Nyhetsbrev steigan.no 20.11.2022
Vestlig diplomat: – Ukraina juger åpenlyst
Hvordan Blackrocks Larry Fink skapte den globale energikrisa
Det første «dyrka kjøttet» er nå for første gang godkjent for konsum
Trude Dybendahl: – Det må bli mørkere før det kan bli lyst
Strømpriskrisa: Reforhandling og reservasjon
Twitter: Donald Trump, ytringsfrihet og gjenoppretting av stengte kontoer
– Spark ut klimaverstingene fra COP27!
Vestlig diplomat: – Ukraina juger åpenlyst
Av skribent - 20. november 2022
https://steigan.no/2022/11/vestlig-diplomat-ukraina-juger-apenlyst/
Ukraina på kant med vestlige støttespillere over rakett som traff Polen. En diplomat fra et NATO-land fortalte Financial Times at Ukraina «åpent lyver» mens Zelensky fortsatt benekter at et ukrainsk missil traff Polen.
Av Dave DeCamp, 16. November, 2022
Ukraina er på kant med sine vestlige støttespillere om missilet som landet i Polen og drepte to personer. Ukrainas president Volodymyr Zelensky sa onsdag at han er sikker på at missilet ikke kom fra hans land, selv etter at NATO, Polen og USA uttalte at det sannsynligvis ble avfyrt av ukrainsk luftforsvar.
«Jeg er ikke i tvil om at det ikke var vår rakett,» sa Zelensky til reportere, og la til at hans vurdering var basert på rapporter fra hans militære kommandanter. «Jeg tror at det var et russisk missil basert på troverdigheten til rapportene fra militæret,» sa han.
Zelensky ba også om at Ukraina skulle få lov til å gjennomføre sin egen etterforskning. «Kan vi ikke si de endelige konklusjonene? Har vi rett til å være med i etterforskningsgruppen? Selvfølgelig,» sier han.
En diplomat fra et NATO-land uttalte seg til Financial Times og uttrykte frustrasjon som svar på Zelenskys kommentarer. «Dette begynner å bli latterlig. Ukrainerne ødelegger [vår] tillit til dem. Ingen skylder på Ukraina, og de lyver åpenlyst. Dette er mer ødeleggende enn missilet,» sier diplomaten.
Da nyheten om missilet som traff Polen først kom, framstilte Zelensky og hans topprådgivere hendelsen som et bevisst russisk angrep på et NATO-medlem, og antydet at militæralliansen burde iverksette tiltak. Ethvert NATO-angrep på Russland ville bety tredje verdenskrig, som raskt kunne spinne ut i atomkrig.
Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba sa til og med at ideen om at et ukrainsk missil traff Polen var en «konspirasjonsteori» som spres av Russland. «Russland fremmer nå en konspirasjonsteori om at det angivelig var et missil fra ukrainsk luftforsvar som falt på det polske territorium. Noe som ikke er sant. Ingen bør kjøpe russisk propaganda eller forsterke deres budskap», skrev han på Twitter tirsdag.
Men dagen etter bekreftet NATO at det trolig var en ukrainsk rakett. «Vår foreløpige analyse tyder på at hendelsen sannsynligvis var forårsaket av et ukrainsk luftvernmissil, avfyrt for å forsvare ukrainsk territorium mot russiske kryssermissilangrep,» sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
Polen kom til en lignende konklusjon, og USA sa at de ikke hadde sett noen bevis for å motsi at det var en ukrainsk rakett. Missilet landet i Polen mens Russland lanserte massive angrep over Ukraina, rettet mot infrastruktur.
Mens de erkjenner at det var en ukrainsk rakett, sier NATO og USA at Russland «bærer det ultimate ansvaret», men det er ingen tegn til at det vil bli en eskalering, og Stoltenberg sa at han ikke ser noen trusler fra Russland.
Polen vurderte å innkalle til konsultasjoner med NATO-allierte om hendelsen under artikkel 4, men Polens statsminister Mateusz Morawiecki sa at det sannsynligvis ikke vil være nødvendig. «De fleste bevisene vi har samlet så langt viser at det sannsynligvis ikke vil være behov for å påberope seg artikkel 4 denne gangen,» sa han.
Ukraine At Odds With Western Backers Over Missile That Hit Poland
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Av Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp:
https://news.antiwar.com/author/dave_decamp/
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Stort Grattis! fra Sverige
Av Bertil Carlman - 20. november 2022
https://steigan.no/2022/11/stort-grattis-fra-sverige/
Av Bertil Carlman.
En fantastisk æresbevisning fra Fritt Ord
Till Pål
Du skriver:
«Vi har ikke fått fem flate øre av Fritt Ord, men vi har fått noe som er mye viktigere, en anerkjennelse av at vårt arbeid blir tatt ytterst seriøst og at vi oppfattes som en farlig utfordrer til det offisielle norske narrativet.»
Men det «norske narrativet» duger också bra på östra sidan kölen. För egen del hänvisar jag med jämna mellanrum till steigan.no, till exempel här Tankar i det mörka och märkligt varma november.
Det är naturligtvis först när överheten, som i Norge, på allvar visar oro över hur kunskaper sprids, det är först då som beviset på ett bra arbete kommer. På min sida kölen finns ännu ingen kunskapskälla vars stärkande vatten den svenska politikerklassen har anledning att på allvar frukta.
Du skriver också:
«Fritt Ord har offisielt erklært steigan.no som ulven i den norske sauefarmen. De deler ut tre millioner kroner for å «motvirke blogger som Steigan.no», som det heter i pressemeldinga deres. For oss er dette 17. mai og julaften på samme dag.»
Naturligtvis är det också humorn som måste reta överheten, humorn, optimismen och det goda humöret. Förr eller senare kommer naturligtvis också det svenska arbetande folket att få se en nättidning, eller annan kunskapskälla, av samma klass som steigan.no.
Grattis igen Pål!
Kamratliga hälsningar
Bertil C
Hvordan Blackrocks Larry Fink skapte den globale energikrisa
Av skribent - 20. november 2022
https://steigan.no/2022/11/hvordan-blackrocks-larry-fink-skapte-den-globale-energikrisa/
Av F. William Engdahl, 15. november 2022.
De fleste mennesker er forvirret over det som er en global energikrise, med prisene på olje, gass og kull som samtidig øker og til og med tvinger fram nedleggelse av store industrianlegg som kjemikalier eller aluminium eller stål. Biden-administrasjonen og EU har insistert på at alt er på grunn av Putin og Russlands militære handlinger i Ukraina. Det er ikke slik det er. Energikrisen er en lenge planlagt strategi fra vestlige bedrifts- og politiske miljøer for å demontere industrielle økonomier i navnet til en dystopisk grønn agenda. Det har sine røtter i perioden i god tid før februar 2022, da Russland startet sin militære aksjon i Ukraina.
Blackrock presser ESG
I januar 2020 på tampen av de økonomisk og sosialt ødeleggende covid-nedstengingene, utstedte administrerende direktør for verdens største investeringsfond, Larry Fink fra Blackrock, et brev til Wall Street-kolleger og konsernsjefer om fremtiden for investeringsstrømmer. I dokumentet, med beskjeden tittel «A Fundamental Reshaping of Finance», annonserte Fink, som forvalter verdens største investeringsfond med rundt 7 billioner dollar under forvaltning, en radikal avvikling av bedriftsinvesteringer. Penger skulle bli grønne. I sitt tett fulgte brev fra 2020 erklærte Fink: «I nær fremtid – og raskere enn de fleste forventer – vil det være en betydelig omallokering av kapital … Klimarisiko er investeringsrisiko.» Videre uttalte han: «Hver regjering, selskap og aksjonær må konfrontere klimaendringene.»
