Nyhetsbrev steigan.no 21.07.2022
Løsning på kryssord 3 på steigan.no
Bak utrenskingene i den ukrainske staten
Ukrainas «Great Game» dukker opp i Transkaukasia
Tror Støre på det han sier om energipolitikk?
Hvor mye blod har Erna Solberg på hendene?
Løsning på kryssord 3 på steigan.no
Av A. Hansen - 21. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/losning-pa-kryssord-3-pa-steigan-no/
5. juli publiserte vi Kryssord 3 på steigan.no.
Her er løsningen.
Vi trekker ut fem vinnere fra innsendte løsninger. De får hver sin steigan-kopp i posten.
Bak utrenskingene i den ukrainske staten
Av skribent - 21. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/bak-utrenskingene-i-den-ukrainske-staten/
Av David North, WSWS.
Zelenskyjs plutselige avskjedigelse av sjefen for Ukrainas sikkerhetstjenester og av landets statsadvokat midt under åpninga av etterforskning for forræderi mot 651 embetsrepresentanter, indikerer åpenbart regimets store krise.
Stikk i strid med påstander om at Ukraina er absolutt forent i videreføringa av krigen indikerer den massive utrenskinga – midt under påstander om pro-Russland-forræderi på de høyeste nivå i staten – at det er betydelig motstand mot krigen, selv innen Zelenskyjs indre krets.
NY Times skriver: «Mens Ukraina stort sett er forent i sin motstand mot Russlands invasjon, har landets dype kulturelle og historiske bånd med Russland, i deler av landet, blitt oversatt til lommer av støtte for Moskva.»
Åpningen av 651 etterforskingssaker av det Zelenskyj har kalt «forræderi og kollaboreringsaktiviteter» indikerer sterkt at «støttelommene for Moskva» er veldig dype.
NYT hevder at tilknytninger til Russland «spesielt i det sørlige Ukraina nær Krim-regionen … og i østlige deler av landet nært den russiske grensa … har siden invasjonen ført til praktisk støtte for russiske styrker.»
Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU) sysselsetter 27 000 personer, som gjør SBU til det største etterretningsbyrået i Europa. Dette er apparatet til en politistat. CIA spiller en vesentlig rolle i SBUs operasjoner.
NYT rapporterer: «Amerikanske embetsfunksjonærer sa grepene gjenspeiler Mr. Zelenskyjs bestrebelser for å plassere mer erfarne ledere i nøkkelstillinger for landets sikkerhet.» Avisa legger til: «Amerikanske etterretningsbyråer har besørget enorme mengder informasjon til deres ukrainske partnere.»
Det er høyst sannsynlig at CIA, der de forsyner Zelenskyj med navn, overvåker utrenskinga av elementer i den ukrainske staten, som de anser som politisk upålitelige, dvs. som motsetter seg videreføringen av USA-NATOs #ProxyWar mot Russland, uansett kostnadene i ukrainske liv.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Gioco finito for Mario Draghi
Av Pål Steigan - 21. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/gioco-finito-for-mario-draghi/
Koalisjonen som Italias statsminister er avhengig av bryter sammen. Lega, Femstjernersbevegelsen og Forza Italia nekter å støtte tillitsvotum.
Den italienske statsministeren Mario Draghis regjering gikk i oppløsning onsdag kveld da medlemmer av hans nasjonale enhetskoalisjon gikk ut av parlamentet i forkant av en tillitserklæring til ledelsen hans. Dette skriver Financial Times.
Matteo Salvinis høyreorienterte liga, Silvio Berlusconis Forza Italia og den populistiske Femstjernersbevegelsen sa at de ville boikotte avstemninga, og sa at Draghi ikke hadde klart å gi den italienske offentligheten tilstrekkelige svar på presserende spørsmål.
Den italienske nettavisa Il Paragone, som er talerør for Gianluigi Paragone, skriver:
Tida med «de beste» er over. Alt mot alle og paier i ansiktet: en fortjent og ynkelig slutt
Nå må det være nok med de utpekte statsministrene
Omtrent klokka 19.15 onsdag 20. juli 2022 sa presidenten for senatet, Elisabetta Casellati, til generalsekretæren i Palazzo Madama med en åpen og hørbar mikrofon, og tok til etterretning kunngjøringa fra M5S om at de ikke vil delta i avstemninga om tillit til regjeringa, og sa » Hvis de ikke deltar i avstemninga, vil vi ikke være beslutningsdyktige». Når han erkjente at han ikke hadde mange nok bak seg for tillit, forsvant statsministeren fra senatet og sa: «I mellomtiden tar jeg heisen.» Noen minutter tidligere avsluttet Gianluigi Paragone talen sin med å si «Nå må det være nok med de utpekte statsministrene». Og Draghi, fra setet sitt, svarte: «Sant!». Så er en av de lengste dagene i nyere tid over. Kilder fra Quirinale sier det er sikkert at den avtroppende presidenten for rådet vil gå opp dit for å trekke seg i morgen, torsdag.
