Nyhetsbrev steigan.no 20.09.2022
Zelensky sletter i stillhet bilde av livvaktens pro-Hitler-merke
Høye strømpriser: En følge av bevisste politiske vedtak
Massegraven i Izium: Ukritisk formidling av ukrainsk krigspropaganda
Mer enn en av fire velgere i USA mener at «det kan bli nødvendig å gripe til våpen mot regjeringa»
Skysåing – blir det for tørt, da lager vi bare litt regn
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
‘Samarkand-ånden’ skal drives av de ‘ansvarlige kreftene’ Russland og Kina
Einar Øverenget: Intoleransens inntog
Zelensky sletter i stillhet bilde av livvaktens pro-Hitler-merke
Av skribent - 20. september 2022
https://steigan.no/2022/09/zelensky-sletter-i-stillhet-bilde-av-livvaktens-pro-hitler-merke/
Alexander Rubinstein, The Grayzone, 15. september, 2022
Den ukrainske presidenten publiserte et bilde på sine sosiale mediekanaler som viste en av hans sikkerhetseskorter med et merke som refererer til Adolf Hitlers personlige livvakt, Leibstandarte SS Adolf Hitler.
13. september gjorde den ukrainske presidenten Vlodymyr Zelensky en overraskende tur til byen Izyum i Kharkov-regionen for en fotoseanse etter hans militære gjenerobret byen fra russiske styrker. Under besøket ble en soldat, som så ut til å vokte Zelensky, fotografert iført et nazi-inspirert merke på uniformen.
Da bildet fikk kritikk på sosiale medier, slettet den ukrainske presidentens offisielle Telegram- og Facebook-kontoer bildet i all stillhet.
14. september deltok Zelensky i en flaggseremoni til melodien av den ukrainske nasjonalsangen og tok selfies med lokale sivile og soldater. Mens de fleste mennene på åstedet hadde offisielle militære merker, var det ikke vanskelig å se hvem som arbeidet, i mangel av et bedre begrep, og hvem som bare var til stede for å delta i arrangementet.
Et bilde lagt ut på Zelenskys Telegram- og Facebook-kontoer (arkivert her og her) fanget presidenten da han poserte for selfies med ukrainske tropper. Da Zelensky smilte til kameraet til et muntert tjenestemedlem, ble han flankert av en tungt utstyrt soldat som sto vakt, vendt i motsatt retning. Rett over Zelenskys høyre skulder kunne man se et lite, men betydelig merke på baksiden av soldatens flakvest.
Brukere av sosiale medier identifiserte raskt symbolet. Det stammer fra «Totenkopf», (tysk for «dødningehode»), et symbol som ble mye brukt i Nazi-Tyskland. Merker som inkorporerte skalle og beinmotivet ble popularisert av Tysklands dødshodeenheter, hvis opprinnelige oppgave var å tjene som vakter i konsentrasjonsleirer. I oktober 1939 ble rundt 6500 medlemmer utplassert som frontlinjekrigere i forsøket på erobring av Europa og Sovjetunionen, de utførte krigsforbrytelser og etnisk rensing på sin vei.
Zelenskys livvakt så ut til å ha en litt endret versjon av SS-Totenkopfs merket; Den manglet tverrbeinet og skallen hadde på seg hjelm.
Imidlertid var denne reporteren i stand til å finne tre online leverandører basert i Ukraina som selger merket, som lyder navnet «Operator Skull» og er produsert av et selskap som heter R3ICH, en eksplisitt referanse til Nazi-Tyskland.
En side-ved-side sammenligning av R3ICH merket og en forbedret versjon av merket som bæres av Zelensky livvakt
Mens et klart og tydelig bilde av merket som pryder Zelenskys tilsynelatende livvakt, ennå ikke har dukket opp, viser forbedrede gjengivelser av bildet at han tydelig hadde samme design produsert av R3ICH. Begge merkene har en hodeskalle iført hjelm, hodeplagget er praktisk talt identisk, nese- og øyehullene deler samme mengde plass mellom dem, silhuettene er er ikke mulig å skille fra hverandre, og tellemerkene som trekkes på hjelmen vises på samme sted.
En nærmere titt på R3ICH’s «Operator Skull» – merke, avslører en enda mer urovekkende detalj: en skjelettnøkkel som vises øverst til høyre på hjelmen, er en klar referanse til SS Division Leibstandarte, eller Leibstandarte SS Adolf Hitler – Hitlers personlige livvakt-enhet. Enheten utviklet seg senere til en Panzer, eller pansret tankdivisjon og, som Totenkopf, deltok i flere invasjoner over hele Europa og Sovjetunionen.
Skjelettnøkkel-emblemet til SS Division Leibstandarte
Mens SS Division Leibstandarte tok seg gjennom Kharkov – hvor Zelenskys livvakt denne uken ble fotografert med «Operator Skull» — under andre verdenskrig, fikk en av enhetene kallenavnet «Blowtorch Battalion» for sin vane med å brenne ned russisktalende landsbyer.
Etter at denne reporteren rapporterte på sosiale medier, at Zelenskys livvakt så ut til å ha på seg «Operator Skull» -merket, hevdet ikke mindre enn åtte Twitter-brukere at bildet var photoshoppet. Sjokkerende nok anså Twitter til og med MintPress News’ tweet om fotografiet som «sensitivt innhold», et tilsynelatende forsøk på skadekontroll på Zelenskys vegne, som reduserte bildets synlighet på plattformen.
