Nyhetsbrev steigan.no 21.05.2022
Dagens overskrifter:
Ukrainas nye lover for arbeidslivet «åpner en Pandoras eske» for arbeiderne
Konsesjonsbehandlingen av vindkraftverk – store endringer?
BBC omskriver historien om Syria
Den svenske Folkhälsomyndigheten rapporterer feil om dødelighet for vaksinerte og uvaksinerte
Den kapitalistiske økonomien raserer landjorda og naturen og undergraver livsgrunnlaget vårt
Respekt bygges på tillit – fred bygges på forståelse
Falske twitterkontoer skaper hodebry for Musk
Ukrainas nye lover for arbeidslivet «åpner en Pandoras eske» for arbeiderne
Av red. PSt - 21. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/ukrainas-nye-lover-for-arbeidslivet-apner-en-pandoras-eske-for-arbeiderne/
Parlamentet i Ukraina skal stemme over arbeidslivslover som «setter fagbevegelsen tilbake til 1800-tallet». Dette skriver OpenDemocracy på sine nettsider. Her bringer vi et utdrag:
«Med ett brev sendte [arbeidsgiveren vår] oss bort, og dialogen vår ble til en monolog,» sier Anton Gorb, en fagforeningsrepresentant ved Ukrainas største private posttjeneste, New Post.
Gorb tjenestegjør for tida i Ukrainas væpnede styrker mens landet kjemper mot den russiske invasjonen. Men han representerer fortsatt sine fagforeningsmedlemmers interesser, og forteller til Open Democracy om hvordan Ukrainas arbeidslovgivning i krigstid påvirker folk i landet.
«Vi kommer ikke til å gi opp, vi prøver å vinne noe tilbake, men forholdet vårt til arbeidsgiveren vår kan ikke lenger gjenopprettes,» sier Gorb.
I mars vedtok det ukrainske parlamentet krigstidslovgivning som sterkt begrenset fagforeningenes mulighet til å representere medlemmene sine, innførte «suspensjon av ansettelse» (som betyr at ansatte ikke får sparken, men at deres arbeid og lønn er suspendert) og ga arbeidsgivere rett til ensidig å suspendere tariffavtaler.
Dette, forklarer Gorb, er det som skjedde i New Post (Nova Poshta), en gang et flaggskip for gode arbeidsforhold mellom ukrainske fagforeninger og ledelse.
Men utover dette midlertidige tiltaket sikter nå ei gruppe ukrainske parlamentsmedlemmer og tjenestemenn seg inn på å «liberalisere» og «avsovjetisere» landets arbeidslover ytterligere. I henhold til et lovutkast vil personer som jobber i små og mellomstore bedrifter – de som har opptil 250 ansatte – i realiteten bli fjernet fra landets eksisterende arbeidslover og dekket av individuelle kontrakter forhandlet med arbeidsgiveren. Mer enn 70 % av den ukrainske arbeidsstyrken vil bli berørt av denne endringa.
Dette er arbeidsslaveri
Vitaliy Dudin, en ekspert på arbeidsrett og en representant for Social Movement-organisasjonen, sier den foreslåtte nye loven er den «mest radikale tilnærminga til å ødelegge modellen for sosialt partnerskap».
For Dudin er den mest ødeleggende delen av den nye lovgivninga innføringa av Ukrainas sivilrett i arbeidsforhold. Ifølge ham er Ukrainas sivilrett basert på ideen om at to parter er like, mens forholdet mellom en arbeidsgiver og arbeidstaker ikke er det – arbeidsgiveren er alltid i en mer fordelaktig posisjon. «Dette er en tilbakeføring til 1800-tallet. Ved å introdusere sivilrett i arbeidsforhold kan vi åpne Pandoras eske, sier han.
Ukrainas parlamentariske komité for EU-integrasjon har tidligere uttalt at den foreslåtte lovgivninga «svekker nivået av arbeidsbeskyttelse, begrenser omfanget av arbeidsrettigheter og sosiale garantier for ansatte, sammenlignet med gjeldende lovgivning», og dermed i motstrid til Ukrainas forpliktelser i henhold til tilknytningsavtalen med EU. Lovforslaget ble også sterkt kritisert av ILO i Ukraina.
«Hvis dette lovforslaget blir stemt over i andre omgang, vil ikke lenger arbeidere ha noen beskyttelse mot vilkårlige handlinger ved oppsigelse,» sa en tidligere minister for sosialpolitikk, Andriy Reva.
OpenDemocarcy er finansiert av vestlige filantropiske milliardærer som Ford Foundation, Oak Foundation, Luminate og Rockefeller Brothers, samt stiftelsen Fritt ord i Norge.
Konsesjonsbehandlingen av vindkraftverk – store endringer?
