Nyhetsbrev steigan.no 21.07.2025
Finland opplever at skilsmissen fra Russland er svært dyr
Krigsdagbok del 218 – 8. og 9. juli 2025
Gaza på randen av massedød på grunn av hungersnød skapt av Israel
USA og Ukraina diskuterer avtale om å bytte våpen for droner
Hysteri og kunnskapsmangel i NRK
CIA startet en etterretnings- og terrorkrig mot Russland basert på en løgn
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
Finland opplever at skilsmissen fra Russland er svært dyr
Av skribent - 21. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/finland-opplever-at-skilsmissen-fra-russland-er-svaert-dyr/
I Finland er det nå to selskaper som legges ned for hvert nytt selskap som åpner opp. I tillegg har det vært en merkbar økning i konkurser innen vitenskaps- og teknologisektoren, og det er spesielt ille siden det betyr kollapsen i industrier med høy margin.
De tidligere velstående regionene leder nå an når det gjelder antall konkurser, og dermed utfordrer den langvarige troen på bærekraften i utviklede land. Hvis dagens trender fortsetter, risikerer Finland massearbeidsledighet og en utstrømning av mange typer dyktige spesialister fra landet.
Dette skriver Av Rhod Mackenzie i SCO & BRICS News.
Tallene i Finland er ekstremt alarmerende: første kvartal 2025 satte ny rekord for «bedriftsdød» i landet. Videre er de som jobber innen fagfelt knyttet til framskritt – som forskere, ingeniører og teknologer – mest utsatt for økonomisk insolvens.
Verdien av finsk vareeksport til Russland i september 2022 falt med 76% fra år til år, til bare 80 millioner euro. Det var den laveste verdien av eksporten til Russland i historien til månedlige data publisert av Tullverket i Finland, som starter i 1996. Eksporten besto hovedsakelig av maskiner, utstyr og relaterte deler.
Episentrene for katastrofen er hovedstadsregionen og byen Tammerfors, som i 2012 var ledende i kombinasjonen av kultur og teknologi. Da blomstret økonomien i denne regionen. Statistikk viser nå en betydelig nedgang i antall små og mellomstore bedrifter i Finland, uten umiddelbare tegn til at dette markedet fylles av nye aktører.
Finske økonomer begynte å uttrykke bekymring da antallet bedriftsnedleggelser økte med 20% i begynnelsen av 2024 sammenlignet med samme periode i 2023. Det er bekymringsfullt at trenden får fart som følge av den forverrede situasjonen.
Når man ser tilbake på de 12 årene som har gått siden studiene startet, har landet opplevd et enestående antall nedleggelser av bedrifter. Private investeringer i næringslivet synker, og innovative bedrifter møter utfordringer i startfasen. Investeringer har blitt en risikabel satsing for finnene, ifølge Alexander Khazaridi, analytiker i konsulentgruppa «Polylog».
«Nedleggelsen av oppstartsbedrifter og vitenskaps- og teknologiselskaper indikerer at det ikke lenger er tilstrekkelig finansiering tilgjengelig for dem innenfor det finske finanssystemet. Private investorer har ikke hastverk med å investere, og staten selv er allerede tungt nedsyltet i gjeld, etter å ha foretatt betydelige betalinger på sosiale forpliktelser. Det ser ut til at den finske økonomien ikke lenger er en prioritet for gründere. For det første på grunn av det høye reguleringsnivået og skattebyrden for næringslivet», sier statsviteren.
Samtidig foretrekker myndighetene å ikke forstå at hvis Finland ikke hadde kuttet de økonomiske båndene med Russland, ville kanskje næringslivet og landet ha gjort det mye bedre. Helsingfors har tatt en avmålt tilnærming og karakterisert denne utviklingen som «midlertidige vanskeligheter». Trenden er imidlertid klar: landet er på vei i retning av en økonomisk kollaps, men til hvilken pris, som Valiullova spør.
«Avgangen av vitenskapelige og tekniske bedrifter vil ha en negativ effekt på det innovative potensialet i det nordlige landet. Vi opplever allerede en utstrømning av spesialister, en nedgang i konkurranseevnen i det globale markedet og en nedgang i utviklingen av digitale teknologier. Hvis dagens trender fortsetter, risikerer Finland å miste sin status som det «digitale knutepunktet» i Nord-Europa», innrømmer han.
Finske politikere hadde en forventning om at etterspørselen etter militære produkter ville øke da landet ble med i NATO. Dette skjedde imidlertid ikke på grunn av høy konkurranse i det militærindustrielle komplekset på det europeiske markedet. Landet har imidlertid tidligere utviklet vitenskapsintensiv produksjon innen telekommunikasjon, farmakologi og medisinsk utstyr.
Helsingfors posisjonerer seg for tiden i forkant av kampen mot «russisk aggresjon». Elizaveta Pronyakina, en analytiker ved Presidentakademiet, anser dette for å være en svært farlig rolle.
«Dette er ikke i samsvar med landets historisk fredelige rykte, og heller ikke med dets nåværende beskjedne forsvarskapasitet».
Det er verdt å merke seg at de planlegger å omdanne den til en forsvarslinje, og gruvedrift vil spille en nøkkelrolle i denne prosessen. Det er tydelig at dette ikke vil bidra til å gjenopprette gode forbindelser og grenseoverskridende samarbeid med Russland i overskuelig fremtid.
Følgelig kan man med sikkerhet si at Finland, ved å overdrive den «russiske trusselen», har ført seg selv inn på en alvorlig nedadgående økonomisk vei.
Bruddet av de økonomiske båndene med Moskva, som Helsingfors kalte «europeisk solidaritet», hadde en alvorlig negativ innvirkning også på andre områder. Finland sluttet å motta billig olje, gass og kjernefysisk brensel fra Russland, minnes Pronyakina, og mistet også en betydelig del av turiststrømmen.