Observasjonen av nazi-merket, minnet om en hendelse i 2018, der daværende president i Ukraina, Petro Porosjenko, poserte med soldater med plakat av nazi-Totenkopf-symbolet. Newsweek hevdet feilaktig: «Bildet inkluderte en hodeskalle og bein som ser ut til å ha blitt photoshoppet på fotografiet av de ukrainske troppene.» Men som Grayzone rapporterte, hadde soldaten som sto rett ved siden av Porosjenko det nazi-inspirerte merket på brystet. Fallskjermjegerne ba senere om unnskyldning for å ha vist nazisymbolet, noe som ytterligere diskrediterte Newsweeks spinn.
Som tidligere var bildet av nazi-merket ekte. Dessuten virker R3ICH-selskapets «Operator Skull» – merke å være ganske populært i Ukraina. Av de tre Ukraina-baserte nettbutikkene som solgte nazi-emblemet, som denne reporteren oppdaget, hadde ingen av dem merket igjen på lager.
Denne artikkelen er hentet fra The Grayzone: Zelensky quietly deletes photo of his bodyguard’s pro-Hitler patch – The Grayzone
Alex Rubinstein er en uavhengig reporter på Substack. Du kan abonnere for å få gratis artikler fra ham levert til innboksen din her. Hvis du vil støtte journalistikken hans, som aldri blir lagt bak en betalingsmur, kan du gi ham en engangsdonasjon gjennom PayPal her eller opprettholde hans rapportering gjennom Patreon her.
Artikkelen er oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Høye strømpriser: En følge av bevisste politiske vedtak
Av Ove Bengt Berg - 20. september 2022
https://steigan.no/2022/09/hoye-strompriser-en-folge-av-bevisste-politiske-vedtak/
Av Ove Bengt Berg.
Regn og snø faller ned fra himmelen uten menneskelig styring. Når følgene av politiske vedtak blir upopulære, ser de styrende politikerne det som sin hovedoppgave å skjule at det upopulære er en følge av bevisste politiske vedtak. Som strømprisene. De har liksom bare falt ned fra himmelen som regn og snø. Da er ikke omgjøring av vannkrafta til en markedsvare, bygging av utenlandskabler for å knytte Norge til prisnivået i Europa og de mange ikke konsekvensvurderte tiltaka i det «grønne skiftet» ikke-saker. Alt skyldes kun en person, Putin, er refrenget.
Dette er et eksempel på det som maktutredninga fra 2003 omtalte som politikkens retrett. At stadig flere politiske spørsmål blir avgjort av rettsapparatet. Når det gjelder strømprisene har politikkens retrett gått enda et steg videre. Nå vil ikke en gang politikerne være ved sine vedtak.
Politikken, som politikerne ikke vil vedkjenne seg, er oppsummert på forsida av det siste nummeret av Dag og Tid, nr 37 i år: «Energisk sjølvskading: … På tjue år har Europa minus Russland halvert produksjonen av olje og gass. Med ein produksjon som i år 2000 og utan nedlegginga av tysk atomkraft, hadde vi ikkje hatt noka energikrise.» Merk den snedige dobbeltbetydninga av ordet «energisk».
Energi- og priskrisa viser realiteten av det grønne skiftet: Dyrtid, fattigdom og ødelagt natur.
For Norge er det ikke energimangel, hos oss er det prisene som er problemet. Vi produserer nesten all olje og gass EU har valgt å redusere egenproduksjoinen til. Altså mer enn Norge sjøl trenger, og har mulige effektiviseringstiltak til merproduksjon på allerede utbygde vannkraftressurser. For oss er de nye høye prisene problemet, fordi vårt næringsliv og vår velstand er basert på disse lave prisene.
Det er mangel på energi
Jon Hustad skriver om energikrisa i det nevnte nummeret av Dag og Tid. Hustad viser til at EU jobber med en plan for åssen strøm- og varmekostnadene skal reduseres, og at mulige tiltak i planen møter en rekke hindringer: «Men same kva dei gjer, støyter dei på det same grunnleggjande problemet: mangel på energi.»
I artikkelen går Hustad gjennom en rekke forhold som setter vansker for EUs ønske om lavere energipriser. Artikkelen bør leses i sin helhet. Hustads hovedpoeng er likevel:
For det overordna faktumet er og vert at EU vanter energi til å produsera straum og varme med. Så lenge dei vanter energi, kjem prisen til å vera høg. 40 prosent av gassen Tyskland fekk i fjor, gjekk til direkte oppvarming av bygg, 27 prosent gjekk til varmeproduksjon i industrien og berre 25 prosent gjekk til kraftproduksjon.
Om kjøparane av gass til kraftproduksjon får billigare gass via subsidiar, vil dei automatisk by meir for gassen. Då må industrien, om han ikkje er stengd ned, by endå meir. Dessutan må tyskarane som får det meste av oppvarminga si frå gass, ha tilgang.
