nord-Korea siden 1950.
Russerne kjenner til denne krigføringen langt mer enn nordmenn. Derfor har de også mer sympati med det plagede landet, som naturligvis også har strenge myndigheter. Men det finnes det også årsaker til. Derfor minner jeg om min artikkelserie om «det urokkelige regimet» fra i fjor. Her første del av 7. https://steigan.no/2022/06/nord-korea-det-urokkelige-regimet-del-1-1945-1950/
Seinere samme dag:
Kiev-regimet v/ Sarah Ashton-Cirillo kommer, på fascisters vis, med temmelig utilslørte drapstrusler mot hvem som helst de mener sprer russisk propaganda. Det betyr enhver, også i Norge, som tar til orde for fredsforhandlinger eller annet som regimet anser som russisk propaganda. https://www.facebook.com/100080059525400/videos/847006770142203?idorvanity=5498045083590240
Hva bør norske myndigheter gjøre når slikt skjer? De bør i det minste komme med en kraftig advarsel, for eksempel ved å kalle ambassadøren «inn på teppet». Og de bør i hvert fall slutte å pøse penger over dette gangster-regimet, slik norske myndigheter har gjort siden 2014.
Bakgrunnen for mitt spørsmål er 1. at det finnes en ukrainsk liste med bilder og personopplysninger over mennesker som regimet der gjerne ser at blir drept, sjøl om de ikke har gjort mer enn å kritisere regimet. Lista inneholder flere hundre tusen navn, inkludert i alle fall tre norske, samt internasjonale kjendiser som Henry Kissinger. Noen på lista har blitt drept og drapene ‘feires’ ved å sette et kryss over bildet av den drepte. Varsko for grusomme bilder her:
https://myrotvorets.center/
2. Sarah Ashton-Cirillo er talsperson for den ukrainske regjeringen. Hun er ikke ukrainsk, men en amerikansk transkvinne som har hevdet at russere ikke er mennesker, at Putin er vampyr, at blod renner ut fra munnvikene hans og at han bader i blod fra barn. For noen dager siden sa hun at personer som bedriver det hun mener er russisk propaganda bør drepes. Uttrykket hun brukte, «hunt down», kan ikke tolkes på annen måte. https://www.facebook.com/100080059525400/videos/847006770142203?idorvanity=5498045083590240
3. Zelensky truet for noen dager siden med at ukrainere på rømmen i Norge og andre NATO-land kan hevne seg hvis de mener at de ikke får nok hjelp av NATO.
Se Facebook.
17. september
Krig er så og si en grunnleggende forretningside for USA. Og slik ble det fordi USA kan krige ustraffet på andre lands territorier.
«Nato-sjef Jens Stoltenberg: Det blir en lang krig i Ukraina».
Ja, USA/NATOs kriger pleier å bli langvarige. Jens har bestemt seg for at også krigen i Ukraina skal vare lenge.
Motsatt med krigen i Georgia i 2008, som Georgia startet før Russland invaderte. Den varte kun i fem dager. For i den krigen blandet ikke USA/NATO seg inn. Hvis de hadde blandet seg inn da ville den sannsynligvis ha pågått ennå.
Krigen i Ukraina hadde vært over på noen måneder uten USA/NATOs innblanding. Rettere sagt: det ville ikke ha blitt noen krig.
«Vi ønsker alle en rask fred. Men samtidig må vi erkjenne: Hvis president Zelenskyj og ukrainerne slutter å kjempe, vil landet deres ikke lenger eksistere, sier Stoltenberg».
Dette er nok en propagandaløgn fra Stoltenberg. I virkeligheten er det stikk motsatt: Hvis Kiev-regimet kapitulerer nå vil Ukraina bestå, men på et mindre territorium. Det at USA/NATO ‘tvinger’ regimet til å fortsette kan føre til at Russland vil overta mer og mer av Ukraina for å få slutt på krigen. Men sjøl da vil jo Ukrainas landområder være der. Tyskland fortsatte å være Tyskland etter andre verdenskrig, men på et mindre territorium og med et ‘snillere’ regime.
https://inyheter.no/17/09/2023/nato-sjef-jens-stoltenberg-det-blir-en-lang-krig-i-ukraina/
Tidligere utgaver: @Krigsdagbok
USA legger ut på en proxy-krig mot Iran
Av M. K. Bhadrakumar - 21. november 2023
https://steigan.no/2023/11/usa-legger-ut-pa-en-proxy-krig-mot-iran/
En massiv amerikansk marineutplassering i en bred bue av det såkalte større Midtøsten er i gang. Buen strekker seg fra Kreta i det østlige Middelhavet, inn i Rødehavet og Bab el Mandeb og inn i Adenbukta og helt inn i Omanbukta. Denne avskrekkende fremvisningen kan forvandle seg til offensive operasjoner i stor skala og tar sikte på å omarbeide de geopolitiske linjeføringene og bringe dem tilbake til de tradisjonelle sporene av intraregionale rivaliseringer i Gulf-regionen.
De som følger skipstrafikken via nettet sa først at fra og med torsdag seilte hangarskipet USS Dwight D. Eisenhower og dets eskorte like utenfor Hormuz-stredet i Omanbukta, og nærmet seg Persiabukta. En tjenestemann i Pentagon bekreftet stedet, men vil ikke si om hangarskipet vil gå inn i Persiabukta og passere gjennom Hormuz-stredet.
Den amerikanske marineoppbyggingen i regionen består også av en annen angrepsgruppe – USS Ford og dens eskorte – som i forrige uke flyttet bort fra den israelske kysten og nå er reposisjonert sør av Kreta, ifølge skipsspottere, tilsynelatende utenfor rekkevidden til Libanons Hizbollah.
