Nyhetsbrev steigan.no 21.08.2023
Norway – USA-imperiets støttespiller
Korsfestelsen av Julian Assange
EØS-avtalen – demokratiets langsomme død
USA lemper gradvis krigen over i fanget på europeerne
Den globale motstanden mot digital sentralbankvaluta
Dagsavisen slapp katta ut av sekken
Norway – USA-imperiets støttespiller
Av Jan Hårstad - 21. august 2023
https://steigan.no/2023/08/norway-usa-imperiets-stottespiller/
Av Jan Hårstad
Kanskje den viktigste webben i Norge er Forsvaretsforum, for der finner vi «The real thing» av militære opplysninger som alle media i Norge skyr som pesten.
Som vi vet er den offisielle mytologien den at Norge er et «fredsland» og den gigantiske militære støtten til Ukraina oppkalles etter flyktningehumanist Nansen. For dem som har glemt det: det dreier seg om 75 MILLIARDER KRONER i perioden 2023-27! Det er sånn at en mister pusten.
Forsvarets Forum bør ha ros for sin artikkel 18. august som på grundig vis redegjør for Norways enorme innsatser militært for oppretthold av det anglo-amerikanske verdenshegemoniet, The New World Order.
Ingenting tyder på at den militære eliten i Norge forstår at prosjektet er en total fiasko selv om nyheter hver dag forteller at det går på trynet med the great reset.
Det man sa under Irak-krigen var at Norge skulle holde seg unna den. Det samme ble sagt om Balkankrigen, men dette viste seg også å være løgn. Telemarkbataljonen dukket opp på begge steder.
Nå har det i Irak vært store folkelige protester om at USAs styrker må ut. Det forhindrer ikke Norge fra å holde 30 mann på rotasjonsbasis på basen Ain al-assad. I 2022 brukte Norge 115 millioner kroner på å vokte USAs okkupasjon i Irak.
Selv om man hadde trukket seg ut av Afghanistan for lengst, brukte man samme år 33,7 millioner der for å rydde opp etter seg på basene. I perioden 20-21 gikk det med 200 millioner kroner til Afghanistankrigen.
Jordan-aktivisme har kostet oss 35 millioner, Mali kostet i 22, 30 millioner. Kurdistan er ikke bokført i nevnte artikkel, men dette holder lenge før følgende konklusjon.
Hvis ikke USA-Imperiet hadde hatt en rekke velstående klientstater av typen norway til å understøtte sine krigsprosjekter, er det helt utenkelig at USA kunne fortsette å terrorisere verden med finanskriger og shooting WARs i hver krik og krok.
Det forskrekkelige er at hele den norske eliten, inkludert woke-venstresida, ennå ikke har forstått at USA er i fritt fall og holder seg med forestillinger om Doris Days USA fra 1950-tallet. Bare lutter velstand og lykke overalt.
Enorme media-anstrengelser pågår for å opprettholde illusjoner om USAs demokratiske karakter og valgenes velsignelse. Selv utbredte Document.no hygger seg med den illusjon at bare frelseren Trump fikk makten, ville USA være reddet som verdensdemokratiets Messias.
Og den norske «venstresida» setter pengene sine på de Demokratiske sosialister som er Hundreprosent BIDEN-Loyalister anført av Bernie Sanders og Ocasio-Cortez, the Squad.
Norway er faktisk et katastrofeområde i virkelighetsoppfatning. Bare noen ytterst få Webber med noen hundre aktivister våger å si at dette er det totale Donald Duck som Norge før eller senere vil betale en ekstrem høy pris for. Å være en amerikansk delstat.
Og mer delstat for hvert år som går. Nå er vi en amerikansk militærbase også.
Korsfestelsen av Julian Assange
Av red. PSt - 21. august 2023
https://steigan.no/2023/08/korsfestelsen-av-julian-assange/
En messe for frihet.
Organisasjonen www.setjulianfree.org arrangerte en messe for Julian Assange i Kulturkirken Jacob i Oslo 20. august 2023. Den Pulitzer-prisbelønte journalisten og forfatteren Chris Hedges, som også er ordinert prebyteriansk prest, holdt en knallsterk preken for Julian Assange støttet opp av musikk og tekstlesning.
De som deltok var:
Chris Hedges (preken)
Liv Ullmann og Mona Flognfeldt (tekstlesere)
Elisabeth Thorsen (liturg)
Tord Gustavsen (piano)
Jonas Kilmork Vemøy (trompet)
Gudmund Guren (trommer)
Torstein Kinn (bass)
Marthe Wang og Marian Lisland (vokal)
Prekenen til Chris Hedges finnes her på engelsk:
The Crucifixion of Julian Assange
Sjefredaktør Pål Steigan gjorde et videointervju med Julian Assange mens han var i Oslo og det vil vi publisere her om kort tid.
Vi skal også publisere den norske oversettelsen av prekenen til Chris Hedges, og vi lover at det er en preken du neppe har hørt maken til.