Av Odd Handegård - 21. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/konsesjonsbehandlingen-av-vindkraftverk-store-endringer/
Av Odd Handegård.
Som kjent vedtok regjeringen nylig å gjenoppta konsesjonsbehandlingen av mer vindkraft i Norge. Det har vært pause et par år – bl.a. for at myndigheten skulle utforme bedre regler for den lokale saksbehandlingen. Kommunene skulle få mer innflytelse og mer av eventuelle inntekter, i tillegg til at naturhensyn skulle ivaretas bedre. Det siste er kommet på plass på mange områder – flaggermus har fått et helt avsnitt i det forslaget til nye retningslinjer NVE la fram på onsdag – for de som er interessert i flaggermus. Det mest interessante i NVEs nye forslag til retningslinjer, er dessverre det negative i forslaget.
Enkelte husker kanskje at det tiltaket som særlig skulle styrke kommunenes innflytelse, var at planleggingen av nye vindkraftprosjekter skulle behandles etter plan- og bygningsloven, i stedet for etter energiloven (der Storting og regjering har all makt). Dette punktet om plan- og bygningsloven er sløyfet i NVEs nye retningslinjer. Skummelt, dersom Stortinget ikke retter på dette.
Et annet punkt i de nye retningslinjene, er at tallet på vindturbiner som skal kunne reises uten konsesjonsbehandling er økt fra 5 turbiner til det 10-dobbelte (og fra 1MV til 10 MV). Dette SV-forslaget (?) er det lite å gjøre med på Stortinget – her må nok andre instanser reagere.
Konsesjonsbehandling av vindkraftverk på land
Her er de viktigste detaljene:
Forslag til mal for nye utredningskrav for vindkraftverk på land
Mer surr fra NVE
NVE og direktøren Kjetil Lund, har i flere år preiket og skrevet at «effektbalansen» i Norge kommer til å bli et økende problem. Strømbruken om vinteren kommer til å bli så høy at vi risikerer både å måtte importere fossil energi fra EU (et klimatiltak?) og å akseptere obligatorisk strømsparing i store områder av landet. Det er vanskelig å få fatt i hvorfor det plutselig er begynt å bli effektproblemer om vinteren i Norge, bortsett fra at strømbruken i Norge visstnok kommer til å øke, ifølge Lund, og at vi bygger for lite vindkraft. Lenger nede i intervjuet sier Lund likevel at balanseproblemene delvis skyldes den «variable kraftproduksjonen», og at det kan bli nødvendig med «mer fleksibilitet i forbruket», altså det NVE håper å oppnå med de nye strøm-målerne og den nye effekt-tariffen.
Hovedspørsmålet for folk flest er noe helt annet enn for NVE: Det Lund oppfatter som «problemer» er noe han selv og resten av energibransjen skaper, nemlig sløsing med vannkrafta (altfor mye eksport, planlagt hydrogenproduksjon, en idiotisk elektrifisering av sokkelen, høyere strømpris m.m.), og utbygging av vindkraft i stedet for mer nyttige energitiltak. Galskapen er faktisk en bevisst, politisk planlegging, der logikken blir at galskap må løses med enda mer galskap. Alle Lundene i bransjen fører Norge direkte ned i avgrunnen. Det er dette som kalles politisk styring i dag.
Her er intervjuet med Lund: Vi går mot en strammere effektbalanse for kraft
Og for de som er interessert i utredningen: Norsk og nordisk effektbalanse fram mot 2030
Les også: Mener ny lovtolkning beviser at de fleste vindkraftverk er ulovlig oppfør
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
BBC omskriver historien om Syria
Av Vanessa Beeley - 21. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/bbc-omskriver-historien-i-syria/
BBC beskytter makthaverne fra sannheten.
Av Vanessa Beeley.
Det ser virkelig ut til at BBC har fått i oppgave å drive revisjonisme om historien til Storbritannias rolle i destabiliseringen av Syria og den mislykkede UK/USA-ledede regimeendringskampanjen som startet før 2011.
Et nytt BBC-drama har blitt sluppet ut på markedet. Det har tittelen «Red Lines« og er skrevet av Sir Craig Oliver og Sir Anthony Seldon. Oliver er tidligere direktør for politikk og kommunikasjon for den britiske statsministeren David Cameron som presset hardt på for britisk militær intervensjon i Syria etter det påståtte kjemiske våpenangrepet i 2013 som ble tilskrevet den syriske regjeringa.
Oliver var tidligere kontrollør for engelsk nyhetsproduksjon for BBC Global News. BBC ledet det narrative angrepet mot Syria fra begynnelsen av den krigen fra 2011 som ble orkestrert utenfra.
