Nyhetsbrev steigan.no 20.10.2024
Møtte stortingspolitikere med et ønske: – Gi de vaksineskadde oppmerksomhet!
Den hvite slavehandelen i Afrika
Å drepe Sinwar vil ikke avslutte krigen i Gaza
Det danske forsvaret søker tystere
Regjeringa fører en politikk for avfolking av distriktene
Politiet eskalerer Storbritannias krig mot uavhengig journalistikk
Animalsk kjøtt er avgjørende for helsen, og må være en del av kostholdet
Møtte stortingspolitikere med et ønske: – Gi de vaksineskadde oppmerksomhet!
Av Julia Schreiner Benito - 20. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/motte-stortingspolitikere-med-et-onske-gi-de-vaksineskadde-oppmerksomhet/
En hel pasientgruppe blir ignorert, mener vaksineskadde Karl-Erik Hordnes (44). Derfor startet han VaxVeritas.
– I fire år har vi hørt mye om hvor fantastiske koronavaksinene er. Nå er det på tide å gi bivirkningene oppmerksomhet.
Karl-Eriks helse har skrantet i tre år etter andre dose Pfizer, og fortsatt jobber han kun 40 prosent. For et år siden startet han VaxVeritas. Målet er tredelt:
Formidle et sant bilde av koronavaksinenes bakside.
Bidra til at vaksineskadde får hjelp.
Påvirke myndigheter til en mer helhetlig plan for å håndtere bivirkninger og hjelpe vaksineskadde.
Karl-Erik bor med sin kone og to barn utenfor Bergen. I sommer fikk han og flere møte stortingspolitikere fra Ap, Sp og Frp.
– Det var et høydepunkt, politikerne lot til å ta budskapene inn, men hva gjør de videre? En av dem sa at «dette er ikke et populært tema», men de ønsket oppfølgende møter. Etter hvert skal vi presentere spørreundersøkelsen som 870 vaksineskadde har svart på til nå. Ett kriterium for å være med i undersøkelsen er at du har hatt symptomer i minst tre måneder.
Før jeg selv ble rammet, tenkte jeg aldri på at vaksiner kunne skade.
Av VaxVeritas´ undersøkelse framkommer det at:
Fatigue – utmattelse – er den vanligste bivirkningen.
Cirka halvparten av de 870 mottar fortsatt sykepenger/AAP/uføretrygd.
Nesten 80 prosent svarer at livskvaliteten er redusert i «stor» eller «svært stor grad».
Over 80 prosent rapporterte at de hadde «god» eller «meget god» helse før koronavaksinen.
64 prosent av deltakerne er kvinner.
Den dominerende alderen på deltakerne er 30 – 55 år.
Mener du at du har bivirkninger av koronavaksinen? Spørreundersøkelsen avsluttes ved utgangen av oktober, du finner den her. Oktober er måneden for bevissthet om vaksineskader, Vaccine injury awareness month, her kan du se en film om temaet.
De vaksineskadde blir ikke tatt på alvor
VaxVeritas samarbeider med Pasientskadeforeningen og er en del av et internasjonalt, idealistisk nettverk kalt «Covid vaccine injury alliance». Bildet er likt over hele verden, mener Karl-Erik å se: De vaksineskadde blir ikke tatt på alvor.
Han er glad for den nylige rapporten fra immunolog Elling Ulvestad. Professoren konkluderer at alle de tre koronavaksinene som er brukt i Norge kan gi sykdom i form av utmattelse, muskelsmerter og kognitive problemer. Karl-Erik mener at det bør få konsekvenser for de vaksineskaddes rett til erstatning. Advokater sier seg enig:
– Norsk pasientskadeerstatning, NPE, bør endre saksbehandlingen fullstendig. De bør nå godkjenne alle søknadene som har standardsymptomer som fatigue, hjernetåke, hodepine og muskelplager, sa advokat Kjell Inge Ambjørndalen i forbindelse med rapporten.
Kun de i arbeid får kompensasjon
– Men du får bare kompensasjon for tapt arbeid og utgifter til helsehjelp, legger Karl-Erik til.
– Hva med skoleungdom, pensjonister og uføre? Dessuten:
– Av de få som får erstatning, er det småsummer på 1 500 eller 2000 kroner. Det ser bra ut på prosenten for medhold hos NPE. De lurer statistikken. Hva hjelper det om man får 1 500 kroner i erstatning for én av mange symptomer med svar om at plagene ikke er vedvarende? Mens man over tre år senere fortsatt ikke er i jobb? NPE ble etablert for at det skulle bli enklere å oppnå erstatning for pasientskader.
Da lurer jeg på hvordan det var før!
Rapporten kritiseres
Ulvestads rapport blir kritisert for å «håndplukke» den forskningen som passer best. Den blir omtalt som et mulig «bestillingsverk».
– Irrelevant i forhold til høyesterettsdommen, svarer Ulvestad og viser til en erstatningssak fra 2015.
Det er nok å dokumentere at sykdom kan være en følge av vaksinering, slår dommen mot staten fast.
Ulvestad avviser derfor kritikken om manglande vitenskapelig metode.
– En skandale at ikke staten vil kompensere
Hva har overrasket deg mest i arbeidet med VaxVeritas?
– At vaksineskader ikke er noe nytt, heller ikke hvordan de skadede blir møtt, sier Karl-Erik.
– Typisk blir de mistrodd og sakene treneres. Systemet vil ikke kompensere for deres skader, det er en skandale. Før jeg selv ble rammet, tenkte jeg aldri på at vaksiner kunne skade. Jeg har fått en annen innsikt, og jeg mener at vi har for mye tillit til vaksiner generelt.