Les: Brev fra BlackRock – store endringer i klimapolitikken?
I et eget brev til Blackrock-investorkunder leverte Fink den nye agendaen for kapitalinvesteringer. Han erklærte at Blackrock vil forlate visse høykarboninvesteringer som kull, den største strømkilden for USA og mange andre land. Han la til at Blackrock ville screene nye investeringer i olje, gass og kull for å fastslå deres tilslutning til FNs Agenda 2030 «bærekraft».
Fink gjorde det klart at verdens største fond ville begynne å nedinvestere i olje, gass og kull. «Over tid,» skrev Fink, «vil selskaper og myndigheter som ikke reagerer på interessenter og adresserer bærekraftsrisikoer, møte økende skepsis fra markedene, og i sin tur en høyere kapitalkostnad.» Han la til at «Klimaendringer har blitt en avgjørende faktor i bedrifters langsiktige utsikter … vi er på kanten av en grunnleggende omforming av finanssystemet.»
Fra det tidspunktet har den såkalte ESG-investeringen, som straffer CO2-utslipp av selskaper som ExxonMobil, blitt moten blant hedgefond og Wall Street-banker og investeringsfond inkludert State Street og Vanguard. Slik er kraften til Blackrock. Fink var også i stand til å få fire nye styremedlemmer i ExxonMobil forpliktet til å avslutte selskapets olje- og gassvirksomhet.
Fink-brevet fra januar 2020 var en krigserklæring fra store finansinstitusjoner mot den konvensjonelle energiindustrien. BlackRock var et grunnleggermedlem av Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) og er underskriver av UN PRI – Principles for Responsible Investing, et FN-støttet nettverk av investorer som driver med nullkarboninvesteringer ved å bruke det svært korrupte ESG sine kriterier – miljømessige, sosiale og styringsmessige faktorer i investeringsbeslutninger. Det er ingen objektiv kontroll over falske data for et selskaps ESG. Blackrock signerte også Vatikanets erklæring fra 2019 som forfekter regimer for karbonprising. BlackRock i 2020 sluttet seg også til Climate Action 100, en koalisjon av nesten 400 investeringsforvaltere som forvalter 40 billioner dollar.
Med det skjebnesvangre brevet fra administrerende direktør i januar 2020 satte Larry Fink i gang en kolossal avinvestering i den globale olje- og gasssektoren på billioner dollar. Spesielt samme år ble BlackRocks Fink utnevnt til forstanderskapet til Klaus Schwabs dystopiske World Economic Forum, den bedriftsmessige og politiske forbindelsen til Zero Carbon UN Agenda 2030. I juni 2019 signerte World Economic Forum og FN en strategisk partnerskapsrammeverk for å fremskynde implementeringen av 2030-agendaen. WEF har en Strategic Intelligence-plattform som inkluderer Agenda 2030s 17 Sustainable Development Goals.
I sitt administrerende direktørbrev fra 2021 doblet Fink angrepet på olje, gass og kull. «Gitt hvor sentral energiomstillingen vil være for alle bedrifters vekstutsikter, ber vi bedrifter om å avsløre en plan for hvordan deres forretningsmodell vil være kompatibel med en netto nulløkonomi,» skrev Fink. En annen BlackRock-sjef fortalte en nylig energikonferanse, «der BlackRock går, vil andre følge etter.»
Les: Finanskapitalens korporative maktovertakelse
På bare to år, innen 2022, har anslagsvis 1 billion dollar gått ut av investeringer i olje- og gassleting og utvikling globalt. Oljeutvinning er en kostbar virksomhet, og avskjæring av eksterne investeringer fra BlackRock og andre Wall Street-investorer betyr at industrien går mot en langsom død.
Biden – En BlackRock-president?
Tidlig i sin da mangelfulle kampanje for å bli presiident, hadde Biden seint i 2019 et møte for lukkede dører med Fink som angivelig fortalte kandidaten at «Jeg er her for å hjelpe.» Etter sitt skjebnesvangre møte med BlackRocks Fink, kunngjorde kandidat Biden: «Vi kommer til å bli kvitt fossilt brensel …» I desember 2020, selv før Biden ble innviet i januar 2021, utnevnte han BlackRock Global Head of Sustainable Investing, Brian Deese, til å være assistent for presidenten og direktøren for National Economic Council. Her har Deese, som spilte en nøkkelrolle for Obama i utformingen av Paris-klimaavtalen i 2015, i det stille formet Biden-krigen mot energi.
Les: Biden vil satse på økonomisk rådgivning fra BlackRock
Dette har vært katastrofalt for olje- og gassindustrien. Finks mann Deese var aktiv i å gi den nye presidenten Biden en liste over anti-oljetiltak som skulle signeres ved Executive Order fra dag én i januar 2021. Det inkluderte å stenge den enorme Keystone XL oljerørledningen som ville bringe 830 000 fat per dag fra Canada så langt som Texas-raffinerier, og stoppe eventuelle nye leieavtaler i Arctic National Wildlife Refuge (ANWR). Biden sluttet seg også til Paris-klimaavtalen som Deese hadde fremforhandlet for Obama i 2015 og Trump kansellerte.
Samme dag satte Biden i gang en endring av de såkalte «Social Cost of Carbon» som pålegger olje- og gassindustrien en strafferamme på 51 dollar per tonn CO2. Det ene grepet, etablert under ren utøvende myndighet uten samtykke fra kongressen, medfører en ødeleggende kostnad for investeringer i olje og gass i USA, et land bare to år før det var verdens største oljeprodusent.
Drepende raffinerikapasitet
Enda verre, Bidens aggressive miljøregler og BlackRock ESG-investeringsmandater dreper USAs raffinerikapasitet. Uten raffinerier spiller det ingen rolle hvor mange fat olje du tar fra den strategiske petroleumsreserven. I løpet av de to første årene av Bidens presidentskap har USA stengt ned rundt 1 million fat per dag med bensin- og dieselraffineringskapasitet, noen på grunn av covid-etterspørselskollaps, den raskeste nedgangen i USAs historie. Nedstengningene er permanente. I 2023 vil en ekstra kapasitet på 1,7 millioner bpd stenge som et resultat av BlackRock og Wall Street ESG-desinvestering og Biden-forskrifter.
Med henvisning til den tunge Wall Street-nedinvesteringen i olje og Bidens antioljepolitikk, erklærte administrerende direktør i Chevron i juni 2022 at han ikke tror USA noen gang vil bygge et eneste nytt raffineri.
Larry Fink, styremedlem i Klaus Schwabs World Economic Forum, får selskap av EU hvis president for EU-kommisjonen, den notorisk korrupte Ursula von der Leyen forlot WEF-styret i 2019 for å bli leder for EU-kommisjonen. Hennes første store handling i Brussel var å presse gjennom EU Zero Carbon Fit for 55-agendaen. Det har pålagt store karbonavgifter og andre begrensninger på olje, gass og kull i EU i god tid før den russiske invasjonen i Ukraina i februar 2022. Den kombinerte virkningen av Finks svindelaktige ESG-agenda i Biden-administrasjonen og EU Zero Carbon-galskapen skaper den verste energi- og inflasjonskrisen i historien.