Seldon er historisk rådgiver for 10 Downing Street. Som forfatter er han delvis kjent for sine politiske biografier om Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, Gordon Brown, David Cameron og Theresa May. Jeg er sikker på at det ikke er noen interessekonflikt (sarkasmevarsel) inne i bildet når det kommer til å skrive historien til krigen mot Syria som ble forberedt, dyrket fram og administrert av minst tre av disse politiske lederne.
Jeg spurte den tidligere britiske ambassadøren i Syria, Peter Ford, om en kort gjennomgang av hva vi kan forvente av denne BBC-innsatsen for å hvitvaske rollen til det britiske Foreign Office i å ødelegge Syria og kollektivt straffe det syriske folket i elleve lange år. Dette er hva han sa:
Ordtaket sier at seierherrer får skrive historien om konflikter. I Syrias tilfelle er det motsatt: taperne skriver historien. Vi kan ha mistet kontrollen over det meste av Syria og sett Russland hevde seg der, men med vårt monopol på offentlig framstilling av internasjonale hendelser gjennom vår kontroll over mainstream media kan vi fortsatt omskrive historien.
«Vår BBC», slik den statlige kringkasteren for tiden framstiller seg sjøl, i håp om at noe av glansen fra «vårt fantastiske NHS» vil smitte av på den og bidra til å avverge redusert finansiering, gir et prakteksempel på å omskrive historien med doku-fiksjonen som serveres som ‘Red Lines’.
Sannheten blir snudd på hodet med alle premissene i dette tullet.
Nei, Syria brukte ikke kjemiske våpen i 2013, det var oppspinn.
Nei, Russland la ikke til rette for å skjule lagre av kjemiske våpen, Russland hjalp faktisk med å lokke Syria til å oppgi sine kjemiske våpen, med internasjonale inspektører som finkjemmet landet og bekreftet at alle deler var rene bortsett fra de jihadi-kontrollerte områdene.
Nei, parlamentsmedlemmer holdt ikke tilbake støtte for bombing av Syria, de nektet å bli slått og stemte ned det som kan ha blitt til en reprise av invasjonen av Irak.
Nei, episoden illustrerte ikke hvor uklokt det skulle ha vært å la våre motstandere krysse røde linjer, den illustrerte vår imperiale arroganse i å sette røde linjer i andres land, den illustrerte hvordan vi ikke hadde lært noe av Irak, bortsett fra hvordan vi bedre kunne kontrollere fortellingen og dermed offentlig støtte til aggresjon, og det illustrerte at vi var klare til å sette i gang «humanitære intervensjoner» for å rettferdiggjøre disse aggresjonene.
I ettertid sett fra dagens synspunkt illustrerte episoden også at den historiske parlamentariske avstemningen mot bombing representerte høyvannsmerket for fredspartiet i Storbritannia, og at krigshetserne i alle partier har hatt det fullstendige overtaket hele tida siden.
Parlamentsavstemningen rystet det britiske sikkerhetsetablissementet i deres grunnvoller. Muligens for første gang noensinne hadde folket blitt representert av et modig flertall av sine parlamentsmedlemmer stått fast mot staten i et spørsmål om krig og fred.
Det er ikke rart at «the establishment» nå prøver å utnytte den følelsen i folket som er pisket fram i forbindelse med Ukraina for å omskrive historien og få folket til å tvile på sine egne minner og få det til å tro at den modige prinsipielle avstemninga mot aggresjon i Syria var en avvik.
At BBC skulle vie seg til å tjene interessene til marionettmesterne sine på denne måten kan kanskje hjelpe dem med å spare lisenspenger, men det vil være en patetisk suksess.
Denne artikkelen er fra Substack-sidene til Vanessa Beeley.
Originalens tittel: BBC rewriting history in Syria for Global Britain
Den svenske Folkhälsomyndigheten rapporterer feil om dødelighet for vaksinerte og uvaksinerte
Av skribent - 21. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/den-svenske-folkhalsomyndigheten-rapporterer-feil-om-dodelighet-for-vaksinerte-og-uvaksinerte/
Av Läkaruppropet.
Folkhälsomyndigheten har vilselett allmänheten om nyttan av vaccination mot covid-19 genom att bokföra vaccinerade dödsfall som ovaccinerade. Över 900 avlidna med covid-19 har felaktigt presenterats som ovaccinerade och därmed kraftigt förskönat bilden av det vaccinationsprogram som FHM är ansvarigt för. Vi kräver att all rådata redovisas öppet och att det görs en oberoende utvärdering av dödligheten för helt ovaccinerade kontra vaccinerade och för olika undergrupper av vaccinerade.
