Nyhetsbrev steigan.no 21.11.2022
Multipolariteten opptrer på de kasakhiske steppene
– Kuppforsøk forhindret i Kasakhstan
Vaksineforsker: Ingen faglig grunn til å tilby en fjerde vaksinedose – dette er politikk
Who Funds You – Hvem finansierer tenketankene og driver politisk påvirkning i Storbritannia?
Ønsker Rødt et fleksibelt NATO?
Russland, India, Kina, Iran: Kvartetten som virkelig betyr noe
– Mat og energi er uløselig knyttet sammen
Rødt vil bruke mer enn regjeringen på Forsvaret
Multipolariteten opptrer på de kasakhiske steppene
Av Bhadrakumar - 21. november 2022
https://steigan.no/2022/11/multipolaritet-opptrer-pa-de-kasakhiske-steppene/
Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev kom med en stimulerende bemerkning til journalister på søndag om at landet hans vil føre en multivektorpolitikk.
Av M. K. Bhadrakumar.
Som han sa det:
«Jeg tror at gitt vår geopolitiske situasjon, gitt det faktum at vi har økonomi på over 500 milliarder dollar, gitt at det er globale selskaper som opererer i markedet vårt, må vi ganske enkelt forfølge en multivektor, som de sier nå, utenrikspolitikk.»
Tokajevs bemerkninger viser tilbake til den tidlige post-sovjetiske æraen da Russland propagerte en multivektor tilnærming i sin utenrikspolitikk – avideologisert, pragmatisk og fleksibel. Men Tokajev mente å understreke de mangefasetterte relasjonene som er optimale for Kasakhstans utvikling.
Det er ingen tvil om at sammenhengen mellom geografi og politikk er akutt for Kasakhstan, som er innlandsstat som også tilfeldigvis er et kraftsenter. Europa har for eksempel i det siste rettet blikket mot det fjerne Kasakhstan mens man søker i hytt og pine etter forsyninger av sjeldne jordmineraler for å nå sine grønne økonomimål.
Dessuten må Kasakhstan kjempe med The Big Brothers. Tokajev som er karrierediplomat av yrke, har en måte å holde rovgriske storebrødre på avstand på ved å sørge for at de må henvende seg i porten for å få adgang, samtidig som han bruker dem selektivt.
Men landet står foran en betydelig utfordring ettersom alkymien mellom Big Brothers har endret seg fenomenalt på kryss og tvers i løpet av det siste året. På bakgrunn av Russlands krig i Ukraina, er Sentral-Asia i ferd med å bli en arena der Vesten prøver å brøyte seg rydning for å knytte tettere allianser og bygge nye handelsruter.
De sentralasiatiske statene kommer under press for å ta valg og velge side. Spesielt bemerkelsesverdig er talen som EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell holdt fredag på EU-Central Asia Connectivity Conference: Global Gateway i Samarkand i Usbekistan.
Borrell kom med en lidenskapelig bønn om at de sentralasiatiske statene måtte innrette seg etter «den regelbaserte internasjonale orden» – et kodeord for det kollektive Vesten. Han advarte eksplisitt sitt sentralasiatiske publikum:
«Å ha forbindelser og alternativer er bra. Men overdreven avhengighet og fravær av valg kan ha en pris.»
Borrells tale er en fantastisk leseropplevelse. Bare her om dagen, i en nykolonial raptus, hadde den brave spanjolen sagt at «Europa er en hage», som er «vakker» og overlegen det store flertallet av landene på jorden. Han hevdet: «Det meste av resten av verden er en jungel, og jungelen kan invadere hagen.» Borrell hevdet at «verden trenger Europa», fordi det er et «fyrtårn» som må sivilisere resten av verden. De opplyste vestlige «gartnere må dra til jungelen», insisterte han, for hvis barbarene ikke blir temmet, «vil resten av verden invadere oss».
Men i Samarkand sang Borrell en helt annen sang – hagen inviterer tilsynelatende jungelen til å gå inn i portene! I en tilslørt referanse til Russland støttet Borrell «det naturlige ønske fra våre sentralasiatiske partnere om å avvise avhengighet av en enkelt internasjonal partner, uavhengig av historie eller geografi».
Borrell reiste til Samarkand via Astana hvor han møtte Tokajev. Mens han var i Kasakhstan, ga Borrell stor ros til Tokajevs «seriøse reformprosess for å transformere landet for å gjøre det mer åpent, mer inkluderende og mer demokratisk» osv. Antagelig ville Borrell, mens han kom med den smigrende bemerkningen, ha kalkulert med st Tokajevs seier i dagens presidentvalg var en selvfølge.
Men i virkeligheten avviser en rapport i Radio Free Europe og Radio Liberty, et organ i det amerikanske utenriks- og sikkerhetspolitiske etablissementet, Tokajevs omdømme som liberal, og kaller dette som «hovedsakelig kosmetisk … (og noe som) ikke endrer naturen til autokratisk system i et land som i årevis har vært plaget av utbredt korrupsjon og nepotisme.» (here og her)
Tilsynelatende henga Borrell seg bare til sofisteri. Eller, mer sannsynlig, de nykonservative i Biden-administrasjonen føler seg frustrerte over at Tokajev kan ha forhindret enda en potensiell fargerevolusjon ved å arrestere pro-vestlige opposisjons- og rettighetsaktivister over hele Kasakhstan i forkant av presidentvalget 20. november. De vulgære omtalene som har dukket opp i USA-baserte medier angående Tokajev og hans familie, tyder absolutt på at han holder Beltwaygjengen i spenning.
Tilbake i januar, møtt med sporadiske landsomfattende protester over en drivstoffprisøkning som gikk over i bredere, landsomfattende anti-regjeringsmobiliseringer, nølte ikke Tokayev med å få Kreml til å sende en CSTO-kontingent utplassert til Astana for å sikre fred. Tokajev brukte den imponerende russiske utplasseringen til å sørge for en mer omfattende utrenskning ut fra sikkerhetshensyn. Og det er til president Putins ære at russisk politikk overfor sentralasiatiske stater generelt og i økende grad preges av en kollegial tilnærming som gir Moskvas samtalepartnere i regionen nok plass til å utarbeide sine nasjonale prioriteringer.