– Dessuten er jeg overrasket over arrogansen NPE utviser. De skal hjelpe de skadelidende, men opptrer mer som en forsvarer av myndighetene og medisinske produkter, sier Karl-Erik og sikter til skader generelt, ikke bare etter koronavaksinene. I tillegg mener han at NPE bruker inhabile rådgivere i sine begrunnelser for avslag.
– Jeg er spent på hvordan NPE tar Ulvestads rapport innover seg. Om de overser den, blir det rettssaker, blant annet med henvisning til dommen fra Høyesterett i 2015 om skader etter MMR-vaksine.
Dette angår så mange, og mange har det mye verre enn meg.
Sliter fortsatt med helsa tre år etter koronavaksinene
Hvordan går det med helsen din nå tre år etter at du nærmest ramlet sammen kort tid etter koronavaksinen?
– Jeg er litt bedre, men bedringen går ekstremt seint. Fortsatt sliter jeg med utmattelse og nummenhet i armer, bein og ansikt. Som om jeg er bedøvet, tung. Da jeg gikk tur med hunden utenfor huset i dag, kjente jeg at å ja, det er en slik dag i dag … Melkesyren kommer omtrent umiddelbart. Formen er opp og ned, det har både jeg og familien måttet bli vant med. Det kjennes som tendenser til ME.
Å få en diagnose etter en vaksineskade kan virke mot sin hensikt, forklarer Karl-Erik.
– For eksempel når NPE spør produsenten Pfizer om ME er inkludert som en mulig bivirkning. Nei, sier Pfizer da, men vi vet jo at utmattelse er det. Altså vil du få avslag dersom du søker erstatning etter å ha fått ME i forbindelse med koronavaksinen.
Sine dårlige dager til tross, Karl-Erik kan ikke stoppe nå.
– Det er umulig å ikke fortsette kampen, for dette angår så mange, og mange har det mye verre enn meg. De ligger nede og møter bare skepsis, det er skandaløst. Det gir meg noe å prøve å bidra, men innsatsen koster når formen er dårlig. Når jeg møter systemets arroganse, blir jeg enda mer innbitt på å fortsette.
Dessuten mottar jeg mye takknemlighet fra mennesker som ikke klarer å kjempe selv, sier Karl-Erik.
Vaksineskader
I Norge er det særlig to vaksiner som har ført til krav om skadeserstatning: mot meningokokker gruppe B, som ble utprøvd på 292 000 militære rekrutter og ungdomsskoleelever i årene 1988–94, og Pandemrix, som ble gitt til 1,9 millioner nordmenn under svineinfluensapandemien i 2009–10.
Ved utgangen av 2018 hadde Norsk pasientskadeerstatning mottatt i alt 383 klagesaker på meningokokk B-vaksinen og 769 saker på Pandemrix.
Mens begge vaksinene ble assosiert med kronisk utmattelsessyndrom, ble Pandemrix i tillegg satt i sammenheng med utvikling av narkolepsi og Guillain-Barrés syndrom.
– Som uvaksinert blir jeg gjerne med i en kontrollgruppe
… men ingen har ringt. I en tid av overdødelighet er det skandaløst at ikke FHI skiller mellom vaksinerte og uvaksinerte.
Professor Elling Ulvestad er blant de mange som hevder at det er enklere å vise at en vaksine virker enn å vise at den gir bivirkninger. En forklaring, sier han, er at «hele befolkningen» er koronavaksinert. Derfor «har en ingen uvaksinert kontrollgruppe å sammenligne med.»
Selv om over 90 prosent av befolkningen i Norge er vaksinert mot korona, er det ikke umulig å sette opp en kontrollgruppe. For eksempel er vaksinasjonsdekningen for innvandrere fra fra Latvia, Bulgaria, Polen, Romania og Litauen rundt 45 prosent.
Overdødelighet i Norge
Kontrollgruppen finnes altså, så når det ikke gjennomføres studier som sammenligner uvaksinerte med vaksinerte, står det vel mer på vilje enn evne. I en tid av overdødelighet på cirka 10 prosent er det skandaløst at ikke FHIs Dødsårsaksregister gir informasjon om vaksinerte kontra uvaksinerte.
Til Dagbladet 23. januar 2024 sa overlege Guttorm Raknes ved Dødsårsakregisteret:
– For å finne ut om koronavaksinen kan være årsak til økt dødelighet, må man sammenlikne dødelighet mellom vaksinerte og uvaksinerte. I Dødsårsaksregistret har vi ikke slik informasjon.
Ved hjelp av rådata/ tallmaterialet fra de to registrene i FHI, Dødsårsaksregisteret og vaksineregisteret Sysvak, vil man kunne sammenlikne dødelighet mellom vaksinerte og uvaksinerte.
FHI: 5 000 flere enn ventet døde i 2022
FHI 9. juni 2022: Tall for all Covid-19 sykdomer lagt til som en egen kategori i statistikkbanken. Disse inkluderer i 2021 også dødsfall assosiert med covid-19-vaksine.
Når skal de to kategoriene “død av Covid-19 vaksinen” og “død av Covid-19 sykdom” registreres adskilt slik at befolkningen får et bedre bilde av om man dør av vaksinen eller sykdommen?
Statistikk fra Eurostat viser en generell overdødelighet i Norge siden 2021. Ifølge FHI steg overdødeligheten i 2022 til 11.5 prosent, det tilsvarte circa 5000 ekstra dødsfall i løpet av året. I pandemiåret 2020, før koronavaksinene, var det en gjennomgående underdødelighet i Norge.