Turister og investorer fra Europa har en tendens til å være mer rasjonelle og derfor mindre tilbøyelige til å bruke penger i Finland. Videre understreker Hazaridi at det russiske markedet tilbød lønnsomme logistiske muligheter for finnene.
De økonomiske konsekvensene av bruddet med Russland er ikke begrenset til energi- og turismesektoren. Avslutningen av handelsforbindelsene har hatt en betydelig innvirkning på finske selskaper som fokuserte på det russiske markedet.
Et betydelig antall av disse selskapene har blitt tvunget til å stenge eller redusere produksjonen betydelig, noe som allerede har ført til en økning i arbeidsledigheten. Forsøk på å omorientere seg mot vesteuropeiske markeder har ikke lykkes på grunn av det høye konkurransenivået og tilstedeværelsen av handelsbarrierer i EU.
Det er allment kjent, selv blant finnene, at Helsingfors for tiden befinner seg på et kritisk punkt. Den tidligere økonomiske modellen, som var basert på innovasjon, sosial stabilitet og internasjonalt samarbeid, har nådd sine grenser. Forverringen av båndene med viktige partnere har påvirket bedriftenes tillit negativt, og landet har dermed klassifisert som en høyrisikosone.
Finland mister sitt innovative potensial, sin forretningsstabilitet og investorenes tillit i et alarmerende tempo. I stedet glir det inn i økonomisk stagnasjon, uten noe alternativ i sikte.
Det er viktig å merke seg at det er begrenset tid igjen til å rette opp i problemene. Vil et land som er stolt av stabilitet være i stand til å finne en balanse mellom ideologi og pragmatisme? Eller vil det følge samme vei som mange EU-land som, etter å ha avvist gjensidig fordelaktig samarbeid, i stillhet har blitt en sone med økonomisk pessimisme? Hvis kursen ikke endres, vil Finland ikke bare stå overfor en nedgang, men en fundamental omstrukturering av hele velferdsmodellen – med en reduksjon i sosiale garantier, hjerneflukt og tap av posisjon på den europeiske scenen.
Gudd taim inn Tsaijna
Av Jan Christensen - 21. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/gudd-taim-inn-tsaijna/
Rundt årtusenskiftet var det tøvær i Kina. Liberalisering og avideologisering. Provinser ble favorisert. Korrupsjonen økte. Landets økonomiske politikk og stadig større åpning mot småkapitalisme, førte til større forskjeller mellom fattig og rik. Nytt var også at forretningsmenn kunne bli medlem i Kommunistpartiet.
På det utenrikspolitiske område ble landet medlem av WTO, verdens handelsorganisasjon. Det åpnet gradvis en hel verden for rimelige kinesiske varer i en stadig mer eksportrettet økonomi.
Sånt satte også preg på kinesere jeg møtte, og som jeg skrev litt om i et reisebrev fra den gang:
Lærer i Yangshuo
Yangshuo er en av Kinas perler. Med rundt 300 tusen innbyggere er den – etter kinesisk målestokk – nærmest for en landsby å regne. Litt sør for Guillin, eller en dags busstur fra Hong Kong.
Hit kommer folk fra hele verden for å se vakker natur, for båttur på Li-elva, for å handle, eller for å sykle rundt i det grønne og maleriske landskapet mellom spisse fjell og elver.
Her er også mange kinesiske turister. Det sies at de kommer for å se på alle utlendingene.
I Yangshuo vrimler det av privat initiativ. Små hoteller, restauranter og butikker. Servicen er upåklagelig, prisene lave, Mange snakker engelsk og ivrer etter å praktisere.
Om samtalen kommer inn på Mao og den kinesiske revolusjon, blir de fleste tause. Musikere som spiller låter etter gjestenes ønsker, kjenner ikke ”Internasjonalen”. Når jeg nynner melodien, kommer «Happy Birthday».
Politikk er ikke noe for folk her i Yangshuo. Her er det drømmen om ”fai chai” – bli rik – som dominerer.
Ungdommen, spesielt unge jenter, er opptatt av å lære engelsk. Det gir lettere jobb. Kanskje møter de også en utlending, blir gift og havner på en antatt grønnere grein langt avgårde?
Et par privatskoler i Yangshuo underviser i engelsk. Jeg var i noen dager vikarlærer på en av dem – Girls Wisdom and Commerce school. Rekruttert via ei lærerinne jeg traff på et utested.
Denne to-årige skolen hadde rundt 200 elever, bare jenter, i alderen 16-20 år. Elevene betalte 4000 kroner årlig i skolepenger, en formue for de fleste familier. Skoledagen begynner 7 om morgenen, holder på til 5 om ettermiddagen og klokka 10 er det slutt. Da slukkes lyset i sovesalene.
Elevene var lærenemme, hyggelige og nysgjerrige på meg og resten av verden. Lærerne er «kamerater», disiplinærproblemer var ukjente.
Kinesere flest har store problemer med engelsk uttale. Derfor er mange kinesiske språkskoler på jakt etter engelskspråklige utlendinger som kan bidra, for kortere eller lengre tid. Tidligere undervisningskvalifikasjoner er mindre viktig, det holder langt om du var en middels flink elev fra videregående hjemme i Norge.
Undervisningen bestod av pugging av engelske gloser og enkel konversasjon. Jeg skrev engelske ord på tavla. Det gjorde det lettere for elevene å skjønne betydningen. Når de kun lyttet, forstod de ofte mindre fordi de var vant til annen uttale. Når de ble kjent med både ord og uttale, gjentok hele klassen i kor.
Som fast engasjert kunne jeg fått 100 kroner dagen, samt kost og losji. Det er det firedobbelte av hva de betaler en kinesisk lærer.
«Hævv e gudd taim inn Tsaijna»
Jeg hører det ofte, spesielt av eldre folk som har pugget en frase eller to på engelsk. Og de sier det på en sånn beskjeden, oppriktig og sjarmerende måte at du ikke kan unngå å bli rørt. Du føler deg velkommen.
