Nyhetsbrev steigan.no 21.01.2024
Emiratene fengsler det muslimske brorskapet, mens USA beskytter dem
Stort rakettangrep mot USA-base i Irak – Iraks regjering krever troppene ut
Dråpen som får begeret til å flyte over
Er du mentalt forberedt på krig?
Israelsk militærsjef sier Libanon-krig er trolig i de kommende månedene
Emiratene fengsler det muslimske brorskapet, mens USA beskytter dem
Av skribent - 21. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/emiratene-fengsler-det-muslimske-brorskapet-mens-usa-beskytter-dem/
Steven Sahiounie, journalist og politisk kommentator
The Duran, 19. januar 2024.
Dr. Hamad Saif al-Shamsi, riksadvokat i De forente arabiske emirater (UAE) har henvist 84 personer med angivelig tilknytning til det muslimske brorskapet til rettssak ved Abu Dhabi State Security Court, etter en seks måneders etterforskning.
De siktede står tiltalt for å ha dannet en hemmelig organisasjon med det formål å begå voldshandlinger og terrorisme i UAE. I mai 2023 utleverte Jordan Khalaf Abdul Rahman Humaid al-Rumaithi, en ettersøkt mann med tilknytning til Det muslimske brorskapet, til UAE.
FNs klimakonferanse COP28 ble arrangert i UAE forrige måned, og The Emirates Detainees Advocacy Center, en gruppe ledet av en emirati som bor i eksil i Istanbul etter å ha blitt navngitt på en terrorliste av UAE, organiserte en protest.
Det muslimske brorskapet (MB) har samme kjernetro og plattform som Al-Qaida og ISIS. De tror alle at islam er den eneste sanne religionen og at alle konger, monarkier og dynastier er undertrykkende og motstandere av islam. De mener at den eneste grunnloven som trengs er Koranen og islamsk lov oppfyller alle behov for sivile lover. Abu Bakr al Baghdadi var kalifen til den islamske staten i Irak og Syria, og gruppa hans ble kalt ISIS.
UAE, og Saudi-Arabia, stemplet MB som en terrorgruppe i 2014, og forbød også Jibhat al-Nusra og ISIS. Mohammed al-Julani er leder for Hayat Tahrir al-Sham (HTS), terrororganisasjonen som okkuperer Idlib i Syria og holder 3 millioner sivile som menneskelige skjold. Julani begynte med Al Qaida i Irak, sluttet seg til ISIS mens han assosierte seg med Baghdadi, og kom til Syria for å åpne en ISIS-filial, men organiserte i stedet Jibhat al-Nusra i Syria, som ble den dominerende terrorgruppa som kjempet mot den syriske regjeringa, og i 2014 signerte al-Nusra og det USA-støttede FSA en avtale i Idlib.
Da Jibhat al-Nusra ble stemplet som ei terrorgruppe, endret de navn til Hayat Tahrir al-Sham for å fortsette å motta amerikansk og FN-hjelp.
Idlib er det siste stedet i Syria kontrollert av terrorister. Den forsynes av FN og andre veldedige organisasjoner (inkludert Norge, o.a.) med humanitære forsyninger, som alle går gjennom hendene på Julani. USA og EU har beskyttet HTS og deres okkupasjon av Idlib, og amerikanske mainstream-medier har besøkt Julani for intervjuer der han kledde seg i dress og slips i et forsøk fra USA for å omdøpe ham som en leder verdig vestlig demokratisk støtte.
President Donald Trump ville ha MB stemplet som en terrororganisasjon i USA. Den amerikanske senatoren Ted Cruz brakte to lovforslag til kongressen om å forby MB, men klarte ikke å få støtte fra demokrater og republikanere. MB er overalt i USA, og medlemmene deres er ofte rene aktive forretningsfolk og akademikere. Deres høyskolegrader og sosiale nettverk gjør dem viktige i det amerikanske samfunnet. I Obama-administrasjonen ble mange MB-folk plassert i viktige stillinger i amerikanske statlige institusjoner, og mange forblir der i dag. USA har kommet til å verdsette mangfold på arbeidsplassen og i myndighetene, og dette var muligheten for MB til å få foten innenfor døra. Medlemmer av Kongressen har blitt utsatt for lobbyvirksomhet fra MB og deres operatører i saker, og narrativet de presser fram er at å være motstander av MB i USA er å være anti-islam, som er anti-amerikansk.
Det muslimske brorskapet startet i Egypt og etablerte seg så i Tunisia, Syria og Saudi-Arabia. En saudiaraber som ble beryktet for sitt hat mot det saudiske monarkiet, Osama bin Laden, ble pleiet av CIA mens han var i Afghanistan og kjempet mot Sovjetunionens okkupasjonshær.
Bin Ladens merkevare for radikal islam ble kalt Al Qaida, men Det muslimske brorskapet deler de samme kjerneverdiene og målene. De prøver alle å avvikle regjeringer overalt, inkludert USA, og erstatte dem med islamsk lov og kalifatet.
Den syriske grenen av det muslimske brorskapet startet et blodig opprør i Hama på 1980-tallet, med intensjon om å styrte Hafez al Assad-regjeringen, men mislyktes. I mars 2011 begynte USAs president Barack Obama, og hans visepresident Joe Biden, sammen med Hillary Clinton som utenriksminister, et amerikansk-NATO-angrep på Syria for regimeendring ved å bruke Det muslimske brorskapet som den politiske og militære ryggraden i prosjektet.
Det syriske prosjektet har ikke klart å nå Obamas mål, men lyktes med å ødelegge landet, drepe hundretusenvis av mennesker og skape den største syriske migrasjonen til Europa i historien.
Clinton kanaliserte våpnene som ble konfiskert i Libya direkte til Tyrkia, som var alliert med USA om angrepet på det syriske folket. Tyrkias leder, Recip Tayip Erdogan er en tilhenger av MB og hans AK-parti er det også. Den politiske fløyen til den syriske opposisjonen dro til Istanbul, og CIA satte opp hovedkvarteret deres sør i Tyrkia under programmet deres kalt Timber Sycamore, med oppgaven å trene, finansiere og bevæpne terroristene som Obama og senator John McCain kalte «Free Syrian Army» (FSA) og som var tilhengere av MB.
Mens Obama forsøkte å fjerne Syrias president Bashar al-Assad for å stoppe det syriske forholdet til Hezbollah og Iran, forsøkte det USA-sponsede FSA å fjerne en sekulær regjering i Damaskus og erstatte den med en MB-ledet regjering.
Obama hadde tidligere hatt suksess i Egypt og Tunisia med installasjon av MB-ledere i begge land. Siden den gang har både Egypt og Tunisia fjernet MB-lederne.
I dag fortsetter bare Tyrkia og Qatar å være statssponsorer for MB. Saudi-Arabia stoppet deres deltakelse i den USA-sponsede krigen mot Syria. Saudi-Arabia fokuserer nå på sine egne strategiske interessene, snarere enn en blind lydighet til diktatene som kommer fra det ovale kontoret.
Tyrkia og Qatar fortsetter å være fiendtlige til Syria, med tyrkisk militær som okkuperer deler av Syria med både tyrkiske nasjonale hærsoldater, og leiesoldatene på den tyrkiske lønnslisten som følger radikal islam. Qatar fortsetter å ytre sin motstand mot å anerkjenne den legitime syriske regjeringen i Damaskus. Erdogan har sagt at han ønsker å reparere forholdet til Assad, men Damaskus har sagt at den militære okkupasjonen først må opphøre før noen ytterligere skritt i forsoning kan oppnås.
Denne artikkelen ble publisert av The Duran.
Steven Sahiounie er en to ganger prisvinnende journalist
Regjering for plagiat og juks
Av red. PSt - 21. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/regjering-for-plagiat-og-juks/
Fredag måtte Sandra Borch trekke seg etter kopiering av andres tekst i sin masteroppgave. Dette skriver VG.
Lørdag kan VG fortelle at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sin masteroppgave fra 2021 har flere passasjer, som er identiske med andre sine tekster – uten krediteringer.
Jusprofessor Tarjei Bekkedal ved Universitetet i Oslo forteller at Kjerkols oppgave har mange tilfeller av tekstlikhet.
– Det fremstår systematisk og lar seg ikke forklare med tilfeldigheter. Det er mange avanserte formuleringer med samme ordstilling og de samme skrivefeilene.
Advokat Magnus Stray Vyrje rykker ut til forsvar for juksemakerne og sier at «terskelen for hva som regnes som fusk er altfor lav.»
Til dette skriver Charlotte Haug på Facebook:
Jeg ser at advokat Magnus Stray Vyrje igjen synes at kriteriene for plagiat er for strenge. Altfor mange vil rammes hvis man opprettholder dagens internasjonale definisjon. Er det et argument? Altfor mange nasker i butikken eller slår sin kone – derfor må det gjøres lovlig?
Jeg skrev kronikk om dette i Aftenposten i august 2015 i forbindelse med en stor plagiatsak i Dagens Næringsliv. Også for ti år siden var Vyrje bekymret for konsekvensen av strenge kriterier for plagiat: «Jeg synes dette er som å skyte spurv med kanoner. … Låner en forsker to setninger fra en annen kilde uten å henvise, kan man bli beskyldt for plagiat. Dette kan åpne opp for et hav av plagiatsaker i fremtiden.» Hva prøver advokaten å si? At hvis man «låner» et par ting fra en butikk uten å si fra så er det «å skyte spurv med kanoner» å kalle det et tyveri?
