Nyhetsbrev steigan.no 21.02.2023
Russland og Bolivia bruker sine egne valutaer for internasjonal handel
Europas nest største industriland kneler under vekten av energikostnadene
Stans våpensendingene – forhandlinger nå!
Autoimmune tilstander? Smerter, slapp, deppa, sliten? Råd finnes!
Krigsdagbok del 45 – 15. til 20. januar til 2023
Flydata bekrefter: Militærfly utenfor Bornholm den natta Nord Stream ble sprengt
Ukraina og de seks krigene
Av Pål Steigan - 21. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/ukraina-og-de-seks-krigene/
I artikkelen Hvem startet egentlig krigene i Ukraina? som vi nylig publiserte på steigan.no analyserte Ted Snider krigen i Ukraina som «fire nært beslektede, men forskjellige, kriger som utkjempes i Ukraina». De fire krigene er etter hans mening:
Den første er krigen i Ukraina.
Den andre er krigen mellom Russland og Ukraina.
Den tredje er stedfortrederkrigen mellom NATO og Russland.
Og den fjerde er den direkte krigen mellom USA og Russland.
Han argumenterer også for at de ulike partene har ulikt ansvar for å ha startet disse krigene.
Dette kan være en nyttig måte å skaffe en oversikt over de ulike kreftene på, men da må vi føye til at det pågår minst to kriger til:
Klassekrigen fra internasjonal monopolkapital med hjelp av Zelensky-regimet mot arbeiderklassen og folket i Ukraina for å plyndre landet for naturressurser og frata arbeiderne mest mulig av deres rettigheter og rasere deres livsvilkår.
Krigen som USA fører mot sine europeiske «allierte», og ikke minst Tyskland, for å holde dem nede og stjele deres markeder og industri.
Zelensky legger Ukraina åpent for BlackRock
I desember 2022 fikk administrerende direktør Larry Fink i BlackRock de facto frie tøyler for å «koordinere investeringene i gjenoppbyggingen av Ukraina», som det het i kunngjøringa fra regjeringa i Kiev etter et videomøte mellom de to mennene.
Et referat fra den ukrainske presidentens offisielle nettsted sa at Zelensky og Fink hadde «blitt enige om å fokusere på kort sikt på å koordinere innsatsen til alle potensielle investorer og deltakere i gjenoppbyggingen av landet vårt, og kanalisere investeringer til de mest relevante og virkningsfulle sektorene i det ukrainske landets økonomi.»
BlackRock Financial Markets Advisory og det ukrainske økonomidepartementet signerte et memorandum of understanding i november, etter at Fink og Zelensky møttes i september for å diskutere hvordan offentlige og private investeringer i Ukraina kan brukes under gjenoppbygginga av landet etter krigen.
Krigen er en sjokkterapi som legger landet åpent for et historisk og storstilt plyndringstokt fra vestlig kapital for å raske med seg det de får med seg.
Vesten forbereder seg på å plyndre etterkrigstidas Ukraina med nyliberal sjokkterapi
Representanter for vestlige regjeringer og selskaper møttes i Sveits i juli 2022 for å planlegge en rekke harde nyliberalistiske politiske retningslinjer som skal påtvinges Ukraina etter krigen, og ber om å kutte arbeidslovgivningen, «åpne markeder», droppe tollsatser, deregulere industrier og «selge statseide bedrifter til private investorer.»
Den 4. og 5. juli 2022 møttes topptjenestemenn fra USA, EU, Storbritannia, Japan og Sør-Korea i Sveits for en såkalt «Ukraina Recovery Conference«. Der planla de Ukrainas gjenoppbygging etter krigen og kunngjorde ytelsesforpliktelser – mens de siklet over en bonanza av potensielle kontrakter.
I mars 2022 vedtok det ukrainske parlamentet en nødlovgivning som tillater arbeidsgivere å suspendere tariffavtaler. Så i mai vedtok parlamentet ei permanent reformpakke som effektivt fritok det store flertallet av ukrainske arbeidere (de i bedrifter med færre enn 200 ansatte) fra ukrainsk arbeidslov.
Dokumenter som ble lekket i 2021 viste at den britiske regjeringa veiledet ukrainske tjenestemenn i hvordan de kunne overbevise en motstridig offentlighet til å gi opp arbeidernes rettigheter og implementere antifagforeningspolitikk. Opplæringsmateriell beklaget at folkemeningen til de foreslåtte reformene var overveldende negativ, men ga meldingsstrategier for å villede ukrainere til å støtte dem.
Ukraina er konkurs, så kreditorene vil forsyne seg av ressursene
Svært mye av den «bistanden» som er gitt til Ukraina er gitt i form av lån, ulike former for finansiering og låne/leie-ordninger. Det betyr at landet har satt seg i gjeld til langt over pipa. Det finnes ingen måte Ukraina kan tilbakebetale denne gjelda på, så kreditorene vil kreve sitt pund kjøtt, som det heter i Kjøpmannen fra Venezia, i form realverdier, det vil si jord, gruver og andre ressurser.
Krigen har gjort at Ukrainas BNP vil falle med om lag 45% i 2022, skriver Verdensbanken.
BlackRock er den fremste representanten for vestlig multinasjonal kapital, og vil fungere som bobestyrer for det økonomiske etterspillet, eller auksjonen, som man kan kalle det. Tilbake vil det sitte et land som er plyndret til skinnet og kolonisert av de største kapitalgribbene i verden.
Zelenskijs økonomiske politikk er nyliberalisme av Pinochet-typen
Den ukrainske akademikeren Olga Baysha forklarer i et intervju med The Grayzone at den økonomiske politikken Vladimir Zelenskij står for i Ukraina er en ekstrem form for nyliberal politikk. Denne politikken er så upopulær blant vanlige folk i Ukraina at Zelenskij som ble båret inn på en populistisk bølge og 73 prosent av stemmene i 2019 rett før den russiske invasjonen hadde en oppslutning på bare 31 prosent.
Den ukrainske akademikeren Olga Baysha, forfatter av Democracy, Populism, and Neoliberalism in Ukraine: On the Fringes of the Virtual and the Real, har studert Zelenskijys oppgang til makten og hvordan han har utøvd den makten siden han ble president. I intervjuet med The Grayzone diskuterer Baysha Zelenskijs omfavnelse av nyliberalismen og økende autoritarisme, hvordan hans handlinger bidro til den nåværende krigen; hans kontraproduktive og selvopptatte lederskap gjennom hele krigen, ukrainernes komplekse kulturelle og politiske synspunkter og identiteter og partnerskapet mellom nyliberale og den radikale høyresiden under og etter Maidan.
USAs krig mot Tyskland
Det er sagt at NATO ble opprettet for å «holde USA inne, Russland ute og Tyskland nede».