Les: Nå handler det ikke lenger om klima. Dette er rå klassekamp.
Nå skal statskassene tømmes – fordi «klima»
Originalen: How Blackrock’s Larry Fink Created the Global Energy Crisis
F. William Engdahl er strategisk risikokonsulent og foreleser, han har en grad i politikk fra Princeton University og er en bestselgende forfatter om olje og geopolitikk.
Det første «dyrka kjøttet» er nå for første gang godkjent for konsum
Av Romy Rohmann - 20. november 2022
https://steigan.no/2022/11/det-forste-dyrka-kjottet-er-na-for-forste-gang-godkjent-for-konsum/
De har hastverk nå som misnøyen og fattigdommen øker, folket skal spise kunstig kjøtt mens vanlig mat blir forbeholdt eliten. Men tror vi på at de virkelig ønsker å «redde oss» fra sult og fattigdom?
Av Romy Rohmann.
Det amerikanske sikkerhetsbyrået, Food and Drug Administration (FDA), har nå gitt godkjenning for celledyrket kylling, etter å ha gjort en «nøysom evaluering».
Dette «kyllingkjøttet» har blitt laget i ståltanker av firmaet Upside Foods, ved bruk av celler høstet fra levende dyr. Det vil nå kunne selges til forbrukere etter en inspeksjon av det amerikanske landbruksdepartementet.
FDA sa at de brukte data og informasjon gitt av selskapet for å nå sin avgjørelse, og hadde «ingen ytterligere spørsmål på dette tidspunktet».
Firmaets grunnlegger og administrerende direktør Uma Valeti sa: «Vi startet Upside midt i en verden full av skeptikere, og i dag har vi skrevet historie igjen som det første selskapet som mottok et ‘No Questions Letter’ fra FDA for dyrket kjøtt.»
Upside Foods har fortsatt noen hindringer å fjerne før de kan selge produktene sine, de må få formell godkjenning av anlegget der produktet lages, men direktør Vleti kalte nyheten «et vannskille i matens historie».
Dette er en del av «det grønne skiftet» må vite, for deres forskere hevder at presset på planeten kan falle med mer enn 80 % med slike matvarer, sammenlignet med dagens kosthold.
Det første firmaet som fikk en godkjenning til å lage kunstig kjøtt var Eat Just, en konkurrent til Upside Foods. To av de største selskapene i sektoren er Israel-baserte Future Meat Technologies og Impossible Foods, hvis plantebaserte Impossible Burger ble lansert i 2016 og vokste i popularitet.
De gikk inn i et partnerskap med Burger King, og nå er Impossible Whoppers på menyene til de fleste av Burger Kings utsalgssteder i USA.
Upside Foods FDA-godkjenning har blitt beskrevet som en «stor milepæl» i bransjen av Ernst van Orsouw, administrerende direktør i Roslin Technologies – et skotsk-basert matteknologiselskap.
«Det er veldig spennende å se en globalt ledende regulator nå komme til den samme konklusjonen om at kultivert kjøtt er trygt å spise,» sa han.
«FDA har tatt en risikobasert, vitenskapsbasert og praktisk tilnærming til å regulere denne nye maten, som kan være en utmerket guide for andre jurisdiksjoner også.»
Han sa at dette trinnet «vil stimulere til ytterligere investeringer og innovasjon» i den kultiverte matindustrien.
Upside Foods som var tidligere kjent som Memphis Meats, er et matteknologiselskap med hovedkontor i Berkeley, California . De har som mål å dyrke det de sjøl kaller «bærekraftig kulturkjøtt». Selskapet ble grunnlagt i 2015 av Uma Valeti, Nicholas Genovese og Will Clem.
Hvem finansierer så dette?
August 2017 kunngjorde Memphis Meats at de gjennom en finansieringsrunde fått inn 17 millioner dollar disse inneholdt investeringer fra Bill Gates, Richard Branson , Suzy og Jack Welch , Cargill , Kimbal Musk og Atomico .
I januar 2020 samlet Memphis Meats inn 161 millioner dollar. Her kom det både nye og eksisterende investorer med, inkludert Richard Branson , Bill Gates , Threshold Ventures , Cargill , Tyson Foods , Finistere, Future Ventures, Kimbal Musk , Fifty Years og CPT Capital.
I mai 2021 kunngjorde selskapet at det endret navn til Upside Foods og 4. november 2021 åpnet Upside Foods sitt første storskala produksjonsanlegg, kalt «Engineering, Production, and Innovation Center» (EPIC), i Emeryville, California. Produksjonsanlegget dekker 16.154 kvadratmeter, her skal de produsere 22.680 kilo (50.000 pund) kunstig kjøtt årlig, som skal selges kommersielt.
Den 17. november 2022 godkjente altså FDA selskapet å selge sin kunstige kylling til publikum. Dette gjør Upside Foods til det første selskapet som har fått godkjenning for å introdusere kunstig kjøttprodukter på markedet.
https://www.bbc.com/news/technology-63660488
https://upsidefoods.com/about/
https://en.wikipedia.org/wiki/Upside_Foods
https://steigan.no/2022/11/har-du-ogsa-lurt-pa-hva-dyrket-kjott-egentlig-er/
Trude Dybendahl: – Det må bli mørkere før det kan bli lyst
Av Julia Schreiner Benito - 20. november 2022
https://steigan.no/2022/11/trude-dybendahl-det-ma-bli-morkere-for-det-kan-bli-lyst/
Pandemi. Rentehopp. Inflasjon. Krig. Strømkrise. Matkrise. Trude Dybendahl (56) ser likevel lyst på det. –Men jeg tror at det må bli mørkere først, sier den tidligere verdensmesteren i langrenn.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.no
Vi kommer ikke videre før vi lærer å samarbeide. Trolig må hverdagen bli så kritisk at vi til slutt må hjelpe hverandre, mener Trude.
Hennes siste bok utkom i fjor, Medaljens innside – finn din indre balanse og skaperkraft. Hun er mer enn snittet opptatt av vår iboende kraft og hva vi kan utrette av godt. Sammen.
– Du mener at det vil komme noe godt ut av krisene?
– Overordnet, ja. Men først må vi oppdage og erkjenne det som er usant og uekte. Da blir det rom for nytt og bedre. Det vi er vitner til på samfunnsnivå nå, er noe ala den prosessen vi må gjennom individuelt når vi rydder i vårt indre gruff. Altså i de «indre sårene» vi alle har med oss fra opplevelser, særlig i barndommen. Den eneste måten å frigjøre oss selv fra dette, er å erkjenne dem.
Det bør være en øyeåpner at vi ga fra oss så mange friheter som hører til det gode, frie liv. Trude Dybendahl.
Maktbegjær har vært en drivkraft
– Tilsvarende på samfunnsnivå: Vi har nå muligheten til å se det usanne og uekte som samfunnet er bygget på. Maktbegjær har vært en mye sterkere drivkraft enn hjertets ønske om å skape godt og å tjene folket.
– Finnes det klarere bevis på dette enn det vi opplever for tiden? Staten tjener seg søkkrik på drivstoff- og strømsalg. Ola og Kari blir først ranet, og skal så være takknemlig for å få litt tilbake som «strømstøtte»? Her er alle muligheter til å oppdage galskapen. Kunsten er å se alt som skjer i en større sammenheng.
