Nyhetsbrev steigan.no 21.04.2022
Dagens overskrifter:
Biden-administrasjonen innrømmer at den ikke en gang vurderte å imøtekomme Russlands sikkerhetsbehov
Forskning: Pfizer-vaksine risikerer å endre DNA
Energisjefer i Storbritannia: – Energifattigdom vil knuse vanlige husholdninger
Kamp om sjølråderett eller en stedfortrederkrig mellom USA og Russland/Kina på ukrainsk jord?
USAs plan er en langsiktig strategi for å «isolere og svekke» Russland
Biden-administrasjonen innrømmer at den ikke en gang vurderte å imøtekomme Russlands sikkerhetsbehov
Av red. PSt - 21. april 2022
https://steigan.no/2022/04/biden-administrasjonen-innrommer-at-den-ikke-en-gang-vurderte-a-imotekomme-russlands-sikkerhetsbehov/
En høytstående tjenestemann i Biden-administrasjonen innrømmet nylig at før den russiske invasjonen av Ukraina, gjorde USA ingen anstrengelser for å ta opp en av Vladimir Putins oftest uttalte sikkerhetsproblemer – muligheten for Ukrainas medlemskap i NATO. Dette skriver Ben Armbruster i Responsible Statecraft.
På spørsmål på en podcast publisert onsdag av War on the Rocks – et amerikansk nettsted for utenriks- og forsvarsanalyse – om NATOs ekspansjon til Ukraina «ikke var på bordet når det gjaldt forhandlinger» før invasjonen, svarte Derek Chollet, rådgiver for sekretæren. Utenriksminister Antony Blinken svarte at » det var det ikke .» War on the Rocks har nær tilknytning til Pentagon, uten å ha en formell binding.
Les og hør: A CONVERSATION WITH THE COUNSELOR: DEREK CHOLLET ON NAVIGATING THE WORLD
Chollets kommentarer bekrefter mistanker fra mange kritikere som mener at Biden-administrasjonen ikke gjorde nok – inkludert tilbud om å nekte eller utsette Ukrainas NATO-medlemskap – for å forhindre Russland i å starte en krig mot Ukraina.
«Vi gjorde det klart for russerne at vi var villige til å snakke med dem om saker som vi trodde var ekte bekymringer de har som var legitime på en eller annen måte, jeg mener ting av den typen våpenkontroll,» sa Chollet og la til at administrasjonen ikke trodde at «Ukrainas framtid» var en av disse sakene, og at dets potensielle NATO-medlemskap var et «ikke-problem».
«Dette handlet ikke om NATO,» sa Chollet, som motsa seg sjøl et øyeblikk seinere, og sa: «Ved å utføre denne totalt uberettigede og uprovoserte krigen, var [Putins] mål å prøve å skille USA fra Europa og svekke NATO.»
Selvfølgelig uttalte Putin selv offentlig mange ganger før invasjonen at Ukrainas potensielle NATO-medlemskap var et viktig sikkerhetsproblem for Russland.
Uker før Russland startet sin krig mot Ukraina, hevdet Putin at Russlands bekymringer om NATO-utvidelsen ble ignorert . «Vi må løse dette spørsmålet nå … [og] vi håper veldig at vår bekymring vil bli hørt av våre partnere og tatt på alvor,» sa han seinere .
War on the Rocks’ Ryan Evans sa til Chollet at han tar Putins uttalelser om NATO «seriøst», og la til: «Jeg er litt slått ut av at de avviste å snakke om spørsmålet om NATO-utvidelse.»
Forskning: Pfizer-vaksine risikerer å endre DNA
Av red. PSt - 21. april 2022
https://steigan.no/2022/04/forskning-pfizer-vaksine-risikerer-a-endre-dna/
Ny svensk forskningsstudie
Pfizer hevder at deres coR-19 mRNA-vaksine ikke endrer menneskelig DNA. Nå viser forskning at mRNA fra vaksinen kan aktivere elementer i cellens DNA som kan føre til restrukturering. Derfor bør vaksinasjonen settes på pause til mer er kjent, sier en forsker. Dette skriver Epoch Times.
En ny studie ved Lunds universitet viser at når laboratoriedyrkede leverceller mottar mRNA fra Pfizers covid-19-vaksine, aktiveres virusrelaterte elementer som finnes i cellens DNA. Den viser også at vaksinens mRNA, malen for spike-proteinet, omdannes til DNA i cellen.
Selv om fenomenet så langt kun har blitt utført i cellelinjer, viser det at vaksinen kan utløse generelle cellulære mekanismer som kan innebære en viss risiko ved bruk på mennesker, advarer Ann-Cathrin Engwall, immunolog og virolog.
– Jeg er for tida nølende med å fortsette å behandle mange friske individer med mRNA-prevaksiner før disse aspektene er ordentlig undersøkt. At teknologien brukes til kreftbehandlinger er en annen sak, men jeg er mer avventende til forebyggende forkjølelse hos friske personer før vi vet mer, sier hun til Epoch Times.