Sitter nå på en av mange folkelige restauranter. Enkelt innredet, men med mange gjester. Privatdrevet. Både mann, kone og datter er i aktivitet. I Kina er det mindre viktig åssen restauranten ser ut innvendig, bare maten er god. Det er det som trekker kunder. Her er maten både god og billig.
Jeg skal snart videre med toget. Har akkurat sagt farvel til tre hyggelige ungdommer, ivrig etter å praktisere engelsk.
Den ene jenta studerte medisin, men visste ikke om det var bra. Var redd for at det ble for mange leger, at hun ble utdannet til arbeidsledighet.
– Intet problem, sa jeg, folk blir stadig eldre. fordi levestandarden øker. Og når folk blir eldre, trengs flere leger. «The future will be better». Om det ikke er bruk for deg i Kina, er det nok av andre land som har bruk for deg. Å studere medisin er bra.
De to andre – ei jente og en gutt – var i militæret. Jeg nynnet den gamle sangen til Folkets Frigjøringshær, den om de tre hovedbud og de åtte underregler, og de var straks med.
– En hær som tjener folket, er bra, sa jeg. Men en hær som bekjemper folket, er ikke bra. Derfor er det viktig – både for leger og for soldater å ha moral. Hvem vil dere tjene, folket eller makta?
Hva moral var, skjønte de ikke. Ordet var for vanskelig på engelsk. Men når jeg sa «tjene folket» smilte de og nikket.
Jeg betaler og gir litt tips – men får det tilbake. De har ingen tipstradisjoner i Kina. Her betaler en hva det koster, verken mer eller mindre.
Eieren smiler. Hævv e gudd taim inn Tsaijna.
Hard bed i 30 timer
Kineserne elsker jernbanestasjoner og tog. Jernbanen er effektiv og rimelig, og binder kjemperiket sammen
Folk møter opp på stasjonen flere timer før toget skal gå. Så sitter de i venterommet, spiser litt, sover litt, ser på hverandre, og så – om det er endestasjon – kappes de om å komme først inn i kupeen når togdørene åpnes, en halv time før togavgang.
Før de kommer så langt, passeres tre kontroller. Den første er når du skal inn i venterommet, der er det obligatorisk å oppholde seg før togavgang. Her viser du billett og får bagasjen røntgen-undersøkt, akkurat som når du skal med fly. Passasjerenes sikkerhet er viktig.
Neste kontroll er når du skal til toget. For å komme til plattformen må billetten vises og klippes.
Siste kontroll er når du har funnet vognen din. Foran inngangen til hver vogn står en konduktør i stram giv-akt. Sjekker billetten din, tar den og gir deg en plastbrikke i stedet. Den forteller hvor du har plass. Når togturen nærmer seg slutten, leverer du tilbake plastbrikken og får igjen billetten. Uten den kan du ikke forlate stasjonsområdet.
Jeg er på ekspresstoget mellom Qingdao og Guangzhou. En 30 timers togreise, en avstand som er lenger enn fra Lindesnes til Nordkapp. Elektroniske tavler gir stadig informasjon om klokkeslett og fart og sikkert mye mer – på kinesisk. Noen ganger raser vi avgårde i nærmere 150 kilometer i timen. Vi stopper bare på de største stasjoner, sånn ca. hver tredje time. Jeg skal bevege meg fra seinhøst i nord til sommer i sør. Hele turen, med køye, koster meg nærmere 350 kroner.
Toget er fullstappet med over 1000 passasjerer fordelt på 20 vogner, hvorav ei for togpersonalet og ei restaurantvogn. Bortsett fra en inder og meg som hviting, er alle kinesere. Bare noen få kan litt engelsk. Spennende og utfordrende!
Kinesiske tog har ingen klasser, de ble avskaffet under kulturrevolusjonen, for 35 år siden. I stedet går det på bløthet eller hardhet. Soft seat eller hard seat. Soft sleeper eller hard sleeper. Jeg foretrekker alltid siste alternativ, og helst den øverste av tre køyer, i en slags seks-sengs åpen kupe.
Fordelen med å ligge i øverste køye er store: Du kan trekke deg tilbake når som helst på døgnet og sove eller lese eller bare gjøre ingenting. Riktignok mangler du utsikten til landskapet utafor, men løsningen er da å stige ned fra dvaletilstanden der oppe og finne deg et ledig sete under.
Trillevogner og selgere passerer – skal det være et blad eller et kart? Eller kanskje en banan, øl eller cola? Eller hodebry – magiske puslebøyler? Eller et par sokker?
Eller et pappbeger med instant food? Det fylles med varmt vann, fra en kjempesvær beholder som er i hver vogn. Et lekkert og billig måltid er klart.
Eller kanskje du vil ha en kopp grønn te? Intet problem. Enten har du selv med teposer eller kjøper for en slikk og ingenting.
Kineserne finner seg til rette. For mange skal toget være deres hjem i over et døgn, det gjelder å ha det komfortabelt. Sko byttes ut med plastsandaler. De vasker seg og henger sitt lille håndkle til tørk på stanga ved vinduet. Musikk strømmer ut av høyttalerne, av og til sendes humoristiske innslag. Folk koser seg, prater med hverandre, smiler og ler. Noen spiller kort. Andre den kinesiske sjakken – Xiangqi. Jeg prøver meg på noen partier, og vinner. Gang etter gang. Ikke fordi jeg er noen dyktig sjakkspiller, men fordi det er sånn det skal være. «Vennskapet kommer først, spillet kommer etterpå», som det står skrevet med kinesiske tegn på spillet. Nevnes må også alle kinesere som følger med og som gir meg råd.
Konduktøren koster og vasker golv, toaletter og vaskerom med jevne mellomrom. Mange kinesere har fortsatt den uvanen at de spytter i tide og utide, så hygienen er viktig.
