Nyhetsbrev steigan.no 20.10.2023
Debatten: Så mye løgn og usannhet fra myndighetenes folk
Ny studie: 50% av unge menn som fikk myokarditt etter vaksinen har permanent hjerteskade
«Mytteri» på gang i USAs utenriksdepartement på grunn av Israel-Palestina-politikken
Kinas yuan-revolusjon når fram til Brasil og Argentina
The Westminster Declaration: «Åpen diskusjon er den sentrale bærebjelken i et fritt samfunn»
Går det mot full krig i Midt-Østen?
WHO setter Grunnloven til side
Norske femåringer skal forskes på med genterapi
Joakim klarte det! Til Debatten i kveld om WHO
Debatten: Så mye løgn og usannhet fra myndighetenes folk
Av Pål Steigan - 20. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/debatten-sa-mye-logn-og-usannhet-fra-myndighetenes-folk/
Endelig ble det en debatt på NRK om de nye endringene av WHO-traktaten. Journalist Fredrik Solvang tok utfordringa fra Joakim Hetland og arrangerte en bredt anlagt debatt i beste sendetid om dette skjebnesvangre dokumentet. Solvang hadde også gjort hjemmeleksa si og kunne informere publikum om at det er store farmasøytiske konserner og ikke minst Bill & Melinda Gates Foundation som finansierer store deler av virksomheten til WHO. Han hadde også invitert et stort panel til å diskutere WHO-traktaten. Godt jobba!
På kritikernes side sto Joakim Hetland, Susanne Heart og Morten Walløe Tvedt. Hetland fikk fram den frustrasjonen og avmakten han føler over at et som skjebnesvangert dokument ikke er ute til offentlig debatt. Susanne Heart angrep den udemokratiske prosessen og alt hemmeligholdet. inar Eskeland fikk fram hvordan WHO-traktaten bryter med legeetikken. Og Morten Walløe Tvedt var kveldens stjerne der han helt presist kledde av byråkratenes bortforklaringer og forklarte hvordan jussen og regelverket omkring WHO og WHOs beslutningsprosess egentlig er.
På byråkratenes side var det mye løgn og usannhet og bevisste tilsløringer.
Bjørn Guldvog presenterte WHO nærmest som et byråkratisk kontor underlagt medlemslandene og uten egen makt. Dette er helt usant og siden vi må anta at Guldvog etter å ha jobbet med WHO i hele sin karriere vet bedre, er det en kvalifisert løgn.
WHO utsteder det som i praksis fungerer som direktiver og de iverksettes av byråkrater som Guldvog uten hensyn til eget lands lover og regler. Det var det Guldvog gjorde 12. mars 2020 da han sette Grunnloven til side og opptrådte som han var Norges regjering. Han sørget så for å slette alle «lappene» sine, alle epostene og alle notatene slik at vi ikke skulle få vite hvem han tok ordre fra og hvem som bstemte hva.
Guldvog presterte også den enda mer åpenbare løgnen at Norge på grunn av et angivelig konsensusprinsip skulle ha en slags vetomulighet i WHO. Det er blank løgn.
Dette ble da også arrestert av Walløe Tvedt. To tredeler av medlemslandene kan veta trakaten og da er den bindende for Norge uansett om vi har stemt i mot, hvis vi da ikke melder oss ut.
Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt var like skamløs i sine løgner som Guldvog. Han presterte til og med å gi garantier om at ingen av de kjente forslagene som Solvang hadde listet opp ville bli vedtatt. Det er garantier han ikke er i noen posisjon til å gi. (Kjøp ikke bruktbil av denne mannen.)
Bjerkholt påsto også, fortsatt uten dekning i virkeligheten, at Norges befolkning vil ha mulighet til demokratisk behandling av avtalen. Dette er også en løgn. Avtaleforhandlingene er hemmelige fram til avtalen blir vedtatt. Det er ikke noe innsyn og ingen påvirkningsmuligheter fra det norske folket. Så blir avtalen vedtatt og da vil den i praksis ble klubbet gjennom i Stortinget. Det norske folket vil ikke bli spurt, vil ikke få ytre seg og vil i praksis være fratatt sin stemme.
Og dette synes denne typen byråkrater er det beste av alt.
Byråkratene prøvde også å bortforklare at WHO vil komme til å diktere hvilken vaksine som er godkjent (sjøl om den er eksperimentell, ikke forsvarlig testet og framstilt på 100 dager.)
Det var viktige ting som ikke var oppe i debatten.
WHO er ikke kontrollert av noen. Generalsekretæren er ikke valgt av medlemslandene, men ansatt i en alt annet enn transparent prosess. Tedros Gebreyesus ble i praksis innsatt i jobben av Bill Gates. Han har enorm makt og rapporterer ikke til noen folkevalgte organer og det finnes ingen mulighet til å gå ham og beslutningene hans etter i sømmene. Hvis du liker et føydalt teknokratisk diktatur er dette samfunnssystemet for deg.
Det ble heller ikke lagt noen vekt på at WHO vil kreve av medlemslandene og mediebedriftene at de sensurerer bort alt som bryter mot den fortellinga, det narrativet, som WHO kommer til å kjøre.
Men fra før vet vi at akkurat dette meningsdiktaturet er noe vår helseminister er spesielt begeistret for:
Hvor er dere kjære kolleger i de «redaktørstyrte mediene», i Redaktørforeningen, i Journalistlaget og Pen-klubben? Kan dere leve med dette?
Eller skal dere nå våkne av tornerosedrømmen deres og gå på barrikadene for demokrati og frihet bokstavelig talt kvart på tolv?
Ny studie: 50% av unge menn som fikk myokarditt etter vaksinen har permanent hjerteskade
Av red. PSt - 20. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/ny-studie-50-av-unge-menn-som-fikk-myokarditt-etter-vaksinen-har-permanent-hjerteskade/
Femti prosent av unge menn som ble fortalt at tilfellene deres av post-Covid-vaksine myokarditt var milde og ingenting å bekymre seg for nå har «permanent hjerteskade» ifølge en ny studie.
«Det tok pusten fra meg,» sa Dr. Drew under et intervju på Megyn Kelly Show. «En stor studie kom ut for fem dager siden, i en stor kardiologisk journal, en utmerket studie, det tok pusten fra meg. Den viste at omtrent halvparten av de unge mennene hadde permanent hjerteskade. Det betyr at vi ikke vet hvor mange prosent som kommer til å bli skadet av dette når de blir eldre, de kommer til å utvikle hjertesvikt, og de kommer til å trenge hjertetransplantasjoner.»
Dr. Drew sier at han ikke forstår hvorfor studien ikke er på forsiden til alle anerkjente aviser i verden. «For en 27 år gammel mann er (COVID) sykdommen ingenting. Så vaksinen er all risiko. Hvorfor presset? Hvorfor presset de på?» Se:
Den berømte legen, som er en veteran i faget, anbefalte også sterkt at skadde studenter og elever bør saksøke enhver skole som påla dem den eksperimentelle mRNA-vaksinen.
