Nyhetsbrev steigan.no 21.10.2022
– Det er utenlandske intervensjoner som skaper kaos og elendighet i Haiti
Kina: Xi gjør seg klar for den endelige nedtellinga
Liz Truss’ karriere som statsminister ble den korteste i britisk historie
Tornadobataljonens torturister slapp ut av fengsel for å delta i krigen
The Economist: Europas økonomi faller – mens Russland tar av
Europeerne er blitt rundspilt av USA
Lafarge sier seg skyldig i å ha betalt IS
Verden største helseskandale?
Av Knut Lindtner - 21. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/verden-storste-helseskandale/
Grunnlaget for at mange vaksinerte seg ble bygget på en løgn.
Av Knut Lindtner.
I denne videoen på Twitter understrekes det helt sentrale poenget som nå går opp for stadig flere: I reklamen for å ta vaksinene ble argumentet brukt om at det var også av hensyn til andre at en skulle ta vaksinen. Det var for at en ikke skulle kunne smitte andre. Mange følte seg tvunget til å vaksinere seg av den grunn.
Også begrunnelsen for vaksinepasset som mange land ønske å gjennomføre bygget på dette argumentet: de som hadde tatt vaksinen var ikke smittefarlige for andre og kunne bevege seg fritt rundt i alle samfunnets møteplasser: institusjoner, skoler, butikker, offentlige kontorer barnehager, kulturarrangementer, idrettsbegivenheter osv. De uvaksinerte («spedalske») skulle ikke ha tilgang. De var på en måte ureine.
Begrunnelsen for denne planlagte diskrimineringen av de uvaksinerte var at de vaksinerte ikke spredt smitten videre, presis fordi de var vaksinert. Og så innrømmer Pfizer sjefen nå under denne høringen vi ser utdrag av i Twitter-videoen under at deres vaksine ikke var testet for dette.
Den var ikke testet for om den forhindret smitte av andre. Men denne innrømmelsen kommer etter at Pfizer har solgt flere milliarder vaksiner og at mange har fått sprøytet inn i kroppen et stoff de ikke ønsket, men følte seg tvunget til å ta.
Robert «Rob» Roos, er medlem av Europaparlamentet fra Nederland.
Vi kan ikke dy oss for å etterlyse faktisk.no, om de skal ettergå både myndigheter og de store mediene som helt ukritisk presset frem vaksinering med denne vaksinen som det nå viser seg ikke var skikkelig testet. De skriver på deres egen forside følgende om seg selv:
«Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.»
Lenger nede på siden heter det imidlertid:
«Faktisk.no AS er eid av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia.»
De er altså ikke uavhengige selv om de påstår det selv. Både Dagbladet, VG, TV2. Polaris Media og Amedia er privateide og over noen av dem er det utenlandske eiere. Det er altså noen som finansierer dem og det er naturligvis de som kontrollerer dem, selv om de ikke legger seg opp i den daglige driften. Men hvis noen av de som jobber der skulle prøve å utfordre den rådende fortellingen om hva som faktisk skjer i verden, slik en løgn nå avsløres fra denne EU-komiteen, da ettergår naturligvis ikke Faktisk.no sine eieres løgnaktige fremstillinger fra 2 år tilbake. En fremstilling som ble pushet av mediene i månedsvis for å presse frem vaksinering
De holder klokelig kjeft om saken. Faktisk.no har her en fleskebit av en feilinformasjons-sak men vi skal vedde på at de ikke rører den med en ildtang.
Knut Lindtner
Redaktør
Denne artikkelen ble først publisert av Derimot.no.
– Det er utenlandske intervensjoner som skaper kaos og elendighet i Haiti
Av red. PSt - 21. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/det-er-utenlandske-intervensjoner-som-skaper-kaos-og-elendighet-i-haiti/
USA gjør seg igjen klar til intervensjon i Haiti, og påskuddet er igjen at folket i øystaten ikke klarer å styre seg sjøl. Myten er at overlatt til seg sjøl, vil de bare synke djupere ned i kaos og vold. Sett fra innbyggerne der sin side, forholder det seg helt omvendt: det er de utenlandske intervensjonene som skaper kaos.
Den irske sosialisten Clare Daly setter tingene på plass:
Det var FNs generalsekretær Antonio Guterres, et velkjent redskap for USA, som i et brev til Sikkerhetsrådet ba om militær intervensjon i Haiti. Sikkerhetsrådet (inkludert Russland og Kina) godkjente forslaget, og USA er i ferd med å sette det i verk.
Haiti Action Committee skriver:
I mer enn 18 år nå, helt siden det USA-støttede statskuppet i 2004 mot den demokratisk valgte presidenten Jean-Bertrand Aristide, har Haiti vært under amerikansk/FN-okkupasjon, en okkupasjon som har begått grove menneskerettighetsbrudd inkludert voldtekt og andre former for seksuelle overgrep, en okkupasjon som har brakt kolera til Haiti og som systematisk har ødelagt Haitis institusjoner samtidig som hun øker sult og elendighet.
Mot politi og paramilitære angrep har befolkningan i Haiti gått ut i gatene i stadig økende antall, og krevd grunnleggende menneskerettigheter og demokrati, samt en slutt på korrupsjon og plyndring av offentlige ressurser. De krever en slutt på USA/FN-okkupasjonen, og en slutt på det høyreorienterte haitiske Tét Kale Party (PHTK)-regimet ledet av Ariel Henry. De krever en overgangsregjering for offentlig sikkerhet (Sali Piblik) for å skape et grunnlag for frie og rettferdige valg og en retur til demokratisk styre. De krever en slutt på IMF-pålagte innstramminger, skyhøye priser på grunnleggende nødvendigheter og fallende reallønn. I stedet krever de at skattepengene deres skal investeres i utdanning, helsevesen, sanitær, rent drikkevann og støtte til Haitis småbønder som har vært ryggraden i lokal matproduksjon.
Dessuten krever folket en slutt på terroren fra det haitiske nasjonale politiet og paramilitære, inkludert G-9 dødsskvadron ledet av eks-politibetjent Jimmy Cherizier, som jobber med PHTK-regimet. De krever en slutt på kidnappinger, voldtekter, politidrap og massakrer over hele landet, som den forferdelige Lasalin-massakren. Folket protesterer mot de grusomme forholdene i Haitis fengsler og den skyhøye antallet fangedødsfall på grunn av sult, overbefolkning, medisinsk omsorgssvikt og andre overgrep. Alle disse urettferdighetene har skjedd med total straffefrihet, under autoritet av USA/FN-okkupasjonen.
Denny Shaw fra TeleSUR sier:
Madame Boukman:
Les mer om Haiti:
Klassekampen og Haitis kamp for frigjøring
Haiti som NGOane sin republikk
Voldsomt opprør på Haiti
Protester bryter ut over hele Haiti mot økning i drivstoffprisene
Kina: Xi gjør seg klar for den endelige nedtellinga
Av Pepe Escobar - 21. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/kina-xi-gjor-seg-klar-for-den-endelige-nedtellinga/
Det som driver Kina og Russland er at de før, heller enn senere, vil styre Hjertelandet.
Av Pepe Escobar, 18. oktober 2022
President Xi Jinpings 1 time og 45minutters tale ved åpningen av den 20. kongressen til Kinas kommunistiske parti (KKP) i Folkets store hall i Beijing, var en absorberende øvelse av nyere fortid som informerer nær fremtid. Hele Asia og hele det globale sør bør nøye undersøke talen.
Den store hallen var overdådig utsmykket med knallrøde bannere. Et gigantisk slagord som hang bakerst i salen lød: «Lenge leve vårt store, herlige og korrekte parti».
Et annet banner, nedenfor, fungerte som et sammendrag av hele rapporten:
«Hold sosialismens store flagg høyt, med kinesiske særtrekk, fullfør Xi Jinpings tanker om sosialisme med kinesiske kjennetegn for en ny æra, viderefør partiets store grunnleggelses-ånd, og foren dere og kjemp for fullt ut å bygge et moderne sosialistisk land og fullt ut fremme den store foryngelsen av den kinesiske nasjonen.»
Tradisjonen tro skisserte rapporten KKPs prestasjoner de siste 5 årene og Kinas strategi for de neste 5 – og videre. Xi forutser «voldsomme stormer» fremover, innenlands og utenlands. Rapporten var like viktig for det som ikke ble sagt rett ut, eller etterlatt subtilt underforstått.
Hvert medlem av KKPs sentralkomité hadde allerede blitt orientert om rapporten – og godkjent den. De vil tilbringe denne uken i Beijing for å studere liten skrift og vil stemme for å vedta det på lørdag. Deretter vil en ny sentralkomité i KKP bli kunngjort, og en ny stående komité i politbyrået – de 7 som virkelig styrer – vil bli formelt godkjent.