Tyskland er fullstendig i lomma på USA. Landet er militært okkupert og tyske ledere styres av Washington som marionetter. Det var tydelig i Angela Merkels tid da hun underkastet seg en politikk fra USAs side som var åpenbart i strid med Tysklands egne interesser.
Men enda verre er reaksjonen til forbundskansler Olaf Scholz på sabotasjen mot Nord Stream. Han vet naturligvis at dette terrorangrepet ble gjennomført med USA som hovedskyldig. Men han tør ikke si noe og han godtar den katastrofale situasjonen som dette setter landet hans i.
Man må spørre seg: Hva er det USA har på Scholz? Det kan ikke være småtterier. Eller er det så enkelt som at Scholz vet hvor brutale og hensynsløse USA kan være?
Men at USA foreløpig gruser Tyskland, Italia og resten av Europa i denne krigen kan det ikke være tvil om.
Og norsk venstreside er så kunnskapsløse eller forblindet eller hva det er, at de heier på det naziinfiserte og gjennomkorrupte Zelensky-regimet som om det skulle være hjemmelaget deres i fotball. Kanskje vi skulle føye til enda en krig: Washingtons krig for å ødelegge all venstreopposisjon i Europa?
Russland og Bolivia bruker sine egne valutaer for internasjonal handel
Av red. PSt - 21. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/russland-og-bolivia-bruker-sine-egne-valutaer-for-internasjonal-handel/
«Finansielle operasjoner kan nå utføres ved bruk av nasjonale valutaer, noe som betyr et slag mot hegemoniet til dollaren,» sa Ledenjov som er Russland ambassadør til Bolivia.
Denne uken begynte russiske og bolivianske selskaper å utføre internasjonale kommersielle transaksjoner med rubelen og boliviano i stedet for amerikanske dollar. Dette skriver teleSUR.
«Finansielle operasjoner kan nå utføres ved bruk av nasjonale valutaer, noe som betyr et slag mot hegemoniet til dollaren,» sa Mikhail Ledenjyov, den russiske ambassadøren i Bolivia.
Denne modaliteten for internasjonal handel er mulig takket være avtaler som de to landenes finansdepartementer oppnådde etter å ha holdt flere virtuelle møter i 2022.
«Som et resultat ble direkte korrespondentkontoer i rubler og bolivianoer åpnet mellom Gazprombank og Union, den største statseide banken i Bolivia,» sa Lendenjov og la til at dette letter arbeidet til russiske selskaper i markedet i Andesområdet.
Diplomaten nevnte også at bolivianske selskaper er interessert i å eksportere tropisk frukt, soyabønner, vin, alkoholholdige drikker, kaffe, litium, tinn, gull og sølv til Russland.
For å nå dette målet intensiverer de konsultasjonene for å etablere direkte kontakter med russiske selskaper.
«Jeg håper at bolivianere vil presentere sine forslag på neste møte i Russlands og Bolivias mellomstatlige kommisjon, som er planlagt å finne sted seinere i år,» sa Ledenyjov og la til at begge land er interessert i å øke samarbeidet på helsesektoren.
– Bolivia har områder hvor det er vanskelig å bygge og administrere et stasjonært sykehus. Imidlertid kan mobile diagnosemetoder brukes, med forskjellige teknologier og spesielle kjøretøy. Dette prosjektet forhandler vi om», sa den russiske diplomaten.
Bevegelsen for å avskaffe USAs dollardominans i verdenshandelen er i gang over hele kloden. Avtalen mellom Bolivia og Russland er et typisk ledd i denne prosessen.
Les mer om avdollarisering.
Europas nest største industriland kneler under vekten av energikostnadene
Av red. PSt - 21. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/europas-nest-storste-industriland-kneler-under-vekten-av-energikostnadene/
Sanksjonene og sprengninga av Nord Stream har gitt Italia energipriser som landets innbyggere og industri ikke klarer å bære.
Italiens statsminister Giorgia Meloni feiret nylig en rekke energiavtaler med Algerie. Avtalene er en del av Romas forsøk på å bøte på sin voldsomme energimangel på grunn av sanksjonene mot Russland. Hun håper på å forvandle Italia til et energiknutepunkt ved Middelhavet. Dette skriver Conor Gallagher i nakedcapitalism.
Mens avtalene gjør i virkeligheten lite for å bedre Italias energiutsikter på kort sikt, for de er nemlig som er forferdelige.
Melonis koalisjonspartner og tidligere statsminister Silvio Berlusconi tar avstand fra NATOs stedfortrederkrig mot Russland og krever våpenhvile og stans i våpenforsendelsene til Ukraine.
«Hvis jeg var statsminister, ville jeg aldri gått og snakket med Zelenskyy,» sa Berlusconi og la til, «Vi hjelper til med ødeleggelsen av landet hans, drap på hans soldater og sivile. Alt som var nødvendig var at han sluttet å angripe de to autonome republikkene i Donbas, og dette ville aldri ha skjedd.»
Han oppfordret også Washington til å presse Zelensky til en våpenhvile ved å kutte tilførselen av NATO-våpen.
Berlusconis uttalelser sendte sjokkbølger inn i de konservative partiene i Europa og politikere fra ni land at at de ville komme til å boikotte et planlagt møte i Napoli hvis Berlusconi ville være til stede. Dette skriver Politico.
Berlusconi ga Zelensky skylda for krigen. «Alt han hadde trengt å gjøre var å slutte å angripe de to autonome republikkene i Donbas, så hadde aldri dette skjedd,» sa den 86-årige veteranen i italiensk politikk.
Det politiske establishment i Italia og NATO reagerte med forutsigbart raseri, men uansett hva de sa i kommentarene til mediene vet både Meloni og resten av la casta politica i Italia at de ikke har folket med seg.
En fersk Ipsos-undersøkelse viser at bare 30 prosent av italienerne er for å sende militære forsyninger til Ukraina (sammenlignet med 48 prosent av tyskerne, 63 prosent av britene, 54 prosent av amerikanerne og 52 prosent av franskmennene). Bare 42 prosent av italienerne støtter sanksjoner, og 63 prosent mener at på grunn av krisa i Italia har de ikke råd til å støtte Ukraina økonomisk. (Norge hører til ekstremistene i Europa i og med at nesten hele venstresida og angivelig 9 av 10 normenn vil sende våpen til Ukraina.)
Italiensk industri rammes knallhardt
Italiensk produksjon krympet for sjette måned på rad i desember da firmaer begynte å rasjonere seg sjøl i løpet av sommeren i 2022. Man glemmer ofte at Italia er EUs nest største industrielle base bare forbigått av Tyskland.
Tilsvarende er Italia den nest største importøren av naturgass i EU etter Tyskland. Italias industrielle lobbygruppe Confindustria oppsummerer situasjonen slik:
Den italienske økonomien bremser fortsatt ned: energikostnadene er vedvarende og inflasjonen er på rekordnivå.Videre, med økningen i rentene og lavere likviditet på grunn av energiregninger, risikerer italienske selskaper å sette seg i gjeld til høye kostnader.