Uttalelsene til Gianluigi Paragone
Lederen for Italexit, Gianlugi Paragone, angrep som vanlig statsministeren hardt, og sa fra setet sitt: «Mario Draghi møtte regjeringskrisa med stolthet. Han søkte ikke en konfrontasjon med kreftene som støttet ham i parlamentet, han styrket seg med en slags populær akklamasjon bestående av falske jubelarrangementer på piazzaer her og der og brev fra bønnfallende ordførere». Senatoren la så til: «Men den virkelige støtten kom fra de som satte ham der: regjeringer i andre land, internasjonal finans, tredjeparter, kort sagt, vennene hans. Draghis stolthet ble bekreftet av det ørtende kravet om tillit til Casini-resolusjonen og innholdet i svaret hans. Hvor mye Hellas det var i statsministerens tale: innstramninger og sosial urettferdighet, dette er hans trosbekjennelse. Draghi sa at det var italienerne som ville ha ham til regjeringa: Hvis du virkelig tror på det, så ta risikoen ved valgurnene, sett ansiktet ditt på spill minst én gang i livet. Hvis du vil være en leder, så må du ut på arenaen og vise det. Tida for de utpekte er over, det er på tide å gå tilbake til valg ».
Regjeringa Draghi – ringer klokkene for det parlamentariske demokratiet?
Italia fikk ny regjering i februar 2021. Denne gangen var det den tidligere sjefen for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, som overtok. Draghi tilhører sjiktet av de aller mektigste i Italia. Han har vært italiensk sentralbanksjef. Han har vært styremedlemmer i diverse italienske korporasjoner. Og han har jobbet lenge for investeringsbanken Goldman Sachs.
Kommentatoren Manlio Dinucci i Il Manifesto mener at den nye italienske regjeringa er et samrøre mellom de mektigste korporasjonene, ledende teknokrater og militærindustrien. «Dette gjenspeiler djupe forandringer i de vestlige samfunn der rikdom ikke lenger omfordeles, men flyter inn til en liten gruppe internasjonale multimilliardærer. Denne utviklinga kan bety slutten på det parlamentariske demokratiet.»
Det offisielle ritualet for innsettelse av av ei ny regjering i Italia finner sted i Palazzo Chigi – der klokka som starter møtene i ministerrådet blir levert; det markerer formelt overføring av makt mellom den avtroppende og påtroppende statsministeren. Dinucci spør om ikke denne klokka nå ringer for demokratiet som sådan.
Det faktum at Roberto Guerini (Pd) og Luigi Di Maio (5 stjerner) ble satt til å forvalte forsvars- og utenrikssaker, indikerte at Draghi-regjeringa ville styrke «atlantismen» ytterligere, det vil si Italias medlemskap i NATO under amerikansk kommando. Det har da også skjedd.
«De bestes» tid er over
Den eliten som Draghi tilhører regner seg som «de beste», de som har en slags arverett til å herske over Italia, uavhengig av folkeviljen.
Paragone skriver:
Tida med «de beste» er over, som i realiteten – uten skygge av tvil – var blant de verste i italiensk politisk historie. Nå blir det opp til italienerne å ikke glemme alt mylderet av trakassering, overgrep, illgjerninger og ugjerninger som denne utøvende myndigheten har utført de siste to og et halvt årene, først og fremst brudd på grunnloven, og for det andre deres brudd med italienske borgere.
Det knallharde koronadiktaturet i Italia med portforbud, hard lockdown, ødeleggelsen av småbedriftene og tvangsvaksinering har kunnet gjennomføres på grunn av den storkoalisjonen som nå har brutt sammen. Så har støtten til sanksjonene mot Italias tradisjonelle handelspartner Russland i høyeste grad skadet Italias økonomi og forsterket den krisa som lockdownpolitikken medførte.
I virkeligheten har Mario Draghi bestyrt den største ødeleggelsen av italiensk økonomi og samfunnsliv siden annen verdenskrig, til fordel for internasjonal finanskapital og til skade for 99% av det italienske folket.
Ukrainas «Great Game» dukker opp i Transkaukasia
Av Bhadrakumar - 21. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/ukrainas-great-game-dukker-opp-i-transkaukasia/
Hvis metaforen om «Det store spillet» kan brukes på den ukrainske krisen, med utvidelsen av North Atlantic Treaty Organisation (NATO) i kjernen, har den begynt å skape gjenklang over hele det eurasiske rom. Det store spillet som har lurt i skyggene i Kaukasus og Sentral-Asia de siste årene akselererer synlig.
Av M. K. Bhadrakumar.
Kanten av spillet er over alt annet siktet inn mot Russland og Kina fra USA. Dette spillet som er under utvikling kan ikke undervurderes, siden resultatet kan påvirke utformingen av en ny modell for verdensordenen.