Sånne subsidier vil bli enormt kostbare, hevder Hustad. I tillegg er en rekke produsenter og leverandører av strøm og gass i praksis allerede konkurs, fortsetter han. Som det danske firmaet Ørsted. Hustad kommenterer:
«Men dei kan ikkje tillatast å gå konkurs. EU-landa må difor stilla opp med det som truleg vert billionar i eigenkapital og billionar i subsidiar».
Energi er byggestein for all annen økonomisk aktivitet
Hustad: «Det som løyste oljekrisa for Europa på 1970-talet, var storstilte investeringar i nye olje- og gassfelt.» Mens Europa minus Russland i år 2000 produserte 12 millioner fat oljeekvivalenter per dag. I 2020 er det halvert til 6 millioner
«brorparten i Noreg som i motsetnad til resten av Vest-Europa har halde oppe investeringane i olje og gass. Med ein produksjon som i år 2000 og utan nedlegging av tysk atomkraft, hadde vi ikke hatt noka energikrise no. Og no er svaret frå EU å skatteleggja dei som kunne ha investert meir i energi, hardare.»
Norge trenger ikke mer energi, eller vindkraft. For EU betyr det ikke noe
Til stortingsmøtet 19. september, det for mange uker sia «hasteinnkalte» møtet, opplyser E24 at energiminister Aasland vil slå et slag for voldsom norsk utbygging av vindkraft. Som et tiltak mot de urimelige høye strømprisene. Men Norge trenger ikke noe av den ubetydelige og usikre energien som vindkraft utgjør, og Europa trenger heller ikke den norske vindkraften. Det eneste resultatet av den politikken er sløsing med penger og ødelagt natur.
Det grønne skiftet: Dyrtid, fattigdom og ødelagt natur
Det grønne skiftet trenger omtale i flere artikler. Det er likevel enkelt å si at energisituasjonen er et tydelig eksempel på at det grønne skiftet betyr dyrtid, fattigdom og ødelagt natur.
Det er en gjeng virkelighetsfjerne aktivister som sammen med mektige økonomiske allierte har klart å presse politikerne i kne som fører til disse resultatene. Følger som de sjøl slipper unna fordi de er godt lønna.
Det er helt utenkelig at det ikke vil bli et kraftig folkelig og økonomisk opprør mot «det grønne skiftet». Som de gule vestene i Frankrike og bøndene i Nederland. Opprøret vil møte all den motstand som finnes i verktøykassa når mektige føler seg trua. De universitetsintellektuelle inkludert journalistene og deres politikere vil bekjempe opprøret med påstander om at motstanden bare er uttrykk for nazisme og fascisme, og sikkert med med flere av de utvikla tradisjonelle anklagene mot de utstøtte. Disse beskyldningene vil likevel ikke stoppe motstanden verken mot dyrtida, fattigdommen eller den ødelagte naturen.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Massegraven i Izium: Ukritisk formidling av ukrainsk krigspropaganda
Av Pål Steigan - 20. september 2022
https://steigan.no/2022/09/massegraven-i-izium-ukritisk-formidling-av-ukrainsk-krigspropaganda/
Det begås forbrytelser på begge sider i en krig, og begge sider driver propaganda for å få motparten til å ta seg dårlig ut. Slik propaganda er en del av krigføringa. Derfor bør mediene ikke sluke rått hva noen av partene sier, men sjøl prøve å finne ut hva som kan ligge bak både meldinger og rykter. I forbindelse med krigen i Ukraina er mediene svært enøyde og partiske. Et slikt eksempel er historien om massegraven i Izium. Skribenten Moon of Alabama har dissekert denne historien. Vi gjengir hans framstilling slik at leserne kan få en motvekt mot det bildet som er tegnet i de dominerende mediene.
Red.
I går kveld hevdet en Reuters-overskrift:
Massegrav med mer enn 440 lik funnet i Izium, Ukraina-politiet
Mange medier republiserer Reuters-meldingen og gjentar deres overskrift:
«Kiev: Ukrainske myndigheter har funnet en massegrav med mer enn 440 kropper i den østlige byen Izium som ble gjenerobret fra russiske styrker, sa en regional polititjenestemann torsdag, og la til at noen av menneskene hadde blitt drept av beskytninger og luftangrep.
Serhiy Bolvinov, sjefsetterforskeren for Kharkiv-regionen, sa til Sky News at rettsmedisinske undersøkelser vil bli utført på hver kropp.
«Jeg kan si at det er et av de største gravstedene i en storby i frigjorte (områder)… 440 kropper ble gravlagt på ett sted,» sa Bolvinov.
«Noen døde på grunn av artilleriild … noen døde på grunn av luftangrep,» sa han. Tusenvis av russiske soldater flyktet fra Izium i helgen.»
Legg merke til ordlyden. Det er et ‘stort gravsted’ med ‘440 lik på ett sted’. Det trenger ikke å bety en massegrav med 440 lik, men kan også beskrive en kirkegård med totalt 440 mennesker gravlagt der.
Og faktisk besøkte et AP-videoteam stedet, og videoen deres viser et ganske annet scenario (takk til Tore). I et skogsområde er det et stort antall, kanskje et eller to hundre, enkeltgraver med ortodokse og andre kors. Det er også en grav som har et kors som sier at 17 soldater ble gravlagt der.