Poenget er dette: Direkte avskrift av andres tekster skal markeres som et sitat. Det holder ikke å henvise. Hvis man hverken henviser eller markerer at teksten er et sitat, er det plagiat. Vanskeligere er det ikke.
Haug viser til en kronikk hun skrev i Aftenposten 13. august 2015 under tittelen Å SKRIVE SELV ELLER SKRIVE AV – ER DET SÅ NØYE?
Hun skriver at i sitt arbeid i styret i Committee on Publication Ethics (COPE) har hatt mye å gjøre med plagiatsaker.
COPE er en global organisasjon med over 10.000 redaktører av vitenskapelige tidsskrifter fra de fleste fagfelter. En vesentlig del av virksomheten består i å veilede og støtte redaktører når de oppdager eller mistenker brudd på god forsknings- og publiseringsetikk. Plagiat er en gjenganger.
Haug skriver at hun har hørt så mange dårlige unnskyldninger at hun kunne skrevet lærebok om det.
Vi gjengir hennes liste over hovedkategoriene av unnskyldninger:
En beklagelig glipp. Forfatteren erkjenner at teksten er kopiert, eventuelt direkte oversatt fra en annen tekst. Men det var aldri hensikten å plagiere! Beklageligvis har henvisningen til originalteksten(e) har falt ut – oftest på grunn av en formateringsfeil eller gammel programvare på institusjonens datamaskiner. «Veldig kjedelig, men man kan da ikke mene at bortfall av noen fotnoter er lik uredelig publiseringspraksis?» Poenget er (blant annet) at henvisning til andres tekster, både for forskere og journalister, er noe helt annet enn å skrive dem av (nesten) ordrett. Det skal ikke bare vises i en fotnote: teksten skal tydelig markeres som sitat.
Bagatellisering. Å stjele en setning herfra eller derfra kan da ikke være så farlig? Er noe godt formulert, er det vel bare en fordel at gode formuleringer gjenbrukes? Unnskyldningen brukes hyppig av forskere som ikke har engelsk som førstespråk (altså de fleste av oss). Eller som advokat Magnus Stray Vyrje sa til Universitas i 2012 i forbindelse med en plagiatsak ved Handelshøyskolen BI (omtalt nedenfor): «Jeg synes dette er som å skyte spurv med kanoner. Med mine juridiske briller blir det forferdelig lett gjort å tråkke feil. Man beveger seg ut i et minefelt. Låner en forsker to setninger fra en annen kilde uten å henvise, kan man bli beskyldt for plagiat. Dette kan åpne opp for et hav av plagiatsaker i fremtiden.»
Hersketeknikk 1. Her søker forfatteren å skremme redaktøren og/eller varsleren om plagiat til taushet. «En anklage om plagiat er svært alvorlig og kan få store konsekvenser for mitt (svært gode) renommé. Anklagen er fullstendig grunnløs, og med mindre den trekkes tilbake, vil dere høre fra min advokat.» Denne hersketeknikken så vi nesten aldri for ti år siden. Nå er den ikke uvanlig – og mange lar seg skremme.
Hersketeknikk 2. Litt mer sofistikert, den forsøker å ramme varsleren og redaktøren i det akademiske solar plexus. «Unnskyld, men jeg tror ikke du helt forstår hva vitenskap er. Det normale er å bruke hverandres tekster. Så hvis du tror jeg bygger på din tekst, tar du feil. Jeg bygger på langt viktigere (og vanligvis utenlandske) forskere.» Finn Skårderud ga et eksempel i svaret til Charlotte Buhl nylig. Buhl viste at Skårderud hadde kopiert hennes setninger, men Skårderud parerte med at både han og Buhl sto i vitenskapelig gjeld til tysk-amerikanske Hilde Bruch og italienske Mara Selvini Palazzoli. Men å «bruke og bygge på» er noe ganske annet enn å kopiere andres setninger. Det siste er plagiat.
Geniet. Min favorittunnskyldning er denne, som ikke er helt sjelden: Forskeren påberoper seg fotografisk hukommelse. Alt han leser fester seg, og når han skal skrive, triller setningene ut helt av seg selv. Så egne tanker kan ikke skilles fra det han har lest. Da kan man ikke anklages for plagiat! Men alle skribenter vet at hele setninger sjelden kommer fiks ferdige – de må vanligvis bearbeides, omskrives og bearbeides igjen for å bli gode og presise.
Helseminister Kjerkol ror så det fosser
Sjøl om hun er att i åpenbart plagiat, nekter Ingvild Kjerkol (Ap) for å ha gjort noe galt, skriver NRK.
I VGs, og i TV 2s, gjennomgang av ministerens masteroppgave, er det ikke bare i metodedelen det er funnet likheter. De viser til eksempler hvor avsnitt med informanter er identisk med en annen oppgave.
Andreas Kokkvoll Tveit er forsker med doktorgrad i statsvitenskap. Han sier til NRK at likhetene mellom de to oppgavene helt klart handler om mer enn metode:
– Likhetene mellom masteroppgaven fra 2015 og Kjerkols oppgave fra 2021 handler helt opplagt om noe annet enn metode. Dette er dataanalyse som bygger på intervju, det er ikke metodelitteratur, sier han.
Jusprofessor Hans Fr. Marthiniussen sier til Adresseavisen at dette med like avsnitt med informanter ikke rimer.
– Det finnes ingen rimelig sannsynlighet for at ulike informanter forklarer seg ordrett likt. Da må det være fordi det finnes ett eller annet dokument som de leser opp og som alle er enige om. Alt tyder på at dette er forskningsjuks, ikke bare plagiering, sier han.
Ei regjering av inkompetente småkjeltringer og juksemakere
At det ikke er noe intellektuelt eller politisk A-lag Jonas Gahr Støre har samlet rundt Kongens bord får vi beviser for hver dag. I tillegg har de oppvist et sjeldent antall tilfeller av juks og bedrag.
VG skriver:
Borch er den sjette statsråden i Støres regjering som har måttet gå av etter en skandale:
Hadia Tajik gikk av som arbeidsminister i februar 2022 da VG avslørte at hun hadde fått skattefri pendlerleilighet på bakgrunn av en leiekontrakt som aldri ble tatt i bruk.
Odd Roger Enoksen gikk da VG i april 2022 avslørte at han som statsråd i Stoltenberg-regjeringen hadde en seksuell relasjon til en svært ung kvinne.
Anette Trettebergstuen måtte gå da Aftenposten i juni i fjor avslørte at hun hadde foreslått og gitt verv til venner.
Ola Borten Moe gikk etter E24s sak om at han kjøpte aksjer for 415.000 kroner i våpen- og teknologiselskapet Kongsberg Gruppen, en uke før regjeringen annonserte en gigantkontrakt med den delvis Kongsberg-eide ammunisjonsprodusenten Nammo.
Anniken Huitfeldt innrømmet overfor VG i august at hun hadde vært inhabil på grunn av ektemannens aksjekjøp. Da hun ble vraket som utenriksminister i oktober, trakk statsminister Støre frem dette som en av årsakene.
Den verste juksemakeren av dem alle er Støre sjøl
Ikke bare er Støre ansvarlig for den ukulturen som er typisk for denne regjeringa. Han er sjøl den verste. Det gjelder enten han øser ut penger til den korrupte Clinton Foundation eller ødelegger den sosiale strømforsyningspolitikken i Norge til fordel for EU og kraftspekulanter eller øser titalls av ukontrollerbare skattemilliarder over til våpenindustrien og ukrainske oligarker.
Og det gjelder når han og hans regjering systematisk rigger ned den norske rettsstaten til fordel for en mer og mer totalitær Smittevernsstat som han ønsker å legg inn under WHOs globale kontroll.
Stort rakettangrep mot USA-base i Irak – Iraks regjering krever troppene ut
Av red. PSt - 21. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/stort-rakettangrep-mot-usa-base-i-irak-iraks-regjering-krever-troppene-ut/
Minst 10 raketter av stort kaliber slo ned i Ain al-Assad-basen i Anbar-provinsen i Vest-Irak.
Den irakiske motstandsbevegelsen rettet et omfattende rakettangrep mot USAs Ain al-Assad flybase i det vestlige Irak 20. januar og amerikanske soldater som stasjonert der ble skapet. Også Norge har soldater på denne basen. Styrken kalles Norwegian Security Force (NOR SECFOR).
Kilder som snakket med Al-Mayadeen uttalte at minst 10 raketter med stort kaliber traff flybasen.
Et ukjent antall amerikanske tjenestemedlemmer og minst ett irakisk tjenestemedlem ble skadet i et angrep av iransk-støttede militante på en flybase i det vestlige Irak, sa amerikanske tjenestemenn. CENTCOM sier at et antall amerikanske soldater har fått hjerneskader i angrepet.
Angrepet er også omtalt av den iranske kanalen PressTV.ir.
Flybasen ligger i Anbar guvernementet og er en av to amerikansk-opererte flybaser i Irak.
Reuters siterer en ikke navngitt amerikansk tjenestemann, og rapporterte at basen ble truffet av flere ballistiske missiler og at amerikansk personell ble skadet som følge av lørdagens angrep.
Sabareen News uttalte at 40 Grad-raketter ble avfyrt mot basen, og benektet rapporter om at ballistiske missiler ble brukt i angrepet.
Ain Al-Assad-basen har vært et sentralt strategisk nervesenter for USA etter invasjonen i 2003. Den fungerer som et viktig knutepunkt for amerikanske militæroperasjoner i regionen.
Det amerikanske militæret har vært under konstant angrep i Syria og Irak de siste tre månedene. Ansvaret for flertallet av operasjonene har blitt tatt av den islamske motstanden i Irak, en samling væpnede fraksjoner som forsøker å drive ut amerikanske tropper fra landet.