Megyn Kelly rådet også unge mennesker til å «få et falskt kort» hvis noen prøver å tvinge dem til å vaksinere seg i framtida.
«Hvis noen prøver å si at du må få et skudd for å komme inn, skafd deg en falsk en,» sa Kelly. «Få en falsk en. Bare Google det. Få et falskt kort.«
«Ikke adlyd. Dette er pisspreik. Hvis de skal lage disse bullshit-reglene, kan du lage dine bullshit-triks rundt dem. Det hele er akkurat som teater. OK, så la oss spille teater. Jeg kan oppføre meg som om jeg nettopp har fått min femtiende booster, og du kan oppføre deg som om du er tror at jeg forteller deg sannheten.»
Dr. Drew har sin populære nettside her.
Megyn Kelly er en kjent amerikansk journalist og mediepersonlighet som driver The Megyn Kelly Show.
«Mytteri» på gang i USAs utenriksdepartement på grunn av Israel-Palestina-politikken
Av red. PSt - 20. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/mytteri-pa-gang-i-usas-utenriksdepartement-pa-grunn-av-israel-palestina-politikken/
Nettavisa Huffpost skriver:
President Joe Bidens tilnærming til den pågående volden i Israel og Palestina gir næring til økende spenninger i det amerikanske regjeringsorganet som er mest involvert i utenrikspolitikk: utenriksdepartementet.
Tjenestemenn sa til HuffPost at utenriksminister Antony Blinken og hans mest framtredende seniorrådgivere overser omfattende intern frustrasjon. Noen ansatte sa at de føler at Blinken og teamet hans er uinteressert i sine egne eksperters råd når de fokuserer på å støtte Israels ekspanderende operasjon i Gaza, der den palestinske militante gruppen Hamas er basert.
«Det er i bunn og grunn et mytteri i ferd med å brygge i staten på alle nivåer,» sa en tjenestemann i utenriksdepartementet.
To tjenestemenn fortalte HuffPost at diplomater forbereder det som kalles en «dissent cable«, et dokument som kritiserer amerikansk politikk som går til byråets ledere gjennom en beskyttet intern kanal.
Slike dokumenter blir i utenriksdepartementet sett på som erklæringer om alvorlig uenighet i viktige historiske øyeblikk. Dissenskanalen ble etablert midt i en djup intern konflikt under Vietnamkrigen, og diplomater har siden den gang brukt den for å advare om at USA tar farlige og selvødeleggende valg i utlandet.
Dokumentet kom i kjølvannet av at Josh Paul, en erfaren tjenestemann i utenriksdepartementet, kunngjorde sin avgang onsdag. Etter mer enn et tiår med arbeid med våpenavtaler, sa han, kunne han ikke moralsk støtte USAs trekk for å støtte opp under Israels krigsinnsats.
«I løpet av de siste 24 timene har jeg fått en enorm mengde henvendelser fra kolleger… med virkelig oppmuntrende støtte og mange mennesker som sier at de føler det på samme måte og at det er veldig vanskelig for dem,» sa Paul, hvis avgang først ble rapportert av HuffPost .
Paul beskrev det som overraskende: «Min forventning var at ingen ville ønske å røre meg med en 10-fots stang… på grunn av følsomheten til alt som har med Israel å gjøre.»
Noen ansatte i utenriksdepartementet legger særlig skylden for den boblende misnøyen på Blinkens visestatssjef for politikk Tom Sullivan. Han er en mektig skikkelse som er broren til Bidens øverste nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan.
I møter på høyt nivå, fokuserer Tom Sullivan vanligvis på å spørre hva Israel ønsker eller fremheve deres behov. Dette opprører kolleger som føler at prioriteringen bør ligge på amerikanske interesser, sa en amerikansk tjenestemann til HuffPost.
Kinas yuan-revolusjon når fram til Brasil og Argentina
Av red. PSt - 20. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/kinas-yuan-revolusjon-nar-fram-til-brasil-og-argentina/
Kinas valuta blir stadig mer fremtredende i Latin-Amerika, men det er en lang vei å gå før den vil utfordre dollaren, skriver magasinet The Diplomat. Vi gjengir her et utdrag av artikkelen.
Under Xi Jinpings ledelse har Kina mer aggressivt forsøkt å etablere sin valutamakt i utlandet, og skapt økende konkurranse med amerikanske dollar. Mens analytikere hevder at yuanen neppe vil utfordre, enn si forbigå, den amerikanske dollarens rekkevidde med det første, har den vunnet noen seire på viktige slagmarker de siste månedene.
Den 30. august kunngjorde Bank of China den «første direkte investeringen i yuan i Argentina», en del av Kinas promotering av yuanen som en alternativ valuta for internasjonal handel. Yuanen har nå blitt brukt i en rekke land til investerings- og utlånsformål, i stedet for amerikanske dollar.
Imidlertid hadde Kina tidligere ikke klart å oppnå dette på det latinamerikanske subkontinentet, som i århundrer har fungert som USAs bakgård med geopolitisk innflytelse og monetær dominans. I april signerte Argentina en valutabytteavtale som tillater regjeringen i Buenos Aires å bruke yuanen til å finansiere ulike offentlige prosjekter, inkludert transportinfrastruktur, elektrisitet, gruvedrift og energiprosjekter.
Argentinas dollarreserver har sunket på grunn av dårlig valutastyring og overforbruk, og med den argentinske pesoens verdi i kontinuerlige svingninger, var yuanen Argentinas nye beste alternativ.
Marcos Falcone, en statsviter ved Fundación Libertad, en tenketank basert i Rosario, Argentina, sa til The Diplomat at Kinas strategi for Argentina «reflekterer et bredere mønster for å gi økonomisk hjelp til land i nød når de er uten alternativer».
Argentina er nå også i stand til å betale for utenlandsk import, inkludert fra Kina, med yuan-valuta – opp til 18 milliarder dollar i verdi de neste tre årene. Argentina betalte også sitt gjeldsavdrag i juni til Det internasjonale pengefondet i yuan. Kinesiske banker, inkludert Industrial and Commercial Bank of China (ICBC), har fått lov til å operere over hele landet, med flere ICBC-filialer åpnet de siste månedene.
En potensielt større og mer vidtrekkende seier for Kina er yuanens økende rekkevidde i Argentinas nabo, Brasil. 31. august skrev Tatiana Prazeres, Brasils utenriksminister, på sin LinkedIn-konto at mens 90,5 prosent av Brasils internasjonale handel fortsetter å være i dollar, «er bruken av andre valutaer i vekst». Hun la til, «Renminbi øker mye som valuta for importen vår.»
Uttalelsen hennes gjenspeiler president Luiz Inácio Lula da Silvas forsøk på å diversifisere landets bruk av valutaer, der Kina har spilt en viktig rolle. Lula, Prazeres og andre i Brasília har tatt en rekke skritt for å øke yuanens tilstedeværelse i Brasil.