Folkehelseinstituttet 30.mai 2024: «For første gang ser man i 2023 en overdødelighet også hos unge under 40 år. Dette er beskrevet i rapporten Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020-2023. I 2023 døde 958 personer i alderen 1–39 år i Norge, mot 831 i 2022.
En annen kategori som må korrigeres for bedre forståelse, er «dødsfall kort tid etter Covid-19 vaksinering. Kategorien gjelder tall for covid-19-assosierte dødsfall i Dødsårsaksregisteret i 2021 – FHI. Feilen er at nylig vaksinerte, 14-21 dager etter vaksinasjon, har blitt kategorisert som uvaksinerte. Noen ble også registrert som uvaksinerte fram til én uke etter andre dose.
FHIs praksis er altså upresis for hvem som ble registrert som vaksinert.
Å forstå dødelighet og overdødelighet hevdes å være «en kjerneoppgave» for FHI. Når skal ord bli praksis?
Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet.
https://vaxveritas.no
Den hvite slavehandelen i Afrika
Av skribent - 20. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/den-hvite-slavehandelen-i-afrika/
Det mange ikke er klar over er at det pågikk en storstilt handel med hvite slaver i Afrika samtidig med handelen med svarte slaver til Nord-Amerika. Slavehandel har pågått i Afrika, Asia, Europa og Amerika i årtusener og er ikke noe spesifikt for hvite.
Bridget Boakye fra Ghana skriver om dette i Face2FaceAfrica.
The shocking history of enslavement of 1.5 million white Europeans in North Africa in the 16th century
En reportasje i BBC med tittelen Barbary piracy that enslaved thousands ‘culturally erased’ handlet om berberpirater fra Nord-Afrika som raided kystsamfunn i England og tok slaver.
Disse piratene, også kalt Barbary-korsarene, fanget hundretusenvis av mennesker fra Storbritannias kystsamfunn fra 1500- til 1800-tallet og solgte dem til slaveri i Nord-Afrika, hvor mange tilbrakte resten av livet.
Slavehandelen på Barbareskkysten, som den kalles på norsk, som skjedde samtidig med den transatlantiske slavehandelen der svarte afrikanere ble fraktet fra Afrika til Amerika, har vært et spesielt omstridt tema, som har skapt rasende debatt om spørsmålene om slaveri, rasisme og religion.
Slavehandelen på Barbareskkysten er også kalt «det hvite slaveriet». Handelen skjedde i Nord-Afrika som omfatter dagens Marokko, Tunisia, Libya og Algerie, som da var uavhengige stater under jurisdiksjonen til det osmanske riket. Folket i regionen var hovedsakelig afrikanske arabere.
Mens noen hevder at Barbary-pirater var afrikanske, hevder andre, som historikeren Adrian Tinniswood, at selv om noen av piratene var Barbary-innfødte, var mange europeiske overløpere som brakte marineekspertise til piratvirksomheten. Noen bemerkelsesverdige var Henry Mainwaring, kaptein Jack Ward, Sinan Reis og Dragut, samt Barbarossa-brødrene, Mulai Ahmed er Raisuli og Salih Reis, handelsmenn av tyrkisk avstamning som verdsatte piratvirksomhet og slaverivirksomhet høyt.
Barbary-piratene var kjent for å ha krevd løsepenger fra amerikanske og svenske fartøyer i Middelhavet eller angrep europeiske og amerikanske skip, spesielt i Baltimore, Irland, og Devon og Cornwall, England. Fangene deres varierte fra fiskere, sjømenn til kystlandsbyboere og var stort sett kristne og fra fattige familier. Men historikere er nøye med å understreke at «slaver på Barbareskkysten kan være svarte, brune eller hvite, katolske, protestantiske, ortodokse, jødiske eller muslimske».
Historikeren Daniel Barker forklarer:
Konteksten for slavehandelen på Barbareskkysten var en flere hundre år gammel kristen-muslimsk feide der begge siders oppførsel mot hverandre var ganske forferdelig. Muslimer erobret, torturerte, massakrerte og gjorde kristne til slaver; Kristne erobret, torturerte, massakrerte og gjorde muslimer til slaver. I den grad det var noen forskjell, favoriserte det muslimene. Muslimene lot vanligvis jøder og kristne beholde sin religion som annenrangs borgere, mens kristne generelt krevde at muslimer skulle konvertere eller dø. Et betydelig antall Barbary-korsarer var faktisk frafallne engelskmenn, grekere eller italienere som hadde konvertert til islam. Ingen slik aksept ventet på muslimer som konverterte til kristendommen, som de spanske conversos oppdaget.
Mens noen historikere skriver at Barbary-pirater tok mellom 7000 og 9000 britiske menn i slaveri, andre som Robert C. Davis, en professor i historie ved Ohio State University, i sin bok «Christian Slaves, Muslim Masters: White Slavery in the Mediterranean, Barbarykysten og Italia, 1500-1800″, setter tallet til 1 og 1,25 millioner europeere fra ca. 1500-1800.
Ancientorigins.net beskriver livene til slavene som følger:
Slavene som ble tatt til fange av Barbary-piratene gikk en dyster fremtid i møte. Mange døde på skipene under den lange reisen tilbake til Nord-Afrika på grunn av sykdom eller mangel på mat og vann. De som overlevde ble ført til slavemarkeder hvor de stod i timevis mens kjøpere inspiserte dem før de ble solgt på auksjon.