Ved å angripe Ain al-Asad-basen har motstandsbevegelsen trappet betraktelig opp og rammet et av USAs strategiske støttepunkter. Det viser at den mener alvor og at den er i stand til å påføre USA og deres allierte betydelige tap.
Etter det massive missilangrepet sier Iraks statsminister at Irak vil ha amerikanske tropper raskt ut av landet, og skal ha blokkert nye tropper fra å komme inn.
Al-Sudani: «La oss bli enige om en tidsramme som er ærlig, rask, og slik at de ikke blir værende lenge og angrepene fortsetter å skje.»
Irak er fullt av ulovlige amerikanske baser som USA nekter å trekke seg tilbake til tross for offisielle irakiske krav. Norge har også nektet å etterkomme kravet fra Iraks regjering, men nå kan det komme til å koste norske soldater dyrt.
En regional storkrig er i emning
Israel fører, med USAs støtte, krig på seks fronter. USAs baser i Irak og Syria er under stadige angrep og houtibevegelsen fortsetter å ramme USAs marine i Rødehavet. Dette begynner med og mer å likne på en større regional krig.
Det er interessant å merke seg at etter at Iran angrep terrorister i Pakistan og Pakistan «slo tilbake» gjennom å ramme terrorister i Iran, sørget begge parter for å raskt reparere forbindelsene seg i mellom.
Den indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar skriver:
Ikke overraskende avtar utbruddet av spenninger i de diplomatiske båndene mellom Pakistan og Iran tirsdag etter Teherans luftangrep over grensen mot Baluchistan, noe som vitner om den politiske modenheten til de to landene. Ingen av sidene ønsker spenningen, og begge er skarpsindige observatører av det regionale og internasjonale miljøet. Den veien de har valgt for forsoning blir en modell for andre regionale stater i Sentral-Asia, Sør-Asia og Vest-Asia.
Her ligger det stor problemet for USA og Israel. Regionen samler seg i motstand mot den vestlige imperialismen og land evner å rydde opp i uoverensstemmelser seg i mellom for å stå sammen mot en felles fiende.
Kampen om utmarka
Av Romy Rohmann - 21. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/kampen-om-utmarka/
Bruk av utmarka er en viktig ressurs for norsk sjølforsyning, men kampen om utmarka pågår over hele landet.
En viktig konferansene i januar var NBS (Norsk Bonde og Småbrukarlag), NSG (Norsk sau og Geit) og TYR (en organisasjon for storfekjøttprodusenter) sin Kampen om utmarka konferanse også kalt Beitekonferansen, på Gardemoen 17. og 18 januar.
Norge er et land med svært store utmarksområder. Bruken av disse områdene har vært et av grunnlaget for matforsyninga vår. Bruken av utmarka har vært helt nødvendig for at små gårder i kyst- og fjellområder har overlevd. Folk flest i Norge har også tradisjonelt drevet jakt, fiske og høsta bær, sopp og spiselige vekster.
Kampen samene på Fosen fører mot vindkrafta er også bøndenes kamp, og utmarka har vært en viktig del av det ressursgrunnlaget vi tradisjonelt har hatt tilgang til alle vi som har bodd i Norge.
FN vedtok i november 2018 en erklæring: Rettigheter for bønder, småbrukere og andre arbeidsfolk i bygder, og den slår fast i artikkel 5; tilgang til og bruk av naturressurser: «bønder og andre arbeidsfolk i bygder har rett til tilgang til og bærekraftig bruk av de naturressursene som finnes i deres samfunn og som er nødvendig å bruke for å få gode levevilkår ….»
Vi har skrevet om denne erklæringa her på steigan.no og Norges FN-delegasjon stemte IKKE for denne erklæringa.
NBS arrangerte i november -22 en konferanse med sammen tittel som årets konferanse og i den forbindelse skreiv vi her på steigan.no dette:
Flø og Flemseter skriver om hvordan det agrare landskapet og særlig utmarka har gjennomgått det samfunnsforskerne kaller en kommodifisering. Med det mener en at jorbrukslandskapet og utmarka har blitt omgjort til en vare.
Denne økonomiske tenkninga som de beskriver som den nye økonomien gjør at:
Me har gått frå ei utmark prega av å fyrst og fremst vere ein produksjonsressurs for gardbrukarane i bygdene, i tillegg til ein viktig del av ein haustingsbasert hushaldsøkonomi for bygdefolket, via ei utmark jamt meir nytta til det nære friluftslivet i kombinasjon med rekreativ hausting av bær, fisk og kjøt, til ei utmark som har vorte eit landskap for dyrking av identitetar gjennom opplevingar og sosialt samvær. (fra kapittel 1 i boka Utmark i endring)
I dagens samfunn er de fleste i Norge frakopla primærnæringa, og mange av de som bruker eller har etablert seg med hytter i utmarka har ikke noe forhold til beitedyra som er der eller hvordan te seg blant dem, noe som sjølsagt fort kan føre til konflikter. Det blir den lokale bonden og bruker av utmarka som må informere eller bære de kostnadene som kan oppstå.
Tolkning av beiteretten, eventuell begrensing av friluftsloven og allmenningsretten blir overlatt til kommunen som ofte med lite ressurser og kompetanse ikke tar fatt i konflikter som oppstår. Det kom tydelig fram på konferansen at det er for liten kapasitet og kompetanse på kommunenivå sjøl om det er de som sitter med avgjørelsesmyndighet i saker som har med arealomdisponeringer å gjøre. Enkelte ganger ser en at det er sterke aktører som står bak og kan overkjøre kommuner i slike konflikter.
I landet vårt er det mye som kan gjøres fortsatt og økt bruk av beiteressursene i utmarka kan være vanskelig.
Vi tok også opp de ulike utfordringene beitebruken kan komme i konflikt med.
Hyttebygging
Turisme
Motorferdsel
Kraftutbygging, vann, vind, sol
Gruvedrift
Økt militær aktivitet
Rovvilt
Konfliktnivået mellom bønder, beitebrukere og andre interesser har ikke minka, og resultatene av mange konflikter har endt opp med at beitebrukerne har endt opp som tapere og mange har gitt opp underveis i prosessen
På konferansen ble det vist til mange eksempler på slike konflikter, og en av disse, Gjelstens kjøp av Værdalsbruket våren 2021, 900.000 dekar av kommunens areal har resultert i mange konflikter både med lokal jaktrett og beitebruk.
Her fra Trønderavisa: https://www.t-a.no/tag/v%C3%A6rdalsbruket
Og her fra Børsen i desember -23: https://borsen.dagbladet.no/nyheter/ut-mot-mangemilliardaer-ubehagelig/80715320
For bønder og enkeltpersoner å stå i konflikt med slike mektige folk er mildt sagt «ubehagelig» som denne bonden sier til avisa, sjøl om det ifølge papirer skal ligge en jaktrett til eiendommen som familien har hatt i generasjoner er det ikke lett å nå fram. Tolkninger av brev, avtaler og alt det juridiske koster, og når man kjemper mot noen som har mer penger og makt er det antakelig ikke resultatet blir det som egentlig er rett.
På årets konferanse fikk vi en gjennomgang i hvordan en Beitebruksplan er et nødvendig verktøy for bønder med beitedyr og for å synliggjøre beitebruk i kommunal planlegging. En slik Beitebruksplan bør vedtas som en av kommunens arealdelplaner. Ved å være arealdelplan sikres beiteområdene bedre, slik at beitebruken blir synlig i all annen kommunal planlegging.
Beitebruksplanene kan ha noe ulikt innhold og forskjellig forankring, men bør bygge på lokal tradisjon og sedvane, og sjølsagt dersom det finnes skriftlige avtaler eller Enten det er kommunen eller beitebrukerne som tar initiativ til å sette i gang planarbeidet, er det lønnsomt å trekke fram og utveksle erfaringer gjort av andre som har vært gjennom liknede prosesser.
Konferansen tok også opp lover og regler for gjerdehold, og viste til ulike saker og dommer som er avsagt i slike saker de senere årene. Her er det også viktig at kommunen er aktiv og vedtar kommunale forskrifter, vi har noe som heter Grannegjerdelova, men gamle lover trenger nok nye kommunale forskrifter for å kunne forstås og ikke minst brukes, slik at konflikter kan unngås.
Bruken av utmarka som beite er viktig dersom vi skal få opp sjølforsyninga i Norge, beiting er også en svært viktig for å unngå gjengroing og dermed bidra til et artsmangfold. Beiting er virkelig som et kinderegg. 😊
Det er gjort mye forskning rundt endring av jordkarbon etter flere år med ulikt beitetrykk. Gjengroing påvirker karbonlagringen da karbonlager flyttes fra jord til vegetasjon. Det ble presentert mye forskning på dette området også på denne konferansen, men det får jeg komme tilbake til seinere.
Fri, sann og nyttig forskning
Av Knut Erik Aagaard - 21. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/fri-sann-og-nyttig-forskning/
Dr. philos Knut Erik Aagaard skrev en serie artikler i dagspressa fra midten av 1990-tallet og framover. Vi har valgt å presentere dem i en serie hver søndag i noen uker. Artiklene har emneknaggen @Oppvekst. – Red.
Oppvekst i Norge 17
Pleased to meet you. Hope you guess my name .. what’s puzzling you is just the nature of my game.
Dagsavisen 18.07.2008
Som gammel sekstiåtter, forsker og abonnent på bladet Vi over 60 – tre diskvalifiserende meritter – vet jeg at forskningen ikke er fri. Jeg vet ikke om det er noen gamle sekstiåttere på Stortinget lenger, eller om det overhodet er noen så gamle der, men jeg vet at Stortinget lar seg informere av forskere som gjør de rette funn. Kanskje det fortsatt sitter noen forskere der.