Frykt er aktivert
Siden mars 2020 har frykten blitt aktivisert i oss, påpeker Trude.
– Tenk så mange tiltak vi tillot fra myndighetene fordi frykten ble drevet til kokepunktet av smittetall, prognoser og manende bilder.
– Fryktpendelen er nå dratt så langt at jeg tror det er et tidsspørsmål før den slår tilbake. Vi har fjernet oss fra det som er sant, det mellommenneskelige, gode og nære.
Vil vi leve det fryktdrevne og overforbrukende livet som sliter oss ut og svekker det mellom-menneskelige?
Eller det balanserte livet med rom for å se hverandre i øynene og å ha tillit til både immunforsvaret og hverandre?
Under pandemien ble det ekstremt, mener Trude.
– Myndighetene nektet oss å besøke våre kjære gamle, også de som lå på sine siste dager. Galskap! Er det noe våre nydelige eldre trenger, så er det berøring og nærhet.
– Grotesk hvordan vi ble forledet av myndighet og media
– Det var også grotesk at vi ble forledet til å godta å ikke samles for ære og minnes en kjær, avdød i begravelser. Hvor riktig var det å gi fra oss vår rett til å bestemme over hvem vi skulle omgås, og hvor mange vi fikk møte?
– Det bør være en øyeåpner at vi ga fra oss så mange friheter som hører til det gode, frie liv. Samtidig er det forståelig at det skjedde. Vi er trent i å lytte mer til omgivelsene enn til oss selv, frykten fikk spillerom. Mennesker er lette å lede da, bemerker hun stille.
Med det som ambisjon så jeg plutselig: Da kan jeg jo like gjerne gå for å bli verdensmester!
Indre kraft og verdensmester på ski
Vi drikker te, timene renner av sted mellom ord av håp og endring. Vi har flyttet oss til et roligere hjørne av kafeen etter at høye stemmer omsluttet nabobordet.
I tiår har Trude søkt og lyttet til sin indre veiledning. Den bidro til at hun klarte å bli verdensmester på ski, mener hun. Den gang i 1989 var svarene færre, men ett visste hun: Kraften bor i meg, og jeg kan la den få komme fram. To år senere ble hun verdensmester.
1989: Trude er 23 år. Hun er lei av å være ganske god på ski. Mye stress, lite moro. Skal hun slutte og heller studere på fulltid? Eller satse alt mot VM i 1991?
– Jeg måtte dypt inn i meg selv: Hva ville jeg? Hva trives jeg med? Ett svar var mer gøy og mindre stress.
– Sjakktrekket var at jeg bestemte meg for å bli så god at jeg var selvskreven til mesterskap og verdenscup. Med det som ambisjon så jeg plutselig: Da kan jeg jo like gjerne gå for å bli verdensmester!
– Jeg sluttet å følge flokken
– Hva gjorde du annerledes?
– Jeg var ærlig med meg selv om de endringer jeg trengte å gjøre. Jeg sluttet å følge flokken. Jeg kunne jo ikke bli bedre enn de etablerte på landslaget om jeg skulle kopiere dem. Jeg bestemte meg for å ta flere selvstendig valg; trene på det som utviklet meg som skiløper og menneske.
– Jeg tilbrakte mye tid i stille møter med meg selv. Det fantastiske var at jeg dukket inn i en indre kraft. Den ville jeg ALDRI ha oppdaget om jeg ikke hadde bestemt meg for å bli verdensmester. Via din indre kraft kan du virkelig leve med tro, tillit og oppleve tryllestøv – at livet er magisk, sier Trude entusiastisk.
– I Medaljens innside deler jeg mye om at vår indre kraft ligger i dvale, og om hvordan vekke den.
Følelser har blitt så inderlig nedgradert og latterliggjort at vi er skremt unna dem.
Med boken ønsker Trude å inspirere til at vi tar tilbake vår naturlige kraft.
– Den feminine kraften er fraværende i så mange menneskers liv. I sin essens er det å sanse, føle, fantasere, bare være og å lade. Selv har jeg i perioder endt i en ekstrem gjøre-utgave, i den maskuline kraften.
– Den måtte jeg temme. Det kan være utfordrende, for samfunnet applauderer alt vi gjør. Å hvile er for pingler. Følelser har blitt så inderlig nedgradert og latterliggjort at vi er skremt unna dem. Det må vi snarest rette opp, for følelsene er avgjørende for kontakt med kjernen i oss selv. Det er kun via kontakten med følelsene at vi kan gjenfinne den vi er. Da kan vi leve med tro og tillit. Uten den kontakten får frykten balletak på oss. De to-tre siste årene rommer utallige eksempler på det.
Å koble seg til det indre
– Om vi er koblet til vårt indre, knyttes vi til den ubetingede kjærlighetskraften. Da fyller vi vår egen kopp innenfra, og den kraften kan renne utover. Det kan bli fred i verden av slikt!
– Hvordan kobler vi oss til vårt indre?
– Det er mange måter. Oppsøk naturen og stillhet. Skru av media, spør deg selv; hva er virkelig verdifullt for meg? Hva får hjertet mitt til å synge? Hva likte jeg som barn?
– Det er en prosess å sortere hva som er virkelig sannhet og hva som er programmerte tanker servert fra foreldre, samfunn, kultur og media. Når vi ikke lenger jakter på kjærligheten via det ubevisste behovet ytre bekreftelser, ankres vi stadig sterkere i egen kraft. Da vil også behovet for den materielle statusen falle bort. Vi trenger den ikke lenger som bekreftelse på at vi har verdi og «er noe». Vipps, så avtar overforbruket av planetens resurser også, sier Trude Dybendahl.
– Vi er løsningene vi trenger. Det er magisk kult!
Om Trude Dybendahl (f. 1966)
Bor og har kontor på Kjelsås i Oslo.
Skilt, to voksne sønner.
Bachelor fra BI, bl.a. hypnose-terapeut og sertifisert coach, har jobbet i 20 år som coach.
Lang erfaring innen kommunikasjon, som kurstrener og foredragsholder
Eier av og daglig leder for Trude Dybendahl AS.
Grunnlegger av konferansen Women Wake up!
Skrevet Større skiglede med bedre teknikk. Medforfatter av barneboken Reisen til Istiden og Magic and Miracles
I 2021 kom boken Medaljens innside.
I 1990 tildelt Røde Kors´ pris Årets Medmenneske.
Representerte Kjelsås IL i Oslo, har åtte verdenscupseire, tre OL-medaljer og seks VM-medaljer
Individuelt gull og sølv fra VM i 1991 som høydepunkter
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Strømpriskrisa: Reforhandling og reservasjon
Av Jan Christensen - 20. november 2022
https://steigan.no/2022/11/strompriskrisa-reforhandling-og-reservasjon/
Av Jan Christensen.
Bak de siste utenlandskablene til Tyskland og England, står sterke kapitalinteresser. Disse to kablene – som samlet har kostet 30-40 milliarder kroner – kan overføre nærmere 2/3 av norske husholdningers strømforbruk. Om vi også tar med de 15 andre utenlandskablene, kan totalt over halvparten av Norges samlede strømproduksjon eksporteres.
Til mer strømoverføring, til større blir fortjenesten. Redusert strømoverføring kan bety tap.
Er det rimelig å tro at eierne av disse kablene, norske som utenlandske, frivillig vil redusere overføringskapasiteten?
Og dermed frasi seg store milliardinntekter?