Etter kjøpet ble slaver satt i arbeid på forskjellige måter. Menn ble vanligvis tildelt hardt manuelt arbeid, som å arbeide i steinbrudd eller tunge konstruksjoner, mens kvinner ble brukt til husarbeid eller i seksuell slaveri. Om natten ble slavene satt i fengsler kalt «bagnios», som ofte var varme og overfylte. Den desidert verste skjebnen for en Barbary-slave var imidlertid å bemanne galeiens årer. Roere ble lenket der de satt, og fikk aldri gå. Soving, spising, avføring og vannlating foregikk ved setet. Tilsynsmenn ville knekke pisken over bare ryggen til slaver som ble ansett for ikke å jobbe hardt nok.
Slavehandelen på Barbary, som også var åstedet for Barbary-krigene, endte først da Thomas Jefferson erklærte krig mot Berber-piratene etter å ha nektet å betale løsepenger, noe som førte til USAs første militæroperasjon for fremmed land i den regionen.
På det faktum at mange mennesker ikke vet om slavehandelen på Barbareskkysten, hevder noen at det er på grunn av en større liberal agenda. Edward Browning, en pensjonert regjeringssjef skrev følgende:
Fordi det ville komplisere tenkningen til liberale som satte dagsorden for europeisk skyldfølelse. I første halvdel av 1600-tallet var det pirater fra Barbareskkysten i Nord-Afrika, autorisert av deres regjeringer til å angripe kristen skipsfart, rundt hele Storbritannias kyster. De tok skip og sjømenn og solgte sjømennene til slaveri. Admiralitetsopptegnelser viser at de i løpet av denne tiden plyndret britisk skipsfart stort sett etter ønske, og tok minst 466 fartøyer mellom 1609 og 1616, og 27 flere fra nær Plymouth i 1625.
Å drepe Sinwar vil ikke avslutte krigen i Gaza
Av Larry Johnson - 20. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/a-drepe-sinwar-vil-ikke-avslutte-krigen-i-gaza/
Israel er opptatt med å ta en seiersrunde etter at de uventet drepte Hamas-lederen, Yahya Sinwar, som ble fanget i et israelsk stridsvognangrep. IDF feirer drapet, men de har antakelig skapt en martyr som vil inspirere nye palestinske opprørere, skriver Larry Johnson.
Sinwar var ikke den mest fotogene fyren, og hans ville ansikt ga Vesten en ideell skurk. Han ser ond ut, derfor må han være det. Mens sionistene elsker å bruke billedspråket med å «kutte slangens hode», tror jeg de grovt overdriver betydning av Sinwars død og hans betydning for bevegelsen. Fra et palestinsk perspektiv døde han en heltedød. Han krøp ikke sammen i en tunnel. Han var på slagmarken, bar et våpen og kjempet.
Bilder som dette, selv om de tilfredsstiller blodtørsten til noen i Vesten, vil sannsynligvis sementere Sinwars status som en heroisk martyr og samle beleirede palestinske ungdommer til å slutte seg til Hamas og fortsette kampen. Hamas er ikke en rigid, hierarkisk organisasjon. Det er en diffus og fleksibel gruppe. Jeg tror Sinwars tilstedeværelse på slagmarken er et eksempel på det. Hvis Hamas hadde hatt et sentralt kommandosenter som koordinerte alle operasjoner, ville Sinwar ha vært der, i stedet for uforsiktig å eksponere seg selv i ute.
Hamas viser seg å oppføre seg mer som kvikksølv når de blir truffet – de fragmenteres i mindre, separate kuler, men beholder kapasiteten til å angripe og skade de sionistiske styrkene i Gaza. I denne forbindelse tror jeg Hamas deler en ironisk likhet med jødene i Warszawa-gettoen, som gjorde opprør mot nazistene i april 1943, bare at de er bedre bevæpnet og trent enn de jødiske ungdommene som kjempet mot tyskerne. Sionistene, enten de vet det eller ikke, lager en palestinsk versjon av Masada. Mens jødene som kjempet mot romerne ved Masada til slutt døde, skapte deres offer en legende som jøder har feiret gjennom århundrene. Jeg tror vi er vitne til at noe lignende finner sted med palestinerne. De klarer å overleve mot tilsynelatende uoverstigelige odds.
I motsetning til Masada, hvor de jødiske forsvarerne begikk selvmord, dør palestinerne i hendene på de sionistiske militære styrkene. Det ville være én ting om den israelske okkupasjonsstyrken (IOF) var fokusert på å bekjempe væpnede opprørere, men den forferdelige realiteten er at sionistene er engasjert i aktivt folkemord og hensynsløse drap på sivile. Dette er en skamplett på Israel som vil prege landet i generasjoner fremover, hvis det overlever. Å drepe kvinner og barn er en sjeleødeleggende bestrebelse og vil skamfere samvittigheten til mange av IOF-soldatene. Husk at en av grunnene til at tyskerne begynte å bruke gass til å utføre storskala henrettelser av jøder i Polen, er at et stort antall av nazisoldatene, som skjøt folk de hadde stappet ned i store groper – som massakren ved Babij Yar – opplevde alvorlige psykologiske reaksjoner og ble kamp-ineffektive. Selv gale fanatikere kan nå en grense der skyldfølelsen knuser sinnene deres.
Sinwars død vil, i stedet for å redusere volden i Gaza og i hele regionen, sannsynligvis antenne ytterligere eskalering. Hezbollah og houthiene, for eksempel, vil sannsynligvis øke intensiteten og dødeligheten av sine angrep i de kommende ukene. Hvis Israel, blendet av hybris, bestemmer seg for å øke innsatsen og angripe Iran, vil Iran slå tilbake med en voldsomhet Israel aldri har opplevd. Hvis det skjer, tror jeg regionen vil bli oppslukt av en storkrig.
