Nyhetsbrev steigan.no 21.10.2024
Meningsløs galskap: 49 milliarder til elbil
Taper EU folkeavstemninga i Moldova?
Skolenedleggelser og privatisering
Det grønne skiftet raserer naturen: Atacama-ørkenen i Chile
Lekkede etterretningsdokumenter skisserer israelske forberedelser til å angripe Iran
Kvinne på Vestbredden skutt i ryggen av israelske soldater mens hun høstet oliven
Atomkrigen: Faren som norske medier ignorerer
Droneangrep mot Netanyahus hjem
Døde av vaksinen, familien fikk 100.000 euro
Meningsløs galskap: 49 milliarder til elbil
Av Ove Bengt Berg - 21. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/meningslos-galskap-49-milliarder-til-elbil/
Bilkjøring på oppdrag fra staten: 49 milliarder til elbil, 30 milliarder til politiet, 96 milliarder til all samferdsel.
I seg sjøl er elbilsubsidiene den meningsløse galskap: Å betale 49 milliarder kroner i 2025 for at flest mulig bilister skal kjøre bil på det som reelt blir på oppdrag fra staten. Når vi ikke har råd til mer enn 30 milliarder til politiet, og bruker 1,6 ganger mer på elbilsubsidier enn på politiet.
Hvor mange finnes det på Stortinget som tør stemme nei til denne galskapen, som ikke bøyer nakken for den grønne klimamobben? Null — én, tre?
Regjeringas forslag til statsbudsjettet for 2025
Prop. 1 LS, Skatter og avgifter 2025, side 203.
Den samlede skatte- og avgiftsfordelen for
elbiler er beregnet til om lag 49 mrd. kroner i
2024, se vedlegg 1 boks 1.1.
Ingen positiv klimavirkning eller miljøfordel
Utgangspunktet er at alle de utenlandskproduserte elbilene frakta til Norge, ikke bidrar noe som helst til redusert CO2-utslipp i verden. Og heller ikke i Norge. I Norge bidrar de til økt biltrafikk, mer slitasje på vegene og mer farlig asfaltstøv og krav om bygging av enda flere veger. Som fører til CO2-utslipp. Og økt belastning på elektrisitetsnettet, som krever miljøskadelig og CO2-krevende utbygging av mer kraftproduksjon.
Subsidiene: Økt bilkjøring
Mindre sykling og kollektiv
Dette kommer også tydelig fram av en artikkel i forskning.no i dag. Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo. Overskriften er «Noen subsidier virker mot sin hensikt», med undertittel «Elbilsubsidier gjør for eksempel at flere velger elbil framfor bensinbiler, men de gjør også at flere kjører i stedet for å sykle eller gå.» En av artikkelens konklusjoner er at subsidier er et skummelt virkemiddel å bruke, fordi det er så vanskelig å ta dem bort når det ikke lenger er behov for dem.
«Subsidiene får flere til å kjøre bil»
All privatbilisme har negative miljøvirkninger, også elbiler
Forskning.no har intervjua økonomiprofessor Karine Nyborg. Hun sier:
Subsidiering av elbiler favoriserer ikke bare elbiler framfor andre biler. Det favoriserer også privatbilisme i forhold til kollektivtransport, sykling og gange, ifølge økonomiprofessoren.– Bilavgiftene bør reflektere hvor forurensende de ulike biltypene er. Når overgangen til elbiler først har skjedd, er det liten grunn til å støtte elbiler ut over dette. All privatbilisme har negative miljøvirkninger, konkluderer hun.
Det gjelder også elbiler.
Elbilene kommer ikke til erstatning for andre biler, de kommer i tillegg! Og elbiler er som alle andre biler konstruert av oljeproduktene stål og plast, som for øvrig også syklene, bussene, togene og trikkene. Det finnes ikke biler og sykler eller trikker og tog som er produsert av kannabis, som alle de grønne også ivrer sånn for.
Ikke bare subsidiering, men at den er så meningsløs høy
1,5 gang viktigere enn politiet — også for Frp!
Det er ikke bare det at staten kaster penger etter folk for at de skal kjøre bil, elbil, på oppdrag fra staten (uten at riksvåpenet står på alle elbilene) som er så ille. Men at det brukes så sinnsvakt masse penger på det. Det er altså for alle tenkelige norske regjeringer 1,5 ganger så viktig å få folk til å kjøre elbil som det er å ha et politi i Norge. Dette støtter også «lov- og orden»-partiet Frp. Mener de da det de påstår?
Hadde vi ikke hatt elbilsubsidiene kunne vi økt samferdselsbudsjettet med femti prosent, lagt de 47 milliardene til elbil i tillegg til de budsjetterte 96 milliardene. Det ville blitt mange færre rasutsatte veger og flere tunneler til bil og bane i byene. De kunne til og med gjort alle veger bompengefri for alle, ikke bare for elbilene, og likevel kunne de ha drifta kollektivtrafikken.
All grunn til politikerforakt
Å bruke 1,5 ganger mer på elbilsubsidier enn til politiet i ei tid med økende gjengkriminalitet og utrygge bygater, sier litt om grunnen til økende mistillit til politikerne. Ja, og med god grunn: Politikerforakt. Over hele den vestlige verden ser vi at den politiske ledelsen og deres klakkører i mediene, i samfunn med økt rikdom, ikke klarer eller vil løse samfunnets utfordringer.
Til politiet: 30 milliarder kroner.
Til elbilkjøring: 49 milliarder kroner.
Til øvrig samferdsel: 96 milliarder.
Er kommentarer nødvendig?
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
Taper EU folkeavstemninga i Moldova?