Denne nye lederoppstillingen vil avklare den nye generasjonen ansikter som vil jobbe svært nær Xi, samt hvem som vil etterfølge Li Keqiang som ny stats-minister: han er ferdig med sine to perioder og må ifølge grunnloven gå av.
Det er også 2.296 delegater til stede i Storsalen som representerer KKPs over 96 millioner medlemmer. De er ikke bare tilskuere: På plenumsmøtet som ble avsluttet i forrige uke, analyserte de grundig alle store saker, og forberedte seg på nasjonalkongressen. De stemmer på partiresolusjoner – selv om disse resolusjonene avgjøres av toppledelsen, og bak lukkede dører.
De viktigste nøkkelpoengene
Xi hevder at i løpet av de siste 5 årene har KKP strategisk fremmet Kina, mens det «riktig» (partiterminologi) har svart på alle utenlandske utfordringer. Spesielt viktige prestasjoner inkluderer fattigdomsbekjempelse, normalisering av Hong Kong, og fremgang i diplomati og nasjonalt forsvar.
Det er ganske talende at utenriksminister Wang Yi, som satt på andre rad, bak de nåværende stående komitémedlemmene, aldri tok øynene fra Xi, mens andre leste en kopi av rapporten på bordet deres.
Sammenlignet med prestasjonene er suksessen til den Xi-bestilte Zero-Covid-politikken fortsatt svært diskutabel. Xi understreket at den har beskyttet folks liv. Det han umulig kunne si er at premisset for hans politikk er å behandle Covid og dens varianter som et amerikansk biovåpen rettet mot Kina. Det vil si et alvorlig spørsmål om nasjonal sikkerhet som trumfer enhver annen vurdering, selv den kinesiske økonomien.
Bare et grelt eksempel: Shanghais distrikts-regjeringer planlegger fortsatt for null-Covid med en tidsskala på to år. Zero-Covid vil ikke forsvinne med det første.
En alvorlig konsekvens er at den kinesiske økonomien helt sikkert vil vokse med mindre enn 3% i år – godt under det offisielle målet på «rundt 5,5%».
La oss nå se på noen av Xi-rapportens høydepunkter.
Taiwan: Beijing har startet «en stor kamp mot separatisme og utenlandsk innblanding» på Taiwan.
Hong Kong: Det er nå «administrert av patrioter, noe som gjør det til et bedre sted». I Hong Kong var det «en stor overgang fra kaos til orden». Riktig: fargerevolusjonen i 2019 ødela nesten et stort globalt handels-/finanssenter.
Fattigdomsbekjempelse: Xi hyllet det som en av tre «store begivenheter» det siste tiåret, sammen med KKPs hundreårsjubileum og sosialisme med kinesiske kjennetegn som går inn i en «ny æra». Bekjempelse av fattigdom er kjernen i et av KKPs «to hundreårsmål».
Åpner opp: Kina har blitt «en stor handelspartner og et viktig mål for utenlandske investeringer». Det er Xi som tilbakeviser forestillingen om at Kina har blitt mer autokratisk. Kina vil ikke engasjere seg i noen form for «ekspansjonisme» mens de åpner opp for omverdenen. Den grunnleggende statspolitikken består: økonomisk globalisering. Men – han sa det ikke – «med kinesiske særtrekk».
«Selvrevolusjon»: Xi introduserte et nytt konsept. «Selvrevolusjon» vil tillate Kina å unnslippe en historisk syklus som fører til en nedgang. Og «dette sikrer at partiet aldri vil forandre seg». Så det er KKP – vinn eller forsvinn.
Marxisme: forblir definitivt et av de grunnleggende, ledende prinsippene. Xi understreket: «Vi skylder vårt partis og sosialismens suksess med kinesiske kjennetegn – til marxismen, og hvordan Kina har klart å tilpasse den.»
Risiko: det var talens tilbakevendende tema. Risiko vil fortsette å forstyrre de avgjørende «to hundreårsmålene». Mål nummer en ble nådd i fjor, på KKPs 100-årsjubileum, da Kina nådde status som et «moderat velstående samfunn» i alle henseender (xiaokang, på kinesisk). Mål nummer to bør nås ved hundreårs-jubileet for Folkerepublikken Kina i 2049: å «bygge et moderne sosialistisk land som er velstående, sterkt, demokratisk, kulturelt avansert og harmonisk».
Utvikling: Fokuset vil være på «utvikling av høy kvalitet», inkludert motstandskraft i forsyningskjeder og den økonomiske strategien «dobbel sirkulasjon»: utvidelse av innenlandsk etterspørsel, parallelt med utenlandske investeringer (hovedsakelig sentrert på BRI-prosjekter – Bridge and Road Initiative). Det vil være Kinas høyeste prioritet. Så i teorien vil enhver reform prioritere en kombinasjon av «sosialistisk markedsøkonomi» og åpning på høyt nivå, og blande etableringen av mer innenlandsk etterspørsel med strukturelle reformer på tilbudssiden. Oversettelse: «Dobbel-sirkulasjon» på steroider.
«Helprosessdemokrati»: det var det andre nye konseptet introdusert av Xi. Oversettes som «demokrati som fungerer», som i å forynge den kinesiske nasjonen under – hva annet – KKPs absolutte ledelse: «Vi må sikre at folk kan utøve sin makt gjennom folkekongress-systemet.»
Sosialistisk kultur: Xi sa at det er helt avgjørende «å påvirke unge mennesker». KKP må utøve ideologisk kontroll og sørge for at mediene fostrer en generasjon unge mennesker «som er påvirket av tradisjonell kultur, patriotisme og sosialisme», og dermed drar nytte av «sosial stabilitet». «Kina-historien» må gå overalt, og presentere et Kina som er «troverdig og respektabelt». Det gjelder absolutt kinesisk diplomati, selv «Wolf Warriors».
«Sinicise religion»: Beijing vil fortsette sitt arbeid mot «Sinicise religion», som i «proaktiv» tilpasning av «religion og det sosialistiske samfunnet». Denne kampanjen ble innført i 2015, noe som blant annet betyr at islam og kristendom må være under KKPs kontroll og på linje med kinesisk kultur.
Taiwan-løftet
Nå kommer vi til temaene som den forfalne Hegemonen er fullstendig besatt av: sammenhengen mellom Kinas nasjonale interesser og hvordan de påvirker sivilisasjonsstatens rolle i de internasjonale relasjoner.
Nasjonal sikkerhet: «Nasjonal sikkerhet er grunnlaget for nasjonal foryngelse, og sosial stabilitet er en forutsetning for nasjonal styrke.»
Forsvaret: PLAs utstyr, teknologi og strategiske evne skal styrkes. Det sier seg selv at det betyr KKPs totale kontroll over militæret.
«Ett land, to systemer»: Det har vist seg å være «den beste institusjonelle mekanismen for Hong Kong og Macau og må overholdes på lang sikt». Begge «nyter høy autonomi» og er «administrert av patrioter». Xi lovet å integrere begge områder bedre i nasjonale strategier.
Taiwan: gjenforening. Xi ga et løfte om å fullføre gjenforeningen av Kina. Oversettelse: returner Taiwan til moderlandet. Det ble møtt med en strøm av applaus, som førte til hovedbudskapet, adressert samtidig til den kinesiske nasjonen og «utenlandske innblandings»-krefter: «Vi vil ikke avstå fra bruk av makt og vil treffe alle nødvendige tiltak for å stoppe alle separatistbevegelser.» Bunnlinjen: «Løsningen av Taiwan-saken er en sak for det kinesiske folket selv, som skal avgjøres av det kinesiske folket.»
Det er også ganske talende at Xi ikke engang nevnte Xinjiang ved navn: bare underforstått, da han understreket at Kina må styrke enheten i alle etniske grupper. Xinjiang for Xi og ledelsen betyr industrialisering av Det fjerne vesten og et avgjørende knutepunkt i BRI: ikke gjenstand for en imperialistisk demoniseringskampanje. De vet at CIAs taktikk for de-stabilisering som ble brukt i Tibet i flere tiår, ikke fungerte i Xinjiang.
Ly fra stormen
La oss nå pakke ut noen av variablene som påvirker de svært tøffe årene fremover for KKP.
Da Xi nevnte «voldsomme stormer fremover», er det det han tenker på 24/7: Xi er overbevist om at Sovjetunionen kollapset fordi Hegemonen gjorde alt for å undergrave den. Han vil ikke tillate en lignende prosess å avspore Kina.
På kort sikt kan «stormen» referere til den siste runden av den amerikanske krigen mot kinesisk teknologi – for ikke å snakke om frihandel: å avskjære Kina fra å kjøpe eller produsere brikker og komponenter til superdatamaskiner.