Stortinget har interesse av visse typer forskere, og visse typer forskere vil gjerne bli tatt hensyn til av Stortinget. Det er en av måtene forskningen er ufri på, det er en av grunnene til at forskningen ikke er sann, men ideologisk og tidstypisk.
Samfunnsforskningen forholder seg til tre sannhetskrav:
Korrespondansekravet er det minst relevante. Det forutsetter at funn samsvarer med virkeligheten. Et så strengt krav klarer ikke engang fysikerne å leve opp til. Samfunnsforskningen befinner seg bare unntaksvis og tilfeldigvis i nærheten av virkeligheten.
Koherenskravet til sannhet er det enkleste å oppfylle. Det forutsetter at dine funn ligner på noe som andre har funnet, og at de er forenlige med en eller annen ikke helt diskreditert teori. Forskere forsker i flokk – birds of a feather flock together – og derfor gjør forskningen alltid funn som favner tidsånden. Du finner alltids en ansett og betydelig tosk som mener det samme som deg. Koherenskravet til sannhet holder til doktorgraden, men det holder ikke for troverdig forskning. Dette burde jo være et paradoks, men den gang ei.
Det pragmatiske kravet til sannhet, det tredje sannhetskriteriet, er det farligste. Det forutsetter at resultatene kan brukes til noe. Et nyttig funn er et sant funn. Den pragmatiske forskningen – den dominerer samfunnsvitenskapene – slår dørene opp på vidt gap for alle som vil bruke og misbruke kunnskap, for eksempel Stortinget og pressen. Den åpner også dørene for forskere som vil gjøre karriere, og det vil de nesten alle sammen.
Det er mye bra i norsk skole. Slik lyder et gammelt visdomsord som gjentas inntil det kvalmende. Alt som er bra i norsk skole, er bestemt av Stortinget. Alt det har bestemt, har Stortinget fått av pedagogiske forskere. Alt pedagogene har informert Stortinget om, har de importert fra USA, som er kjent for alt annet enn en god skole. Her har vi et nytt liksomparadoks. Alle pedagogene stemmer SV, de er alle mot EU, NATO og krigen i Irak, samt water-boarding, men de importerer alt fra USA, et land de nærer den største forakt for. Finske pedagoger, derimot, importerte alt fra Øst-Tyskland og fikk derfor helt andre resultater.
Representanter for den velanskrevne norske lærerutdanningen har nå funnet ut at barn gjør for mye lekser. Det er antakelig derfor de kan så lite. Hvis de isteden kunne se mer på TV, ville de antakelig lære mye mer. Slik tenker pedagoger. Det kommer nå en ny bok. Den samler 300 studier som alle viser at lekser er tull. Massiv forskning viser at barn ikke lærer mer av lekser
(Dagsavisen 26.02.08). En sannhet blir selvfølgelig sannere når den gjentas til det kjedsommelige. Det er det fjerde, ikke helt stuerene sannhetskriteriet.
Som forsker kan jeg designe studier. Hadde livsutsiktene vært lengre her i landet, kunne jeg selv uten vansker designet 300 studier som viser det samme, at lekser er tull, eller det motsatte, at lekser er bra. Det kommer an på hvem som betaler og om jeg har lyst til å være populær i de rette kretser.
Pedagoger tenker så mye rart. De har for eksempel fjernet sangskatten fra skolen, en av de få tingene som holdt nasjonen sammen i sømmene. Finske barn kan presumptivt sitere fra Kalevala. Norske barn kunne på åttitallet den mer pedagogiske sangen Nå sitter vi sånn litt på tvers, og venter på en liten (prikk, prikk, prikk). Den hadde de lært på skolen, og andre sanger kunne de visst ikke.
Det er vel ikke så mange igjen på Stortinget som husker linjen:
.. og meget aner de dunkle graner i vårens stund.
Den står – til orientering – i sangen
Blant alle lande i øst og vest
er fedrelandet mitt hjerte nest.
De dunkle graner er altså vi over 60, vi som vet hva et predikatsord er.
Samfunnsforskningen er pragmatisk. Den finner ikke sannheter, den produserer dem. Funn brukes og misbrukes, derved er de sanne. Forskerne spiller rett i armene på sterke samfunnsinteresser. De interessene er nødvendigvis ikke almene.
Barn som leser, skriver og regner mye, blir flinke til slikt. Hvis de gjør det hjemme også, får de mindre tid til sine fritidssysler, som så vidt jeg forstår består i å se på TV, surfe på nettet og spille Playstation. To fluer i ett smekk. Norske barn trenger en smekk.
Lekser er veldig bra. Barn som leser, skriver og regner hjemme, og må demonstrere det på skolen, blir veldig kloke. De må arbeide selvstendig og får gode arbeidsvaner. Det er veldig bra. Barn som skjønner at livet ikke bare er spøk og moro, står bedre rustet til å møte det samfunnet de skal klare seg i. Det samfunnet er ikke noe teselskap. I det samfunnet gjelder jungelens lover. I det samfunnet må du klare deg selv. Klar deg selv eller gå over på trygd!
Så enkelt er livet. Vi bør kanskje forberede ungene på det.
@Oppvekst
Dråpen som får begeret til å flyte over
Av leserinnlegg - 21. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/drapen-som-far-begeret-til-a-flyte-over/
Av Hans Eirik Olav.
“Now it's been ten thousand years
Man has cried a billion tears
For what he never knew
Now, man's reign is through”
Zager and Evans – In The Year 2525 (youtube.com)
Matematikeren «som ingen kunne målbinde»
(Kilde: fritt etter Nick Giambruno og Asbjørnsen og Moe)
(Keiseren uten klær – Faksimile Google)
For lenge, lenge siden, langt inn i de store skoger, var det en matematiker som bodde helt alene i en liten hytte. Når han ikke tok seg av åkeren og dyrene sine, grublet og tenkte han på et spill som kunne begeistre folket. Etter årevis med grubling oppfant matematikeren sjakkspillet. Han mente selv at spillet var genialt og dro ens ærend til kongsgården for å presentere det for kongen sin.
Kongen ble mektig imponert over spillet, og ba matematikeren navngi belønningen han ønsket seg for denne geniale oppfinnelsen. Selv om matematikeren kunne bedt om kongsdatteren og halve kongeriket hadde han andre planer.
Matematikeren falt i dype tanker og etter å ha grublet en stund spurte han etter hvetekorn ved å bruke sjakkbrettet for å beregne mengden. Han ba om at et enkelt hvetekorn ble plassert på den første ruten og deretter doble antall hvetekorn for hver påfølgende rute.
I motsetning til kongen visste matematikeren at dette betyr to korn på den andre ruten, fire på den tredje, åtte på den fjerde, og så videre, for alle 64 rutene på sjakkbrettet. Kongen, som ikke helt forstod hva han ble bedt om tenkte at det var en rimelig belønning og takket ja til matematikerens ønske. Han var dessuten glad for å slippe å gifte bort datteren sin og gi ifra seg halve kongeriket til en fyr som hadde slike merkelige innskytelser.
Det kongen ikke forstod
Realiteten med det som i dag forklares som «eksponentiell vekst» eller «den eksponentielle funksjon» ble imidlertid tydelig etter hvert som hvetekornene ble plassert utover brikkene på sjakkbrettet.
Da brettet var halvt dekket (ved 32. kvadrat), var antall korn allerede enormt, over fire milliarder. Etter hvert som rutene fortsatte å fylles opp, ble tallene astronomisk høyere. Kongen forstod at han hadde dummet seg ut og var i ferd med å tape alt og bli ruinert.
Ved det 64. kvadrat nådde den totale hveten som trengtes for å fylle hele brettet 18.446.744.073.709.551.615 korn – omtrent 18,4 kvintillioner.
Hvor mye hvete er dette, egentlig?
For å sette dette i kontekst, la oss konvertere det til et mer forståelig tall ved å bruke metriske tonn. Omregnet til metriske tonn tilsvarer dette omtrent 922 milliarder tonn.
I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon var verdens hveteproduksjon i 2023 rundt 761 millioner tonn.
De 922 milliarder metriske tonnene som kreves for sjakkbrettet er omtrent 1211 ganger større enn verdens totale hveteproduksjonen.
Det dette eksemplet illustrerer er det forbløffende store antallet som følger av eksponentiell vekst, selv når man starter med noe så lite som et enkelt hvetekorn.
La oss ta et eksempel til:
Tenk deg at du sitter på tribunen på Bislet stadion og at stadion er gjort helt vanntett. En enkelt dråpe vann legges midt på stadion, og vannmengden dobles deretter hvert minutt.
Til å begynne med virker veksten å gå sakte, nesten usynlig. Det du ikke ser umiddelbart er «den eksponentielle funksjon» fordi den kommer plutselig, like plutselig som «julekvelden på kjerringa». Du vil ikke engang legge merke til vannet før det nesten er for sent.
For eksemplets skyld, la oss si at det tar 48 minutter før stadion blir fullt av vann. Etter 47 minutter ville stadion bare være halvfullt, og etter 46 minutter ville det bare være kvart fullt, og så videre.
Når du blir oppmerksom på vannets tilstedeværelse, er du bare noen få minutter unna å drukne. I trengselen for å komme seg ut i tide vil kun noen få hundre av de 17000 mennesker som får plass på stadion greie det. Resten drukner.