Av red. PSt - 21. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/taper-eu-folkeavstemninga-i-moldova/
Moldovas planer om å bli medlem av EU henger i vektskåla og tidlig mandag morgen så den ut til å tippe i retning NEI. Det skriver Politico.
Ifølge tall som er publisert av Moldovas valgkommisjon i morgentimene mandag stemte 50,05 prosent av velgerne mot en plan fra den pro-vestlige presidenten Maia Sandu om å bli medlem av EU innen 2030, mens 49,95 prosent stemte JA. På det tidspunktet var 97,84 prosent av stemmesedlene telt opp.
Sandu talte på en nødspressekonferanse da stemmetellinga passerte 90 prosent, og påsto at «kriminelle grupper, som jobber sammen med utenlandske krefter» hadde utplassert «titalls millioner euro, løgner og propaganda» i et forsøk på å holde Moldova «fanget i usikkerhet og ustabilitet».
Moldova er et relativt lite land i Øst-Europa. Det grenser til Romania i vest, for øvrig til Ukraina.
Som uavhengig stat er Moldova et ungt land. Landet var i mellomkrigstiden en del av Romania. Etter andre verdenskrig ble Moldova en delrepublikk i Sovjetunionen, og landet erklærte seg uavhengig i 1991. Landets økonomi var tidligere sterkt integrert i den sovjetiske og ble utsatt for store påkjenninger gjennom oppløsningen av Sovjetunionen. (Store norske leksikon.)
Sentrale ledere er rumenere
I løpet av funksjonsperioden til den nåværende statsoverhodet, Maia Sandu, har borgere fra nabolandet Romania blitt det absolutte flertallet i statsadministrasjonen i Republikken Moldova. I følge tilgjengelige kilder har følgende personer rumensk statsborgerskap:
statsoverhodet,
parlamentets president,
statsministeren,
utenriksministeren,
det store flertallet av statsrådene og parlamentsmedlemmer i det regjerende partiet,
de fleste statskontorsjefer,
medlemmene av forfatningsdomstolen,
sjefen for den hemmelige tjenesten.
Dette skriver den tidligere ungarske ambassadøren i Moldava, György Varga i NachDenkSeiten.
Artikkelen er oversatt til engelsk og publisert av Thomas Fazi: The Western threat to Moldova’s future.
Transdnistria
Det separatistiske territoriet til Republikken Moldova er «Republikken Transnistria» med hovedstaden Tiraspol og en befolkning på rundt 450.000. En tredjedel av dem har henholdsvis russisk, ukrainsk og moldovisk statsborgerskap. Samfunnet er tilsvarende etnisk delt, og språklig overveiende russisktalende. Siden regionen aldri hadde en felles historie med Romania, skilte befolkningen i regionen seg i 1991-1992 fra republikken Moldova, som da ble dominert av politiske krefter som presset på for forening med Romania. Våren 1992 brøt det ut kamper etter en væpnet intervensjon fra sentralregjeringa, som ble avsluttet av den russiske kontingenten som var stasjonert der. Det er rundt 2000 russiske soldater stasjonert i området, som Tiraspol ser på som en garanti for sikkerhet.
Gagausia
Gagaus-minoriteten på 135.000 mennesker som bor sør i landet nyter en eksepsjonell territoriell autonomi i Europa. I prosessen mellom rumenske unionister og uavhengighetstilhengere på 1990-tallet inkluderte lovgiverne i de konstitusjonelle garantiene for territoriell autonomi muligheten for at Gagausia kunne bestemme framtida hvis Moldovas status som uavhengig stat skulle endres, for å forhindre en gjentakelse av separatismen som allerede har funnet sted i Transnistria. Denne konstitusjonelle retten blir i økende grad påberopt, ettersom tapet av Moldova som sjølstendig stat gjennom forening med Romania har blitt et mål for noen og en reell trussel for andre.
USA, NATO og EU fratar republikken Moldova garantien for statens nøytralitet
Situasjonen er lik den som førte til krigen i Ukraina: I 2008 krenket NATO Ukrainas suverenitet da den utpekte det som et fremtidig NATO-medlem i Bucuresti-erklæringen, uten å ta hensyn til landets grunnlov og uavhengighetserklæring om evig nøytralitet . Det var ingen sosial støtte for NATO-medlemskap verken i Ukraina eller Republikken Moldova: både multietniske, politisk og språklig delte samfunn som var klar over konsekvensene – borgerkrig eller direkte krig – av et eventuelt NATO-medlemskap.
I Bucuresti blir Moldovas nøytralitet sett på som hovedhindringa for forening, så det er helt forståelig at Romania ønsker å demontere den. I Romania kommer det stadig oftere uttalelser som bekrefter frykten til den moldoviske opposisjonen. Ifølge ledende rumenske politikere gir krigen i Ukraina en mulighet, og det er nødvendig å invadere Moldova i tide: «Når russerne når Odessa, bør Romania, med støtte fra sine allierte, gjennomføre foreningen av de to landene etter tysk modell for gjenforening».
President Maia Sandu fikk 41,86% av stemmene i presidentvalget mens det pro-russiske Sosialistpartiets kandidat, Alexandr Stoianoglo, fikk 26,32%.
I en samtale med POLITICO tidligere denne uka sa Moldovas visestatsminister og EU-integrasjonssjef, Cristina Gherasimov, at regjeringen så på EU-medlemskap som «eksistensielt». «Det er ingen plan B. Vi må vinne folkeavstemningen», la hun til.
Og det later det altså til at de ikke gjorde.
Det er lite trolig at USA og EU vil gi seg med dette.