Les: China’s Yuan Revolution Reaches Brazil and Argentina
The Westminster Declaration: «Åpen diskusjon er den sentrale bærebjelken i et fritt samfunn»
Av red. PSt - 20. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/the-westminster-declaration-apen-diskusjon-er-den-sentrale-baerebjelken-i-et-fritt-samfunn/
Ett hundre og trettiåtte kunstnere, kjente intellektuelle og journalister krever at regjeringer nedlegger Censorship Industrial Complex, det sensurindustrielle komplekset.
Av Michael Shellenberger, Matt Taibbi, Andrew Lowenthal og en til.
I mars i år vitnet to av oss, Matt og Michael, for Kongressen om eksistensen av et industrielt sensurkompleks bestående av offentlige etater, ikke-statlige organisasjoner og Big Tech-selskaper som jobber sammen for å undertrykke det de mener er ugunstige synspunkter og ugunstige mennesker.
Ved den høringen og hele tiden etterpå har valgte medlemmer av Kongressen, mainstream-nyhetsmediene og frivillige organisasjoner hevdet at det ikke finnes noe sensurkompleks, bare folk som forsker på og prøver å korrigere feilinformasjon, desinformasjon og feilinformasjon.
Men nå har en gruppe på 138 forskere, offentlige intellektuelle og journalister fra hele det politiske spekteret sendt ut en kraftig oppfordring som advarer publikum om Censorship Industrial Complex og oppfordrer regjeringer til å demontere det i navnet til «den første friheten», friheten til tale. Dokumentet heter The Westminster Declaration.
The Westminster Declaration – Westminster-erklæringen
Vi skriver som journalister, kunstnere, forfattere, aktivister, teknologer og akademikere for å advare mot økende internasjonal sensur som truer med å erodere århundregamle demokratiske normer.
Vi kommer fra venstre, høyre og sentrum, men vi er forent av vår forpliktelse overfor universelle menneskerettigheter og ytringsfrihet, og vi er alle dypt bekymret for forsøk på å stemple beskyttet ytring som «feilinformasjon», «desinformasjon» og andre dårlig definerte begreper.
Dette misbruket av disse vilkårene har resultert i sensur av vanlige mennesker, journalister og dissidenter i land over hele verden.
Slik innblanding i retten til ytringsfrihet undertrykker gyldig diskusjon om saker av presserende offentlig interesse, og undergraver de grunnleggende prinsippene for representativt demokrati.
Over hele verden jobber offentlige aktører, sosiale medieselskaper, universiteter og frivillige organisasjoner i økende grad for å overvåke innbyggerne og frarøve dem stemmene deres. Disse storstilte koordinerte innsatsene blir noen ganger referert til som et «Sensur-industrielt kompleks.»
Dette komplekset opererer ofte gjennom direkte regjeringspolitikk. Myndigheter i India [1] og Tyrkia [2] har grepet makten til å fjerne politisk innhold fra sosiale medier. Lovgiverne i Tyskland [3] og Høyesterett i Brasil[4] kriminaliserer politisk tale. I andre land truer tiltak som Irlands lovforslag om hatytringer [5] , Skottlands lov om hatkriminalitet[6], Storbritannias lovforslag om nettsikkerhet[7] og Australias lovforslag om feilinformasjon[8] med å begrense uttrykk og skape en alvorlig avkjølende effekt.
Som Twitter-filene avslørte, utfører teknologiselskaper ofte sensuriell «innholdsmoderering» i koordinering med offentlige etater og det sivile samfunn. Snart vil EUs Digital Services Act formalisere dette forholdet ved å gi plattformdata til «godkjente forskere» fra frivillige organisasjoner og akademia, og henvise våre ytringsrettigheter til disse ikke-valgte og uansvarlige enhetene.
Noen politikere og frivillige organisasjoner[9] sikter til og med mot ende-til-ende-krypterte meldingsapper som WhatsApp, Signal og Telegram.[10] Hvis ende-til-ende-kryptering brytes, vil vi ikke ha noen gjenværende veier for autentiske private samtaler i den digitale sfæren.
Selv om utenlandsk desinformasjon mellom stater er et reelt problem, blir byråer designet for å bekjempe disse truslene, som Cybersecurity and Infrastructure Security Agency i USA, i økende grad vendt innover mot offentligheten. Under dekke av å forhindre skade og beskytte sannheten, blir tale behandlet som en tillatt aktivitet snarere enn en umistelig rettighet.
Vi erkjenner at ord noen ganger kan forårsake anstøt, men vi avviser ideen om at sårede følelser og ubehag, selv om det er akutt, er grunnlag for sensur. Åpen diskurs er den sentrale bærebjelken i et fritt samfunn, og er avgjørende for å holde regjeringer ansvarlige, styrke sårbare grupper og redusere risikoen for tyranni.
Talebeskyttelse er ikke bare for synspunkter vi er enige i. Vi må iherdig beskytte tale for de synspunktene vi er sterkest imot. Bare på det offentlige torget kan disse synspunktene bli hørt og skikkelig utfordret.
Dessuten, gang på gang har upopulære meninger og ideer etter hvert blitt til konvensjonell visdom. Ved å merke visse politiske eller vitenskapelige posisjoner som «feilinformasjon» eller «desinformasjon», risikerer våre samfunn å bli sittende fast i falske paradigmer som vil frarøve menneskeheten hardt opptjent kunnskap og utslette muligheten for å få ny kunnskap. Ytringsfrihet er vårt beste forsvar mot desinformasjon.
Angrepet på fri tale handler ikke bare om forvrengte regler og forskrifter – det er en krise for menneskeheten selv. Hver likestillings- og rettferdighetskampanje i historien har vært avhengig av et åpent forum for å gi uttrykk for dissens. I utallige eksempler, inkludert avskaffelsen av slaveriet og borgerrettighetsbevegelsen, har sosial fremgang vært avhengig av ytringsfrihet.
Vi ønsker ikke at barna våre skal vokse opp i en verden der de lever i frykt for å si sin mening. Vi vil at de skal vokse opp i en verden der ideene deres kan uttrykkes, utforskes og debatteres åpent – en verden som grunnleggerne av våre demokratier så for seg da de nedfelte ytringsfrihet i våre lover og konstitusjoner.
US First Amendment er et sterkt eksempel på hvordan retten til ytringsfrihet, pressefrihet og samvittighetsfrihet kan beskyttes sterkt gjennom loven. Man trenger ikke være enig med USA i alle spørsmål for å erkjenne at dette er en viktig «første frihet» som alle andre friheter følger av. Det er kun gjennom ytringsfrihet vi kan fordømme brudd på våre rettigheter og kjempe for nye friheter.
Det eksisterer også en klar og robust internasjonal beskyttelse for ytringsfrihet. Verdenserklæringen om menneskerettigheter (UDHR)[11] ble utarbeidet i 1948 som svar på grusomheter begått under andre verdenskrig. Artikkel 19 i UDHR sier: «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet; denne retten inkluderer frihet til å ha meninger uten innblanding og til å søke, motta og formidle informasjon og ideer gjennom alle medier og uavhengig av grenser.» Selv om det kan være behov for regjeringer å regulere enkelte aspekter av sosiale medier, for eksempel aldersgrenser, bør disse forskriftene aldri krenke menneskeretten til ytringsfrihet.