Eksponentiell vekst er ukontrollerbar
Med eksponentiell vekst kan alt virke normalt, under kontroll og håndterbart i lang tid. Tilsynelatende helt plutselig nås et «tippe- eller vendepunkt», og situasjonen blir raskt overveldende, og vokser til ufattelige nivåer.
Eksponentiell vekst er et konsept som i utgangspunktet er villedende fordi mennesker er mer vant til å gjenkjenne lineær vekst i stedet for eksponentielle mønstre. Det er nettopp derfor mange mennesker savner det som kan være den viktigste økonomiske realiteten i 2024:
Alle økonomiske og finansielle kollapser skjer langsomt og over tid; og så plutselig; med matematisk presisjon i følge «den eksponentielle funksjon».
Gjeldsspiralen
Det er skrevet mye om dagens gjeldsbaserte bank- og pengesystem, og gjeldsprialen vi befinner oss i, se eksempelvis her:
BANKENE VIL TØMME KONTOEN DIN – by Hans Eirik Olav (substack.com)
(21) ØKONOMI FOR DUMMIES – by Hans Eirik Olav (substack.com)
PENGEMAKTENS LØGNER OG MANIPULASJONER – by Hans Eirik Olav (substack.com)
PENGEBEDRAGET – by Hans Eirik Olav – Rebel Yell Publishing (substack.com)
(Flere artikler finnes på www.rebelyellpublishing.com)
Viktige begrep i denne sammenheng er:
Rentebærende gjeld
Størrelsen på sikkerheten for den rentebærende gjelden (for eksempel på bolig)
Ray Dalio, en av verdens mest suksessrike hedgefondforvaltere, beskriver det slik:
«Vi er ved et punkt der vi låner penger for å betale gjeldsbetjening.»
Altså befinner vi oss i «gjeldspiralen» hvor vi stadig må låne mer penger for å betjene gjelden som vi i utgangspunktet ikke har råd til å betjene. Da må vi «trykke penger», som ikke er noe annet enn å trykke mer gjeld. Det er det vi har holdt på med siste 40-50 år og hele tiden i samsvar med «den eksponentielle funksjon».
I skrivende stund befinner vi oss i «den 32. kvadranten på sjakkspillet», eller det 47. minutt på Bislet stadion. Plutselig og før vi rekker å reagere «slår klokken» 48 minutter, og vi har «dråpen som får begeret til å flyte over. Da er drukning det eneste alternativet.
Situasjonen er den samme i Europa og USA
Vi kan se dette i diagrammet nedenfor fra The Heritage Foundation. Grafen illustrerer på en god måte Ray Dalios poeng om å nå tidspunktet da akselerasjonen oppstår, selve «tippe- eller vendepunktet».
(MERK: Diagrammet går bare til 2022, og situasjonen har blitt betydelig forverret siden)
En bedre illustrasjon på «den eksponentielle funksjon» er vanskelig å finne og slik grafen viser er vi snart i den «64. kvadranten» på sjakkspillet eller det «48. minutt» på Bislet stadion.
Dersom vi tror at norske myndigheter og Norges Bank ikke holder på med det samme som i USA, om enn i mindre målestokk, ta en titt på denne grafen som viser økningen i pengemengden (M2):
Det viktige å merke seg er uansett at den totale gjelden ikke vokser lineært, men eksponentielt.
Gjelden øker raskere over tid fordi den forverrer seg. Hver beregningsperiode legger til mer renter til det totale skyldige beløpet, noe som krever mer låneopptak og forårsaker enda større rentekostnad.
Som den eksponentielle veksten av hveten på sjakkbrettet og vannet på stadion illustrerte, skjer den dramatiske endringen veldig raskt etter en lang periode med tilsynelatende langsom vekst. Tippepunktet – der veksten akselererer og vokser ut av kontroll – oppstår nær slutten av prosessen. Da blir effekten av eksponentiell vekst dramatisk tydelig, og da er det for sent å gjøre noe.
Nedenfor er et diagram over den amerikanske føderale regjeringens renteutgifter. Det samme gjelder, i større eller mindre grad for landene i Europa. Tippepunktet på slutten av diagrammet er tydelig.
Grafene lyver ikke
I 2008 under finanskrisen var verdens totale gjeld ca. USD 105 trillioner. Våre politikere i USA og Europa – som lydige nikkedukker for banksystemet – løste problemet med det samme som hadde forårsaket problemet – «trykking» av enda mer gjeld for å betjene den gjelden som allerede eksisterte.
Resultatet er at gjelden har økt fra USD 105 trillioner i 2008 til ufattelige USD 320 trillioner i dag. På toppen av dette kommer et derivat marked av finansielle produkter på mellom USD 1 og 2 kvadrillioner, ingen vet nøyaktig hvor høyt tallet er, som uansett er et beløp det er umulig å forestille seg størrelsen på med mindre vi bruker ovennevnte historie om matematikeren, kongen og sjakkbrettet eller vanndråpene på Bislet stadion.
Når blir gjelden uhåndterlig?
Da hjelper det med et lite regnestykke:
Som nevnt over har verdens totale gjeld (med unntak av derivat produkter) økt fra USD 105 trillioner i 2008 til USD 320 trillioner i dag, som tilsvarer ca. 3 ganger verdens samlede bruttonasjonalprodukt (BNP).
Hvorfor er det problematisk?
La oss si at forholdet mellom gjeld og BNP er 100 prosent, altså at gjelden var like stor som BNP (1:1). Videre at gjeld betjenes etter en rente på 5 % og at BNP (GDP i diagrammet over) vokser 3 % så vil gjelden om ti år utgjøre; 163/134 = 122 %.
Det dette enkle regnestykket viser er at gjelden blir et alvorlig problem når den utgjør mer enn 90 % av BNP, og et uoverkommelig problem når den beveger seg utover 100 %. For de fleste (industrialiserte) land er gjelden skyhøyt over dette; på verdensbasis ca. 3 ganger mer.
Med gjeldsnivåer på mange hundre prosent målt mot BNP er den eksponentielle funksjon i arbeide 24/7 – drypp, drypp, drypp, inntil «begeret er fullt og det renner over».
Hvem blir (alltid) sittende igjen med «Svarte Per»?
Vi befinner oss m.a.o. i en gjeldspiral eller et pyramidespill av gjeld som det er umulig å komme ut av. Vi bruker opp penger vi ikke har ved å «plyndre» fra fremtiden; fremtidig produksjon fra det ufødte liv, våre barn og barnebarn. Foruten det dypt umoralske med dette samfunnssystemet, vil denne lovpålagte plyndringen med matematisk sikkerhet – gjennom den eksponentielle funksjon – føre til økonomisk og finansiell kollaps.
Noen er bedre forberedt enn andre
Dette vet eliten som eier og/eller kontrollerer dagens pengesystem og de har i lang tid forberedt seg på at boblene i aksje- og obligasjonsmarkedet, derivatmarkedet og eiendomsmarkedet kollapser under vekten av ubetalelig gjeld forårsaket av den eksponentielle funksjon. Når luften går ut av «gjeldsballongen» vil nøkkelordet være «sikkerhet» i betydning hvilke verdier som er stilt som sikkerhet for all gjelden.
Sagt på en annen måte: Hvem tror dere sitter med «bukten og begge endene» når kollapsen er et faktum og «hestene bites» om hvem som skal samle opp restene? Hva tror du skjer med «pengene dine» i banken? Hva skjer med huset ditt og bilen din? Hva skjer med pensjonen din? Og, hva skjer med aksjene dine i Equinor og Hydro? I det hele tatt: Hva skjer med deg og meg når det er «tomt i kassa»?
Regjeringsdirektivet fra våren 2022 gir oss (deler av) svaret, se BANKENE VIL TØMME KONTOEN DIN – by Hans Eirik Olav (substack.com)
Verken sentralbanken, de som eier/kontrollerer bank- og finansinstitusjonene eller våre folkevalgte representanter – enten de befinner seg i Oslo eller Brussel, i FN, WEF, WHO, NATO m.fl. – vil «løfte en finger» for å hjelpe folket.
Sjefsplyndrerne har kun en resept: Flere lover og reguleringer, flere forbud og en bønn om at vi må stole på de en gang til når de erstatter dagens plyndrersystem med et nytt digitalt overvåknings- og pengesystem mens de «lover bot og bedring» i et system hvor vi – slik fascisten Klaus Schwab lover oss «ikke eier noen ting men er lykkelige»
(Faksimile Google)
Med andre ord: Vi må ta vare på oss selv.
En styrt kollaps
Det vi er vitne til i dag er en styrt kollaps av et gjeldsbasert (fiat) bank og pengesystem som «lever på overtid». Den normale levetiden for de tusenvis av fiat pengesystemer som har eksistert siden lenge før Marco Polo finansierte sine reiser i det fjerne Østen med «fiat» på 1300-tallet, er 35 år. Alle de tusentalls slike pengesystemer som har eksistert opp gjennom historien har kollapset og gått til null, uten unntak. Dagens system er ca. 50 år gammelt og befinner seg i siste fasen, kvadrant 64 på sjakkbrettet eller 47. minutt på Bislet stadion, dvs. siste fase av «den eksponentielle funksjon». Med andre ord vil dagens bank- og pengesystem med 100% matematisk sikkerhet kollapse, og dette vet selvfølgelig de som eier og kontrollerer systemet.