Fra og med det kaspiske toppmøtet i Ashgabat 29. juni, begynte de sammenkoblede malene til det store spillet i Kaukasus å dukke opp. Det faktum at toppmøtet i det hele tatt var planlagt til tross for den rasende konflikten i Ukraina – og at Russlands president Vladimir Putin tok seg tid til å delta – vitnet om den store betydningen av arrangementet.
I utgangspunktet synkroniserte presidentene for de 5 kyststatene – Kasakhstan, Iran, Turkmenistan, Aserbajdsjan og Russland – klokkene sine, basert på Convention on the Legal Status of the Caspian Sea — the Constitution of the Caspian Sea – som ble undertegnet på deres siste. toppmøte i 2018. Mens de gjorde det, vurderte de dagens internasjonale situasjon og geopolitiske prosesser over hele verden.
Et av hovedpunktene i det endelige kommunikéet fra Ashgabat-toppmøtet var således gjentakelsen av et grunnleggende prinsipp om total eksklusjon av de væpnede styrkene til alle ekstraregionale makter fra Kaspihavet (som først og fremst imøtekommer de geopolitiske interessene til Russland og Iran.) At lederne av de kaspiske landene bekreftet dette skriftlig kan betraktes som hovedresultatet av toppmøtet. For det andre fokuserte lederne på den kaspiske transportkommunikasjonen og ble enige om at regionen kunne bli et knutepunkt for øst-vest- og nord-sør-korridorene.
Det kaspiske toppmøtet ble holdt bare 5 uker etter at russiske styrker fikk kontroll over havnebyen Mariupol (21. mai), som etablerte sin totale overherredømme over Azovhavet og Kertsjstredet øst på Krim. Kertsjstredet har en strategisk rolle i russisk politikk, og er den smale maritime porten (5 km lang og 4,5 km bred på det smaleste punktet) som forbinder Svartehavet via Azovhavet til Russlands store vannveier, inkludert Don og Volga .
I realiteten har det ennå ikke sunket inn at i geopolitikken til hele den eurasiske landmassen var frigjøringen av Mariupol av de russiske styrkene en sentral begivenhet i det store spillet, siden Kertsjstredet sikrer maritim transitt fra Svartehavet helt til Moskva og St. Petersburg, for ikke å snakke om den strategiske maritime ruta mellom Kaspihavet (via Volga-Don-kanalen) til Svartehavet og Middelhavet.
Nå, for å få det «store bildet» her, ta hensyn til at Volga-elven også knytter Kaspihavet til Østersjøen, så vel som den nordlige sjøveien (via Volga–Baltic Waterway). Det er nok å si at Russland har fått kontroll over et integrert system av vannveier, som forbinder Svartehavet og Kaspihavet med Østersjøen og den nordlige sjøruten (som er en 4800 km lang skipslei som forbinder Atlanterhavet med Stillehavet, passerer langs de russiske kystene av Sibir og Det fjerne østen.)
Uten tvil er det en forbløffende konsolidering av det såkalte «hjertelandet» – ifølge Sir Halford Mackinders teori (1904) om at den som kontrollerer Øst-Europa kontrollerer hjertelandet og kontrollerer «verdensøya.»
Når vi ser tilbake, er det derfor ingen tvil om at gjenforeningen av Krim med Den russiske føderasjonen i 2014 var et stort tilbakeslag for USA og NATO. Putin overrasket Washington og dets allierte totalt. Det kompliserte deres mål om å integrere Ukraina i NATO.
USA ble tatt på senga for andre gang da russiske tropper i de første dagene av den nåværende «spesielle militæroperasjonen», da alle vestlige øyne ble trent på Kiev-regionen, erobret den svært strategiske sørlige byen Kherson så tidlig som 2. mars. betydningen av det ble bare forstått av de som kunne oppfatte det store spillet som utspiller seg i Ukraina som noe mye mer enn en ren militær konflikt. (De fleste amerikanere forstår det fortsatt ikke.)
Erobringen av Kherson i begynnelsen av mars betydde praktisk talt undergang for NATOs design for å utvide sin militære tilstedeværelse i Svartehavsbassenget. I dag er spillet praktisk talt over for USA og NATO, når Russland tok kontroll over hele bassenget i Azovhavet. Russland kontrollerer nå de facto tilgangen til Dnepr til og fra Svartehavet. Og Dnjepr er tilfeldigvis den viktigste elveveien for Ukrainas transportforbindelser til verdensmarkedet.
Umiddelbart øst for Kertsjstredet ligger Russlands Krasnodar-region, som strekker seg sørover til Russlands største kommersielle havn ved Svartehavet, Novorossiysk, ved krysset mellom store olje- og gassrørledninger mellom Svartehavet og Kaspihavet. I sum gir kontrollen over Kertsjstredet Russland mye å si med hensyn til transportrutene som knytter Vest- og Øst-Europa til det kaspiske havbassenget, Kasakhstan og Kina. Sagt på en annen måte, blir denne delen av den russiske spesialmilitære operasjonen en integrert del av Moskvas eurasiske prosjekt, som knytter seg til Kinas belte- og veiinitiativ.