I FHM:s veckorapporter framgår att man i statistiken räknas som ovaccinerad till och med 14 dagar efter dos 2. Vad denna förflyttning av dödsfall innebär redovisas inte och en felaktig bild presenteras för massmedia och svenska folket. Detta tycks dock inte oroa myndigheten. Journalisten Per Shapiro frågade på Folkhälsomyndighetens presskonferens 27 januari 2022: ”Så varför grumlar ni den verkliga kontrollgruppen och när tänker ni redovisa hur det faktiskt har gått för de icke-vaccinerade jämfört med de övriga?” Britta Björkholm svarade: ”Jag vet inte vad jag ska svara. Vi har väldigt mycket data, vi har väldigt mycket siffror, vi följer upp på många olika sätt. Jag tycker vi är transparenta och redovisar det som är relevant”.1
Vi har begärt ut data från FHM över antalet avlidna i covid-19-infektion 2021, när vaccineringen genomfördes, för fyra grupper:
1) helt ovaccinerade
2) de som har fått dos 1 och mindre än 21 dagar förflutit
3) delvaccinerade: det har antingen gått minst 21 dagar efter dos 1 men dos 2 har inte givits eller dos 2 har givits men mindre än 14 dagar förflutit, samt
4) fullvaccinerade: dos 2 eller 3 har givits, och minst 14 dagar har gått efter dos 2.
Resultatet framgår av tabellen. Folkhälsomyndigheten har i sin redovisning flyttat över dödsfall i grupp 2 (n=666) och 3 (253) till ovaccinerade, vilket felaktigt ökat dödsfallen i denna grupp med 919 personer eller 32 procent. Dessa dödsfall ska tillföras gruppen vaccinerade, som därmed ökar med 919 personer eller 135 procent.
I figuren jämförs de uppgifter som myndigheten i sin senaste veckorapport anger över antalet avlidna i gruppen ovaccinerade med de data som vi fått.2
Fotnot: Veckorapportens siffra för januari 2021 är en annan, för i den ingår personer som hade bekräftad covidinfektion före 1 januari 2021. Vi har därför använt den totala siffran för avlidna i januari 2021 och som bekräftats ha infektionen från 1 januari det året, det vill säga de specifika uppgifter vi fick från Folkhälsomyndigheten. Enligt veckorapporten avled ingen vaccinerad i januari 2021 (vilket betyder att ingen fullvaccinerad avled).
Den nya statistiken inger också misstanke om en förhöjd dödlighet (avlidna per 100 000) i covidinfektion under de första 21 dagarna efter att dos 1 givits jämfört med ovaccinerade; under denna period har totalt 666 personer avlidit. Den höga mortaliteten kopplat till vaccinet kan ha flera orsaker. Massvaccineringen har genomförts mitt under en stor smittspridning, vilket normalt inte sker, till exempel ges influensavaccin innan smittan kommit till ett land. Det finns även belägg i preprintstudier för att vaccinen kan öka dödligheten i covid den första tiden efter injektionen.3,4 Flera förklaringar till infektionskänslighet efter covidvaccineringen har föreslagits, däribland sjunkande lymfocyter dagarna efter injektion av Pfizers och AstraZenecas vaccin.5 Immunsystemets resurser spenderas och räcker inte till för att samtidigt hantera andra infektioner.
Vi hävdar att för att korrekt utvärdera vaccinens effekter så måste alla personer som injicerats anses vaccinerade. Även om signifikant immunitet via antikroppar inte uppstår förrän det gått 21 dagar efter dos 1 eller 14 dagar efter dos 2, så måste vid utvärdering av vaccinens effekt även dödstalen under dessa tidsspann redovisas. Om dödligheten är högre under perioder innan vaccinen hunnit skapa immunitet jämfört med dödligheten för ovaccinerade, så är ju skyddseffekten negativ.3,6
För att få ut informationen har vi varit tvungna att betala FHM. För att allmänheten ska kunna fatta ett välgrundat beslut om vaccinering begär vi att FHM offentligt och tillgängligt för allmänheten redovisar rådata över dödstal för helt ovaccinerade personer samt de som är vaccinerade från den dag de fått dos 1. Dödlighet för dessa grupper samt några undergrupper av vaccinationsgruppen borde också beräknas för de som fått: 1) dos 1 och mindre än 21 dagar förflutit, 2) dos 1 och det förflutit minst 21 dagar men dos 2 har ännu inte getts, 3) dos 2 och mindre än 14 dagar förflutit, 4) de som fått dos 2 och minst 14 dagar förflutit, 5) dos 3 och mindre än 14 dagar förflutit och 6) dos 3 och minst 14 dagar förflutit.