Arrangørene har all ære av et vakkert og innholdsrikt arrangement, men vi måtte dessverre notere oss at det var svært få unge mennesker til stede. Vi så heller ingen markante personer fra den politiske ledelsen av venstresida. Vi tror unge mennesker ville ha satt pris på det, men vi tillater oss å antyde at noe av ansvaret ligger på organisasjoner for ungdom som er mer opptatt av «deplattforming» enn av kampen for frihet. Det skulle glede oss om vi tok feil.
JulianAssange kjemper for vår alles frihet og dette er ikke minst en kamp for den framtida ungdommen skal leve i.
EØS-avtalen – demokratiets langsomme død
Av leserinnlegg - 21. august 2023
https://steigan.no/2023/08/eos-avtalen-demokratiets-langsomme-dod/
Av Siri Hermo, leserinnlegg.
«-Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform der folket, forstått som landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger. I et demokrati kan innbyggerne også selv delta i utformingen av de politiske vedtakene.» (Store norske leksikon)
Vi har et representativt demokrati i Norge. Det er altså folket som velger de representanter de anser som de best egnede til å styre på vegne av seg selv, og landet sitt.
Et slikt demokrati er forbundet til nasjonalstaten. Det er det nasjonale fellesskapet, nasjonen, som er selve ankeret og forutsetningen for at et demokrati skal fungere, for at folkestyret skal komme til sin rett.
For hver avgjørelse som taes overnasjonalt så svekkes det nasjonale demokratiet. Det nasjonale handlingsrommet forsvinner, og med det folkets mulighet til å påvirke. Slik undergraves selve grunntanken med vårt demokrati – at folket i Norge skal styre – via våre folkevalgte.
Da spiller det jo ingen rolle hvem som representerer hvilket parti, og hva de ønsker gjennomført av lovnader i partiprogram, når avgjørelsene likevel taes utenfor Norges grenser.
Mellom 50 -70% av det som taes opp i kommunene er EU/EØS relatert. (2018)
For hvert direktiv, forordning og pakke som føres inn i EØS avtalen øker denne prosentandelen, samtidig som folkestyrets påvirkning svinner hen.
De lokale partiene kan sette opp i programmet hva partiet vil gjøre, men det betyr også at de må påpeke at EØS-avtalen må bli sagt opp før programkravene kan realiseres.
Demokratiet er og blir forbundet til nasjonalstaten, der lokaldemokratiet er avhengig av nasjonalstatsnivået igjen.
Betyr det at valg i Norge kun er en illusjon?
Ved at EØS avtalen ikke er en del av den viktige folkeopplysningen før valget, så manipuleres velgere til å stemme som de har gjort før.
Resultatet blir at EU og EØS vinner stadig større innflytelse, mens vårt demokrati og selvråderett taper. Via EØS avtalen forvitres folkestyret, og det norske demokratiet går slik en langsom død i møte.
Selve hensikten med demokratiet, folkestyret, som styringssystem faller altså bort med EØS-avtalen.
Da står vi tilbake med et demokrati som ikke bestemmer over noe viktig, kun en kulisse, pen å se på, til og med imponerende, men uten substans. (Fritt etter Janne Haaland Matlary.)
Siri Hermo
Italias nei til syntetisk mat
Av Romy Rohmann - 21. august 2023
https://steigan.no/2023/08/italias-nei-til-syntetisk-mat/
Italia har som første land vi kjenner til, vedtatt en lov mot «syntetisk mat» og fôr.
Av Romy Rohmann.
Lovforslaget som betyr et forbud mot både produksjon og markedsføring av syntetisk mat og fôr har gått igjennom med et stort flertall, 93 stemte ja, 28 nei og 33 avholdende til lovforslaget. Lovforslaget inneholder også en regel som forbyr betegnelsen «kjøtt» for matvarer som er hentet fra vegetabilske proteiner.
Italienernes motstand mot syntetisk mat enda mer utbredt blant det italienske folket enn i parlamentet. En undersøkelse fra Notosondaggi, rapporterer en støtte blant folk for lovforslaget på 74 % av italienerne.
Dette skriver EFA (European Food Agency) News.
Vi har tidligere her på steigan.no skrevet om at Italia har forbudt insektmel i flere av sine varer.
Den økende bruken i matlaging av mel laget av sirisser, gresshopper og insektlarver har møtt hard motstand i Italia, der regjeringa skal forby bruken i pizza og pasta og skille det ut i supermarkedshyllene.
I en fersk undersøkelse utført av Coldiretti og Ixè, erklærte 54 % av de intervjuede seg mot bruk av insekter i mat, mens 24 % rapporterte å være likegyldige en slik bruk. Bare 16 % var for, mens 6 % foretrakk å ikke svare.
Coldiretti ( National Confederation of Direct Farmers ) er den største foreningen som representerer italiensk landbruk .
Coldiretti – viser bla også til den tvilen som ble uttrykt i den første Fao – WHO-rapporten om «cellulærbasert mat», en definisjon som anses som klarere enn begrepet «kultivert» (for eksempel «dyrket kjøtt») som sier at det er 53 potensielle helsefarer knyttet til laboratorieproduserte matvarer, her nevnes alt fra allergier til svulster.