Italia er avhengig av import for tre fjerdedeler av sitt strømforbruk, og Roma har allerede måttet forplikte seg til omtrent 100 milliarder euro for å dempe slaget fra energikrisen, som har betydd kutt i sosiale programmer.
Italia ser sørover over Middelhavet som en del av EU-omfattende vending til Afrika på jakt etter energierstatninger for russisk olje og gass. Problemet for Europa som helhet er at tallene bare ikke stemmer.
Italia forbrukte 29 milliarder kubikkmeter (bcm) russisk gass i fjor, noe som representerer omtrent 40 % av importen. Landet erstatter gradvis rundt 10,5 bcm av dette med økt import fra andre land fra og med i vinter, ifølge Eni.
Mesteparten av den ekstra gassen vil komme fra Algerie, som den 21. september sa at det ville øke de totale leveransene til Italia med nesten 20 % til 25,2 bcm i år.Dette betyr at det vil bli Italias beste leverandør, gi omtrent 35 % av importen;Russlands andel har i mellomtiden falt til svært lave nivåer, sa Descalzi denne uken.
Fra våren 2023 vil en økende flyt av LNG begynne å komme fra land inkludert Egypt, Qatar, Kongo, Nigeria og Angola, noe som gjør at Italia kan erstatte ytterligere 4 bcm russisk gass, sa Eni.
Så alle kan gjøre regnestykket: tap av 29 milliarder kubikkmeter gass skal erstattes med 14,5 milliarder kubikkmeter gass. Det er åpenbart en gigantisk sprekk i dette regnestykket.
Spiker i likkista?
Den tidligere europeiske sentralbankens president og Goldman Sachs-gribben, Draghi, var en av de største talsmennene for EUs dødsdømte Russland-politikk. Han var med på å føre an i kravet om energisanksjoner og ønsket å styre Italia mot Nord-Afrika i jakten på erstatninger.
Kanskje det er hans siste spiker i kista til hjemlandet. Draghi har vært en av hovedarkitektene for den nyliberale politikken som har styrt Italia det siste kvarte århundret, og alt han har rørt har blitt til sand. Thomas Fazi skriver på Unherd:
Det er ingen tilfeldighet at æraen for de tekniske regjeringene begynner på begynnelsen av 1990-tallet, etter Italias undertegning av Maastricht-traktaten, som ble forhandlet frem av ingen ringere enn – du gjettet riktig – Mario Draghi, den gang generaldirektør for det italienske finansdepartementet. Den første teknokratledede regjeringa, ledet av tidligere guvernør i Italias sentralbank, Carlo Azeglio Ciampi, ble dannet i 1993 og innviet den første runden med masseprivatisering av statlige eiendeler. Bare noen få år senere var det Lamberto Dinis tur, statsminister mellom 1995 og 1996.
Gjennom hele denne perioden var Draghi, i egenskap av generaldirektør for finansdepartementet, en av hovedforkjemperne for privatiseringen av Italias statseide selskaper, og for det som kalles vincolo esterno (ytre begrensninger, o.a.) generelt. Fallet til Berlusconis siste regjering i 2011 førte til at en annen teknokrat, Mario Monti, tidligere EU-kommissær og en internasjonal rådgiver for Goldman, begynte å administrere en ødeleggende innstrammings-«kur» anbefalt av Brussel. Dette var i stor grad en konsekvens av beslutningen fra den nyutnevnte presidenten i ECB – ja, Mario Draghi igjen – om å stoppe kjøpene av italienske statsobligasjoner, noe som fikk italienske renter til å skyte i været.
Dgarghi har sørget for at italienske reallønninger faller i det raskeste tempoet i EU, og det er fortsatt det eneste landet i unionen der lønningene har falt siden 1990. Midlertidige, lavtlønnede kontrakter utgjør nå flertallet av nye arbeidsplasser og 5,6 millioner italienere – inkludert 1,4 millioner mindreårige – lever for tida i fattigdom, noe som er rekordhøyt.
Og så var han altså en ledende talsmann for å avskjære Europa fra russisk gass, og bidro til å sørge for at inflasjonen driver ned husholdningenes reelle kjøpekraft, forretnings- og forbrukernes tillit stuper, og ECB prøver nå å drepe inflasjonen ved å heve renten og øke. Sanksjonspolitikken og de skyhøye energikostandene som har fulgt på grunn av den gjør at Italias økonomi går fra asken til ilden.
Og dette kommer på toppen av en lockdownpolitikk som var en av de mest ekstreme i Europa og som førte til enorm økning av Italias gjeldsnivå og struping av de små familiebedriftene, som er livsnerven i italiensk økonomi.
Stans våpensendingene – forhandlinger nå!
Av Terje Alnes - 21. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/stans-vapensendingene-forhandlinger-na/
Appell mot krigen i Ukraina på markering i Bergen 18. februar 2023.
Av Terje Alnes.
Det er ett år siden den russiske invasjonen. Krigen er en katastrofe for Ukraina, og vi må gjøre alt vi kan for å stoppe den. Hver dag krigen varer blir hundrevis drept. Hver dag! Hundrevis! 200.000 soldater og 50.000 sivile er allerede myrdet.
Det er altså snakk om unge ukrainske og russiske soldater, om ukrainske sivile – menn, kvinner og barn. I tillegg kommer alle de som er skadet fysisk og psykisk.
Disse myrderiene må ta slutt! Vi krever derfor at norske myndigheter skal arbeide aktivt for våpenhvile og fredsforhandlinger!
Isteden gjør regjeringen det motsatte, med Stortingets støtte sender den stadig flere og tyngre våpen til Ukraina.
Det er lett å glemme at for bare ett år siden var alle partiermot å sende norske våpen til krigssoner. For ett år siden var det altså allmenn enighet om et forbud mot å sende norske våpen til pågående kriger, fordi vi ikke ville helle bensin på bålet.
Det sier alt om hvor langt vi har flyttet oss, og hvor militariserte vi har blitt i hodene våre på svært kort tid.
Vi indoktrineres til å tro på og akseptere at det kun finnes en militær løsning.
Det er skremmende å høre utenriksminister Anniken Huitfeldt uttale at «krigen skal vinnes på slagmarken». Hvor mange hundretusenvis av liv vil Huitfeldt ofre?
Jens Stoltenbergs sier at «våpen er veien til fred» og blir applaudert, som om det er et gullkorn. Det er altså mangel på våpen som har vært problemet! Budskapet er nå at «krig fører til fred». Sannhetsministeriet fra George Orwells «1984» ville vært stolte.
Men i går kom selveste forsvarssjef Eirik Kristoffersen med en sensasjonell uttalelse. I motsetning til hva vi blir indoktrinert til å tro så sier han at han ikke tror på en militær løsning på krigen. Han sier faktisk Anniken Huitfeldt og Jens Stoltenberg og krigspropagandaen i pressen midt imot!