Det er rimelig å vurdere at Beijing holder langsiktig fokus, og satser på at det meste av verden, spesielt det globale sør, vil bevege seg bort fra den amerikanske, høyteknologiske forsyningskjeden og foretrekker det kinesiske markedet. Etter hvert som kineserne i økende grad blir selvforsynte, vil amerikanske teknologibedrifter ende opp med å miste verdensmarkeder, stordriftsfordeler og konkurranseevne.
Xi nevnte heller ikke USA ved navn. Alle i ledelsen – spesielt det nye politbyrået – er klar over hvordan Washington ønsker å:
«frikoble» seg fra Kina på alle mulige måter, og vil fortsette å utplassere alle mulige varianter av provoserende hybridkrig.
Xi gikk ikke inn i detaljer under talen, men det er klart at drivkraften fremover vil være teknologisk innovasjon knyttet til en global visjon. Det er her BRI kommer inn, igjen – som det privilegerte bruksområdet for disse teknologiske gjennombruddene.
Bare på denne måten kan vi forstå hvordan Zhu Guangyao, en tidligere visefinansminister, kan være sikker på at BNP per innbygger i Kina i 2035 vil minst doble tallene fra 2019 og nå $ 20.000.
Den umiddelbare utfordringen for Xi og det nye politbyrået er å fikse Kinas strukturelle økonomiske ubalanse. Å pumpe opp gjeldsfinansierte «investeringer» igjen, vil ikke fungere.
Så det kan satses på at Xis tredje periode – som skal bekreftes senere denne uken – må konsentrere seg om streng planlegging og overvåking av implementeringen, mye mer enn under hans tidligere dristige, ambisiøse, slipende, men noen ganger frakoblede år. Politbyrået må ta langt mer hensyn til tekniske forhold. Xi må delegere mer seriøs politisk autonomi til en gjeng kompetente teknokrater.
Ellers vil vi være tilbake til den oppsiktsvekkende observasjonen fra daværende statsminister Wen Jiabao i 2007: Kinas økonomi er «ustabil, ubalansert, ukoordinert og til slutt uholdbar». Det er akkurat der Hegemonen vil at den skal være.
Slik det er nå, er det langt fra dystert. Den nasjonale utviklings- og reformkommisjonen sier at sammenlignet med resten av verden er Kinas forbrukerinflasjon bare «marginal»; arbeidsmarkedet er stabilt; og internasjonale betalinger er stabile.
Xis arbeidsrapport og løftene kan også bli sett på som å snu opp ned på de vanlige angloamerikanske, geopolitiske mistenkte – Mackinder, Mahan, Spykman, Brzezinski.
Det strategiske partnerskapet mellom Kina og Russland har ingen tid å tape på globale hegemoniske spill; Det som driver dem er at før, heller enn senere, vil de herske over Hjertelandet – verdensøya – og videre, med allierte fra Ytterland, og fra Afrika til Latin-Amerika, som alle deltar i en ny form for globalisering. Gjerne med kinesiske egenskaper; men mest av alt, pan-eurasiske egenskaper. Den endelige nedtellingen er allerede i gang.
China: Xi Gets Ready for the Final Countdown
Oversatt for steigan.no av Hans Snøfjell.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Liz Truss’ karriere som statsminister ble den korteste i britisk historie
Av red. PSt - 21. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/liz-truss-karriere-som-statsminister-ble-den-korteste-i-britisk-historie/
Som ventet rakk Boris Johnsons etterfølger som statsminister i Storbritannia, Liz Truss, knapt å gjøre seg kjent i Downing Street 10 før hun måtte ut igjen. Hennes 44 dager som statsminister gir henne rekorden som den kortest sittende statsministeren i britisk historie, skriver Financial Times.
Truss fikk beskjed av ledende personer i Tory-partiet om å ta handveska og forlate Nummer 10.
Den økonomiske strategien til Truss kollapset i det den ble lagt fram, og hennes finansminister Kwasi Kwarteng ble tvunget til å gå av. Det samme ble innenriksminister Suella Braverman. Allerede da var det klart at den neste ville bli statsministeren.
Avisa The Star startet en humorkampanje om hvem som ville holde ut lengst, Liz Truss eller et salathode.
Toryene skal så velge sin tredje statsminister på kort tid, og det er flere som er kandidater til å bli den neste taperen. Tidligere finansminister Rishi Sunak skal være favoritten.
Men det spiller egentlig ingen rolle. Dette handler ikke om personer, sjøl om akkurats disse personene er svært udugelig. Det er Storbritannia som driver omkring i Nordsjøen uten ror og styring. Om personen ved det roret som ikke finnes heter Johnson, Truss eller Sunak spiller ingen som helst rolle.
Det spiller heller ingen rolle at Labour har tjent på denne krisa og leder på Toryene med 30 prosentpoeng. De har ingen politikk de heller.
I mellomtida meldes det at Trussel Trust, landets fremste veldedige matbank planlegger for en fattigdomsvinter uten sidestykke og at BBC lager kjøreplaner beregnet på blackout.
Mens britisk politikk nå likner en samleserie av Monty Pythin’s Flying Circus, Mr. Bean og Yes, Minister, er landets økonomi på vei rett ned – og energiprisene på vei rett opp. Prishoppet på gas og strøm er det største som er registrert.
Dette er naturligvis en direkte følge av sanksjonene mot Russland, som Storbritannia har gitt sin helhjertede støtte til. Storbritannia har også brukt enorme summer på krigen mot Russland, noe landet heller ikke har råd til. Landet har brukt opp mot 4 milliarder pund på krigen og har lagt opp til å øke militærbudjsettet til 2,5% av BNP. Inflasjonen har passert 10 prosent, men som Thomas Fazi skrev på Twitter: «Det er ikke inflasjon, det er klassekrig!»
Thomas Fazi: Liz Truss og hennes zombiepolitikk
Tornadobataljonens torturister slapp ut av fengsel for å delta i krigen
Av skribent - 21. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/tornadobataljonens-torturister-slapp-ut-av-fengsel-for-a-delta-i-krigen/
«Dette er dyr, ikke mennesker». Zelensky løslot dømte barnevoldtektsmenn og torturister for å forsterke en utarmet hær.
Av Esha Krishnaswamy, The Grayzone.
Kort tid etter de er fordømt av ukrainske embetsrepresentanter og fengslet for sadistisk tortur og voldtekt av mindreårige, er lederne av den beryktede Tornado-bataljonen frie på Volodymyr Zelenskys ordre.
Etter å ha forbudt nesten hele den politiske opposisjonen, publisert en svarteliste over utenlandske journalister og akademikere, anklaget for å fremme «russisk propaganda», og tvunget gjennom en lov som fratar 70% av ukrainere beskyttelse på arbeidsplassen, har Ukrainas president Volodymyr Zelensky løslatt fascistiske militante fra fengsel, dømt for noen av de mest avskyelige forbrytelsene landet har sett siden andre verdenskrig.
Ifølge en rapport den 11. juli i ukrainske medier, ble Ruslan Onishenko, kommandør for den nå oppløste Tornado-bataljonen, sluppet fri som en del av president Zelenskys plan om å løslate fanger med kamperfaring. Sammen med en urokkelig forpliktelse til fascisme, er Onishenko kjent som en psykopatisk sadist som var involvert i seksuelle overgrep mot barn, brutal tortur av fanger og drap.
Onishenkos løslatelse etterfølger en ordre fra Zelensky den 27. februar, om å løslate andre tidligere dømte Tornado-medlemmer som Danil «Mujahed» Lyashuk, en fanatiker fra Hviterussland som åpent har etterlignet ISIS og skrytt av å ha torturert fanger for ren nytelse. Ifølge Zelenskys dekret skulle fanger med kamperfaring få lov til å «kompensere for sin skyld» ved å slåss på de «mest utsatte frontene».
Tilbake i 2015, da den ukrainske staten ga offisiell støtte til hans Tornado-bataljon, sendte Onishenko tekstmeldinger til to andre «patrioter», Voldomor og Svetlana Savichuk, og foreslo at Svetlana Savichuk skulle «suge kuken min foran [små]barna». (Se skjermbilder av samtalen her). Han ba også Savichuk om å utføre utuktige handlinger på barna sine for hans kikkerglede. Til tross for omfanget av hans forbrytelser, som inkluderte tortur, mord, voldtekt – inkludert barn – kidnapping, amputasjon og mer, ble Onishenko bare dømt til 11 års fengsel, 11. april 2017.
Nå, etter å ha sonet kun fem år av dommen, har den dømte overgriperen blitt løslatt av en president som blir hyllet av vestlige beskyttere som en forsvarer av demokratiet.