Bortsett fra de to angrepsgruppene inkluderer den amerikanske utplasseringen også en Bataan Amphibious Ready Group med tre skip med den 26. marine ekspedisjonsenheten og flere destroyere med guidede missiler – USS Bataan og USS Carter Hall som opererer i den nordlige delen av Rødehavet, og USS Mesa Verde i det østlige Middelhavet sammen med kommandoskipet USS Mount Whitney .
I tillegg er det et visst antall amerikanske angrepsubåter i regionen, men Pentagon avslører vanligvis ikke plasseringene deres – bortsett fra en sjelden avsløring nylig av den amerikanske sentralkommandoen om transitt den 5. november av atomstyrte missil-ubåten USS Florida til øst for Suez.
Den mest åpenbare forklaringen på en så formidabel marineoppbygging er at det er en del av USAs innsats for å begrense den nåværende konflikten i Sør-Israel og Gaza. Hizbollah fortsetter å skyte raketter og antitankmissiler inn i Israel fra Libanon, Iran-støttede militante sjiagrupper angriper amerikanske baser i Irak og Syria og Houthi-opprørere i Jemen (Ansrallah, o.a.) skyter raketter mot Israel. I løpet av perioden siden 17. oktober har det vært minst 58 angrep på amerikanske baser, de fleste i Irak.
Den harde oppfatningen i USA er at de militante gruppene som angriper de amerikanske styrkene, handler etter Irans befaling. Denne påstanden er et gammelt amerikansk-israelsk påskudd og fortsetter å øke i styrke når Iran er i siktet og/eller det er behov for å ha noen å skylde på. Ekspertuttalelser, inkludert i USA, har alltid vært på vakt mot det.
Mangeårige observatører anslår at mens Teheran åpenlyst hjelper de forskjellige motstandsgruppene som opererer i Midtøsten med å stå imot USA og Israel, gjør det ikke akkurat disse gruppene til «iranske stedfortredere». Faktisk viste det seg at Iran ble overrasket av Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober. Ifølge Reuters brakte Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei dette opp på et nylig møte i Teheran med Ismail Haniyeh, lederen av gruppens politiske byrå.
I alle fall er det et kjent faktum at det amerikanske etablissementet er godt klar over realitetene på bakken overfor Iran og ikke har nølt med å bruke bakkanaler for å forholde seg til Teheran for å bruke sine gode forbindelser med de aktive militante sjiagruppene i Irak for å utvise tilbakeholdenhet. Men poenget er at Iran også har sine begrensninger i slike ekstraordinære tider som i dag når hat og sinne mot USA og Israel har steget til et crescendo i de muslimske landene.
Interessant nok, samtidig med ankomsten til hangarskipet USS Dwight D. Eisenhower og dets eskorte i farvannet utenfor Hormuzstredet, utstedte International Maritime Security Construct [IMSC] ry råd . –IMSC er et konsortium av land med hovedkontor i Bahrain, hvis offisielle uttalte mål er opprettholdelse av orden og sikkerhet i Persiabukta, Omanbukta, Adenbukta og Sør-Rødehavet, spesielt når det gjelder maritim sikkerhet for globale oljeforsyningsruter. Deres råd gikk til fartøyer som passerer gjennom innseilingene til Bab al Mandeb og Rødehavet og spesifikt gi råd om at «når dere velger ruter, orienter dere mot å skape maksimal mulig avstand fra jemenittiske farvann.»
To dager senere har det israelske militæret sagt at jemens houthier faktisk hadde beslaglagt et lasteskip i det sørlige Rødehavet mens det seilte fra Tyrkia til India. Selv om militæret la til at fartøyet ikke var israelsk eid og ikke hadde israelere blant mannskapet, knyttet eierskapsdetaljer i offentlige shippingdatabaser skipets eiere til Ray Car Carriers, som ble grunnlagt av Abraham «Rami» Ungar, som er kjent som en av de rikeste mennene i Israel.
Det trenger ikke mye oppfinnsomhet for å finne ut at USA, som allerede kjenner svien etter ydmykelsen fra houthiene som nylig skjøt ned en amerikansk MQ-9 Reaper-drone over internasjonalt farvann, beveger seg mot houthiene. Dette trenger litt forklaring.
Poenget er at IMSC er en USA-ledet «koalisjon av de villige» utenfor oppdraget til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, FNs spesialbyrå «for å fremme trygg, sikker, miljøvennlig, effektiv og bærekraftig skipsfart gjennom samarbeid. ”
Det ble etablert i 2019 på bakgrunn av krigen i Jemen og omfatter blant annet Emiratene og Saudi-Arabia fra Gulf-regionen. Dens ledemotiv var å motvirke Iran-Houthi-aksen under Saudi-Emirati-intervensjonen i Jemen – i hovedsak som en del av USAs inneslutningsstrategi mot Iran som dominerte den regionale politikken på den tiden.
Og det er viktig nok at hvis Biden-administrasjonen planlegger å ramme houthiene og får det til å se ut som et gjengjeldelses-/straffeangrep, og for det formålet påkaller IMSC-plattformen, som tilhører en svunnen tid før Saudi-Iran-tilnærmingen meglet fram av Kina, blir det et strålende geopolitisk triks der USA håper å oppnå flere mål å drepe mange fugler med en enkelt stein.
Disse målene spenner fra å bringe Iran ned et hakk eller to i den regionale folkloren om maktdynamikk, å drive en kile mellom Saudi-Arabia og Iran på et tidspunkt da vennskapen mellom de to tradisjonelle rivalene frustrerer USAs planer om å «integrere» Israel, gjenopprette sjokket og ærefrykten for USAs makt i Midtøsten (og globalt) holde Rødehavets farvann åpne for israelske fartøyer o, i strategiske termer, dominerer vannveiene i Rødehavet som fører til Suez-kanalen.