Forskerne viser også til en studie der det på samme måte ble vist at RNA fra SARS-CoV-2 kan omdannes til DNA i cellen og deretter inkorporeres i cellens DNA.
Engwall forteller at aktiveringen av LINE-1 som forskerne har vist, gjør at endringer i cellens DNA er mulig.
– Det betyr at man kan få genomisk plastisitet, altså endringer i DNA, som slettinger, kryssinger, dupliseringer med mer. Virus kan også forårsake denne typen endringer og bidra til sykdom, men også til evolusjon. At vaksinen også har den evnen er ikke overraskende gitt mekanismen fordi mRNA-prevaksinen går inn i cellene.
Charlotta Bergquist, vaksinekoordinator i Legemiddelverket, sier til Epoch Times at de ikke kommenterer enkeltartikler, men at de til dags dato ikke ser noen støtte for at genomet skal inkorporere DNA avledet fra deler av mRNA-vaksinen.
En talsmann for Pfizer sa til Epoch Times at «Vår covid-19-vaksine endrer ikke DNA-sekvensen i den menneskelige cellen. Det gir bare kroppen instruksjoner om å bygge immunitet ”.
Ann-Cathrin Engwall sier at Pfizer ikke har vist noen overbevisende bevis på at vaksinen deres ikke forårsaker endringer i cellens DNA.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Jakta på venstresida
Av Kari Elisabet Svare - 21. april 2022
https://steigan.no/2022/04/jakta-pa-venstresida/
Av Kari Elisabet Svare.
Kritiske stemmer og venstrepolitikk er uønsket i et markedsstyrt samfunn. Noen misliker at Rødt vokser, partiet som lenge har slitt med å bli kvitt sitt revolusjonære rykte. Nå kobles de til Steigan.no, selv om Steigan ikke er aktiv i Rødt.
Faktisk.no leder an ved å hevde at Steigan «sprer prorussisk propaganda», «sår tvil om massemedienes sannheter» og «formidler overgriperens agitasjon.» Når noen svartmales offentlig, faller mange for ryktespredningens kraft.
Ronny Kjeldsberg i Rødt, skriver i Klassekampen 12. april at «Partiets troverdighet trues.» Blant annet fordi Pål Steigans nettavis bidrar med «tåpelige konspirasjonsteorier og lefler med ytre høyre». Lørdag 9. april knytter Rødt-medlem Sofia Rana Steigan til ytre høyre. «Han har aldri har distansert seg fra sine rasistiske eller fascistiske lesere», skriver hun. Hvor mange fornærmer hun ved å si sånt? For øvrig vedgår hun å ikke ha peiling på «hva som har blitt skrevet på Steigan.no om krigen.»
Det er frivillig å lese aviser. Steigan er flink til å legge ved linker så man kan sjekke hvor opplysninger er hentet fra. Selv finner jeg mye interessant. Man må uansett ikke tro alt man hører og leser, heller ikke når det gjelder Klassekampen. Avisa kaller seg venstresidas, men svikter til tider samfunnsoppdraget i iveren etter å være brei og inkluderende. Et eksempel er Kateryna G. Pedersen, som 1. mars skriver: «Hvordan er det mulig å organisere en slik Goebbels-propaganda og hjernevaske millioner?», mens hun henviser til kloke uttalelser fra Julie Wilhelmsen og Glenn Diesen. Ifølge henne skal vi ikke stille spørsmål ved en militær allianse som bryter folkeretten når det passer. Eller kritisere regimekuppet og det som siden skjedde. Nei, alle må, som henne, hate Putin og russere og forstå at ukrainerne sloss mot ondskapen selv.
Jeg håper Rødt ikke går i fella og begynner å oppføre seg som et internt meningspoliti. Rødt bør heller fokusere på saker som Høyres lovforslag fra i fjor høst: De vil kriminalisere spredning av falske nyheter og påvirkning av samfunnsdebatten som kan knyttes til utenlandske interesser. Forslaget har vært ute på høring, og Advokatforeningen har svart: «Slik lovgivning brukes av totalitære regimer for å kneble eller undertrykke brysomme stemmer eller ytringer.» Straff er foreslått fra tre til ti år.
Hvor er vi på vei når nyhetene ensrettes ved hjelp av dominante, følelsesladede budskap som skaper allmenn sannhet og folkelig sensur? PST har inkludert personer med antistatlig tankegods i sin siste trusselvurdering. Mediene velger hvem som kommer til orde samt svartmaler «avvik». Skal venstresida mistenkeliggjøres og overvåkes på ny? Denne gangen legalt?
Dette innlegget har vært publisert som leserinnlegg i Klassekampen.