Situasjonen nå er at frontene har vært fastfrosset i månedsvis. Det er lett å trekke paralleller til stillingskrigen i 1. verdenskrig, der hundretusenvis av soldater ble ofret.
I Tyskland har over 500.000 mennesker I LØPET AV DEN SISTE UKA undertegnet et opprop for umiddelbare fredsforhandlinger. I morgen holdes et stort anti-krigs rally i Washington D.C hvor et hovedkrav er våpenhvile og fredsforhandlinger.
Internasjonalt er holdningen en helt annen enn i Norge.
Statsledere som Lula da Silva i Brasil og López Obrador i Mexico har begge tilbudt seg å stille som fredsmeklere for å få slutt på krigen. Det store flertall av verdens land sender IKKE våpen for å forlenge krigen.
Vi gjentar: Disse myrderiene må ta slutt!
STANS VÅPENSENDINGENE – FORHANDLINGER NÅ!
Denne talen ble først publisert på Spartakus.
Lytt til vår Podcast på Spotify for 50 kroner per måned!
Hvordan sprenge en rørledning
Av Seymour Hersh - 21. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/hvordan-sprenge-en-rorledning/
I dette intervjuet i New Left Review forteller Seymour Hersh flere detaljer om hvordan administrasjonen i USA forberedte seg til sabotasjeaksjonen i Østersjøen. Han forteller også flere detaljer om Norges rolle i denne terrorhandlingen mot Tyskland og Russland. Hersh blir her intervjuet av forfatteren og historikeren Alexander Zevin. – Red.
Alexander Zevin og Seymour Hersh
New Left Review, 15. februar 2023
På slutten av 1960-tallet etablerte Seymour Hersh seg som en av USAs modigste undersøkende journalister, og avslørte hemmelige amerikanske kjemiske og biologiske våpenprogrammer og avdekket massakren på sivile i Mỹ Lai. Han fortsatte å jobbe for New Yorker og New York Times , og fortalte historier om CIAs innenlandske spionoperasjoner, Watergate-skandalen og torturen av irakiske fanger i Abu Ghraib . Hans bok The Samson Option fra 1991 beskrev de hemmelige metodene som Israel skaffet sitt atomarsenal med. I løpet av det siste tiåret, essays for London Review of Books har undersøkt USAs engasjement i Midtøsten: utfordre den offisielle beretningen om drapet på Bin Laden og fremheve brudd i den amerikanske sikkerhetsstaten når det gjelder Syria-krigen .
Hershs siste artikkel ‘How America Took Out The Nord Stream Pipeline’ ble publisert på Substack forrige uke. Med henvisning til en kilde med direkte kjennskap til operasjonen, hevder den at amerikanske marinedykkere – som handlet etter ordre fra Biden-administrasjonen – brukte fjernutløste eksplosiver for å ødelegge naturgassrørledningen som går fra Russland til Tyskland. Hvis dette er sant, vil angrepet – rettet mot den avgjørende energiinfrastrukturen til en alliert – utgjøre et stort brudd på suverenitet, om ikke en direkte krigshandling. Det vil også bety at den amerikanske regjeringen er skyldig for en stor miljøkatastrofe: utslipp av 300 000 tonn metan i atmosfæren – kanskje den største lekkasjen i historien .
Det hvite hus beskrev opprinnelig Nord Stream-eksplosjonen som en «sabotasjehandling» , med energiminister Jennifer Granholm som antydet at Putin var ansvarlig. Påstanden hennes ble gjentatt av et kor av europeiske ledere, noe som forsterket kravet om ytterligere eskalering i Ukraina. Likevel, innen utgangen av 2022, innrømmet vestlige tjenestemenn at det ikke var bevis for at Russland hadde sprengt sin egen rørledning, og det var heller ikke noe plausibelt motiv for å gjøre det.
Siden Hershs historie dukket opp har Kreml appellert om en internasjonal etterforskning av angrepet, mens Washington har avvist fortellingen hans som «helt falsk og fullstendig fiksjon». Tidligere denne uken snakket Hersh med NLR-redaktør Alexander Zevin om den mulige begrunnelsen for Nord Stream-operasjonen, konflikten i Biden-administrasjonen om krigen i Ukraina, og den nåværende tilstanden til det amerikanske medielandskapet.
*
Alexander Zevin: Din siste historie beskriver den påståtte amerikanske operasjonen for å sprenge Nord Stream-rørledningene i september i fjor. I den siste linjen av stykket siterer du kilden din som sa at den eneste feilen i Bidens plan var «beslutningen om å gjøre det». Kan du fortelle litt om hvorfor du tror denne avgjørelsen ble tatt? Ville ikke risikoen for oppdagelse oppveie de potensielle fordelene?
Seymour Hersh: Kronologien her er ganske enkel. Før den russiske invasjonen innkalte Jake Sullivan en tverretatlig gruppe med alle de vanlige menneskene: NSA, CIA, Utenriksdepartementet, Justis, folk fra finansdepartementet, Joint Chiefs. Og min oppfatning er at de ønsket å komme med alternativer for å stå imot Putin og Russland. Så dette teamet ble opprettet og de spurte seg selv: Ønsker vi å utføre en reversibel eller irreversibel handling? Sanksjoner er reversible, mens voldelige operasjoner – angrep på infrastruktur og lignende – ikke er det.
26. januar 2022 sa statssekretær Victoria Nuland på en pressekonferanse at Nord Stream 2 på en eller annen måte «ikke vil bli videreført » hvis Russland invaderer Ukraina. Noe som tyder på at administrasjonen da brukte rørledningen som en trussel for å få Putin til å tenke seg om to ganger. Putin henter selvfølgelig utrolig mye penger fra morselskapet Nord Stream AG, hvorav 51 % eies av hans allierte i Gazprom, mens de resterende 49 % deles mellom fire forskjellige europeiske selskaper som kontrollerer nedstrømssalget av gass. Så det er en klar grunn til å angripe rørledningen.
USA går deretter til nordmennene, som ender opp med å spille en svært viktig rolle i å finne ut hvordan de skal gjennomføre planen. For å plante eksplosivene måtte de sende marinedykkere ned 260 fot (80 meter, o.a.), med en komplisert blanding av helium og nitrogen og oksygen, og bringe dem raskt opp igjen. Dette er en vanskelig manøver, spesielt når de plasserer ut det som sannsynligvis er den største lasten med C4 som noen gang er utplassert i havet: Jeg mener, stort nok til å sprenge en bygning i sentrum. Og de måtte gjøre alt dette på to timer, og passe på å unngå å bli oppdaget.