Washington har for sent forstått at Russland har overlistet den vestlige alliansen og fått overtaket i det store spillet i den østlige Svartehavsregionen. Så den vestlige strategien mot Kaukasus og Sentral-Asia blir omarbeidet. NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg planla i dag et møte i Brussel med utenriksministeren i Aserbajdsjan Jeyhun Bayramov.
Det er viktig at Bayramov også deltok på et møte i EU-Aserbajdsjans samarbeidsråd i dag i Brussel. EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell sa senere på en felles pressekonferanse med Bayramov at «Aserbajdsjan er en viktig partner for EU, og samarbeidet vårt intensiveres.» I mellomtiden, i går, besøkte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen Baku for å signere et avtale med Aserbajdsjan om energisamarbeid .
Alt dette finner sted mot et bakteppe som består av at Charles Michel, presidenten for Det europeiske råd, går i spissen for arbeidet med å mekle mellom erkerivalene Aserbajdsjan og Armenia. Som en del av EUs diplomatiske innsats var Michel i april vert for et møte i Brussel mellom Aserbajdsjans president Aliyev og Armenias statsminister Nikol Pashinyan hvor de to sidene uttrykte vilje til å sikre en fredsavtale. I forrige uke avla CIA-direktør William Burns et upublisert besøk i Jerevan i denne forbindelsen. Tydeligvis legger Washington og Brussel sammen en strategi for å erstatte Russland og Tyrkia, som hittil har tatt hovedrollene i Transkaukasia.
Det bør ikke være noen tvil om at Moskva følger nøye med på de synkroniserte bevegelsene mellom USA og EU-NATO i Kaukasus rettet mot Aserbajdsjan med sikte på å undergrave Russlands konsolidering i Svartehavet og den kaspiske regionen, noe som utgjør et formidabelt hinder for å fremme NATOs strategier mot Sentral-Asia og Xinjiang. Dette er et spill med høy innsats.
Det vil bli husket at den 22. februar, bare to dager før lanseringen av den «spesielle militæroperasjonen» i Ukraina, var Putin vert for presidenten i Aserbajdsjan Ilham Aliyev i Kreml. De signerte «en omfattende avtale», hvis detaljer ikke ble røpet. Dokumentet har tittelen Declaration on Allied Interaction.
Det er klart at det oljerike Aserbajdsjan, som ikke bare er en kyststat ved Kaspihavet, men en inngangsport til både Sentral-Asia og Russlands Volga-region, er bestemt til å spille en nøkkelrolle i det store spillet i tiden fremover.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Kontant opprør – hver måned
Av Romy Rohmann - 21. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/kontant-oppror-hver-maned/
Veit du hva som skjer den 20. i hver måned? Det er aksjonsdag for interessegruppa Ja til kontanter, da tar vi ut kontanter som vi bruker i hverdagen.
Av Romy Rohmann.
Det er viktig at vi helst gjør dette i en minibank for da merker banken at det gjøres, og at det gjøres som en samordnet aksjon. Nå er det slik at det mange steder i landet ikke finnes minibanker dette arbeider også gruppa med å få endringer på.
Husk at beredskap handler også om å ha penger å betale med.
Interessegruppa Ja til kontanter har ei hjemmeside og ei Facebookside
På hjemmesiden deres skriver de:
«Facebookgruppen for JA til kontanter har i skrivende stund rundt 50.500 medlemmer, og det er jo et formidabelt tall. Hvorfor sier så alle disse menneskene JA til kontanter – og hvorfor skulle du gjøre det?
Det finnes vel kanskje like mange svar på det som det finnes mennesker, men blant de grunnene vi hører mest om, er personvern, ønsket om ikke å komme helt og fullstendig i bankenes vold, og et ønske om valgfrihet. Men det er mange andre grunner også – flere enn vi kan nevne her: Et ønske om å ikke bli avhengig av de stadig skiftende teknologiske løsningene for å betale regninger, at man vil lære barn og barnebarn verdien på virkelige penger, og for den saks skyld at man ikke er så god med teknologi, rett og slett.
At vi har blitt så mange på så kort tid, er veldig positivt, og også et signal om at vi trengtes. Vi behøves imidlertid også som interesseorganisasjon, for det viser seg at de som har en egeninteresse av å få fjernet kontantene så raskt som mulig, har arbeidet med dette i det skjulte – og åpne – i lang tid, og de blir stadig mer høyrøstede.