Tokajev har siden konsolidert grepet om makten. Regimet til tidligere president Nurusultan Nazarbayev ble penetrert av vestlige etterretning, men Tokajev, selv om han er en protegé av dette regimet, har renset de siste restene av sin tidligere mentor fra Kasakhstans maktkabal. Det er imidlertid en annen sak at Tokajev også utnyttet Kremls opptatthet av Ukrainakrigen for å styrke landets strategiske autonomi overfor Russland.
Til sammenligning, med de to storebrødrene, har Kina gjort det svært godt ved å ha et likeverdig forhold til Kasakhstan. Listen over samarbeid mellom de to landene inkluderer i dag 52 prosjekter verdt til sammen mer enn 21,2 milliarder dollar. Kina ga stor oppmerksomhet til forholdet og opprettholdt et høyt momentum av utveksling på toppnivå.
Mens kommentariatet i stor grad fokuserer på implikasjonene av BRI andre steder i Asia og Europa, blir den betydelige innflytelsen prosjektet har og vil fortsette å ha i Kasakhstan oversett. Og ikke å forglemme, det var fra Nur-Sultan (Astana) den kinesiske presidenten Xi Jinping kunngjorde BRI i 2013.
Toglinjer som knytter kinesiske industriknutepunkter til europeiske byer har siden dukket opp over hele Kasakhstan. South China Morning Post kaller Khorgos, jernbaneovergangen ved grensen mellom Kina og Kasakhstan, for «verdens største tørre havn». Fra dette overføringsknutepunktet kjører godstogene nordover gjennom Russland til byene i Vest-Europa, «sultne på billigere kinesiske varer».
Det er klart at Vesten ser et vindu med muligheter til å gjøre inntog i Sentral-Asia mens Russland er fastlåst i Ukraina. Men Kina er fortsatt en interessent i å forhindre en «fargerevolusjon» i Kasakhstan. Ikke overraskende foretok Xi Jinping sitt første utenlandsopphold nesten 1000 dager etter at pandemien begynte da han reiste til Kasakhstan i midten av september hvor han møtte Tokajev.
I ettertid var Xis møte med Tokajev en slags fornyelse av løfter med sikte på å revitalisere BRI. Gitt Kasakhstans historiske rolle som en krumtapp på Silkeveien, er både kasakhiske og kinesiske ledere glade for å posisjonere Kasakhstan til å høste fordelene av økt handel gjennom den eurasiske landmassen.
Bemerkelsesverdig nok, da han talte på fredag under Asia-Pacific Economic Cooperation-samlingen i Bangkok, har Xi kunngjort at Kina vil vurdere å være vertskap for det tredje belte- og veiforumet for internasjonalt samarbeid neste år.
Russland og Kina ønsker å se et stabilt Kasakhstan, og de spiller ulike roller: Moskva samarbeider med Kasakhstan om sikkerhetsspørsmål og politiske spørsmål, mens Kina generelt spiller en finansiell og økonomisk rolle. CSTOs militære tilstedeværelse for å dempe protester i Kasakhstan i januar understreket at Russlands kulturelle og sikkerhetsmessige innflytelse fortsatt er avgjørende.
Veksten av nasjonalisme i Kasakhstan i en periode med mer selvsikker russisk utenrikspolitikk kan ha ført til spenninger i forholdet mellom Russland og Kasakhstan, men merkelig nok bidro det høye nivået av russisk-kinesiske relasjoner til å stabilisere det politiske og militære klimaet i Kasakhstan.
Tokajevs bekreftelse av en multivektor utenrikspolitikk kan sees på som en høflig avvisning av Borrells tese overfor sentralasiater om at «å søke sikkerhet isolert er en feilslutning».
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
– Kuppforsøk forhindret i Kasakhstan
Av red. PSt - 21. november 2022
https://steigan.no/2022/11/kuppforsok-forhindret-i-kasakhstan/
Kasakhstans nasjonale sikkerhetskomité (NSC) og påtalemyndighetens kontor, arresterte en kriminell gruppe i Almaty 17. november og hevder at gruppa forsøkte å iverksette voldelige masseopptøyer på valgdagen 20. november, skriver Astana Times på bakgrunn av en rapport fra NSCs pressetjeneste.
Avisa skriver videre:
«Sju personer ble varetektsfengslet som følge av en spesiell operasjon. En etterforskning er iverksatt i henhold til paragraf to i artikkel 179 og del én i artikkel 272 i Kasakhstans straffelov. Materielle bevis ble konfiskert på oppholdsstedene til de internerte, heter det i NSC-uttalelsen.
Politiet samlet bevis på at den kriminelle gruppa planla angrep på administrative bygninger, politistasjoner og annen viktig infrastruktur i forskjellige byer i Kasakhstan, spesielt i Almaty og Astana, ved å bruke rikelig med ammunisjon og brannfarlige kjemikalier. De hadde til hensikt å arrangere et kupp og etablere en provisorisk regjering.»
«Vi reiser oss og sier: ‘Brødre! I dag etablerer vi en provisorisk regjering i Almaty-regionen,’» sier en av konspiratorene i et opptak NSC laget ved hjelp av en hemmelig avlytting.»
Ifølge NSC hadde de som angivelig forberedte kuppforsøket til hensikt å angripe politifolk med molotovcocktailer. I byens utkanter smalet de eksplosivene sammen med Kalashnikov-rifler, Merkel-rifler, avsagede hagler og walkie-talkies.
Riksadvokatens kontor uttalte at disse opptøyene blir koordinert av terrorist- og ekstremistorganisasjoner som er ulovlige i landet. Visestatsadvokat Zhandos Umiraliyev advarte kasakhiske borgere om ikke å delta i protestene siden de er ment å undergrave statens sikkerhet og begå kriminelle handlinger.
Året startet med kuppforsøk i Kasakhstan
Pepe Escobar skriver om terrorhandlingene i Kasakhstan 4. og 5. januar 2022:
Året 2022 startet med et Kasakhstan i brann, et alvorlig angrep mot et av de viktigste knutepunktene for eurasisk integrasjon. Vi begynner bare langsomt å forstå hva og hvordan det skjedde.
Mandag morgen holdt ledere av Collective Security Treaty Organization (CSTO) en ekstraordinær sesjon for å diskutere Kasakhstan.
Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev ga et bilde av det som hadde skjedd. Opptøyene ble «gjemt bak ikke-planlagte protester». Målet var «å ta makta» – et kuppforsøk. Handlingene ble «koordinert fra ett enkelt senter.» Og «utenlandske militante var involvert i opptøyene.»