Presidenten for Coldiretti, Ettore Prandini viser til «føre-var-prinsippet» og utfordrer andre europeiske institusjoner som har godkjent disse produktene som skapes i laboratorier, og mener vi må konkluderer at disse produktene ikke er likestilt med mat, men må sammenliknes med produkter av farmasøytisk karakter.
Det er foreløpig ingen andre land vi veit om som har vedtatt et slikt forbud, så dette får vi håpe vil spre seg.
Statsminister Giorgia Meloni uttalte etter dette vedtaket, da hun møtte en gruppe fra Coldiretti foran Palazzo Chigi : Vi kunne ikke annet enn å feire med bøndene våre et tiltak som plasserer Italia i forkant, ikke bare i spørsmålet om å forsvare italiensk mats fortreffelighet, noe som er spesielt viktig for oss, men også i spørsmålet om forbrukerbeskyttelse.
Lovforslaget sier også noe om at salg, import, produksjon for eksport, og all distribusjon er forbudt, og vil møtes med bøter fra 10.000 til 60.000 euro og konfiskering av produktet.
Under debatten som har pågått ei tid har Landbruksminister Francesco Lollobrigida, understreket at denne loven understreker en sterk vilje til å beskytte helsen til innbyggere og et landbruk med biologisk mangfold og trygt miljø.
Dette bekreftet også helseminister Orazio Schillaci, som også trakk fram ivaretakelsen av den Italienske nasjons arv og vår landbruksmatkultur som er basert på middelhavsdietten.
Carne sintetica, arriva il no dell’Italia: cosa dice il Ddl e quali sono le sanzioni
Stop carne sintetica in Italia: in arrivo multe salate
Vi får virkelig håpe at det er flere land som kommer etter.
USA lemper gradvis krigen over i fanget på europeerne
Av Pål Steigan - 21. august 2023
https://steigan.no/2023/08/usa-lemper-gradvis-krigen-over-i-fanget-pa-europeerne/
Og europeerne er så hjernevasket og så henfalne til ønsketenkning at de griper sjansen med begge hender. Danmark, Nederland og kanskje Norge (?) skal gi F-16-fly til Ukraina. Faren for en større krig øker og europeiske NATO-land risikerer å bli dratt enda djupere inn i den krigen NATO gradvis taper mot Russland.
Danmark vil donere F-16-fly til Ukraina
Sammen med Holland vil Danmark sende et ukendt antal kampfly til Ukraine, oplyser Forsvarsministeriet, skriver Danmarks radio (DR) på sine nettsider.
Forleden gav USA grønt lys til, at F-16-kampfly må doneres til Ukraine, og i dag kommer så de første løfter om donationer. Danmark og Nederlandene vil donere F-16-fly til Ukraine.
Det skriver Forsvarsministeriet i en pressemeddelelse.
Kampflyene har længe været efterspurgt af Ukraine og præsident Volodymyr Zelenskyj. Under et besøg i Holland takker han for løftet om en donation.
– Hvert våben redder liv. Vi takker for hver enhed, der bliver doneret, siger den ukrainske præsident Zelenskyj.
Ifølge Zelenskyj vil antallet af fly, som Ukraine modtager, blive aftalt, når ukrainske piloter og ingeniører har modtaget træning i at betjene og servicere F-16-flyene.
Ifølge Ukraines forsvarsminister, Oleksej Reznikov, er den træning allerede påbegyndt.
Urokkelig støtte
Med donationen af kampfly går Danmark og Holland forrest i støtten til Ukraine, der har været under invasionen af Rusland siden februar sidste år.
Danmark står sammen med Holland også i spidsen for træningen af ukrainsk personel i F-16-flyene. Det blev annonceret på Nato-topmødet i Vilnius sidste måned.
– Det gør mig stolt, at Danmark sammen med Nederlandene vil donere F-16-kampfly til Ukraines frihedskamp mod Rusland og deres meningsløse aggression. Danmarks støtte til Ukraine er urokkelig, og med donationen af F-16-fly går Danmark nu forrest, siger forsvarsminister Jakob Ellemann-Jensen i en pressemeddelelse.
Washington har alt skjønt at det er en tapt krig, så hvorfor ikke la naive europeere sitte med regninga?
Tjenestemenn i sikkerhetstjenestene i USA sier til Seymour Hersh at Biden-administrasjonen fortsatt er full av ønsketenkning når det gjelder krigen i Ukraina, men at de sjøl for lengst har innsett at det handler om et «synkende skip».
CNN skriver:
Vestlige allierte mottar stadig mer «nøkterne» oppdateringer om Ukrainas motoffensiv: «Dette er den vanskeligste tiden i krigen»
De vil si, kanalen bruker formuleringa «sobering», som i «å bli edru», og det passer bra. Vestlige ledere og medier har ruset seg på det man i USA kaller «hopium» og skapt seg et drømmepalass av ukrainsk og vestlig framgang på alle fronter. Bare norn titalls milliarder dollar til nå og noen flere Wunderwaffen så skal komikeren i Kiev nok ordne opp.