Det som gjør situasjonen så farlig er at USA er politisk lammet og ute av stand til å iverksette avgjørende tiltak for å tvinge Israel til å slire sitt sverd. Bidens svakhet og mentale uførhet, betyr at det ikke er noen voksen ansvarlig i Washington som er i stand til å treffe tøffe beslutninger for å tvinge frem deeskalering. Tvert imot. Å sende THAAD-luftvernsystemer og amerikanske tropper til Israel, gir bare mer drivstoff til en allerede ustabil, brennbar blanding. Jeg håper jeg tar feil. Men min kvernende magefølelse forteller meg noe annet.
Denne artikkelen er hentet fra SONAR:
Killing Sinwar Will Not End the War in Gaza
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
COL. Lawrence Wilkerson: Can Israel Humble Iran? (youtube.com)
Prof. John Mearsheimer : Can the US Say NO to Israel? (youtube.com)
Det danske forsvaret søker tystere
Av red. PSt - 20. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/det-danske-forsvaret-soker-tystere/
Vil du hjælpe FE med at passe på Danmark? Slik spør Forsvarets Efterretningstjeneste i Danmark på sine nettsider.
Det er vår danske kontakt Villy Lauridsen som tipser oss om dette. I annonsen heter det:
Forsvarets Efterretningstjeneste arbejder hver dag for at beskytte Danmark og danske interesser. Vi får vores viden gennem målrettet efterretningsarbejde og bruger den til at vurdere, bekæmpe og rådgive om aktuelle og fremtidige trusler. Det gør vi ved at indhente og analysere oplysninger om forhold i udlandet, som har betydning for Danmark og danske interesser.
I en tid præget af krig og usikkerhed er opgaven med at sikre og beskytte Danmark vigtigere end nogensinde. For at løfte denne opgave bedst muligt har vi brug for hjælp fra alle personer, der kan og vil stille deres tid og evner til rådighed, så vi i fællesskab kan understøtte opgaven med at forebygge og modvirke trusler mod Danmark.
Forsvarets Efterretningstjeneste søger løbende en bred vifte af profiler blandt både virksomheder og privatpersoner, der kan hjælpe med større eller mindre opgaver, som understøtter opgaven med at beskytte Danmark. Opgaverne spænder vidt, og vi har derfor et behov for at kunne trække på mange forskellige eksterne kompetencer. Vi hører derfor gerne fra personer og virksomheder både i og udenfor Danmark. Det kan være en fordel, hvis du er forankret uden for landets grænser.
FE-skandalen
Forsvarets Efterretningstjeneste har ifølge DR Nyheder i 2020 målrettet innhentet opplysninger om dansker.
Kernen i sagen er, hvad der er foregået hos FE, som har udløst den hårde kritik fra tilsynet.
Ifølge DR Nyheders oplysninger lyder en af tilsynets konklusioner, at efterretningstjenesten målrettet har indsamlet oplysninger om danskere gennem tapning af kabler.
FE har vidtgående beføjelser til at spionere i udlandet, men der er en regel om, at lige præcis oplysninger om danskere kun må ende hos FE ved en tilfældighed.
Det skyldes, at FE er vores udenrigs- og militærefterretningstjeneste og alene sat i verden for at beskytte Danmark mod trusler udefra og for at varetage danske interesser i udlandet.
Samtidig er det en grundlovssikret rettighed, at man som borger i Danmark kan have sin private kommunikation i fred for de danske myndigheder. Efterretningstjenester skal derfor bruge en dommerkendelse for at gøre indgreb i den rettighed.
Tilsynet skriver også, at der er tegn på, at FE har handlet i strid med dansk lovgivning ved at videregive en betydelig mængde oplysninger om danske statsborgere.
Ifølge DR Nyheders oplysninger er det den amerikanske efterretningsgigant NSA, der har fået adgang til oplysningerne fra de danske kabler.
DR Nyheder har erfaret, at NSA har hjulpet FE med at bygge et datacenter på Amager og stillet et avanceret spionprogram til rådighed for den danske spiontjeneste.
Og ifølge DR Nyheders oplysninger har FE givet NSA adgang til at søge i de data, der bliver trukket ud af de danske kabler.
Kommentar:
Det er ingen tvil om hvem den danske Forsvarets Efterretningstjeneste arbeider for. Det er ikke det danske folket, men USAs etterretningstjenester. Når de nå søker etter dansker som kan være tystere, slik Stasi-agenter var i Øst-Tyskland gjorde, så er det for å skaffe seg tystere som kan angi sine landsmenn.
Alle NATO-land jobber etter de samme instrukser, så vi antok at det samme gjøres i Norge.
Og det gjør det.
Regjeringa fører en politikk for avfolking av distriktene
Av Romy Rohmann - 20. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/regjeringa-forer-en-politikk-for-avfolking-av-distriktene/
Fredag 4. oktober la fylkeskommunedirektør Tron Bamrud frem sitt endelige forslag til ny skolestruktur for de videregående skolene i Innlandet.
Et flertall bestående av Ap, Høyre og Miljøpartiet De Grønne var enige om framtida for de videregående skolene. De vil legge ned på Dombås, Lom, Dokka, Skarnes, Flisa og Sønsterud.
Dette har vekket reaksjoner, lokale AP politikere har tatt avstand fra Fylkespartiet og det har vært menge innlegg i aviser i innlandet om hva dette betyr for familier og ikke minst de ungdommene som blir berørt.