Vårt slagord: «Fordi mennesker betyr noe», har mange tolkninger og betydninger, og betyr kanskje forskjellig for de forskjelligste mennesker. Vi i JA til kontanter jobber daglig for at mennesker betyr noe, og derfor kontantene skal bestå. Dette er det eneste som gir oss valgfrihet i tiden som kommer – og som også bevarer arbeidsplasser.Fra våre motstandere hører vi av og til at vi er teknologimotstandere – eller representerer dem som ikke er i stand til å benytte den nye teknologien. Slik er det ikke. Vi ønsker oss valgfrihet – frihet til å velge den måten vi selv synes er mest praktisk for å betale regningene våre. Det skal ikke kunne dikteres oss – hverken av ansiktsløse bankfolk, finanseliten eller for den saks skyld maskinene som nå ser ut til å skulle styre vår hverdag»
Medlemmene i gruppa deler daglig hverdagshistorer om butikker, serveringssteder, busser og andre steder hvor det er vanskelig og umulig å ta fram lommeboka og ville gjøre opp for seg med kontanter, sjøl om kontanter fortsatt er tvunget betalingsmiddel i Norge. Her deles tips om hvordan klage og hvordan en skal te seg dersom en møter dette i dagliglivet.
Det er mange grunner til at folk er med i gruppa, noen har opplevd identitetstyveri og dette har fått store økonomiske konsekvenser.
Andre forteller om barn som ikke har fått handlet noe de hadde ønsket seg lenge eller gjort det de hadde spart penger til.
Andre forteller om eldre som ikke fikk være med busser da de ønsket å betale med kontanter og ikke hadde «app» på telefonen.
I 2013 opplevde en mann som kjøpte PC, TV-er og vaskemaskin og betalte kontant i en Expertbutikk en politirazzia. Butikken varslet politiet, som kvelden etter valgte å gå til aksjon mot mannen i han leilighet. Politiet kom med en ransakingsordre hvor det sto at pengene stammet fra kriminell virksomhet, og de lot ikke mannen forklare seg før de gikk inn og startet ransakningen.
Mannen gjennom sin advokat anmeldte politijuristen, som ga ransakelsesordre, til Spesialenheten for politisaker, og sammen sendte de også et krav om erstatning.
Det har lenge fra myndighetene vært arbeidet med det som blir kalt «utfordringer med en kontantøkonomi». Ønsket om å avskaffe arbeidskriminalitet og få kontroll over svart økonomi har vært den offisielle begrunnelsen. Men mange vil hevde at kontroll og overvåkning også er sentrale områder i forhold til dette arbeidet.
Ønsket om å avskaffe kontanter har pågått lenge. Et Høyre-utvalg under ledelse av Erna Solberg foreslå i 2017 å fjerne den lovpålagte plikten til å ta imot kontanter innen 2020, med mål om et kontantløst samfunn innen 2030. Vi har skrevet om dette på Steigan.no:
Les: Høyre vil begynne å avskaffe kontanter
Finans Norge støttet dette, og kom med ei pressemelding 7. januar 2017
« – Alt ligger til rette for at Norge kan bli verdens første kontantfrie samfunn. At Høyre nå tør ta den debatten er positivt. Kontanter representerer nå en så liten andel av betalingene i samfunnet at vi bør forberede oss på å klare oss uten. Det sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
– Det er positivt at Høyre tar opp spørsmålet om å likestille kontopenger og kontanter. Dermed kan foregangsnæringer selv kunne velge å innføre kontantfri betaling, avslutter Kreutzer.»
Under pandemitida var det mange som henviste til at kontanter var en potensiell smittekilde og nektet helt å ta imot kontanter, sjøl om dette blei tilbakevist.
Det er mange som av ulike grunner er analoge og som vil falle utenfor samfunnet dersom kontantene forsvinner ut av markedet.
Noen har digital dysleksi. De klarer ikke forholde seg til tastatur eller skjerm. Andre har verger som håndterer økonomien deres, og det er mange som ikke har konto i bank eller har fått denne sperret fordi de av ulike grunner ikke har fått de kravene om identifikasjon på plass. Det hjelper ikke med ulike betalingsapper på telefoner da mange faktisk ikke har telefoner som kan utføre slike tjenester, eller ønsker å installere slike på telefonen.
Gruppa Ja til kontanter jobber aktivt for å kreve minibanker på steder hvor disse har blitt fjernet. Det blei gjort en undersøkelse i oktober 2021 hvor det kom fram at 20 av Norges 356 kommuner i tillegg til Svalbard, verken har minibank, bank i butikk eller en bankfilial tilgjengelig for innbyggerne.
I januar ble det slått fast i en ny regel i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver må betale lønn til ansatte via bank. Fra 1. januar 2022 er det ikke lov å betale lønn, feriepenger og andre godtgjørelser i form av kontanter.
Regelen er et av flere tiltak som skal motvirke arbeidslivskriminalitet. Dette er lovteksten i arbeidsmiljøloven 14-15: «Lønn i penger, herunder feriepenger og annen godtgjøring i penger, skal utbetales fra arbeidsgiver via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling til arbeidstakers konto.»