Russlands president Vladimir Putin gikk videre: under opptøyene ble «Maidan-teknologier brukt», en referanse til det ukrainske torget der protester i 2013 avsatte en NATO-uvennlig regjering.
Sentralt i det geopolitiske «hjertelandet»
Under den pågående krigen mellom USA/NATO og Russland i Ukraina er det ikke overraskende dersom provestlige grupper enda en gang har forsøkt å gjøre statskupp i Kasakhstan.
Landet er veldig stort, det er rikt på ressurser og det ligger midt mellom Russland å Kina. Dersom USA/NATO skulle lykkes i å sette inn ett provestlig regime i Astana, ville Russland stå overfor en tofrontskonfrontasjon og en viktig del av silkeveibeltet være i fare.
Det var den britiske geografen Sir Halford John Mackinder som lanserte det som er kalt hjertelandteorien, eller the Heartland Theory:
Den som styrer Øst-Europa har kommando over hjertelandet
Den som styrer hjertelandet har kommando over verdensøya
Den som styrer verdensøya har kommando over verden
Jimmy Carters sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski var en ihuga tilhenger av hjertelandteorien. Han sbok The Grand Chessboard: American Primacy and Its Geostrategic Imperatives er obligatorisk pensum for alle neocons i USA, folk av den typen som nå styrer krigen mot Russland.
Angående den eurasiske landmassen som sentrum for global makt, la Brzezinski opp en eurasisk geostrategi for USA. Han skriver at det ikke bør dukke opp noen eurasiske utfordrere som kan dominere Eurasia og dermed også utfordre USAs globale forrang.
Dette plasserer ikke minst Kasakhstan i det berømte trådkorset, eller geværsiktet, til neocons.
På steigan.no har vi publisert 18 artikler om Kasakhstan basert på en studiereise til landet. Les her.
https://steigan.no/2021/01/i-osterled-kasakhstan-2021/
Vaksineforsker: Ingen faglig grunn til å tilby en fjerde vaksinedose – dette er politikk
Av red. PSt - 21. november 2022
https://steigan.no/2022/11/vaksineforsker-ingen-faglig-grunn-til-a-tilby-en-fjerde-vaksinedose-dette-er-politikk/
Alle voksne får tilbud om en fjerde vaksinedose. Vaksineforsker mener det er unødvendig, skriver Aftenposten.
Avisa skriver videre:
Fredag kom helsemyndighetene med råd om at alle over 18 år skal få tilbud om en fjerde vaksinedose mot koronasykdom.
Ved å tilby vaksine til flere kan noe av smitten stanses i vinter, skriver helsedepartementet. Regjeringens beslutning baserer seg på anbefalinger fra FHI.
Vaksineforsker og immunolog Gunnveig Grødeland ved UiO mener det virker som avgjørelsen om å tilby en fjerde dose til alle over 18 år, ikke er faglig motivert.
– Det er ikke er noen faglig grunn til å tilby en fjerde vaksinedose til aldersgruppen 18 til 64 år, ut fra kunnskapen man har om mRNA-vaksiner mot covid-19, sier Grødeland.
Man må velge selv om man vil ta en fjerde dose
Grødeland mener hensikten med å ta en fjerde vaksinedose av Pfizer eller Moderna må stå i forhold til den ekstra verdien det er å ta en vaksinedose til.
– Det er ingen ekstra verdi i å ta en fjerde vaksinedose for folk under 65 år, mener hun.
Hun sier også det stemmer at muligheten for bivirkninger er større jo flere vaksinedoser man tar.
– Dette er en politisk beslutning, og ikke en faglig beslutning, slår Grødeland fast.
Immunsystemet rydder stort sett opp
Ifølge Grødeland er 85 prosent av sykehuspasienter innlagt med luftveisinfeksjoner og de som testes hos leger, syke med adenovirus, rhinovirus, parainfluensa og andre virus.
– Vi utsettes hele tiden for smitte av forskjellige virus. Immunsystemet rydder stort sett opp uten at vi merker det. Risikoen for å bli smittet av sars-cov-2 må vi leve med, som med influensa og de andre virusene som sirkulerer, mener hun.
Når det ikke er faglig motivert, hva er det da?
Gunnveig Grødeland har vært en av pådriverne for disse «vaksinene» og hun har blant annet hevdet at mRNA-«vaksinene» ikke kan endre arvematerialet vårt. Nyere forskning kan tyde på at hun tar feil.
Les: Forskning: mRNA fra vaksine funnet i hjernen og hjertet til avdød mann
CDC innrømmer nå i stillhet at mRNA forblir i kroppen i lengre tid enn de tidligere hevdet
Når hun advarer mot å pusje en fjerde vaksinedose, så er det altså ikke en vaksinekritiker som sier ifra.
Og når også Grødeland sier at «muligheten for bivirkninger er større jo flere vaksinedoser man tar,» så betyder det en advarsel, ikke minst til leger og helsepersonell. Gjennom hele denne massive vaksinekampanjen har prinsippene for informert samtykke vært brutt hele tida og over en lav sko. Vil nå de som administrerer vaksinekampanjen informere dem de vil vaksinere om farene for bivirkninger?
Vi fikk i går informasjon fra en mor som er bekymret etter at hennes 17 år gamle sønn ble innkalt av skolen til vaksinering. Hvorfor skjer dette når sjøl en vaksinetilhenger som Grødeland sier at det er unødvendig? Og hvorfor skjer det når vi ser stadig flere tilfeller av unge mennesker som får alvorlige hjertefeil eller dør etter vaksinering?
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Who Funds You – Hvem finansierer tenketankene og driver politisk påvirkning i Storbritannia?
Av Romy Rohmann - 21. november 2022
https://steigan.no/2022/11/who-funds-you-hvem-finansierer-tenketankene-og-driver-politisk-pavirkning-i-storbritannia/
OpenDemocracy har relansert Who Funds You, en kampanje for åpenhet om de som finansierer britiske tenketanker og driver lobbyvirksomhet. Her avslører de hvilke firmaer og interesser som står bak kampanjer, finansierer lobbyvirksomhet og dirkete påvirkning av politiske avgjørelser.
Av Romy Rohmann.
Den 17. november skriver Anita Mureithi på OpenDemocracy at de som har «gitt pengegaver» til de britiske tenketankene har kunnet gjøre dette uten å bli oppgitt som givere. Gjennom de siste to årene har tenketankene samlet inn mer enn 14 millioner pund fra «ukjente» givere.
Tenketankene og lobbyister skryter av at de har drevet fram lovendringer og fått til endringer i politikken som føres.
Nå har OpenDemocracy restartet det tidligere frivillige drevet Who Funds You, som var i drift i syv år før det ble avsluttet i 2019.
De avslører også hvordan sterke aktører påvirker politikken gjennom påvirkning og ansattes dobbeltbindinger.
Revealed: UK’s most secretive think tanks took £14.3m from mystery donors
E.ON forsøkte å få Kwasi Kwarteng, medlem av det britiske parlamentet til å kutte skattene mens energiregningene for vanlige folk steg.
Storbritannias største energileverandør følte også at trusselen fra Don’t Pay UK var «eksistensiell», avslører eksklusive dokumenter.
Vi har tidligere skrevet om Don`t Pay bevegelsen her på Steigan.no.
Storbritannias største energileverandør E.ON brukte da sommeren på lobbyarbeid mot regjeringen for å kutte skattene og unngå regulering, kan openDemocracy avsløre.
E.ON klaget til konservative statsråder om taket på energiregninger, og sa at det hadde gjort Storbritannia til et «uattraktivt sted å være energileverandør». Energiregningene var forventet å toppe 4000 pund i 2023 på tidspunktet for E.ONs advarsler.
Selskapet advarte også om den «eksistensielle» risikoen som utgjøres av kampanjefolk som truet med å slutte å betale regningene sine, og sa at det kunne resultere i et tap på 265 millioner pund per måned i energisektoren.
Revealed: E.ON tried to get Kwarteng to cut its taxes while bills soared
BAE blant våpenfirmaer som betaler forsvarsdepartementets ansattes lønn mens de vinner lukrative kontrakter
Ni tjenestemenn i forsvarsdepartementet er betalt av Storbritannias største våpenfirma.
Mer enn 50 betalte ansatte i globale våpenselskaper jobber i det britiske forsvarsdepartementet, kan openDemocracy avsløre, noe som vekker spørsmål om interessekonflikter og nasjonal sikkerhet.
De inkluderer ni ansatte på langsiktig utplassering fra Storbritannias største våpenprodusent, BAE Systems, hvorav noen har vært innebygd i avdelingen i årevis.
I fjor tjente selskapet mer enn 4,1 milliarder pund og skrøt av sitt «sterke og langvarige forhold» til den britiske regjeringen. Nesten alle disse pengene kom fra ble brukt kontrakter som ble tildelt uten anbudskonkurranse.
Exclusive: Weapons firms install 50 staff inside the Ministry of Defence
En annen avsløring gjort av Open Democracy er hvordan Tory-minister Gerry Grimstone hjalp Saudi-Arabias overtakelse av Newcastle United
Saudi-Arabias overtakelse av Newcastle United ble kritisert på grunn av landets menneskerettighetsbrudd. Regjeringens forsøk på å hjelpe Saudi-Arabias kontroversielle overtakelse av det britiske Premier League-fotballlaget Newcastle United inkluderte en personlig intervensjon fra Gerry Grimstone.
Det ser ut til å motsi Boris Johnsons påstand i parlamentet i fjor om at regjeringen ikke var involvert i salget.
Revealed: How Tory minister aided Saudi takeover of Newcastle United
Hvem betaler for demokratiet vårt, spør OpenDemocracy videre.
Theresa Mays allierte, Det demokratiske unionistpartiet, brukte 435 000 pund på for å kampanjen for Brexit og vil ikke avsløre hvem som ga dem pengene. Arron Banks, en sentral støttespiller for Leave-kampanjen, ser ut til å ikke være så rik som han hevder, dette etterlater seg spørsmålet om hvor alle pengene fra Brexit-kampanjen hans kommer fra.
Hundretusenvis av pund til politiske partier gjennom smutthull som tillater donoranonymitet. Hvem styrer politikken vår? OpenDemocracy graver og ønsker å finne ut hele historien.
Under tittelen dark money investigation avslører OpenDemoracy hvor pengene kommer fra.
https://www.opendemocracy.net/en/dark-money-investigations/
Ønsker Rødt et fleksibelt NATO?
Av Eva Thomassen - 21. november 2022
https://steigan.no/2022/11/onsker-rodt-et-fleksibelt-nato/
Nå møter Rødt seg sjøl i døra – igjen. Erdogan varsler angrep mot kurderne – igjen. En gjentakelse av hva han har varslet og gjennomført flere ganger. Hver gang roper Rødt på den samme hjelpen. Roper på NATO.
Av Eva Thomassen.
https://steigan.no/2022/07/nato-kastet-som-ventet-kurderne-under-bussen-hva-kan-de-laere-av-dette/
Kurderne i Syria
Rødt er nødt til å dele opp familien NATO i gode og dårlige medlemmer. Erdogan er et dårlig familiemedlem. Rødt mener NATO må kvitte seg med familiens sorte får. Hvorfor?
Erdogan
Erdogan angriper kurderne i Syria. Igjen.
For Rødt tilhører kurderne i Syria en eksklusiv gruppe mennesker. De driver med revolusjon. Så lenge Erdogan lar dem i fred er alt bra for Rødt. Hva Erdogan måtte gjøre mot resten av befolkningen i Syria vedkommer ikke Rødt.
NATO
Nå angriper Erdogan kurderne i PKK og YPG i Syria. Da våkner Rødt og ber Norge nærmest forlange Erdogans hode på et fat. Han må kastes ut av familien.
Invasjon 2011
Det Rødt har glemt er at HELE Syria ble invadert i 2011 av NATO. Rødt har glemt at HELE den syriske befolkningen ble angrepet; ikke bare den kurdiske. Men, Rødt skiller mellom verdige og uverdige ofre for krig.
USA
USA bruker kurderne som bakkemannskap i samme områdene som Erdogan angriper og vil ikke støtte kurderne. I familien NATO er det ikke forskjell på ondskapen hos medlemmene, det handler om arbeidsdeling.
Sverige
Selv nøytrale Sverige må nå krige mot kurderne. Den pakten undertegnet de med Erdogan for å få lov å bli en del av NATO- familien.
«Revolusjon»
Rødt støttet ikke Damaskus i kampen mot NATO fordi Rødt hadde samme analyse av krigen som den USA hadde. «Assad må vekk – det er revolusjon». Under røyksopper av krig drev opportunistene blant kurderne sin egen «revolusjon». En «revolusjon» USA støttet eller heller initierte.
Når det gjelder krigen i Syria burde det være mange som har samme fiende?
Hatet mot Assad
IS/Al-Qaida. Hvorfor ville ikke Rødt at kurderne skulle samarbeide med den syriske hæren mot IS som var en trussel mot hele nasjonen? Og, i stedet støtte samarbeidet med okkupanten USA? En «taktisk allianse» som Rødt kaller den. IS var jo USAs redskap i regimeskiftekrigen. Rødt burde ha stilt seg spørsmålet om hvorfor ikke USA ville samarbeide med Assad mot IS?
Aktørene til Rødt
Aktørene i Syria ble da til kurderne, alliansepartnere USA, «opposisjonen og de moderate opprørerne». På den andre siden- «diktatoren» Assad og IS som er sammme ulla. Støtte til regimeskifte. Men, hvem skulle ta over Syria?
IS
USA brukte IS mot Damaskus. Kurderne lekesloss mot IS sammen med USA. Men, kun i «egne» områder.
Nå er kurderne amerikanernes gisler bokstavlig talt. IS er ikke beseiret. Da hadde jo ikke USA noen legitim grunn til å okkupere Syria.
Kurderne som ofre og deltakere
Fengsler og interneringsleire flyter over av IS fanger, IS-damer og barna deres. Kurderne er helt prisgitt amerikanerne mot disse. Men, amerikanerne har ikke venner, bare interesser. De samme interessene som Erdogan.
Kurderne som forrædere
Hva skjedde sist Erdogan angrep disse områdene? Kurderne klarte ikke å bevokte fengsler med IS fanger. Hjalp USA kurderne mot Erdogan? Nei. Men, hjalp kurderne USA? Ja. USA og SDF ga IS bistand til å komme seg til Idlib og til militærbasen Al-Tanf. For derfra å angripe den syriske hæren.
USA og Tyrkia er gjensidig avhengig av kurderne. De hjelper til med å være fangevoktere, smuglere av olje slik at terroristene i Idlib får olje. Resten av Syria får ikke olje, de er utsatt for sanksjoner. Oljen kurderne hjelper med å smugle holder liv i terroristene i Idlib. Og, i kurderne selv. Det er lønna. Man trenger påfyll av terrorister i Idlib samtidig som Russland og den syriske hæren aldri blir ferdig med å bekjempe IS.
Assad og Putin
Kun Damaskus og Moskva kan redde kurderne
Russland i Syria 2015
Uten Russland ville ikke den syriske hæren befridd landet fra et amerikansk- initiert islamistisk regimeskifte. Verken Syria eller Russland ønsker at Taliban skal styre Syria. Det gjør derimot USA- Israel- Hva med Rødt?
The Axis of Resistance
Krigen i Syria handler om å bryte aksen Iran, Irak, Syria og Hezbollah – The Axis of Resistance – det betyr å samtidig ødelegge Russland sørfra.
Palestina
Har Rødt tenkt på at uten Syria intet Palestina?
At Syria er garantisten for Palestina? Israel mål er et Stor-Israel. Israel okkuperer stadig større deler av Palestina og har annektert Golan. Hvem er Israels fiender i Syria? Eller heller hvorfor frykter ikke Israel IS? Fordi IS og Israel har samme interesser i Syria. Regimeskifte i Damaskus. Oppsmuldring av staten Syria
Israel
Derfor støtter også Israel kurderne.
Hvorfor angriper Israel stadig Syria med dødbringende raketter? Selv da hører vi ikke et pip fra Rødt. Ikke fra kurderne heller.
Russland og NATO
Russland har i alle år vært nødt til å se på USA invadere det ene landet etter det andre- inkl. inkluderingen av nye medlemmer av NATO uten å kunne foreta seg noe. USA er ingen garantist for fred- derfor er heller ikke NATO det- Russland vil ikke ha NATO på dørstokken.
Amerikansk imperialisme
Det følgende er ei ei liste (ikke helt komplett) over USAs militære intervensjoner fra 1890 til 2019:
FROM WOUNDED KNEE TO SYRIA – U.S. MILITARY INTERVENTIONS SINCE 1890
Derfor får ikke USA den ønskede støtten til krigen mot Russland. Utenfor Europa.
Støtte til Kiev-regimet
Å gi støtte til Kiev-regimet er å gi støtte til USA og deres europeiske alliertes ødeleggelse av kontinentet vårt. Av Europa.
NATO er ingen fleksibel venn.
Ønsker man fred må man ikke sove i timen – i historietimen.
Russland, India, Kina, Iran: Kvartetten som virkelig betyr noe
Av Pepe Escobar - 21. november 2022
https://steigan.no/2022/11/russland-india-kina-iran-kvartetten-som-virkelig-betyr-noe/
Sørøst-Asia er i sentrum av internasjonale relasjoner hele uken, vis a vis tre påfølgende toppmøter: Toppmøte i Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner (ASEAN) i Phnom Penh, gruppen av tjue (G20) toppmøtet i Bali, og toppmøte i Asia-Pacific Økonomisk Samarbeid (APEC) i Bangkok.
Av Pepe Escobar, 18. november 2022
Atten nasjoner som står for omtrent halvparten av den globale økonomien var representert i Kambodsja, på det første personlige ASEAN toppmøte siden Covid-19-pandemien: ASEAN 10, Japan, Sør-Korea, Kina, India, USA, Russland, Australia og New Zealand.
Med karakteristisk asiatisk høflighet, ledet den kambodsjanske statsmininister Hun Sen møtet, (eller «den colombianske statsminister», ifølge den såkalte «lederen av den frie verden»), Hun Sen sa plenumsmøtet var noe opphetet, men atmosfæren var ikke anspent: «Ledere snakket på en moden måte, ingen forlot møtet.»
Det var opp til den russiske utenriksministeren, Sergej Lavrov å gi uttrykk for hva som var veldig viktig på slutten av toppmøtet.
Mens du roser «inkluderende, åpen, lik struktur av sikkerhet og samarbeid i ASEAN», understreket Lavrov hvordan Europa og NATO «ønsker å militarisere regionen for å begrense Russland og Kinas interesser i Det Indo-Pasific*.» (*Geopolitisk område, fra Indiahavet og videre til Stillehavet, overs.merkn.)
En manifestasjon av denne politikken er hvordan «AUKUS er åpent rettet mot konfrontasjon i Sør-Kinahavet,» sa han.
Lavrov understreket også hvordan Vesten, via militæralliansen NATO, aksepterer ASEAN «bare nominelt» mens de fremmer en helt «uklar» agenda.
Det som likevel er klart er hvordan NATO «har beveget seg mot russiske grenser flere ganger og erklærte nå under toppmøte i Madrid at de har tatt globalt ansvar.»
Dette fører oss til faktumet: «NATO flytter sin forsvarslinje til Sør-Kinahavet.» Og, Lavrov la til, Beijing har samme vurdering.
Her i kortform, er den lett synlige «hemmeligheten»– vårt nåværende geopolitiske brennpunkt. Washingtons førsteprioritet er inneslutningen og oppdemmingen av Kina. Det innebærer å blokkere EU fra å komme nærmere nøkkelen til de Eurasiske pådrivere – Kina, Russland og Iran – alle engasjert i å bygge verdens største frihandelsområde og tilkoblingsmiljø.
Legg til den flere i tiår-lange hybridkrigen mot Iran, uendelig bevæpning av det ukrainske sorte hullet, det passer inn i de innledende stadiene av kampen.
For imperiet, kan ikke Iran kan tjene på å bli en leverandør av billig, kvalitetsenergi til EU. Og parallelt, Russland må avskjæres fra EU. Det neste skrittet er å tvinge EU til å avskjære seg fra Kina.
Alt som passer inn i de villeste, forvridde Straussiske/nykonservatives våte drømmer: Å angripe Kina, ved å oppmuntre Taiwan, men først må Russland svekkes, via instrumentalisering (og destruksjon) av Ukraina.
Og hele tiden langs dette scenario, Europa har rett og slett ingen handlefrihet.
Putin, Raeisi og Erdogan-sporet
Det virkelige liv på tvers av nøkkel Eurasias bindeledd, avslører et helt annet bilde. Ta den avslappede sammenkomsten i Teheran mellom Russlands øverste sikkerhetstjenestemann, Nikolai Patrushev, og hans iranske motpart Ali Shamkhani, forrige uke.
De diskuterte ikke bare sikkerhetsspørsmål, men også seriøs handelsvirksomhet – som turboladet handel.
Irans nasjonale oljeselskap (NIOC), vil neste måned signere en avtale på 40 milliarder dollar med Gazprom og omgå amerikanske sanksjoner, utbyggingen omfatter to gassfelt og seks oljefelt, bytte i naturgass og olje produkter, LNG-prosjekter og bygging av gassrørledninger.
Umiddelbart etter Patrushev-Shamkhani-møte, ringte president Putin president Ebrahim Raeisi for å holde oppe «samspill i politikk, handel og økonomi, inkludert transport og logistikk», ifølge Kreml.
Irans president skal ha mer enn «ønsket velkommen» «styrkingen» av båndene mellom Moskva og Teheran.
Patrushev støttet utvetydig Teheran i det nyeste kapitlet i eventyret om fargerevolusjonene, begått under rammeverket for imperiets endeløse hybridkrig.
Iran og EAEU er i forhandlinger om en frihandelsavtale (FTA), parallelt med bytteavtaler med russisk olje. Snart kan betalingssystemet SWIFT bli fullstendig omgått. Hele det globale sør følger med.
Samtidig med Putins telefonsamtale, gjennomførte Turkiyes Recep Tayyip Erdogan – sitt eget hektiske diplomati, og nettopp hjemkommet fra et toppmøte av tyrkiske nasjoner i Samarkand – understreket Erdogan at USA og kollektive Vesten angriper Russland «nesten uten grenser».
Erdogan gjorde det klart at Russland er en «mektig» stat og berømmet dens «store motstand».
Responsen kom akkurat 24 timer senere. Tyrkisk etterretning kom fort til sakens kjerne, og påpeker at terrorbombingen i den evig travle gågata, Istiklal i Istanbul, ble utformet i Kobane i Nord-Syria, som i hovedsak betyr USA.
Det utgjør en de-facto krigshandling og kan slippe løs alvorlige konsekvenser, inkludert en dyp revisjon av Turkiyes tilstedeværelse i NATO.
Irans strategi for flere spor
En strategisk allianse mellom Russland og Iran manifesterer seg praktisk talt som en historisk uunngåelighet. Det minner om tiden da den tidligere Sovjetunionen hjalp Iran militært via Nord-Korea, etter en påtvunget USA/Europa blokade.
Putin og Raeisi tar det til neste nivå. Moskva og Teheran utvikler en felles strategi for å beseire bevæpningen av sanksjoner fra det kollektive Vesten.
Iran har tross alt en helt fantastisk rekord for å knuse varianter av «maksimalt trykk» i biter. Dessuten er landet nå knyttet til en strategisk atomparaply som tilbys av «RICs» i BRICS (Russland, India, Kina).
Så, Teheran kan nå planlegge å utvikle sitt enorme økonomiske potensial innen rammen av BRI, SCO, INSTC, Eurasia Economic Union (EAEU), og det russisk-ledede Større Eurasia-partnerskapet.
Moskvas spill er rent raffinement: engasjere seg i en strategisk oljeallianse på høyt nivå med Saudi-Arabia, og samtidig utdype sitt strategiske partnerskap med Iran.
Umiddelbart etter Patrushevs besøk, kunngjorde Teheran utvikling av en iransk bygget hypersonisk ballistisk missil, ganske lik den russiske KH-47 M2 Khinzal.
Og den andre signifikante nyheten var tilkoblingsmessig: fullføringen av en jernbane fra strategiske Chabahar havn, til Turkmenistans grense. Det betyr nært forestående, direkte jernbaneforbindelse til sentralasiatiske, russiske og kinesiske sfærer.
Legg til den dominerende rollen til OPEC+, utviklingen av BRICS+, og den pan-eurasiske drivkraften til prising av handel, forsikring, sikkerhet, investeringer i rubelen, yuan, rial, osv.