Skolenedleggelser og privatisering
Av Jan Christensen - 21. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/skolenedleggelser-og-privatisering/
Storkommunen Drammen har dårlig økonomi.
Motsatt av hva vi innbyggere ble forespeilet da Drammen, Nedre Eiker og Svelvik slo seg sammen i 2020.
For neste år er det beregnet et underskudd på drøye 100 millioner kroner av et kommunebudsjett som er nær 100 ganger større.
Halvparten av dette underskuddet foreslås dekket gjennom å utvide kommunens skolegrenser for så å kunne kvitte seg med 6 av byens 22 barneskoler.
I et utarbeidet høringsnotat vies det stor plass til høyst usikre spådommer.
Konsekvenser blir til «utfordringer»: Barneskoleelever som før hadde skolen i lett gåavstand, kan få en times gange på trafikkfarlig skolevei. Barnefamilier som har problemer med tidsklemma, settes i en umulig situasjon. Gode og aktive nærskolemiljøer brytes opp. Elevene splittes og fremmedgjøres. Fraflytting, lavere skatteinntekter og prisfall på boliger.
Drammens problem er ikke enestående.
I disse budsjettdager leser vi om dårlig økonomi både i kommuner og fylker, mens staten svulmer over av olje- og gassinntekter og subsidierer elbiler med milliarder av kroner. Pengene finnes, men brukes kanskje feil?
Samtidig kan en spørre om vi innbyggere stemmer feil. Topptung administrasjon? Dyre folkevalgte? For mye flottenfeierier? Kunne for eksempel vår gamle bybru holdt i noen flere år? Må vi ha Skisprint for at Drammen skal settes på kartet? Hvorfor betales ikke eiendomsskatt for byens dyreste boliger?
Glemmes må heller ikke eksterne forhold som påtvinges kommunen:
Kostbare EU-bestemmelser, blant annet om konkurranseutsetting, som er en følge av EØS-avtalen. Over halvparten av de saker som avgjøres av kommunene, styres av EU-lovverket.
Krav om budsjettbalanse – for ikke å bli økonomisk umyndiggjort og komme under statlig administrasjon.
I dag er 23 av 357 kommuner allerede under sånn statlig administrasjon, «Robek-lista». I hovedsak mindre fiske- og jordbrukskommuner som har mistet mye av inntektene på grunn av fraflytting, deriblant Nesbyen og Flesberg fra Buskerud. Men også byer som Moss og Kragerø. Kanskje Robek er et bedre alternativ enn å måtte foreta umulige prioriteringer?
Nedleggelser og lange skoleveier kan også få mer alvorlige og langsiktige konsekvenser: Til flere offentlige skoler som legges ned, til flere private skoler vokser opp! Vi kommer inn i en ond sirkel med enda mindre elevgrunnlag, todeling og større klasseskille. Barn av velstående foreldre går på privatskole, barn av «almuen» går på offentlig skole. Støtten til privatskolene går på bekostning av støtten til de offentlige skoler, som utarmes ytterligere.
En sånn politikk passer godt inn i privatiseringsideologien til Høyre og Fremskrittspartiet, byens styringspartier.
Det nevnte notat,»Kunnskapsgrunnlaget», burde aldri sett dagens lys. Med sin fantasiløshet, feil og mangler, er notatet nok en millionsløsing med skattebetalernes penger. Det er et bestillingsverk med gitt konklusjon for nedleggelser.
Notatet fokuserer på økonomi og tvilsomme regnestykker. Blant annet opereres med noe som kalles «internhusleie». Skolene som eies av kommunen, må betale husleie til den samme kommunen. Hvordan internhusleia regnes ut, veit de færreste. Ved å legge ned skolen, forsvinner internhusleia. Om skolen leies ut til andre, kan en kanskje oppnå samme husleie som skolen ble tvunget til å betale. Kanskje mindre? Ved å selge skoler med attraktiv beliggenhet, er det i første rekke de som lever av å kjøpe og selge eiendom som kan gni seg i hendene. I verste fall står skolen tom etter nedleggelsen. Da blir det verken internhusleie eller eksternhusleie, bare enda større underskudd. Kalkylene gjøres til skamme.
Hvorfor legge ned skoler som har fulle klasserom og godt miljø?
Hvorfor ikke i stedet leie ut ledige klasserom i skoler som har noen for mange? Enten til andre kommunale etater eller til private.
Hvorfor frykte noen færre elever i klasserommene? Mindre skolemiljøer skaper trygghet og gir større muligheter for læring og gode opplevelser.
Hvorfor undergrave det lovfestede nærskoleprinsippet og spare seg til fant?
Gode skoler er en nødvendig investering i nye generasjoner. Å legge ned godt fungerende skoler vil derfor alltid være feil medisin. Ikke minst for en by som Drammen som ønsker å tiltrekke seg innflyttere gjennom å være attraktiv.
Det er verdt å merke at Drammen kommune allerede bruker et minimum med penger pr. elev.
Nå vil de altså bruke enda mindre, på bekostning av barn, foreldre og nærmiljø.
At sånt høster opprør, bør ikke forundre.
Aksjonsgrupper er dannet, folkemøter og demonstrasjonstog med rekordoppslutning er avholdt. Framfor å la seg splitte – skole mot skole – har parolen «Bevar skolene» fått gjennomslag.
Endelig avgjørelse skal tas i februar. Forhåpentligvis låner kommunestyret øre både til aktivistene og til Erik Byes velvalgte ord: «Politikerne må en gang lære at de ikke er våre herrer. I demokratiet skal de være klar over hver eneste dag de våkner og hver eneste dag de går og legger seg, at de er våre tjenere. De er folkets tjenere.»