Forresten, Rødehavet er i det siste vitne til stor maktkonflikt – Kina har en marinebase i Djibouti og Russland håper å etablere en ubåtbase i Sudan. Eritrea er en virulent anti-amerikansk kyststat ved Rødehavet; og USA prøver desperat på et regimeskifte i Etiopia, et av de største landet på det afrikanske kontinentet, som er på veldig vennlige forhold med Russland.
En hengemyr for USA?
Enda mer kritisk er tidspunktet for den amerikanske hangarskipgruppen i Persiabukta-regionen. Det kinesiske utenriksdepartementet kunngjorde søndag at en delegasjon bestående av arabiske og islamske utenriksministre vil besøke Kina fra 20. til 21. november for å holde «dybdekommunikasjon og koordinering» med Beijing «om måter å deeskalere den pågående palestinsk-israelske konflikten, beskytte sivile og søke en rettferdig løsning på det palestinske spørsmålet.» Delegasjonen består av den saudiske utenriksministeren prins Faisal bin Farhan Al Saud, den jordanske visestatsministeren og utenriksministeren Ayman Safadi, den egyptiske utenriksministeren Sameh Shoukry, den indonesiske utenriksministeren Retno Marsudi, den palestinske utenriksministeren Riyad Al-Maliki og generalsekretæren i Organisasjonen for islamsk samarbeid Hussein Brahim Taha.
Utviklingen ovenfor er et saudiarabisk initiativ. Det er ingen tvil om at det kollektive initiativet til de muslimske landene overfor Kina som deres viktigste samtalepartner på det nåværende stadiet av Palestina-Israel-konflikten er en diplomatisk avvisning av USA. Kort sagt er den arabiske enheten også i ferd med å bli en torn i kjøttet for president Biden i en tid da USA finner det stadig vanskeligere å blokkere det kinesisk-arabiske presset for våpenhvile i Gaza og motarbeide den internasjonale fordømmelsen av Israels grufulle vold mot Israel. Palestinske folk, spesielt i Det globale sør.
Ved å angripe houthiene i Yemen er Biden-administrasjonens plan å undergrave Saudi-Iran-tilnærmingen ved å spille på den saudiske antipatien mot houthiene på den ene siden og håne Teheran på den andre siden. I utgangspunktet håper USA å betale Iran tilbake med samme mynt.
Som en kronikk i The Hill sa det, «Det er på tide at Biden og hans viktigste rådgivere i hans nasjonale sikkerhetsteam … påtar seg et aktivt forsvar ved å slå iranske stedfortredere hardt og uten å unnskylde seg når de utgjør en trussel, ikke etter at de allerede har angrepet. Og sannsynlig årsak må være god nok for å beskytte våre styrker som bemanner avsidesliggende baser i Irak og Syria … blodig nese er det eneste svaret Iran forstår, og nettopp svaret USA må levere.» (her)
Biden-administrasjonen må allerede føle at de israelske operasjonene mot Hamas ikke kommer noen vei og kan bli en lang dags reise mot natt, takket være den sionistiske statens hardnakkete motstand mot å konfrontere sin skyld og skam eller akseptere en tostatsløsning på Palestina-spørsmålet. Den amerikanske opinionen begynner å bli negativ til Bidens håndtering av situasjonen, og USAs allierte føler seg urolige. Faktisk er Israel selv et dypt splittet hus.
I mellomtiden når USAs diplomatiske isolasjon i Midtøsten et enestående nivå i dag. Det store spørsmålet er om det gjennom tvang – «smart makt» – er mulig å gjenvinne tapt terreng der sakens kjerne er at man ikke lenger stoler på USA i Midtøsten. I tillegg har Iran patentet på «smart makt», som det har praktisert som et diplomatisk verktøy gjennom de siste fire tiårene for å avverge eksistensielle utfordringer fra USA.
USA risikerer å bli viklet inn i motstandsgruppene, som ikke har noe å tape og alt å vinne på å skape en hengemyr for Washington. Sakens kjerne er at motstandsgruppene opererer i sine hjemland og nyter enorme nettverk av sosial støtte. Dette blir derfor en ulik kamp, i siste instans. Hvorvidt det er verdt å ta risikoen – alt for å øke den sviktende israelske moralen – bør være et grunnleggende spørsmål for Biden-administrasjonen før de tar fatt på nok en evig krig i Midtøsten.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
US embarks on proxy war against Iran
Jemen kaprer skip i Rødehavet og erklærer alle israelske skip for legitime mål
Av red. PSt - 21. november 2023
https://steigan.no/2023/11/jemen-kaprer-skip-i-rodehavet-og-erklaerer-alle-israelske-skip-for-legitime-mal/
The Guardian skriver:
Jemens Houthi-opprørere sa at de har beslaglagt det de kalte et israelsk lasteskip i Rødehavet, og advarte om at alle fartøyer knyttet til Israel «vil bli et legitimt mål for væpnede styrker».
Houthi-styrker ville «fortsette å utføre militære operasjoner mot den israelske fienden inntil aggresjonen mot Gaza stopper og de stygge forbrytelsene … mot våre palestinske brødre i Gaza og Vestbredden stopper», sa en talsperson for gruppen, Yahya Sare’e, i en uttalelse på X.
Mandag la opprørerne ut en video som påstår å vise søndagens beslag.
Opptakene viste maskerte væpnede menn som hoppet på skipet fra et helikopter mens fartøyet fortsatt var i bevegelse, og holdt besetningsmedlemmer under våpen. Palestinske og jemenittiske flagg ble heist ombord. Det var ikke umiddelbart mulig å verifisere klippet.
Israel sa at fartøyet var et britisk eid og japansk operert lasteskip og beskrev hendelsen som en «iransk terrorhandling» med konsekvenser for internasjonal maritim sikkerhet.
Vi må korrigere The Guardian og påpeke at operasjonen ble utført av styrker fra Jemen under ledelse av en koalisjonsregjering ledet av Ansarallah. De kontrollerer 70% av Jemens territorium. Vi må også påpeke forbindelsen til Israel. Skipet er registrert på Bahamas og morselskapet er Ray Car Carriers Ltd som ble grunnlagt av Abraham “Rami” Ungar, en av Israels rikeste menn og en nær venn av Netanyahu.
Houthis seize ship in Red Sea with link to Israeli company
USA krever umiddelbar løslatelse av skipet, men det spørs om USAs trusler gjør særlig inntrykk på Ansrallah. De har vært i en forferdelig krig siden 2015 og den USA- og Israel-støttede saudiarabiske krigen mot dem har mislykkes i å knuse dem. De har tvert om kommet styrket gjennom så langt. Ansrallah truer også med å angripe mål i Israel og byer som Tel Aviv.
Den umiddelbare konsekvensen av kapringa er at skipsforsikring for israelsktilknyttet frakt vil gå gjennom taket og Israel vil bli direkte rammet økonomisk.
Det betyr også at krigen i Midtøsten sprer seg.
EUs avtale om digital ID med ID-lommebok
Av Romy Rohmann - 21. november 2023
https://steigan.no/2023/11/eus-avtale-om-digital-id-med-id-lommebok/
Nå er det klart. EU har kommet fram til en avtale om Digital ID, og denne kan sjølsagt også inneholder ei ID-lommebok.
Av Romy Rohmann
EU-parlamentet og EU-rådet har kommet til enighet om et nytt rammeverk for europeisk digital identitet, inkludert regulering av digitale ID-lommebøker.
I Ei nyhetsmelding fra EU-kommisjonen meldes det at dette avslutter de to lovgivende organenes arbeid med å implementere resultatene av den foreløpige politiske avtalen som ble oppnådd i juni rundt et juridisk rammeverk for en pålitelig og sikker digital identitet for alle europeere.
De skriver i sin informasjon:
Under de nye eIDAS 2.0-forskriftene vil EU Digital Identity Wallet ha omfattende applikasjoner på tvers av offentlige og private virksomheter, og støtte EU i å nå sine 2030-mål for digitalisering av offentlige tjenester. Med full garanti fra EU-lovgivningen kan lommebokholdere i hele Europa bruke sin tilknyttede digitale ID for å åpne bankkontoer og foreta betalinger, lagre digital ID og biometriske dokumenter som mobile førerkort eller profesjonelle sertifiseringer, og fremskynde tjenester innen reiser, helsetjenester og annet områder av livet. Betydelig nok gjør forordningen det obligatorisk for såkalte Very Large Online Platforms (Facebook, Google, et al) å godta EU Digital ID Wallet for innlogging. Kommisjonens utgivelse antyder at dette er en potensiell modell for mindre selskaper, der funksjonene og spesifikasjonene til lommeboken kan øke både konkurranseevne og samsvar.
Det som er avgjørende for om dette lommeboksystemet kan bli tatt i bruk er brukerens mulighet til å velge om han vil dele personlige data eller ikke, og hvilke data som deles i konkrete tilfeller. Når det gjelder brukeropplevelse, vil lommebokens dashbord gi mulighet til å overvåke transaksjoner og rapportere brudd på personvernet, og å tillate interaksjon mellom lommebøker med samtykke. Evnen til e-signatur vil være gratis for personlig bruk.
Ei digital lommebok er jo sjølsagt «helt nødvendig» om en skal innføre digital valuta, og som vi har lest om tidligere i høst er Norges Bank i gang med å utrede løsninger for dette.
Det europeiske konsulentselskapet D-fine med hovedkontor i Frankfurt og Nahmii i Bergen skal teste løsninger for digitale sentralbankpenger (DSP) for Norges Bank, ifølge det offentlige kontraktsregisteret. Rammeavtalen har en total verdi på 50 millioner. Tittelen er «Teknisk bistand digitale sentralbankpenger – Rammeavtale».
I tillegg ser vi at det propaganderes det mer og mer for en felle valuta med EU her i landet. Noen er til og med så frekke at de skylder på manglende felles valuta med EU for den skakkjørte krona.
Les også denne, tidligere BlackRock-forvalter: digital sentralbankvaluta vil skape en fengselsplanet.
I Norge og de andre nordiske landene har alle innbyggere har et digitalt «navn» i form av et fødselsnummer. Dette er en viktig brikke for at det digitale samfunnet skal kunne fungere. Norge ligger allerede helt i teten på verdensbasis når det gjelder bruk og utvikling av Digital-ID, og ofte en pådriver i at Digital-ID skal kunne brukes på tvers av landegrensene.
Om du skal få utført tjenester fra stat og kommune på nett i Norge, må du ha en elektronisk ID (e-ID) for å kunne logge deg inn. En elektronisk ID er viktig for å bekrefte at du er den du gir deg ut for å være. Du kan velge mellom ulike alternativer for elektronisk ID når du skal logge inn til offentlige tjenester: MinID, BankID, BankID- app, BankID på mobil, Buypass ID eller Commfides. Se under dersom du ikke kjenner alle 😊
Selv om avtalen nå er på plass, krever den fortsatt godkjenning fra medlemslandene og formell godkjenning, hvoretter den vil bli formelt publisert i EUs offisielle tidsskrift. Tjue dager etter det vil det nye EU-rammeverket for digital identitet bli lov.
Sjøl om vi i Norge ikke er forplikta til å følge lover vedtatt i EU, veit vi jo av erfaring at dette implementeres raskere her enn i medlemslanda.
EU går også over til digitale visum for Schengen-området.
Personer som søker om visum for å besøke Europas Schengen-område vil snart gjøre det via en nettplattform, under en endring som ble vedtatt av EUs utenriksministre tidlig i november.
Med den nye Digitale-ID som kommer vil dette sjølsagt bli knytta til denne. Schengen-området omfatter 23 av de 27 EU-medlemslandene pluss assosierte naboer Sveits, Norge, Island og Liechtenstein.
Det elektroniske visumsystemet «vil forenkle søknadsprosessen for reisende,» sa Spanias innenriksminister Fernando Grande-Marlaska, hvis land for tiden har EU-presidentskapet.
Dette skriver Insider Paper den 13.11 og de skriver videre:
Og når den er på plass, vil personer som søker om korte opphold i Schengen-området laste opp dokumenter, data og elektroniske kopier av reisedokumentene sine med biometrisk informasjon, og betale gebyrer, alt gjennom en nettplattform.
Hvis de godkjennes etter databasekrysssjekker, vil de motta en kryptografisk signert strekkode for å skrive ut eller lagre i en enhet.
Men noen førstegangssøkere eller de med nytt pass eller endrede biometriske data kan fortsatt trenge å delta på en personlig avtale.
Alle besøkende som kommer inn i EU – med visum eller visumfritak – vil finne seg selv i å gå gjennom en automatisert EU Entry/Exit System (EES), hvis implementering også har blitt mye forsinket, men som forventes å være på plass i slutten av 2024.
Den datastyrte EES vil registrere en persons detaljer og biometriske data sammen med datoen for innreise og utreise, og holde oversikt over opphold og avviste oppføringer.
MinID er en personlig elektronisk ID som gir tilgang til offentlige tjenester på et betydelig sikkerhetsnivå (nivå 3). MinID, blir utstedt av Digitaliseringsdirektoratet. MinID kan bestilles fra det året du fyller 13 år. Når du oppretter MinID blir du samtidig registrert i kontaktregisteret. Kontaktregisteret blir brukt av stat og kommune til å varsle deg. Derfor må du registrere mobilnummer og e-postadresse.
BankID, BankID-app og BankID på mobil er en personlig elektronisk ID som gir tilgang til offentlige tjenester på høyeste sikkerhetsnivå (nivå 4). BankID blir utstedt av banken din.
Buypass ID er en personlig elektronisk ID som gir tilgang til offentlige tjenester på høyeste sikkerhetsnivå (nivå 4). Den blir utstedt av Buypass AS, og blir levert som Buypass ID på smartkort eller som Buypass ID i mobil.
Commfides er en personlig elektronisk ID som gir tilgang til offentlige tjenester på høyeste sikkerhetsnivå (nivå 4). Commfides blir utstedt av Commfides Norge AS, og blir levert som en USB-pinne.
https://eid.difi.no/nb/id-porten/slik-skaffer-du-deg-elektronisk-id
Kina og Saudi-Arabia undertegner strategisk avtale om valutautveksling
Av red. PSt - 21. november 2023
https://steigan.no/2023/11/kina-og-saudi-arabia-undertegner-strategisk-avtale-om-valutautveksling/
People’s Bank of China og Saudi Central Bank signerte nylig en valutabytteavtale verdt 50 milliarder yuan (6,93 milliarder dollar) eller 26 milliarder saudiske riyal, sa begge bankene mandag, ettersom de bilaterale relasjonene fortsatte å øke i omfang og bredde. Dette skriver IndianExpress.
Saudi-Arabia, verdens største oljeeksportør, og Kina, verdens største energiforbruker, har jobbet for å utvikle handelen med olje og gass og utvidet samarbeidet til områder som sikkerhet og teknologi.
Bytteavtalen, som vil være gyldig i tre år og kan forlenges etter gjensidig avtale, «vil bidra til å styrke finansielt samarbeid … utvide bruken av lokale valutaer … og fremme handel og investeringer,» mellom Riyadh og Beijing, heter det i uttalelsen fra Kinas sentrale sentralbank.
Kina importerte saudiarabisk råolje verdt 65 milliarder dollar i 2022, ifølge kinesiske tolldata, og utgjorde omtrent 83 % av kongedømmets totale eksport til Kina.
Saudi-Arabia har vært garantisten for dollarens rolle som verdens reservevaluta gjennom det såkalte petrodollar-systemet. Og kongedømmet har vært en bærebjelke for USAs Midtøsten-politikk og en krumtapp i det amerikanske imperiet.
Gjennom den serien med avtaler som er inngått mellom Saudi-Arabia og Kina kan de se ut som hele dette systemet rakner. Vi ser det også i hvordan Kina og Saudi-Arabia koordinerer sin politikk for å få stanset det israelske folkemordet mot Palestina.
Beijing hosts delegation, urges immediate cease-fire in Gaza
USA spilles av banen på område etter område og gjennom en avtale som dette kan dominoene begynne å ramle også for det en gang så allmektige dollarhegemoniet.
Business Insider skriver:
China and Saudi Arabia sign a $7 billion currency swap agreement, adding to de-dollarization push
Kampanjen for å dumpe krona og gå over til euro tar fart
Av red. PSt - 21. november 2023
https://steigan.no/2023/11/kampanjen-for-a-dumpe-krona-og-ga-over-til-euro-tar-fart/
Akkurat slik vi spådde: Nå kommer kampanjen for å avskaffe krona som norsk valuta og gå over til euro. Sjefredaktør Gunnar Stavrum har tatt på seg den gule ledertrøya og fører an i feltet: Norge må inn i EU: Bytt ut kronen med euro og få lavere renter.
Og naturligvis er Norges banks bevisste ødeleggelse av kronekursen den lissepasninga han trengte, for å holde oss i idrettens verden:
Folk flest kan ikke leve med en kronekurs som gir oss rekordhøye priser og skyhøye renter.
Venstre-leder Guri Melby og Høyre-politiker Ine Eriksen Søreide tar bladet fra munnen: Nå er det på tide med en ny debatt om norsk medlemskap i EU. Hadde vi vært EU-medlem i dag, ville vi både hatt lavere renter, en stabil valuta og lavere prisstigning.
Venstre-leder Guri Melby og Høyre-politiker Ine Eriksen Søreide tar bladet fra munnen: Nå er det på tide med en ny debatt om norsk medlemskap i EU. Hadde vi vært EU-medlem i dag, ville vi både hatt lavere renter, en stabil valuta og lavere prisstigning.
Når det er store svingninger i eurokursen, så blir det svært vanskelig for norske bedrifter og forbrukere å planlegge sin økonomi.
Stavrum nevner ikke at det er den norske sentralbanken sjøl som er den verste spekulanten mot krona.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen sier til Nettavisen:
– Det eneste langsiktige og fornuftige er å forlate kronen til fordel for euro. Jeg er overbevist om at vi går i den retningen, sier Andreassen.
De drøye to siste årene har Norges Bank hevet renten fra 0 til 4,25 prosent for å få bukt med inflasjonen – uten hell.
– Dette har vært et stort eksperiment, hvor vi som liten og sårbar valuta, taper. Vi er spilt «sjakk matt», sier Andreassen.
Dette er en feil framstilling. Det er Norges bank som har spilt oss sjakk matt. I prinsippet er Norge i en svært privilegert stilling. Norges bank forvalter verdens største suverene investeringsfond og har derfor en handlefrihet som knapt noen annen sentralbank har. Når banken så klarer å opptre slik at den norske krona er blitt redusert til en søppelvaluta samtidig som inflasjonen går til himmels, så må det skyldes en villet politikk.
Banken kunne for eksempel ha kjøpt kroner i det internasjonale markedet, da ville trenden øyeblikkelig snudd. Norge kunne solgt olje og gass i kroner, og krona ville straks blitt en hard valuta. Men de som styrer Norges bank tenker i helt andre baner. Derfor sørger de for å kjøre krona i grøfta for å tvinge fram et politisk krav om at vi skal underlegge oss euroen og dermed regelverket til eurosonen.
Avskaffe norsk suverenitet helt
Et land som ikke kan «slå sin egen mynt» er ikke et sjølstendig land.
Går Norge over til euro er det ikke lenger Norges bank som styrer norsk pengepolitikk, men Den europeiske sentralbanken.
En hovedpillar i planene om en europeisk stat var innføring av euroen. Denne pillaren var svak allerede i utgangspunktet. Der Spiegel publiserte i 2012 dokumenter som viser at tyske, franske og andre toppolitikere i EU-landa var fullstendig klare over at euro-prosjektet bygde på for dårlige forutsetninger. Der Spiegel kalte det hele «operasjon sjølbedrag». De satt med tall og utredninger som viste dette klart. Når de likevel gikk inn for det, var det fordi det tjente deres egne politiske spill, blant annet Helmut Kohls ønske om gjenvalg.
Den tidligere tyske forbundskansleren Helmut Kohl sa i et intervju at han aldri hadde klart å få tyskerne til å godta overgangen fra mark til euro i en folkeavstemning. Derfor mente han at det var nødvendig å «opptre som en diktator» for å få euroen på plass.
Planene for superstaten
EUs fem(!) ikke-valgte presidenter har lagt fram et 24-siders dokument som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union. (Kan lastes ned her i pdf.) ABC-Nyheter oppsummerer konklusjonen i rapporten slik:
I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.
Planen består av tre ledd:
Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet blir tatt 1. januar 2016.
Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.
Dette er en plan for en avskaffelse av det nasjonale demokratiet i Europa innen ni år for å erstatte det med et aristokratvelde av monopolkapital og toppbyråkrater.
Vi er i rute
Den ikke-valgte teknoføydale eliten i Europa styrer oss bevisst mot et alleuropeisk diktatur og sentralt i dette diktaturet står bank- og pengeunionen. Ved å gi avkall på den norske krona og gå over til euroen blir vi finansielt og pengepolitisk medlemmer av EU. Med det følger EUs digitale valuta støttet av en alleuropisk digital ID.Og dermed blir det nesten ingenting som vil bli avgjort endelig i det norske Stortinget.
Det eneste stortingsrepresentantene får igjen er å drive kamp for gjenvalg og for å sikre seg enda høyere lønninger. Dokketeateret blir fullkomment.
Men hvor er fagbevegelsen? Hvor er Nei til EU? Hvor er venstresida?
«Makta»: Et propagandastykke for Gros høyresving med Ap
Av Ove Bengt Berg - 21. november 2023
https://steigan.no/2023/11/makta-et-propagandastykke-for-gros-hoyresving-med-ap/
Det er mange måte å uttrykke meninga si på. Men det budbringeren velger er ikke tilfeldig. Skaperne av stykket «Makta» er ekstra slue. De pakker budskapet i sin fortelling inn i at de faktiske tilfellene er underholdning og ikke dokumentar.
Men det politiske budskapet er klart: Det var Gro som ordna opp og redda Ap. Det er Gro også sjøl enig i. Med sin kraftige høyredreining — i samsvar med den generelle høyredreininga i Vesten etter at kapitalkreftene i globalismens tidsalder ikke lenger ville være med på å bidra til fellesskapet og høye lønninger.