I AP-videoen beveger flere soldater og etterforskere seg rundt. En ukrainsk soldat sier at han så en video som russerne hadde laget da soldatene ble gravlagt i den ene massegraven. Ut fra det, sier han, anslår han at mer enn 17, kanskje 25 eller 30, sier han, ble gravlagt i den graven.
Videoen han refererer til er sannsynligvis denne (takk til Elena Evdokimova) som ble publisert 8. mai. Den ser ut til å vise den samme kirkegården med den ene massegraven. Man ser sivile med Røde kors-armbind samle og begrave lik av døde soldater. Jeg teller totalt 17 døde kropper, men det kan være en eller to til. En russisk soldat er der og forklarer hva som skjer. Tittelen på russisk oversettes til:
Ukraina nekter å ta bort likene av døde soldater. Russisk militær begraver dem i massegraver
Det er også en lenke til en russisk nyhetsside kalt Giport eller Hyport som sier (maskinoversatt):
Ukraina nekter å ta likene av de døde soldatene fra de væpnede styrkene i Ukraina, og det russiske militæret blir tvunget til å begrave dem i massegraver:
«Ukraina nekter igjen å ta bort likene til sine døde soldater, som må begraves i massegraver. Den russiske siden tilbød flere ganger fienden å ta likene til begravelse ved å organisere en korridor for medisinske arbeidere, men fikk ikke svar fra den ukrainske kommandoen.
For en tid siden ble likene av døde soldater fra Ukrainas væpnede styrker samlet av russiske soldater på egen hånd og fraktet til likhuset under morterbeskytning fra Ukraina. Det førte til at Ukraina heller ikke tok dem fra likhuset. I dag måtte russiske tjenestemenn begrave de døde soldatene i massegraver.
Ifølge en av soldatene som var involvert i begravelsen, ble likene av de drepte soldatene fra Ukrainas væpnede styrker tatt fra frontlinjen for en uke siden. Han sa at forhandlingene med den nåværende regjeringen i Ukraina var mislykket. Den ukrainske siden nektet rett og slett å ta likene, så de russiske væpnede styrkene begravde de døde på egen hånd på en av byens kirkegårder.
Hvis de nåværende ukrainske myndighetene hadde tatt likene av sine krigere, kunne deres pårørende fått si farvel til dem på en menneskelig måte. Og nå ble de gravlagt i plastposer i massegraver. Men dette er bedre enn å bli mat for udyr, slik det ville skjedd hvis det ikke var for det russiske militæret. De pårørende vil i det minste ha en sjanse til å finne de døde ved å gå gjennom prosedyren med å ta DNA.
Dette er ikke den første slike historien. Tilbake i mars skrev vi at Ukraina nekter å ta kontakt og ta likene av døde tjenestemenn fra territoriene til LPR og DPR. Som et resultat ble alle også gravlagt i massegraver. Noen hadde navneskilt, andre soldater forble uidentifisert.»
Reuters-overskriften var 100 % falsk. Det kan ha vært fordi redaktøren feiltolket det den ukrainske politietterforskeren sa. Eller de overdrev saken med vilje for å øke nyhetens propagandaverdien. Jeg mistenker at det siste er tilfelle.
Det er ellers ikke noe uvanlig med den kirkegården. Under en krig dør mennesker på begge sider. Sivile lider like mye som soldater mens kampene rundt dem pågår. Byen hadde blitt sterkt forsvart av ukrainerne og det tok det russiske militæret hele mars å ta den. Mange av de begravde ofrene ble sannsynligvis drept av artilleriild. Det er ingen måte å si fra hvilken side skytset kom.
At gravplassen ligger i skogen og ikke på et åpent sted gir også mening. Med kameradroner rundt, og innenfor rekkevidde av fiendtlig artilleri, ville man ikke ønske å bli tatt mens man skyfler graver i åpent lende. Trærne gir i det minste en viss beskyttelse mot å bli sett ovenfra.
En annen åpenbar propagandaforfalskning ble publisert i dagens Washington Post:
Brevene som ble etterlatt av demoraliserte russiske soldater da de flyktet:
«De 10 håndskrevne brevene, datert 30. august, ble etterlatt i et to-etasjers bolighus som russerne hadde okkupert, og senere funnet av ukrainske soldater som ga brevene til The Washington Post for gjennomgang. De maler et portrett av nedslåtte tropper som er desperate etter hvile og bekymret for sin helse og moral etter måneder med kamper.
…
Den lignende stilen som de 10 brevene ble skrevet i, antyder at troppene, slitne og motløse, slo seg sammen for å utarbeide dem. Brevene fanget oppmerksomheten til ukrainske soldater da de først ankom Izyum, som russerne raskt forlot i retrett, og noen ble delt på sosiale medier.
Ektheten av brevene er ikke bekreftet av uavhengige rettsmedisinske eksperter»
Man kan fortelle med en gang at historien gir liten mening. De russiske sikkerhetsstyrkene som var i Izium etter de første kampene var fra Rosguardia (Rosgvardiya), Russlands nasjonalgarde som er mer som en grensepolitistyrke med noen tilleggsoppgaver. Det var lite kamp i Izium etter slutten av mars. Vaktstasjonen der ble jevnlig forsynt. I den sammenhengen hadde de ingen grunn til å føle seg som «nedslåtte tropper desperate etter hvile og bekymret for sin helse og moral».