CNN skriver videre:
«De kommer fortsatt til å se, i løpet av de neste par ukene, om det er en sjanse for å gjøre noen fremskritt. Men for dem å virkelig gjøre fremskritt som ville endre balansen i denne konflikten, tror jeg det er ekstremt, høyst usannsynlig, sa en senior vestlig diplomat til CNN.
«Våre orienteringer er nøkterne (sobering, o.a.). Vi blir påminnet om utfordringene de står overfor,” sa representanten Mike Quigley, en Illinois-demokrat som nylig kom tilbake fra møter i Europa med amerikanske befal som trener ukrainske panserstyrker. «Dette er den vanskeligste tiden i krigen.»
Den primære utfordringen for ukrainske styrker er de fortsatte vanskelighetene med å bryte gjennom Russlands flerlags forsvarslinjer i de østlige og sørlige delene av landet, som er preget av titusenvis av miner og enorme nettverk av skyttergraver. Ukrainske styrker har pådratt seg svimlende tap der, noe som har ført til at ukrainske befal holder tilbake noen enheter for å omgruppere og redusere antall tap.
«Russere har en rekke defensive linjer, og de [ukrainske styrker] har egentlig ikke gått gjennom den første linjen,» sa en senior vestlig diplomat. «Selv om de ville fortsette å kjempe de neste ukene, hvis de ikke har vært i stand til å gjøre flere gjennombrudd gjennom de siste syv, åtte ukene, hva er sannsynligheten for at de plutselig, med mer utarmede styrker, vil gjøre dem? Fordi forholdene er så vanskelige.»
En høytstående amerikansk tjenestemann sa at USA anerkjenner vanskelighetene ukrainske styrker står overfor, men har fortsatt håp om fornyet fremgang.
«Vi erkjenner alle at dette går hardere og saktere enn noen skulle ønske – inkludert ukrainerne – men vi tror fortsatt det er tid og rom for at de skal kunne gjøre fremskritt,» sa denne tjenestemannen.
Les dette en gang til. Det går helt elendig i krigen. Ukraina har knapt oppnådd noen ting etter to og en halv måned med offensiv (som har kostet mange titusener av ukrainske soldater livet) og hva bygger man så den fortsatte offensiven på? Tro! og Håp!
Dette går «åt skogen», som svenskene sier.
Dette er så åpenbart at sjøl Klassekampen har innsett det. Avisa skriver lørdag 19. august:
USA tror ikke Ukraina vil lykkes med motoffensiven i høst. Den ukrainske hæren har kjørt seg fast i verdens største minefelt.
Og hva gjør Washington da? Jo, det de alltid gjør, de lar de lokale dummingene overta ansvaret. Slik de «vietnamiserte» Vietnamkrigen vil de nå europeisere Ukrainakrigen. Danske, hollandske, svenske og norske klovner skal få lov å holde krigerske taler og øse ut enda flere milliarder ut fra sine allerede slunkne statskasser for å fortsette en krig som Pentagon vet er tapt.
F-16 vil ikke være noen «game changer». Det vil bare øke innsatsen og gi russisk missilforsvar enda flere mål å skyte på. F-16 har ikke noe å forsvare seg med overfor de nyere typene russiske missiler. De har heller ingen stealth-egenskaper som kan skjule dem for russisk rader.
I stedet for at ukrainske styrker rykker fram mot Azovhavet ser det ut til at den russiske hæren nå har bestemt seg for sin egen offensiv. De rykker i alle fall fram ved Kupyansk på den nordlige fronten.
Alexander Mercouris i The Duran har mer:
Russia Breakthrough Nr Kupyansk, Sinkovka Encircled, Kiev Orders Evacuations; US Again Criticises Kiev; US-Japan-S.Korea Combine Against China
Den eneste strategien som gir mening er å søke en fredsløsning
Denne krigen kunne ha vært unngått. Nå har den drept minst en halv million soldater, og NATO er ikke en meter nærmere å ha nådd sine mål. Det enesste som gir mening er å få en fredsløsning. Det vil bety at Ukraina vil måtte avstå betydelige områder og at alle illusjoner om et NATO-medlemskap blir feid til side. Det må etableres et nytt sikkerhetssystem i Europa som også tar hensyn til Russlands sikkerhetsinteresser.
En sur pille å sluke? Kanskje, men alternativet er enda flere hundretusen døde, et totalt ødelagt Ukraina og muligens en europeisk storkrig med de katastrofale følgene det vil ha.
Haukenes sommer
Av Seymour Hersh - 21. august 2023
https://steigan.no/2023/08/haukenes-sommer/
Ønsketenkning er fortsatt regelen blant Bidens utenrikspolitiske team mens slaktingen i Ukraina fortsetter.
17. august 2023.
Det har gått uker siden vi så på eventyrene til Biden-administrasjonens utenrikspolitiske team, ledet av Tony Blinken, Jake Sullivan og Victoria Nuland. Hvordan har trioen av krigshauker tilbrakt sommeren?