Jan Christensen
Det grønne skiftet raserer naturen: Atacama-ørkenen i Chile
Av Romy Rohmann - 21. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/det-gronne-skiftet-raserer-naturen-atacama-orkenen-i-chile/
Chiles Atacama-ørken er et av de mest ekstraordinære stedene på jorden. Det er verdens tørreste ørken utenfor polarområdene og strekker seg rundt 1000 kilometer, på et landområde mellom Cordillera de la Costa-kystkjeden og Andesfjellene.
Hele området er en oase av geologiske formasjoner og har gitt forskere tilsynelatende uendelige muligheter for forskning.
Som med mange andre områder av vår fantastiske planet, har den også en historie med utnyttelse av mineralene sine. Før 1930-tallet ble nitrater utvunnet og brukt i gjødsel og eksplosiver. Men i nyere tid har det også blitt utvunnet andre mineraler som litium, kobber og jod.
Dessverre er litiumutvinning ekstremt giftig og utgjør en stor miljøfare, spesielt i Sør-Amerika.
Til tross for at gruveindustriens har pålegg om å utvikle teknologier som reduserer dens økologiske fotavtrykk, er dette alt annet enn godt nok, må vi stille spørsmålet om vi virkelig bør fortsette å utvinne jorden for litium i kappløpet om elektrifisering?
Gjør elbiler mer nytte enn skade? Er forsyningskjedene for ressursene som trengs for å elektrifisere verden gjennomsiktige nok til at vi kan evaluere dem på riktig måte? Kan vi virkelig kalle overgangen fra fossilt brensel til hyperelektrifisering en ny grønn revolusjon?
Svaret er nok sannsynlig – Nei, men vi kan ikke belegge dette alltid fordi de nødvendige dataene rett og slett ikke er tilgjengelige. Men det vi vet tyder på at vi burde være bekymret – veldig bekymret.
Når den globale overgangen til elektrifisering nå intensiveres, øker etterspørselen etter litium, en nøkkelkomponent i batterier for elbiler og fornybar energilagring.
Litium kalles ofte «det hvite gullet» i energirevolusjonen. Det konverterer kjemisk energi til elektrisk energi veldig effektivt og er det letteste metallet på jorden.
Vi får høre at litium kan gi oss ei framtid fri for fossilt brensel. Men under disse orda om bærekraft og grønt skifte skjuler det seg en dypt bekymringsfull miljømessig og sosial kostnad, spesielt i regioner som er rike på litiumreserver, som Sør-Amerikas litiumtriangel. Denne kostnader hører vi dessverre altfor lite om.
Land som Chile, Argentina og Bolivia sitter på enorme litiumreserver.
Disse ørkenområdene har fantastiske saltsletter, inkludert den vakre Salar de Atacama i Chile. Fra luften ser litiumfeltene ut som blå og gule bassenger hvor litiumrik saltlake fordamper under den sterke solen. Men på bakken har denne prosessen betydelige miljøkonsekvenser.
Utvinning av litium er en vannkrevende prosess og Salar de Atacama, i Chile trengs det omtrent 500 000 gallons (nesten 2 millioner liter) vann for å produsere ett tonn litium.
Dette vannbehovet konkurrerer med lokalsamfunn og økosystemer, som allerede er hardt rammet av vannmangel.
Urfolk og miljøvernere har lenge uttrykt bekymring for at uttømmingen av vitale ferskvannskilder truer deres tradisjonelle levemåte og lokale biologiske mangfold.
I tillegg er giftige kjemikalier nødvendig for å behandle litium. Utslipp av slike kjemikalier gjennom lekkasjer, søl eller luftutslipp kan skade lokalsamfunn, økosystemer og matproduksjon. Litiumutvinning skader uunngåelig jorden og forårsaker også luftforurensning.
I tillegg til vannbruk har litiumutvinning bredere økologiske konsekvenser, saltvannsutvinningsprosessen forstyrrer den balansen i saltflatene og kan føre til landsynkning. Uttørkingen av ferskvannskilder påvirker dyrelivet, inkludert flamingoer som er avhengige av regionens salte innsjøer. I tillegg kan kjemisk lekkasje og avfall forurense jord og grunnvann, og true lokalt landbruk og levebrød.
Regjeringer synes fortsatt fast bestemt på å presse på med elektrifiseringa og produksjon av batterier.
I Storbritannia begynner de økonomiske insentivene å se mindre attraktive ut.
Eiere av elbiler, som tidligere var fritatt, må betale veiavgift fra april 2025, sjøl om det er noe lavere avgift og fra desember 2025 må de også betale rushtidsavgift i London på £15 per dag.
Ifølge The Telegraph faller etterspørselen etter elbiler i Storbritannia.
I Norge skal staten bruke rundt 49 milliarder kroner året for at de rikeste av oss skal kjøpe og bruke elbil nesten gratis.
Og dette gjør våre politikere i ei tid hvor distriktene utarmes, velferdstilbudene raseres, skoler legges ned på grunn av dårlig økonomi.
Sånn er'n bare - bokbad med Øystein Sunde
Tilbud til våre lesere. 20 prosent rabatt på konsertbilletter.
Førstkommende tirsdag braker det løs med bokbadskonsert! Få billetter igjen!
Lesere av steigan.no kan skaffe seg billetter med rabatt.
Meld deg på via denne lenken og få 20% rabatt: https://folketeateret.eventim-billetter.no/webshop/webticket/shop?mc=bok20&event=1555
Lekkede etterretningsdokumenter skisserer israelske forberedelser til å angripe Iran
Av skribent - 21. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/lekkede-etterretningsdokumenter-skisserer-israelske-forberedelser-til-a-angripe-iran/
Angivelig kommer lekkasjen med tillatelse fra en amerikansk etterretningskilde.