Rapport fra Den Alternative Energikommisjonen, klikk her.
Den Alternative Energikommisjonen (AEK) – bestående av blant andre tidligere LO-leder Gerd Liv Valla og Einar Frogner, nyvalgt leder i Nei til EU – har nylig lagt fram sin rapport.
Her foreslås en rekke tiltak for å motvirke dagens strømpriskrise, deriblant at Norge bør få aksept for å begrense strømeksporten gjennom kablene.
De foreslår også strømpriser det går an å leve med, fastsatt av våre folkevalgte, og tiltak for å sikre nok vann i demningene.
De vil gjeninnføre statlig styring over den innenlandske kraftomsetningen, og kaste både strømselskaper og strømspekulanter på søppelhaugen.
Veldig bra – selv om det kanskje ikke er spesielt nytenkende. Det var jo sånn vi hadde det her til lands før Energiloven av 1990 gradvis snudde alt på hodet.
AEK tror at løsninger på vår strømpriskrise kan finnes innenfor rammen av EØS-avtalen, samt de forbehold som Stortingsflertallet tok i forbindelse med EUs tredje energimarkedspakke.
Det er her verdt å merke seg at disse «forbeholdene», var et ensidig norsk dokument uten noe som helst juridisk forpliktelse for motparten.
I ettertid har eksempelvis Høyres stortingsrepresentant Astrup – som stemte for forbeholdene – sagt at de har null verdi. De var kun «lureri» for å få LOs aksept.
AEK viser til EU-land som har truffet nasjonale strømtiltak.
Det er positivt, og setter mange av våre egne politikere i et underlig lys: Servile, EU/EØS-kåte, redde for å tråkke EU på tærne. Fremst blant disse står vår egen statsminister, som i sin tid var en av EØS-avtalens fødselshjelpere.
Om han skal vise ryggrad, må han i første rekke presses av et LO som tør vise tenner.
I den grad han av opportunistiske grunner velger å bøye av, kan en ny Høyreregjering føre hans livsverk videre.
Det betyr: Følge EUs minste vink både når det gjelder energipakker eller andre direktiv. Da kan det gå som med Postdirektivet: Reservasjonen som Stoltenbergregjeringa ble presset til, ble straks opphevet da Erna kom til makta i 2013.
At vår politiske elite hegner om EØS-avtalen, skyldes også frykt for selv å måtte ta upopulære avgjørelser.
Det er lettere å overlate mesteparten av styringa til anonyme EU-byråkrater, og kanskje om noen år attpåtil få godt lønnet retrettstilling i Brussel. Fjernt fra kritiske velgere. Politikernes tiltro til EØS-avtalen smitter også over på velgerne. Når dette kombineres med mediataushet, blir folks kunnskap så som så. Eksempelvis vil min egen lokalavis, Drammens Tidende, ikke ha noe debatt om EU/EØS.
EØS er bygd på fri flyt av det aller meste – inkludert strøm, ingen handelshindringer og mest mulig «konkurranseutsetting».
Hvorfor skulle plutselig vi «rikinger» her nord få unntak fra EU/EØS sin grunnlov og samtidig høste fruktene av «samarbeidet»? Men hva om Norge er villig til å øke pengeoverføringene til EU, selge gassen vår billigere eller svekke nasjonal kontroll over landbruk/fiske? Da er kanskje reforhandling av EØS-avtalen mulig – men til en høy pris!
Med Senterpartiet i regjering, et våkent LO og Nei til EU som pådriver, bør det være store muligheter til å teste ut EØS-avtalen. Både til aktivt å prøve reforhandling, og til å bruke reservasjonsretten på nye områder der vår sjølråderett undergraves. Samtidig må det norske folk få kunnskap om hvordan EU reagerer og hvilke mottiltak de eventuelt vil sette i verk. En sånn strategi vil styrke EU/EØS-motstanden i det norske folk, og raskere få EØS-avtalen sagt opp.
Dette innlegget ble publisert i nyhetsbrevet til Drammen Nei til EU.
Twitter: Donald Trump, ytringsfrihet og gjenoppretting av stengte kontoer
Av Martin Langvad - 20. november 2022
https://steigan.no/2022/11/twitter-donald-trump-ytringsfrihet-og-gjenoppretting-av-stengte-kontoer/
Etter mye om og men ble Elon Musks kjøp av Twitter fullført 27. oktober. De tre ukene som har gått siden kjøpet kan neppe beskrives som annet enn kaotiske, og man kan lure på om Musk nå styrer Twitter etter innfallsmetoden. Noen kritikere kaller stilen hans brutal. En kronologisk gjennomgang av det som har skjedd siden Twitter godtok Musks bud i april, inkludert de siste ukers kontroverser kan leses på NBCNews.
Les: Musk har kjøpt Twitter
Dårlige arbeidsforhold
Det er verdt å merke seg at Musk har sparket halvparten av firmaets 7500 ansatte, og av de som fortsatt ønsker jobben kreves lange dager, høyt arbeidstempo og lojalitet til Musks visjon. Foreløpig har ultimatumet ført til 1200 oppsigelser.
Dårlige arbeidsforhold er ikke noe nytt for de som jobber for Musk. I 2017 skrev the Guardian om arbeidsforholdene på en av Teslas bilfabrikker:
«Ambulanser har blitt tilkalt mer enn hundre ganger siden 2014 for ansatte som opplevde besvimelse, svimmelhet, anfall, pustebesvær og brystsmerter, ifølge rapporter the Guardian har fått tilgang på.»
Ifølge Wikipedia har Tesla selv innrømmet at de har over gjennomsnittet med arbeidsulykker sammenlignet med resten av bilindustrien. Artikkelen beskriver også et arbeidsmiljø med rasisme, seksuell trakassering, overvåkning av arbeidere, og målrettet innsats mot fagforeninger.
Les: Milliardærer kommer bare til unnsetning i filmer og tegneserier
Hvordan står det til med løftene om mer åpenhet?
Da Musk lanserte sitt bud for å kjøpe Twitter snakket han varmt om ytringsfrihet, og han ønsket at algoritmene skulle være åpen kildekoder, samt at brukerne skulle få vite hvorfor deres tweets ble sensurert eller begrenset i innhold eller rekkevidde. Foreløpig har ikke dette blir gjennomført.
På fredag skrev Musk at negative og hatefulle ytringer ikke kommer til å bli fjernet, men at de vil bli skjult av algoritmene, og vil kun være tilgjengelige for dem som målrettet oppsøker tweeten. Men spørsmålet blir da, slik en av brukerne spurte Musk, hva kvalifiserer som negativitet eller hat?
Tweeten der Musk annonserte dette ble slettet mens denne artikkelen ble skrevet, men en backup finnes på: https://web.archive.org/web/20221118183748/
En viss spenning har vært tilknyttet hvorvidt Twitter under Musks ledelse vil gjenopprette kontoene til brukere som har blitt sensurert. Det ble kjent på fredag at den konservative canadiske psykologen Jordan Peterson, komikeren Kathy Griffin, og satiresiden Babylon Bee fikk sine kontoer gjenopprettet. Men hva med alle ekspertene, journalistene og aktivistene som har fått kontoene slettet av politiske årsaker? For eksempel @Unity4J, en konto som var en av de største kildene til informasjon om rettsaken til Wikileaks’ grunnlegger Julian Assange. Eller kontoen til Robert W Malone, vaksineforskeren og en av oppfinnerne av mRNA-teknologien, som var skeptisk til massevaksineringskampanjen? Han ble suspendert samme dagen som han var på podcasten til Joe Rogan, og hadde da over 500.000 følgere.