Marinen fant tid til å gjennomføre operasjonen under en kommende NATO Baltic-øvelse, og de skulle gjøre det i begynnelsen av juni, men i stedet ble holdt igjen. Teamet blir holdt igjen, sjømennene blir holdt igjen, og de blir fortalt at presidenten vil ha mulighet til å gjøre det etter eget ønske. På det tidspunktet har jeg en følelse av at det var mye spenning i den tverretatlige gruppen – en følelse av, hva handler dette om? Hvorfor ødelegge en rørledning som i utgangspunktet er stengt uansett, etter alle sanksjonene?
Vel, jeg tror Biden-administrasjonen overstyrte disse bekymringene av et par grunner. I september, selv om den amerikanske pressen ikke fortalte deg dette, sa alle jeg kjente på innsiden, og jeg kjenner en del på innsiden når det gjelder dette, at krigen kommer til å bli en katastrofe. Selvfølgelig, russerne undervurderte styrken til den ukrainske motstanden og styrkene deres ble presset tilbake, men pressen overdrev sterkt omfanget av tapene deres. De langsiktige utsiktene for Ukraina var alltid dystre – delvis fordi det fortsatt er et ekstremt korrupt land hvor vestlig bistand ofte misbrukes. Så jeg tror Biden hadde en taktisk interesse i å ødelegge rørledningen, fordi dette ville hindre Tyskland i å ombestemme seg når det ble tøft og trekke tilbake støtten til Ukraina. Hvis det var en kuldeperiode i november eller desember, kunne det ha stoppet den ukrainske motoffensiven og satt press på Tyskland for å senke gassprisene ved å åpne opp linjen. Så det kan ha vært en av administrasjonens mest umiddelbare frykt. men pressen overdrev sterkt omfanget av deres tap.
Men det er også en lang historie med amerikansk fiendtlighet mot denne rørledningen, som strekker seg tilbake til Bush og Cheney, som så den som et strategisk våpen som Russland kunne bruke for å holde Tyskland og Vest-Europa fra å støtte NATO. Bidens tankegang var veldig i tråd med dette. Nå vet jeg ikke om han vil ha en krig med Russland. Jeg vet ikke om han vil ha en krig med Kina. Jeg vet ikke hva han vil. Men det er skummelt, for kanskje han ikke engang vet det.
AZ: Hvordan setter du de åpenlyse uttalelsene eller truslene om Nord Stream – fremsatt av Biden, Nuland og Blinken – mot det tilsynelatende behovet for ytterste hemmelighold?
SH: Det ville være en slående kontrast hvis disse amerikanske tjenestemennene hadde en litt høyere IQ. Men du vet, Nuland er ikke en rakettforsker. Hun har en tendens til å røpe ting – som for bare et par uker siden under høringen i Senatet, der hun kommenterte til alles favorittsenator fra Texas at administrasjonen var fornøyd med at Nord Stream 2 nå var en haug metallskrot på bunnen av havet ‘. Og Biden gjør det selvfølgelig også. Den 7. februar 2022 møtte han Olaf Scholz i Det hvite hus, og på pressekonferansen etterpå sa han ‘Hvis Russland invaderer . . . vil det ikke lenger være en Nord Stream 2. Vi vil gjøre slutt på det.’ Hvis jeg var i den tyske Forbundsdagen, ville jeg ønsket å ha en offentlig høring og spurt Scholz-regjeringen hva de visste om den amerikanske planen, gitt at disse uttalelsene kom i januar og februar.
AZ: I mange av historiene dine er en av grunnene til at kilder er villige til å si fra, at det er konflikter og tvister innenfor statsapparatet. Dette var tilfellet i noen av rapporteringene dine om Syria fra 2014, der militære ledere kolliderte med Det hvite hus når det gjaldt dets ‘røde linjer’ og klokskapen i å bombe landet, gitt risikoen dette innebar ved å utløse et direkte sammenstøt med russerne. Hva er din oppfatning av de potensielle interne kildene til konflikt over Nord Stream-operasjonen – eller politikken for militær opptrapping i Ukraina generelt?
SH: Det kan ikke ha vært mye glede bak ideen om å smelle av dette i slutten av september. Jeg mener, hva er det politiske målet? Var det strategisk for forhandlinger, eller er det bare for å holde Tyskland og Vest-Europa i trelldom til Amerika? På et tidspunkt, av økonomiske årsaker, kan Scholz godt ha sagt: Jeg er ute av spillet – Ukraina kan ha et par tyske stridsvogner til, men jeg åpner for gassen fordi jeg må holde folket mitt varme og holde virksomhetene i gang. Men ved å sette en stopper for Nord Stream fjernet Biden det alternativet fra bordet. Og på det tidspunktet, hvis du var en rasjonell person som jobbet i den amerikanske staten, ville du si til deg selv, denne fyren har tatt et valg som kommer til å virkelig skade ham i det lange løp. Denne typen handling kan gjøre det umulig for USA å opprettholde sin innflytelse i Vest-Europa. For med dette skyter energiprisene i været,
USA sender fortsatt flytende naturgass til sine europeiske allierte, men tar tre til fire ganger mer for det. Så presidenten har i bunn og grunn gjort et trekk i valget mellom å kutte koblingen mellom Tyskland og Russland og å miste politisk støtte til USA i noen av statene vi setter mest pris på. Det ville ha ført til enhver rasjonell person i etterretningsmiljøet til å ta en tenkepause. Men åpenbart viser historien at det var mange mennesker i den verdenen som trodde at det å utvikle evnen til å ødelegge rørledningene ville være nyttig for å sende en melding til Putin. Han visste opplagt at USA diskuterte disse alternativene, og han visste nok om treningen som foregikk i Østersjøen. Vi kan ikke være sikre på dette, men det er vanskelig å gjøre noe i den skalaen i Østersjøen uten å bli lagt merke til.
AZ: Kan jeg få ditt perspektiv på hvordan medielandskapet har endret seg siden du brøt en historie som Mỹ Lai – eller til og med siden 2000-tallet, da du skrev flere store undersøkende artikler om krigen mot terror. Enten du publiserte med en elektronisk tjeneste som i Mỹ Lai, eller i Times, New Yorker eller LRB , ble disse historiene plukket opp, og presset på myndighetene til å gjøre mer enn å avgi en intetsigende benektelse. Men så langt har det vært en cordon sanitaire rundt denne Nord Stream-rapporten, i det minste i mainstreampressen. Hva er endret?
SH: I 2007 publiserte jeg et stykke kalt ‘The Redirection’ , om hvordan USA hadde stilt seg på sunniene sin side mot sjiaene i Midtøsten. Det fikk veldig stor spredning. Reportere overfalt talsmannen for Det hvite hus på pressekonferansen og spurte ‘Er Hershs historie sann? Vil du benekte det? Mange år senere skrev folk fortsatt til meg om det. Noen få av mine New Yorker- og New York Times- artikler hadde en lignende rekkevidde – selv om jeg selvfølgelig ikke kunne få en avis til å ta Mỹ Lai-historien, og det var derfor jeg tok den med til Dispatch News Service.