Antiwar.com, 19. oktober 2024
Oppdatert 19.10.24 kl. 21:15 EDT.
Lekkede topphemmelige dokumenter fra Pentagon og National Security Agency (NSA), skisserer israelske forberedelser for et stort angrep mot Iran, rapporterte CNN lørdag. Dokumentene ble publisert fredag på en Telegram-kanal, som sies å være tilknyttet Iran, kalt «Middle East Spectator» som hevder at de mottok informasjonen fra en kilde innen en amerikansk etterretningstjeneste.
Foruten USA var disse dokumentene, datert 15. og 16. oktober, bare ment å bli sett av embetsrepresentanter i Canada, Storbritannia, Australia og New Zealand, Washingtons «Five Eyes»-allierte. CNN siterer «tre personer som er kjent med saken», inkludert en som bekreftet dokumentenes autentisitet. Dokumentene kan sees her og her.
Dokumentene, inkludert en visuell etterretningsrapport fra Pentagons National Geospatial-Intelligence Agency, beskriver pågående aktiviteter som utføres i påvente av angrepet på Iran, på det israelske luftvåpenets (IAF) baser.
USA har observert: «IAF-øvelser ved bruk av luftavfyrte ballistiske missiler (ALBM), luft-til-overflate ballistiske missiler, jagerfly, UAV-er og tankfly som tidligere ble brukt under israelske angrep på Houthi-anlegg i Jemen … IAF har håndtert minst 16 Golden Horizon ALBM-er og 40 IS02 (Rocks) ALBM-er siden 8. oktober», rapporterer Times of Israel.
Ifølge CNN avslører et av dokumentene at Israel opprettholder et atomvåpenarsenal som i flere tiår har vært en åpen hemmelighet. Dette er svært kontroversielt, ettersom endringer i USAs lover om utenlandsk bistand gjort av de amerikanske senatorene Stuart Symington og John Glenn i 1976, gjør Washingtons enorme militære bistand til Israel ulovlig, fordi Tel Aviv ikke har undertegnet Ikke-spredningsavtalen. Men påfølgende amerikanske presidenter siden Richard Nixon, inkludert Joe Biden, har blitt enige med sine israelske kolleger om aldri å anerkjenne Israels anslagsvis 90 til 300 atomvåpen.
Amerikanske embetsrepresentanter forteller mediene at lekkasjen er «ekstremt alvorlig». Samtidig understreker tjenestemenn at det sannsynligvis ikke vil påvirke Israels planer. Uten å kommentere ytterligere, har ikke Pentagon, så vel som Office of the Director of National Intelligence bestridt dokumentenes autentisitet. USA har bedt Tel Aviv om unnskyldning for lekkasjen, sa en israelsk kilde til Haaretz.
Washington forventes å være involvert i Iran-angrepet enten ved å gi etterretningsstøtte til Israel, eller mindre sannsynlig, ved å forfølge direkte militær aksjon. Tidligere denne uka bombet USA Houthi-mål i Jemen ved hjelp av B-2 langtrekkende stealth-bombefly, som ikke har vært i kamp siden 2017, i en melding til Den islamske republikken.
Israels angrep blir kommer som gjengjeldelse mot Teheran for Irans angrep med rundt 200 ballistiske missiler den 1. oktober, mot israelske militære mål. Missilangrepet kom som respons på en rekke israelske provokasjoner, midt under folkemords-krigen mot palestinerne, inkludert attentatet på Hamas politiske sjef Ismail Haniyeh da han besøkte den iranske hovedstaden i sommer.
Tidligere på lørdag dukket det opp rapporter om et droneangrep på et hjem som tilhører statsminister Benjamin Netanyahu. Ifølge Israels Channel 12 sa en tjenestemann at dette vil innebære «større legitimitet for et bredere spekter av mål» angående det kommende angrepet på Iran. Netanyahu har pekt på Hizbollah for droneangrepet, selv om gruppen ikke har påtatt seg ansvaret.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Leaked US Intelligence Documents Outline Israeli Preparations to Strike Iran
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se her:
Iran: ‘All Israeli targets’ identified for retaliation in case regime attacks Iran
COL. Wilkerson: » We’re doing irreparable damage to ourselves» (youtube.com)
Connor Freeman er assisterende redaktør og skribent ved Libertarian Institute, og dekker først og fremst utenrikspolitikk. Han er medvert på podcasten Conflicts of Interest. Forfatterskapet hans har blitt omtalt i medier som Antiwar.com, Counterpunch og Ron Paul Institute for Peace and Prosperity. Han har også dukket opp på Liberty Weekly, Around the Empire og Parallax Views. Du kan følge ham på Twitter @FreemansMind96.
Kvinne på Vestbredden skutt i ryggen av israelske soldater mens hun høstet oliven
Av skribent - 21. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/kvinne-pa-vestbredden-skutt-i-ryggen-av-israelske-soldater-mens-hun-hostet-oliven/
Familien til Hanan Abu Salami sier at de hadde forhandlet om tillatelse til å arbeide i olivenlunden sin, da de ble skutt på fra den nærliggende separasjonsmuren.
Av Lubna Masarwa i Jerusalem
Middle East Eye, 17. oktober 2024
En 59 år gammel palestinsk kvinne ble skutt og drept av israelske styrker mens hun tok seg av familiens olivenlund i landsbyen Faqqua, øst for Jenin, nord på den okkuperte Vestbredden.