Donald Trump
Det er andre kontoer som hadde fortjent å bli nevnt, men det store spørsmålet i den kommende tiden vil for mange være om Donald Trumps konto kommer til å bli gjenopprettet. Musk sier dette fortsatt avveies, og har laget en avstemming hvor over 12 millioner brukere har stemt for eller imot på spørsmålet om den tidligere presidenten skal få tilbake sin konto. Lørdag kveld ledet Ja-siden med omtrent fire prosent.
Pål Steigan skrev dette da Trump ble utestengt fra Twitter:
«Dette handler om at de rikeste av de rike, de som kontrollerer alt fra våpenindustri og teknologiselskaper til merkevarer og medier, nå har en så ekstrem makt at de også kan overkjøre presidenten i verdens eneste supermakt …
Teknogigantene har demonstrert at de har makt til å blokkere han som i prinsippet er den mektigste politiske lederen på jorda. De har vist oss alle at de er langt mektigere.»
Les: Klassekampen: Når Twitter stenger ute Trump, bør vi spørre: Hvem blir den neste?
Les: Twitter knebler kritisk vaksineforsker
Les: En av de viktigste støttesidene for Julian Assange er blitt slettet av Twitter
Les: Nei, Elon Musk er ikke en frelser, men hvis ytringsrommet blir større er det en seier for alle
Les: Elon Musk er ingen teknoopprører, han jobber for Pentagon
– Spark ut klimaverstingene fra COP27!
Av Erik Plahte - 20. november 2022
https://steigan.no/2022/11/spark-ut-klimaverstingene-fra-cop27/
Hvem styrer egentlig utfallet av COP27 i i Sharm El-Sheik i Egypt? Nesten 640 lobbyister fra fossilkonsernene deltar i klimatoppmøtet som nå pågår. Det er dobbelt så mange som antall delegater fra urbefolkninger og over 100 flere enn i COP26 i Glasgow i fjor. De er knytta til noen av verdens verste forurensere – olje- og gassgiganter som Shell, Chevron og BP, og det er flere av dem enn deltakere fra de ti landene som rammes hardest av klimakrisa.
Av Erik Plahte.
Dette er interessebærer-kapitalisme (stakeholder capitalism) i praksis. Det er FN gjennom UNFCCC (United Nations Framework Convention on Climate Change) som arrangerer klimakonferansene. Som omtalt mange ganger på steigan.no (seinest her), har FN inngått en avtale med World Economic Forum. Den innebærer at FN svikter sitt eget grunnlag og har forlatt prinsippet om en verdensorden basert på suverene og uavhengige nasjonalstater og internasjonale avtaler til fordel for Klaus Schwabs våte drøm om interessebærer-kapitalisme (Klaus Schwab er leder for WEF). COP27 er et skremmende eksempel på hva dette innebærer i praksis.
Dette sitter ikke miljøbevegelsen rolig og ser på. Corporate Europe Observatory har tatt initiativ til aksjonen Kick Big Polluters Out – Spark ut klimaverstingene! – «for å sparke klimaverstingene vekk fra forhandlingsbordet og sørge for at det er de bevegelsene som står for klimarettferdighet, som får styre skuta».
«Vi veit hvem som er skyld i klimakrisa», skriver aksjonen, og fortsetter:
I over et halvt århundre har klimaverstingene visst at de dødbringende produktene deres ville føre til enorm skade. Men hva har de gjort? De har skjult sannheten, sådd tvil og investert milliarder av dollar for å få utsatt klimatiltak. Alt i grådighetens og profittens navn, uten hensyn til hva det koster for folk og for planeten.
Nå har de rigga systemet som er ment å koordinere et globalt svar på klimaendringene. Som resultat står vi på terskelen til en fiasko for klimatiltakene. Verdens økosystemer blir ødelagt. Millioner av liv og livsvilkår går tapt.
Det er på tida at folk tar makta tilbake i sine egne hender. Det er på tide å sparke dem ut.
Over 450 klima- og miljøorganisasjoner fra hele verden, blant dem Naturvernforbundet, har slutta seg til denne aksjonen for å sparke ut klimaverstingene fra COP27.
Ingen av de norske etablerte mediene ser ut til å ha kommentert verken det store antallet fossil-lobbyister på klimatoppmøtet eller Kick Big Polluters Out (jeg utelukker ikke at jeg kan ta feil i dette, men har ikke funnet noen).
Aksjonen stiller fire krav
– og føyer temmelig optimistisk til:
COP27 må innebære en omstart av systemet. Den gir en anledning til å forkaste den gamle, profittdrevne og forurensende verdensordenen, tenke nytt og raskt innføre et globalt samarbeid som setter likeverdighet, vitenskap og menneskeheten i sentrum. Det er unødvendig å føye til hva enda et mislykka COP-møte vil bety for folk og for planeten.
Her er de fire kravene i min oversetting:
Slutt på å kunne fastsette regleneDe store klimaverstingene skal ikke få være med å utforme klimapolitikken. Det gjør at de kan fortsatt ha en uforholdsmessig stor innflytelse og svekke og undergrave det globale svaret på klimaendringene, og det er derfor vi står på randen av å bli utsletta. UNFCCC må snarest opprette et rammeverk for ansvar (Accountability Framework) for å gjøre slutt på dette grepet til storkonsernene. Som et første skritt må det kreves at alle som deltar i COP27, må offentliggjøre hvilke interesser de har. Folk fortjener å få vite hvem som sitter rundt bordet der politikken utformes og hva som er deres virkelige agendaer.
Ikke flere investeringer i klimatiltakIngen klimaverstinger skal få delta på eller sponse klimakonferanser eller klimatiltak. Ikke nå, ikke i framtida. Store forurensere må ikke få anledning grønnvaske seg sjøl og bokstavelig talt kjøpe seg fri fra ansvaret for en krise som de sjøl er årsak til. To store klimaverstinger har allerede blitt nevnt som COP27-deltakere – Coca Cola, verdens største plastforurenser og blant de viktigste som hindrer tiltak, og Microsoft, verdens største teknologipartner i olje- og gassindustrien. UNFCCC vil aldri kunne levere så lenge dette blir ansett som akseptabelt.
Klimaverstingene ut – folk innMens sivilsamfunnet alltid har deltatt i COP-prosessen, har regjeringene hver gang gjort det vanskelig for NGOer og bevegelser for klimarettferdighet å bli hørt. Vi trenger å bli inkludert på en likeverdig og meningsfull måte. Folks levende erfaringer, særlig til dem som rammes kraftigst av klimakrisa, må settes i sentrum for klimatiltakene. Med de samfunnene som rammes hardest i ledelsen, må vi gjøre slutt på at farlige bortforklaringer og falske løsninger som tjener profitten til klimaverstingene, blir finansiert og godkjent, noe som setter dem i stand til å fortsette sine overgrep og sikre at fossile brennstoff fortsatt vil bli bruk i mange tiår.