Vi har delt flere artikler om regjeringas distriktspolitikk, den 22.6 2023 dette: Fine ord og papirplaner:
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) la tirsdag 20.6 fram stortingsmeldingen om distriktspolitikk. Folketallet i distriktet skal øke, det er regjeringens målsetting i distriktsmeldingen som ble lagt fram.
Målet er at folketallet skal øke i distriktskommunene. Alle lokalsamfunn skal kunne utvikle seg og skape verdier, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).
Tidligere har målet vært å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret, nå går regjeringa ut med en offensiv distriktspolitikk, i hvert fall på papiret.
I ei oppsummering av distriktspolitikken så langt skreiv vi 30.april 2024, Regjeringas distriktspolitikk står til stryk.
Der skreiv vi om fortsatt nedleggelser i landbruket, og kystfiskerne som reagerte på kvotemeldinga som de mente som vil føre til ytterligere svekkelse av kystfiskernes rett til en levevei.
I tillegg er det krise i kommune-Norge, kommunene sliter og klarer ikke å gi befolkninga de lovpålagte tjenester de har rett på. Kommunene får også ulike pålegg fra EU som de må følge opp noe som sjølsagt også svekker kommuneøkonomien.
Velferdsstaten som vi i Norge har skryti så mye av her i landet er langt på vei forsvunnet.
Det er ikke bare kommunene som sliter med dårlig økonomi, i Fylkeskommunene hører vi nå om sentralisering og skolenedleggelser.
I Innlandet har nedleggingsforslaget fått stor oppmerksomhet; lokale Arbeiderpartipolitikere går ut mot eget parti.
Imbert Kleiven er sjølv lokalpolitikar for Ap i Vågå. Debatten om framtidig skule- og tilbodsstruktur i Innlandet har vekt sinne og frustrasjon i den unge lalmingen.
At det skulle bli aktuelt å legge ned Lom, hadde han ikkje i sin villaste fantasi sett for seg.
Det som skjer nå er galskap. Dei tek ei strukturendring fordi at elevtalet går ned i heile fylket, og så skal det berre råke utkantane. Politikarane må tore å ta grep i meir sentrale strøk der avstandane ikkje er så store.
Kleiven meiner det er mogleg å gjennomføre strukturgrep som tek betre vare på dei med lengst reiseveg.
Han trur ikkje dei vil spare noko ved å legge ned skular i utkantane, snarare tvert om så trur han dei samfunnsøkonomiske konsekvensane vil bli store på sikt.
At ungdom må sitja opptil fire timar i buss kvar dag og blir frårøva valfridommen sin, som han kallar det, har han tungt for å svelgje.
Og dette er det Arbeiderpartiet som sit og foreslår. For meg blir det heilt feil. Dette er langt frå det eg forbind med Ap- politikk. Kvar har det blitt av grunnverdiane våre? Det er ei rå sentralisering og reinspikka Høgre-politikk, seier Kleiven.
https://www.gd.no/imbert-29-ut-mot-eige-parti-det-som-skjer-na-er-galskap/s/5-18-2125126
Nationen skriver 18.10:
Varaordfører Bjørn Ola Aukrust i Lom ser ikke for seg at han kan drive valgkamp for Arbeiderpartiet hvis partiet vedtar å legge ned Lom videregående skole neste uke.
Når medlemmene er så frustrerte at ingen vil ta oppgaver, kan vi ikke opprettholde lokallaget, sier Stig Banken, gruppeleder for Arbeiderpartiet i Skjåk.
Det kan bli tøft for Arbeiderpartiet i Nord-Gudbrandsdalen å få folk til å stå på stand for å fortelle om Aps politikk og dele ut røde roser framover.
At Ap, Høyre og MDG i Innlandet fylkeskommune har funnet sammen i et forslag om å legge ned flere videregående skoler, har satt sinnene i kok hos bygdefolket i hele Nord-Gudbrandsdalen.
Det lokale næringslivet har engasjert seg og store deler av næringslivet i Lom og Skjåk holder stengt tirsdag 22.10 i protest, skriver GD
De protesterer mot nedleggingsvedtak i skolesaka som de mener vil true både lokalsamfunn og kulturlandskap. Tirsdag skal de støtte skolesaken. Da skal flere av dem til Hamar for å være med på aksjonen «Berg skulen vår!» utenfor fylkeshuset.
Lokalbanken stenger alle sine kontorer, og begrunner det slik på sine Facebooksider:
«Sparebank 1 Lom og Skjåk Fjellbanken vil sjå ljos i glasa, ha ungdom i bygda og eit kultur- og næringsliv med framtidstru! Vi trur på norddalen, og på å oppretthalde og viareføre eit solid og bærekraftig distriks-Noreg. Tysdag 22. oktober står vi saman med resten av næringslivet og stenger dørene for publikum. Dette gjelder kontora våre i Lom, Skjåk og Vågå. Våre tilsette på kundesenteret kan treffast på telefon som vanleg».
https://www.gd.no/beklager-stengt/s/5-18-2127986
Det hjelper lite at regjeringa lover kutt i studielån for unge som flytter til distriktene når skoler legges ned.
Skolenedleggelser i Innlandet var også tema på Debatten i NRK denne uka.
GD skriver om Hanna Skjåkødegård som nå bor i Bergen, men kommer fra Skjåk, hun hadde planer om å flytte tilbake til hjembygda, men det var før den videregående skolen i Lom ble foreslått nedlagt. Hun var tydelig på at hun ikke kunne utsette barna sine for en slik skolehverdag.