Zelenskys trekk er ikke bare et signal om desperasjon, der hans militære blir malt i stykker av russiske styrker i øst. Det utvider den faktiske straffefriheten som ukrainske bataljoner befengt med forherdede kriminelle og nynazister, har hatt i over åtte år som offisielle håndhevere av post-Maidan-regimets styre.
Når regulære enheter deserterer etter Maidan, fyller bataljonene gapet
Tilbake i februar 2014, da det USA-støttede Euromaidan-kuppet drev ut Ukrainas demokratisk valgte president, sto det nye regimet i Kiev overfor en krise. Over hele landet var militære enheter og lokale myndigheter fortsatt fylt med etniske russere og andre angivelig «upatriotiske» elementer. Etnisk russiske politikere, hovedsakelig fra øst, ble stemplet som «radikale parlamentarikere» og kidnappet, jaktet på eller på annen måte tvunget til å flykte.
23. februar 2014 ble Oleksandr Valentynovych Turchynov fungerende president i Ukraina og vedtok omfattende lovgivning uten valg eller konstitusjonelt mandat. Over hele Ukraina nektet et flertall av innbyggerne å anerkjenne legitimiteten til det nye kuppregimet. Områder øst for elven Dnepr, bebodd av et stort antall russisktalende, jøder, muslimer og andre nasjonale minoriteter, skulle snart bli mål for høyreorienterte paramilitære som Onishenkos Tornado-bataljon.
I de østlige byene Lugansk, Donetsk, Mariupol, Odessa og Kharkiv, beleiret innbyggerne lokale regjeringsbygninger og bygninger fra de ukrainske sikker-hetstjenestene, for å skape press for en folkeavstemning om uavhengighet. Hverken det lokale militæret eller politiet forsøkte å stoppe disse demonstrantene.
Ifølge en amerikansk militærrapport fra 2016:
Ingen væpnet motstand møtte pro-russiske styrker i begynnelsen. Faktisk var den virkelige situasjonen på bakken enda verre. Ifølge den ukrainske innenriksministeren hadde opptil 70 prosent av politiet i regionen tillatt eller aktivt bistått overtakelsene av bygningene.
Da regjeringen etter Maidan nektet å gi disse innbyggerne enten en folkeavstemning eller meningsfull representasjon i regjeringen, erklærte to av de østlige regionale oblastene, Donetsk og Lugansk, uavhengighet.
Post-Maidan-regjeringens legitimitetskrise vokste da ukrainske militære enheter sendt til Donetsk for å slå ned opprøret, endte opp med å desertere til anti-Maidan-siden. Desperat etter å redde sitt nye regime, valgte den ikke-valgte, midlertidige presidenten Oleksandr Turchynov å sette i gang store antiterroroperasjoner for å «kvele terroristene» i øst. Likevel forble det ukrainske militæret gjenstridige, og nektet i stor grad å følge Kievs ordre.
I april 2014 ble den 25. separate luftbårne brigaden til de ukrainske væpnede styrker sendt til Donetsk for å føre krig mot innbyggerne. Men med ordene til den forbitrede interimpresidenten, Turchynov den 17. april 2014 på Verkhovna Rada, «vil den 25. separate luftbårne brigaden, hvis militære viste feighet og overgav våpen, bli oppløst … Forsvarsdepartementet har mottatt denne instruksen.»
Turchynov sendte en tilsvarende ordre til statsadvokatens kontor som krevde at de ulydige tjenestemennene skulle bli straffet. Mens det ukrainske forsvars-departementet benektet at brigaden hoppet av til separatistenes side, begynte enhetens stridsvogner å heise DNRs flagg, som selv vestlige mainstream medier rapporterte.
Dager etter at den midlertidige presidenten «oppløste» den 25. brigaden, kunngjorde den nylig installerte «viseguvernøren» i Dnipropetrovsk dannelsen av «spesialstyrker» for å «beskytte oblasten» fra å falle i «Russlands hender». Mens ukrainsk medianlønn for 2014 var 3480 ₴ ($ 117 USD), mottok «frivillige» for disse bataljonene, ifølge viseguvernøren i Dnipropetrovsk oblast, Hennadiy Korban, 29528 ₴ ($ 1000) per måned. Det er nesten ti ganger gjennomsnitts-lønnen i Ukraina.
Etter tapet av deler av oblastene Lugansk og Donetsk og hele Krim-halvøya, trodde Kiev at Dnipropetrovsk oblast, med sin store russisktalende befolkning, ville være den neste oblasten som erklærte uavhengighet. Ute av stand til å stole på det ukrainske militæret, eller den daværende politistyrken, som de anså for å være «infiltrert av prorussiske separatister», deputerte Kiev offisielt de fascistiske paramilitære kreftene som fungerte som gatemuskler under Maidan-kuppet.
I mars 2014 vedtok Kiev en lov som etablerte en «nasjonalgarde» som skulle overvåkes av innenriksdepartementet. Med samtykke fra daværende innenriksminister Arsen Avakov, finansierte den ukrainske milliardæren Igor Kholmoisky, etableringen av noen av landets mer beryktede territoriale forsvarsstyrker. Den første av disse «spesielle politibataljonene», Dnipro-1, ble født av oligarkens formue. Boris Filatov, en av Kholmoiskys varamedlemmer, uttalte at målet med disse spesialbataljonene var å «knytte landet sammen igjen».
Oleg Lyashko, en selvutnevnt «folkets stedfortreder» som grunnla Det radikale partiet og dukket opp på hovedscenen under pro-kupp-samlingene på Maidan, forsøkte å etablere sin egen Dobrobat – bataljon, kalt «Ukraina». Fordi Lyashko ikke hadde penger til å finansiere en formell bataljon, måtte hans gruppe prøvespille for støtte fra oligarker ved å melde seg frivillig til å kjempe i byen Torez i Donetsk oblast.
På denne tiden var Ruslan Onishenko kjent som en karrierekriminell med tre dommer for ran, vold og ulovlig fengsling (kidnapping) på samvittigheten. Født Ruslan Abalmaz, adopterte han familienavnet til sin kone, «Onishenko», etter Euromaidan. Som innfødt i Torez ble han en sentral figur i «testformasjonen» av Lyashkos nye bataljon.
Planen om å gjenerobre Torez fra separatistene mislyktes imidlertid, og fikk Onishenko og hans mannskap til å flykte til nabobyen Dnepropetrovsk, hjemmet til milliardæren, Igor Kholmoisky. Til slutt, med støtte fra innenriksminister Arsen Avakov og hans stedfortreder, den høyreorienterte politiske fikseren Anton Gerasjenko, var Onishenko i stand til å overbevise Kholmoisky om å finansiere en ny bataljon kalt «Shaktorysk».
I juni 2014 begynte en PR-kampanje for Shaktorysk-bataljonen på EspressoTv, det uoffisielle kanalen for «spesialbataljonene», så vel som på UkroTV, der Onishenko ble hyllet som «den ene mannen som kjemper for landets sjel»
Samme måned gjennomgikk Shaktorysk-krigere trening i regi av det regionale politihovedkvarteret. Den 8. juli 2014 ble den nyopprettede politienheten offisielt «uteksaminert» og avla sin ed før den ble sendt til Mariupol.
Ifølge den tidligere SBU-agenten som ble varsler, Vassily Prozorov, «Fra innenriksminister Arsen Avakovs beslutning om å etablere spesielle politipatruljeenheter innenfor strukturen til innenriksdepartementet (MVD), begynte disse divisjonene å dukke opp som sopp etter en regnfull dag.» Spesialbataljonene vokste fra bare to, i dagene etter Euromaidan, til femtini i løpet av flere måneder.
Syv dager før de ble uteksaminert fra treningsleiren, skrøt Shaktorysk-bataljonens medlemmer av sine sadistiske tendenser. Den 1. juli, bare en uke før enhetens trening ble avsluttet, besøkte en lokal sivil ved navn Ruslan Kyrenkov en venns hus da han ble tilsnakket av «en gjeng menn med våpen». De dro ham ut av hjemmet, hevdet at han var separatist, og tok ham med til en av deres hemmelige fengselskjellere. Hans prøvelser varte i to dager, fortalte han denne reporteren, men «det føltes som femten dager.»
Kyrenkov ble bundet til en stol, mens et maskert medlem av bataljonen tok ut en blåselampe og brente kjøttet på brystet og armene. Han ble torturert i to dager i strekk. Selv i dag bærer han arrene etter torturen. «De pleide å være mye mørkere,» sa han om sine tredjegradssår, «men nå har de lysnet»
Shaktorysk-bataljonen var neppe unik i sitt barbari. Mange av spesial-bataljonene opererte med total straffrihet mens deres kommandanter håvet inn penger ved å engasjere seg i smugling av praktisk talt alt gods, vel vitende om at de alltid kunne etablere et monopol gjennom brutal vold.