North Face til røverpris
Kina er silkens hjemland, og i Beijing – Kinas hovedstad med tre ganger så mange innbyggere som hele Norge – har mange såkalte silkemarkeder. Her selges tekstiler til en pris langt under det vi er vant til. Det prutes over en lav sko, men vær sikker: Selv om du synes du gjør en bra handel, er det helt sikkert andre som gjør en enda bedre handel enn deg.
Fortvil imidlertid ikke. Når du får ei foret Helly Hansen-allværsjakke for et par-tre hundrelapper, har du all grunn til å være fornøyd. Om du får ekte vare, er imidlertid mer tvilsomt. Østen er kjent for forfalskninger av klær og merkelapper.
Ofte kan kvaliteten virke identisk, først i kritiske situasjoner merker du en forskjell. Kanskje blir det som å kjøre Folkevogn eller Mercedes. I de aller fleste situasjoner er Folkevogna bra nok. Hvorfor da legge ut mange tusenlapper ekstra når du allikevel holder deg innendørs under høst- og vinterstormene?
Dachilan-gata og Xiushuimarket er to av klesmarkedene.
Dachilan er stedet for silkekjøp, stoffer og ferdigsydde klær.
Her er det massevis av små og store butikker i endeløse smågater. For en hundrelapp kjøpte jeg ei håndmalt lang silke-nattskjorte.
På Xiushui-markedet vrimler det av små salgsboder. Folk er overalt. Her er de spesialister i kjente utenlandske merkevarer, klær og sko. Ei North Face jakke med avtagbart for, fleece, kostet meg tilslutt 250 yan. Det er 225 kroner og halvparten av hva de først forlangte.
En viktig handleregel er alltid å sjekke grundig hva du kjøper før du betaler. Er alt som det skal være? Virker glidelåsen etc? Mye er feilvare fra vestlig-etablerte firmaer, mye er B-kvalitet.
I dagens Beijing er det lett å bli forstått. Det er stor forskjell fra tidligere besøk. Da var det vanskelig å finne selgere som kunne engelsk, nå er det snarere motsatt. Overraskende mange har også hørt om vår del av verden. Hun jeg kjøpte North Face-jakka av, gjettet med en gang at jeg var fra Norge. Da var både jeg og jakka solgt.
Etterord
Mye er endret siden dette reisebrevet ble skrevet.
Det kinesiske folk er nå inne i en framgangsrik periode, innenriks som utenriks. 800 millioner er løftet opp fra fattigdom. Millioner ferierer utenlands. BRICS-handelssamarbeidet og Belt and Road-infrastrukturprosjektet, viser vei når det gjelder handelspolitikk og bistand.
Kina og deres stabile samfunnssystem er en suksess. Samtidig er det er trussel mot vestlig verdensdominans. Derfor gis skrekkhistorier fra Kina forrang i våre medier. Det finnes knapt grenser for grufulle historier fra Folkerepublikkens første år, da landet ble boikottet og amerikanske politikere ville atombombe landet. Nå er dette historie, og kineserne ser framover. Hvorfor telle nederlag på seierens dag?
Av FNs stormakter, er for øvrig Kina største bidragsyter til FNs budsjetter og har de største fredsbevarende styrker.
Kineserne er etter hvert blitt mer kvalitetsbevisste når det gjelder engelskundervisning. De vil ha lærere med engelsk som morsmål. Privatskolene gror ikke lenger opp som paddehatter. Mine undervisningssjanser i dagens Kina ville nok vært mindre, og godt er det. Hva om jeg hadde vært en utenlandsk «agent»?
I de siste 15 årene har Kina fått et kjempenettverk av høyhastighetstog med fart opptil 350 kilometer i timen. Totalt nærmere 50.000 km, eller rundt 3/4 av verdens linjenett. Togene er presise, du kan stille klokka etter ankomst- og avgangstider.
Min togtur som for 24 år siden var lengre enn strekningen Lindesnes-Nordkapp og som da tok 30 timer, starter nå ved 6-7 tiden på morran og ankomst er seint på ettermiddagen.
Send norske teknologi-studenter til Kina for å lære jernbanedrift!. Bygg Nord-Norgebanen fram til Kirkenes om et norsk-kinesisk samarbeidsprosjekt!
Hva med å togreise Fauske-Narvik-Tromsø-Alta-Kirkenes på under fem timer om 5-10 år? Pengene har vi – det koster langt mindre enn det vi i dag bruker til å drepe nabofolk eller sløse bort i bistand på korrupte rikfolk i Ukraina og andre steder! Hvorfor prioritere krig og ødeleggelse framfor utvikling og samfunnsbygging?
At Kina kopierer vestlige artikler, er ingen sensasjon. Sånn var det også med Japan og Korea. Mye av kopieringen skjer etter bestilling fra utenlandske forretningsmenn som lukter profitt. Av den grunn er mye av kopieringen nå flyttet fra Kina til land med lavere lønninger og mindre ordna arbeidsforhold.
Dagens Kina satser det på et bredt spekter av varer med ulik kvalitet og holdbarhet. Billige, såkalt «Afrikakvalitet». Dyrere, som ofte – både kvalitets- og prismessig – overgår de som produseres i vest. Jamfør elektriske biler.
Viktigst: Kineserne – og alle andre – må selv utvikle sitt eget samfunn. Vi har ingen rett til å blande oss inn i landenes egne interne forhold såfremt ikke verdensfreden settes i fare eller det begås grove menneskerettighetsbrudd. For de fleste av jordas folk er mat, klær, tak over hodet, undervisning, helsestell og trygghet, grunnleggende menneskerettigheter.
Her stiller Kina i fremste rekke.
Jan Christensen
Krigsdagbok del 218 – 8. og 9. juli 2025
Av Lars Birkelund - 21. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/krigsdagbok-del-218-8-og-9-juli-2025/
Dette er 218. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
8. juli
USA har bomba Somalia siden 1990-tallet, inkludert 45 luftangrep i Somalia så langt i år. Hvorfor lar dere USA slippe unna med det, Regjeringen og Stortinget?