Energisjefer i Storbritannia: – Energifattigdom vil knuse vanlige husholdninger
Av red. PSt - 21. april 2022
https://steigan.no/2022/04/energisjefer-i-storbritannia-energifattigdom-vil-knuse-vanlige-husholdninger/
Levestandarden i Storbritannia fortsetter en dødsspiral ettersom et stort antall kunder vil sette seg i gjeld på grunn av skyhøye strømregninger, ifølge Bloomberg .
Ledere i europeiske el-selskaper sa i det britiske parlamentet at nye tegn viser at et alarmerende antall kunder har problemer med å betale strømregningene sine.
Det europeiske el-selskapet E.ON SEs administrerende direktør Michael Lewis sa til parlamentarikerne at kundenes lån ville øke med 50 %.
«Vi forventer en alvorlig innvirkning på kundenes betalingsevne.
«Det vil bli et betydelig større antall mennesker som vil leve i drivstoff-fattigdom … og en påfølgende betydelig økning i dårlig gjeld.
«Regjeringstiltak vil ikke være på langt nær nok til å dempe den fulle effekten av prisøkninga,» sa Lewis.
Keith Anderson, administrerende direktør i Scottish Power Ltd, kom med en liknende advarsel til parlamentspanelet:
«I oktober kommer det til å bli forferdelig, virkelig forferdelig.
«Størrelsen og omfanget av dette er utover det jeg kan håndtere, utover det jeg tror industrien kan håndtere. Det trengs en massiv endring, betydelig endring i regjeringens tilnærming til dette,» sa Anderson.
I Storbritannia skyter levekostnadene i været ettersom lønningene ikke klarer å overgå inflasjonen på grunn av økende energikostnader. I følge Resolution Foundation vil gjennomsnittsfamilien betale 1100 pund mer i løpet av de neste 12 månedene for å dekke energibehovet deres. Dette vil knekke økonomien for husholdninger med lavere inntekt som vil sette seg i stadig økende gjeld.
Høy inflasjon har presset UK Misery Index, en økonomisk indikator for å måle hvordan en gjennomsnittlig person har det, viser at fattigdommen allerede har passert det verste man opplevde under finanskrisa og er på vei rett til værs.
Det er sanksjonene mot Russland som sender prisene og fattigdommen til værs
Finansbanken JP Morgan advarer om at EUs plan om full embargo mot russisk olje og gass vil sende oljeprisen opp i 185 dollar per fat, et nivå den aldri har vært i nærheten av før. Det er ingen EU-land som vil takle en pris på dette nivået, og for forbrukerne vil det være en rein katastrofe.
For det olje- og gasseksporterende Russland har derimot de økte energiprisene som skyldes sanksjonene ført til store inntekter. Den russiske betalingsbalansen er på all-time high:
Sanksjonspolitikken er altså fantastisk velegnet til å ødelegge økonomien til vestlige forbrukere og drive dem ut i massiv fattigdom, mens den slett ikke skader russisk økonomi slik USA og EU har forventet. Dette burde bekymre partier og aviser som hevder at de støtter arbeiderklassen, men de er så opptatte av å slutte opp om anti-Russland hysteriet at en slik bagatell som fattigdom og klassekamp ikke interesserer dem.
Dette er effekten av den vestlige embargoen. Til nå har ikke Russland satt inn andre mottiltak enn at landet vil selge olje i rubler, noe Vesten ikke aksepterer. Russland har også sagt at de vil selge til «vennlige land». Det vil ikke minst bety Kina og India. Men vil Russland klare å selge nok til dem for å erstatte eksporttapet til Europa?
Poenget er at Russland kan gi store rabatter til «vennlige land», slik at det vil lønne seg voldsomt for dem til og med å importere for lager. Det russiske budsjettet er satt opp etter en oljepris på rundt 50 dollar per fat, og da sier det seg sjøl at de vil både kunne gå med et stort overskudd og glede sine kunder i øst.
Krigspolitikken skaper en ekstrem fattigdom
I Storbritannia sier hjelpearbeider fra Citizens Advice at de ser desperasjon blant vanlige folk. «Jeg har enslige gråtende menn på telefonen. Det er skremmende,» sier hjelpearbeideren Naomi til Oxford Mail.
Mick, som hadde en lederjobb på Honda-fabrikken i Swindon før den stengte, måtte henvende seg til matbanken da han fant ut at det lille han fikk av sosialstøtte ikke ville dekke regningene han.
Alison, som jobbet i finans før hun mistet jobben, sier at energiprisene har økt, sjøl med varmere vær. Hun har tre tepper og ei dyne over seg og hun må planlegge når hun kan dusje. Maten består av pasta og tomater på boks.
Dette er bare to skjebner av millioner. Den pågående krisa i kapitalismen kombinert med over to år med vanvittig politikk, først lockdown og så krigssanksjoner, er allerede i ferd med å skape en fattigdom som vi ikke har sett i Europa etter annen verdenskrig. På toppen av det hele kommer det såkalte grønne skiftet, der man med viten og vilje driver massiv økonomisk sjølskading, angivelig til fordel for «klimaet».