Omstart av systemet. Kapitalismen vil utslette livet slik vi kjenner det. Det er på høy tid å skape en ny måte å leve og samarbeide på som fungerer for folk, ikke for forurensere, og som gjenoppretter naturen, ikke raserer den. Vi trenger at gjennomgripende og gjennomtenkte løsninger som er virkelige, legitime, ansvarlige, og som reagerer kontant på ulikhet mellom kjønnene, som er samfunnsmessig styrt, og som gjenoppretter naturen, blir gjennomført raskt og rettferdig. Vi trenger en total og likeverdig overgang bort fra fossilt brensel. Vi trenger virkelige løsninger som setter rettighetene til urbefolkninger og lokalsamfunn og beskyttelse av dem som står opp for rettferdighet, i sentrum. Vi trenger at det blir slutt på at de store konsernene slipper ustraffa unna med sine overgrep.
Oppropet er undertegna av over 450 organisasjoner fra alle verdenshjørner. Naturvernforbundet er en av dem. Et liknende initiativ med langt mindre tilslutning ble tatt før COP21 i Paris i 2015, åpenbart uten særlig suksess. Det er på tide at både klimabevegelsene og klima- og miljøbevisste folk innser at det må skarpere lut til.
I samband med UNEP-rapporten Emissions Gap 2022 sa Inger Andersen, direktør for UNEP:
Vi har hatt sjansen til å gjøre trinnvise endringer, men den tida er forbi. Bare ved å omdanne vår økonomi og våre samfunn fra bunn til topp kan vi berge oss fra en akselererende klimakatastrofe.
Dette er utfordringa til venstrepartiene og miljøbevegelsen
Det følger av det både hun og António Guterres, FNs generalsekretær, sier at verden trenger et fullstendig annerledes økonomisk system, og at vi trenger det nå, ikke i en fjern framtid. Tenk etter hva dette egentlig betyr. Når og hvordan skal denne omdanninga skje? Hva må samfunnet omdannes til? Hvilke krefter er for, og hvilke er imot, ikke minst på den internasjonale arenaen, hvem er de viktige alliansepartnerne? Hvilke konkrete krav må stilles som peker mot et samfunn der hensynet til natur og miljø, likeverd og rettferdighet blir satt i fremste rekke? Hvilke paroler må stilles i dag? Hva kreves det av partier og organisasjoner som må stille seg i spissen? Er det ikke snart på tide å reise dagsaktuelle paroler om grunnleggende omdanninger av økonomien og politikken?
Les også: Nearly all COP27 sponsors are either major polluters or enablers of fossil fuel industry
Farvel G20, hei BRICS+
Av Pepe Escobar - 20. november 2022
https://steigan.no/2022/11/farvel-g20-hei-brics/
Det stadig mer irrelevante G20-toppmøtet ble avsluttet med sikre tegn på at BRICS+ vil være veien videre for samarbeidet i det globale sør.
Av Pepe Escobar, 17. november 2022
Den forløsende kvaliteten på et spent G20 møte, avholdt på Bali – ellers styrt av prisverdig behagelig indonesisk høflighet – var å skarpt definere hvilken vei de geopolitiske vindene blåser.
Det ble innkapslet i toppmøtets to høydepunkter: det mye etterlengtede presidentmøtet mellom Kina og USA – som representerer det viktigste bilaterale forholdet mellom de 21. århundre – og den endelige G20-uttalelsen.
Det 3 timer og 30 minutter lange ansikt-til-ansikt-møtet mellom Kinas president Xi Jinping og hans amerikanske motpart Joe Biden – forespurt av Det hvite hus – fant sted i den kinesiske delegasjonens residens på Bali, og ikke på G20-arenaen på luksushotellet Apurva Kempinski i Nusa Dua.
Det kinesiske utenriksdepartementet skisserte kortfattet hva som virkelig betydde noe. Spesielt fortalte Xi Biden at Taiwans uavhengighet rett og slett er uaktuelt. Xi uttrykte også håp om at NATO, EU og USA vil engasjere seg i «omfattende dialog» med Russland. I stedet for konfrontasjon valgte den kinesiske presidenten å fremheve lagene av felles interesse og samarbeid.
Biden kom ifølge kineserne med flere poeng. USA søker ikke en ny kald krig; støtter ikke «Taiwans uavhengighet;» støtter ikke «to Kina» eller «ett Kina, ett Taiwan»; søker ikke «frakobling» fra Kina; og ønsker ikke å demme opp Beijing.
Den ferske rullebladet viser imidlertid at Xi har få grunner til å ta Bidens ord for hard valuta.
Den endelige G20-uttalelsen var en enda mer uklar sak: resultatet av vanskelige kompromisser.
Så mye som G20 er selverklært som «det fremste forumet for globalt økonomisk samarbeid», engasjert for å «adressere verdens store økonomiske utfordringer», ble G7 inne i G20 på Bali toppmøtet, de facto kapret av krig. «Krig» får tross alt nesten dobbelt så mange omtaler i uttalelsen, sammenlignet med «mat».
Det kollektive vesten, inkludert den japanske vasallstaten, var opptatt av å inkludere krigen i Ukraina og dens «økonomiske konsekvenser» – spesielt mat- og energikrisen – i uttalelsen. Likevel uten å tilby en eneste nyanse av sammenheng, knyttet til NATOs utvidelse. Det som betydde noe var å skylde på Russland – for alt.
Den globale sør-effekten
Det var opp til årets G20-vert Indonesia – og neste vert, India – å utøve varemerke asiatisk høflighet og konsensusbygging. Jakarta og New Delhi jobbet ekstremt hardt for å finne formuleringer som ville være akseptable for både Moskva og Beijing. Kall det gjerne Global South-effekten.
Likevel ønsket Kina endringer i ordlyden. Dette ble motarbeidet av vestlige stater, mens Russland ikke gjennomgikk ordlyden i siste versjon, fordi utenriksminister Sergej Lavrov allerede hadde reist.
På punkt 3 av 52 uttrykker uttalelsen «sin dypeste beklagelse over Den russiske føderasjonens aggresjon mot Ukraina og krever fullstendig og betingelsesløs tilbaketrekking av væpnede styrker fra Ukrainas territorium».
«Russisk aggresjon» er standard NATO-mantra – som praktisk talt, nesten ikke deles av hele det globale sør.
Uttalelsen trekker en direkte sammenheng mellom krigen, dog ikke satt inn i noen sammenheng, med «forverring av presserende problemer i verdensøkonomien – bremsende økonomisk vekst, økende inflasjon, forstyrrelse av forsyningskjeder, forverring av energi og matsikkerhet, økt risiko mot finansiell stabilitet.»
Når det gjelder dette avsnittet, kunne det ikke vært mer selvinnlysende: «Bruk eller trussel om bruk av atomvåpen er utillatelig. Fredelig løsning av konflikter, innsats for å takle kriser, samt diplomati og dialog, er avgjørende. Dagens æra må ikke være av krig.»
Dette er ironisk gitt at NATO og dens PR-avdeling, EU, «representert» av EU-kommisjonens ikke-valgte eurokrater, nettopp ikke driver med «diplomati og dialog».
Fiksert på krig
I stedet har USA, som kontrollerer NATO, væpnet Ukraina med hele 91,3 milliarder dollar siden mars, inkludert den siste månedens forespørsel fra presidenten, på $ 37,7 milliarder. Det er tilfeldigvis 33 prosent mer enn Russlands totale (min kursivering) militærutgifter for 2022.
Ekstra bevis for at Bali-toppmøtet ble kapret av «krig» ble besørget av krisemøtet, innkalt av USA, for å diskutere hva som endte opp med å bli et ukrainsk S-300-missil som falt ned på en polsk gård, og ikke starten på tredje verdenskrig, som noen tabloider hysterisk foreslo.