Seinere samme dag.
Min tredje om russofobi på engelsk, publisert på Substack. Abonner gjerne og del videre, om du vil.
Seinere samme dag.
Slovenia skal ha folkeavstemning om de skal fortsette å være med i NATO. Det skyldes blant annet at NATO-landene presses til å bruke 5% av BNP på militæret. https://www.euractiv.com/section/politics/news/slovenia-to-call-consultative-referendum-on-nato-membership/
Kommentar: Det ble omgjort etter noen dager. Glenn Diesen kommenterte med utdrag fra Eagles «Hotel California»: «You can check out any time you like, but you can never leave».
9. juli
Kina ble i løpet av noen tiår en supermakt UTEN å føre kriger. Kina er derfor et godt eksempel for verden, mens norske medier og myndigheter synes å tro det motsatte, eller vil at vi skal tro det motsatte.
Hvorfor tror de det? Fordi de har blitt lurt av egen og andres propaganda? Fordi deres karrierer bygger på å snakke negativt om blant annet Kina? Det ene utelukker ikke det andre.
Seinere samme dag.
Trump blir spurt om hva som er hans plan for Palestina og ber Netanyahu, statslederen i et annet land, om å svare.
Seinere samme dag.
Når Helsingforskomiteen snakker om «sivilsamfunnet» i andre land snakker de ofte om seg sjøl og andre, som på statens midler bruker arbeidstiden til å brygge splid og hat, både mellom land og innad i land, som Norge og Ungarn. Bare i Ungarn er det mange tusen NGOer som Helsingforskomiteen, med ulike offisielle formål, men som alle tjener sine utenlandske donorer. Her komiteens Aage Borchgrevink.
Seinere samme dag.
Regjeringens slavementalitet overfor USA/NATO/EU har ikke bare ført til at Norge er med på å ødelegge stadig flere andre land og at USA nå okkuperer 12 deler av Norge. Det skader også Norge på andre måter. EU har nemlig bestemt seg for en ny måte å ‘straffe’ Russland på, som regjeringen følger opp. Men det slår hardere tilbake på Norge. Jarl Torfinn Hellesvik skriver:
«At Ap-Regjeringen setter norske fiskerier i spill på denne måten er ikke til å fatte. Dette vil i så tilfelle ramme norske fiskerier i Nord-Norge hardt og i særdeleshet de fiskeriavhengige områdene langs kysten av Nord-Norge. Russland er relativt sett, ikke i nærheten av å være avhengig av at det finnes betydelige fiskbare mengder av fisk i Barentshavet. Russland er derfor ikke like avhengig av en felles og god forvaltning av fiskeriene som Norge». https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/posts/10161182538370952
Regjeringen ødelegger med dette et over 50 år gammelt stat til stat-samarbeid. Dette, og andre sider ved Norges krigspolitikk, er noe Fred og Rettferdighet (FOR) er sterkt i mot.
Mvh Lars Birkelund – førstekandidat for FOR i Innlandet.
Seinere samme dag.
I 2001 bestemte USA seg for krig mot Sudan og 7 andre land. Få år seinere var Norge med på en prosess som førte til at Sudan ble delt i to. Dette ble da framstilt som en suksess av norske medier og myndigheter. Men var det en suksess når man vet at det fortsatt er krig i Sudan? Og hvilken sammenheng er det mellom USAs intensjon om krig mot Sudan og Norges «engasjement» like etterpå?
Dette vet jeg ikke noe om, det er derfor jeg spør.
Seinere samme dag.
Statsekretær Eivind Vad Petersson sier i et intervju med Kyiv Independent at Norges politikk overfor Ukraina og Russland ikke kommer til å bli tema i valgkampen fordi det er full enighet om den på Stortinget.
Ja, det er dessverre enighet om det aller meste av Norges katastrofale utenrikspolitikk, mens det krangles om bagateller. Resultatene i Afghanistan, Irak, Sudan, Libya, Syria og Ukraina taler for seg sjøl.
Fred og Rettferdighet (FOR) sørger for at utenrikspolitikk likevel blir tema i valgkampen. Hvis FOR kommer på Stortinget vil det i det minste være ET parti som snakker sant om den.
https://partiet-for.no/
Mvh Lars Birkelund – førstekandidat for FOR i Innlandet.
Seinere samme dag.
Hvis man er ærlig må man innrømme at både Russland, Ukraina og USA/NATO/EU har ansvar for at det ble krig i Ukraina, og at krigen fortsetter. Det forutsetter riktignok en del kunnskap om hva som skjedde før, under og etter at krigen begynte. Så enten mangler Regjeringen (Norge) og Stortinget denne kunnskapen eller så er de uærlige. Det varierer nok mye fra person til person og det ene, mangel på kunnskap, utelukker sjølsagt ikke det andre, uærlighet.
Russland er kanskje det landet som, med sin invasjon av Ukraina, klarest har brudt med Folkeretten. Men USAs aktive støtte til kuppet mot den folkevalgte Viktor Janukovitsj i 2014 må etter min oppfatning også være et brudd på Folkeretten, dessuten uprovosert.
Mest kyniske og kaldblodige var NATO-landenes ledere, da de i så mange år, helt siden 90-tallet, fortsatte å provosere Russland når de visste at provokasjonene gjorde russerne mer og mer engstelige og at det derfor ville ende med krig.
Hvordan kunne de? Fordi krigen ikke rammer dem sjøl, noe de er vant til fra sine tidligere kriger mot land som Afghanistan, Irak, Libya og Syria. For Russland, russere, Ukraina og ukrainere sto mye mer på spill.
Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok
Gaza på randen av massedød på grunn av hungersnød skapt av Israel
Av skribent - 21. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/gaza-pa-randen-av-massedod-pa-grunn-av-hungersnod-skapt-av-israel/
Minst tre barn har dødd av akutt underernæring de siste dagene på grunn av matmangel i hele Gaza.