Skottlands største fagforbund STUC sier at levekostnadene der er det verste man har sett på generasjoner. Det er beregnet at 211.000 skotske husholdninger vil bli kastet ut i energifattigdom på grunn av den rådende politikken. Dette skriver Herald Scotland.
Kamp om sjølråderett eller en stedfortrederkrig mellom USA og Russland/Kina på ukrainsk jord?
Av Ove Bengt Berg - 21. april 2022
https://steigan.no/2022/04/kamp-om-sjolraderett-eller-en-stedfortrederkrig-mellom-usa-og-russland-kina-pa-ukrainsk-jord/
Av Ove Bengt Berg.
Nå er det kniven på strupen: Enten er du en ikke-nølende motstander av Russlands invasjon og en ivrig tilhenger Ukrainas forsvarskamp og av USAs og EUs militære støtte til Ukraina — eller så er du en forkjemper for Putin. Nyanser godtas ikke.
Idealistenes moralske rettskaffenhet er ikke en god drivkraft for å hindre kriger. Rettskaffenheten fører som regel til flere kriger enn en mer realistisk tilnærming til internasjonale konflikter. Skal en forstå hva som skjer, hva det sier om fortida og viktigere, hva dette betyr i dag og for framtida, er det ikke nok med moralske markeringer og politiske og militære bidrag. Som Cecilie Hellestveit har skrivi: «For Norge er utfordringen at vi både må forholde oss til en iskald analyse og en (svært følelsesladet) klar reaksjon.»
Riktige analyserer er avgjørende for dem styrer verden i dag og kan handle som virker direkte i konfliktene. Og for oss som arbeider for en politikk som ivaretar norske interesser.
Hva slags krig Ukraina-krigen er blir ikke bestemt av «hvem som begynte når», krigens råskap og hvem som vi mener har rettferdigheten på sin side. Men av vurderinga av summen av alle de virkemidlene alle aktørene har brukt, bruker og kan komme til å bruke. Og da blir påstanden om at det er «en militær angrepskrig mot et mindre land og en befolkning som forsvarer seg» for snevert til å forklare det som har utvikla krigen, det som preger den i dag og som vil avgjøre hvordan fredsavtalen blir.
«Hardt mot hardt» og Biden mars 2021: «Verda ved eit vendepunkt»
Statsviter og folkerettrettsekspert Cecilie Hellestveit skreiv i Dag og Tid 24.12.21 i et oversyn over situasjonen i verden i dag konsentrert om Russland i verden, at det nå er «Hardt mot hardt». Se politikus.no.
Hellestveit siterer i artikkelen president Biden fra mars 2021 som mente at «Verda står ved eit vendepunkt» og at «Vi vil berre klare å fremje amerikanske interesser og halde oppe dei universelle verdiane gjennom å arbeide for å gjere felles sak med våre næraste allierte og partnarar.» Hun viser til omlegginga i USAs politikk, «den nye forsvarsstrategien», der «krigen mot terror» skrinlegges til fordel for «No gjeld det å halde Kina og Russland (og Iran) i sjakk – teknologisk, økonomisk og militært.» Så fortsetter hun:
Tre år seinare har eit revisjonistisk og stadig meir sjølvsikkert Russland bestemt seg for å stenge Nato ute frå Ukraina, koste kva det koste vil. Kinas appetitt på Taiwan vert stadig tydelegare, og militæropprustinga i Sør-Kina-havet aukar raskt.
Og mot sør mister USA og Europa grepet i atomforhandlingane med Iran, som trekkjer motvillig mot Asia for å unngå militærangrep frå Israel (og USA) som kan setje heile Midtausten i brann.
I Ukraina satsar USA på å kontre Russland i gråsonene om situasjonen skulle utarte seg. USA undersøkjer måtar å gjere effektiv motstand på innanfor folkeretten og har sett ned ei arbeidsgruppe for å sanke lærdommar frå vellukka opprørskrig – mot sovjetstyrkar i Afghanistan og kamp mot amerikanske styrkar i Afghanistan, kamp mot russiskstøtta styrkar i Syria og mot USA-støtta styrkar i Irak. Per i dag er det russiskstøtta styrkar som kjempar «opprørskampen» i Ukraina. Amerikanarane førebur seg på at partsforholda kan snu.
I Dagens Næringsliv 19.03.22 skreiv statsviterprofessor Janne Haaland Matlary:
Et Russland som ikke når sine militære mål, er en enorm gevinst for Vesten og Nato – Russlands styrke er jo dets militærmakt, og om denne ikke lenger imponerer, har det store konsekvenser for internasjonal politikk.