Men, og fordi de er avhengig av at vi, folket, ikke skal forstå eller vite det, drives et utspekulert spill i «maktens korridorer» for å holde oss, deg og meg, distrahert med alt mulig annet, så som oppkonstruerte falsk pandemier, falske klimatrusler (vi trenger faktisk mer CO2 – livets gass for å overleve), wokisme og i siste instans tilstrekkelig med kriger for å sette tilstrekkelig frykt i oss. Alt for at de skal kunne avvikle nåværende pengesystem gjennom en kollaps (som kommer uansett) og innføre sitt eget totalitære bank- penge og samfunnssystem hvor denne eliten eier/kontrollerer absolutt alt og gjennom digital kontroll, eksempelvis gjennom et Central Bank Digital Currency (CBDC) kontrollerer våre liv – hva vi kan og ikke kan gjøre – 24 timer i døgnet.
Disse menneskene, med sine udugelige og korrupte politiske nikkedukker på slep, vet at banksystemet er bankerott, likeså pensjonssystemene, samt at aksjer, obligasjoner og eiendomsmarkedene sitter på toppen av en «haug med gjeld» og er nødt til å kollapse. De er ikke dumme og er vel kjent med virkningen av «den eksponentielle funksjon». De viste det i forkant av krasjet i 1929 og alle andre økonomiske og finansielle kriser og de vet og planlegger det samme nå.
Dette har vært planen helt siden verdens rikeste familier, representert ved Rothschild, Rockefeller, Warburg, Morgan m.fl. planla og etablerte den privateide sentralbanken, The Fed, i 1913, i realiteten lenge før. I 1913 eide disse familiene ca. 1/6 av verdens samlede verdier (formuer) og selv om kretsen rundt dem er større nå en den gang gir de seg ikke før de eier og kontrollerer absolutt alt.
Når alt annet feiler, start en krig
Kriger har alltid vært en del av «verktøykassen» deres og det er bare å se på nyhetene nå om dagen for å konstatere at akkurat slik de startet første og andre verdenskrig, samt alle de ti-talls kriger i det 20. århundre, gjør de det samme i dag. De skyr ingen midler for å beholde makten og det viktigste av alt for å få til det er å beholde eierskap og kontroll på morgendagens bank- og pengesystem når den «eksponentielle funksjon» drukner oss i «et hav av gjeld». Krig er den ultimate begrunnelsen for hvorfor alt kollapser, og om ingen stopper dem er det mer krig vi har i vente.
Les mer om dette på www.rebelyellpublishing.com
Ineptokrati
Denne lille eliten kunne aldri holde på slik den har gjort i hundrevis av år uten at den hadde noen nyttige og maktsyke politikere med på laget; mennesker som ikke greier eller orker å skaffe seg «ærlig arbeide», eller ganske enkelt er i besittelse av lav moralsk standard. Det er selvfølgelig en fordel om disse politikerne og byråkratene i tillegg til å være korrupte også er kunnskapsløse og udugelige.
De som i dag styrer det jeg og andre kaller «The Eurotitanic», , representerer, i likhet med de som styrer Norge, det ypperste i det som kan kalles «INEPTOKRATI.».
«Ineptokrati er en statsform hvor de minst egnede til å lede blir valgt av de minst egnede til å produsere, og hvor den delen av befolkningen som er minst egnet til å ta vare på seg selv, blir premiert med varer og tjenester betalt av den konfiskerte verdien fra en stadig mindre gruppe av produsenter.»
Ineptokrati er den valgte styreform, i Brussel som i Norge. Forklaringen er denne:
Det er mye enklere å få et levebrød og et godt liv dersom du kan stjele det fra andre som er mer produktive enn deg. Greier du å stjele «på lovlig vis» er det å foretrekke. Derfor har vi et samfunnssystem som er strukturert nettopp for det formålet. Slik den økonomiske filosofen Frederic Bastiat (Frederic Bastiat | Biography & Facts | Britannica) så elegant beskrev det for 200 år siden:
(Faksimile Google)
På norsk:
«Når plyndring blir en livsstil for en gruppe mennesker i samfunnet skaper de for seg selv og over tid et rettssystem som autoriserer det og en moralsk kode som glorifiserer det.»
Dette er beskrivelsen av det norske samfunnet slik det fungerer i dag og det samme gjelder for USA og Europa. Fordi plyndrersystemet forsvares med sosialistiske slagord som «likhet og rettferdighet» og «kollektive interesser» og motstand mot tyranniet kveles effektivt ved hjelp av lover, reguleringer, forordninger og retningsliner, i siste instans fengsel om du ikke deltar i plyndringen, ender vi opp med et totalt korrumpert og totalitært system, hvor innbyggeren er i konstant redsel for at myndighetene skal slå ned på dem.
Bastiat beskriver dette samfunnet slik:
«Når befolkningen er tilstrekkelig villedet hedrer den det som er foraktelig og forakter det som er hederlig, straffer dyd og belønner laster, oppmuntrer til det som er skadelig og fraråder det som er nyttig, applauderer usannhet og kveler sannheten under likegyldighet eller fornærmelse, snur en nasjon ryggen til fremskritt og kan bare gjenopprettes av katastrofens forferdelige lærdommer.»
Med andre ord nøyaktig dit vi er kommet i Norge og store deler av den vestlige verden. Antakelig og uten å helt forstå det er det oss selv vi forakter mest av alt, fordi vi, innerst inne, sanser at det vi holder på med er forkastelig.
Misforstått folkestyre
Fordi styreformen kalles «demokrati» og «folkestyre» går store deler av befolkningen rundt og tror at det er meningen at en liten politisk elite skal styre og detaljregulere oss. Verre enn det tror flesteparten at det er viktig og betyr noe å stemme ved valg. De tror at deres stemme delt på 3 eller 4 millioner stemmeberettigede utgjør mer enn promiller, samt at det må være bedre å bli fortalt hvordan vi skal oppføre oss av et diktatur bestående av 169 «folkevalgte» enn av 1 diktator. Makt er makt uansett, enten den ligger hos en person eller 169 personer og makt korrumperer – total makt korrumperer totalt.
Makt og det moralske overtak
Det er bare en måte å forklare statens og politikernes grenseløse innblanding i livene våre. Som formyndermennesker er de opptatt av makt. En forutsetning for makt, er påvirkningskraft. Derfor er staten og politikerne helt avhengig av at vi oppgir den selvbestemmelsesretten vi har iboende i oss som selvstendige tenkende individer. Det kan de bare oppnå om de tar i fra oss muligheten til å tenke og handle på egenhånd, som voksne rasjonelle vesener. Gjennom å frata oss vår egenverdi og behandle oss alle som selvdestruktive vesener, oppnår staten og politikerne det moralske overtaket. Bare gjennom en slik mistillit mot oss som enkeltindivider, kan staten og politikerne opptre som et slags overformynderi, som baserer seg på en kjensgjerning om at vi alle er ute av stand til å ta vare på oss selv.
Det korporative og fascistiske samfunn
Når den valgte samfunnsformen over tid utvikler seg til et korporativt samarbeide mellom «Big Business» og det politiske miljø – oftest betegnet som korporatisme eller fascisme – og hele samfunnet innordnes deretter, ved å vedta lover og reguleringer som styrker dette gjensidige og usunne avhengighetsforholdet, hva har vi da?
Da har vi et samfunn hvor «kriminalitet er satt i system»; ikke noe annet enn et langt mer sofistikert mafiavelde (mafia – Store norske leksikon (snl.no) enn det Al Capone stod for som den mest kjente mafiabossen på 1920 og 1930-tallet i USA (Al Capone – Store norske leksikon (snl.no)
(Faksimile Google)
Derfor finner vi oss i å bli regulert inntil vi ikke lenger har noen rettigheter overhode. Vi aksepterer at dypt umoralske lover, reguleringer, forordninger og retningslinjer «tres ned over hodene våre» med begrunnelsen om at så lenge 169 personer har vedtatt disse lovene og reguleringene, ja, da må de være både gyldige, moralske og gode. Kort sagt, finner vi oss i at våre folkevalgte legger ut viktige demokratiske spørsmål til høring; at de får titusentalls med innsigelser og protester, men gir blaffen i alt sammen. Totalitarismens natur er både ignorant og arrogant, og når våre folkevalgte gjør som de vil med oss da vet vi at vi lever under et totalitært styresett.
Men, den «eksponentielle funksjon» gjelder også her i form av tyngdekraften. Til slutt blir vekten av all korrupsjonen, udugeligheten, vanstyret og den totalitære styreformen for mye å bære og hele systemet kollapser under sin egen vekt av systemisk kriminalitet. All plyndringen kan, med Bastiats ord kan «bare gjenopprettes av katastrofens forferdelige lærdommer.»
Dessverre er våre politikere, hele den administrative stat og store deler av befolkningen, som mer eller mindre er med på plyndringen og lever som parasitter, ute av stand til å forstå dette før det er for sent. Alt ser bra ut i dag, så hvorfor bekymre seg for hva som skjer i morgen?
Eurotitanic
(Faksimile Google)
Det er der vi befinner oss nå; moralsk, økonomisk, rettslig og samfunnsmessig. Vi er ombord i Eurotitanic og den eksponentielle funksjon er «plottet inn på radaren» på vei mot isfjellet som dukker opp av havet «noen minutter» lenger frem. Intetanende sjangler vi ned på 2. og 3. klasse lugarene, mens 1. klasse passasjerene fordeler livbåtene mellom seg på vår bekostning.
Siste fase i plyndrertokten er i full sving. Det er snakk om timer, dager, eller måneder før «den eksponentielle funksjon» – bokstavelig talt – «tar oss på senga».