Av nyhetsdesken i The Cradle.
Myndighetene i Gaza advarte 20. juli om at Gaza-stripa er «på randen av massedød» på grunn av utbredt hungersnød og sult som følge av Israels beleiring og folkemordskrig.
«Gaza er på vei mot en enestående humanitær katastrofe ettersom utryddelsen av mer enn 2,4 millioner mennesker, inkludert 1,1 millioner barn på Gazastripen, fortsetter gjennom drap og kollektiv sult», heter det i en uttalelse fra Gazas regjerings mediekontor.
«Vi står på randen av massedød på grunn av den israelske okkupasjonens stenging av alle grenseoverganger i over 140 dager, hindring av humanitær hjelp og nødhjelp, morsmelk og drivstoff fra å komme inn, fullstendig stramme inn beleiringen, uttømming av mat og medisiner, og fortsettelsen av sultepolitikken», la den til. «Vi står overfor den største massemassakren i moderne historie».
Helsedepartementet i Gaza sa at «et enestående antall sultende borgere i alle aldre ankommer akuttmottakene i en tilstand av alvorlig utmattelse og tretthet».
«Vi advarer om at hundrevis av dem hvis kropper har visnet nå står overfor den sikre døden av sult, ettersom deres fysiske styrke ikke lenger kan holde dem oppe», fortsatte departementet.
Til tross for at EU nylig annonserte en avtale med Israel om å utvide strømmen av bistand til den beleirede stripen, er mengdene som kommer inn i Gaza ikke i nærheten av det som kreves.
FN har blitt forbigått på grunn av innføringen av den amerikansk-israelske Gaza Humanitarian Foundation (GHF), et dødelig fordrivelsesprogram innrammet som et humanitært initiativ.
Over 51 palestinske hjelpesøkere ble skutt og drept av israelske styrker ved GHF og andre hjelpesteder i Gaza den 20. juli. Dette bringer antallet sultende sivile drept mens de mottok hjelp opp i over 900 siden starten av det amerikansk-israelske programmet i mai.
I løpet av de siste 48 timene har tre palestinske barn dødd av underernæring på grunn av det enestående nivået av hungersnød over hele Gaza.
Ifølge Helsedepartementet har minst 71 barn på Gazastripen dødd på grunn av sult og underernæring siden starten av Israels folkemordskrig.
Bare tre hjelpebiler fra Verdens helseorganisasjon (WHO) med medisiner skal etter planen inn i Gaza søndag.
Tusenvis av hjelpebiler står fortsatt fast utenfor grensen til Gaza.
UNRWA sa i en uttalelse 19. juli at de «har nok mat til hele befolkningen i Gaza i over tre måneder lagret på lager – inkludert dette i Al Arish, Egypt – og venter på at det skal sendes inn».
«Forsyningene er tilgjengelige. Systemene er på plass. Åpne portene, opphev beleiringen, la UNRWA gjøre jobben sin og hjelp mennesker i nød, blant dem én million barn», la de til.
Penger har liten verdi for mange i Gaza, hvor markedene enten er helt tomme eller uoverkommelige, noe som gjør at innbyggerne ikke klarer å finne mat til tross for skyhøye priser.
Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.
I går kl. 22:58 KRIG OG KONFLIKT I MIDTØSTEN Gaza:
18 palestinere skal ha sultet i hjel på ett døgn – titusenvis trenger akutt behandling FN advarer om økende underernæring på Gazastripen. Ifølge palestinske helsemyndigheter døde 18 personer av sult det siste døgnet. Sivilforsvaret melder om økning i spedbarnsdødsfall grunnet alvorlig underernæring. Det finnes nok mat til å brødfø befolkningen, men hjelpen slipper ikke inn, ifølge FN. (NTB)
USA og Ukraina diskuterer avtale om å bytte våpen for droner
Av Kyle Anzalone - 21. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/usa-og-ukraina-diskuterer-avtale-om-a-bytte-vapen-for-droner/
Det er uklart hvordan Kiev vil ha muligheten til å eksportere våpen til USA når Ukraina er avhengig av militærhjelp fra Washington for å holde sine soldater utstyrt.
The Libertarian Institute, 17. juli 2025.
Ukrainas president Volodymyr Zelensky sa at han diskuterte en avtale med Donald Trump, der USA sender våpen til Ukraina i bytte mot droner.
Zelensky beskrev «mega-avtalen» i et intervju med New York Post. «Folket i Amerika trenger denne teknologien, og dere må ha den i arsenalet deres», sa han. «Jeg tror dette virkelig er en mega-avtale, en vinn-vinn, som de sier».
Det er uklart hvordan Kiev vil ha muligheten til å eksportere våpen til USA når Ukraina er avhengig av militærhjelp fra Washington for å holde sine soldater utstyrt. President Trump har ofte uttrykt at USA har blitt «svindlet» angående bistanden sendt til Ukraina.
Under Joe Bidens presidentskap var Trump svært kritisk til støtte til Ukraina, og hevdet at det ville føre til en stor eskalering. Nå truer han imidlertid med å utvide støtten til Ukraina og sanksjoner mot Russland.
I tillegg rapporterte Financial Times at Trump spurte Zelensky om Ukraina kunne angripe Moskva, dersom USA besørget de nødvendige langdistansevåpnene. Trump benektet senere rapporten.
For å blidgjøre den amerikanske lederen signerte Kiev en mineralavtale med Washington, som ga USA tilgang til profitt fra ukrainske nasjonale ressurser, i bytte mot våpen. I tillegg planlegger Europa å kjøpe amerikanske våpen for 10 milliarder dollar og sende dem til Ukraina.
Noen NATO-land, inkludert Frankrike og Italia, har valgt bort dette programmet for våpenkjøp. Roma sa at de ikke hadde midler til å delta i ordningen.