Hanan Abu Salami ble skutt i ryggen torsdag morgen, da hun plukket oliven sammen med andre medlemmer av familien, da soldater stasjonert på den nærliggende separasjonsmuren åpnet ild, sa sønnen hennes til Middle East Eye.
Faris Abu Salami, som var sammen med sin mor da hun ble skutt, sa at lokalrådet hadde forhandlet frem tillatelse fra den israelske hæren til at familien og andre landsbyboere kunne plukke oliven på sine landområder, forutsatt at de holdt seg minst 100 meter fra muren.
Abu Salami sa: «Vi var mye lenger enn det fra muren. Plutselig begynte de å skyte tilfeldig. Vi begynte å samle tingene våre for å dra og komme oss bort. Far viftet med den hvite hatten sin i håp om at de ville stoppe. De skjøt henne i ryggen da vi flyktet fra skytingen».
Den palestinske Røde Halvmåne bekreftet at kvinnen ble skutt i ryggen og sa at medisinske team hadde forsøkt å gjenopplive henne da hun ble overført til sykehus.
«Hun ble umiddelbart brakt til sykehuset, men det ser ut til at hun døde før hun nådde det», sa Abu Salami.
«Vi hadde tillatelse til å plukke olivenene, men til tross for det skjøt de på oss og drepte moren min».
Barakat Al-Omari, borgermesteren i Faqqua, sa at det hadde vært forhåndskoordinering mellom lokale myndigheter, Røde Halvmåne og den israelske hæren, for å gi innbyggerne tilgang til sine olivenlunder.
Han sa at beboerne hadde vært mer enn 150 meter fra muren da de ble skutt på.
Årets sesong for høsting av oliven på Vestbredden har sett palestinere utsatt for gjentatte angrep fra bosettere og israelske sikkerhetsstyrker, med trær satt i brann og skadet, avlinger stjålet og bønder forhindret fra å nå sine landområder eller angrepet mens de høster avlingen.
Tidligere denne måneden angrep mer enn 50 væpnede bosettere en palestinsk familie som høstet oliven i landsbyen al-Lubban al-Gharbi, nordvest for Ramallah.
Denne artikkelen er hentet fra Middle East Eye:
West Bank woman shot in the back by Israeli soldiers while harvesting olives
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Revealed by fire – The Grayzone live (youtube.com)
NYT, WaPo front page dodgy Israeli documents (youtube.com)
Biden-Harris admin deploys US troops to Israel (youtube.com)
Syria regime changers fail to sabotage London Palestine event (youtube.com)
Liberal US rabbi melts down at Jewish anti-Zionists (youtube.com)
Atomkrigen: Faren som norske medier ignorerer
Av Terje Alnes - 21. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/atomkrigen-faren-som-norske-medier-ignorerer/
Ukraina-krigen har brakt oss så nær en atomkrig som vi noen gang har vært. Lekkede dokumenter viser at Russland har pekt ut konkrete mål i Norge der de kan angripe med atomvåpen. Hvorfor leser vi dette i utenlandske medier, men ikke i norske?
Ukrainakrigen er årsaken til at vitenskapsfolkene i The Bulletin of the Atomic Scientists har satt Dommedagsklokken til 90 sekunder på midnatt. Vurderingen er at faren krigen representerer er det nærmeste vi noen gang har vært en atomkrig. «En varig slutt på Russlands krig i Ukraina virker fjern, og det er fortsatt en alvorlig mulighet for at Russland vil bruke atomvåpen i konflikten», sa pressemeldingen fra kjernefysikerne i januar i år.
Norske medier har ignorert denne advarselen. Prøver noen å ta opp faren for en atomkrig, blir vedkommende tiet i hjel eller latterliggjort. De blinde propagandistene for ubegrensede våpenleveranser til Ukraina har sagt at Putin bløffer, og at de som advarer mot atomfaren er ofre for russisk propaganda.
Nye opplysninger viser at de tar feil, påstandene deres er nå fullstendig diskreditert.
Biden gamblet med et kjernefysisk «armageddon»
I Bob Woodwards nye bok «War» fremkommer det sjokkerende opplysninger. Amerikansk etterretning anslo i september 2022 at det var 50% sjanse for at Russland ville bruke taktiske atomvåpen i Ukraina. Etterretningsinformasjonen viste til «svært sensitive, troverdige samtaler i Kreml» om at president Vladimir Putin seriøst vurderte å bruke atomvåpen for å unngå store tap på slagmarken. Dette var på et tidspunkt da 30.000 russiske soldater var omringet i Kherson.
Før dette hadde Biden-administrasjonen vurdert sjansen for at Russland skulle bruke atomvåpen til 5-10%. Omtrent samtidig sa president Biden offentlig at risikoen for et kjernefysisk «armageddon» var høyere enn den hadde vært noen gang siden Cubakrisen. Til tross for den enorme risikoen for atomkrig, endret ikke Biden kurs!
USA, med NATO på slep, var altså villige til å gamble med et kjernefysisk «armageddon», der oddsene var så høye som 50%!
Siden har krigen bare eskalert. Heller enn å få slutt på krigen gjennom fremforhandlede avtaler, velger våre ledere å legge alt i potten for en militær seier. De er døve og blinde for motargumenter.
I Woodwards bok står det at Biden også sendte en melding til Putin om at det ville få «katastrofale konsekvenser» hvis en atombombe ble brukt. Russland skal ha mer enn 5.500 atomstridshoder i sitt arsenal, mens USA har drøyt 5.000. De to landene kontrollerer rundt 90% av alle atomvåpen i verden. Likevel valgt Biden altså å gamble med våre liv, og i ytterste konsekvens med hele menneskehets eksistens.