Endestasjonen
På dette tidspunkt i historien foreslår jeg at dere leser mitt nyttårsbrev om hva vi har i vente i 2024 og årene fremover, her:
ANNUS HORRIBILIS 2024 – by Hans Eirik Olav (substack.com)
For de som ikke forstår den eksponentielle funksjon og ikke gjør noe før vi er «sjakk matt», ser fremtiden svært mørk ut. For alle andre blir det også svært vanskelig, men det er mulig å unngå at man mister absolutt alt man har. Når man forstår hva den eksponentielle funksjonen innebærer, da forstår man at hverdagen kan fortone seg helt normalt «i det 47. minutt» og totalt annerledes «ett minutt etterpå».
Som med alt vil det være tilgangen på begrensede ressurser – arbeide og kapital – samt arbeidsfordelingen mellom disse ressursene som avgjør hvordan man enkeltvis og som samfunn klarer seg. «Arbeid» er en ressurs de aller fleste er i besittelse av og kan bruke på «ting» de er best på. Med arbeid kommer man langt. Med kapital er det annerledes, spesielt fordi det, i første omgang, dreier seg om en økonomisk og finansiell kollaps. Hvordan unngår du å gå med i dragsuget når banker og finansinstitusjoner «stenger dørene»?
Nøkkelord i denne sammenheng er å «putte penger» i «ordentlige ting»; ting som krever innsats, dvs. ting som krever hardt arbeide for å utvikles eller produseres; virkelig ting som ikke er basert på papirverdier skapt uten hardt arbeide men som et resultat av ti-talls år med billig kreditt. Det vil si:
«Harde eiendeler» som man ta og føle på, så som metaller, råvarer; selskaper som bruker hardt arbeide og kapitalkrefter på å produsere ting vi trenger for å overleve i hverdagen. VIRKELIGE OG BRUKBARE TING. TING VI TRENGER FOR Å OVERLEVE.
«DET ENKLE ER OFTE DET BESTE» OG DET SMARTESTE.
God helg!
(Faksimile Google)
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Hans Eirik Olav.
Er du mentalt forberedt på krig?
Av Terje Alnes - 21. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/er-du-mentalt-forberedt-pa-krig/
Når NATOs forsvarssjefer ber oss være forberedt på krig, og norske politikere sier det samme, bør vi ta det på alvor. Planlegger NATO et militært angrep, eller en provokasjon, som utløser krig mot Russland?
Onsdag denne uken hadde Venstres leder Guri Melby fått plass i Dagsnytt 18-studioet. Melby er andre nestleder i Utenriks- og forsvarskomiteen og har i lang tid markert seg som en hauk. Denne gangen gjentok hun budskapet som flere har kommet med i det siste: Vi må være mentalt forberedt på krig, Russland er en direkte trussel mot Norge.
Dette krigsbudskapet ble først fremmet av Sveriges sivilforsvarssjef Carl-Oscar Bohlin 7. januar, for så å bli gjentatt av den svenske forsvarssjefen Micael Bydén dagen etter. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram fulgte raskt opp med å si at det er naivt om vi ikke forbereder oss på krig i Norge. Når NATO-landenes forsvarssjefer denne uken møttes i Brussel var melodien den samme: Alle må nå være forberedt på krig.
Uansett hva disse mener å si er inntrykket som skapes i opinionen at vi må være forberedt på et nært forestående angrep fra Russland mot vestlige NATO-land. Vi kan anta at dette er et bevisst og koordinert budskap, ment til å virke mobiliserende og øke oppslutningen om NATOs og USAs aggressive konfrontasjonspolitikk.
Les også: Krigspropaganda for dummies
Demoniseringen av Russland
Ingen politikere snakker om muligheten for fred. Fred er ikke på dagorden. Den omfattende og langvarige demoniseringen av Russland, og særlig av president Putin, har tjent et formål: Å befeste oppfatningen av at vi ikke kan forhandle med Russland, og at militærmakt er eneste løsning. Dette legitimerer krigsretorikken som nå brer om seg blant politikere og militære sjefer.
Politikerne bruker taletiden til å piske opp en stemning som ligner en krigspsykose. Vi skal skremmes til å akseptere fiendebildet, og til å tro at krig er uunngåelig. De NATO-lojale mediene stiller opp, knapt en kritisk kommentar slipper gjennom i de store mediene som ikke deler denne virkelighetsbeskrivelsen. Politikerne på sin side konkurrerer i å bevilge flest milliarder til krigsindustrien. Vi får dessverre heller ingen hjelp fra den såkalte «venstresiden» på Stortinget, som stemmer for den ene krigsbevilgningen etter den andre, og som har sluttet å angripe NATO-imperialismen.
Men sjansen for at Russland skal gå til angrep på et NATO-land er bortimot usannsynlig, noe enhver edruelig analytiker vil skrive under på. I løpet av de 75 årene NATO har eksistert har verken Sovjetunionen eller Russland angrepet noe NATO-land. Ingen kan heller dokumentere at de noensinne har hatt planer om det. Russlands militære budsjett tilsvarer 8 % av NATO-landenes, og så skal de ha oss til å tro at Russland nå straks vil gå til krig mot oss?
Hvorfor skal Russland ha tillitt til Vesten?
En krig mot Russland kan derimot komme hvis NATO fortsetter å utfordre Russland på en måte som russerne anser som en eksistensiell trussel, som å gjøre Ukraina til et NATO-land. NATO insisterer fortsatt på at den tidligere sovjetrepublikken Georgia skal bli medlem, til tross for at Russland allerede i 2007 pekte på både Ukraina og Georgia som «en rød linje» som NATO ikke måtte krysse.
Denne konfrontasjonspolitikken er et valg USA og NATO tar. En direkte krig mot Russland er et utfall vi kan unngå, hvis det er politisk vilje på vestlig side. Nå er det imidlertid lite som tyder på det.
Dessverre har vestlige lederes stadige løftebrudd etter Sovjetunionens sammenbrudd, med et utall NATO-utvidelser østover, ødelagt Russlands tillit til vestlige ledere. Sikkerhetsforsikringer mot NATO-utvidelse ble gitt til sovjetiske ledere fra en hel mengde vestlige ledere: Baker, Bush, Genscher, Kohl, Gates, Mitterrand, Thatcher, Hurd, Major og Wörner, noe bl.a. dokumenter fra National Security Arcive viser.
Alle Russlands forsøk siden 1991 på å tilnærme seg Vesten har blitt avvist. Boris Yeltsin skal ha undersøkt muligheten for russisk NATO-medlemskap i 1991, mens Vladimir Putin gjorde det samme da han tok over i 2000. Putin fulgte her opp Gorbatsjovs visjon om et «felles europeisk hjem». Bill Clinton ga Putins framstøt en kald skulder.
Minsk-avtalene fra 2014 og 2015, som fikk status som folkerettslig traktat av FNs sikkerhetsråd, ble sabotert av Vesten. Hadde avtalene blitt overholdt hadde Ukraina i dag vært fredelig, samlet og nøytralt. Men vestlige ledere hadde ingen intensjon om å respektere avtalen, som ble inngått for å få tid til å ruste Ukraina militært for en krig mot Russland. Dette fortalte bl.a. den tidligere franske presidenten François Hollande helt åpent i et intervju med «The Kyiv Independent». Tysklands Angela Merkel har bekreftet det samme.
I tillegg har flere forslag til forhandlingsløsninger på krigen i Ukraina blitt stoppet. I de første ukene etter invasjonen 24. februar 2022, deltok Russland og Ukraina i tre separate og betydningsfulle forsøk på å forhandle frem en fredelig løsning. Alle tre forhandlingsrundeneinneholdt et tilbud fra Ukrainas side om ikke å bli med i NATO. Alle tre forhandlingsforsøkene ble stoppet av USA.
Les også: Kynismens triumf i Ukraina
Russland skal svekkes, helst ødelegges
Det geopolitiske perspektivet mangler helt i medienes dekning av Ukraina-krigen, og i den stadig mer spente konflikten mellom NATO/USA og Russland. Derfor er det få som ser det store bildet, noe som gjør at analysene blir feil. Sterke krefter arbeider systematisk for å svekke, og aller helt ødelegge, Russland. Vestlig imperialisme, frontet av USA og NATO, og støttet av de gamle europeiske kolonimaktene, er drivkreftene bak dette.
Tenketanken Rand Corporation, som bl.a. rådet Solberg-regjeringen til å si ja til amerikanske militærbaser på norsk jord, ga i 2019 ut en omfattende rapport som beskriver hvordan dette kan gjøres. Det ser ut som den amerikanske administrasjonen følger disse anbefalingene til punkt og prikke.
Det russiske angrepet på Ukraina omtales i Vesten som et uprovosert angrep, som om det nærmest kom som lyn fra klar himmel. En rekke politiske valg og handlinger viser derimot at angrepet var alt annet enn uprovosert. Krigen er tvert imot et resultat av bevisste valg fra vestlig side fra 1990-tallet og til i dag. Professor Ola Tunander er tydelig på at USA ville ha krig, og at også militære rådgivere rundt president Zelenskyj ønsket en storkrig mot Russland.
Se videointervjuet: Ola Tunander om Ukraina-krigen
Dette er altså ikke en imperialistisk krig fra Russlands side, slik mange på venstresiden hevder. Krigen er tvert imot et resultat av vestlig imperialisme, der Ukraina ofres som en brikke i det store geopolitiske spillet.
Ukraina-krigen feilet
Den fremprovoserte Ukraina-krigen har ikke gått den veien USA og NATO forventet, noe alle som forholder seg til andre medier enn NATO-mediene har visst i lang tid.