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
US-Ukraine Discuss Weapons for Drones Deal
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Hysteri og kunnskapsmangel i NRK
Av Svein Lund - 21. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/hysteri-og-kunnskapsmangel-i-nrk/
Like sikkert som at sommeren kommer hvert år (i større eller mindre grad) kommer hysteriske sensasjonsoppslag om at noen har oppdaga ei giftplante i naturen. Og siden kunnskapen om plantearter jamnt over er dårlig og i tilbakegang, skapes det et slikt hysteri at vi knapt tør å gå ut for asfaltkanten. Det tryggeste er å holde naturen på lang avstand.
Faktum er at naturen alltid har inneholdt planter og sopper som er giftige for mennesker og andre dyr. Ville dyr har gjerne en stor evne, som vi ikke helt forstår, til å utnytte de spiselige plantene og unngå de giftige. Husdyr og mennesker kan det være verre med.
Vi kan gjøre ett av fire:
1. Prøve å spise alt og håpe at vi overlever. Det er ikke alltid så lurt og kan gi dårlige resultat.
2. Få panikk og ikke verken røre eller smake på noe i naturen.
3. Gjøre som NRK-journalistene synes å mene: Sette i gang en total utryddelse av alle giftige planter og sopper i Norge. Da må vi rydde ut ikke bare de nevnte i artikkelen, men også bl.a. liljekonvall, barlind, firblad, ballblom, engsoleie og alle andre soleier, revebjelle, tysbast, tyrihjelm, giftkjeks, selsnepe, bulmeurt, prakthjelm, hvitveis, trollbær og ridderspore.
4. Lære oss elementær plante- og soppkunnskap. Da kan vi utnytte alle rikdommene som er i plante- og soppriket, samtidig som vi unngår de giftige eller bruker dem på rett måte som medisin.
Her er metode 4 absolutt å anbefale. Og har du ikke den kunnskapen, finnes det kurs å gå, blant annet i regi av sopp- og nyttevekstforeninger, botaniske foreninger, og i Guovdageaidnu er det Meahcceguovddáš som står for slike kurs. Det neste går 16.08. Bare å ta kontakt med meg.
I artikkelen på NRK blandes det sammen i en saus om planter er giftige og om de er svartelista som fremmedarter. Vi kan ikke bli kvitt alle fremmedarter, men i den grad det er mulig, bør vi begrense en del av dem fra norsk natur, som f.eks. kjempebjørnekjeks, parkslirekne, lupin og kanadagullris.
Men det er altså ei helt anna sak enn naturlige vekster som er giftige for folk.
CIA startet en etterretnings- og terrorkrig mot Russland basert på en løgn
Av Larry Johnson - 21. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/cia-startet-en-etterretnings-og-terrorkrig-mot-russland-basert-pa-en-logn/
Foreign Policy publiserte i forrige uke en artikkel av Tim Weiner, forfatter av Legacy of Ashes, med tittelen, Når trusselen er inne i Det hvite hus: Hva CIA-innsidere synes om MAGA-muldvarper og padder som nå har ansvaret for USAs nasjonale sikkerhet. Mens hensikten med artikkelen er å male Trump og hans team som en gjeng russiske padder, maler Weiner uforvarende et bilde av CIAs ledelse som partiske operatører uten forståelse av Russland … De tror fortsatt at de engasjerer seg mot en kommunistisk autoritær stat.
SONAR, 20. juni 2025
Her er åpningsavsnittet:
Hvis vår nasjons spioner er infanteriet i vår ideologi, som John Le Carré en gang observerte, er Tom Sylvester en ukjent soldat som ble en firestjerners general. For to år siden ble han utnevnt til CIAs visedirektør for operasjoner, med ansvar for tusenvis av offiserer som utfører spionasje, hemmelige aksjoner og paramilitære operasjoner. Han vant jobben i kraft av sin rolle i å stjele Russlands krigsplaner for Ukraina, advare verden om den kommende invasjonen og gi standhaftig støtte til Kievs militære og etterretningstjenester.
Weiner krediterer Sylvester for å ha «stjålet Russlands krigsplaner for Ukraina», men ignorerer fullstendig rollen CIA spilte i å provosere frem Russlands invasjon av Ukraina. Hele narrative rundt Sylvesters handlinger er konstruert på premisset om at Russland er en dårlig, ond aktør og at deres handlinger ikke har noe å gjøre med vestlige provokasjoner, spesielt utvidelsen av NATO mot øst.
Det neste «høydepunktet» fra Weiners artikkel gir et utmerket eksempel på CIAs partiskhet og uvitenhet når det gjelder Russland:
Sommeren 2017 mottok Sylvester nye marsjordre fra Tomas Rakusan, den nye sjefen for den hemmelige tjenesten, hvis identitet forble en statshemmelighet til etter at han gikk av med pensjon. Rakusan hadde spionert på Russland siden før slutten av den kalde krigen, og opererte over hele Sentral- og Øst-Europa. Hans hat mot russerne satt i ryggmargen. Foreldrene hans var tsjekkiske; han var 9 år gammel da sovjetiske tropper knuste opprøret i Praha-våren i 1968. Rakusan så Russlands president Vladimir Putins undergraving av presidentvalget på Trumps vegne, som spionasje-ekvivalenten til 11. september. Som gjengjeldelse hadde han som mål å trenge inn i Kreml – blant CIAs største ambisjoner siden grunnleggelsen, og et mål som aldri ble nådd.
Hat mot russere? Det er én ting å forakte Sovjetunionen, som ble styrt av en kommunistisk ideologi. Men «slutten på den kalde krigen» var preget av den fredelige omveltningen av en kommunistisk stat og opprettelsen av en ny russisk stat, som la vekt på nasjonalisme og kristendom. Så hvordan er det en trussel mot USA? Dessuten, i løpet av tiåret på 1990-tallet, var Russlands militære i uorden og samfunnet ble herjet av økonomisk krise, som inkluderte to perioder med hyperinflasjon, utbredt fattigdom blant det russiske folket og en drastisk nedgang i forventet levealder blant russiske menn.