Men nå snakker du med en fyr som nylig lærte brukt om noe som heter Substack og bestemte seg for å publisere der. Vi er veldig tilpasningsdyktige i denne bransjen. Hvis de store guttene ønsker å kose seg med staten, hvis ideen deres om en «eksklusiv kilde» er en presidenttalsmann som hvisker noe til dem etter en pressekonferanse, så kan de fortsette å publisere i sine mediekanaler og ekte undersøkende journalistikk vil skje andre steder. Disse store mediekanalene har kjørt noen av de dummeste historiene jeg noen gang har sett de siste årene. I 2021 var det en om at Putin ga dusører til afghanske militante for å drepe amerikanske soldater under okkupasjonen. Og mer nylig har vi hørt at han går på steroider, at han er spedalsk, at han har ulike typer kreft. Du vet, bare idiotiske greier.
Så det eneste jeg kan si om hva som er endret er at denne gangen tenkte jeg ikke på å stange hodet mot systemet. Jeg gikk nettopp til denne nye plattformen, og jeg blir fortalt at historien har hatt over en million treff allerede: flere enn noe annet innlegg – men den eneste mainstream-mediefiguren som har ringt meg om det så langt er Tucker Carlson.
Selvpublisering er skremmende for meg, fordi jeg kommer fra en helt annen verden. I gamle dager med New Yorker var faktasjekkingen streng, veldig tøff, og det var en stor læreprosess for meg. Jeg ble ansatt av den store New Yorker -redaktøren William Shawn fem minutter etter at jeg gikk inn på kontoret deres rett fra gaten, og jeg jobbet der i to år før jeg til slutt sluttet for å gå til New York Times. Ikke mange ville ha gjort den overgangen på begynnelsen av syttitallet, siden det å jobbe på New Yorker angivelig skulle være den beste jobben i verden. Men på Times var det en liten himmelsk periode da Nixon gikk på grunn, og jeg hadde friheten til å skrive historier som de ville kjøre. Men da Ford kom inn var den tilbake til den samme gamle dritten, så jeg måtte ut derfra.
Les videre: Andreas Malms How to Blow Up a Pipeline: Learning to Fight in a World on Fire er tilgjengelig fra Verso.
PS:
Seymour Hersh sier at tidligere ville en historie som dette ha vært en stor sak i New York Times eller The New Yorker. På den tida ville en sak som dette ha vært stor i Klassekampen og kanskje til og med Dagbladet. I dag publiserer Seymour Hersh på Substack og han får størst spredning i Norge via steigan.no. The Times They Are A-Changin’.
Red.
Mer på steigan.no av Seymour Hersh.
Autoimmune tilstander? Smerter, slapp, deppa, sliten? Råd finnes!
Av Julia Schreiner Benito - 21. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/autoimmune-tilstander-smerter-slapp-deppa-sliten-rad-finnes/
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali, 20. februar 2023.
– Med erfaring fra titusener av pasienter ser jeg en eksplosjon av kroniske, livsstilsrelaterte sykdommer med uklare symptomer, sier dr. Thomas Rau.
Hemali traff dr. Thomas Rau nylig da han gjestet Norge. Rau er lege og grunnlegger av BioMed Center Sonnenberg i Sveits.
– Sykdomsbildet har endret seg dramatisk siden jeg studerte medisin. Dessverre tar ikke skolemedisinen hensyn til at vi nå i større grad enn før prøver å behandle årsaker til sykdom. I motsetning til å kun behandle symptomer.
– For meg blir det stadig klarere at miljøgifter er viktig årsak, men fortsatt er dette oversett i skolemedisinen. Tarmen er kroppens viktigste organ, sier Rau, og viser til sammenhenger mellom lekk tarm, kronisk inflammasjon og kreft.
– Tarmen og kroppens immunsystem er to sider av samme sak. Når vi på klinikken studerer historien til tusenvis av pasienter, finner jeg tre pilarer som må behandles før pasientene kan bli bedre av kreft og autoimmune sykdommer:
Toksisitet. Gjør at cellene forandrer seg epigenetisk til kreftceller. Du kan gi cellegift og stråling, men årsaken forblir.
Tarmhelse. Så og si alle med kroniske sykdommer har alvorlig dysbiose, tarmflora i ubalanse.
Tilskudd. Ved tilførsel av støtte som vitaminer og mineraler, blir immuncellene bedre. Det er ikke lenger sant at variert, sunn kost gir deg nok aminosyrer, mineraler eller vitaminer.
Inflammasjon viktig årsak til livsstilsykdommer
– De fleste helseproblemer som ikke skyldes akutte skader utvikler seg gjennom år, ofte tiår, sier kostveileder, forfatter og vitenskapsjournalist Martina Johansson.
– Resultatet er fysiske og psykiske plager.
Sammen med lege Ralf Sundberg har hun skrevet boken Betennelsesfri – en ny forståelse av årsaken til sykdom.
Boken gir kunnskap om justeringer i livsstil for en hverdag uten inflammasjon og betennelser.
– Betennelser og inflammatoriske prosesser kan pågå i det skjulte. Såkalt «stille betennelser» er bakenforliggende årsak til de fleste livsstilssykdommer. Ubehag i dag kan gi konsekvenser i morgen. Typisk kan medisiner dempe symptomene, men ikke ta selve årsaken. Diffuse helseproblemer er blitt dagligdags, sier Sundberg og viser til typiske symptomer på inflammasjon:
smerter
uro
stadige forkjølelser
dårlig fordøyelse
tretthet
gjenstridig overvekt
hudproblemer
dårlig humør
lite energi
følelsen av å aldri føle seg helt frisk
Autoimmune tilstander
Om lag en halv million nordmenn er rammet av autoimmune tilstander.
«Dine gener lader revolveren, men din livsstil drar i avtrekkeren». Det er kjernen i epigenetikk, altså hvordan gener og miljø spiller sammen.
-Annonse-
Ifølge professor Alessio Fasano – blant verdens fremste innen tarmhelse og autoimmune reaksjoner, må tre faktorer til for å utløse autoimmun sykdom:
Arvelig disposisjon
Noe som trigger immunforsvaret, ofte gluten
Altså kan du bli bedre ved å fjerne «triggere», og optimalisere tarmhelsen din. Men våre myndigheter gir ikke mye håp, fra NHI, Norsk helseinformatikk:
«For autoimmune sykdommer finnes det ikke behandlinger som helbreder sykdommen, […]. Det finnes derimot medisiner som kan dempe immunsystemet slik at inflammasjonen minskes og tar vekk de verste symptomene.
The Harvard Gazette: Epidemi av autoimmune sykdommer krever handling.