For eksempel, i juli 2015 drev Høyre Sektor et kartell for tobakkssmugling i byen Mukachevo. Da det brøt ut en konflikt mellom to fraksjoner av ytrehøyre-enheten, fulgte en skuddveksling, og politiet forsøkte å gripe inn.
Ifølge den lokale påtalemyndigheten:
11. juli i Mukachevo, rundt klokken 14.00 kom 20 væpnede personer i kamu-flasje med merkene «Høyre Sektor» og lignende klistremerker på bilene sine, til en avtale med lokale innbyggere på en kafé med det formål å dele opp inn-flytelsessfærer. En konflikt brøt ut og de væpnede mennene begynte å skyte med skytevåpen mot ovennevnte etablissement. Ifølge foreløpige opplysninger fikk 6 politimenn og 3 sivile skuddskader av ulik alvorlighetsgrad. Fem av de væpnede mennene med merkelappene «Høyre sektor» fikk også skader.»
Men Høyre Sektor-medlemmer endte opp med å rømme fra politiet, som ikke klarte å avvæpne dem. Etter at politiet forfulgte den væpnede gjengen, svarte Høyre Sektor med å ta en 6 år gammel gutt som gissel. 25. juli 2015, etter å ha mislyktes i å avvæpne Høyre Sektor, suspenderte innenriksminister Arseniy Avakov politisjefen i Mukachevo. Nå kunne den høyreorienterte gjengen ikke bare fortsette sin virksomhet med tobakkssmugling uten offisiell trakassering, den kunne bestemme hvem som skulle være den neste til å lede det lokale politiet.
Sammen med total straffefrihet ble de høyreorienterte paramilitære forsynt med et tilsynelatende endeløst lager av våpen fra USAs side. Daværende komiker Zelensky, fikk rampelys i en av sine nasjonalt sendte tv-komedier. I et spesielt bemerkelsesverdig stykke spilte Zelensky en politimann i post-Maidan-politiet, hvis eneste kvalifikasjon for jobben var å være nevøen til politisjefen.
I Zelenskys serie sprenger en uheldig enhet av nyutdannet politi ved et uhell en dyr tanks. «Ikke bekymre deg, Amerika vil erstatte det,» erklærer de med et tilfeldig skuldertrekk.
Som president ser det ut til at Zelensky har glemt skaden som er gjort mot landet hans av ukontrollerte, helt uansvarlige Dobrobats – og har autorisert deres pågående herjinger.
Tornado dannes midt i militær fiasko
I august 2014 deltok Shakhtorysk-bataljonen til Ruslan Onishenko i en annen skjebnesvanger operasjon for den ukrainske regjeringen, å ta tilbake et separatistkontrollert område, denne gangen i den østlige byen Ilovaisk. Til slutt ble de ukrainske dobrobatene omringet av krigere fra Folkemilitsen i Donetsk og tvunget til å avbryte sitt oppdrag. Det smertefulle nederlaget var en viktig faktor for å tvinge Ukrainas kuppregjering til forhandlinger med utbryterrepublikkene i Donbass, i henhold til retningslinjene i Minsk-avtalen.
Merkelig nok, til tross for at de trakk seg tilbake med sin kollektive hale mellom beina, mottok Onishenkos Shakhtorysk-bataljon ros fra innenriksminister Arseny Avakov for sin antatte tapperhet i Ilovaisk. Men bare en måned senere, i september 2014, avsa president Porosjenko og andre regjeringsmedlemmer plutselig en beslutning om å oppløse Shakhtorysk, anklaget for plyndring.
I en forvirrende uttalelse erklærte Avakov: «Mens de kjempet vakkert innen Ilovasky, ble Shakhtorysk-bataljonen oppløst etter mine ordrer på grunn av mange tilfeller av plyndring i Volnovakha og andre situasjoner på nærliggende steder.»
Shakhtorysk-bataljonen ble dermed delt i to grupper: en som kalte seg «Saint Mary», og en annen ledet av Onishenko kalt «Tornado», som i stor grad besto av pro-Maidan-innbyggere i Lugansk og Donetsk, samt noen utlendinger.
I mellomtiden, under fire mobiliseringsbølger i 2015, forsøkte Ukraina å utvide sine regulære væpnede styrker fra 130.000 til det «offisielle antallet» på 230.000. Den tilfeldige karakteren av rekrutteringen klarte imidlertid bare å lokke soldater som ikke var i stand til å engasjere seg effektivt i noen kamp-operasjoner. I mars 2015 uttalte Jurij Birukov, en av rådgiverne til den daværende ukrainske presidenten og milliardæroligarken Petro Porosjenko, på Facebook, at Ukraina klarte å rekruttere et stort antall «Alkoholikere, unnasluntrere, narkomaner og idioter.»
Bare i Donbass-regionen i 2015 så de ukrainske væpnede styrkene over 16.000 tilfeller av desertering. Noen av disse avhoppene skjedde etter at en lov ble vedtatt det året, som autoriserte kommanderende offiserer til lovlig å skyte desertører.
Den ukrainske regjeringen ble i økende grad tvunget til å vende seg til ekstremistiske dobrobater som Tornado og psykotiske ledere som Onishenko, for å få hjelp til å bekjempe de østlige separatistene.
«Denne enheten er ute av kontroll»: Ukrainske tjenestemenn og menneske-rettighetsrapporter fra utenriksdepartementet, beskriver Tornados utrolige sadisme
Tornado, som de andre Dobrobatene, rekrutterte en blanding av ytrehøyre-fanatikere og herdede kriminelle. Dens rekker inkluderte den hviterussiske ekstremisten Danil Lyashuk, som gikk under kallenavnet «Mujahed» og har kommet med påstander om å konvertere til islam og støtte ISIS. Mens det er uklart om Lyashuk faktisk tjenestegjorde i ISIS, har han åpent etterlignet den islamistiske militsens appetitt for tøylesløs sadisme. I et lydopptak fra 2015 proklamerte Lyashuk: «Uten tortur lever ikke livet.» Dette ble hans motto.
Umiddelbart etter den offisielle dannelsen begynte noen av medlemmene i Tornado å selge våpnene sine på det svarte markedet. Den 2. november 2014 ble seks krigere fra Tornado tilbakekalt av Kiev, avvæpnet og overført til den østlige oblasten Zaporizhya. Der forsøkte de å presse penger fra borgermesteren, Alexander Sin. Han sto imidlertid fast og krevde Tornadobataljonen overført, ut av hans region. Sin ble forutsigbart møtt med beskyldninger om korrupsjon, separatisme og forræderi av radikale nasjonalistiske elementer, men til slutt sikret han ekstremistenes overføring til Lugansk oblast, som fort-satt var under Kievs kontroll i 2015.
Kharkiv Human Rights Group forfattet en rapport på vegne av det amerikanske utenriksdepartementet som beskriver terroren pålagt lokalbefolkningen av Tornados «daglige patruljer» i Lugansk:
Folk iført kamuflasje, med maskingevær, stormet dører, brøt seg inn i private hjem, gjennomførte søk (uten tillatelse fra dommere), «rekvirerte» verdisaker, ydmyket og slo eiere og truet med å skyte dem. De tok folk fra gatene og kontrollpostene, og med poser over hodet ble de ført til kjellere, hvor de «utførte arbeid med å identifisere separatisme» blant innbyggerne i landsbyen.
Utenriksdepartementets bestilte rapport fortsatte:
Mange menn ble tatt med makt fra sine hjem og tatt under eskorte til en bygning til jernbanesykehuset i Novaya Kondrashovka. De fleste av fangene ble løslatt, men det har vært tilfeller av at folk forsvant etter å ha blitt ulovlig anholdt av bataljonskrigere. Mellom sommeren 2014 og slutten av 2016 var det 11 kjente tilfeller av savnede innbyggere i Stanytsia Luhanska.
3. januar 2015 ble to av lokalbefolkningen i Lugansk, Sergey Valuveskii og hans venn, Kosta, offer for Tornado-bataljonen under et rutinemessig besøk i en butikk i landsbyen Mareko. Til lokalbefolkningens forbauselse var butikken fylt med en kolonne av menn kledd i militært utstyr, med ansiktene dekket, med ladde automatgevær. Valuveskii sa til en av de maskerte mennene i butikken: «Du står der med et maskingevær og viser deg frem foran en jente.»
Denne tilsynelatende uskyldige kommentaren var nok til at de maskerte militssoldatene dro både Valuveskii og Kosta ut av butikken og slo dem sanseløse med kolben på maskingeværene. Til slutt ble de kastet inn i en varebil og ført til en kjeller på sykehuset i Novaja Kondrashova. Etter to uker med tortur kom han hjem så vansiret at hans kone ikke var i stand til å gjenkjenne ham.
Mens Onishenko nå streifer fritt takket være Zelenskys offisielle ordre, forblir flere av lokalbefolkningen i Lugansk, som pådro seg enhetens vrede, i fengsel på det mest tvilsomme grunnlag. Et spesielt urovekkende eksempel på Tornados grusomhet skjedde etter en eksplosjon ved et kontrollpunkt i byen Stanitsa Luganskaya som drepte en 36 år gammel soldat i januar 2015. En hel måned etter den dødelige eksplosjonen arresterte Tornado-bataljonen en 65 år gammel pensjonist ved navn Nikolay Ruban. Ifølge påstander fra Markiyan Lubkivsky, rådgiver for formannen for Ukrainas etterretningstjeneste SBU, ble pensjonisten tatt «på fersken» med en «TNT» og en sikring skjult i en krukke med honning.
Nikolay Ruban ble senere torturert i et underjordisk midlertidig fengsel holdt av Tornado-bataljonen, ifølge en medfanges beretning.
«Jeg så ham, denne bestefaren, som senere ble dømt for å ha en krukke med honning ved en veisperring,» fortalte den tidligere cellekameraten til Kharkiv Human Rights Group. «Han var også i kjelleren i Motobond samtidig som vi ble pågrepet. Først og fremst ble bestefaren slått fryktelig. Han var nesten naken og helt barbeint. Klærne hans var revet. Han gråt hele tiden og ba meg forklare hvorfor han ble pågrepet. De kom for å slå ham annenhver time. Forskjellige mennesker kom inn hver gang. Da [en cellekamerat] og jeg ble løslatt, var han fortsatt der. Det samme var de andre fangene. Hva som skjedde med dem etterpå, vet jeg ikke. Da det ble kjent at han var dømt til 15 års fengsel, ble jeg sjokkert», sier han.
Ruban ble snart overført til varetekt hos SBU, hvor han etter et år, under en svært mistenkelig rettssak, der det eneste beviset var hans besittelse av en krukke med honning, ble dømt til 15 års fengsel for å ha begått terror-handlinger. Han skal også ha tilstått å være en russisk spion som hadde kontakter med GRU.
En annen lokal mann ved navn Sergey Petrinko hevdet at Tornado-bataljonen «tok ham og en venn i fullt dagslys, midt på ettermiddagen». I bataljonens fangehull mistet han oversikten over tid og falt i en forferdelig, halvbevisst tilstand. «Noen var alltid der,» husket Petrinko. «Noen ble brakt inn, noen ble tatt bort, noen ble løst.» Han vitnet også om at rever i skogen hadde gravd opp bein av en annen bekjent, hvis lik ble dumpet etter å ha dødd i Tornados torturkammer.
På toppen av disse grusomhetene har medlemmer av Tornado-bataljonen skrytt av ekstrem seksuell vold, inkludert voldtekt av små barn. Det var enhetens forkjærlighet for perversjon som sannsynligvis førte til innenriksdepartementets ordre fra juni 2015 om å oppløse dem.
Den ukrainske regjeringen fikk imidlertid en overraskelse da den innså at den ikke hadde myndighet til å kontrollere disse bataljonene likevel. Etter ordren om å oppløse og undersøke basene til Tornado, dukket viseinnenriksminister Anton Gerashenko opp på pro-opposisjonskanalen Channel 112, for å klage på de ekstremistiske paramilitære han personlig hadde deputert. «Det er en rettskjennelse om å gjennomsøke basen der Tornado-bataljonen befinner seg,» uttalte Gerashenko. «Hvis noen tillater seg å ikke overholde rettskjennelsen, er denne enheten i dette tilfellet ute av kontroll.»
Senere, den 18. juni 2015, rapporterte den øverste militære anklageren Anatoliy Matios at Tornado-krigerne nektet å la seg avvæpne og barrikaderte seg inne på sin base på en skole i Severodonetsk.
Ukrainske myndigheter klarte endelig å arrestere Onishenko på flyplassen i Donetsk. Hans våpenbrødre svarte med å nekte i flere dager å adlyde ordre fra Kiev, blokkere etterforskere fra å komme inn på basen deres for å gjennomføre søk, og truet med væpnet motstand hvis politiet forsøkte å gjøre bruk av makt.
Under krisen rapporterte, Gennadiy Moskal, daværende leder av Lugansk militær-sivile administrasjon, at Tornado-bataljonens krigere hadde tatt opp defensive stillinger og utplassert militært utstyr som forberedelse til et slag med Kiev. Til slutt, etter å ha sendt andre ukrainske militære enheter, ble den useriøse bataljonen endelig slått ned og dens medlemmer arrestert.
En skrekkfilm fra virkeligheten utspiller seg under rettssaken mot Tornado-bataljonen
Etter arrestasjonene fant den ukrainske sjefsanklageren bevis på heslige forbrytelser begått av forskjellige medlemmer av bataljonen. På telefonen til Daniel «Mujahed» Lyshook fant aktor en video (klokken 2:23) av to andre medlemmer av Tornado-bataljonen som voldtok en tredje mann i to separate åpninger. Lyshook hevdet under rettsaken at han bestilte den forferdelige voldtekten fordi han syntes det var morsomt.
Under rettssakene i 2016 vitnet et annet kidnappet offer om at han var lenket til en gigantisk gul ball i flere uker (se etter 10-minuttersmerket). Rettsforhandlingene brakte også frem kvalmende bilder fra telefonene til Tornado-krigerne som viste vansirede kvinner og råtnende lik som lå strødd inne på militærbasene.
Rettssaken mot Tornado-bataljonen så vitnesbyrd fra 111 vitner sammen med bevis spredt i Lugansk-områdene, minst 80 kropper, som kan tilskrives Tornado vold. Dommerne ble overveldet av bilder av lemlestede kjønnsorganer, kastreringer og andre former for seksuell tortur.
Et vitne viste et arr på armen: en penis og to testikler sadistisk etset på venstre arm av et Tornado-medlem med en utskjæringskniv (se bildet over). På galleriet ble en mor tvunget til å høre vitnesbyrd om hvordan sønnen hennes ble brutalt voldtatt av bataljonen før han ble drept. Vitner beskrev hvordan en ti år gammel jente ble kidnappet for løsepenger og gjentatte ganger voldtatt på film til hun døde litt over en uke etter at hun ble tatt.
Regjeringen i Kiev reagerte med obligatorisk fordømmelse av Tornado-voldsmenn, og beskrev dem som en samling dårlige epler som ikke reflekterte det ukrainske militærets generelle karakter.
Tatyana Chornovil, en Euromaidan-aktivist og tidligere medlem av den ultra-nasjonalistiske Aidar-bataljonen, uttalte til kanal 112, kort tid før rettssaken, for å utstede en dramatisk erklæring: «Tornado-kommandantene ble arrestert og mobiltelefonene deres ble beslaglagt. Dette er en video av ulike seksuelle orgier, voldtekter. Og jeg vil til og med si at det var nyfødte babyer. Jeg forstår at moren med denne nyfødte ble tvunget til å gjøre dette under trusselen om barnets død. Det var voldtekter av mindreårige jenter. Dette er dyr, ikke mennesker.»
Nå slipper Zelensky «dyrene» ut av burene sine under dekke av krig.
Selv om Tornados medlemmer representerer noen av de villeste dyrene som har forfulgt befolkningen, forblir 58 andre bataljoner fortsatt operative over hele Ukraina.
Esha Krishnaswamy er programleder for den historiske podcasten. Hun har også skrevet for FAIR, og kritisert de store mediebedriftenes dekning av internasjonale begivenheter.
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
The Economist: Europas økonomi faller – mens Russland tar av
Av red. PSt - 21. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/the-economist-europas-okonomi-faller-mens-russland-tar-av/
En analyse fra det respekterte økonomiske magasinet The Economist gir ytterligere ammunisjon til dem som stiller spørsmål ved EUs sanksjonskrig mot Russland. Ifølge det britiske magasinet peker det meste mot at russisk økonomi nå er i rask oppgang samtidig som krisa i Europa forverrer seg.
«En dempet økonomi som henter seg inn igjen.» Slik beskriver The Economist situasjonen i Russland. For Europa gjelder det motsatte. Den økonomiske krigen mellom EU og Russland er en krig som sistnevnte ser ut til å vinne.
Gassprisene i Moskva er en brøkdel av hva de er i Berlin. Russlands inntekter fra oljen og gassen som utgjør landets eksportøkonomiske ryggrad har kun gått ned med tre prosent.
Blokkeringen av tilgang til avansert vestlig teknologi har rammet hardere. Men mye tyder på at det er et midlertidig problem som Russland er i ferd med å løse ved å kjøpe inn det de trenger fra andre steder.