Dette eldes ikke godt: «Rakusan så Russlands president Vladimir Putins undergraving av presidentvalget på Trumps vegne, som spionasje-ekvivalenten til 11. september». Tulsi Gabbards nedgradering av etterretningsdokumenter og e-poster fra forskjellige medlemmer av CIA og andre etterretningstjenestemenn på fredag, viser at Rakusan enten hadde hodet plassert mellom skinkene sine, eller var en del av konspirasjonen for å angripe Donald Trump med en løgn (eller begge deler). Notatet har følgende emnelinje: Etterretningssamfunnets undertrykkelse av etterretning som viser at «russiske og kriminelle aktører ikke påvirket» presidentvalget i 2016, via cyberangrep på infrastruktur. Jeg er sikker på at dette overrasket Tim Weiner. Dette tar absolutt vinden ut av seilene hans, når han prøver å fremstille CIA som en helgenaktig, ærlig gjeng som blir undergravd av en president som er i lomma på Putin.
De neste par avsnittene fra Weiner tegner et bilde av vestlig etterretning som trapper opp mot Russland, men avslører også CIAs impotens med hensyn til menneskelige etterretningsressurser i Russland:
Innen sommeren 2020 jobbet CIA-offiserer i tett samarbeid med britene, nederlenderne, ukrainerne, polakkene, tsjekkerne, esterne og mange andre tjenester, mot russerne. «Det var den strategiske beslutningen om hvordan vi skulle dele etterretning», sa Sylvester. «Vi brukte det som en påvirkningsmekanisme, i seg selv, for å få regjeringer til å begynne å samarbeide med oss.» Denne hardt tilkjempede tilliten «tillot dem å åpne opp kraner av samarbeid og etterretning som de hittil ikke hadde delt med oss», la han til. CIA og dets utenlandske allierte kryssbefruktet etterretning, koreograferte operasjoner og, viktigst av alt, rekrutterte russiske kilder.
CIA hadde vært i stand til å «presse tilbake mot de russiske tjenestene», i stor grad ved å «samarbeide med forbindelsespartnere i utlandet for å avsløre og forstyrre russiske etterretningsaktiviteter», fortalte daværende CIA-direktør William Burns meg i fjor. «Og, så det vi prøvde å bygge videre på, fra og med våren 2021, var rekrutteringsdimensjonen av dette», sa han. «Dette var virkelig, spesielt da krigstrommene begynte å slå – en, en gang-i-en-generasjon-mulighet, gitt misnøyen i noen deler av den russiske eliten og det russiske samfunnet» mot Putins regime.
Dette sitatet hoppet av siden for meg: i stor grad ved å «samarbeide med forbindelsespartnere i utlandet for å avsløre og forstyrre russiske etterretningsaktiviteter». Det er en høflig måte å si at CIA ikke hadde noen egne ressurser og var avhengig av utenlandske etterretningstjenester, med mesteparten av informasjonen som kom fra Ukraina. Og legg merke til betydningen av «våren 2021»; Biden ble nylig innsatt som president og innsatsen for å gå etter Russland på en mer intens basis ble satt i høygir.
Burns kommentar til Weiner er også ganske lærerik … Det viser en feilaktig oppfatning fra CIA-direktørens side, om stabiliteten til den russiske regjeringen (dvs. «gitt misnøyen i noen deler av den russiske eliten og det russiske samfunnet» mot Putins regime) og er en implisitt innrømmelse av at CIA hadde satt i gang et program for å prøve å tenne en ny fargerevolusjon i Russland. Dette er ikke min mening … Weiners artikkel gjør det klart i dette avsnittet:
Kievs spiontjenester, gjenoppbygd av CIA etter at Putin tok Krim og andre deler av Øst-Ukraina i 2014, hadde blitt en av Washingtons beste kilder til etterretning om russerne; CIA var i ferd med å bli ukrainernes beste forsvar mot dem. «Det var sannsynligvis en av de beste investeringene som CIA, den amerikanske regjeringen, har gjort», sa Sylvester. Det hadde skapt «tilliten, selvtilliten, evnen til i tider med nød å føle at du var i skyttergravene sammen». Høsten 2021 hadde CIA gitt ukrainerne avansert utdanning i spionasje og paramilitære operasjoner, sammen med evnen til å forstå og bruke en jevn strøm av amerikansk etterretning.
Jeg vil avslutte med denne fantastiske, men ikke overraskende, åpenbaringen fra Weiner. Han beskriver Rakusans raseri i kjølvannet av Trumps valg, og Rakusans desperate, farlige handlinger:
«Russerne manipulerte våre jævla valg», sa han til dem. «Hvordan sørger vi for at dette aldri skjer igjen?» Han brydde seg ikke om de ikke snakket russisk eller aldri hadde satt sin fot i Moskva. Han beordret dem til å ta sin ekspertise i å målrette og rekruttere terrorister og vende den mot russiske spioner, diplomater og oligarker.
Skjønner du? «Rekruttere terrorister»! Jeg vil aldri høre et jævla ord om at USA kjemper en krig mot terrorisme – når vi har en innrømmelse fra den øverste operasjonsoffiseren i CIA, som ber sine gutter og jenter om å rekruttere terrorister, som vil bli brukt til å angripe Russland. Jeg er sikker på at russerne har lest Weiners artikkel og har lagt merke til dette faktum. Jeg mistenker at de allerede visste det.
Basert på Weiners artikkel vet vi nå at USA lanserte en etterretningskrig mot Russland, utelukkende basert på en løgn. Og de øverste lederne i CIA gikk med på det. Etter mitt syn burde CIA demonteres og spres for alle vinder. Vi må begynne på nytt, med noen mennesker med faktisk intelligens og etterretning.
Denne artikkelen er hentet fra SONAR:
The CIA Initiated an Intelligence and Terrorist War on Russia Based on a Lie
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