Nå har også SSB pålagt dagligvarekjedene NorgesGruppen, Coop, Bunnpris og Rema 1000 å dele alle sine kvitteringsdata med statistikkbyrået. Nets, selskapet som behandler åtte av ti betalinger i butikk, har også blitt pålagt å dele detaljert informasjon om alle transaksjoner. SSB mener de trenger tilgang på alle dataene for å kunne lage detaljert statistikk på husholdningsnivå.
Les: Den norske regjeringa skal kartlegge alle betalingstransaksjoner
Vi har rett som det er i den seinere tida opplevd at bankenes betalingstjenester har ligget nede, og at ID porten har vært ute av drift, så lett blir det ikke å få dette til, men et kontantløst samfunn vil de ha.
Samtidig får vi også råd om å ha litt kontanter liggende hjemme dersom uhellet skulle være ute, sånn i berdskapshensyn.
Mitt råd er; Ta ut kontanter hver 20. i måneden, ha alltid kontanter liggende hjemme og bruk dem daglig. Blir du nektet, gå til en annen butikk eller bruk en annen kafe.
steigan.no har mange artikler om kontanter – les her.
Koronakrisa blir brukt til å trappe opp krigen mot kontanter
– Uten kontanter går vi rett inn i et digitalt diktatur
Skarpe protester mot avskaffing av kontanter i India
Tror Støre på det han sier om energipolitikk?
Av Odd Handegård - 21. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/tror-store-pa-det-han-sier-om-energipolitikk/
Hele energibransjen, nesten alle media og de fleste ledende norske politikere, serverer daglig det samme udokumenterte budskapet: Skal verden løse sine klimaproblemer, må Norge elektrifisere det meste av virksomheten i landet. Og skal man klare det, trengs det en rekke batteri- og hydrogenbedrifter, en kraftig utbygging av det norske kabelnettet og en fortsatt stor eksport av kraft til EU.
Av Odd Handegård.
Konsekvensen er at Norge må bygge ut kolossale mengder av havvind og vindkraft i Norge – selv om det fører til gigantiske problemer for norske strømkunder (flerdobling av strømprisen og risiko for reguleringer og strømutkopling m.m.). Men holder ekkokammerets argumentasjon? Her er Gahr Støres forsøk på å argumentere i et intervju i Aftenposten i går.
1. «Dette er en europeisk energikrise» som «ikke umiddelbart kan styres politisk». Kommentar: Selvfølgelig er det rett at Europa har skaffet seg en energikrise. Mange land har lagt ned kjernekraftverkene sine, og de fleste EU-land er enige om å stoppe gassimporten (!) fra Russland, i tillegg til at utbyggingen av sol- og vindkraft har vært lav i EU. Men dette har selvfølgelig ingenting med Norge å gjøre. Vi har den fornybare krafta vi trenger. Vi har massevis med rein kraft. I utgangspunktet skulle vår «grønne» energi ikke belastes med CO2-avgifter. Men fordi vår vannkraft blir markedsført sammen med «elektrisitet» som lages av kull og gass, blir den norske vannkrafta automatisk oppfattet som en mørkebrun «CO2-forurensning» når den markedsføres via NordPool.
2. Støre «tror ikke at folk er tjent med at politikerne griper inn i kraftmarkedet» – fordi vi har over 1000 kraftmagasiner som det ikke kan «fattes 1000 vedtak om styringen av». Kommentar: Dette er det heller ingen som har foreslått. Reguleringen av magasinene er ei oppgave for Statkraft, Statnett og NVE – de har flere tusen ansatte som de siste årene har bidradd til å rasere norsk energipolitikk. Tida er derfor inne for mer fornuftige arbeidsoppgaver for dem.
3. «Strømprisen i markedet skal balansere tilbud og etterspørsel [—] akkurat nå er det lite vann i våre magasiner og energimangel i hele Europa». I all verden: Det er ikke du og jeg som plutselig etterspør mer kraft. Etterspørselen etter norsk kraft kommer fra EU og fra norske spekulanter på NordPool og blir muliggjort av den utbygde overkapasiteten i det norske eksportnettet. Det er energibransjen og norske politikere som har skaffet oss lite vann i magasinene i Agder og Rogaland.
4. «Eksport og import av kraft er to sider av samme sak». «Med jevne mellomrom er det tørre perioder eller hele tørrår». Kommentar: Bare tull: «Tørrår» er noe som bare oppstår om vi forvalter krafta vår helt idiotisk (eksport og bortkastet elektrifisering). Sist vi hadde lite strøm var i 2002/2003 og siden den gang har vi bygd ut mye ny kraft. Sjansen for at EU vil nekte oss å «importere kraft når vi har behov for det» hvis vi ikke «bidrar til andre land når de har behov», som Støre sier, er en komplett uinteressant problemstilling, ettersom vi har eksportert kontinuerlig til EU i alle år, og heldigvis fått vesentlig mindre tilbake. Ellers er det grunn til å tvile på om holdningene i EU er så primitive som Støre vil ha det til. – Og hva i all verden er vitsen med import av fossil EU-elektrisitet, når norsk energipolitikk egentlig skulle være et klimatiltak?