Tale Maria Krohn Engvik, som vi kjenner som Helsesista, var også tilstede på Debatten, hun har den siste tiden gått knallhardt ut mot de foreslåtte skolekuttene, og hun er svært bekymret for den psykiske helsen til ungdommen som rammes av skolekuttene.
Mange ungdommer kan ikke bare flytte på seg på grunn av helsa. Barn har rett til å bo hjemme til de er voksne, sa hun.
Arne Brimi var også en del av panelet i debatten tirsdag. Brimi hadde fokuset på hva Ottadalen forvalter, og identiteten til Ottadalen.
Det har ikke vært så stort engasjement i dalen vår siden krigen. Et velfungerende samfunn rives fra hverandre, sa Brimi.
Det mest følelsesladde øyeblikket under Debatten, var imidlertid når superstjerne Matoma, fra Flisa, kom inn i studio. Han gikk rett i strupen på fylkesordfører Breen.
Du ødelegger lokalsamfunn! Det er sjeler i samfunnet vi prater om. Det kan godt hende det er statistikk, men vi snakker om lokalsamfunn og hjertet av Norge har alltid vært lokalsamfunn. Jeg er så skuffa og lei meg, og det går igjen utover de svakeste i samfunnet, sa en gråtkvalt Matoma.
https://www.gd.no/hoy-temperatur-i-debatten-du-odelegger-lokalsamfunn/s/5-18-2124836
Du kan se Debatten her:
https://tv.nrk.no/serie/debatten/sesong/202410/episode/NNFA51101524
https://www.facebook.com/matomaofficial/videos/1223168378922047
Politiet eskalerer Storbritannias krig mot uavhengig journalistikk
Av Jonathan Cook - 20. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/politiet-eskalerer-storbritannias-krig-mot-uavhengig-journalistikk/
Razziaen mot den undersøkende journalisten Asa Winstanley handler ikke om terrorisme, skriver Jonathan Cook – bortsett fra terrorismen til Storbritannias regjering. Det handler om å skremme oss til å tie om Storbritannias medvirkning til Israels folkemord.
18. oktober 2024
Jonathan-Cook.net Consortium News.
Den britiske regjeringen og politiet – den britiske staten – gjorde det torsdag klart at de fører en skremselskrig mot landets uavhengige journalister, i et desperat forsøk på å bringe dem til taushet.
Ti politibetjenter fra Metropolitan foretok en razzia ved daggry, mot hjemmet til den undersøkende journalisten Asa Winstanley og beslagla hans elektroniske enheter i henhold til Storbritannias drakoniske terrorlov. Et brev fra Met-politiet indikerer at assisterende redaktør for The Electronic Intifada blir etterforsket for å «oppmuntre til terrorisme».
Winstanley er den siste – og mest profilerte – uavhengige journalisten som har blitt rammet av antiterrorpolitiet de siste ukene. Tidligere ble Richard Medhurst arrestert på Heathrow flyplass da han kom tilbake til Storbritannia. Så ble Sarah Wilkinson arrestert og hjemmet hennes ransaket.
[Relatert: Craig Murray: The Twilight of Freedom]
Winstanley har gjentatte ganger satt det britiske etablissementet i forlegenhet ved å avsløre dets skjulte og dype bånd til Israel og dets samspill med den israelske lobbyen.
I sin bok Weaponising Anti-Semitism: How the Israel Lobby Brought Down Jeremy Corbyn, avslørte Winstanley i sjokkerende detalj hvordan antisemittisme ble brukt som våpen mot den tidligere Labour-lederen.
Boken ville ha vært ubehagelig lesning for hans etterfølger, Sir Keir Starmer, nå Storbritannias statsminister, fordi den dokumenterer hans rolle i svertekampanjen.
Mens de var i opposisjon truet Starmers Labour Party med å ekskludere Winstanley som medlem – i stedet trakk han seg i protest – og har kommet med juridiske trusler mot ham.
Som nettstedet The Electronic Intifada bemerker: «Nå som Labour er Storbritannias regjerende parti, har partiet potensial til å bruke statsapparatet mot dem det ser på som sine egne – eller Israels – politiske fiender».
[Relatert: Patrick Lawrence: The Sound of Enforced Silence ]
Det er nettopp ingen grunn for politiet til å raide Winstanleys hjem eller beslaglegge hans elektroniske enheter. Den absurde anklagen om å «oppmuntre til terrorisme» er helt klart relatert til hans online-arbeid, som er fullt ut offentlig for alle å se.
Den britiske staten ønsker å insinuere gjennom daggry-raidet og konfiskeringen av hans enheter, at han på en eller annen måte har hemmelig eller gradert informasjon, eller er i ulovlig kontakt med terrorgrupper, og at inkriminerende bevis vil komme fra ransaking av disse enhetene.
Det vil det ikke. Hvis det var noen reell mistanke om at Winstanley hadde slik informasjon, ville politiet ha arrestert ham i stedet for å lage et offentlig show av en razzia klokken 6 om morgenen og en ransaking de på forhånd visste ikke ville gi noe.
[Relatert Scott Ritter: The FBI’s Raid on Peace ]
Dette handler ikke om terrorisme i det hele tatt. Det handler om å skremme de som motsetter seg Israels folkemord i Gaza, og Vestens samarbeid i forbrytelsen, til taushet. Hvis den britiske staten går etter noen som Winstanley, skal du konkludere, at de vil sikkert snart komme etter meg også.