Rosguardia ble evakuert uten tap av russiske militærstyrker før ukrainerne omringet og gjenerobret byen.
At de ti brevene ble skrevet i ‘liknende stil’ gjør det sannsynlig at de er skrevet av det samme teamet av ukrainsk etterretning som bruker Washington Post og andre medier til å spre løgnene sine til offentligheten. De har til hensikt å fremstille det russiske militæret som en utmattet og moralsk ødelagt styrke. Ingen av delene ser ut til å være tilfelle.
Mens jeg skrev ovenstående publiserte Reuters en ny melding som endrer tidligere rapportering, men ikke korrigerer det:
Rundt 200 trekors sett på stedet nær Ukrainas Izium
Den gjentar faktisk de tidligere falske påstandene som AP-rapporten hadde avkreftet:
«IZIUM, Ukraina (Reuters) – Rundt 200 trekors ble fredag funnet på et sted nær Izium i det nordøstlige Ukraina, sa vitner fra Reuters, som muligens markerte en andre massegrav i et område som ble gjenerobret de siste dagene av ukrainske styrker.
Menn i hvite kjeledresser har begynt å grave opp lik på stedet, som ligger på kanten av en kirkegård nordvest i Izium, sa vitnene. Rundt 20 hvite likposer var synlige.
Ukrainske myndigheter rapporterte tidligere om funnet av en massegrav som inneholder rundt 440 lik i byen Izium, en russisk frontlinjebastion frem til Ukrainas motoffensiv i Kharkiv-regionen i løpet av den siste uken.»
Det er ikke «krigens tåke» som fordunkler slik ny rapportering. Det gjør propagandaen som ble beordret for å hisse opp den ‘vestlige’ befolkningen mot Russland og deres borgere og soldater.
Uten ytterligere underbyggelse og bevis kan man ikke, og bør man ikke, tro på noen nyheter som kommer fra ukrainske og andre kriger.
Denne artikkelen ble først publisert på norsk av Derimot.no.
På den andre sida har det vært sparsomt med dekning av den ukrainske terrorbombinga av Donetsk. Den canadiske journalisten Eva Bartlett har vært på stedet og skriver på Twitter:
Mer enn en av fire velgere i USA mener at «det kan bli nødvendig å gripe til våpen mot regjeringa»
Av red. PSt - 20. september 2022
https://steigan.no/2022/09/mer-enn-en-av-fire-velgere-i-usa-mener-at-det-kan-bli-nodvendig-a-gripe-til-vapen-mot-regjeringa/
Mer enn én av fire velgere i USA er så fremmedgjorte fra regjeringa at de tror det «snart kan være nødvendig å gripe til våpen» mot den, ifølge en meningsmåling som ble utført University of Chicagos Institute of Politics (IOP) sommeren 2022.
Et flertall av US-amerikanerne er enige om at regjeringa er «korrupt og rigget mot hverdagen folk som meg», inkludert 73 prosent av velgerne som beskriver seg selv som en «sterk republikaner» 71 prosent som kalte seg «veldig konservative» og 68 prosent av velgerne på landsbygda. Et knapt flertall (51 prosent) av velgerne som kaller seg «veldig liberale» var også enige. Totalt to tredjedeler av republikanske og uavhengige velgere er enige om at regjeringa er «korrupt og rigget» mot dem, mens demokratene er jevnt fordelt.»
Mens debatten raser om påliteligheten til valgene i USA, sier et flertall (56 prosent) de «stoler generelt på at valg gjennomføres rettferdig og telles nøyaktig.» Men det synet er djupt divergerende etter parti. Fire av fem demokrater (78 prosent) sier at de generelt stoler på at valget vårt er rettferdig og nøyaktig. Halvparten (51 prosent) av uavhengige velgere, men bare 33 prosent av republikanerne er enige. Blant dem som sa at de stemte på Donald Trump i 2020, er antallet som sier de generelt har tillit valg er 31 prosent.»
Nesten halvparten av amerikanerne (49 prosent) var enige i at de «fler og flere føler seg som en fremmed i» mitt eget land», med 69 prosent av markante republikanere og 65 prosent som kaller seg «veldig konservativ» som leder an. Hele 38 prosent av markante demokrater var enige.»
Og 28 prosent av velgerne, inkludert 37 prosent som har våpen hjemme, er enige om at «det kan bli nødvendig på et tidspunkt snart for innbyggerne å ta til våpen mot regjeringa.» Det er en oppfatning som deles av én av tre republikanere, deriblant 45 prosent som sjøl definerte seg som markante republikanere. Omtrent én av tre (35 prosent) uavhengige velgere og én av fem demokrater var enige.
CIA-rådgiver: – USA er nærmere en borgerkrig enn noen av oss ønsker å tro
Barbara F. Walter er professor i statsvitenskap og sitter i et panel som gir råd til CIA om når land kan gli inn i borgerkrig, har identifisert USA som som et land som er kommet lenger på den veien enn mange kunne forestille seg.
«Vi er nærmere borgerkrig enn noen av oss vil tro,» sa Dr. Barbara Walter, som tjenenestegjør som rådgiver i Political Instability Task Force, et utvalg som veileder etterretningsanalytikere om land utenlands som kan være på randen av konflikt.