Nils Littorin, ST-läkare i psykiatri; med dr i klinisk mikrobiologi
Anette Stahel, fil mag i biomedicin
Ann-Cathrin Engwall, immunolog och virolog; doktor i molekylär cellbiologi med immunologisk inriktning
Ragnar Hultborn, specialist i onkologi; professor emeritus
Sture Blomberg, specialist i gynekologi och anestesi och intensivvård; docent
Lilian Weiss, specialist i allmänkirurgi; docent
Niklas Lundström, docent i matematik
Boris Klanger, specialist i allmänmedicin; verksamhetschef
Dinu Dusceac, specialist i kardiologi; med dr
Susanna Hartmann-Petersen, specialist i dermatologi; med dr
Bo Jonsson, specialist i allmänpsykiatri; med dr
Anna Maria Wiedemann, specialist i allmänmedicin; med dr
Roger Nilson, specialist i ortopedi och beroendeläkare
Anne Liljedahl, specialist i allmänmedicin och akutsjukvård
Ludwig Hellmundt, specialist i anestesi, smärtläkare
Nina Yderberg, specialist i barn- och ungdomspsykiatri
Hanna Åsberg, specialist i allmänmedicin
Constanze Pilgram, specialist i ortopedi
Carina Ljungfelt, specialist i allmänmedicin
Ute Krüger, specialist i patologi
Karin Olsson Vallander, specialist inom ögon
Ida Höglund, specialist i kirurgi
Lisa Palmlöf, specialist i rehabmedicin
Delia Slotte, specialist i psykiatri
Margareta Andersson, specialist i allmänmedicin
Magnus Burling, specialist i allmänmedicin
Sara Mattson, specialist i allmänmedicin
Arnaldo Kaminer, ST-läkare i psykiatri
Johan Wadenbäck, teknologie dr i biologi med inriktning bioteknik & genetik
2 https://www.folkhalsomyndigheten.se/folkhalsorapportering-statistik/statistik-a-o/sjukdomsstatistik/covid-19-veckorapporter/
3 https://www.researchgate.net/publication/356756711_Latest_statistics_on_England_mortality_data_suggest_systematic_mis-categorisation_of_vaccine_status_and_uncertain_effectiveness_of_Covid-19_vaccination?channel=doi&linkId=61aa3d6750e22929cd4348cb&showFulltext=true
5 https://www.bmj.com/content/372/bmj.n783/rr
Denne artikkelen ble først publisert av Läkaruppropet.
Den kapitalistiske økonomien raserer landjorda og naturen og undergraver livsgrunnlaget vårt
Av Erik Plahte - 21. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/den-kapitalistiske-okonomien-raserer-landjorda-og-naturen-og-undergraver-livsgrunnlaget-vart/
Av Erik Plahte.
Del 9 i en serie om natur, miljø, økonomisk vekst og kapitalisme.
Menneskelig aktivitet har endra 70 % av Jordas landareal. I 2019 haddde 20 % av arealet blitt degradert, et område på størrelse med Afrika. Dette framgår av en helt fersk rapport fra United Nations Convention to Combat Desertification (UNCCD) – Global Land Outlook 2. Rapporten slår fast at den negative utviklinga har gått så langt at det ikke er tilstrekkelig bare å hindre at enda større landområder blir nedbygd og degradert. Det er nødvendig å reversere utviklinga, å gjenopprette ødelagt eller svekka natur i omfattende målestokk (min utheving):
Å gjenopprette land er vesentlig og tvingende nødvendig. Det må bli samordna med beslektede tiltak for å dekke framtidige energibehov samtidig som utslippene av klimagasser blir kraftig redusert, være innretta på matsikkerhet og knappe vannressurser og akselerere en overgang til en regenerativ, sirkulær økonomi som minsker avfall og forurensning.
Ingen annen menneskelig aktivitet har endra Jordas overflate så omfattende som det moderne landbruket. Matsystemene, som omfatter alt fra dyrking, prosessering, transport og forbruk, står for 80 % av avskoginga, 29 % av utslippene av klimagasser og er dessuten hovedårsaken til tapet av biologisk mangfold.
Årsaken er ikke vanskelig å peke på. Bare 1 % av driftsenhetene i landbruket, hovedsakelig store industrifarmer, omfatter 70 % av verdens landbruk. Det er det megastore industrilandbruket som virkelig går på tvers av og raserer de økologiske prosessene. De små familiebrukene må derimot fungere som en del av økologien for å kunne opprettholde produksjonen i det lange løp uten at jorda blir utarma og uten stadige tilførsler av kunstgjødsel, insektmidler og plantevernmidler.
Carbon Brief oppsummerer fem hovedpunkter i Global Land Outlook 2. To av dem har jeg alt nevnt, de tre øvrige er
Ved å beskytte og gjenopprette økosystemer kan vi innfri mer enn en tredjedel av de nødvendige klimatiltakene
Marginaliserte samfunn er hardest trua av at landområder blir degradert, men har mye å bidra med for å beskytte og gjenopprette økosystemer
Verden står overfor et avgjørende valg: Enten fortsatt «business as usual» eller beskytte og gjenopprette land.