At vi er i live i dag er ikke takket være vestlige ledere som Biden eller Stoltenberg, men på tross av slike.
Forstår vi hvor alvorlig denne krigen er?
Det var Ola Tunander som stilte dette spørsmålet i Klassekampen allerede 31. mai 2022. Han påpekte at helt siden 2008 har Russland sagt at ukrainsk NATO-medlemskap er en rød strek, som ikke kan krysses. Årsaken er at russerne ikke kan forsvare seg mot amerikanske våpensystemer plassert så nært Moskva. Tunander viser til Putins uttalelse om at USAs nærvær i Ukraina er en trussel mot «vår stats eksistens».
Når en trussel mot Russland beskrives som «eksistensiell» er det utenkelig at russerne gir etter. Da er Russland beredt til å ofre så mange soldater og så mye militært materiell som er nødvendig. Men hva som er viktigere: En eksistensiell trussel åpner spesifikt for å bruk av atomvåpen, ifølge russisk militærdoktrine. Russland kan ikke tape denne krigen.
Stoltenbergs og NATOs løgn om at «våpen er veien til fred», i betydning av en militær seier over Russland på slagmarken, er derfor en strategi, som om den skulle lykkes, vil føre til at Russland forsvarer seg med atomvåpen. Dette vet USA, dette vet NATO, allikevel er de villige til å gamble på at Russland bløffer. Vi andre bør prise oss lykkelige for at vettet sannsynligvis er mer intakt i Moskva enn i Washington.
Ola Tunander har forsket på sikkerhetspolitikk i over 40 år og hans bøker har vært pensum på universiteter i både USA og Europa. Til tross for dette er Tunander en stemme som norske medier og politikere velger å ignorere. Isteden er det NATO-offiserer og NATO-lojale forskere som får breie seg i mediene. Vi må se på dette som en form for sensur, der motforestillinger til NATOs strategi bevisst stenges ute.
Russlands nye atomdoktrine
Etter at Tunander kom med sin advarsel for to og et halvt år siden har Russland endret sin atomdoktrine. Dette kommer som et direkte svar på truslene om eskaleringfra Vestens side. Russlands opprinnelige doktrine tillot bare bruk av atomvåpen hvis Russland sto overfor et atomangrep eller et konvensjonelt angrep, som truer Den russiske føderasjonens eksistens.
Når USA, Storbritannia og andre NATO-land nå diskuterer å støtte langtrekkende missilangrep inne i Russland, sier Putin at det vil bety at NATO er i krig med Russland. Den nye doktrinen vil betrakte et angrep på Russland fra en ikke-kjernevåpenstat som støttes av en kjernevåpenmakt, som et felles angrep, og den tillater bruk av kjernevåpen som svar på et konvensjonelt angrep som utgjør en «kritisk trussel mot russisk suverenitet».
For å gjenta Tunander: Forstår vi hvor alvorlig denne krigen er?
Mediene våre er så godt som tause om at konkrete steder i Norge allerede er utpekt som mål for russiske atomvåpen, om Vesten bestemmer seg for å støtte langtrekkende missilangrep inne i Russland.
Konkrete mål i Norge
Blant de mulige målene som Financial Times har offentliggjort, basert på informasjon fra vestlige etterretningstjenester, er den franske vestkysten, militære installasjoner i Norge, Tyskland og Estland, samt den britiske havnebyen Barrow-in-Furness, hvor det bygges atomubåter. Avisen skriver:
«Den russiske Østersjøflåtens mål befinner seg i stor grad i Norge og Tyskland – inkludert marinebasen i Bergen, samt radaranlegg og spesialstyrkefasiliteter.»
Artikkelen i Financial Times avslører at Russland har en mye lavere terskel for å bruke taktiske atomvåpen enn det som noen gang er blitt innrømmet offentlig. Planer er utarbeidet for overveldende angrep i en tidlig fase av en potensiell krig mot NATO.
I august skrev Forsvarets Forum en kort sak om avsløringene i Financial Times og nevner Rena, der de norske spesialstyrkene i Telemark bataljon har tilholdssted, flybasen på Rygge, der det norske Luftforsvarets ledelse befinner seg, og marinebasen Haakonsvern, som mål for russiske atomangrep.
Til tross for disse avsløringene er lokale medier som Bergen Tidende og Bergensavisen tause om at Haakonsvern står i fare for å bli utslettet i et atomangrep, om Ukraina-krigen eskalerer ved bruk av langdistanse missiler mot mål dypt inne i Russland. At bergensere og striler holdes uvitende om den store faren synes nærmest å være en dyd av nødvendighet for å sikre oppslutning om den tiltagende krigseskaleringen, og Norges økende involvering, i Ukraina.
I praksis er de store mediene enten underlagt militær sensur, eller de har valgt å sensurere seg selv i lojalitet med Forsvaret, NATO og de mest uansvarlige politiske lederne Vesten noensinne har fostret.
——
(OBS! 16. november arrangerer Antikrigs-Initiativet en dagskonferanse på Litteraturhuset i Bergen: Kampen mot atomkrig – hvor står vi?, med Jeffrey Sachs, Ola Tunander, Dieter Røhrich, Bitte Vatvedt og Sigurd Allern. Billetter kr. 100,-).