Russland har på mange måter styrket seg. Økonomien peker oppover, til tross for historiens mest omfattende sanksjoner. Befolkningen har ikke vendt seg mot Putin, men støtter krigen i stor grad. Om Vesten hadde håpet på en type «fargerevolusjon» som følge av krigen, har dette slått feil. En nylig måling viste at 75 % av russerne støtter Putins krigføring.
Så hva gjør Vestens krigshauker da? Åpner en ny front ved å ta Georgia inn som NATO-medlem? Skaper en skarp provokasjon som gjør at Russland tvinges til å svare militært? Militære sjefer, ledende politikere og mediene holder stø kurs mot en storkrig.
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.
Om å ri to hester
Av Jan Christensen - 21. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/om-a-ri-to-hester/
Det er ingen regel som sier at alt må selges på børs. En bedrift må ikke noteres på børs for kjøp og salg av egne aksjer. I dag har vi nærmere 400.000 aksjeselskaper i Norge. Færre enn tusendeparten av disse, rundt 350, er børsnotert. På samme måte er det med strømmen. Det er ingen regel som sier at krafteieren må selge sin egen strøm på børs, selv om det, isolert sett, kan gi mer penger i kassa.
Om eieren har bedre bruk for krafta selv, er det lurere å holde den unna fordyrende børssalg.
Eller eieren kan velge en mellomløsning: Den del av krafta som en selv ikke trenger, kan børsselges. Den del som trengs, beholdes til eget bruk.
Vi, det norske folk, eier 90% av krafta som produseres her til lands. Alle av oss gjennom Statkraft, som er 100% eid av den norske stat. Statkraft produserer nær halvparten av all vannkraft i Norge. De av oss som bor i kommuner med eierinteresser i lokale kraftselskaper, eier enda mer.
Som bosatt i Drammen eier jeg både deler av Statkraft og deler av det nyetablerte Å Energi, som forvalter nær tiendeparten av norsk strømproduksjon.
Mitt og ditt eierskap er imidlertid ikke direkte. Det er overlatt til våre valgte representanter. På Stortinget og i kommunestyrene.
Det er disse som – gjennom valg av styre – bestemmer åssen kraftverkene skal drives. Om flertallet av disse folkevalgte hadde tenkt som meg og mange andre, ville vi i dagens Norge hatt forutsigbare og rimelige strømpriser som folk og næringsliv kunne leve med.
I årene før og etter krigen var kraftselskapene lokale. Ofte heleide kommunale selskaper. De både lagde, overførte og solgte strøm. Priser og strømtariffer ble bestemt av kommunestyrene, gjerne for et år av gangen, i forbindelse med budsjettbehandlinga.
Strøm ble sett på som et nødvendig og viktig gode for innbyggerne. Prinsippet var derfor at den skulle selges uten fortjeneste.
Drammen elektrisitetsverk er et av mange eksempler. Det ble dannet i 1898 og eksisterte fram til 1994. Så ble det navneskifte og todeling – helt i tråd med den nye Energiloven og EØS-avtalen da strømmen ble omdannet fra infrastruktur til vare. Drammen Energinett distribuerte nå den strømmen som Drammen Kraft produserte og solgte. Så fulgte stadige sammenslåinger med andre kraft- og nettselskaper, og et utall av nye, private selskaper. Med lovlige og ulovlige salgstriks konkurrerer de om å selge nøyaktig den samme strømvaren.
I 2016 ble de offentlige selskapene samlet i Glitre Energi, som med sine ulike datterselskaper omfattet det meste av strømproduksjon og strømdistribusjon i Buskerud.
I 2022 ble Glitre vedtatt slått sammen med det langt mektigere Agder Energi – også kjent som pådriver av strømsalg til utlandet – under navnet Å Energi.
I pakt med denne utviklingen, har kommunene – gjennom de folkevalgte – gradvis frasagt seg styringsretten over kraftselskapene. De har blitt «sovende» eiere. I stedet har profesjonelle styrerepresentanter – med «forretningsmessig drift» som fremste mål – fått bukta i begge ender. De ansattes styrerepresentanter fungerer mest som lojale sandpåstrøere.
Av Å Energis 12 styrerepresentanter, utpekes 6 av kommunene (inkludert styreleder og nestleder), 2 av Statkraft (som eide nesten halve Agder) og 4 av de ansatte.
Hvordan ta tilbake den styringsretten som kommunene tidligere hadde over krafta?
Som eiere kan de for eksempel:
Velge andre styrerepresentanter enn de som foreslås av styret, eller selv bli en mer aktiv eier
Bestemme at hele eller deler av krafta kan selges til faste rimelige priser på langtidskontrakter til innbyggerne, og ikke bare til næringslivet
Kreve innført et topris-system der overforbruk/luksusforbruk mer kan følge strømbørsens svingninger, mens normalforbruket prises etter selvkostprinsippet
Kreve at det legges bedre til rette for folks strømsparing, deriblant muligheter for gratis og enkel avlesning av strømforbruket til enhver tid (sanntid)
Legge føringer for selskapsstyring, satsingsområder etc. Her bør det i første rekke være aktuelt med ytterligere oppgradering av vannkraftverk og forbedring av det lokale linjenettet, framfor tapsprosjekter som vindkraft og batterifabrikker.
Å få gjennomslag for sånne forslag, forutsetter enighet blant et flertall av eierkommunene.
Tidligere, da eierstrukturene var enklere og enhetene mindre, var sånt lettere. Store konserner tilraner seg ofte makt og innflytelse, uavhengig av eierskap.
Det krever også at eierkommunene prioriterer rimelig strøm til innbyggerne framfor millionutbytte fra sine kraftselskaper. Mindre kommuner får sånt til, hvorfor ikke også de større?
Vi velgere – de egentlige eierne av vår kraft, vårt arvesølv – har også ansvar. Hvor lenge skal vi godta å kjøpe vår egen kraft til ågerpriser?
Vi kan søke å påvirke gjennom å melde oss inn i aktuelle partier.
Og/eller: Vi kan kreve at partiene grundig og forpliktende klargjør sitt syn på strømpriser og strømpolitikk.
– Hvilke partier vil ha strømpriser underlagt markedets lover?
– Hvilke partier vil garantere rimelige strømpriser til folk flest?
Markedets lover vil bety evig og uforutsigbar strømdyrtid fastsatt av børs, EU og grønt skifte. Dagens strømstøtte er kun midlertidig.
Rimelige strømpriser kan gjeninnføre strøm som norsk infrastruktur. Å vingeklippe kraftselskapenes og kraftlobbyens innflytelse vil være nødvendige ledd i en sånn prosess.
Å stemme for markedets lover og samtidig ønske tilbake gamle strømpriser, er umulig.
Ingen kan ri to hester samtidig.
Jan Christensen
Denne artikkelen ble publisert i nyhetsbrevet til Drammen nei til EU.
Israelsk militærsjef sier Libanon-krig er trolig i de kommende månedene
Av skribent - 21. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/israelsk-militaersjef-sier-libanon-krig-er-trolig-i-de-kommende-manedene/
Sier Israel vil bruke erfaringene fra Gaza-offensiven.
Anti-War, 18. januar 2024.
Sjefen for Israels militære, generalløytnant Herzi Halevi, besøkte tropper nær den nordlige grensen, og diskuterte potensialet for krig i Libanon, og sa at sannsynligheten for en konflikt i de kommende månedene er «mye høyere» enn den har vært.
Løytnant Halevi sa at han tror Israel vil starte krigen med flere fordeler enn tidligere, og at erfaringene fra Gaza vil bli brukt på situasjonen i Libanon. Titusenvis av soldater blir angivelig klargjort for den nye offensiven.
Kommentarene er ekko av generalmajor Ori Gordin, sjefen for de nordlige styrkene, som tidligere denne uken sa at han tror troppene er «klare» for krigen i Libanon, og kan starte «i kveld, om nødvendig».
Generalmajor Gordins kommentarer kom etter et artilleri- og luftangrep på Wadi Saluki, en liten landsby i Sør-Libanon. Han spådde også at titusenvis av soldater ville være involvert i denne krigen.
Generalløytnant Halevi var eksplisitt om målet og sa at det er «veldig klart» at militæret må tillate israelske borgere å returnere til sine hjem i nord, og dette vil bli oppnådd gjennom en ny konflikt med Hizbollah.
Hizbollah har angrepet landsbyer i det nordlige Israel i gjengjeldelses-angrep i flere måneder nå, og skadet en israelsk flybase i prosessen. De skjøt raketter inn i Israel etter Wadi Saluki-angrepet, selv om rapporter benektet at det var noen tap, og de fleste av de israelske landsbyene i området ble evakuert for lenge siden.
Israel har anslått at rundt 80.000 innbyggere er drevet på flukt av kampene i nord. De kan håpe og løse dette med en krig, men om noe, peker den på kort sikt på Hizbollah-gjengjeldelse, som sannsynligvis utvider sonen for forskyvning og tvinger enda flere til å flykte dypere inn i det sentrale Israel.
USA advarte Israel om at de ville slite med å utkjempe en ny krig samtidig som Gaza. Selv om noen israelske tjenestemenn har bagatellisert dette og hevdet at krigen i Gaza nærmer seg slutten, har statsminister Benjamin Netanyahu sagt at den godt kan strekke seg utover dette året og inn i 2025.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Israeli Military Chief Says Lebanon War Likely in Coming Months
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jason Ditz er seniorredaktør for Antiwar.com. Han har 20 års erfaring innen utenrikspolitisk forskning og hans arbeid har dukket opp i The American Conservative, Responsible Statecraft, Forbes, Toronto Star, Minneapolis Star-Tribune, Providence Journal, Washington Times og Detroit Free Press. Se alle innlegg av Jason Ditz
Se også: