Nyhetsbrev steigan.no 20.11.2023
Sjeføkonom: «Norge bør vurdere å innføre euro»
Tidligere BlackRock-forvalter: digital sentralbankvaluta vil skape en fengselsplanet
Ingen normalisering av forholdet mellom USA og Kina på møtet i San Francisco
NYT: Skolestengningene antakelig den største skaden som er påført undervisninga i USA
Lege: – Mange ubesvarte spørsmål etter covid-19 håndteringen
WHO og kollektiv hukommelsessvikt
Et forståelig strømprisforslag – som ikke kan hindres av EØS/ACER
Sjeføkonom: «Norge bør vurdere å innføre euro»
Av Kjetil Tveit - 20. november 2023
https://steigan.no/2023/11/sjefokonom-norge-bor-vurdere-a-innfore-euro/
Litt artig med social engineering og propaganda – når man først har slått på bullshit-detektoren går den ikke av igjen av seg selv De psykologiske operasjonene har så mange små finurlige detaljer som bypasser bevisstheten til de som tror sine meninger er noe de har kommet på selv.
For noen dager siden Twitret jeg dette: «Mange har klødd seg i hodet hvorfor man har valgt å kjøre kronen i grøfta. Mange har svart at det er fordi vi senere skal trygle om Euro. Nå kommer de strategiske trygleartiklene.» Ble sitert her.
Jeg regnet liksom med at trygleartiklene ville komme fortløpende for noen dager siden… men ikke så fortløpende. Legg merke til dagens strategiske trygleartikkel i ABC-Nyheter at euroen på bildet er en usirkulert gullmynt, mens kronen er velbrukt og full av skrammer. Kronen er skikkelig stygg i forhold til det Europeiske glansbildet.
Hvis du sier om en tid at du etter litt fram og tilbake har kommet fram til at vi må inn i euroen, tenker jeg at du har nok ikke det nei. Noen andre har kommet fram til det. Deretter har de praktisert et utall med ørsmå virkemidler, ned til mikroskopiske detaljer som du ikke legger merke til, slik at du tror du «har kommet fram til» det selv. Euro-reklamen er ren propaganda forkledd som journalistikk, og den skriver: «Virkeligheten presser på.»
Dette gir inntrykk av at Norges Bank ikke kunne påvirket kronekursen hvis de hadde ønsket, at kollapsen kommer som en uforskyldt «naturkatastrofe», og at vi må innse «virkeligheten», og handle ut fra premisset at eneste løsning er å gå inn i Euro. Dagens presse må aldri forveksles med presse.
(1)https://steigan.no/2023/11/kronekollapsen-vi-er-spilt-sjakk-matt/
Tidligere BlackRock-forvalter: digital sentralbankvaluta vil skape en fengselsplanet
Av red. PSt - 20. november 2023
https://steigan.no/2023/11/tidligere-blackrock-forvalter-digital-sentralbankvaluta-vil-skape-en-fengselsplanet/
Tidligere Blackrock-porteføljeforvalter, Ed Dowd, forklarer hvorfor hver siste rest av friheten din avhenger av omfattende avvisning av CBDC, eller digitale sentralbankvalutaer.
«Når sentralbankens digitale valuta er knyttet til alle kredittkortene og bankkontoene dine, kan sosiale kontroller implementeres. Hvis du er en dissenter som meg, og snakker om sannhet, stenger de deg.»
Ingen normalisering av forholdet mellom USA og Kina på møtet i San Francisco
Av M. K. Bhadrakumar - 20. november 2023
https://steigan.no/2023/11/ingen-normalisering-av-forholdet-mellom-usa-og-kina-pa-motet-i-san-francisco/
Signalet fra toppmøtet mellom presidentene Joe Biden og Xi Jinping i San Francisco onsdag er at et turbulent år i forholdet mellom USA og Kina fikk et lag med sminke. Alvorlige forskjeller gjenstår, og det er også utfordringen med å navigere i de to presidentvalgene med høy innsats i 2024 – i Taiwan i januar og i USA i november.
Både Washington og Beijing ga en positiv beretning om toppmøtet og var ivrige etter å vise til vellykket diplomati. For Biden haster det stort å demonstrere utenrikspolitisk suksess når proxy-krigen i Ukraina praktisk talt er tapt og en ny krig nettopp har startet i Midtøsten. Krig er tross alt svikt i diplomati.
Etter toppmøtet hypet Biden det opp og sa at samtalene hans med Xi «var noen av de mest konstruktive og produktive diskusjonene vi har hatt … vi har gjort noen viktige fremskritt, tror jeg … Og i månedene fremover kommer vi til å fortsette å bevare og videreføre diplomati på høyt nivå med Kina i begge retninger for å holde kommunikasjonslinjene åpne, inkludert mellom president Xi og meg. Han og jeg ble enige om at hver av oss kunne ta telefonen, ringe direkte, og vi ville bli hørt umiddelbart.» Biden avsluttet pressekonferansen sin med å kalle Xi en diktator, men la til den siste bemerkningen: «Vi har uansett gjort fremskritt.»
Det kinesiske referatet ble avsluttet med en ekstraordinær oppsummering: «Møtet var positivt, omfattende og konstruktivt. Den har kartlagt kursen for å forbedre og utvikle forholdet mellom Kina og USA. Og San Francisco bør være et nytt utgangspunkt for å stabilisere forholdet mellom Kina og USA. De [Xi og Biden] instruerte teamene sine om å bygge videre på forståelsen som ble oppnådd på Bali og å følge opp og implementere den nye visjonen som ble avtalt i San Francisco. De to statsoverhodene ble enige om å fortsette sin vanlige kontakt.»
Referatet fremhevet at Biden «mottok varmt» Xi, var vertskap for en lunsj til ære for ham, og «eskorterte ham til limousinen for å ta farvel». Den sa at de to presidentene hadde «en ærlig og dyptgående meningsutveksling om strategiske og overordnede spørsmål som er kritiske for retningen av forholdet mellom Kina og USA, og om viktige spørsmål som påvirker verdensfred og utvikling.»
Referatet fra Det hvite hus sa på sin side: «De to lederne holdt en ærlig og konstruktiv diskusjon om en rekke bilaterale og globale spørsmål, inkludert områder med potensielt samarbeid og utvekslet synspunkter om områder med forskjeller.»
Selv om det var for mye å forvente et gjennombrudd i forholdet, ga de fire timer lange samtalene noen resultater – de to sidene ble enige om å samarbeide for å kontrollere strømmen av narkotiske stoffer, gjenoppta militær-til-militær kommunikasjon, samarbeide om risikoer knyttet til kunstig intelligens, og utvide utvekslingen innen utdanning, næringsliv og kultur og øke antall flyreiser mellom landene deres. Noe er bedre enn ingenting. Det ble ikke avgitt noen felles uttalelse etter toppmøtet.
Så er det det irriterende spørsmålet, som ingen av sidene ville våge å diskutere offentlig – nemlig Kina har begynt å selge sine enorme beholdninger av amerikanske statsobligasjoner. Skaden et kinesisk salg kan gjøre på finansmarkedene, Washingtons finanser og økonomien trenger generelt ingen forklaring. I flere tiår var USA en stor forbruker, men siden amerikanerne hadde handelsunderskudd, måtte de låne for å støtte kjøpet av kinesisk import, og Beijing støttet dette lånet indirekte gjennom kjøp av amerikanske statsobligasjoner. Men matrisen har endret seg.
Som det er, er etterspørselen etter amerikanske obligasjoner på ingen måte høy – faktisk er en av de mest entusiastiske kjøperne av amerikanske obligasjoner den amerikanske sentralbanken. Dette har blitt sammenlignet med noe som å ha ditt eget bakeri og kjøpe opp mesteparten av det usolgte brødet ditt på slutten av dagen, slik at det ikke skapes en negativ oppfatning av salget ditt. Det faktum at finansminister Janet Yellen dukket opp i front og sentrum av forholdet mellom USA og Kina er et tydelig tegn.
På toppmøtet i San Francisco ga ingen av sidene bort noe i det hele tatt. Xi hevdet at uansett hva USA gjør, er gjenforening av Taiwan «uunngåelig». Xi foreslo «fredelig sameksistens», den valgte relasjonen mellom Sovjetunionen og USA, men Biden insisterte på at «USA og Kina er i konkurranse» og at USA «alltid vil stå opp for sine interesser, sine verdier og for sine allierte og partnere.»
Hvis Beijing håpet på en retur til «Bali-ånden», vil ikke Washington engang erkjenne noe slikt. USA har tilsynelatende ingen erindring om at Biden ga noen slike «fem forsikringer». Det hvite hus-referatet fra San Francisco-møtet nevner heller ikke disse forsikringene. Det er tydelig at det er betydelige hull i strategisk oppfatning og gjensidig forståelse. Og det er grunn til å tvile på om det i det hele tatt har foregått noen reelle forhandlinger i løpet av de 4 timene med samtale.
En nær undersøkelse av de to referatene – og medierapportene senere – gir inntrykk av at Biden først og fremst sto foran sitt innenrikspolitiske publikum mens Xi snakket med det globale publikummet.
Biden demonstrerte sin vilje til å vøre tøff mot Kina og unngå betydelige eller ensidige innrømmelser, bortsett fra å vise at hans enorme erfaring innen internasjonalt diplomati tjener USAs interesser optimalt i dag, og og ikke så tvil om hans åndelige tilstedeværelse og oppmerksomhetsnivå til å tåle påkjenningene med et personlig diplomati.
For Xi var det ingen slik subjektiv vurdering. Han svevde høyt, som Shelleys lerke, og sprang opp fra jorden «som en sky av ild … som en kroppsløs glede hvis løp nettopp har begynt». Xis var stemmen til fornuft og samarbeid som sto i skarp kontrast til Bidens konfronterende tilnærming. Xi oppfordret til at Washington og Beijing må «gå sammen for å møte globale utfordringer og fremme global sikkerhet og velstand» i stedet for å «holde seg til nullsummentaliteten» og dermed «drive verden mot uro og splittelse».
Den vestlige fortellingen er i grus. Xi så ikke ut til å være i en politisk og diplomatisk svak posisjon, ettersom Kina sliter med økonomiske problemer. Tydeligvis er det heller ikke slik at han trengte et «vellykket» toppmøte mer enn Biden gjorde. Tvert imot formidlet toppmøtet i San Francisco det resonante budskapet om at Kina har kommet som en global makt.
Men selv om toppmøtet ikke så ut til å ha gjort en seriøs innsats for å tilbakestille forholdet ved å adressere hverandres vitale interesser og kjerneanliggender, er det en god ting at kommunikasjonsforbindelser har blitt gjenåpnet, noe som vil være nyttig for å administrere forholdet og bygge opp et «rekkverk» rundt den og et «gulv» under den.
I mellomtiden er det et snev av håp om at på det mest eksplosive enkeltspørsmålet – Taiwan – kan tilfeldige omstendigheter roe det urolige farvannet. Uten tvil vil valget i Taiwan være av avgjørende betydning for forholdet mellom USA og Kina, for hvis de to viktigste opposisjonspartiene, Kuomintang (KMT) og Taiwan People’s Party (TPP), som endelig har bestemt seg for å slå seg sammen med en felleskandidat ved valget 13. januar, vil det være en formidabel liste som er sikret en enkel seier.
Dette vil selvfølgelig påvirke den delikate dynamikken i Taiwan-spørsmålet, gitt den klare viljen til KMT og TPP til i fellesskap å forbedre dialogene på tvers av stredet etter valget som gir utsikter til noe av et velkomment pusterom for Washington-Beijing-Taipei trekanten.
Det store spørsmålet gjenstår: Lyktes Biden i å bekrefte at til tross for nederlaget i Ukraina-krigen og den evige krigen som nettopp begynte i Midtøsten, er USA i «en styrkeposisjon» i forholdet til Kina? Sett på en annen måte, følger Kina etter USAs bønn om å svekke forholdet til Russland og Iran? Indikasjonene er det motsatte.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
No serious effort to reset US-China relations at San Francisco summit
NYT: Skolestengningene antakelig den største skaden som er påført undervisninga i USA
Av red. PSt - 20. november 2023
https://steigan.no/2023/11/nyt-skolestengningene-antakelig-den-storste-skaden-som-er-pafort-undervisninga-i-usa/
Nå innrømmer også New York Times på lederplass det vi i steigan.no og andre kritikere av de drakoniske koronatiltakene har visst fra 2020: Skolestengningene har påført elever og studenter enorme skader.
Dette behandles altså på lederplass i avisa: The Startling Evidence on Learning Loss Is In.
Dette er oppsiktsvekkende innrømmelser fra USAs største mainstreamavis. Vi tillater oss derfor et lengre utdrag:
(Sitat)
Midt i Covid-19-pandemien sendte kongressen 190 milliarder dollar i bistand til skoler, og fastslo at 20 prosent av midlene måtte brukes til å reversere læringstilbakeslag. På den tiden visste lærere at innvirkningen på hvordan barn lærer ville være betydelig, men omfanget var ennå ikke kjent.
Bevisene er nå på bordet, og det er oppsiktsvekkende. Skolestengningene som tok 50 millioner barn ut av klasserommene ved starten av pandemien kan vise seg å være den mest skadelige forstyrrelsen i amerikansk utdanningshistorie. Det satte også elevenes fremgang i matematikk og lesing tilbake med to tiår og utvidet prestasjonsgapet som skiller fattige og velstående barn.
Disse læringstapene vil forbli uadressert når det går tomt for de føderale pengene i 2024. Økonomer spår at denne generasjonen, med et så betydelig utdanningsgap, vil oppleve redusert livstidsinntekt og bli en betydelig belastning for økonomien. Men utdanningsadministratorer og folkevalgte som burde mobilisere landet mot denne trusselen er det ikke.
Det vil ta en tverrfaglig tilnærming, og på dette tidspunktet kan ikke alle løsningene som vil være nødvendige på lang sikt bli kjent, arbeidet med å få barna tilbake på solid grunn er så vidt i gang. Men det betyr ikke at det ikke bør være umiddelbar handling.
Som et første skritt vil folkevalgte på alle nivåer – føderale, statlige og lokale – trenge å bruke betydelige ressurser for å erstatte den føderale bistanden som er satt til å utløpe og må begynne å ta igjen tapt terreng. Dette er et tverrpolitisk spørsmål, og foreldre, lærere og ledere i utdanning har også en rolle å spille, for å sørge for at det å ta tak i læringstap og andre vedvarende utfordringer som barn står overfor får umiddelbar oppmerksomhet.
Utfordringene har blitt forsterket av en epidemi av fravær, ettersom elever som ble vant til å gå glipp av skolen under pandemien, fortsetter å gjøre det etter gjenopptakelsen av de personlige timene. Millioner av unge mennesker har sluttet seg til de kronisk fraværende – de som går glipp av 10 prosent eller flere av dagene i skoleåret – og for hvem fravær vil føre til hull i læringen.
I de tidlige klassetrinnene har disse savnede barna større risiko for aldri å mestre de forståelsesferdighetene som gjør utdanning mulig. Jo mer fravær disse elevene akkumulerer, jo mer går de glipp av sosialiseringsprosessen der unge lærer å leve og jobbe med andre. Jo mer de halter faglig, jo større er sannsynligheten for at de faller fra.
Denne høsten illustrerte The Associated Press hvordan skoledeltakelse har klappet sammen over hele USA, ved å bruke data samlet i samarbeid med utdanningsprofessoren ved Stanford University Thomas Dee. Mer enn en fjerdedel av elevene var kronisk fraværende i skoleåret 2021-22, opp fra 15 prosent før pandemien. Det betyr at ytterligere 6,5 millioner studenter sluttet seg til rekken av kronisk fraværende.
Problemet er uttalt i fattigere distrikter som Oakland, California, hvor det kroniske fraværet oversteg 61 prosent. Men som politikkanalytikeren Tim Daly skrev nylig, er fravær utbredt i velstående skoler også. Vurder New Trier Township High School i Illinois, en aktet og svært konkurransedyktig skole som betjener noen av landets mest velstående samfunn. I fjor vår rapporterte The Chicago Tribune at New Triers frekvens av kronisk fravær ble verre for hvert klassetrinn, og nådde nesten 38 prosent blant de eldste elevene eller studentene.
The Times rapporterte fredag at foreløpige data for 2022-23 viste en liten forbedring i oppmøte. Imidlertid, i noen stater, som California og New Mexico, «var frekvensen av kronisk fravær fortsatt det dobbelte av hva det var før pandemien.» Løsningene er ikke enkle. Det er omfattende bevis på at straffetiltak ikke virker, så lærere kan trenge en kombinasjon av insentiver og tiltak for å løse de økonomiske og familiemessige problemene som kan holde barn borte fra skolen.
Forskere har lenge visst at amerikanske elever blir mer fremmedgjorte fra skolen jo lenger de går – og at de ofte faller utenfor skolens «engasjementklippe«, og da bryr de seg ikke lenger. Denne følelsen av frakobling stammer fra en følelse blant elever på videregående skole at ingen på skolen bryr seg om dem og at kursene de studerer ikke har noe forhold til utfordringene de møter i den virkelige verden.
Disse unge menneskene er også sårbare for psykiske vansker som forverret seg under pandemien. Basert på undersøkelsesdata samlet inn i 2021, rapporterte Centers for Disease Control and Prevention i år at mer enn 40 prosent av elever på videregående skole hadde vedvarende følelser av tristhet og håpløshet. 22 prosent hadde alvorlig vurdert selvmord. 10 prosent rapporterte at de hadde forsøkt selvmord.
(Sitat slutt)
Kommentar: En grov forbrytelse mot en generasjon unge, særlig arbeiderklassens barn
For å gni det inn:
Skolestengningene som tok 50 millioner barn ut av klasserommene ved starten av pandemien kan vise seg å være den mest skadelige forstyrrelsen i amerikansk utdanningshistorie. Det satte også elevenes fremgang i matematikk og lesing tilbake med to tiår og utvidet prestasjonsgapet som skiller fattige og velstående barn.
Skolestengningene vil ødelegge millioner av unges liv. Skadene fra denne katastrofale politikken vil følge dem hele livet. De vil få dårligere livsstandard, dårligere økonomi, dårligere psykisk helse – og vi frykter; kortere forventet levealder. Etter noen år vil vi antakelig kunne slå fast at skolestengningene har tatt mange liv.
Det helsebyråkrater og politikere gjorde i sin arroganse og egenrådighet var ikke noe mindre enn en gigantisk forbrytelse mot en hel generasjon.
Og de kan ikke dekke seg bak at de ikke visste.
Før mars 2020 var holdninga i verdens helseorganisasjoner at skolestenginger ikke virker mot denne typen virus, og det viste seg så tidlig som i mai 2020 at de unge ikke var i faresonen i det hele tatt.
Det både New York Times og alle andre hovedstrømsmedier gjorde, også her hjemme, var å undertrykke, kneble og latterliggjøre enhver som kritiserte den vanvittige politikken deres. Her hjemma gjaldt dette fra Erna Solberg til Raymond Johansen og Bjørnar Moxnes. De sto skulder ved skulder og fordømte enhver kritikk av skolestengninger, lockdown og maskepåbud.
Og de tok feil. Alle sammen.
Men vil de noen gang bli stilt til ansvar for sine forbrytelser? Dette er mye verre enn inhabilitet og butikktjuveri. Dette er overgrep mot en hel generasjon unge, og ikke minst mot arbeiderklassens barn.
Og hva med våre ærede kolleger i de «redaktørstyrte mediene»? Føler dere ikke et behov for å gå i dere sjøl og beklage hva dere var medansvarlige for? Dere i Aftenposten, VG, NRK og Klassekampen for eksempel?
Les noe av det vi tidligere har skrevet om skolestengning (ca. 70 artikler i alt).
https://steigan.no/2020/10/forskning-skolestengning-gir-flere-dodsfall-pa-lang-sikt/
https://steigan.no/2023/11/mange-elever-mangler-grunnleggende-ferdigheter/
Østlig og vestlig tenkning
Av Bertil Carlman - 20. november 2023
https://steigan.no/2023/11/ostlig-og-vestlig-tenkning/
Åter ser vi hur det tänkande som präglar vår västliga civilisation, skiljer sig från det tänkande som präglar andra civilisationer, kanske främst de orientaliska. Denna gång gäller det tålamod, förmågan att se tiden an, tolka hur saker utvecklas, tålmodigt understöda alla, precis allt och alla som verkar för en positiv utveckling av människors gemensamma liv på jorden.
Tålamod är en egenskap som vi alla i vuxen ålder har kunnat se på det individuella planet, i samverkan inom en familj till exempel, men som vi också bör studera i de stora globala frågorna, de frågor som rör handlingar stater emellan, eller grupper av stater emellan.
Ledningen för den Ryska Federationen har, i det pågående kriget i Ukraina, klart visat att den i mycket hög grad behärskar tålamodets konst, i varje fall när det gäller krigföring. Tålamodet har visat sig på två sätt. Först på det rent militärstrategiska planet. Det har påpekats av militärexperter som överste Douglas Macgregor och Scott Ritter (former US Marine Corps intelligence officer, former United Nations Special Commission (UNSCOM) weapons inspector) och det har påpekats av flera skickliga analytiker av det världspolitiska läget, som till exempel Alexander Mercouris. Men kriget skapade oro när det började, oro även i länder som hade goda förbindelser med Ryssland, som de andra BRICS-staterna. Eftersom kontakterna mellan Kina och Ryssland (även mellan Xi Jinping och Vladimir Putin personligen) var goda redan vid krigets start 24/2 2022, kan vi nog anta att det noga hade koordinerats med inte bara de skriftliga varningarna till NATO och USA, utan också med avslutningen av slutet på vinterolympiaden i Beijing två dagar innan ryska trupper gick in i Ukraina. Men oron fanns där ändå. Ryssland fick tålmodigt arbeta vidare för förståelse för sin syn på kriget.
Om ungefär ett kvartal har det gott två år sedan kriget startade. Redan på det senaste mötet mellan Ryssland och Afrika i St. Petersburg den 27-28 juli 2023, stod det klart, att ett stort antal av ledarna i Afrika blivit helt övertygade om att kriget i Ukraina, från rysk sida, verkligen var fråga om en SMO (Speciell militär operation) och inte ett vanligt imperialistiskt krig, krig som afrikaner sedan ett antal hundra år varit vana vid att få se, även på sin egen kontinent. Likaså har vi kunnat se, på debatter på CGTN och i skrift på GT, att den kinesiska hållningen till Rysslands SMO utvecklats i samma riktning. Att se tiden an, att inte dra för snabba slutsatser, än mindre handla oöverlagt, är en förmåga som vi i Väst inte verkar ha, och det är illa. Det är illa inte bara på det militära planet utan även på det ekonomiska, mer fredligt politiska och framför allt på det diplomatiska planet.
Vi kan nu se, eller ur den västligt imperialistiska synvinkeln, tvingas se hur ett antal av de motsättningar som möjliggjort framför allt USA:s hegemoni, försvunnit eller tonats ner. Syrien är åter med i Arabiska Ligan och Iran har normaliserat sitt umgänge med Saudiarabien. Den kanske viktigaste faktorn bakom denna positiva utveckling, är den kinesiska ledningens diplomatiska handlande. Och alldeles uppenbart fortsätter Kina med detta tålmodiga diplomatiska arbete för att få stopp på USA:s/Israels nu pågående och extremt våldsamma krig mot Palestina. Och, som Alexander Mercouris flera gånger påpekat i sina dagliga analyser, detta arbete som till stor del bedrivs i FN får inte underskattas. En viktig del av arbetet är sammankomsten nyligen mellan muslimska länder den 11:e november i Riyadh. Det står klart att det mötet genom diskussioner och kompromisser visat något nytt. Ur detta nya har det kommit ett gemensamt förslag. Det förslaget ser naturligtvis Kina positivt på. (Allt och alla som kan enas…….) Men tyvärr förmår den duktige Pepe Escobarinte göra det fullt ut. Varför har han med ordet ”tvunget” i sin artikel Hvorfor USA trenger denne krigen i Gaza? «Arabiske ledere ble tvunget til å ta en slags handling utover å suspendere noen få ambassadørskap med Israel, og ba om et spesielt toppmøte for Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) for å diskutere den pågående israelske krigen mot palestinske barn.»? Varför skriver han «OICs endelige uttalelse vil alltid være nedfelt i feighetens forgylte palass.»? När nu feodalfursten Mohammed bin Salman uppenbart vuxit som diplomatisk ledare, och arbetar för något positivt, är det fel att tala om ”feighetens forgylte palass”. Pepe Escobar fortsätter sin artikel i samma stil. OK, Pepe är inte diplomat utan journalist, och diplomater och journalister har olika roller. Men är inte det viktiga för en journalist, som under flera år arbetat med att beskriva hur det på jorden växer fram en ny multipolär världsordning, är inte det viktiga för en sådan journalist att betona allt positiv som framför allt gynnar det Globala Syd?
Jag vet inte om Jon Nordmos artikel Papirtigeren främst grundas på det som Pepe E. skrivit, eller om det är hans helt självständiga analys, men den är i vilket fall som helst färgad av samma kortsiktiga tankesätt. Jon skriver «Mange hadde forventninger om at toppmøtet ville kunne bidra til at den nådeløse krigen ville ta slutt.»Vilka är de ’mange’, och vilken sorts ’forventninger’ hade de? «Et toppmøte mellom land som, hvis de ville, hadde økonomisk og politisk makt og styrke til å tvinge Europa og USA til å skifte kurs, og dermed få Israel til å avslutte sitt folkemord og komme seg til forhandlingsbordet. Dessverre, forventningene slo ikke til.» Det är klart att Jons förväntningar ‘ikke slo til’. Förklaringen är enkel: förväntningarna var för höga. Jon trodde att en blandning halvfeodala, mer eller mindre borgerligt kapitalistiska länder, som under lång tid varit (och ännu är) i mycket stor beroendeställning till USA-imperialismen, och som haft stora motsättningar sig emellan, att de plötsligt skulle vara besjälade av ett klart lysande antiimperialistiskt ljus. Det är kortsiktigt tänkt och det ser inte de framsteg som görs.
Alexander Mercouris har behandlat OIC-mötet annorlunda. Han gör det i en av sina långa dagliga monologer, och han gör det tillsammans med Alex Christoforou i ett 25-minuters samtal den 16:e november. MBS positions himself as leader of Arab world.
Alexander M. tar i sin video från den 17:e november upp ett delproblem för hur det långsiktiga diplomatiska arbetet för fred skall kunna komma vidare. Det gäller både NATOs krig mot Ryssland i Ukraina och Israels/USA:s krig mot Palestina. Problemet är: med vilket land och i vilket land i Väst skall kommande fredsförhandlingar ske? Det är illa att förhandlingsvilja i stort sett saknas i Väst, (Oslo-avtalen är långt in i forntiden) men värst är det kanske med att förhandlingsförmåga helt verkar saknas. Detta delproblem ligger förstås i en oviss framtid, men framtiden har en obehaglig tendens att ganska snabbt bli nutid.
Det nyligen avslutade APEC-mötet i San Francisco visade för hela världen, att det land, som förr blåste upp sig som den stora fredsförhandlaren i konflikterna i Palestina/Israel, numer är helt kraftlöst och leds av en president som ibland inte ens vet var han är. Och eftersom denne president kallat ledaren för en av de mest pålitliga staterna, Mohammed bin Salman, för mördare, är det logiskt att han fortsätter kalla Kinas president en diktator.
Det finns mycket material om hur APEC-mötet skall tolkas ur kinesisk synvinkel. Charles Liu analyserar här utgången av mötet på kort sikt, lite längre sikt och på lång sikt. «They have to change their mindset» säger Charles Liu. Men hur troligt är det att ’USA endrer sin måte å tenke på’, när inte bara viljan, utan även förmågan, verkar saknas?
Lege: – Mange ubesvarte spørsmål etter covid-19 håndteringen
Av hemali - 20. november 2023
https://steigan.no/2023/11/lege-mange-ubesvarte-sporsmal-etter-covid-19-handteringen/
Fra hemali.
I dag kan du få mRNA-middel og influensavaksine samtidig, selv om interaksjonene i Felleskatalogen gir grunn til forsiktighet. Jeg har mange ubesvarte spørsmål.
Av lege Ludwig Aigner, med bearbeidelser og tillegg fra Hemali
Idag kan du få både mRNA-middel, Comirnaty omikron XBB, og influensavaksine samtidig. Til tross for mange bivirkninger og at interaksjonene i Felleskatalogen for legemidler gir grunn til forsiktighet.
Hva sier etikere innen forskning, medisin og farmakologi til dette? Hva sier legene generelt?
I 2021 ble helt nye mRNA-midler tatt i bruk på bred front. De ble markedsført internasjonalt som vaksiner, selv om de representerte helt en ny klasse virkestoff.
Prinsippet for deres virkning er genteknologisk: et RNA-molekyl med genetisk informasjon blir slust inn i cellen og ‘koder for S(pike)-protein’ i cellens proteinfabrikker, ribosomer.
– Det avgjørende for genterapi er nukleinsyre
Professor Eivind Hovig ved UiO leder Senter for bioinformatikk til Hemali oktober 2022:
– Genterapi er levering av nukleinsyrer inn i kroppen, nukleinsyrer er en samlebetegnelse som inkluderer DNA. Pluss dens “oversetteleseselement” til protein, som heter RNA. Arvematerialet i Sars cov 2 er RNA, som oversettes til DNA før det mangfoldiggjøres. En levering av nukleinsyre inn i kroppen er etter min oppfatning definitorisk med genterapi. Se videointervjuet med professor Hovig: Eksperimentell genterapi og mangelfull forskning.
Hvor er forskningen som skulle falsifisere de nyskapte kunstige mRNA-midlene?
Nødvendig vitenskapelig arbeid med antiteser, altså falsifisering av hypotesen at midlene fungerer som vaksiner, ble hindret, undertrykt og mistenkeliggjort som vaksineskepsis. Det samme ble arbeidet med åpenbare medisinske antiteser mot bruk av munnbind i offentligheten. Smittevernoverlegen i Bergen som advarte mot falsk trygghet ved et slikt påbud ble tvunget til å si opp sin stilling.
Nedstengning av frykt
I mars 2020 stengte Norge ned med den medisinske begrunnelsen at en svært dødelig smittsom sykdom var i ferd med å spre seg. Frykt ble oppgitt som bakgrunnen for politiske beslutninger.
Solberg til NRK mai 2020: ” – Alle tiltak var kanskje ikke nødvendige, men de var riktige. Jeg tok sikkert mange avgjørelser ut fra frykt.”
Franklin D. Roosevelt sa den 04.03.1933: “We’ve nothing to fear except fear itself.”
Mange spørsmål
Verken byråkratene eller politikerne har blitt ansvarliggjort for beslutninger som ble tatt ut fra frykt. Aftenpostens kommentator Anki Gerhardsen:
Myndighetspersoner som handler på tvers av alle faglige råd, blir som regel kalt inn på medienes teppe. Særlig hvis det er grunn til å tro at handlingene har medført stor skade. Ofte slipper de ikke ut igjen med stillingen i behold. Men av en eller annen grunn rammer disse prosedyrene i liten grad Helsedirektoratet.
De ubesvarte spørsmålene er mange:
Hvorfor ble vitenskapelig kunnskapsgrunnlag satt til side? Vi hadde allerede en beredskapsplan.
Ble Norge styrt etter et annet kunnskapsgrunnlag enn Sverige?
Hvorfor så vi ikke forskning på effekten av å styre landet etter smittetall og ‘R-tallet’ ? Altså beslutningsgrunnlaget for nedstengningen?
Sveriges Anders Tegnell: “Sjokkert over at Norge stengte skolene.”
“I praksis et eksperiment”
På et møte i Beredskapsutvalget 17. mars 2020 innledet helsedirektør Bjørn Guldvog med å si at koronasituasjonen “i praksis er et stort eksperiment”. Det går frem av møtereferatet som TV 2 fikk innsyn i.
Hvilke begrensninger ble satt for tiltakene når helsedirektøren visste at dette var et eksperiment?
Ble det satt noen begrensinger?
Hvorfor ble Norge stengt ned igjen i januar 2021? Eksperimenter på befolkningsnivå krever særlig aktsomhet og forsiktighet.
Hvilket ansvar lå på helsedirektøren for å sette grenser for eksperimentet? Hvor mye av dette ansvaret var det riktig å gi til Espen R. Nakstad ?
Delegerte helsedirektøren så mye av ansvaret til lungelegen Nakstad for å slippe personlig ansvar?
Var det retorikken til Nakstad som var utslagsgivende?
SMSer og notater ble borte
Dette notatet er det eneste befolkningen vet om vurderingene som ble gjort i forbindelse med nedstengingen etter at sms-er og notater ble borte.
Hensikten med Koronakommisjonen var å granske myndighetenes håndtering av pandemien. Kommisjonen skulle få all relevant informasjon fra alle involverte. Det viste seg vanskelig.
Embetsmenn, saksbehandlere og politikere skal etter arkivinstruksen ta vare på notater og SMS-er som er en del av saksbehandlingen. Men viktig dokumentasjon fra de to viktigste nådde aldri kommisjonen. Alle SMS-ene til departementsråd Bjørn-Inge Larsen ble slettet, fremgikk det av et tidligere hemmeligstemplet brev som Helse- og omsorgsdepartementet sendte til Koronakommisjonen 1. oktober 2020.
Begrunnelsen var «tekniske problemer med å få ut SMS-er fra mobiltelefonene til departementsråd Bjørn-Inge Larsen».
Jeg savner et virkelig oppgjør med den urett som er begått siden mars 2020. Bare med et slikt oppgjør kan vi si: Aldri mer!
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
WHO og kollektiv hukommelsessvikt
Av skribent - 20. november 2023
https://steigan.no/2023/11/who-og-kollektiv-hukommelsessvikt/
WHOs magiske evner begrenser seg neppe kun til å trikse med betydningen av begreper og definisjoner, sannsynligvis har organet også tryllet bort befolkningens hukommelse.
Av Foreningen fritt vaksinevalg.
Vi skal ikke mer enn 13-14 år tilbake i tid for å bevitne et av historiens groveste helsebedrag: «Svineinfluensaen». Et samlet mediakorps beskrev situasjonen som århunderts helsekatastrofe hvor tilliten til WHO befant seg på bunnivå med alvorlige avsløringer omkring korrupsjon, farmasøytisk interaksjon og hemmelighold:
En av de største medisinske forskningsskandalene i moderne tid, sier Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk. To nye rapporter knuser troverdigheten til norske helsemyndigheter og WHO etter svineinfluensa-pandemien som aldri kom, mener han. Forskning.no (Vaksinetroverdighet i grus 2010)
Avslørende rapporter
I to omfattende rapporter i kjølvannet av Svineinfluensapandemien avsløres hemmelighold og det intime samarbeidet mellom WHO og farmasøytisk industri: «WHO and the pandemic flu ”conspiracies”, (British Medical Journal), og rapporten «The handling of the H1N1 pandemic: more transparency needed« (Paul Flynn):
I følge rapportene begynte samrøret mellom industrien og WHO allerede i 1999. Da utarbeidet WHO en pandemiplan i oppstyret etter fugleinfluensaen i Hong Kong i 1997.
Planen het Influenza Pandemic Plan: The Role of WHO and Guidelines for National and Regional Planning.Ifølge BMJ ble denne planen utarbeidet i samarbeid med den såkalte European Scientific Working Group on Influenza (ESWI), men uten at plandokumentet sa noe om at ESWI er fullfinansiert av Roche og andre farmasiselskaper. Forskning.no (Ti år med samrøre 2010)
WHO erklærte pandemi på falskt grunnlag
Et av folkehelsehistoriens største retoriske trylletriks fant sted i tilslutning til Svineinfluensaen i mai 2009. WHO endret da selve definisjonen av pandemibegrepet slik at kriteriene «alvorlig sykdom og død» ble eliminert:
WHO for years had defined pandemics as outbreaks causing “enormous numbers of deaths and illness” but in early May 2009 it removed this phrase—describing a measure of severity—from the definition.BMJ (WHO and the pandemic «conspiracy» 2010)
Den nye definisjonen var av tungtveiende betydning da WHO erklærte pandemi i 2009, og ble i ettertid avgjørende for hvordan Covid-19 situasjonen eskalerte.
WHO privatfinansiert
Ved siden av hemmelighold og nært samarbeide med farmasøytisk industri, vet man at WHO i betydelig grad er privatfinansiert av Bill Gates og GAVI, som også sto bak finansiering av 7 vaksineprodusenter under kappløpet omkring Covid-19 vaksinene. Mange oppfattet Gates som en form for rådgiver i regi av WHO under pandemien.
Udemokratiske prosesser
Et ytterligere aspekt som burde forringe tilliten til WHO, belager seg på prosessen omkring klassifikasjon av apekoppeutbruddet i 2022 som en «internasjonal krise». Her hadde WHOs ekspertpanel stemt mot en slik klassifikasjon. Likevel gjorde generalsekretæren krav om et nytt møte. Ekspertpanelet stemte fortsatt imot med 9 mot 6 stemmer, hvorpå Tedros Adhanom Ghebreyesus valgte å overkjøre ekspertpanelet under dekke av «manglende konsensus». Den eneveldige hoffnarren erklærte med andre ord apekopper som en internasjonal krise mot flertall i sitt eget ekspertpanel:
The committee first recommended against declaring a PHEIC in June, a move that was widely criticized by epidemiologists and global health experts but that WHO accepted. Tedros reconvened the group this week and asked it to reconsider the question, which it did in a 7-hour meeting. At the end, nine members were against declaring a PHEIC and six in favor, Tedros said at the press conference.Science (WHO chief declares monkeypox… 2022)
WHO uten magemål & en befolkning med hukommelsessvikt
Vi står nå i en situasjon hvor vi blir bedt om å stole blindt på WHO når de påroper seg overnasjonal og nærmest ubegrenset makt ved kommende helsekriser. Man kunne mulig anta at befolkningen var blitt «klok av skade», men dessverre synes historie såvel som samtid å ha gått i glemmeboken.
En rekke jurister har advart oss mot disse avtalene. Professor Morten Walløe Tvedt tar i sin betenkning for seg en rekke urovekkende aspekter som setter befolkningen og individet i en sårbar posisjon. Så langt har ikke etablerte medier berørt temaet.
En av de største endringene i IHR, som er foreslått, er at anbefalingene fra WHOs generaldirektør skal gjøres mer rettslig bindende, og ikke bare være rådgivende, for landene i deres håndtering av «en folkehelsenødsituasjon av internasjonal interesse». Fem elementer av rettsregler bidrar til at anbefalingene blir bindende å gjennomføre for medlemslandene.
1) For det første er det foreslått at Generaldirektørens ‘anbefalinger’ ikke lengre skal være ‘ikke-bindende’.
2) For det andre er det foreslått at medlemslandene skal være forpliktet til å sette i gang og gjennomføre implementeringen av ‘anbefalingene’ «uten opphold». Denne ordlyden innebærer at det som tilsynelatende er en anbefaling, blir behandlet som en forpliktelse i gjennomføringen…Betenkning om rettsutviklingen i Verdens Helseorganisasjon (okt 2023), s 1
Det påpekes videre at definisjoner og begreper endres der forståelsesgrunnlaget i IHR mister alminnelig betydning:
IHR 2005 Artikkel 1 har rundt 60 definisjoner av ord og uttrykk… Å endre en definisjon i en traktat endrer det rettslige innholdet i forpliktelsene i alle artiklene i traktaten som bruker det definerte ordet. En endring i definisjonen vil innebære at alle stedene det ordet forekommer, endrer rettslig innhold.Betenkning om rettsutviklingen i Verdens Helseorganisasjon (okt 2023), s 14
Et ytterligere aspekt som forringer folkeretten, belager seg på eliminasjon av menneskerettighetene i IHR`s formlueringer:
I dag er prinsippene for gjennomføringen av IHR og beslutninger som fattes med hjemmel i den, følgende: reguleringene skal gjennomføres «med full respekt for menneskelig verdighet, menneskerettighetene og grunnleggende menneskelige friheter». Disse tre prinsippene er foreslått fjernet. Dette forslaget vil redusere menneskerettighetenes betydning for IHR i fremtiden. Kravet til å følge menneskerettighetene er foreslått byttet ut med at en skal «unngå unødvendig innblanding i menneskerettighetene»Betenkning om rettsutviklingen i Verdens Helseorganisasjon (okt 2023), s 1
hokus pokus
Les mer om WHO hos fritt vaksinevalg
Les mer på steigan.no om WHO-traktaten
Et forståelig strømprisforslag – som ikke kan hindres av EØS/ACER
Av Trond Andresen - 20. november 2023
https://steigan.no/2023/11/et-forstaelig-stromprisforslag-som-ikke-kan-hindres-av-eos-acer/
Innledningsvis, en viktig presisering: Jeg vil ha Norge ut av ACER og EØS. Vi skal ha frihet til styre eget land uten å måtte bøye oss for pålegg fra Brussel-imperiet. Når det er sagt, ser jeg ingen sannsynlig mulighet for at dette skjer på mange år. Så lenge storkoalisjonen AP/H med V, MDG og Frp på slep har flertall, vil Norge fortsette å være svinebundet av EU – i mange år.
Men da blir det viktig å finne ut om det kan gjøres grep som faktisk ikke bryter med EØS/ACER. Her presenteres et slikt løsningsforslag.
Strømpris er ekstremt komplisert. Kan det gjøres enkelt?
Ja!
– Alle strømkunder i Norge (husholdninger, borettslag, bønder, all annen næringsvirksomhet) betaler samtlige kWt de bruker etter følgende oppskrift:
Leverandøren beregner og oppgir gjennomsnittsprisen pr. kWt de kjøpte fra strømbørsen Nord Pool i siste måned. La oss – for eksemplets skyld – si at den var 120 øre. La oss for utregningas skyld si at Stortinget har satt en makspris på 50 øre (kunne vært 35 slik Rødt vil, men 50 øre er det vanskeligere å argumentere mot). Strømleverandøren lager en omregningsfaktor
50/120 = 0, 417
Denne ganges så med den egentlige regninga. La oss si at den egentlige regninga er 5.000 NOK. Kunden betaler da bare 0,417 x 5.000 = 2083 NOK. Dette er den eneste regninga kunden får. Du trenger ikke tenke mer på dette. Resten betales av staten til strømleverandøren, som har sendt regning også dit.
Staten har råd til å gjøre noe slikt: Offentlig eide bedrifter (produksjon, nett) + strømrelaterte skatter og avgifter gir flere titalls milliarder i ekstrainntekt per år. Statens ekstrainntekt på strøm er en ekstrem økning i skatt på vanlige mennesker og bedrifter. Den bør sjølsagt opphøre.
Hver av oss betaler ifølge mitt forslag altså som om alle kWt vi bruker, koster maks 50 øre. Staten gjør opp resten for alle de norske strømkunder – husholdninger, bønder, bedrifter. Sagt på en annen måte: Staten gir hver av oss en del av vårt strømforbruk ved å kjøpe det av leverandørene, til markedspris. Verken EU, EØS eller ACER forbyr en stat å kjøpe strøm til markedspris og gi den til innbyggerne. Staten kjøper strømmen til markedspris via Nord Pool, i fri konkurranse med andre kjøpere, også i utlandet. Da er det ikke noe regelbrudd med det gjeldende systemet.
Man kan sammenligne med skole, omsorg, helse og vei: dette blir i hovedsak betalt av det offentlige – via et spleiselag over skatteseddelen. Tilsvarende kan da Stortinget bestemme at det meste av strømmen leveres «gratis» betalt av dette skattefinansierte spleiselaget. Strøm kan betraktes som felles infrastruktur – og et like viktig gode som for eksempel vei, vann, kollektivtrafikk og barnehager. Hvor vi betaler noe, men mesteparten betales av skatteinntekter.
Det trengs ingen «forhandlinger» med EU. Dette er enkelt. Politikerne kan ikke prøve seg med hvor «komplisert» ting er. Det er en realiserbar ikke-avtalestridig løsning som (nesten) bringer oss tilbake til normale strømutgifter, slik de var i alle år fram til ca. midten av 2021.
Nå til to motargumenter som bør tas alvorlig:
«Vil vi ikke gå tom for strøm når vi eksporterer så mye, og ditt forslag vil vel i tillegg føre til mer strømbruk innenlands?»
Svar på det første: dette er dekket i EØS-loven del II som omhandler det frie varebytte, der artikkel 25 b) sier
«en alvorlig mangel på eller fare for alvorlig mangel på en vare som har avgjørende betydning for den eksporterende avtalepart, og når de situasjoner som er nevnt ovenfor, fører til eller sannsynligvis vil føre til betydelige vanskeligheter for den eksporterende avtalepart, kan denne avtalepart treffe egnede tiltak i samsvar med de fremgangsmåter som er fastsatt i artikkel 113.»
Artikkel 113 instruerer om at det er en viss varslingstid før man kan gjennomføre tiltakene og at man må drøfte disse med motparten, naturligvis slik at de ikke kommer helt overaskende på land man handler med.
Det kommer klart fram at alvorlig mangel, og til og med bare en fare for kommende alvorlig mangel på en viktig vare, er nok til at et land kan vedta tiltak som hindrer eksport. Vi kan altså begrense eksporten med hjemmel i EØS-avtalen!
Så til svar på det andre: «… ditt forslag vil vel i tillegg føre til noe mer strømbruk innenlands?»
I årene før 2021 da vi hadde slike rimelige priser som jeg argumenterer for, har vi likevel produsert nok til å dekke innenlandsk forbruk. Derfor vil ikke strømforbruket øke mye hvis prisene settes omtrent tilbake der de var før 2021.
Og ønsker man en viss margin, er det bare å slutte med elektrifisering av sokkelen pluss Melkøya – helt unødvendige kosmetiske påfunn som bare flytter CO2-utslipp utenlands, uten å gjøre noen global forskjell. Da sparer vi over 15 TW som kan brukes på land. Man kan også forby meningsløs strømbruk til «utvinning» av «kryptovaluta».
Oppsummering: det som trengs kan uten videre gjøres NÅ. Det står «bare» på viljen hos politikerne. Men dem kan man presse på grunnlag av forslaget og argumentene som er framlagt her. Da er man ikke avhengig av å vente til AP, H, V, Frp og MDG kommer i mindretall på Tinget.