Det er også det faktum at Teheran ikke kunne brydd seg mindre om den endeløse utsettelsen fra det kollektive Vesten på den felles omfattende handlingsplanen (JCPOA), vanligvis kjent som atomavtalen for Iran: Hva som egentlig teller nå, er det dypere forholdet til «RICs» i BRICS.
Teheran nektet å signere et utkast til EUs atomavtale i Wien, som var tuklet med. Brussel var rasende; ingen iransk olje vil «redde» Europa med å erstatte russisk olje under et ufornuftig pristak, som skal innføres neste måned.
Og Washington var rasende fordi de satset på interne spenninger for å splitte OPEC.
Tatt i betraktning alt ovenfor, er det ikke rart amerikanske ‘Think Tankland’ oppfører seg som en gjeng hodeløse kyllinger.
Køen for å bli med BRICS
Under toppmøte i Shanghai gruppen (SCO), i Samarkand i september i fjor, var det allerede en stilltiende forståelse blant alle spillere om hvordan Imperiet kannibaliserer sine nærmeste allierte.
Og samtidig, hvordan den krympende NATO-sfæren vender seg innover, med fokus på Den Indre Fiende, nådeløst driver gjennomsnittlige borgere til å marsjere i takt bak en total etterlevelse av en todelt krig – hybrid og ellers – mot jevnbyrdige imperier, konkurrentene Russland og Kina.
Sammenlign det nå med Kinas president Xi Jinping i Samarkand, som presenterer Kina og Russland, sammen, som topp «ansvarlige globale makter», fast bestemt på å sikre fremveksten av multipolaritet.
Samarkand bekreftet også det strategiske politiske partnerskapet mellom Russland og India (Indias statsminister Narendra Modi kalte det et ubrytelig vennskap).
Det ble bekreftet av møtet mellom Lavrov og hans indiske motpart, Subrahmanyam Jaishankar, forrige uke i Moskva.
Lavrov roste strategisk partnerskap på alle viktige områder – politikk, handel og økonomi, investeringer, og teknologi, samt «tett koordinerte handlinger» i FNs sikkerhetsråd, BRICS, SCO og G20.
Om BRICS, helt avgjørende, bekreftet Lavrov at «over et dusin land» står i kø for medlemskap, inkludert Iran: «Vi forventer at arbeidet med å koordinere kriteriene og prinsipper som bør ligge til grunn for BRICS utvidelse å ikke å ta mye tid».
Men først, de fem medlemmene må analysere de banebrytende konsekvenser av en utvidet BRICS+.
Nok en gang: kontrast. Hva er EUs «svar» på denne utviklingen? EU kommer opp med enda en sanksjonspakke mot Iran, rettet mot tjenestemenn og enheter «knyttet til sikkerhetssaker» så vel som selskaper, for deres påståtte «vold og undertrykkelse».
«Diplomati», i det kollektive vesten, merkes knapt som mobbing.
Tilbake til realøkonomien – som på gassfronten – de nasjonale interessene til Russland, Iran og Turkiye er i økende grad sammenvevd; og er bundet til å påvirke utviklingen i Syria, Irak og Libya, og vil være en nøkkelfaktor for å legge til rette for Erdogans gjenvalg neste år.
Som det nå står, Riyadh har for alle praktiske formål, utført en fantastisk 180-graders manøver mot Washington via OPEC+. Det kan bety, selv på en vridd måte, begynnelsen på en prosess for forening av arabiske interesser, styrt av Moskva.
Merkeligere ting har skjedd i moderne historie. Nå ser tiden endelig ut til å være inne for at den arabiske verden er klar for å bli med i kvartetten som virkelig betyr noe: Russland, India, Kina og Iran.
Press TV nettsted kan også være tilgjengelig på følgende alternative adresser:
Russia, India, China, Iran: The Quad That Really Matters
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
– Mat og energi er uløselig knyttet sammen
Av Anders Nordstad - 21. november 2022
https://steigan.no/2022/11/mat-og-energi-er-uloselig-knyttet-sammen/
– At vi bare klarer å lage 30-40 prosent av maten vår sjøl, er tilsynelatende ikke noe stress. Det burde det være, skriver Anders Nordstad.
Av Anders Nordstad.
Anders Nordstad har jobbet i internasjonalt jordbruk med produksjon og handel i 25 år. På nært hold har han har sett hvordan dette matsystemet fungerer. Det er ikke noe vakkert syn, mener han.
– Mitt engasjement for norsk matproduksjon bunner i at vi fortsatt har en verdifull småskala matproduksjon, men at vi er på god vei til å etterligne det som skjer ellers i verden.
Mars 2022 gikk Anders Nordstad av som generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Her noen av hans ord om hvorfor:
– Jeg lurer på hvordan norsk jordbruk skal komme seg videre når enhver form for nytenkning blir tiet i hjel. Her kan du se Nordstads blogg på Facebook.
Mat og energi er to sider av samme sak, egentlig. Uten mat får ikke vi mennesker energi og uten tilførsel av energi klarer vi ikke å lage mat.
Når energiprisene i verden stiger, øker også matprisene. Relasjonen er så og si 1:1. Hvorfor?
Økte energipriser = økte kostnader
Det er flere grunner, men her er de to viktigste:
1. Økte energipriser medfører økte kostnader i matproduksjonen – kunstgjødsel, diesel, plast og nesten alle andre innsatsfaktorer øker i pris. Faktisk bruker vi mer energi på å produsere maten enn den energien maten tilfører oss.
2. Økte energipriser gjør det mer interessant å bruke mat som drivstoff – palmeolje, mais, hvete også videre. Og dermed stiger prisene enda mer.
Mat og energi er uløselig knyttet sammen, altså.
– Vi kan ikke stole på at andre vil selge oss maten sin når de trenger den selv
Ramaskrik
Hva hadde nordmenn flest tenkt hvis Norge bare hadde klart å dekke 30-40% av eget energibehov selv? Resten måtte vi prøve å få kjøpt – fra gassledninger, kullkraft- eller atomkraftverk rundt omkring i verden. Av mer eller mindre pålitelige handelspartnere.
Jeg er ganske sikker på at dette hadde medført både ett, to og tre ramaskrik. Forståelig nok.
Selvforsyningsgrad
Men når det kommer til egen selvforsyning med mat er det tilsynelatende ikke noe stress. At vi bare klarer å lage 30-40 prosent av maten sjøl.
Det burde det være. Virkelig!