Avslørende nok, det var absolutt ingen fra det globale sør i møtet – den eneste asiatiske nasjonen var den japanske vasallen, en del av G7.
For å forsterke bildet hadde vi den skumle Davos-mesteren Klaus Schwab, som nok en gang utga seg for å være en Bond-skurk på B20-forretningsforumet, og solgte sin Great Reset-agenda for å «gjenoppbygge verden» gjennom pandemier, hungersnød, klimaendringer, cyberangrep og selvfølgelig kriger.
Som om dette ikke var illevarslende nok, beordrer Davos og dets World Economic Forum nå Afrika – helt ekskludert fra G20 – til å betale 2,8 billioner dollar for å «oppfylle sine forpliktelser» i henhold til Parisavtalen for å minimere klimagassutslippene.
G20s bortgang slik vi kjenner den
Det alvorlige bruddet mellom det globale nord og det globale sør, som tydelig ble demonstrert på Bali, hadde allerede blitt foreslått i Phnom Penh, da Kambodsja var vertskap for toppmøtet i Øst-Asia, sist helg.
De 10 medlemmene av ASEAN hadde gjort det veldig klart at de fortsatt ikke er villige til å følge USA og G7 i deres kollektive demonisering av Russland og på mange måter Kina.
Sørøst-asiatene er heller ikke akkurat begeistret av det USA-oppdiktede IPEF (Indo-Pacific Economic Framework), som vil være irrelevant når det gjelder å bremse Kinas omfattende handel og tilkobling over Sørøst-Asia.
Og det blir verre. Den selverklærte «lederen av den frie verden» skyr det ekstremt viktige APEC-toppmøtet (Asia-Pacific Economic Cooperation) i Bangkok, i slutten av denne uken.
For svært følsomme og sofistikerte asiatiske kulturer blir dette sett på som en fornærmelse. APEC, etablert helt tilbake på 1990-tallet for å fremme handel over Stillehavsregionen, handler om seriøs Asia-Pacific-virksomhet, ikke amerikanisert «Indo-Pacific» militarisering.
Denne krampefylte, kalde skulderen følger Bidens siste tabbe da han feilaktig adresserte Kambodsjas Hun Sen som «statsminister i Colombia» på toppmøtet i Phnom Penh.
Kø for å bli med i BRICS
Det er trygt å si at G20 kan ha kastet seg inn i en uopprettelig vei mot irrelevans. Allerede før den nåværende sørøstasiatiske toppbølgen – i Phnom Penh, Bali og Bangkok – hadde Lavrov allerede signalisert hva som kommer da han bemerket at «over et dusin land» har søkt om å bli med i BRICS (Brazil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika).
Iran, Argentina og Algerie har formelt søkt: Iran, sammen med Russland, India og Kina, er allerede en del av den eurasiske kvartetten som virkelig betyr noe.
Tyrkia, Saudi-Arabia, Egypt og Afghanistan er svært interessert i å bli medlemmer. Indonesia nettopp søkt, på Bali. Og så er det neste bølge: Kasakhstan, UAE, Thailand (søker muligens denne helgen i Bangkok), Nigeria, Senegal og Nicaragua.
Det er viktig å merke seg at alle de ovennevnte sendte sine finansministre til en BRICS Expansion-dialog i mai. En kort, men seriøs vurdering av kandidatene avslører en forbløffende enhet i mangfoldet.
Lavrov selv bemerket at det vil ta tid for de nåværende fem BRICS landene å analysere de enorme geopolitiske og geoøkonomiske implikasjonene av å utvide til det punktet at de praktisk talt når størrelsen på G20 – og uten det kollektive vesten.
Det som forener kandidatene fremfor alt er besittelse av massive naturressurser: olje og gass, edle metaller, sjeldne jordarter, sjeldne mineraler, kull, solenergi, tømmer, jordbruksmark, fiskeri og ferskvann. Det er avgjørende når det gjelder å designe en ny ressursbasert reservevaluta for å omgå amerikanske dollar.
La oss anta at det kan ta fram til 2025 å få denne nye BRICS+ -konfigurasjonen i gang. Den vil representere omtrent 45 prosent av bekreftede globale oljereserver og over 60 prosent av bekreftede globale gassreserver (og det vil øke hvis gassrepublikken Turkmenistan senere blir med i gruppen).
Det samlede BNP – i dagens tall – ville være omtrent 29.35 billioner dollar; mye større enn USA ($ 23 billioner) og minst det dobbelte av EU ($ 14.5 billioner, og fallende).
Som det står, utgjør da BRICS 40 prosent av den globale befolkningen og 25 prosent av BNP. BRICS+ vil samle 4.257 milliarder mennesker: over 50 prosent av den totale globale befolkningen.
BRI omfavner BRICS+
BRICS+ vil strebe mot samhandling med en labyrint av institusjoner: de viktigste er Shanghai Cooperation Organization (SCO), som selv har en liste over spillere som klør etter å bli fullverdige medlemmer; det strategiske OPEC+, de facto ledet av Russland og Saudi-Arabia; og Belt and Road Initiative (BRI), Kinas overordnede handels- og utenrikspolitiske rammeverk for de 21. århundre. Det er verdt å påpeke at alle viktige asiatiske spillere tidlig har sluttet seg til BRI.
Så er det de nære båndene til BRICS, med en mengde regionale handelsblokker: ASEAN, Mercosur, GCC (Gulf Cooperation Council), Eurasia Economic Union (EAEU), Arab Trade Zone, African Continental Free Trade Area, ALBA, SAARC, og sist men ikke minst Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP), den største handelsavtalen på planeten, som inkluderer et flertall av BRI-partnere.
BRICS+ og BRI er en match overalt hvor du ser på den – fra Vest-Asia og Sentral-Asia til Sørøst-Asia (spesielt Indonesia og Thailand). Multiplikatoreffekten vil være nøkkelen – ettersom BRI-medlemmer uunngåelig vil tiltrekke seg flere kandidater til BRICS+.
Dette vil uunngåelig føre til en andre bølge av BRICS+ helt sikkert inkludert håpefulle, Aserbajdsjan, Mongolia, ytterligere tre sentralasiater (Usbekistan, Tadsjikistan og gassrepublikken Turkmenistan), Pakistan, Vietnam og Sri Lanka, og i Latin-Amerika, en heftig kontingent med Chile, Cuba, Ecuador, Peru, Uruguay, Bolivia og Venezuela.
I mellomtiden vil rollen til BRICS’s New Development Bank (NDB) så vel som den Kina-ledede Asia Infrastructure Investment Bank (AIIB) bli styrket – koordinere infrastrukturlån over hele spekteret, ettersom BRICS+ i økende grad vil unngå diktater pålagt av det USA-dominerte IMF og Verdensbanken.
Alt det ovennevnte skisserer knapt bredden og dybden av de geopolitiske og geoøkonomiske omstillingene lenger nedover veien – som påvirker hver krik og krok av globale nettverk av handels- og forsyningskjeder. G7s besettelse med å isolere og/eller demme opp for de beste eurasiske spillerne er i ferd med å snu seg selv innenfor rammen av G20. Til slutt er det G7 som kan isoleres av BRICS+ uimotståelige kraft.
Originalen: Goodbye G20, hello BRICS+
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.