Sullivan, den nasjonale sikkerhetsrådgiveren, brakte nylig en amerikansk delegasjon til det andre internasjonale fredstoppmøtet tidligere denne måneden i Jeddah i Saudi-Arabia. Toppmøtet ble ledet av kronprins Mohammed bin Salman, kjent som MBS, som i juni annonserte en fusjon mellom sin statsstøttede golftour og PGA. Fire år tidligere ble MBS anklaget for å ha beordret attentatet og opphuggingen av journalisten Jamal Khashoggi ved det saudiske konsulatet i Istanbul, for antatt illojalitet mot staten.
Så usannsynlig som det høres ut, var det et slikt fredstoppmøte, og stjernene inkluderte MBS, Sullivan og president Volodymyr Zelensky fra Ukraina. Det som manglet var en representant for Russland, som ikke var invitert til toppmøtet. Den inkluderte bare en håndfull statsoverhoder fra de færre enn femti nasjonene som sendte delegater. Konferansen varte i to dager, og vakte det som bare kan beskrives som liten internasjonal oppmerksomhet.
Reuters rapporterte at Zelenskys mål var å få internasjonal støtte for «prinsippene» som han vil vurdere som grunnlag for oppgjøret etter krigen, inkludert «tilbaketrekking av alle russiske tropper og tilbakeføring av alt ukrainsk territorium». Russlands formelle svar på denne ikke-hendelsen kom ikke fra president Vladimir Putin, men fra viseutenriksminister Sergei Ryabkov. Han kalte toppmøtet «en gjenspeiling av Vestens forsøk på å fortsette nytteløse, forhåndsdømte anstrengelser» for å mobilisere det globale sør bak Zelensky.
India og Kina sendte begge delegasjoner til sesjonen, kanskje tiltrukket av Saudi-Arabia for deres enorme oljereserver. En indisk akademisk observatør avfeide begivenheten som å oppnå lite mer enn «god reklame for MBS sin styrkede posisjon i det globale sør, kongedømmets posisjonering i samme, og kanskje mer snevert, å hjelpe amerikanske forsøk på å bygge konsensus ved å sørge for at Kina deltar på møtet med . . . Jake Sullivan i samme rom.»
I mellomtiden, langt borte på slagmarken i Ukraina, fortsatte Russland å stanse Zelenskys pågående motoffensiv. Jeg spurte en amerikansk etterretningstjenestemann hvorfor det var Sullivan som dukket opp fra Biden-administrasjonens utenrikspolitiske krets for å lede den ubetydelige konferansen i Saudi-Arabia.
«Jeddah var Sullivans baby,» sa tjenestemannen. «Han planla at det skulle være Bidens motstykke til [president Woodrow] Wilsons Versailles. Den store alliansen av den frie verden møtes i en seiersfeiring etter det ydmykende nederlaget til den forhatte fienden for å bestemme formen til nasjoner for neste generasjon. Berømmelse og ære. Opprykk og gjenvalg. Juvelen i kronen skulle være Zelenskys prestasjon av Putins ubetingede overgivelse etter vårens lynoffensiv. De planla til og med en rettssak av typen Nürnberg ved verdensdomstolen, med Jake som vår representant. Bare en flopp til, men hvem teller? Førti nasjoner dukket opp, alle bortsett fra seks på jakt etter gratis mat etter blokaden av Odessa» – en referanse til Putins innskrenkning av ukrainske hveteforsendelser som svar på Zelenskys fornyede angrep på broen som forbinder Krim med det russiske fastlandet.
Det var dystre rapporter i den vestlige pressen som i utgangspunktet så på omveltningen i øst-vest-termer: noen av tilhengerne av kuppet bar russiske flagg mens de marsjerte i gatene. New York Times så kuppet som et slag for den viktigste amerikanske allierte i regionen, den nigerianske presidenten Bola Ahmed Tinubu, som kontrollerer enorme olje- og gassreserver. Tinubu truet den nye regjeringen i Niger med militær aksjon med mindre de returnerte Bazoum til makten. Han satte en frist som gikk uten innblanding utenfra. Revolusjonen i Niger ble ikke sett på av de som bodde i regionen i øst-vest termer, men som en lenge nødvendig avvisning av langvarig fransk økonomisk og politisk kontroll. Det er et scenario som kan gjentas igjen og igjen i de franskdominerte Sahel-nasjonene i Afrika sør for Sahara.
Det er distinksjoner som ikke lover godt for den nye regjeringen i Niger. Nasjonen er velsignet, eller kanskje forbannet, ved å ha en betydelig mengde av de gjenværende naturlige uranforekomstene i verden. Når verden varmes opp, blir en tilbakevending til atomkraft sett på som uunngåelig, med åpenbare implikasjoner for verdien av det som finnes under jorden i Niger. Den rå uranmalmen, når den separeres, filtreres og behandles, er kjent over hele verden som yellowcake.
Korrupsjonen som man så ofte «snakket om i Niger handler ikke om småbestikkelser fra myndighetspersoner, men om en hel struktur – utviklet under fransk kolonistyre – som hindrer Niger i å sikre seg suverenitet over sine råvarer og over landets utvikling,» ifølge en nylig analyse publisert av Baltimores Real News Network. Tre av fire bærbare datamaskiner i Frankrike er drevet av kjernekraft, hvorav mye kommer fra urangruver i Niger effektivt kontrollert av den tidligere koloniale overherren.
Niger er også vertskap til tre amerikanske dronebaser rettet mot islamske radikaler i hele regionen. Det er også uerklærte spesialstyrkeposter i regionen, hvis soldater mottar dobbel lønn mens de er på risikofylte kampoppdrag. Den amerikanske tjenestemannen fortalte meg at «de 1500 amerikanske soldatene som nå er i Niger, er nøyaktig det antallet amerikanske soldater som var i Sør-Vietnam på det tidspunktet John F. Kennedy overtok presidentskapet i 1961.»
Viktigst, og lite kommentert i vestlige rapporter de siste ukene, er Niger direkte i veien for den nye trans-Sahara-rørledningen som blir konstruert for å levere den nigerianske gassen til Vest-Europa. Rørledningens betydning for Europas økonomi ble økt i september i fjor ved ødeleggelsen av Nord Stream-rørledningene i Østersjøen.
Inn på denne scenen kom Victoria Nuland, som må ha trukket det korte strået inne i Biden-administrasjonen. Hun ble sendt for å forhandle med det nye regimet og for å arrangere et møte med den avsatte presidenten Bazoum, hvis liv fortsatt er under konstant trussel fra den regjerende juntaen. New York Times rapporterte at hun ikke kom noen vei etter samtaler hun beskrev som «ekstremt ærlig og til tider ganske vanskelig». Etterretningstjenestemannen sa hennes bemerkninger til Times på amerikansk militærspråk: «Victoria dro av sted for å redde de nigerske urangruvene fra de barbariske russerne og fikk en enorm honnør med én finger.»
Roligere har de siste ukene enn Sullivan og Nuland vært for utenriksminister Tony Blinken. Hvor var han? Jeg stilte det spørsmålet til tjenestemannen, som sa at Blinken «har funnet ut at USA» – det vil si vår allierte Ukraina – «ikke vil vinne krigen» mot Russland. «Han fikk beskjed gjennom byrået [CIA] om at den ukrainske offensiven ikke kom til å virke. Det var et Zelensky-show, og det var noen i administrasjonen som trodde på tullet hans.»
«Blinken ønsket å megle en fredsavtale mellom Russland og Ukraina slik Kissinger gjorde i Paris for å avslutte Vietnamkrigen.» I stedet sa tjenestemannen, «det kom til å bli et stort tap og Blinken fant ut at han ikke hadde bakkekontakt. Men han vil ikke ende opp som hoffnarren.»
Det var i dette øyeblikket av tvil, sa tjenestemannen, at Bill Burns, CIA-direktøren, «gjorde sitt grep for å bli med i det synkende skipet.» Han refererte til Burns sin tale tidligere i sommer på den årlige Ditchley-konferansen nær London. Han så ut til å legge til side sine tidligere tvil om å utvide NATO mot øst og bekreftet sin støtte minst fem ganger til Bidens program.
«Burns mangler ikke selvtillit og ambisjoner,» sa etterretningstjenestemannen, spesielt da Blinken, den ivrige krigshauken, plutselig var i tvil. Burns tjente i en tidligere administrasjon som visestatssekretær og å drive CIA var neppe en rettferdig belønning.»
Burns ville ikke erstatte en desillusjonert Blinken, men bare få en symbolsk forfremmelse: en posijon i Bidens kabinett. Kabinettet møtes ikke mer enn en gang i måneden, og som C-SPAN har registrert har møtene en tendens til å være stramt regissert etter manus der presidenten leser fra en forberedt tekst.
Tony Blinken, som offentlig sverget på for bare noen få måneder siden at det ikke ville bli noen umiddelbar våpenhvile i Ukraina, sitter fortsatt i embetet, og hvis han blir spurt, vil han absolutt bestride enhver forestilling om misnøye med Zelensky eller administrasjonens morderiske og sviktende krigspolitikk i Ukraina.
Så Det hvite hus sin ønsketenkning om krigen, når det gjelder å snakke til det amerikanske folket, vil fortsette i rask takt. Men slutten nærmer seg, selv om de vurderingene som Biden har levert til publikum er som klipt ut av en tegneserie.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Seymour Hersh:
SUMMER OF THE HAWKS
Hva skjer i Afrika?
Av Pål Steigan - 21. august 2023
https://steigan.no/2023/08/hva-skjer-i-afrika/
Sjefredaktør Pål Steigan svarer på spørsmål fra en leser.