Som det fremgår av artikkel 19, er konsekvensen av retten til ytringsfrihet retten til informasjon. I et demokrati er det ingen som har monopol på hva som anses å være sant. Sannheten må heller oppdages gjennom dialog og debatt – og vi kan ikke oppdage sannhet uten å ta hensyn til muligheten for feil.
Sensur i navnet «bevare demokratiet» snur det som burde være et nedenfra-og-opp-representasjonssystem til et ovenfra-og-ned-system for ideologisk kontroll. Denne sensuren er til syvende og sist kontraproduktiv: den sår mistillit, oppmuntrer til radikalisering og de-legitimerer den demokratiske prosessen.
Gjennom menneskehetens historie har angrep på ytringsfriheten vært en forløper for angrep på alle andre friheter. Regimer som eroderte ytringsfriheten har alltid uunngåelig svekket og skadet andre demokratiske kjernestrukturer. På samme måte undergraver elitene som presser på for sensur i dag også demokratiet. Det som imidlertid har endret seg, er den brede skalaen og de teknologiske verktøyene som sensur kan vedtas gjennom.
Vi mener at ytringsfrihet er avgjørende for å sikre vår sikkerhet mot statlig maktmisbruk – overgrep som historisk sett har utgjort en langt større trussel enn ord fra ensomme individer eller til og med organiserte grupper. For menneskelig velferd og oppblomstring kommer vi med følgende 3 oppfordringer til handling.
Vi oppfordrer regjeringer og internasjonale organisasjoner til å oppfylle sine forpliktelser overfor folket og opprettholde artikkel 19 i UDHR.
Vi oppfordrer teknologiselskaper til å påta seg å beskytte den digitale offentlige plass som definert i artikkel 19 i UDHR og avstå fra politisk motivert sensur, sensur av avvikende stemmer og sensur av politisk mening.
Og til slutt oppfordrer vi allmennheten til å slutte seg til oss i kampen for å bevare folkets demokratiske rettigheter. Det er ikke nok med lovendringer. Vi må også bygge en atmosfære av ytringsfrihet fra grunnen av ved å avvise intoleranseklimaet som oppmuntrer til selvsensur og som skaper unødvendig personlig strid for mange. I stedet for frykt og dogmatisme, må vi omfavne undersøkelser og debatt.
Vi står for din rett til å stille spørsmål. Opphetede argumenter, selv de som kan forårsake stress, er langt bedre enn ingen argumenter i det hele tatt.
Sensur frarøver oss selve livets rikdom. Ytringsfrihet er grunnlaget for å skape et liv med mening og en blomstrende menneskelighet – gjennom kunst, poesi, drama, historie, filosofi, sang og mer.
Denne erklæringen var resultatet av et innledende møte med forkjempere for ytringsfrihet fra hele verden som møttes i Westminster, London, i slutten av juni 2023. Som underskrivere av denne erklæringen har vi grunnleggende politiske og ideologiske uenigheter. Det er imidlertid bare ved å komme sammen at vi vil beseire sensurens inntrengende krefter, slik at vi kan opprettholde vår evne til åpent å debattere og utfordre hverandre. Det er i forskjellens og debattens ånd vi signerer Westminster-erklæringen.
Underskrivere
Matt Taibbi, journalist, USA
Michael Shellenberger, Public, USA
Jonathan Haidt, sosialpsykolog, NYU, USA
John McWhorter, lingvist, Columbia, forfatter, USA
Steven Pinker, psykolog, Harvard, USA
Julian Assange, redaktør, grunnlegger av Wikileaks, Australia
Tim Robbins, skuespiller, filmskaper, USA
Nadine Strossen, professor i jus, NYLS, USA
Glenn Loury, økonom, USA
Richard Dawkins, biolog, Storbritannia
John Cleese, komiker, Acrobat, Storbritannia
Slavoj Žižek, filosof, forfatter, Slovenia
Jeffrey Sachs, Columbia University, USA
Oliver Stone, filmskaper, USA
Edward Snowden, Whistleblower, USA
Greg Lukianoff, president og administrerende direktør Foundation for Individual Rights and Expression, USA
Stella Assange, Campaigner, Storbritannia
Glenn Greenwald, journalist, USA
Claire Fox, grunnlegger av Academy of Ideas, Storbritannia
Dr. Jordan B. Peterson, psykolog, forfatter, Canada
Bari Weiss, journalist, USA
Peter Hitchens, forfatter, journalist, Storbritannia
Niall Ferguson, historiker, Stanford, Storbritannia
Matt Ridley, journalist, forfatter, Storbritannia
Melissa Chen, journalist, tilskuer, Singapore/USA
Yanis Varoufakis, økonom, Hellas
Peter Boghossian, filosof, grunnleggende fakultetsstipendiat, University of Austin, USA
Michael Shermer, vitenskapsforfatter, USA
Alan Sokal, professor i matematikk, UCL, Storbritannia
Sunetra Gupta, professor i teoretisk epidemiologi, Oxford, Storbritannia
Jay Bhattacharya, professor, Stanford, USA
Martin Kulldorf, professor i medisin (i permisjon), Harvard, USA
Aaron Kheiriaty, psykiater, forfatter, USA
Chris Hedges, journalist, forfatter, USA
Lee Fang, uavhengig journalist, USA
Alex Gutentag, journalist, USA
Iain McGilchrist, psykiater, filosof, Storbritannia
Ayaan Hirsi Ali, menneskerettighetsaktivist, forfatter, Nederland
Konstantin Kisin, forfatter, Storbritannia
Leighton Woodhouse, Public, USA
Andrew Lowenthal, liber-net, Australia
Aaron Mate, journalist, USA
Izabella Kaminska, journalist, The Blind Spot, Storbritannia
Nina Power, forfatter, Storbritannia
Kmele Foster, journalist, medieentreprenør, USA
Toby Young, journalist, Free Speech Union, Storbritannia
Winston Marshall, journalist, The Spectator, Storbritannia
Jacob Siegel, nettbrett, USA/Israel
Ulrike Guerot, grunnlegger av European Democracy Lab, Tyskland
Heather E. Heying, evolusjonsbiolog, USA
Bret Weinstein, evolusjonsbiolog, USA
Martina Pastorelli, uavhengig journalist, Italia
Leandro Narloch, uavhengig journalist, Brasil
Ana Henkel, uavhengig journalist, Brasil
Mia Ashton, journalist, Canada
Micha Narberhaus, The Protopia Lab, Spania/Tyskland
Alex Sheridan, Ytringsfrihet Irland
Ben Scallan, Gript Media, Irland
Thomas Fazi, uavhengig journalist, Italia
Jean F. Queralt, teknolog, grunnlegger @ The IO Foundation, Malaysia/Spania
Phil Shaw, kampanjemann, Operation People, New Zealand
Jeremy Hildreth, Independent, Storbritannia
Craig Snider, Independent, USA