Kilder:
“US scrambled to urge Putin not to use nuclear weapons in Ukraine, Woodward book says”, apnews.com 08.10.24, “US Thought Risk of Russia Using a Nuclear Weapon Was at 50% in 2022, New Woodward Book Says”, antiwar.com 09.10.24, “Kremlin Says Russia’s Nuclear Doctrine Changes Are a Message to the West”, antiwar.com 26.09.24, “Putin sends message to West with nuclear doctrine statements — Kremlin”, tass.com 26.09.24, “Updating Russia’s nuclear doctrine does not require changes to legislation — senator”, tass.com 26.09.24, “Russian navy trained to target sites inside Europe with nuclear-capable missiles”, ft.com 12.08.24, «Rena, Rygge og Haakonsvern blant mål i graderte russiske dokumenter», forsvaretsforum.no 15.08.24
Denne artikkelen ble publisert av Spartakus.
Droneangrep mot Netanyahus hjem
Av red. PSt - 20. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/droneangrep-mot-netanyahus-hjem/
Et droneangrep ble lansert mot Israels statsminister Netanyahus hjem i Caesarea, ifølge statsministerens kontor, i det som antas å være et attentat mot Israels leder.
Israelske politikere rettet sin retorikk mot Iran lørdag kveld, og lovet at Teheran ville «betale en pris» for et droneangrep fra «Teherans libanesiske proxy Hezbollah» som var rettet mot hjemmet til statsminister Benjamin Netanyahu.
Tre droner ble skutt opp fra Libanon i angrepet rettet mot statsministerens private bolig lørdag morgen. To ble fanget opp over Rosh Hanikra og Nahariya, men den tredje eksploderte i den sentrale kystbyen Caesarea, kjent for sine eksklusive villaer og romerske ruiner.
Statsministeren og hans kone var ikke hjemme på tidspunktet for angrepet.
Angrepet kommer bare dager etter at Israels forsvarsstyrker drepte Hamas-leder Yahya Sinwar, den antatte hjernen bak angrepet på Israel 7. oktober 2023.
Angrepet på Netanyahus hjem er bare det siste i en lang rekke angrep på Israel. 14. oktober angrep Hezbollah en hærbase og drepte 4 israelske soldater, mens dusinvis ble skadet.
New York Times skriver:
Det siste angrepet på en treningsbase sør for den israelske byen Haifa fremhevet hvordan Hezbollah har beholdt evnen til å skade Israel til tross for ødeleggende israelske angrep på dets ledelse og infrastruktur. Det pekte også på Israels defensive mangler, og fikk det israelske militæret til å starte en etterforskning og dets sjeftalsperson til å erkjenne på søndag: «Vi må gi bedre forsvar».
«Fryktelig massakre i Nord-.Gaza»
Mens Hezbollah stort sett angriper militære mål fortsetter Israel med sine målrettede angrep på sivile palestinere.
Middle East Eye skriver: Israelsk angrep på Beit Lahiya dreper minst 73 palestinere.
Et israelsk angrep på Beit Lahiya, en by nord i Gaza, drepte minst 73 palestinere lørdag kveld, ifølge enklavens mediekontor.
Mer enn 100 andre ble såret og flere personer savnet.
Israelske luftangrep rettet mot en bygning i flere etasjer og skadet en rekke hus i nærheten, rapporterte medisinere på Gazastripen.
Regjeringens mediekontor sa at israelske styrker hadde bombet overfylte boligområder i Beit Lahiya, og la til at kvinner og barn var blant ofrene.
«Dette er en krig for folkemord og etnisk rensing. Okkupasjonsstaten har utført en grufull massakre i Beit Lahiya», sa mediekontoret.
Døde av vaksinen, familien fikk 100.000 euro
Av red. PSt - 20. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/dode-av-vaksinen-familien-fikk-100-000-euro/
En 35 år gammel mann i Italia døde etter å ha blitt vaksinert med AstraZeneca-vaksinen. Nå får familien hans erstatning. Avisa ilFattoVesuviano skriver:
Helsedepartementet i Italia har offisielt anerkjent årsakssammenhengen mellom administrering av AstraZeneca-vaksinen og dødsfallet til en 35 år gammel mann fra Agrigento, som skjedde i april 2021. Avgjørelsen ble tatt på grunnlag av en rapport fra Commissione Medica Militare di Messina (Cmo), som koblet dødsfallet til en alvorlig komplikasjon som oppsto etter administrering av den første dosen av anti-Covid 19-vaksinen. Mannens enke, assistert av advokaten Angelo Farruggia, vil motta økonomisk kompensasjon i form av et engangsbeløp.
Historien
35-åringen fra Agrigento, som var ved god helse, hadde fått den første dosen av AstraZeneca-vaksinen under anti-Covid-vaksinasjonskampanjen. Men omtrent ti dager etter vaksinering døde mannen på grunn av myokarditt, en alvorlig betennelse i hjertemuskelen. Den militærmedisinske kommisjonen bekreftet senere, gjennom en obduksjon, at dødsårsaken skyldtes myokarditt utviklet etter vaksinasjon.
CMO-rapporten sendes til Helsedepartementet, som endelig anerkjente årsakssammenhengen mellom administrering av vaksinen og dødsfallet. Dette tillot offerets familie å få kompensasjonen gitt av staten for vaksineskade.
De juridiske implikasjonene
Ifølge advokat Angelo Farruggia representerer denne anerkjennelsen et viktig skritt framover for dem som har blitt rammet av alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon mot Covid-19. Saka kan bane vei for ytterligere erstatningssøksmål mot legemiddelselskapene som produserer vaksinene og i visse tilfeller også mot Helsedepartementet.
Farruggia understreket at mange mennesker som er skadet av administrering av anti-Covid-vaksiner har problemer med å få visse diagnoser og følgelig tilgang til økonomisk kompensasjon. Mange av disse personene er tvunget til å pådra seg løpende kostnader til spesialistbesøk for egen regning, da det ofte mangler en klar diagnostisk sammenheng mellom vaksinen og de opplevde symptomene.