I sin beskrivelse av verdenssituasjonen siterer Hellestveit Natos generalsekretær Jens Stoltenberg som
«uttala nyleg at det ikkje er noko poeng å skilje mellom Kina og Russland, verken i Europa eller i Stillehavet. Men sjølv om Kina neppe vil kome Russland til unnsetning i Europa, er det klart at forhandlingsposisjonen til Putin om Ukraina er dramatisk mykje sterkare slik forholda no er fatt med kinesarane.»
Russisk imperialisme
Sett snart to måneder etter invasjonen, er det vanskelig å forstå at invasjonen sett ut fra de interessene og de formåla som må ha vært grunnlaget for invasjonen fra Russlands side, har vært en suksess. Russlands styrke er dets militære slagkraft som stor atomvåpenmakt. Økonomisk er Russland ubetydelig, ikke større økonomi enn Italia. Når den militære slagkrafta er så dårlig som den har vist seg, tross modernisering, vil det internasjonalt framstå som et russisk tilbakeslag at krigen har utvikla seg som den gjør.
En tidligere AKPer skreiv i en epostdiskusjon med 88 antatte meningsfeller at
Det som bør være rettesnora i akkurat denne krigen er støtte til kampen mot russisk imperialisme, slik vi har gjort siden 1968. Det er ikke noe radikalt eller progressivt over Putins maktelite. De søker tilbake til tsar-tida, med slavisk-russisk dominans over øst-europeiske folk og grensene fra før første verdenskrig. Da kan det vel ikke spille noen rolle om Ukraina ikke er en gammel statsdannelse, som Putin hevder. Det som foregår er en militær angrepskrig mot et mindre land og en befolkning som forsvarer seg.
Jeg håper vi er enige om at det bare kan bli virkelig fred i Ukraina når den væpnede motstanden vinner fram på slagmarken og Putins militærmakt lider nederlag.
Han får støtte av Helge Lurås som 26.02.26 skreiv på resett.no:
… logikken om interessesfærer kan sies å gjøre Russlands motvilje mot Natos ekspansjon inn i Ukraina forståelig. Men det er uansett for sent å omgjøre de beslutninger som fra 1990-tallet ble tatt i den vestlige idealismens og utopiens ånd. Vi må handle ut fra det som er situasjonen nå.
USAs målbevisste handlinger i Europa og Ukraina
Peter M. Johansen er utenrikskommentator i Klassekampen, og han skreiv 11.03.22:
Det reelle presset mot Russland fra USA etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 og viljen til å vingeklippe og balkanisere Russland er dessverre ikke bare en russisk fantasi. Det stammer også fra USA og følger klassisk stormaktspolitikk når et annet imperium, eller stormakt, bryter sammen og etterlater seg territoriale, politiske og økonomiske tomrom.
Oljemannen Dick Cheney blir av mange sett som den mest innflytelsesrike visepresidenten i USA. Republikaneren var en av hovedarkitektene bak George W. Bush jr. sin invasjon av Irak i 2003.
Men Cheney mente også sitt om Russland. I sine memoarer skriver USAs tidligere forsvarsminister Robert Gates at «da Sovjetunionen kollapset i slutten av 1991, ville Dick se demonteringen av ikke bare Sovjetunionen og det russiske imperiet, men også av Russland slik at det aldri igjen kunne bli noen trussel».
Zbigniew Brzezinski var sikkerhetsrådgiver under president J. Carter (1977-1981) og skreiv i 1997 boka The Grand Chessboard, Det store sjakkspillet. Den er omtalt i flere artikler på her på politikus. Boka er dessverre ikke oversatt til norsk. Om Brzezinskis hovedbudskap skriver Johansen:
I 1997 skrev nasjonal sikkerhetsrådgiver under president Jimmy Carter, boka «The Grand Chessboard: American Primacy and Its Geostrategic Imperatives» (1997). Der tegnet han opp hva USA burde gjøre for å «forhindre framveksten av en dominant og antagonistisk eurasisk makt», og for å sikre USAs «globale overlegenhet» og unipolare verdensorden.
Veien til suksess går ifølge Brzezinski ved å rykke inn i «den eurasiske korridoren», fra Østersjøen gjennom Kaukasus og Sentral-Asia til Xinjiang på Kinas vestgrense, og gjennom Natos ekspansjon østover, inn i den tidligere Warszawapaktens østblokk og Baltikum.
Rand-rapporten
Johansen trekker også inn tenketanken Rand sin analyse av USAs mulige handlingsmønstre overfor Russland i Ukraina:
I 2019 kom Rand Corporation, tankesmia som står USAs militær-industrielle kompleks nærmest, med sin rapport «Extending Russia».
Rapporten er forlengelsen av Brzezinskis «store sjakkbrett», nå med fokus på Russlands svakheter som USA kan utnytte, med Ukraina som nøkkelland.