Eve Kay, TV-produsent, Storbritannia
Helen Joyce, journalist, Storbritannia
Dietrich Brüggemann, filmskaper, Tyskland
Adam B. Coleman, grunnlegger av Wrong Speak Publishing, USA
Helen Pluckrose, forfatter, USA
Michael Nayna, filmskaper, Australia
Paul Rossi, lærer, Vertex Partnership Academics, USA
Juan Carlos Girauta, politiker, Spania
Andrew Neish, KC, Storbritannia
Steven Berkoff, skuespiller, Playright, Storbritannia
Patrick Hughes, kunstner, Storbritannia
Adam Creighton, journalist, Australia
Julia Hartley-Brewer, journalist, Storbritannia
Robert Cibis, filmskaper, Tyskland
Piers Robinson, Organization for Propaganda Studies, Storbritannia
Dirk Pohlmann, journalist, Tyskland
Mathias Bröckers, forfatter, journalist, Tyskland
Kira Phillips, dokumentarfilmskaper, Storbritannia
Diane Atkinson, historiker, biograf, Storbritannia
Eric Kaufmann, professor i politikk, Birkbeck, University of Buckingham, Canada
Laura Dodsworth, journalist og forfatter, Storbritannia
Nellie Bowles, journalist, USA
Andrew Tettenborn, professor i jus, Swansea University, Storbritannia
Julius Grower, stipendiat, St. Hugh’s College, Storbritannia
Nick Dixon, komiker, Storbritannia
Dominic Frisby, komiker, Storbritannia
James Orr, førsteamanuensis, University of Cambridge, Storbritannia
Brendan O’Neill, journalist, Storbritannia
Jan Jekielek, journalist, Canada
Andrew Roberts, historiker, Storbritannia
Robert Tombs, historiker, Storbritannia
Ben Schwarz, journalist, USA
Xavier Azalbert, undersøkende vitenskapelig journalist, Frankrike
Doug Stokes, professor i internasjonale relasjoner, University of Exeter, Storbritannia
James Allan, professor i jus, University of Queensland, Storbritannia
David McGrogan, professor i jus, Northumbria University, Storbritannia
Jacob Mchangama, forfatter, Danmark
Nigel Biggar, styreleder, Free Speech Union, Storbritannia
David Goodhart, journalist, forfatter, Storbritannia
Catherine Austin Fitts, The Solari Report, Nederland
Matt Goodwin, professor i politikk, University of Kent, Storbritannia
Alan Miller, Together Association, Storbritannia
Catherine Liu, kulturteoretiker, forfatter, USA
Stefan Millius, journalist, Sveits
Philip Hamburger, professor i jus, Columbia, USA
Rueben Kirkham, meddirektør, Free Speech Union of Australia, Australia
Jeffrey Tucker, forfatter, USA
Sarah Gon, direktør, Free Speech Union, Sør-Afrika
Dara Macdonald, meddirektør, Free Speech Union, Australia
Jonathan Ayling, administrerende direktør, Free Speech Union, New Zealand
David Zweig, journalist, forfatter, USA
Juan Soto Ivars, forfatter, Spania
Colin Wright, evolusjonsbiolog, USA
Gad Saad, professor, evolusjonær atferdsforsker, forfatter, Canada
Robert W. Malone, MD, MS, USA
Jill Glasspool-Malone, PhD., USA
Jordi Pigem, filosof, forfatter, Spania
Holly Lawford-Smith, førsteamanuensis i politisk filosofi, University of Melbourne, Australia
Michele Santoro, journalist, TV-vert, programleder, Italia
Dr. James Smith, podcaster, litteraturstipendiat, RHUL, Storbritannia
Francis Foster, komiker, Storbritannia
Coleman Hughes, forfatter, podcaster, USA
Marco Bassani, politisk teoretiker, historiker, Universitetet i Milano, Italia
Isabella Loiodice, professor i komparativ offentlig rett, Universitetet i Bari, Italia
Luca Ricolfi, professor, sosiolog, Universitetet i Torino, Italia
Marcello Foa, journalist, tidligere president i Rai, Italia
Andrea Zhok, filosof, Universitetet i Milano, Italia
Paolo Cesaretti, professor i bysantinsk sivilisasjon, Universitetet i Bergamo, Italia
Alberto Contri, massemedieekspert, Italia
Carlo Lottieri, filosof, Universitetet i Verona, Italia
Alessandro Di Battista, politisk aktivist, forfatter, Italia
Paola Mastrocola, forfatter, Italia
Carlo Freccero, TV-forfatter, medieekspert, Italia
Giorgio Bianchi, uavhengig journalist, Italia
Nello Preterossi, professor, Universitetet i Salerno, vitenskapelig direktør for det italienske instituttet for filosofiske studier, Italia
Efrat Fenigson, journalist, podcaster, Israel
Eli Vieira, journalist, genetisk biolog, Brasil
Stephen Moore, forfatter og analytiker, Canada
Fotnoter
Pahwa, Nitish. «Twitter blokkerte et land.» Slate Magazine , 1. april 2023, slate.com/technology/2023/04/twitter-blocked-pakistan-india-modi-musk-khalistan-gandhi.html .
Stein, Perry. «Twitter sier at det vil begrense tilgangen til noen tweets før Tyrkias valg.» The Washington Post , 15. mai 2023, www.washingtonpost.com/technology/2023/05/13/turkey-twitter-musk-erdogan/ .
Hänel, Lisa. «Tyskland kriminaliserer å benekte krigsforbrytelser, folkemord.» Deutsche Welle , 25. november 2022, https://www.dw.com/en/germany-criminalizes-denying-war-crimes-genocide/a-63834791
Savarese, Mauricio og Joshua Goodman. ‘Korstogsdommer tester grensene for ytringsfrihet i Brasil.’ AP News , 26. januar 2023, apnews.com/article/jair-bolsonaro-brazil-government-af5987e833a681e6f056fe63789ca375 .
Nanu, Maighna. ‘Irere kan bli fengslet for «hatfulle ytringer», advarer kritikere av lovforslag.’ The Telegraph , 17. juni 2023, www.telegraph.co.uk/world-news/2023/06/1 7/irish-people-jailed-hate-speech-new-law/?WT.mc_id=tmgoff_psc_ppc_us_news_dsa_generalnews .
The Economist Newspaper. (nd). Skottlands nye hatkriminalitetslov vil ha en avkjølende effekt på ytringsfriheten. Økonomen. https://www.economist.com/the-world-ahead/2021/11/08/scotlands-new-hate-crime-act-will-have-a-chilling-effect-on-free-speech
Lomas, Natasha. ‘Sikkerhetsforskere sist til å blast UK’s Online Safety Bill som krypteringsrisiko.’ TechCrunch , 5. juli 2023, techcrunch.com/2023/07/05/uk-online-safety-bill-risks-e2ee/ .
Al-Nashar, Nabil. ‘Millioner av dollar i bøter for å straffe feilinformasjon på nettet under nytt utkast til lovforslag.’ ABC News , 25. juni 2023, www.abc.net.au/news/2023-06-25/fines-to-punish-online-misinformation-under-new-draft-bill/102521500 .
‘Cryptochat.’ Meedan , meedan.com/project/cryptochat . Åpnet 8. juli 2023.