Tre pensjonerte generaler: De militære må forberede seg på et opprør i 2024
I en kronikk i Washington Post skriver tre pensjonerte generaler at de militære må forberede seg på et væpnet opprør i forbindelse med presidentvalget i 2024. De bruker også 6. januar som et argument i sin analyse, pluss at de framhever at framtredens generaler har nektet å følge påbudet om å ta koronavaksine, og blant de fremste er brigadegeneral Thomas Mancino, som er kommanderende general for Oklahoma National Guard.
De tre kronikkforfatterne skriver:
«Potensialet for en total sammenbrudd av kommandokjeden langs partilinjer – fra toppen av kjeden til troppsnivå – er betydelig dersom et nytt opprør skulle inntreffe. Ideen om opprørske enheter som organiserer seg imellom for å støtte den «rettmessige» øverstkommanderende kan ikke avvises.»
«Borgerkrig sannsynlig»
Ei meningsmåling som ble gjennomført i september 2021 viste at 46% av de spurte ser på en framtidig borgerkrig i USA som sannsynlig, mens 43% mente at det var usannsynlig.
Og det er typisk at en av djupstatens fremste tenketanker, Brookings Institution drøfter spørsmålet om Is the US headed for another Civil War?
Og deres mest optimistiske konklusjon er at «en ny borgerkrig er ikke uunngåelig».
Skysåing – blir det for tørt, da lager vi bare litt regn
Av Romy Rohmann - 20. september 2022
https://steigan.no/2022/09/skysaing-blir-det-for-tort-da-lager-vi-bare-litt-regn/
Å lage regn er ikke lenger noe man tenker hører til framtida. Mer enn femti land, driver allerede med skysåing, som det heter. Har du lurt på hva det er?
Av Romy Rohmann
Det nasjonale senteret for meteorologi og seismologi i De forente arabiske emirater (UAE) lanserte UAE Research Program for Rain Enhancement Science i 2015 som et internasjonalt initiativ for å fremme forskning og teknologi for regnforbedring. Ifølge direktøren, Alya Al Mazroui, hadde programmet to mål: å øke forskningen i regnforbedring over hele verden, og å øke nedbøren i UAE og andre tørre og halvtørre regioner i verden.
Vann er et kritisk problem i De forente arabiske emirater, de har lite grunnvann og 40% av landets vannforsyning kommer fra avsaltet sjøvann. Det er høye kostnader knyttet til avsalting og De forente arabiske emirater anså skysåing som et billigere alternativ.
Allerede i 2016 gjennomførte De forente arabiske emirater 177 skysåingoperasjoner.
Dette er ingen ny metode, det amerikanske militæret brukte metoden under Vietnamkrigen for å påvirke monsunen slik at veier blei ubrukelige og forsyninger ikke skulle komme fram. Da dette kom fram førte det til en internasjonal traktat som forbød værmodifikasjon for militære formål. USAs interesse og investeringer for «skysåing» falt noe en periode..
I dag er det mer enn femti land over hele verden som har værmodifikasjonsprogram.
I varme strøk kan man sende fly omtrent en kilometer opp i luften. I den høyden begynner det å danne seg skyer fra bittesmå vanndråper, så små at de ikke faller ned ennå. Så er oppgaven å få disse dråpene til å bli så store at de begynner å falle? Det du kan gjøre er å tilsette store saltpartikler eller andre kjemikalier i luften.
Man kan også fly høyere opp i fem kilometers høyde og sprøyte, der er ofte kuldegrader og da trenger man blant annet støvpartikler og for å få vannmolekylene til å feste seg til støvet og bli til is, så begynner det hele å vokse av seg selv: en vannpartikkel tiltrekker seg den neste, alle fryser, til ispartiklene er så store at de begynner å falle. Når de ankommer jorda, er de vanligvis tint og regn faller.
Ved såing av skyer tilføres ekstra støvpartikler til atmosfæren slik at dråper som er i ferd med å dannes kan vokse raskere. Vanligvis brukes sølvjodid til dette: krystallstrukturen ligner vann, slik at vannpartiklene lett fester seg til det. Men tørris (frossen CO2) er også et alternativ.
En fersk amerikansk oversiktsstudie viser til frekvenser på 12 til 19 prosent ekstra snøfall om vinteren etter at sølvjodid ble blåst opp i luften. Ifølge World Meteorological Organization kan man oppnå opp til 20 prosent endring av været med slike metoder.
Noen ganger går kan det gå galt med påvirkning av været. Da Kina ville lage snø til vinter-OL i Beijing, blei det litt vel mye slik at øvelser måtte utsettes. Likevel lykkes også Kina, på Nasjonaldagen er det alltid fint vær fordi Weather Influencer Bureau har latt det regne på forhånd. Offisielle dokumenter viser at den kinesiske meteorologiske tjenesten også ser på værkontroll som «et kraftig verktøy» for å forhindre katastrofer, støtte landbruk og opprettholde vannforsyninger.
Vi ser også at enkelte land eksperimenterer med å sprøyte andre typer partikler inn i atmosfæren, med ideen om å reflektere sollyset, slik at oppvarmingen går langsommere. Dette gjøres for å forøke å påvirke klimaet.