Forfatterne trakk fram seks hovedpunkt:
1) forsyne Ukraina med våpen,
2) øke støtte til opprørerne i Syria,
3) fremme regimeskifte i Hviterussland,
4) utnytte spenningen i Sør-Kaukasus,
5) redusere russisk innflytelse i Sentral-Asia og
6) utfordre russisk nærvær i Moldova.
Det er viktig å skjønne at alt dette har blitt lest og studert i Moskva, og at det har vært med på å forme hvordan Kreml ser verden.
Rand-rapporten er som heller ikke Brzezinskis bok et offisielt statlig dokument som uten videre kan tas som et bevis på at dette er USAs planer som de jobber etter. Men det er åpenbart at det er samsvar mellom USAs det som sies om hva USA bør gjøre strategisk og handlingene i Ukraina.
Nato har i åtte år trent Ukraina, etter planer fra 2008
19.04.22 har Helge Lurås et sammendrag i Resett av en artikkel i Wall Street Journal 13.04.22 som Lurås har gitt overskriften «Hemmeligheten bak Ukrainas militære suksess: Årevis med Nato-trening.» Artikkelen «avdekker nå hvor tett integrert Ukraina har vært med Nato helt siden 2014.» Det har vært så omfattende og grundig trening at Ukraina uten tvil har vært som et fullgodt Nato-medlem både fra 2008 og uten tvil fra 2014.
Kanadierne trente løytnant Kulishs Rapid Response Brigade i fjor sommer i urban krigføring, felttaktikk og krigsmedisin. Øvelsen i det vestlige Ukraina var en av de mange de siste årene med tropper fra Canada, Storbritannia, Romania og California National Guard.
Men dette var bare en liten del av det WSJ omtaler som «en lite publisert innsats» fra land i Nato.
Alliansens innsats skal ha «forvandlet Ukrainas militære styrker», helt fra fotsoldater til forsvarsdepartementet og til tilsynsmenn i parlamentet.
Denne treningen fra Natos side skal ha vært uvurderlig i å motstå de russiske styrkene.
Treningen skal ha omfattet minst 10 000 soldater årlig i mer enn åtte år.
«Den vestlige bistanden, selv om den aldri var hemmelig, ble ikke utbasunert for å unngå å irritere Russland. Den forble også lavmælt fordi det var en verdifull kilde til etterretning for USA og dets allierte. Ukraina har kjempet en krig med russisk-støttede separatister i deler av det østlige området i Donbas i årevis», skriver WSJ.
Natosjefen gir opplegget toppkarakter:
– Lærdommen er at støtte og hjelp over mange år hadde en betydelig innvirkning, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. [til Wall Street Journal]
Og det viktigste, dette begynte allerede i 2008:
Planene fra Natos side begynte allerede i 2008. Alliansen utarbeidet en handlingsplan på 70 sider som beskriver «Ukrainas strategiske kurs for euro-atlantisk integrasjon», i hovedsak et veikart for Kyiv for å møte Natos demokratiske standarder, inkludert et mer profesjonelt, sivilkontrollert militær.
Det er videre åpenbart at USA også har vært en viktig medspiller i utviklinga etter 2014. Store norske leksikon ved Jørn Holm-Hansen skriver:
I 2013–2014 ble Ukraina rammet av en politisk krise (Ukrainakrisen). I november 2013 nektet president Viktor Janukovytsj å undertegne en samarbeidsavtale med EU, noe som utløste opptøyer og ukelange demonstrasjoner. I januar og februar 2014 gikk protestene over i et voldelig opprør med mange titalls drepte, og parlamentet vedtok å avsette Janukovytsj.
Dette har umiskjennelige kjennetegn på det Kongress-finansierte amerikanske byrået National Endowment for Democracy (NED) for skjulte opprørsaksjoner, «roserevolusjoner», i andre land der amerikansk lov forbyr CIA å gjøre det. Aksjoner som fikk en stopp i Hviterussland, vakla videre i Ukraina som en uavklart politisk situasjon som ga ikke bare politiske, men også militære konflikter øst i Ukraina der de var mest Russland-sympatiserende.
En stedfortrederkrig for krigen USA-Kina.
Hva slags krig Ukraina-krigen er blir ikke bestemt av «hvem som begynte når», krigens råskap og hvem vi mener har rettferdigheten på sin side. Men summen av alle de virkemidlene alle aktørene har brukt, bruker og kan komme til å bruke.
For det første dette er en krig som engasjerer europeiske stater og EU veldig sterkt og det er umulig å hevde at ikke USA har en klar lederrolle i krigen. Krigen har også klare forbindelser til den øvrige verden, sjøl om reaksjonene der er noe kjøligere, vant som de er med angrep fra USA og europeiske stormakter. Krigen er viktig for hele Eurasia, for Russland/Kina og India/Pakistan og dermed for SCO, Shanghai Cooperation Organisation, Den østlige alliansen. Ukraina står for en fjerdedel av verdens hveteproduksjon. USA sender nå jagerfly til Ukraina, og europeiske statsledere oppmuntra av en opprørt og krigersk opinion presses til å sende enda mer våpen. Eskalering er en treffende omtale. Russland begynte med en kvalitativ opptrapping av en mangeårig strid, ei opptrapping som umiddelbart blei fulgt opp av USA i samsvar med sine forberedelser og etterhvert av EU.
Med utgangspunkt i Dag og Tid-artikkelen til Cecilie Hellestveit stilte jeg i slutten av mars noen spørsmål til henne. Ett spørsmål var:
«Vil du si at krigen i Ukraina mest er en krig mellom en stor nabo og et lite land, eller mest en stedfortrederkrig der Ukraina kriger på vegne av USA mot Russland? (At Ukraina blir brukt av USA mot Russland).»
Hun svarte meg:
– Alle konflikter i våre dager har mange lag og nivå. På ett nivå er dette en konflikt som har foregått i 8 år allerede, og har sin egen dynamikk som forklarer mye av det som skjer. Det er også en mellomstatlig krig som involverer Ukrainas fremtid, og i forlengelsen fremtiden til forholdet mellom Russland og EU. På nivået over dette, er det en stedfortreder-konflikt som også må ses gjennom perspektivet USA-Kina. Jeg er enig med den franske presidenten Macron her. Han sa i 2016 at alle kriger etter Syria vil ha disse ulike nivåene ved seg. Det er også mitt bestemte inntrykk.
Hellestveit er klar på at Russlands angrep var «helligbrøde» og at det er «fullstendig uakseptabelt» «å ta denne virkemiddelbruken til Europa», men at vi «både må forholde oss til en iskald analyse og en (svært følelsesladet) klar reaksjon».
De politiske sanksjonene — økonomiske i formen — begynte alt i 2014. De blir nok evigvarende. Nå senkes det et jernteppe i verden med sanksjoner der USA samler sine stater under seg mot det store flertallet av verdens stater og dets folk med to poler — USA og Kina. Også det er viktig for USA, å hindre konkurrenter på vestlig side. Det har USA fått med denne krigen når EU har underlagt seg USA.
Om Russland er prega av et politisk mål som «tsar-tida, med slavisk-russisk dominans over øst-europeiske folk og grensene fra før første verdenskrig» er ikke det nok til å fastslå at det dreier seg om «en militær angrepskrig mot et mindre land og en befolkning som forsvarer seg». Ser en på hele det politiske handlingsforløpet før Russlands invasjon, hvem som deltok i forberedelsene på hvilken måte, kan denne krigen umulig bare være en lokal krig mellom Ukraina og Russland. Til det har USA vært for lenge og for tungt inne i styringa og utviklinga av Ukraina og som har hatt avgjørende betydning for Russlands handlemåte.
At Ukraina, ett av Europas fattigste land ser tjent med at landet blir rasert av krigen for en svært usannsynlig militær seier, når andre løsninger kunne vært valgt, er også et tegn på at USAs medvirkning. USA, har åpenbare politiske fordeler av en langvarig krig i håp om et nederlag for Russland, og styrer de alternativene Ukraina kunne valgt som om dette bare hadde vært en lokal krig mellom Ukraina og Russland.
Ett alternativ for Ukraina var å godta at Krim forblei russisk, at de østlige delene kom inn under russisk innflytelse og landet for øvrig blei nøytralt, men med øvrig sjølstyre i landets store areal. Med et eventuelt ukrainsk nederlag blir det likevel et sannsynlig resultat. I så fall vil krigen være bortkasta — for Ukraina — men ikke for USA og resten av Vesten. Som nøytral stat garantert av flere andre nøytrale andre stater kunne Ukraina, som Østerrike etter fredsslutninga med Sovjet i 1955, fritt utvikle seg i vestlig retning og også bli medlem i EU som et vanlig vestligorientert land. En slik løsning er åpenbart fullstendig uaktuelt for USA. For USA er svekking av Russland gjennom Ukraina et avgjørende trekk i kampen mot det som er USA ikke legger skjul på er sin hovedmotstander — Kina. Å fjerne Russlands marine, dvs ta Krim fra Russland, som er sentralt i krigen og sanksjonene er USAs, EUs og Norges krav fra 2014. Et sånt resultat ville vært en enorm styrking av USA i sin erklærte rivaliseringa med Kina.
Det viktigste ved krigen i Ukraina ikke er «en militær angrepskrig mot et mindre land og en befolkning som forsvarer seg». Legger en president Macrons analyseform til grunn dreier denne kriger seg om nivået over angrepskrig mot et mindre land, og over nivået som er forholdet Russland — EU. Jens Stoltenberg har uttalt at ikke er grunn til å skille mellom Kina og Russland verken i Stillehavet eller i Europa. Krigen er derfor og av mange andre grunner tydelig «en stedfortreder-konflikt som også må ses gjennom perspektivet USA-Kina». Dessuten ligger det i rivaliserende imperialistmakters «vesen» at alle deres kriger er et ledd i sikre seg stadig mer av arealer, råvarer og markeder på bekostning av andre, særlig på bekostninga av de største rivalene om regionalt herredømme og verdensherredømme.