Lomas, Natasha. «Sikkerhetsforskere sist til å sprenge Storbritannias nettsikkerhetslov som krypteringsrisiko.» TechCrunch , 5. juli 2023, t echcrunch.com/2023/07/05/uk-online-safety-bill-risks-e2ee/ .
FNs generalforsamling. Verdenserklæringen om menneskerettigheter (UDHR). New York: FNs generalforsamling, 1948.
Går det mot full krig i Midt-Østen?
Av Larry Johnson - 20. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/gar-det-mot-full-krig-i-midt-osten/
På sykehuset som ble bombet var det svært mange kvinner og barn.
Israelsk bombing av baptistsykehus — Feil i etterretning, en tabbe eller helt bevisst?
(Hananya Naftali, en pro-israelsk influenser på sosiale medier som har jobbet som rådgiver på sosiale medier for Israels statsminister Benjamin Netanyahu, o.a.)
Naftali klemte tannkremen over hele disken og strever nå med å stappe den tilbake i tuben. Det kommer ikke til å skje. For sent. Kort tid etter å ha postet denne X/Tweet, tok Naftali den raskt ned og postet denne lammende bullshiten.
Kanskje Naftali nå forteller sannheten. Det betyr at hans første X-melding var en løgn (dette gir deg litt innsikt i hvordan propagandakrigen spilles). Men kanskje tilbakekallingen hans er løgn. Vi vet med sikkerhet at det ikke var noen store mengder Hamas-våpen – det var ingen sekundære eksplosjoner som vanligvis skjer når et våpenlager går i luften. Det betyr at hans opprinnelige X-innlegg avslører en ødeleggende israelsk etterretningssvikt. Israel mottok målrettingsinformasjon og klarte ikke å verifisere bona fides ( i god tro, red.). Her er et kritisk spørsmål – hvem ga informasjonen som ble brukt til å målrette mot Baptist Sykehuset? Ble denne informasjonen gitt til Israel for å lokke dem til å bombe sykehuset, eller kom de israelske analytikerne på dette på egen hånd?
Vi vet fra rikelig med videobevis i Ukraina at ukrainske tropper rutinemessig brukte sykehus og skoler for å skjule militært personell og utstyr. Så det ville ikke være noe unikt for Hamas. Det er ganske tydelig at russerne passet på å sikre at det ikke var sivile når de traff de ukrainske militærstillingene. Hvis det hadde vært flere titalls eller hundrevis av sivile inne i disse bygningene da de ble truffet, ville sosiale medier, drevet av vestlig etterretning, blitt oversvømmet med videoer og bilder av døde kvinner og barn. Det skjedde ikke.
Det er ikke tilfelle her. Kvalme, grufulle videoer flommer over sosiale medier. Her er et eksempel — ADVARSEL. (Jeg deler dette for at du skal forstå hva som nå gir næring til enormt raseri blant arabere og muslimer rundt om i verden.)
(det ligger en rekke videoer på L: Johnsons blogg som kan sees ved å gå inn på den her. De inneholder grufulle scener etter bombingen av dette sykehuset. Vi viser dem ikke her. red.)
Dette angrepet setter i gang en rasende reaksjon i hele den arabiske og muslimske verden. Jeg frykter at vi har krysset Rubicon og det er ingen vei tilbake. Jeg tror dette vil presse Hizbollah inn i kampen med hele sin styrke. Her er en video av sinte tyrkere som stormet ut i gatene i Ankara i kveld.
Israels insistering på at dette ble gjort av Hamas faller for døve ører i hele den arabiske og muslimske verden. De kjøper det ikke. Israels eneste håp om å uskadeliggjøre dette anspente, farlige øyeblikket er å produsere bunnsolid etterretning som beviser at missilet/bomben ikke kom fra Israel. Dette er den typen hendelse, som George Floyds død, som kan antenne en regional krig. Det spiller ingen rolle nå om Israel faktisk er skyldig. Den avgjørende faktoren er troen blant de arabiske og muslimske nasjonene om at Israel gjorde det. Jeg tror ikke en herkulisk diplomatisk offensiv kan avverge marsjen til krig. Jeg ber til Gud om at jeg tar feil.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av Son of the New American Revolution.
Israeli Bombing of Baptist Hospital — Intelligence Failure, a Mistake or Deliberate?
Oversatt og publisert av Derimot.no.
WHO setter Grunnloven til side
Av Pål Steigan - 20. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/who-setter-grunnloven-til-side/
Vi i Norge vil ikke få vite noe om innholdet i forhandlingene eller ha noen demokratiske påvirkningsmuligheter før avtalen er vedtatt. Heller ikke Stortinget vil behandle innholdet før avtalen er et faktum.
Redaktør Pål Steigan i steigan.no forteller om de kommende tiltakene fra WHO. Se også NRKs Debatten fra 19. oktober 2023: https://tv.nrk.no/serie/debatten/2023… – Skal WHO bestemme over nordmenns helse?
Vi la ut denne videoen rett før programmet på NRK. Den er vel så aktuell etter sendinga.
Det ble sagt så mye usant om WHO og prosessen fram til en revidert WHO-traktat fra myndighetsrepresentantenes side at våre forhåndskommentarer definitivt er på sin plass.
Norske femåringer skal forskes på med genterapi
Av enigma - 20. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/norske-femaringer-skal-forskes-pa-med-genterapi/
Til tross for at man vet at faren for myokarditt i relasjon til mRNA-vaksinering er høyere hos unge individer, ønsker nå norske sykehus, som del av et internasjonalt prosjekt, å injisere barn mellom 5 og 12 år eksperimentelt med mRNA-vaksiner. Et forhold som i ytterligere grad styrker Norges tradisjonsrike posisjon som et nyttig redskap for farmasøytisk industri.
Covid utgjør ingen risiko for barn
Allerede I 2021 uttalte tidsskriftet Nature seg slik om Covid-19-infeksjon hos barn og unge:
«Dødsfall fra COVID ‘utrolig sjelden’ blant barn. Studier finner at den totale risikoen for død eller alvorlig sykdom fra COVID-19 er svært lav hos barn.»
Likevel hastegodkjente det Europeiske legemiddelverket (EMA), i forkant av ferdigstilte sikkerhetsstudier, mRNA-injeksjonene for barn og unge samme år. Forholdet medførte at norske myndigheter åpnet for «skolevaksinering», hvilket la grunnlag for forledelse av de foresatte som dermed oppfattet injeksjonen som trygg og derav samtykket til å utsette sine barn for denne terapiformen.
Skal forske på barn i aldersgruppen 5-12 år
Til tross for at mRNA-vaksinene i utgangspunktet aldri var tiltenkt barn, ser man at norske myndigheter nå ønsker å bidra til videre forskning på denne typen genterapi til barn og unge.