Susanne Schmeier, førsteamanuensis i vannrett og diplomati ved IHE Delft, et institutt for vannutdanning uttrykker bekymring over de konflikter som kan oppstå, for hvem eier skyene?
Retten til elver og grunnvann er i dag gjenstand for internasjonale konflikter, og i 2018 anklaget en iransk militærleder bla Israel for å hindre at iranske skyer regnet.
Is er geen regen? Dan máken we regen, denken steeds meer landen
«Det er vannfylte gater, oversvømmede kjøpesentre og spørsmål om kjemikalier som pumpes opp i himmelen. Så burde vi virkelig leke med været?» skriver Jan Winås i en artikkel på Geoingeneering Norway i juli i år.
Han skriver videre:
«Statens Rain Enhancement Research Program tvitret i oktober 2019 at National Center of Meteorology (NCM) hadde utført åtte sky-seeding-operasjoner i løpet av få dager. Tweeten ble lagt ut 7. oktober – samme dag som vannpumper ble brakt inn i Dubais Discovery Gardens-område for å fjerne flomvann. Da været snudde igjen i november, ble det kraftige regnet igjen knyttet til skysåingsoperasjoner – denne gangen av NCM selv, som gjentatte ganger twitret om forholdene med hashtaggen #Cloud_Seeding. Problemet med atmosfæren er at du aldri kan gjøre et kontrollert eksperiment.”
Artikkelen tar også opp problemet med at det nå er en utstrakt bruk av titandioksid-nanopartikler i skysåing. Titandioksid-nanopartiklers er klassifisert som “mulig kreftfremkallende for mennesker” av Verdens helseorganisasjons internasjonale byrå for kreftforskning, og en rekke vitenskapelige artikler peker på mulige skadelige effekter på både mennesker og miljø.
Se også: Cloud Seeding Technologies.
Se googlesøk på «cloud seeding technologies
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Av Lars Birkelund - 20. september 2022
https://steigan.no/2022/09/krigsdagbok-del-23-28-juni-til-3-juli-2022/
Dette er del 23 av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
28. juni
«Et klart flertall av finnene (70 prosent) vil ikke at regjeringen skal inngå kompromisser for å innfri Tyrkias krav for å slippe landet inn i Nato, viser en meningsmåling» (NTB/TV 2 27. juni).
Det er håp i hengende snøre. Dessuten betyr dette at finnene ikke kan være så veldig redde for Russland allikevel. For i så fall hadde de vel vært villige til å inngå kompromisser?
Det var en som sa at Tyrkia ønsker å gå ut av NATO. Jeg vet ikke hva han bygde det på. Men Tyrkia har i en årrekke oppført seg på en måte som etter manges mening kvalifiserer til utkastelse.
Men utkastelse skjer ikke, da foretar heller USA/NATO et statskupp for å sikre en regjering som fortsetter å danse etter deres pipe. I og med at Erdogan beskyldte USA for kuppforsøket i 2016 er det god grunn til å tro at det var slik. Det at forholdet mellom Tyrkia og USA/NATO ble dårligere etter dette OG at Tyrkias forhold til Russland ble bedre etter å ha vært svært dårlig et års tid, styrker teorien.
Det har blitt sagt at Russlands etterretning fikk et nyss om kuppet og varslet Erdogan akkurat i tide til å unngå at han ble kastet eller drept. I så fall er det klart at Erdogan har en takknemlighetsgjeld som har kommet Russland til gode siden 2016, vel og merke uten at Tyrkia har vært helt servile overfor Russland. De er for eksempel uenige om Syria, men har valgt å være ‘enige om at de er uenige’
Jeg tror i alle fall at Tyrkia prøver å utnytte den makta de har over hvorvidt Finland og Sverige skal bli medlemmer av NATO så langt det er mulig. Og siden Tyrkia ikke ser seg tjent med at Sverige og Finland blir medlemmer tror jeg Tyrkia vil holde på sitt veto, med mindre USA/NATO lyktes med et nytt statskupp i Tyrkia. Forøvrig har også Kroatia uttrykt at de er mot at Sverige og Finland skal bli NATO-medlemmer uten at det har ført til overskrifter i NATOs medier.
Seinere samme dag:
I det ene øyeblikket sier de at Russland vil tape krigen, i neste øyeblikk at Russland vil angripe flere land hvis de lykkes med å ta Ukraina. Men i 2008 trakk Russland seg ut av Georgia etter å ha invadert landet. Dette skjedde som reaksjon på at Georgia hadde angrepet Sør-Osettia og i den forbindelse drept ti russiske soldater. Russland kunne ha valgt å okkupere Georgia, men trakk seg altså ut igjen. Ukraina er naturligvis en annen sak, da Ukraina har ført krig for USA/NATO mot Russland siden 2014.
29. juni
Når fascismen kommer tilbake vil den komme i form av antifascister, som Orwell sa. Stortinget har akseptert en avtale som medfører at «USA’s soldater får mulighed for at åbne ild mod civile i Norge».
https://arbejderen.dk/udland/norsk-rigsadvokat-amerikanske-soldater-kan-aabne-ild-mod-demonstranter/
Seinere samme dag:
«Et stort og voksende flertall av amerikanerne mener at USA går i feil retning, inkludert åtte av ti demokrater. 85 prosent av de spurte mener at landet er på feil spor, og 79 prosent beskriver økonomien som svak, ifølge målingen til Associated Press/NORC».