Lekk tarm og autoimmune tilstander
Hva skjer ved autoimmune tilstander? Immunforsvaret får det for seg at noen av kroppens bestanddeler er fremmede og må ødelegges. Autoimmun sykdom kjennetegnes av at kroppens immunforsvar feilaktig produserer antistoffer som angriper og ødelegger friske celler og tilhørende vev. Mange av sykdommene kan være livstruende.
Selv om autoimmune sykdommer kan dukke opp de fleste steder i kroppen, viser ny forskning at årsakene er svært sammenfallende. Særlig gjelder det ny kunnskap om lekk tarm, autoimmunitet og cøliaki.
Slik fôrer du de gode tarmbakteriene.
Noen autoimmune sykdommer, det finnes over 100
Diabetes type 1
Stoffskiftetilstander (både høyt og lavt, som Hashimotos og Graves)
Cøliaki
Crohns
Ulcerøs kolitt
Lupus
Multippel sklerose
Leddgikt
Psoriasis
Bekhterevs
Fatigue?
ME?
Minst 70 prosent av dem som rammes av autoimmune reaksjoner, er kvinner.
Behandling og bivirkninger
Vi er ikke vant til å se autoimmune sykdommer som livsstilssykdommer, ergo tyr mange til behandlinger med uheldige bivirkninger før de forsøker å legge om vaner. Cellegift, kortison og andre sterke medikamenter er eksempler. Mange leger har for lite kunnskap om hva livsstil kan gjøre ved autoimmune sykdommer, ofte med henvisning til «ikke evidensbasert». Evidens er selvfølgelig et gode, men det gir ikke alle svar.
Endringer i livsstil krever noe, men koster lite, og gir ikke risiko slik medikamenter gjør. Hva med å prøve for en periode? Bruk kroppen din som forsøksinstrument, se hva som skjer?
Gjør det i samråd med en fagperson som støtter deg, slik kan dere skape erfaringskunnskap. Det er også kunnskap.
Møt Jon Holden, Hemali og flere på Litteraturhuset i Oslo 26.2.
Jon Holden om «Det nye Norge»: samarbeid og fellesskap
«Husbonden» Steven Maddix om soppens mirakler i mat og jordbruk
Wenche og Even fra Teppa gård om hjemmedyrking, konservering og matauk
Julia om sensur: Alt vi ikke får vite, sensur i «vitenskapens» navn
Guro om veien tilbake til helse etter at hun lå nede av svineinfluensavaksinen
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Krigsdagbok del 45 – 15. til 20. januar til 2023
Av Lars Birkelund - 21. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/krigsdagbok-del-45-15-til-20-januar-til-2023/
Dette er 45. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
15. januar
Noen sier at Russland har tapt Vesten. Men det er snarere Vesten som har tapt Russland, som nå prioriterer de områdene av verden der de fleste bor, nemlig Asia. Og Afrika. Og Latin Amerika.
Kina og India, til sammen nesten 3 milliarder mennesker, er blant de landene som handler mer med Russland enn noensinne. Dette mens EU har skutt seg sjøl i foten ved å nekte seg sjøl billig russisk gass og olje, for i steden å importere dyrt fra USA. Ja, faktisk også fra Russland (LNG-gass). Det er for tidlig for meg å trekke sikre konklusjoner, men det synes som EU-lederne har lagt til rette for at Europa nærmest blir et fattighus, uten betydning i verdenssamfunnet om noen år.
Det er sjølsagt tragisk at land tjener penger på krig. På den andre siden er det ikke verre at Russland gjør det enn at USA og Norge gjør det. Krigen i Ukraina er det dessuten NATO-land og Ukraina som har provosert fram, sjøl om det naturligvis er Russland som har skylda for invasjonen. Men hvis USA/NATO/EU/Ukraina hadde ønsket å unngå krig i 2014 og invasjon i 2022 hadde de rett og slett ført en annen politikk. Den politikken USA/NATO/EU fører nå bekrefter at beslutningstagerne i denne ‘treenigheten’ ønsket krigen. For ellers hadde de, som sagt, ført en annen politikk.
Norge klarer seg bra, foreløbig. Men det er noe jeg ikke blir klok på: er norske politikere mer enn nyttige idioter for krigspolitikken? Skjønner de hva de er med på, at krigen er USA/NATOs (lenge ønskede) krig mot Russland, med ukrainere som slaktoffere og kanonføde? Det varierer nok. Noen er nyttige idioter, andre bevisste medkonspiratører i en politikk som dypest sett går ut på å splitte opp Russland for å få kloa i naturressursene der.
“Putin beats West’s economic blitzkrieg, Russian economy doing much ‘better than expected”.
16. januar
Dette er hva som er tilbake av Jonas Bals ‘argumenter’ etter noen runder med ham på en av hans Facebook-tråder (noen dager seinere blokkerte han meg).
19. januar
De i Norge som er for å sende våpen til Ukraina skal vite at de er totalt i utakt med verdenssamfunnet, da det kun er NATO-land som sender våpen til Ukraina, og kanskje noen få til. For utenfor «NATO-bobla» vet folk at NATO/Ukraina er like skyldige i krigen som Russland. Dessuten er det økende motstand mot det i en del europeiske land. Sannsynligvis også i USA.
Ja, dette bør de vite. Men det er få som vet det, da norske medier tier om sånt.
Seinere samme dag:
Jeg er ikke leninist. Men Lenin trakk Russland ut av første verdenskrig fordi han ikke ville være med på europeiske lands, kapitalistlandenes/kolonimaktenes, kamp om landområder. Men hva førte det til? Det førte til at disse kolonimaktene samt USA, de som seinere dannet NATO, gikk til krig mot Russland under den såkalte borgerkrigen (1918-22). Men krigen mislyktes. Dette er det dessverre mange i Norge som ikke vet.
Men russerne vet det naturligvis, samt store deler av verden forøvrig. De vet også at kolonimaktene fortsatte med en mer fordekt krigføring også i mellomkrigstiden, blant annet ved å inngå avtaler med Hitler. Og de vet at kolonimaktene dannet NATO i håp om å ødelegge Sovjetunionen, noe de på sett og vis klarte. De jublet da Sovjet gikk i oppløsning. Ja, jeg jublet også da, da jeg ikke visste bedre.
Men de ga seg ikke med det. For NATO-utvidelsene etter den kalde krigen er en fortsettelse av samme politikk, som startet for mer enn 100 år siden: Ved å isolere Russland mest mulig, væpne nabolandene og ved å støtte separatistiske krefter inne i Russland håper de nok en gang på å kunne slå kloa i Russlands naturresurser. Og hvis de klarer det vil det bli lettere kunne ødelegge Kina på samme måte. Dette er det store spillet. Men det lærer vi INTET om i USA/NATOs Norge.
Ikke sånn å forstå at Sovjet var noe paradis. Men de var langt fra så krigerske som NATO-landene og de hemmet USA/NATOs krigslyst. Etter at Sovjet brøt sammen ble antallet av USA/NATOs militære intervensjoner flerdoblet.