Inflasjonen, som nylig har vært høy i Russland som følge av de krigsrelaterte sanksjonene og økonomisk uro, er nå også på vei ned. Dette samtidig som det stiger i den vestlige verden.
Den russiske resesjonen er over
The Economists samlede vurdering er at resesjonen i Russland nå er over og at russisk økonomi i stedet er på vei mot bedring og styrking. Denne analysen er ikke bare basert på offisielle BNP-tall, som i Russlands tilfelle ikke er helt pålitelige.
I stedet er det samlet inn informasjon fra en rekke aktører som gir ledetråder om den økonomiske aktiviteten og produksjonen i Russland. Sammenligner man disse med tilsvarende data fra europeiske land, ser den økonomiske situasjonen for Russland lysere ut enn for mange EU-land. Russisk import er nå tilbake på samme nivå som før EU-sanksjonene og er spådd å øke ytterligere.
I april var prognosen at BNP i Russland i år ville falle med 8,5 prosent. Det tallet har nå måttet skrives ned til kun 3,4 prosent. Det er merkbart, men fullt håndterbart, ifølge The Economists analytikere. Ifølge bladet er det heller ingenting som tyder på at fallet i BNP har påvirket hvor mye Russland kan investere i sin fortsatte militære opprustning. Tvert imot, basert på budsjettforslaget for 2023-2025 som er lagt fram, ser det ut til at den russiske regjeringen vil øke militærutgiftene ytterligere i årene som kommer.
Ved å unngå den økonomiske kollapsen som Vesten håpet ville bety slutten på Putins styre, ifølge The Economists vurdering, sitter den russiske presidenten like sikkert i dag som før.
Det er noe ganske annet med Europa, Europas økonomi og Europas politikk. I vest ramler jo dominobrikkene stadig fortere, slik Storbritannia har fått erfare med Ukraina-krigeren Boris Johnson og Maggie Thatcher-kopien Liz Truss.
Og det bringer oss tilbake til spørsmålet: Hvorfor støtter sosialistpartier som SV og Rødt en sanksjonspolitikk som først og fremst rammer arbeidsfolk i Vesten og i Norge? Når fattigdommen og nøden biter seg fast, vil flere enn oss stille det spørsmålet, og disse partiene har ikke noe godt svar.
Europeerne er blitt rundspilt av USA
Av Bhadrakumar - 21. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/europeerne-er-blitt-rundspilt-av-usa/
Russland kommer til å vinne denne krigen
Av M. K. Bhadrakumar, Times of India.
To massive terroristangrep feilet spektakulært og en forferdelig skjønnhet er født i Ukraina-krigen. Disse to nøye planlagte angrepene i rask rekkefølge – på Nord Stream gassrørledninger og Krim-broen – var ment som et knockout-slag mot Russland. Ifølge president Vladimir Putin står folk «som ønsker å endelig bryte båndene mellom Russland og EU og svekke Europa», bak Nord Stream-eksplosjonene. Han navnga USA, Ukraina og Polen som «begunstigede».
«India bør forvente nederlag for USA og NATO, som fullfører overgangen til en multipolar verdensorden.»
Forrige onsdag identifiserte Russlands innenlandske etterretningstjeneste FSB, Ukrainas militære etterretningssjef, Kyrylo Budanov, som hjernen bak Krim-angrepet. New York Times og Washington Post rettet også pekefingeren mot Kiev og siterte «kilder». Mens Nord Stream-1 har blitt forkrøplet, forblir en av ledningene til Nord Stream-2 intakt. Putin sa i forrige uke at rørledningen kan bli gjenopprettet og Russland kan levere rundt 27 milliarder kubikkmeter gass. «Ballen er hos EU: Hvis de vil – la oss slå på kranen,» sa han.
Men dårlig skjult hemmelighold er svaret fra Brussel. Det er et dypt pinlig øyeblikk for EU. Triumfalismen har forsvunnet mens Europa trues av år med økonomiske nedgangstider, forårsaket av tilbakeslaget fra sanksjonene mot Russland, der USA insisterte på å kutte energibåndene med Moskva. EU har nå blitt fanget i Big Oils energimarked og er overlatt til å kjøpe LNG – flytende naturgass fra USA, som er seks til syv ganger høyere enn den innenlandske prisen i USA. (Kontraktspris for langsiktig russisk forsyning for Tyskland pleide å være rundt $ 280 per 1,000 kubikkmeter mot dagens markedspris som svinger rundt $ 2,000.)
For å si det rett ut, europeerne har blitt rundspilt av amerikanerne. India bør merke seg USAs oppfatning av rettferdighet. I utgangspunktet skapte Biden-administrasjonen en konstruert energikrise, der det egentlige målet er krigsprofitt.
Angrepet på Krim-broen 8. oktober, er mye mer alvorlig. Zelensky har krysset en rød linje som Moskva gjentatte ganger hadde advart ham mot. Putin har avslørt at det også har vært tre terrorangrep mot Kursk NPP. Russerne vil nøye seg med intet mindre enn fjerningen av Zelensky-regimet.
Russlands gjengjeldelse mot Ukrainas «kritiske infrastruktur», noe Moskva så langt har avstått fra, har alvorlige implikasjoner. Siden 9. oktober har Russland begynt og systematisk angripe Ukrainas kraftsystem og jernbaner. Den kjente russiske militæreksperten Vladislav Shurygin fortalte Izvestia at hvis dette tempoet ble holdt oppe i en uke eller så, vil det «forstyrre hele logistikken til det ukrainske militæret – system for transport av personell, militært utstyr, ammunisjon, relatert last, samt funksjonen til militære og reparasjonsanlegg.»
Amerikanerne er i en kokong av en surrealistisk verden basert på deres egoistiske narrativ om at Russland «tapte» krigen. I den virkelige verden sa imidlertid Ivan Tertel, KGB-sjef i Hviterussland, som har et innsideblikk på Moskva, sist tirsdag at med Russland som øker sin troppestyrke i krigssonen – 3 lakh-tropper som har blitt mobilisert pluss 70.000 frivillige – og utplasseringen av avanserte våpen, ‘vil den militære operasjonen gå inn i en nøkkelfase. Ifølge våre beregninger vil det komme et vendepunkt i perioden fra november i år til februar neste år.»
Politikere og strateger i Delhi bør notere tidslinjen nøye. Poenget er at Russland er ute etter en full seier og vil ikke nøye seg med noe mindre enn en vennlig regjering i Kiev. Vestlige politikere, inkludert Biden, forstår at det ikke er noe som stopper russerne nå. USAs våpenlagere er i ferd med å tømmes, mens Kiev fortsetter å be om mer.
På spørsmål om han ville møte Biden på G20-møtet på Bali, bemerket Putin hånlig på fredag: «Han (Biden) bør spørres om han er klar til å holde slike forhandlinger med meg eller ikke. For å være ærlig, ser jeg ikke noe behov, stort sett. Det er foreløpig ingen plattform for noen forhandlinger.»
Washington har imidlertid ennå ikke kastet inn håndkleet, og Biden-administrasjonen er fortsatt besatt av å utmatte det russiske militæret – selv på bekostning av Ukrainas ødeleggelse. Og også for russerne er det fortsatt mye som skal utarbeides på slagmarken: den undertrykte russiske befolkningen i Odessa (som led ubeskrivelige grusomheter fra nynazistene), Mykolaiv, Zaporizhya, Dnipropetrovsk, Kharkov forventer ‘frigjøring’. Det er en svært følelsesladet sak for Russland. Igjen må den overordnede agendaen for ‘demilitarisering’ og ‘denazifisering’ av Ukraina tas til sin logiske konklusjon.
Når alt dette er over, vet Putin at Biden ikke engang vil møte ham. Ungarns statsminister Viktor Orban sa i forrige uke: «Alle som seriøst tror at krigen kan avsluttes gjennom russisk-ukrainske forhandlinger, lever i en annen verden. Virkeligheten ser annerledes ut. I virkeligheten kan slike spørsmål bare diskuteres mellom Washington og Moskva. I dag er Ukraina bare i stand til å kjempe fordi landet mottar militær assistanse fra USA.»
«Samtidig ser jeg ikke på president Biden som den personen som virkelig vil være egnet for så seriøse forhandlinger. President Biden har gått for langt. Det er nok å minne om hans uttalelser til Russlands president Putin.»
India bør forvente nederlag for USA og NATO, som fullfører overgangen til en multipolar verdensorden. Dessverre har indiske eliter ennå ikke finpusset sin «unipolare situasjon». Europa, inkludert Storbritannia, er knust, og det er påtagelig misnøye over USAs ‘transatlantiske lederskap’. Indo-Pacific-strategien er håpløst i drift. Nye maktsentra vokser frem i Indias utvidede nabolag, noe OPECs avvisning av Washington viser. En dyp justering er nødvendig i den indiske strategiske beregningen.