For vi kan ikke stole på at andre vil selge oss maten sin. Når de trenger den selv.
Like lite som de vil selge energien sin til oss – når de trenger den selv.
Artikkelen er publisert av hemali.
Rødt vil bruke mer enn regjeringen på Forsvaret
Av red. PSt - 21. november 2022
https://steigan.no/2022/11/rodt-vil-bruke-mer-enn-regjeringen-pa-forsvaret/
Rødt vil plusse på forsvarsbudsjettet med 700 millioner kroner, skriver NTB.
Partiet vil riktignok kutte i utenlandsoperasjoner og ønsker at kampflykjøp droppes. Men den delen av budsjettet vil jo de andre partiene sørge for, så dermed blir Rødt en pådriver for økte militærutgifter innenlands.
– Rødt er mot norsk Nato-medlemskap, men Norge kommer til å være medlem av alliansen også neste år. I vårt budsjett viser vi hvordan Rødt vil styrke den nasjonale forsvarsevnen i 2023, og jeg tror dette er tiltak som mange ser at er sunn fornuft, uavhengig av hva man mener om Nato, sier Moxnes.
– Ethvert land må være i stand til å hevde egen suverenitet, men på grunn av nedbyggingen av Forsvaret til fordel for deltakelse i krigføring utenlands, er forsvarsevnen kraftig redusert. Derfor må Forsvaret styrkes, sier han.
100 prosent til NATO
Det finnes en illusjon i Rødt-ledelsen om at det går an å ha et slags vanntett skott mellom «et nasjonalt forsvar» og NATO. Dette bygger ikke på fakta og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Forsvaret er 100% integrert i NATO fra etterretning til kommandosystemer, til våpen og øvelsesopplegg. Det lar seg ikke gjøre å skille Forsvaret fra NATO så lenge vi er medlemmer av NATO. Hver krone til Forsvaret er ei krone til NATO.
Tidligere nestleder i Rødt Marielle Leraand, skriver på Facebook:
Opprustning?
Folk blir fattigere og fryser i Norge og det er krig i Europa. I en sånn situasjon, mener jeg det er direkte vanvittig å bevilge enda mer penger til «forsvaret».
I en situasjon hvor vi har en pågående krig i Ukraina, hvor USA og de andre NATO-landene «investerer» i krigen med flere hundre milliarder kroner; investeringer som går i høy grad til å trekke en blodig krig i langdrag, så trengs det definitivt noen som går ut og sier: «vi velger å gå en annen vei».
Men i Rødts forslag til Statsbudsjett så velger de i en slik situasjon vi står i nå, hvor «alle» roper på «mer penger til våpen og forsvar for å beskytte oss mot Russland», å bli en del av det destruktive veivalget.
Rødt foreslår nemlig en ØKNING av forsvarsbudsjettet på 700 millioner kroner (!)
Dette er altså 700 millioner kroner MER enn det regjeringa foreslår i sitt statsbudsjett og som allerede er en kraftig økning av midler til «forsvar».
I tillegg foreslår Rødt en økning i forsvarsbudsjettet på «270 millioner i Frie midler til støtte for Ukraina og Baltikum».
Dette er altså «FORSVARSMIDLER» og ikke «nødhjelp» eller annet.
Det står dessuten på ingen av postene i budsjettet at Rødt ønsker å fjerne midlene som i dag benyttes til våpenleveranser til Ukraina. Det kunne med fordel ha blitt nevnt «eksplisitt» dersom Rødt faktisk hadde tenkt å fremme dette i debatten.
Rødt har jo også godtatt at regjeringa gir nesten 14 milliarder kroner til Ukraina (og våpenindustrien). Disse pengene må også tas fra et sted.
Rødts alternative budsjett
Rødt vil altså gi mer enn regjeringa til det korrupte, diktatoriske og naziinfiserte Kiev-regimet. Det hjelper ikke hvor mye man enn rødmaler denne politikken, det er ytterliggående høyrepolitikk. I Rødt pleier man gjerne å trekke fram Rosa Luxemburg i festlige anledninger, men hun ville vel ha rotert i høy hastighet i sin grav om det var mulig, hun som nettopp fordømte ministersosialistene for deres støtte til krigsbudsjettene.
Marielle Leraand fortsetter slik:
I denne situasjonen vi står i nå i Europa, så trengs det mer enn noensinne partier som peker i en annen retning, BORT fra å bygge opp til en eventuell framtidig krig og krigshissing, da særlig retta mot Russland.
Trist at Rødt har kasta seg på denne linja som Jens Stoltenberg nå har kjørt på med og som det kappes i NATO om å følge, nemlig at forsvarsbevilgningene må opp, siden «trusselbildet har endra seg» som det heter…
Vel, trusselbildet endrer seg i alle fall dersom «alle» nå går i flokk og blir med på dette rustningskappløpet.
Og de som igjen og bestandig taper aller mest på dette, er vi, helt vanlige mennesker, i både Øst og Vest…
Det er lite som tyder på at Rødt kommer til å endre kurs og bli det partiet Leraand etterlyser.
Støtter sanksjoner som skaper mange millioner fattige
I tillegg støtter Rødt EUs sanksjoner mot Russland som har ført til voldsom økning av energipriser, matpriser og alt annet vanlige folk er avhengige av. Rødt liker å snakke om kampen mot «Forskjells-Norge», men er det noe som øker forskjellene i samfunnet, så er det jo nettopp disse sanksjonene.
Prinsipper? Hvilke prinsipper?
I Rødts prinsipprogram fra 2019 heter det:
Når nå konfliktnivået mellom USA og Russland øker igjen følger Norge USAs linje og stiller norsk territorium til disposisjon for amerikanske styrker sin militære innringing av Russland. Rødt mener at Norge ikke skal stille seg på noen side i kampen mellom imperialistiske stormakter, og vil ikke støtte verken Russland eller USA. Derfor er vi imot denne farlige utviklinga.
Kampen for å bevare fred mellom atommaktene står i en særstilling for å beskytte mennesker og miljø. Rødt deltar i arbeidet for nedrustning, avspenning og avskaffelse av atomvåpen. Å hindre storkrig er en forutsetning for å bygge sosialisme.
Eller som Groucho Marx en gang sa:
«Jeg har mine prinsipper. Og liker du ikke dem så har jeg noen flere.»
Det er vel denne marxismen som gjelder i Rødt?