Ettersom motstanden mot denne politikken øker, som mot pensjonsnedskjæringene og økninga av strømprisene, så blir det viktig å opphøye denne høyrepolitikkens foregangskvinne til den frelsende guden.
Sosialdemokratisk politikk knuses
Tida da Gro Harlem Brundtland trådte fram som politisk styrer, faller sammen med det som Wolfgang Streeck skreiv i en artikkel i Vardøger nr 38 i 2020:
Nyliberalismen kom med globaliseringen, eller globaliseringen med nyliberalismen. Slik begynte den store regresjonen. I 1970-årene begynte kapitalen å bryte seg ut av de nasjonale rammene som den hadde måttet holde seg innenfor under gjenoppbyggingen av industrisamfunnene etter 1945. Tiden var inne for å ta avskjed med full sysselsetting, stagnerende produktivitet, synkende profitter og stadig mer kravfulle fagforeninger i den modnede, statlig styrte kapitalismen.…
Det nyliberale vendepunktet ble symbolisert med en ny gudinne kalt TINA — there is no alternative.
Det hjalp ikke at kapitalkreftenes egne partier som Høyre i Norge gikk inn for dette. Dette kunne i Europa bare gjennomføres med partier som hadde folkelig tillit, de med utspring i arbeiderbevegelsen, de store sosialdemokratiske partiene. Da kom Gro inn som en reddende engel for kapitalens interesser for deres synkende profitter. En i TINAs presteskap som Margaret Thatcher, Tony Blair og Gerhard Schröder. «Hun sto i spissen for en modernisering av Arbeiderpartiet og en markedsretting av den sosialdemokratiske styringsmodellen», ifølge snl.no. Fullført av først og fremst av hennes «enbårne sønn» Jens Stoltenberg og deres koffertbærer, han med de ekstra gode eksamenskarakterene, Jonas Gahr Støre.
Og det politiske pressekorpset skalv av redsel og beundring på pressekonferansene for dette myndige maktmennesket med en politikk journalistene ikke kunne få nok av.
Programskapernes slue skjulte budskap
Dette er grunnlaget for Gros storhetstid og som forklarer hvorfor programskaperne gjør henne til helten.
Framstillingsmåten til programskaperne av «Makta», som alle andre som uttrykker seg for et større publikum, er alltid valgt med omhu. Ikke ett ord eller én scene er tilfeldig, snarere tvert imot. Formålet er bevisst planlagt. De er slue nok til å si at en beskrivelse av faktiske forhold bare er et tenkt tilfeldig skuespill som tilfeldigvis kan ha skjedd — mer eller mindre. De benekter det, men de velger tilfeldige bruddstykker av faktiske hendelser og dikter inn sitt egentlige budskap. Da kan de si at diktninga deres ikke er virkeligheten, sånn at de kan de ljuge om hva de vektlegger av faktiske forhold og hva de dikter opp. Dette for å få det til å passe med det som åpenbart er seriens formål: Å forsvare nødvendigheten av nedskjæringer av velferdsytingene og øke prisen på strøm i Norge som en del av TINA — There Is No Alternative/det finnes ikke noe alternativ — for å smiske seg inn i EU-kommisjonen.
Naiv framstilling av hvordan politikk vedtas
Makt er det viktigste politiske begrepet. Politikk dreier seg om å få makt til «å gjøre det en vil for egne interesser og ønsker om samfunnet», eller sagt på en annen måte: Fordele goder og byrder i et samfunn. Dette finnes det enormt mye litteratur om, fra lenge før det vi regner som år null i vår tidsregning. Ikke minst i Vesten er det i alle land et eget universitetsfag om det som dreier seg om makt, nemlig vitenskapen om politikk, i Norge kalt statsvitenskap. At inntak av rusmidler skal være noe avgjørende moment i en politisk beslutningsprosess, finnes det ikke dekning for i den to-tre tusenårige oppsummerte politiske kunnskapen. Det er sjølsagt et artig poeng med den drikkinga som faktisk fant sted, men programskapernes valgte skjulte antydninger og som altfor mange helt sikkert vil oppfatte som bevis på at rusmidlene hadde noen politisk betydning, finnes ikke. Det er det heller ingen grunn til å tro. Sammenfall av hendinger, er ikke noe bevis på årsakssammenheng.
Erling Rimehaug, journalist som var med på den omtalte togturen, forteller fra en lang samtale han hadde på toget med en edru Reiulf Steen.
Heltene som er valgt av programskaperne er for øvrig bare dem som fortsatt er i live. De som er døde er bare fyllesvin. Det er jo egentlig ganske nedrig, og tilsynelatende merkelig at det er NRKs statlige medieoppgave å omtale sentrale og respektable politikere så negativt.
Drammenselva elska ikke kloakken fra Gro
Når Brundtland framstilles som den store helten, statsministerdronninga før vår tids statsministerdronning, kan det være nødvendig å trekke fram en mindre sak om «Makta»s heltinne enn hennes fortjenester for kapitalens økte makt og inntekter; hennes «markedsretting av den sosialdemokratiske styringsmodellen». Nemlig hvordan hun lokalt utøvde sitt verv som verdens miljøvernminister.