Hvis du vil stille et spørsmål til sjefredaktør Pål Steigan kan du sende spørsmålet til kontakt@steigan.no og merke eposten «Spørsmål til redaktøren»
Den globale motstanden mot digital sentralbankvaluta
Av red. PSt - 21. august 2023
https://steigan.no/2023/08/den-globale-motstanden-mot-digital-sentralbankvaluta/
Fra både tilhengere som motstandere av global sentralbankvaluta, såkalte CBDC, kan man få inntrykk av at om man liker det eller ikke vil den komme like sikkert som julaften – eller døden – om man ser det fra den sida. Men under radaren er det allerede omfattende motstand mot CBDC. Dette skriver RealClearMarkets og The Corbett Report:
The Global Uprising Against CBDCs Has Begun!
Ari Patinkin & John Berlau skriver:
Biden-administrasjonen og Federal Reserve tar tiltak for den potensielle utrullingena av en digital sentralbankverdi (CBDC). Når de forsøker å gjøre det, ignorerer de alvorlige bekymringer om forbrukernes personvern og hardhendt myndighetskontroll i USA og i utlandet.
Overalt rundt om i verden presser mektige sjefer for sentralbanker og politikere på for å etablere sentralbankens digitale valuta. Men også rundt om i verden – fra USA til Europa til Afrika – avviser flere og flere av den generelle befolkningena CBDC-er når de får vite hva de vil innebære og opplever dem i praksis.
En CBDC er et digitalt skjema for en nasjonal valuta utstedt eller koordinert av en nasjonal sentralbank. I motsetning til papir eller en privat desentralisert digital valuta, etterlater en CBDC et elektronisk spor ved kjøp og salg i en offentlig digital hovedbok. Regnskaper med slik informasjon er i hendene på regjeringa som i mange tilfeller har en mørk historie med misbruk av sivile friheter.
Tilhengerne sier at CBDC vil føre til raskere betalinger som spesielt vil være til fordel for personer med lavere inntekt. Likevel hevder kritikere at mekanismen for CBDC-er er åpen for misbruk, og lar myndighetene krenke det økonomiske personvernet og belønne og straffe visse former for atferd ved å kontrollere tilgangen til digitale penger.
Meningsmålinger i USA og andre land viser at allmennheten – så vel som et økende antall deres representanter i deres regjeringer – er helt og fullt på linje med av kritikere av CBDCs. Amerikanerne er generelt skeptiske til store nye regjeringsinitiativer. I følge en fersk Pew Research-undersøkelse om tillit til den amerikanske regjeringa, stoler bare 20 prosent av offentligheten for øyeblikket på regjeringa.
Utover generell mistillit til regjeringa, ser det ut til at amerikanere spesifikt mistillit til det som har å gjøre med CBDC. De fleste ser ikke behov for det, og bare 16 prosent støtter en Federal Reserve-kontrollert digital valuta, ifølge en fersk CATO Institute-undersøkelse.
I Europa møter den også skepsis. Et økende antall medlemmer av EU-parlamentet sier at de ikke ser noen ekstra fordeler for en CBDC. rapporterte Jack Schickler fra CoinDesk i april. Markus Ferber, økonomisk talsperson for sentrum-høyre European People’s Party, sa det slik: «Det er et sentralt spørsmål som ennå ikke har blitt besvart på en troverdig måte, som hva er det som er gevinsten ved det … hva kan jeg gjøre med en digital euro som jeg ikke kan gjøre med gjeldende betalingsalternativer?»
Som strekker seg over hele verden til Afrika, kommer en spesiell lærerik lekse om publikums reaksjon på utstedelsen av CBDC fra kontinentets mest folkerike land: Nigeria.
Nigeria rullet ut sin egen CBDC, eNaira, høsten 2021 og gjorde alle papirsedler ugyldige, noe som gjorde økonomien til et av de første helt kontantløse systemene i verden. Nigerianere var mindre enn begeistret, ettersom masseprotester, boikotter og fullstendig avvisning av CBDC har fulgt i kjølvannet av innføringa.
Selv om den nigerianske sentralbanken ga ut enorme insentiver for innbyggerne til å ta i bruk eNaira, ifølge Kunwar Khuldune Shahid fra Daily Dot, ble bare 1,5 prosent av de nedlastede lommebøkene brukt en gang i uka i 2022. Ifølge Nicholas Anthony fra CATO Institute «fjernet nigerianske myndigheter tilgangsbegrensninger slik at bankkontoer ikke lenger var pålagt å bruke CBDC. Så … tilbød man rabatter hvis folk brukte CBDC til å betale for [taxi]drosjer.» Ingen tilbud har påvirket befolkninga fram til i dag.
Nigerias politiske klima kan være noe forskjellig fra USA og Europa, men årsakene til avvisningen av en CBDC har noen viktige likheter. En CBDC der regjeringen har hovedboka over kjøp og salg gjort med den elektroniske valutaen – enten utstedt av den nigerianske sentralbanken eller den amerikanske sentralbanken – vil gi regjeringa total overvåkingsmakt over individuelle transaksjoner. Hvis nigerianere kjøper og selger noe ved hjelp av eNaira, vil den digitale hovedboka vise myndighetene kjøpene deres. En CBDC i USA vil sannsynligvis fungere på samme måte.