Selv navnet på «anti-terror»-raidet er performativt: «Operation Incessantness», operasjon vedvarende ubehag. Budskapet staten ønsker å sende er at den ikke vil hvile før den har oss alle bak lås og slå.
Ikke tro på dette tullet. Politiet har ingenting på Winstanley. Å avsløre informasjon om Israel og dets folkemord, og den britiske regjeringens skyld, er ikke en forbrytelse. I hvert fall ikke ennå.
De vil at du skal tro at det er det, selvfølgelig. De vil ha deg redd og stum. For hver gang du går ut og protesterer, minner du verden om at den britiske regjeringen, og deres bøllegutter i blått, er de virkelige kriminelle – for å muliggjøre folkemord.
Denne artikkelen er fra forfatterens blogg, Jonathan Cook.net.
Police Escalate Britain’s War on Independent Journalism
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
What compels Israelis to die for Zionism? with Asa Winstanley (youtube.com)
Author Evening with Asa Winstanley: Weaponising Anti-Semitism (youtube.com)
Jonathan Cook er en prisbelønt britisk journalist. Han var basert i Nasaret, Israel, i 20 år. Han returnerte til Storbritannia i 2021.Han er forfatter av tre bøker om Israel-Palestina-konflikten: Blood and Religion: The Unmasking of the Jewish State (2006), Israel and the Clash of Civilizations: Iraq, Iran and the Plan to Remake the Middle East (2008) og Disappearing Palestine: Israel’s Experiments in Human Despair (2008). Hvis du setter pris på artiklene hans, kan du vurdere å tilby din økonomiske støtte.
Animalsk kjøtt er avgjørende for helsen, og må være en del av kostholdet
Av skribent - 20. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/animalsk-kjott-er-avgjorende-for-helsen-og-ma-vaere-en-del-av-kostholdet/
Opprop fra over 1200 forskere.
Av Isabel Keane.
Hundrevis av forskere har gått sammen for å advare mot et rent plantebasert kosthold, og hevder at kjøtt er avgjørende for et godt og balansert kosthold – og advarer mot å gjøre kjøttetere til skurker.
Eksperter bak ni nye forskningsartikler publisert i Animal Frontiers er blant nesten 1000 forskere som har underskrevet en erklæring (The Dublin Declaration), som ønsker å bevise verdien av rødt kjøtt midt i en global økning i vegetarisme og veganisme.
«Kjøtt gir en rekke essensielle næringsstoffer og andre helsefremmende forbindelser, hvorav mange mangler i kostholdet blant de med høyere inntekt», heter det i erklæringen. «Folk med store ressurser kan være i stand til å få nok næringsstoffer mens de sterkt begrenser inntak av kjøtt, meieriprodukter og egg. Dette anbefales ikke for befolkningen generelt».
Forskerne hevder at kjøttproduksjon fra buskap er «for verdifull for samfunnet til å bli offer for forenkling, reduksjon eller fanatisme». «Kjøttproduksjonen i landbruket må fortsette og ha bred aksept i samfunnet», heter det i erklæringen. Forskere bak rapportene avkrefter påstander om at inntak av rødt kjøtt er usunt og har negative miljøpåvirkninger.
Gruppen av forskere hevdet i sine nye artikler at kjøtt fra buskap er «for dyrebart» til å ikke kunne konsumeres. Gruppen fant at studien som antyder at «et kosthold med høyt rødt kjøtt var ansvarlig for 896.000 dødsfall over hele verden», er feil og burde trekkes tilbake. Studien, «the major Global Burden of Diseases, Injuries and Risk Factor Study», har bidratt til å vende publikum bort fra å spise rødt kjøtt til fordel for plantebaserte dietter.
«De fagfellevurderte bevisene som er publisert, bekrefter at 2019 Global Burden of Disease Risk Factors Report, som hevdet at inntak av selv små mengder rødt kjøtt skader helsen, er fullstendig feil», sier Alice Stanton ved Royal College of Surgeons of Ireland. «Faktisk vil det å fjerne ferskt kjøtt og meieriprodukter fra kostholdet skade menneskers helse. Kvinner, barn, eldre og lavinntekts-grupper vil bli spesielt negativt påvirket», la Stanton til.
Forskerne advarte også om at det er vanskelig å erstatte næringsverdien til kjøtt med plantebaserte erstatninger, og at fattige som ikke spiser så mye kjøtt ofte lider av negative helseeffekter som underutvikling, undervekt og anemi på grunn av mangel på næringsstoffer og protein.
«Animalsk kjøttmat er overlegen plantebasert mat ved å samtidig å ha flere mikronæringsstoffer og høykvalitets makronæringsstoffer som er kritisk for vekst og kognitiv utvikling,» sa Adegbola Adesogan, direktør for University of Floridas Global Food Systems Institute. «Anbefalinger om å eliminere animalsk mat fra kostholdet overser betydningen av kjøtt, spesielt det store behovet for kjøtt i kostholdet til underernærte i det globale sør».
Dublin-erklæringen, som oppfordrer fanatikere til å slutte å fremme et kjøttfritt kosthold, har underskrifter fra eksperter fra flere toppuniversiteter, inkludert Cambridge, Edinburgh, Bristol, Belfast, Newcastle, Nottingham og Surrey, samt flere forskere fra Storbritannias ledende universitet for oppdrett av husdyr, Harper Adams.
Animal Frontiers er det offisielle forskningstidsskriftet for fire vitenskapelige foreninger: American Society of Animal Science, Canadian Society of Animal Science, European Federation of Animal Science og American Meat Science Association.
Fra New York Post, publisert 01.05.2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light for Derimot.no.