I 1972 kom Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Buskerud med et pålegg om at nå måtte Drammen kommune, som alle andre kommuner oppover langs Drammenselva alt hadde gjort, rense kloakken fra sine nær 50 000 innbyggere. Den som blei sendt urensa ut i elva mens avføringspølser og dopapir fløyt rundt i elva. Men et enstemmig bystyre i Drammen i 1972 ville ikke bruke penger på å rense kloakken. Under ledelse av sin Ap-ordfører anka de Fylkesmannens vedtak inn til miljøvernministeren — Gro Harlem Brundtland. Drammen skulle bygge en bydel på Konnerud, sa ordføreren derfra, og da var det ikke penger til å rense kloakken. Og hva bestemte «Makta»s heltinne, (klinkende edru?)? — Jo, Drammen kommune slapp å rense kloakken. All kloakk kunne fortsatt renne urensa i elva og videre ut i Drammensfjorden, fra minst 45 000 mennesker, med Gros tilslutning. Det gikk hver dag i 15, femten, år med den påståtte miljøkjempen Gro sin vedtatte kloakk urensa ut i elva. Etter de femten åra forsøkte Fylkesmannen seg igjen med et pålegg om å rense drammensernes urensa kloakk. Bystyret var i april 1987, enstemmig igjen, imot rensing av kloakken og anka like forhåpningsfullt og aktivt som i 1972 pålegget inn til miljøvernministeren. Men den daværende miljøvernministeren, Sissel Rønbeck, Ap, gjorde heldigvis ikke som «Makta»-helten Gro. Rønbeck tok miljøansvar og påla heldigvis Drammen kommune å slutte med å sende urensa kloakk ut i elva og trua med dagbøter.
Gros politikk årsak til Aps fall
I skryten av Gros politikk og indirekte av hennes etterfølgere, vil jeg minne om at denne politikken har ført til Aps fall. Et lite eksempel som antihelten for det politiske pressekorpset, Thorbjørn Jagland, sa til helten deres Jens Stoltenberg etter det knusende valgnederlaget i 2001: Det går ikke an for Arbeiderpartiet å stille til valg med krav om å redusere sjukelønnsordninga!
For øvrig har Gros politikk, hun som aldri vant et valg, i Norge sterkt bidratt til det Tarjei Skribekk i 2021 har skrivi bok om: De moderate folkepartienes fall i Europa.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
Sannhetens time for vindkraft til havs
Av Jan Herdal - 21. november 2023
https://steigan.no/2023/11/sannhetens-time-for-vindkraft-til-havs/
Årets britiske auksjon for vindkraft til havs fikk ingen tilbydere, til tross for at staten på skattebetalernes vegne garanterte for en raus kraftpris på nesten 60 øre pr. kilowattime, etter dagens kurs for britiske pund.
Den britiske regjeringen har nå lagt fram nye «markedsrealisiske» tilbud, som bør gi noen og hver bakoversveis. Ikke minst her i Norge, som er velsignet med politikere som vil doble landets kraftproduksjon ved hjelp av vindkraft til havs, av dette en stor del fra flytende kraftverk.
De nye prisene er gjengitt av Schibsteds E24. I neste runde vil den britiske staten tilby 1,36 kroner kilowattimen for bunnfast havvind og, hold dere fast, 3,27 kroner kilowattimen for flytende. Dette blir da i praksis minstekostnad for stat og strømkunder i fellesskap, mens kraftverkseierne skal betale for eventuell overskytende kraftpris.
Produksjonskostnad for norsk vannkraft er for 2023 bare 11,77 øre pr. kWh, slik staten fastsetter i prisen for konsesjonskraft.
Regjeringen mener visst fortsatt at flytende havvind skal bli Norges nye industrieventyr. Nettavisen skrev i sommer at «eventyret» kunne koste 250 milliarder for full utbygging bare for Utsira Nord, med en pris på inntil 2,11 kroner pluss moms pr. kilowattime.
Dette er altså likevel langt under hva britene, som har mest erfaring med utbygging av vindkraft til havs i Europa, nå mener er realistisk for flytende vindkraft.
Så seint som i september fikk NVE i oppdrag å starte strategisk konsekvensutredning av tre nye havvindområder som kan være aktuelle for åpning og utlysning i 2025 – Sørvest F, Vestavind F, og Vestavind B. Disse kommer da i tillegg til de allerede åpnede områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
Til nå har norske politikere kanskje kunnet seile rundt som naive, inkompetente godfjotter som egentlig bare vil det beste for oss alle. Når slike tall nå foreligger, faller maskene.
Slike priser vil få enorme konsekvenser, både for kraftkunder og for samfunnet som helhet. Ikke minst hvis halve kraftproduksjonen etter hvert skal skje til havs, som vil bli konsekvensen om regjeringens havvindfantasier skulle bli til virkelighet.
Kilowattprisen er selvsagt ikke den eneste kostnaden for havvind. Husker du denne? I 2011 prioriterte regjeringen monstermaster gjennom urørt natur i Hardanger, fordi sjøkabler ble for dyrt. For havvind består hele nettet av dyre sjøkabler. I tillegg vil det kreves store, dyre tilpasninger av nettet på land.
24. oktober lanserte EU sin aksjonsplan for europeisk vindkraft. Den kan lastes ned her. Her viser de til i alt seks hovedtiltak. Her gis det i hvert fall verbalt inntrykk av at støtten til vindkraft skal økes. De pengene må i så fall suges ut av medlemslandene og deres befolkninger.
Så lenge «strømstøtten» opprettholdes, vil norske husholdninger bli skjermet for de mest ekstreme utslagene av en voldsom inflasjon i energipriser som det her blir lagt opp til.
Men mange bedrifter faller utenfor den ordningen som er etablert for næringslivet, og når det gjelder kraftkrevende industri, vil de gunstige langsiktige ordningene den til nå har basert seg på, nødvendigvis måtte fases ut gradvis. Et slikt kraftregime kan ikke danne grunnlag for et moderne industrisamfunn.
Bærekraft? De grønne fantastene undergraver hele bærekraftbegrepet.
Norske politikere bør slutte å oppføre seg som om de har hendene fulle med å utføre ordre fra sine føringsoffiserer i Brussel og Washington, slik at de ikke har tid til å tenke på folk og land i Norge.