5. Det eneste positive i intervjuet med Støre, er at han innrømmer at det er «mulig å gripe inn»: «Hvis det er alvorlig kraftmangel eller funksjonskrise i vårt kraftsystem, så åpner avtalene med våre utenlandske kabelpartnere for å regulere eksporten». Men Støre oppfatter energisituasjonen i Norge som så tilfredsstillende at inngrep ikke trengs.
6. Avslutningsvis hyller Støre «det frie kraftmarkedet» der han bl.a. sier at «markedet er en god tjener» og at «det er gjennom markedet vi får penger til investeringer i ny kraftproduksjon». Altså: Investeringene i kraftbransjen – som i hovedsak kommer fra de økte strømprisene til norske husstander (mindre fra utenlandske kunder) – skal brukes til elektrifiseringen av Norge (vindturbiner, grunneiere og hydrogen m.m.).
Støres argumenter har ingenting med virkeligheten å gjøre. Han bare gjentar argumenter som andre har diktet opp – det meste er bare tøv. Støres argumenter er syltynne og irrelevante. Men hva sier Aps velgere?
Det er nå tendenser til at mange har fått nok, i alle fall sørpå. Spørsmålet i headingen må derfor besvares med at Støres argumenter kun er retorikk som skal kamuflere hans egentlige politiske program – ønsket om å integrere norsk økonomi og poltikk under EU (uten ny folkeavstemning). Og Høyre som i siste periode iverksatte den politikken som Ap/Sp og delvis SV nå får skylda for, sitter muse stille og gleder seg over at Støre-regjeringen rakner mens Høyre galopperer mot en ny regjering Solberg. Egentlig ganske paradoksalt.
Kva brast så høgt?
Av Bjarne Berg Wig - 21. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/kva-brast-sa-hogt/
Av Bjarne Berg Wig. Fagbokforfatter.
Når energiminister minister Terje Lien Åsland snakker om strømrasjonering i kraftlandet Norge, har vi havnet i en for mange av oss – helt ubegripelig situasjon. Fredag var strømmen mer enn 50 ganger dyrere i Oslo enn i Stockholm. Strømprisen var 3 øre per kilowattime (kWt) i Stockholm. Samtidig kostet det 163 øre i prisområdene Oslo og Bergen (kilde Nationen). Mange nordmenn roper «dette er et ran»! Men hva gjør vi når vi har blitt ranet?
Men – er den denne absurde situasjonen uforståelig?
Den er ikke uforståelig! Det er bare slik at vi må endre den tenkemåten som gjorde at den virket uforståelig. Vi må rett og slett justere vår forståelse av hvordan vi trodde det var i retning av slik det egentlig er.
Til dette kan vi bruke systemtenkning.
Systemtenkning består av to ord. System – vi og verden rundt oss består av store og små systemer. Og tenkning som er hvordan vi tolker verden gjennom å skape mentale modeller for å forstå virkelig verden. Vi mennesker lager ofte enkle forklaringer på komplekse sammenhenger. Det må vi for å holde en hvis grad av orden i galskapen. Alle gjør det. Imidlertid, er disse enkle forklaringene fulle a skeivheter eller «biaser» som det heter på Engelsk. Hjernen vår lager seg forklaringer basert på erfaringer fra fortid og den begrensa tilgangen vi har på informasjon. For å korrigere for slike skeivheter/biaser kan vi bruke noen hjelpemidler. Et av hovedverktøyene for å utfordre slike skeivheter er POSIWID. Systemtenkeren og vitenskapsmannen Stafford Beer[1] utviklet en populær huskeregel for systemtenkning, kjent under forkortelsen POSIWID: «Purpose Of a System Is What It Does». Hensikten med et system er det det faktisk gjør. Stafford Beer betraktet POSIWID som en bedre måte å forstå et system på enn ved å studere hva man ønsket at systemet skulle gjøre. Vi må studere den virkelige virkningen, ikke den planlagte.
Vi må studere systemene og spørre:
Hva er systemets uttalte (planlagte) formål? Hvilken virkning ønsker man at det skal levere?
Hva er det systemets virkelige virkning?
Hva sier den virkelige virkningen om hva systemets egentlige formål er?
Er det samsvar mellom det virkelige og planlagte formålet?
Hvis ikke, hva er systemets struktur?
Hvordan kan vi endre strukturen for å utvikle en ny og bedre virkning?
I tabellen under, kan du se dien av POSIWID-tenkning på kraftsystemet. Det snur systemet og dets formål på hodet. I stedet for å se på resultatene av et system som problematiske, ser du på resultatene av systemet som designet eller ved design. Jo dårligere resultatet er, desto tydeligere er verdien av POSIWID-tenkning. Ta for eksempel et selskap som blør kontanter: Du kan se på dette som et problem (og selvfølgelig er det det), men tenk for et øyeblikk at alt ved det selskapet – alle dets interne systemer – faktisk er veldig gode på å sløse med penger. Dette snur problemet på hodet. Vi kan nå se etter prosesser, kulturelle mønstre og andre deler av systemet som er perfekt til formålet – å sløse med penger.