Seinere samme dag:
Norske politikere hadde ikke levert så mye som en patron til bandittregimet i Ukraina hvis ikke USA hadde forlangt det. Nå ser det også ut som om også Rødt legger seg på ryggen for terrorstaten USA.
Seinere samme dag:
Hvorfor stilles det bare krav til Russland, aldri til NATO og Ukraina?
Dette skyldes neppe annet en imperialistisk tankegang, der ‘vi’ alltid skal bestemme over ‘de andre’. En mentalitet som blant annet går ut på at det er helt uhørt at Russland krever at det må bli slutt på NATO-utvidelsene, men helt i orden at NATO væpner Ukraina til krig mot Russland. Og når det blir krig som følge av dette, er det sjølsagt bare Russland som har skylda.
Det at slik mentalitet har blitt så vanlig i Norge kan neppe skyldes annet enn at Norge i mer enn 70 år har vært i allianse med kolonimakter. Og olja, da.
20. januar
Krigen i Ukraina er en stor tragedie, først og fremst for det ukrainske folk, som riktignok er splittet. Det er en av årsakene til krigen. Men for verden er det faktisk, tro det eller ei, viktigere ting på spill enn at Ukraina overlever som nasjon innenfor tidligere grenser, som å unngå verdenskrig. Og enda verre: atomkrig. Det ukrainske regimet har dessuten oppført seg så uansvarlig at det har kastet bort muligheten til å beholde Donbass og Krim.
Kineserne vet, og mange andre, at USA/NATO vil gå til krig mot dem hvis de klarer å knuse Russland. Det er sånne forhold som ligger til grunn for at storparten av verdens land ikke støtter USA/NATO/Ukrainas krigføring. Dessuten aksepterer de ikke, som Indias utenriksminister sa, at Europas problemer skal være verdens problemer, mens verdens problemer ikke skal være Europas problemer.
Seinere samme dag:
Debatten om våpenforsendelser til Ukraina river og sliter i Rødt. Den foreslåtte endringen i retning av å gå inn for å sende våpen dit skjer av hensyn til partiet, snarere enn av hensyn til det ukrainske folk, får man inntrykk av gjennom enkelte Rødt-folk. Som Lars Borgersrud under debatt på Dattera til Hagen onsdag 18. januar og som Arild Rønsen i KK 20. januar, der han mener at det er fare for at Rødt havner under sperregrensa hvis Rødt ikke blir som de andre partiene, dvs tilhengere av å sende våpen til Ukraina.
Rødt har, så vidt jeg vet, opprettholdt sin relativt høye oppslutning mens de har vært motstandere av å sende våpen til Ukraina. Dette, og annet, tyder på at denne saken er viktigere for de som er motstandere av å sende våpen enn for de som er for det. Hvis Rødt går inn for å skifte standpunkt vil motstanderne av å sende våpen kun ha ETT alternativ i den norske partifloraen, NKP, mens de som er for å sende våpen kan stemme på et hvilket som helst parti. Noen i Rødt har også luftet tanker om å stifte et nytt parti.
I alle fall vil Rødts eventuelle ‘faneflukt, bidra til folks følelse av maktesløshet, at ingenting nytter, at Stortinget ‘uniformerer’ politikerne, at politikere er karrierister mer enn idealister osv. Ja, til politikerforakt (publisert av Klassekampen publisert 24. januar).
Seinere samme dag:
Alle partiene på Stortinget kan egentlig slå seg sammen til Sentrumsekstremistene. I alle fall hvis også Rødt går inn for å sende våpen til Ukraina.
Seinere samme dag:
Eirik Løkke, Civita, mener at krigen i Ukraina er det Joe Biden har lyktes best med som president. Men så var det da også Joe Biden som, mer enn kanskje noen andre, sørget for at Russland invaderte Ukraina, ved å øke væpningen av Ukraina mm. Kan det være en sammenheng?
Krigsdagbok del 44 – 6. til 14. januar 2023
Krigsdagbok del 43 – 30. desember 2022 til 5. januar 2023
Krigsdagbok del 42 – 16. til 25. desember 2022
Krigsdagbok del 41 – 12. til 13. desember 2022
Krigsdagbok del 40 – 2. til 11. desember 2022
Krigsdagbok del 39 – 22. november til 1. desember 2022
Krigsdagbok del 38 – 19. til 21. november 2022
Krigsdagbok del 37 – 1. til 15. november 2022
Krigsdagbok del 36 – 20. til 30. oktober 2022
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
Krigsdagbok del 34
Krigsdagbok del 33, 1. til 12. oktober 2022
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
@Krigsdagbok
Flydata bekrefter: Militærfly utenfor Bornholm den natta Nord Stream ble sprengt
Av skribent - 21. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/flydata-bekrefter-militaerfly-utenfor-bornholm-den-natta-nord-stream-ble-sprengt/
Det kommer stadig nye biter i det puslespillet som bekrefter den historien Seymour Hersh har fortalt på bakgrunn av anonyme kilder: Hvordan USA og Norge sprengte Nord Stream rørledningene. Vi gjengir her en artikkel fra Nya Dagbladet som bekrefter informasjon vi også har fått fra andre kilder. Norges første Poseidon 8 landet på Evenes 24. februar 2022. – Red.
Et P8 Poseidon-militærfly fløy over Nord Stream-gassrørledningene den natta de ble sprengt. Det fremgår av opplysninger fra en flydataanalytiker som tidligere har gjort oppmerksom på den merkelige flyvningen til et fly som kommer over Bornholm fra norsk luftrom.
Informasjonen bekrefter bildet journalist Seymour Hersh har formidlet om at USA og Norge gjennomførte en militærflyging for å detonere tidligere plantede sprengladninger ved å slippe sonarbøyer i vannet.
Med henvisning til en intern kilde har Hersh uttalt at C4-sprengladninger ble utplassert under en NATO-øvelse i Østersjøen i juni, for senere å bli utløst av en sonarbøye som kunne slippes fra et fly. Ifølge kilden skal et militærfly av typen Boeing P-8 Poseidon ha sluppet bøyen 26. september og et par timer senere skal minene ha eksplodert.
Ut fra flydata kan det bekreftes at det faktisk var et fly som fløy over gasslinjene den kvelden, ifølge kanalen Monkey Werx, som sporer og rapporterer om flytrafikken. Flyet kan også bekreftes å være en Boeing P-8 Poseidon, som samtidig har en «utskiftbar» kode som gjør det umulig å spore det kontinuerlig.
Ifølge flytrafikkdataene kommer flyet over Danmark fra norsk luftrom og fyller deretter drivstoff i Polen i 7500 meters høyde. Flyet dykker så ned til 3000 meters høyde utenfor Bornholm, over regionen rundt Nord Stream, hvor det flyr i en sløyfe og et uregelmessig mønster, hvoretter flyet returnerer i retning Norge.