Rapporten fra UNCCD oppfordrer verdens ledere innstendig til krisetiltak for å løse problemene. «Ikke noen gang i moderne historie har menneskeheten stått overfor en liknende rekke av både ukjente og velkjente risikable og hasardiøse situasjoner», skriver forfatterne.
Tapet av biologisk mangfold er spesielt kritisk. Det er mer alvorlig enn klimatrusselen. Hovedårsaken er at «uberørt» natur blir omdanna, ifølge IPBES, FNs naturpanel (Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services, 2019). Ikke bare på grunn av omfanget, men også fordi det skjer så raskt. Bare i tidsrommet 1992–2015 ble 22 % av landarealet på Jorda merkbart endra (University of Cincinati, 2018). Svært mange arter klarer ikke tilpasse seg så raske og omfattende endringer i livsgrunnlaget og går kraftig tilbake eller dør ut. Økosystemene blir fattigere og mer sårbare. Skadevirkningene sprer seg fra det ene økosystemet til det andre, også de økosystemene vi inngår i.
Fortsatt «business as usual» er ikke et aktuelt valg
UNCCD-rapporten slår fast at følgene av fortsatt «business as usual» er så dramatiske og katastrofale for folk over hele verden at dette rett og slett ikke er noe aktuelt valg. Norske politikere har noe å lære her. De klarer jo ikke engang å ta vare på den naturen vi har, langt mindre å gjenopprette ødelagt natur. Åpenbart verken kan eller vil de ta konsekvensen av at å ta vare på naturen må overordnes «business as usual» i form av planer om nye motorveier, vindturbinanlegg på land og i havet, datasentre og digre kjøpesentre og andre arealkrevende anlegg som bare har til formål å skape avkastning for investorer. I Norge har vi store masseorganisasjoner som er opptatt av framtida. Disse må på banen i en helt annen grad, mobilisere medlemsmassene og presse fram en annen politikk der økonomisk lønnsomhet ikke lenger får trumfe hensynet til natur og miljø. Rapporten slår fast:
Samfunnet og myndighetene kan ikke tillate seg å undervurdere omfanget og presset fra de nåværende krisene og framtidige utfordringer. Vår forståelse av årsakssammenhenger og tilbakekoplinger gjør det klart at forholdet mellom menneske og miljø må endres drastisk om vi skal unngå katstrofale vippepunkt der menneskenes styrke til å utnytte naturen blir overvunnet av naturens egne krefter.
Mange tenker kanskje at sjølsagt kan utviklinga snus og skadene repareres. Men dette er ikke opplagt. Vi er ikke lenger i Holocen, den lange, stabile perioden etter slutten av siste istid. Vi er i Antropocen, som i stedet for stabilitet er prega av irreversible endringer. Om f.eks. de store isbreene i Asia smelter bort, vil det rasere grunnlaget for landbruket over store deler av kontinentet. Vanntilførselen om sommeren vil svikte. Når breene først er smelta bort, så er de borte og lar seg ikke gjenopprette innen overskuelig framtid. Denne og mange andre skremmende prosesser er alt i gang. Verden har ikke god tid.
En idealistisk konklusjon
Rapporten hevder at det er materielt og økologisk mulig å snu utviklinga ved en samla mobilisering av menneskelig kapital (kunnskap, ferdigheter, arbeidsinnsats m.m.), sosial kapital (ledelse, kollektiv innsats, infrastruktur m.m.), finansiell kapital (penger, verdipapirer, privat-offentlig samarbeid) og naturlig kapital (naturressurser), og illustrerer det slik:
«En realistisk kost-nytte-analyse av nedbrytinga av naturen gjør det klart at mer bærekraftige og regenerative forvaltninger av land og vann er teknologisk mulig og lønnsomt», står det. Lønnsomt for hvem? Og er dette politisk og økonomisk mulig å realisere i vår kapitalistiske verden? Hvilken drømmeverden forestiller forfatterne seg når de skriver slik:
Når politisk vilje, kollektiv handling og langsiktige investeringer går sammen, kan vi unngå, eller i det minste minimalisere globale trusler mot menneskeheten. Investeringene for å gjenopprette land og økosystemer vil øke når endringene i samfunnsmessige holdninger gjenspeiler seg i mer ansvarlig oppførsel hos konserner og enkeltpersoner, skjerpa politikk, reguleringer og forsyningskjeder, kortsiktig stimulanser til gjenopprettingstiltak og langsiktige planer for å takle kriser. Denne nye tenkemåten vil bidra til å oppildne til en agenda for å gjenopprette land og oppmuntre alle som er involvert, til å bygge på og videreutvikle eksisterende redskaper for å utvikle sin egen vei mot en sterkere evne til å stå imot kriser.