Å ikke forstå det, er å ikke se de statene som er involvert og de midlene de bruker til å oppnå sine mål. Å ikke se at hovedsida ved Ukraina-krigen er en stedfortrederkrig, gjør oss politisk uegna til å manøvrere fornuftig i det internasjonale politiske farvannet. Både for dem som styrer verden i dag og vi som skal sørge for en politikk som ivaretar norske interesser.
Denne artikkelen er tidligere publisert på Politikus.
USAs plan er en langsiktig strategi for å «isolere og svekke» Russland
Av skribent - 21. april 2022
https://steigan.no/2022/04/usas-plan-er-en-langsiktig-strategi-for-a-isolere-og-svekke-russland/
Fokuset skal være å skade Russland. Dette er ventet å være det som skisseres i det nye strategi-dokument fra USA og NATO.
Av Dave DeCamp, Anti-War.
Washington Post rapporterte på lørdag at USA og deres allierte forbereder en ny verden der de ikke lenger vil prøve å samarbeide eller ha diplomatisk forhold til Russland.
I stedet planlegger de en langsiktig strategi som har som mål å «isolere og svekke» landet.
Mens Vesten har vært fiendtlige overfor Moskva i mange år, har Europa hatt glede av et robust handelsforhold til Russland. Nå er de fullstendig avhengige av import av russisk energi.
Men EU ser nå etter en mulighet til å forandre på det. De har allerede kunngjort forbud mot import av russisk kull.
EU arbeider også med planer om å forby russisk olje, og eventuell gass. Målet er å få slutt på all import av russisk energi i 2030.
Planen er ment å skade Russland. Men Europas økonomi vil også bli rammet hardt.
Så langt har de vestlige sanksjonene gjort unntak for russiske energi-avtaler. Men det vil det altså bli slutt på dersom Europa stanser denne importen. Sanksjons – kampanjen vil vil dermed øke kraftig.
Når det gjelder den militære siden ser NATO nå helt seriøst på muligheten om å forsterke sine styrker nær Russland.
I de siste månedene har USA sendt flere titusener nye soldater til Europa. Mange av disse blir utplassert i øst-europeiske land som grenser til Ukraina og Russland.
USAs militære vil gjerne gjøre denne økningen av tropper permanent.
Direktør for Joint Chiefs of Staff general Mark Miles har kommet med den ideen at USAs øst-europeiske allierte skal bygge opp nye permanente baser der USA-tropper kan rotere.
President Biden har signalisert at USAs mål overfor Russland er en regime-endring. Han har sagt at den russiske presidenten Vladimir Putin «ikke kan bli sittende ved makten».
En senior-diplomat fra Europa fortalte The Post at mens «vi ikke sier regime-skifte … så er det vanskelig å tenke seg et stabilt scenario så lenge Putin oppfører seg som han gjør».
Det nye fokuset på å skade Russland vil være del av det nye strategi-dokumentet. Biden-administrasjonens nasjonale sikkerhets-strategi vil komme snart. Det er ventet å bli forandret fra det opprinnelig planlagte fokuset på Kina og hjemlige saker. Pentagon har nylig informert kongressen om sin nye nasjonale forsvars-strategi, som fortsatt har Kina som første prioritet, men nevner også «den russiske utfordringen» som et annet område for fokuset.
NATO vil komme med sitt nye Strategic Concept i juni. Det forrige ble skrevet i 2010, og kalt « et strategisk partnerskap» med Russland. Men kommentarer fra NATO-ansatte har gjort det klart at dette ikke lenger er et mål.
«Meningsfull dialog, som vi har arbeidet med før, er ikke lenger noen alternativ når det gjelder Russland» har NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sagt tidligere denne måneden.
Et tydelig tegn på Vestens kampanje mot Russland er at de pøser våpen inn i Ukraina, våpen som er ment å drepe russiske soldater.
USA har bevilget enorme 2,6 milliarder dollar i militær assistanse til Ukraina etter at Russland invaderte den 24. februar. Og mer såkalt dødelig hjelp er ventet å flomme inn. Ansatte i Biden-administrasjonen har sagt at de venter en «langvarig» konflikt i Ukraina, en som potensielt kan vare i flere år.
De har sagt at de arbeider for å stanse konflikten. Men USA har forlatt diplomatiet med Russland som kunne være en mulighet for å avslutte kampene.
Utenriksminister Antony Blinken har ikke snakket med den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov siden 15. februar.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
Originalens tittel: US, Allies Planning Long-Term Strategy To ‘Isolate and Weaken’ Russia