I det skriftlige materialet man nå finner på norske sykehus annonseres det etter barn i alderen 5-12 år for et 12 måneder langt forskningsprosjekt. Intensjonen er å evaluere effekten av én versus to mRNA-doser, ved allerede gjennomgått Covid-infeksjon. Forskningen er tilknyttet et internasjonalt prosjekt med pågående implementeringsprosess i flere europeiske land. I Norge er lege Camilla Tøndel, ved Haukeland universitetssykehus, ansvarlig. Prosjektet gjenfinnes hos REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) under ID nummer: 442797.
https://helse-bergen.no/kliniske-studier/fase-2-studie-effekt-og-sikkerhet-ved-redusert-doseregime-pa-covid-19-vaksine-gitt-til-barn-som-har-gjennomgatt-covid-19-infeksjon-covacc
https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=2552365
https://vaccelerate.eu/clinical-studies-2/
Høy risiko og manglende hensiktsmessighet
Studien – som tar sikte på å eksponere barn for mRNA-genterapi i hensikt av å vurdere en mulig forsterkning av immunitet for et virus som i utgangspunktet ikke medfører risiko for aldersgruppa – åpner for spørsmål rettet mot hensiktsmessighet i relasjon til risiko. Det mangelfulle nyttegrunnlaget ville under normale omstendigheter aldri sluppet gjennom kriteriene hos REK. For øvrig er det ikke kun nytteaspektet som kan diskuteres i denne sammenhengen. Man bør også ta høyde for at noen av de mer alvorlige bivirkningene fra mRNA-injeksjonene nettopp ble observert blant unge i form av blant annet perikarditt og myokarditt – sannsynligvis som følge av den mer vitale immunresponsen man gjenfinner hos yngre individer. Ved siden av antatt rent autoimmune forhold må man også ta overhyppighet av menstruasjons- og blødningsforstyrrelser med i betraktningen.
Et ytterligere forhold baserer seg på foreldrenes grad av informert samtykke – et aspekt nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 – hvor det skal forsikres om at informasjonen knyttet til intervensjonen er forstått også i et konsekvensperspektiv. Allerede her feiles det grovt, da den eksperimentelle behandlingen omtales som vaksine, og ikke genterapi, hvilket automatisk undergraver muligheten til å innhente adekvat informasjon for de berørte. Et fåtall foreldre er kjent med at norske myndigheter i juni 2020 endret definisjonen av profylaktisk genterapi til vaksiner. Et aspekt med betydning for det juridiske, medisinske og informasjonsrelaterte grunnlaget ved et samtykke.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-34-l-20192020/id2682309/?q=vaksiner&ch=1#match_0
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3
Rent teknisk snakker man altså om forskning uten nytteeffekt i kombinasjon med aldersbetinget elevert risiko for bivirkninger til en eksposisjonsgruppe uten samtykkekompetanse, ytterligere forsterket av sannsynlig retorisk og definisjonsmessig betinget mangelfullt samtykkegrunnlag hos de foresatte.
Unge spesielt utsatt for myokarditt
Faren for å utvikle myokarditt øker betraktelig etter andre dose av mRNA-vaksinen. Spesielt utslagsgivende er fenomenet hos unge mannlige individer. Hele 6 studier viser en sammenheng.
«Seks studier rapporterte en forekomst på over 15 tilfeller per 100 000 personer (eller doser) hos menn i alderen 12–24 etter dose 2 av en mRNA-basert vaksine.»
«Siden da har det imidlertid dukket opp rapporter som finner at risikoen for myokarditt er mye høyere hos visse undergrupper av mennesker. I en analyse fra Centers for Disease Control (CDC) av 1626 tilfeller av myokarditt rapportert til Vaccine Adverse Reporting System (VAERS) etter mRNA-basert COVID-19-vaksinasjon, var 1195 (73%) yngre enn 30, 82% (1265/ 1538) oppstod etter den andre dosen og 82 % (1334/1625) var menn. Ytterligere publiserte analyser har støttet disse dataene ved å vise at de med høyest risiko for myokarditt er menn under 30 år som får en andre mRNA-vaksinedose.»
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9880674/
Barnas DNA kan skades permanent
Det er som nevnt hensiktsmessig å ha forforståelse av det genterapeutiske fundamentet i mRNA-vaksinens natur. Fenomenet revers transkriptase er et velkjent fenomen der RNA transkriberes til DNA. En prosess som åpner for permanent integrasjon og endring av arvematerialet. Forholdet ble beskrevet allerede tidlig i 2022, med omfattende forskning relatert til Pfizer-BioNTech-vaksinen hvor man in vitro observerte integrasjon i humane leverceller allerede 6 timer etter injeksjon av mRNA.
«Preclinical studies of COVID-19 mRNA vaccine BNT162b2, developed by Pfizer and BioNTech, showed reversible hepatic effects in animals that received the BNT162b2 injection. Furthermore, a recent study showed that SARS-CoV-2 RNA can be reverse-transcribed and integrated into the genome of human cells. In this study, we investigated the effect of BNT162b2 on the human liver cell line Huh7 in vitro. Huh7 cells were exposed to BNT162b2, and quantitative PCR was performed on RNA extracted from the cells. We detected high levels of BNT162b2 in Huh7 cells and changes in gene expression of long interspersed nuclear element-1 (LINE-1), which is an endogenous reverse transcriptase. Immunohistochemistry using antibody binding to LINE-1 open reading frame-1 RNA-binding protein (ORFp1) on Huh7 cells treated with BNT162b2 indicated increased nucleus distribution of LINE-1. PCR on genomic DNA of Huh7 cells exposed to BNT162b2 amplified the DNA sequence unique to BNT162b2. Our results indicate a fast up-take of BNT162b2 into human liver cell line Huh7, leading to changes in LINE-1 expression and distribution. We also show that BNT162b2 mRNA is reverse transcribed intracellularly into DNA in as fast as 6 h upon BNT162b2 exposure.”
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35723296/
Anvarsfraskrivelse
Tatt de historiske aspektene i betraktning – er ikke den beskrevne forskningskulturen et nytt fenomen. Den norske befolkningen er grunnet sin homogenitet, attraktiv for medisinske eksperimenter – hvor den iboende dugnadsånden heller ikke synes å være til hinder.
https://steigan.no/2021/07/norge-med-tradisjon-for-barn-og-unge-som-forsoksrotter/
Før man tillater myndigheter eller industri å injisere ens barn eksperimentelt, kan det være fornuftig å undersøke hvordan det har gått med de som tidligere har lagt seg på forskningens offeralter – hvor selv ikke alvorlig hjertesykdom innfrir nevneverdige i kompensasjonslotteriet.
«Theodor trodde han skulle dø av koronavaksinen – fikk 2.000 kr i erstatning. Det er klart jeg er skuffet, sier Theodor Huseby Grøtterød (20). Han er en av 56 som har fått erstatning etter koronavaksinen i Norge.»
En lengre utgave av artikkelen er opprinnelig publisert hos Fritt Vaksinevalg 18.10.2023
Joakim klarte det! Til Debatten i kveld om WHO
Av Julia Schreiner Benito - 19. oktober 2023
https://steigan.no/2023/10/joakim-klarte-det-til-debatten-i-kveld-om-who/
Joakim er «bare» en bekymret borger, i kveld kringkaster NRKs Fredrik Solvang den bekymringen. Temaet for Debatten i kveld er endringene i WHO.