Jeg får lyst til å føye til: Amen. Forfatterne problematiserer ikke om dette idealistiske framtidsperspektivet lar seg forene med at for privat kapital er formålet med «investeringene for å gjenopprette land og økosystemer» først og fremst økonomisk gevinst. Naturen kommer i andre rekke. Se bare på vår egen vindkraftutbygging. Bare les om igjen hva Larry Fink, leder for BlackRock, mener om dette.
I likhet med så mange andre slike rapporter som peker på at det er tvingende nødvendig med et systemskifte, kvier forfatterne seg for å henge bjella på katten og si det som det er: «Business as usual» er fortsatt kapitalisme. Det er fortsatt kapitalisme som ikke er noe aktuelt valg.
Du vil finne alle de publiserte delene i denne serien ved å skrive @NaturVekstKapitalisme i søkefeltet på steigan.no.
Respekt bygges på tillit – fred bygges på forståelse
Av Frode Bygdnes - 21. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/respekt-bygges-pa-tillit-fred-bygges-pa-forstaelse/
Av Frode Bygdnes.
Et faglig og politisk samarbeid med Russland er en nødvendighet for Norge. Vi er naboer og deler på og forvalter felles ressurser. Vi er ikke i krig med vår nabo i nord. Likevel følger vi USA sitt pålegg om å bryte all kontakt og boikotte Russland. For det første er det farlig fordi det skjerper rivaliseringa mellom stormaktene USA og Russland som kan eskalere til atomkrig. For det andre settes våre nasjonale interesser til side.
Tiltakene vurderes dessverre ikke ut fra hensikten å ramme oligarkiet og Putin. Tiltakene gjennomføres mer eller mindre blindt og rammer heller våre egne interesser og det russiske folk mer enn Putin. Å bryte alt kulturarbeid, samarbeid med forskerne, idrett og land til landsamarbeidet, skyver vi de mest vestlig orienterte russere fra oss. Vi skader først og fremst vår kontakt med det russiske folk. Det er disse som ville kunne bli en opposisjon i Russland, men nå vil de få bekreftet Putin sin tese om at Vesten vil dem bare ondt. Med vår aggressive boikott opplever det russiske folk også Norge som uvennlig.
Det er bra at norske myndigheter holder igjen med å blokkere havnene for russiske fiskebåter. For her står mer enn inntekta til nord-norske fiskekjøpere på spill. Uten noen form for fiskerisamarbeid vil fort det første skuddet mellom Norge og Russland løsnes her. Bare husk på den russiske tråleren «Elektron» som i 2005 stakk av med norske offiserer som gisler og en armada av kystvaktskip etter seg. Russland hevdet at kontroll i Svalbardsona skulle utføres av det enkelte land, ikke av Norge. Det samme synet har EU. Vi kan bare gå tilbake til i fjor der EU satte egen kvote for fiske i Fiskevernsonen rundt Svalbard. Nå var fisket så dårlig at EU klarte ikke å overfiske kvotetaket Norge hadde satt. Neste gang kan det være ønskelig å få støtte fra russiske havforskere mot EU sitt ønske om overfiske.
At vi var med på å kaste russerne ut av Havforskningsforumet ICES, gjør at vi heller ikke kan regne med støtte fra russiske forskere når Russland nå vil sette sine egne kvoter. Vi har vært med på å svekke de vitenskapelige rådene.
Når norske politikere krever utvidelse av sanksjonene, setter de våre nasjonale interesser til side for USA sin utenrikspolitikk. Å ofre den 50 år lange fiskeriavtalen med Russland som har sikret forvaltningen av den viktigste torskebestanden til beste for våre to land, er rett og slett uforsvarlig ovenfor befolkninga i Nord-Norge.
Samarbeidet med Russland har også vært for å bedre sikkerheten for et av de mest farlige yrkene. Vi har altså politikere som vil ofre sikkerheten og beredskapen for alle sjøfarende i Barentshavet, bare for å fronte sanksjonene til USA.
Fiskeriavtalen for 2022 ble undertegna i oktober 2021 og er nok nå satt på spill:
Enighet om norsk-russisk fiskeriavtale for 2022 – regjeringen.no
I dag ligger Kirkenes i en konfliktsone. Det er byen som også lå i frontlinjen under 2. verdenskrig og var den byen som opplevde 5 års vedvarende krig. Byen er bygd opp på bl.a. handel og samkvem med vår nabo i øst, ikke minst KIMEK. Næringslivet kan få kompensasjon, men ikke innbyggerne som kanskje mister 300 arbeidsplasser. Inntil i februar var det mer enn 150 felles prosjekter på tvers av grensa. Mer enn 35.000 nordmenn og russere har samarbeidet innen kultur, næring og folktilfolk-programmer. I grensebyen var det en aksjon for å fjerne skiltene med russisk tekst. Slike aksjoner rammer ikke Putin, bare folktilfolk-samarbeidet og fredsprosjektene. Slike aksjoner er like tåpelige som at kjøpmennene fjerner Delikat sin «Russisk»-rekesalat fra butikkhyllene.