A war Russia set to win : The Tribune India
Oversatt for steigan.no av Hans Snøfjell.
Lafarge sier seg skyldig i å ha betalt IS
Av Pål Steigan - 21. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/lafarge-sier-seg-skyldig-i-a-ha-betalt-is/
Fransk sementgigant dømt til å betale 777 millioner dollar for sitt samarbeid med terrorgruppa.
CNBC skriver:
Lafarge SA erkjenner straffskyld og har gått med på å betale en bot på 777,8 millioner dollar for å løse en kriminell siktelse knyttet til det franske selskapets betalinger til terrororganisasjonen IS for å holde et anlegg i drift i Syria. De mer enn 10 millioner dollar i betaling til IS ble gjort fra 2012 til 2014, og skjedde mens terrorgruppa kidnappet og drepte vestlige personer. Etterforskning som førte til at Lafarge ble tiltalt i US District Court i Brooklyn, New York, pågår fortsatt. Ingen personer er siktet. Lafarge ble kjøpt av Sveits-baserte Holcim i 2015. Aldri før er et selskap blitt dømt på denne måten for materiell støtte til en terrororganisasjon.
Vi skrev om denne saka blant annet i 2016:
Oljefondet investerer i selskap med IS-tilknytning
Oljefondet har investert 4,2 milliarder kroner i et selskap som anklages for å ha betalt penger til terrorhæren IS, skriver VG. Avisa fortsetter:
Lafarge Cement Syria, et datterselskap av det franske selskapet Lafarge, drev frem til september 2014 en sementfabrikk nord i Syria, mellom Raqqa og Manbij.
Da terrorgruppen IS rullet inn i området i 2013 trakk nesten alle internasjonale selskap seg raskt ut. Men Lafarge Cement opprettholdt driften. Det vil si: De trakk internasjonalt ansatte ut og fortsatte med lokalt ansatte syrere.
Dette har resultert i en anklage om å ha drevet forretninger med IS i Syria, og slik bidratt til å finansiere terrorgruppen. Anklagen dreier seg om medvirkning i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Syria.
Lafarge er ikke hvem som helst. De er verdensledende i bygningsmaterialer. Og selskapet har vært en av de store krigsprofitøtrene i Irak.
Denne saka kom opp sommeren 2016 gjennom artikler i Le Monde. Og det er ytterligere dokumentert her.
En pikant detalj er at Lafarge har tette forbindelser til Hillary Clinton. Hun har vært direktør i selskapet på 90-tallet og har fungert som deres advokat – og selskapet har vært en av hennes donorer. The Canary skriver:
In 2013, Lafarge’s Executive Vice President for Operations, Eric Olson, was a ‘featured attendee’ at the Clinton Global Initiative’s annual meeting.
The company is a regular donor to the Clinton Foundation – the firm’s up to $100,000 donation was listed in its annual donor list for 2015. Lafarge is also listed again as a donor to the Clinton Foundation for the first quarter of 2016.
Naturligvis er det svært ille at Oljefondet på denne måten indirekte har støttet IS, men skal man være en smule ærlige så har flere europeiske land kjøpt olje fra IS via Tyrkia og på den måten bidratt til å finansiere terrororganisasjonen. Hvorfor skulle Oljefondet være noe unntak?
(Ifølge Norges Bank eier fondet 2 % av Holcim Ltd som selskapet nå heter, nesten like mye som Vanguard, en av de «vanlige mistenkte»)
Tunnelene under Douma og internasjonal betongkapital
Frigjøringa av Douma har ført til at den syriske hæren har kunnet avdekket det enorme underjordiske tunnelsystemet i Douma. Store transportsystemer og depoter bygd med stål og armert betong og beregnet til å bli brukt av lastebiler og militære kjøretøyer. Man skal være svært naiv hvis man ikke innser at dette undergrunnsanlegget aldri hadde kunnet blitt bygd uten nærmest ubegrenset tilgang til utenlandsk kapital og byggematerialer. Noen har skaffet stål og armert betong. Når det gjelder hvem som har levert betongen, kan vi ha en ganske sikker antakelse. Vi har tidligere vist hvordan det multinasjonale selskapet Lafarge, nå LafargeHolcim, har produsert betong for å i forståelse med IS.
Den franske avisa Libération har denne våren avslørt at Lafarge har samarbeidet tett med den franske staten og fransk etterretning når det gjelder sin virksomhet i Syria. I en annen artikkel viser avisa at det har dreid seg om en enorm betongproduksjon for IS, både i Irak og Syria.
Og som Libération slår fast: Den franske staten har stått sentralt i dette. Syria var gammel fransk koloni, og som vi har sett har Frankrike prøvd å spille en offisiell rolle i krigen mot Syria. Noen har sørget for produksjonen, og det er i hvert fall Lafarge. Noen har klarert og tilrettelagt. Her har den franske staten vært deltaker sammen med USA, Tyrkia og andre. Og noen har finansiert, og det er i første rekke oljediktaturene, men også Norge, direkte og indirekte.
Tegninga begynner å bli ganske klar ettersom de velutsyrte undergrunnsfestningene til jihadistene faller. Krigen mot Syria er en krig der oljediktaturer, imperialistiske makter og internasjonal storfinans har brukt utrolig store ressurser for å rive landet i filler.
Det må være pinlig for visse sjølerklærte sosialister som i årevis har hevdet at dette dreier seg om en «folkelig revolusjon» mot «diktatoren Assad» når sannheten kommer på bordet og det viser seg i all sin grellhet at de har vært på parti med de verste imperialistiske kreftene i verden. Men har de moral til å innrømme at de har tatt så katastrofalt feil? Eller vil de bare glatte over det og håpe at folk vil glemme det?
Nordmannen Jacob Wærness arrestert i Paris for terrorfinansiering – hva har vært PSTs rolle?
Den franske avisa Le Monde skriver at nordmannen Jacob Wærness, som skal være tidligere ansatt i PST, er arrestert i Paris siktet for «finansiering av terrorisme». Le Monde har fulgt denne saka tett i lang tid. I en annen artikkel skrev avisa om den måten Lafarge hadde brukt for å finansiere terroristene, nemlig i form av donasjoner. Avisa har også, med rette, stilt spørsmålet om hva den franske staten visste om denne virksomheten. (Vårt stalltips er at fransk etterretning visste alt som var verdt å vite.) Le Figaro skriver at ledelsen for Lafarge informerte fransk etterretning og at det franske forsvarsdepartementet var spesielt opptatt av å sikre fabrikken fordi den skulle brukes som base for franske speialstyrker.
Wærness ble arrestert av fransk politi 2. mai 2018 på flyplassen Roissy – Charles-de-Gaulle. Han var tidligere sikkerhetssjef for sementgiganten Lafarge i Syria. Dette har vi skrevet om tidligere blant annet her.
Wærness har også skrevet bok om sine opplevelser i Syria, som kanskje mer tildekker enn avdekker hans egen rolle. Risikosjef i Syria – På jobb mellom regime, opprørere og IS (Pax).
I vaskeseddelen skriver forlaget:
I 2011 får Jacob Wærness, tidligere ansatt ved Seksjon for kontraterror i Politiets sikkerhetstjeneste, et jobbtilbud: det multinasjonale selskapet Lafarge trenger en sikkerhetssjef til sin sementfabrikk nord i Syria, landets største. På det tidspunktet er Syria et relativt velfungerende diktatur, preget av et gryende opprør som de fleste antar vil roe seg relativt snart. For Wærness virker jobben utfordrende og eksotisk, og han takker ja.
Pax skrev altså den gangen, helt opplagt i forståelse med Wærness, at han hadde vært ansatt i PST. Vi får anta at dette stemmer.
Det som er hevet over tvil er at i den tida da Wærness var sikkerhetssjef i Lafarge, drev selskapet samarbeid med Den islamske staten IS. At dette samarbeidet med IS også omfattet betalinger fra Lafarge til terrororganisasjonen, kan det heller ikke herske tvil om.
I TV-intervjuer har Wærness også innrømt sin aktive rolle i den perioden da samarbeidet mellom IS og Lafarge ble innledet.
NRK hadde et oppslag om Wærness 28. juni 2017 der vinkelen var at de var sjokkerte over at Wærness står på svarteliste i Syria for sitt samarbeid med terroristene.
Men så var det altså ikke bare Syria som hadde Wærness på svarteliste. Han har også tydeligvis stått på ei ganske kort liste hos fransk politi.
Jacob Wærness er arrestert. Men hva har vært Norges rolle i dette og hva har vært den norske etterretningstjenestens rolle?