Håpet er at debatten blir åpen og saklig og at flere fakta kommer på bordet. Dessuten at debatten så går videre hos det norske folk, sier naprapat Joakim Hetland (37).
– Er du stolt?
– Jeg har ikke helt rukket å kjenne på det ennå, men forhåpentligvis er jeg stolt i morgen, ler han på telefonen fra Sandnes.
– Men joda, en viss følelse av stolthet er det jo …
Video om WHO sett 600 000 ganger
I denne videoen på Instagram henvendte Joakim seg direkte til programleder Fredrik Solvang. Videoen er til nå sett ca. 600 000 ganger og den lot til å vekke Solvangs interesse. Men så ble det stille.
– For tre dager siden la jeg ut et nytt innlegg der jeg etterlyste svar fra Solvang, i går ringte han meg.
Sammen med Folkestyrets initiativtager Susanne Heart flyr Joakim i dag østover for kveldens debatt.
Hemali bekjent stiller også disse:
Jusprofessor Morten Walløe Tvedt
Helsedirektør Bjørn Guldvog
En statssekretær fra Helse- og omsorgsdepartementet
En representant fra FHI
En bekymret borger
– Min lidenskap har vært budskapet om hvordan vi kan optimalisere helsen, men så brant temaet WHO seg fast. Dess mer jeg leste og fulgte internasjonale jurister, medisinere og politikere, jo mer bekymret ble jeg. Desto verre at informasjon og debatt har vært fraværende i norske hovedstrømsmedier, mener Joakim.
Hemali har omtalt endringene i WHOs International Health Regulations (IHR) og ulike traktater og avtaler. Bekymringen er at WHO vil få for mye makt på bekostning av medlemslandene. Vaksinepass, vaksinetvang og nedstenging gjennom udemokratiske prosesser er eksempler på hva WHO kan tvinge fram under dennes egne definisjon av «krise», frykter fagfolk og lekfolk som Joakim.
Endringer i WHO
– Dette temaet er større for meg enn alt annet nå, jeg kunne ikke la det ligge. Ettersom jeg savnet den norske stemmen som bragte dette fram, prøvde jeg å være den stemmen. Jeg hadde ikke forventet at budskapet skulle ta av slik, min misjon var å plante frø. Fredrik Solvang ringte meg i går, men jeg var opptatt med behandling og tok den ikke. «Når jeg først ringer deg, får du ta telefonen», skrev han i SMS med smilefjes. Så ble det en rask prat.
– Hva skal du si i kveld, da?
– At jeg er en bekymret borger. Både for konsekvensene av WHOs endringer og for at dette ikke har blitt debattert. Det føles som en liten seier at «en vanlig mann i gata» kan nå fram slik.
I utkastet til traktaten heter det blant annet at WHO kan:
Bestemme hva som skal til for å sette noen i isolasjon
Velge hvilke medisiner leger i alle medlemsland skal bruke mot den aktuelle sykdommen og hvilke som ikke skal brukes
Selv skal godkjenne nye vaksiner og medisiner og velge de produserer av vaksiner som skal brukes i alle medlemsland
Bestemme om de som ikke vil ta vaksinen skal tvangsvaksineres
Innføre et digitalt, globalt vaksinasjonssertifikat
Bestemme hvordan identifiserbare helseopplysninger som omhandler en person skal kunne offentliggjøres
Bestemme hvor lenge folk skal sitte i karantenene selv uten symptomer
Innføre krav om biologisk overvåkning som f.eks bruk av PCR-test på dyr og mennesker i søk etter patogener
Innføre krav om å overvåke sosiale medier og bare tillate WHOs narrativ å bli frontet
Innføre krav om å dele genetiske sekvenser av patogener med andre medlemsland tross at det øker spredning av biologiske våpen. Dette har frem til nå vært ulovlig i eksisterende traktater.
Tidligere har det tatt opp til 15 år å produsere nye vaksiner. Nå vil WHO i samarbeid med CEPI – med Erna Solberg som “gudmor” og hovedkontor i Oslo – redusere tiden til 100 dager og 30 dagers produksjonstid.
Ulike jurister gir ulike tolkninger av konsekvensene av WHOs arbeid. Her er relevante lenker og fakta:
Det internasjonale helsereglementet (IHR) er et internasjonalt regelverk som administreres av Verdens helseorganisasjon. Formålet skal være å forebygge og motvirke smittsomme sykdommer som kan spre seg på tvers av landegrenser.
IHR ble først vedtatt i 1969, men er revidert flere ganger. WHO legger ut dokumenter i prosessen her.
I tillegg forhandles det om en ny pandemiavtale som gjelder prinsipper og retningslinjer ved en pandemi. Det er satt ned et organ for dette, og det blir lagt ut rapporter fra arbeidet.
Forhandlingene er ikke tilgjengelige på WHOs nettside, kun åpning og avslutning på møtene er offentlige.
WHO skriver at den foreslåtte avtalen gjelder behovet for å sikre likeverdig tilgang til “verktøyene som trengs for å unngå pandemier, som vaksiner, medisinsk utstyr, informasjon, ekspertise og helsehjelp.”
Begge prosessene skal være ferdig i mai 2024. Medlemslandene til WHO skal møtes til flere forhandlingsmøter i året som kommer.
WHO har fjernet den farmakologiske definisjonen av vaksine fra sine nettsider. Der defineres altså ordet “vaksine” uten de farmakologiske kriteriene for det medisinske vaksinebegrepet.
– Det som foreligger nå, er bare forslag, og ikke noe som er vedtatt, uttaler professor ved Det juridiske fakultetet på Universitetet i Bergen, Eirik Holmøyvik til Faktisk.no Han mener at det er usannsynlig at medlemsstatene vil godta forslagene slik de ser ut nå.
Våre politikere kan bruke Norges suverenitet til å overgi til WHO, og andre overnasjonale organer, vår bestemmelsesrett med bindende effekt.
Endringer i IHR blir bindende for Norge hvis vi ikke protesterer innen 18 måneder etter at WHO har vedtatt endringene.
Vår regjering holder sitt syn hemmelig, og våre hovedstrømsmedier er tause eller ukritiske.
Opposisjonen på Stortinget kan spørre statsråden om innsyn, om Norges posisjon og om regjeringens syn på hvilke fullmakter WHO bør ha. Da plikter statsråden å svare.
Hemali bekjent har ingen på Stortinget spurt.
Flere kilder
Utkast til WHO-traktat
The WHO’s Proposed Amendments Will Increase Man-Made Pandemics
Bio warfare expert exposes WHO Pandemic Treaty Threat
Door to Freedom
Mer fra Hemali
Hemalis redaktør: – Hvorfor maser jeg om overnasjonal makt og kontroll igjen?
Advokat Marius Reikerås i Hemalipodden: – Da jeg så at WHO i 2018 brukte flere milliarder på reiser og hoteller enn på å bekjempe sykdommer, begynte jeg å grave. Jeg advarer mot WHOs økende makt over nasjonalstatene.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.