I Harstad har 17.mai-komiteen alltid lagt ned krans på russemonumentet på Trondenes. Selvfølgelig kom det opp spørsmål om vi skulle gjøre det i år. Komiteen var klar på at de 800 sovjetiske krigsfangene som døde her, er helt uskyldig i Ukraina-krigen. Videre så var det både russiske og ukrainske krigsfanger som her blir minnet. Talen som ble holdt, vektla de lidelser krigsfangene opplevde. Monumentet ble reist av de sovjetiske fangene som overlevde. Den ble avduket 22. juni 1945, og da ble det sagt at Harstad skal legge sin ære i å vedlikeholde dette minnesmerket. Det trengs nå en oppussing, og det har kommunen lovet skal skje. Det var rekordmange som overvar kransnedleggelsen ute på Trondenes i et vær som fikk tilskuerne til å føle litt av den frosten fangene levde med. Grunnlovsdagen 2022 beholdt den tradisjonelle markeringen tross kampanjen mot Russland.
Les også: USA får fire flybaser i Norge
I skyggen av Ukraina-krigen og boikott-aksjonene mot Russland, er Norge i ferd med å gi fra seg sjølråderetten på Sola, Rygge, Evenes og Ramsund. Det sies at vi skal forsvare hver meter av landet vårt, men så gir vi fra oss jurisdiksjon, myndighet og kontroll over landområder til amerikanerne i form av tilleggsavtalen. Avtalen åpner og for at nye baser kan opprettes uten videre behandling i Stortinget. Spenninga i nord vil øke om Stortinget godtar å gi amerikanerne baser her i landet. Kan hende vil disse basene øke spenninga mer enn svensk og finsk NATO-medlemskap. For med disse basene vil vi ikke lenger kunne gi Russland garantier om at atomvåpen ikke er retta mot dem fra norsk jord.
Les også: Regjeringa vil gi USA full adgang til å bruke baser i Norge til strategiske bombefly
Løs kryssord på steigan.no
Av skribent - 21. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/los-kryssord-pa-steigan-no/
Vi har i dag gleden av å presentere en kryssord lagd spesielt for steigan.no av en rutinert kryssordforfatter.
Han skriver:
Last ned kryssordet og skriv det ut på papir. Løsninga kommer til uka.
Hansen
Falske twitterkontoer skaper hodebry for Musk
Av Martin Langvad - 21. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/falske-twitterkontoer-skaper-hodebry-for-musk/
Av Martin Langvad, journalist i steigan.no.
For en uke siden sa Elon Musk på Twitter at «Twitter-avtalen er midlertidig på vent i påvente av detaljer som støtter opp under estimatet om at under 5% av brukerne er spam/falske kontoer.»
Musk selv tror selv at det er minst 20% av kontoene som er spam eller falske kontoer.
Les: Musk har kjøpt Twitter
Newsweek skrev nylig at omtrent halvparten av Joe Bidens 22 millioner følgere er falske kontoer. Den samme undersøkelsen hevder at 70% av Musks 93 millioner følgere er falske kontoer. SparkToro, firmaet som har undersøkt hvor mange ekte følgere de har, definerer en spam/falsk konto som: «kontoer som er umulig å kommunisere med, og som ikke ser tweets fra kontoene de følger (enten fordi de er spam, bot, propaganda eller ikke lengre aktiv på Twitter.»
Falske kontoer og spam er et problem som Twitter har hatt lenge. En av grunnene til at det er viktig å kartlegge dette for Musk er for å regne ut den reelle rekkevidden til annonsene på plattformen.
Les: Musks forsøk på å kjøpe Twitter møter motstand
En annen utfordring er hvordan dette skal gjøres. Musk har sagt at han ønsker å verifisere alle som bruker plattformen, men han har ikke med hva slags metode. Hvis det innebærer identifisering gjennom bankkort eller pass så vil det fjerne anonymiteten til brukerne, noe som kan bli upopulært.
Et ekstra skår i gleden for Musk er at aksjene nå selges til en verdi på rundt 36 dollar, mens Musks kjøpsavtale har lovet aksjonærer 54.20 dollar per aksje.
Musk har også understreket sin intensjon om å gjenopprette kontoen til Trump, og gjøre Twitters algoritmer til åpen kildekode. Trump har foreløpig takket nei.