Så til kraftsystemet som ble endret tidlig på 90-tallet og fulgt opp av både Høyre og Ap ledete regjeringer. Under Gerhardsen var formålet «Ljos og kraft i alle heimar»[1]og man så på kraft som et grunnleggende behov i hus og hjem og for å utvikle en moderne industri.
Den nye børsbaserte krafthandelen omfatter handel med finansielle instrumenter som brukes som rene spekulasjonsobjekter. NordPool bygget opp en egen plattform for slik finansiell krafthandel. I 2008 solgte NordPool kraftbørsen og mesteparten av sin øvrige virksomhet til Nasdaq OMX (Nasdaq er NewYorkbørsen!) for i størrelsesorden 2.4 milliarder kroner. Salget omfattet også handel med CO2-sertifikater. NordPool, med Statnett som 50 prosent eier, solgte altså det kraftbørsen, uten at Stortinget behandler salget!
La oss bruke POSIWID på kjente virkninger av det nye børsbaserte kraftsystemet[2]
Slik kan vi forsøke å kalibrere hjernen vår fra hvordan vi tror det er til hvordan det virkelig er. Når statsministeren nylig forsvarte dette systemet, har vi en statsminister som står inne for akkurat systemet slik det er. Derfor er dette et historisk oppgjør. Det handler om folkets eiendom og demokratisk kontroll og styring. Det handler om industriens framtid.
Ja det har foregått et ran
Vi har blitt fratatt vår aller viktigste ressurs – det vannbaserte, miljøvennlige og nedbetalte kraftsystemet. Konsekvensene er ekstreme strømregninger, penger som formelig fosser inn i kraftselskapene, meglere og børseiere.
Industrien som sysselsetter tusenvis av ingeniører og fagarbeidere vil oppleve gradvis økte energikostnader.
Kva brast så høgt?!
I slaget ved Svolder, knakk buen til Einar Tambarskjelve. Kong Olav (konge 998-1000) ropte «kva brast så høgt?» Einar svarte «Norge av di hand, herre konge!».
Har de markedsliberale partiene Høyre og Arbeiderpartiet har spendt markeds og EU tilpasningens bue for høy? Senterpartiet har utrolig nok bundet seg fast til EU stolpen til Støre og beveger seg med sikker kurs ned mot sperregrensa. Ap som faretruende nærmer seg under 20-grensa holder enda en hvis lenke om LO, men den begynner å ruste. Erna sitter musestille og håper at hennes medlemmer og velgere ikke skal oppdage de tydelige sporene av henne i kraftranet.
Men det er en kraft som ennå er undervurdert. Folk flest i Norge. Uansett partitilhørighet.
Ja – vi nordmenn er lett påvirkelig fordi mange av oss enda tror på sentrale politikeres «visjon».
På tide å våkne. Nå er det alvor.
[1] Etter Håkon Årneshaugen, ordfører i Tokke kommune. Bok av Ragnar Luraas med samme tittel.
[2] NORDPOL (eid av bl.a. NASDAC)
[1] Stafford Beer artikler kan du finne her: http://www.inform.nu/Articles/Vol2/v2n3p69-82.pdf
Hvor mye blod har Erna Solberg på hendene?
Av Margrethe Salvesen - 21. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/hvor-mye-blod-har-erna-solberg-pa-hendene/
Sjefsmobber Erna Solberg startet med å pushe eksperimentelle injeksjoner på hele befolkningen. I TV- ruta har hun jevnlig mobbet de som ikke ville ta sprøyta ved blant annet å si at de ikke kan tenke bare på seg selv, men må ta hensyn til andre. Hun sa også at det var en borgerplikt. Og det i et MEGET spisst tonefall.
– Jeg kan ikke legge meg ned i min egen blodpøl akkurat. Men jeg føler ikke jeg blir tatt på alvor. Vaksinen gjorde dette med meg. Den som «alle» måtte ta, ellers var du jo rene landsforræderen. Og her er jeg, «left alone» med bivirkninger ingen snakker ordentlig om, sier Anniken Jørgensen
til VG.
På Instagram skriver realityprofilen at hun har felt mange tårer over situasjonen.
«Det virker som denne reisen er langt fra over, og jeg har grått så mye over dette. Takk Gud for at jeg ikke prøver å få barn, fordi for øyeblikket kan jeg ikke det. Jeg blir «tvunget» til å bruke prevensjon, og hvis jeg ikke bruker det, blør jeg uten stopp».
Kjendis Anniken Jørgensen er en av ti tusenvis av kvinner og jenter som sliter med blødninger etter Ernas vaksinerings-kampanje. Skal hun bare slippe unna med dette?