Gitt fattigdommen i forhold til USA og Europa, er avvisningen av Nigerias borgere av en CBDC et ytterligere slag for det tvilsomme argumentet om at utstedelse av CBDC-er på en eller annen måte vil være til fordel for de fattige. Uansett hvilke fordeler som kan utledes av teknologien til CBDC, er nigerianere bekymret for sitt økonomiske personvern og skeptiske til at myndighetene skal føre tilsyn med deres kjøp og salg. Folk over hele verden er enige om at CBDC-er i stor grad bryter personvernet angående transaksjoner mellom enkeltpersoner.
I USA introduserer lovgivere anti-CBDC-lovgivning som bør være en modell for verden. I det amerikanske representantenes hus introduserte representanten Alex Mooney (R-WV) Digital Dollar Prevention Act i juni, noe som hindrer Federal Reserve i å forplikte seg til programmer som involverer utvikling av en CBDC uten uttrykkelig godkjenning fra Kongressen. Mens House Majority Whip Tom Emmer (R-MN) tidligere introduserte et lovforslag som begrenset Fed-utstedelse av CBDC-er, tar Mooneys lovforslag det videre, og forbyr uttrykkelig «pilotprogrammer» som kan skape CBDC-er indirekte gjennom offentlige regulatoriske stater og privat sektor (som er Nigerias gjeldende valutadistribusjon og vedlikeholdsmetode).
Eksemplene fra Nigeria og USA er oppmuntrende, men det trengs mer omfattende motstand for å stanse CBDC.
I mars i år skrev Financial Times: Central banks’ digital currency plans face public backlash.
Les også: How To Resist CBDCs—5 Ways You Can Opt Out of This Dystopian Future
The Growing Resistance Against CBDCs
Dagsavisen slapp katta ut av sekken
Av Lars Birkelund - 21. august 2023
https://steigan.no/2023/08/dagsavisen-slapp-katta-ut-av-sekken/
Jeg er ikke stolt av alt jeg har gjort. Men jeg er stolt av at jeg har talt krigspropagandaen i mot, både når det gjelder Libya, Syria og Ukraina. I blant har jeg riktignok vært litt grovkornet, men jeg har i det minste gjort det.
Lenge var det ikke ‘lovlig’ å si at krigen i Ukraina egentlig er en krig om innflytelse over Ukraina OG en proxykrig der USA/NATO/EU med Norge bruker Ukraina for å svekke, eventuelt partere Russland ala det de gjorde med Jugoslavia på 1990-tallet, mens Russland kjemper for å beholde den smule innflytelse Russland tidligere hadde over landet.
Nå er tiden kommet for å si VELKOMMEN ETTER til Dagsavisen ved Lars West Johnsen som nå hyller Jens Stoltenberg for «en snart ti år lang krig mot Putins Russland». «Det er ikke mange ledere i moderne historie som har ledet lenger i krig enn vår Jens», heter det videre i samme artikkel.
Gjentar: «en snart ti år lang krig mot Putins Russland», sier NATOs Dagsavisen nå. Det er altså ikke en krig mellom Ukraina og Russland, men en krig MOT Russland. Dette har jeg og andre sagt i halvannet år. Og for det har vi blitt kalt fascister, nazister og forrædere, blitt truet med vold og mistet venner, jobber og andre muligheter. Det at Dagsavisen sier dette viser at det begynner å bli et vanlig syn.
Vi hadde altså rett hele tiden. Problemet er dog at norske medier, regjeringen og Stortinget mener at dette er en god krig. Eller en hellig krig, som jeg har kalt den noen ganger. De er bare skuffet over at den ikke går så bra. (Det er viktig å huske at Norge/NATO ikke har erklært krig mot Russland, og Russland har heller ikke invadert Norge. I så fall kunne folk som West Johnsen med en viss rett ha kalt oss forrædere. Skjønt, hvis Russland hadde invadert Norge hadde vi sjølsagt også oppført oss annerledes. Hvis norske myndigheter hadde vært så dumme at de hadde erklært Russland krig vet jeg ikke hva jeg hadde gjort).
Det som fortsatt ikke er ‘lovlig’ å si er at norske politikere og norske medier er medskyldige i at det ble krig i Ukraina, fordi. 1. de støtta alle NATO-utvidelsene. 2. kuppet i 2014. 3. kuppmakernes krigføring fra samme år. Mer om dette i denne artikkelen:
Jeg har god samvittighet (det bør ikke norske medier og myndigheter ha, og heller ikke de som kalte meg og andre for fascister etc), da jeg har advart hele veien, mot NATO-utvidelsene, mot kuppet og mot NATO/Norges støtte til kuppmakere og deres krigføring fra 2014.
Men hvorfor er det slik at de som har begått katastrofale feil som dette, også i land som Libya og Syria, fortsatt styrer Norge, og det uten å justere kursen med så mye som en millimeter? Eller: hvem styrer Norge, egentlig? Mot slutten av et nytt intervju med George Galloway sier Chris Hedges det samme om USA: De samme nykonservative fortsetter å styre tross en rekke KATASTROFALE feil og uansett hvem som er president i USA. Og det er altså dette landet norske politikere har slavebundet seg til.