Det er nok Putin som har skylda for dette også.
30. juni
«Svetlana Tikhanovskaja, ‘den hviterussiske opposisjonslederen’, som norske medier kaller henne, takker Norges utenriksminister for hjelpa med å forsøke å begå statskupp i Hviterussland. Man kan bare håpe at de ikke lykkes, for da kan det ende med krig, som i Ukraina. Men det bekymrer ikke Ine Eriksen Søreide, som er stolt av Norges bombing av Libya og som også fører krig mot Syria. Eller ‘hjelp’ som hun kaller det. Er det nok en krig du vil ha, Søreide»?
Dette Facebook-minnet fra denne datoen i fjor var også en påminnelse om at USA/NATO/EUs politikk overfor Hviterussland er del av krigen mot Russland, da den siden 2020 har gått ut å pøse milliarder av dollar, euro og kroner inn et forsøk på å styrte landets president Aleksandr Lukasjenko og erstatte ham med en marionett. Det var som kjent det, å skaffe marionetter, USA/NATO/EU gjorde med sin støtte til statskuppet i Ukraina i 2014, det som førte til et opprør i Øst-Ukraina og i løpet av få måneder krig. USA/NATO/EUs politikk vil sannsynligvis føre til krig i Hviterussland også, hvis den skulle lykkes. For USA/NATO/EU kan bruke en krig i Hviterussland mot Russland på samme måte som de bruker krigen i Ukraina mot Russland.
Ine Eriksen Søreides yndling, som også er yndlingen til dagens regjering og storting, heter som kjent Svetlana Tikhanovskaja. Norske politikere og mediene deres prøver, bevist eller ikke, å lure oss til å tro at hviterusserne vil ha en president som oppfordrer til sabotasje og sanksjoner mot landet deres. Derfor har de ikke fortalt om meningsmålinger som viser at kun 4 % av hviterusserne vil ha henne til president, omtalt i denne artikkelen: Bare fire prosent av hviterusserne vil ha Norges kandidat som president
Seinere samme dag:
«Russland har anklaget Norge for brudd på Svalbard-traktaten, ved å nekte Russland å levere varer til gruvene på Spitsbergen» (Steigan.no).
Norge har i sannhet farlige politikere. Ikke bare for libyere, syrere og andre utlendinger. Også for norske kvinner og menn. Som når de, stikk i strid med et prinsipp fra 1959, sender våpen til krig mot det landet som først anerkjente Norges sjølstendighet fra Sverige, og som frigjorde Øst-Finnmark. Og som når de nylig brøt Svalbardtraktaten. I alle fall er det sånn Russland ser på saken.
Seinere samme dag:
USA har siden 2014 hatt i alle fall flere hundre militære i Ukraina, så dette kom ikke som noe sjokk. Av Caitlin Johnstone, oversatt av Steigan.no:
«The New York Times rapporterer at i Ukraina kryr det av spesialstyrker og spioner fra USA og dets allierte, noe som ser ut til å motsi tidligere rapporter om at det amerikanske etterretningskartellet har problemer med å få informasjon om hva som skjer på bakken i Ukraina. Dette vil selvsagt også sette den siste spikeren i kisten for påstanden om at dette ikke er en amerikansk proxy-krig».
https://steigan.no/2022/06/vestlige-tjenestemenn-innrommer-at-ukraina-kryr-av-cia-personell/
1. juli
Kurderne og NATO.
Jeg har mange ganger kritisert det at kurdiske grupperinger har benyttet USA/NATO/Norges kriger mot Irak og Syria til å skaffe seg sjølstyre i oljerike områder i disse landene. Dette kan sees på som en slags belønning fra USA/NATO/Norge for at kurdere hjalp dem i disse krigene. Jeg er videre overbevist om at forherligelsen av kurdere som vi har sett i Norge delvis stammer nettopp fra det faktum at disse kurdiske grupperinger har vært hjelpsomme for ‘oss’ (ikke for Irak og Syria).
Dermed ikke sagt at kurdere er verken verre eller bedre enn andre folkegrupper. De har vel i bunn og grunn bare benytta seg av muligheter som oppsto, som andre ville ha gjort. Det jeg skriver gjelder dessuten bare en del av kurderne.
En annen del av forherligelsen har gått ut på å overdrive kurdiske gruppers (og USA/NATOs) betydning for den såkalte krigen mot IS, en krig som NATO-land ikke tok mer alvorlig enn at de tillot at titusenvis, om ikke hundretusenvis av IS-folk med våpen og andre forsyninger tok seg inn i Syria via NATO-landet Tyrkia. Faktum er at det først var da Russland gikk inn i krigen i Syria, grunnet Syrias invitasjon, at IS måtte trekke seg tilbake. Inntil da hadde IS kun ekspandert i Syria. Men allikevel er det IS og USA/NATO som tar æren for såkalt å ha bekjempet IS (sammen med kurderne).
Men nå har altså NATO kastet kurderne under bussen for at Sverige og Finland kan bli medlemmer. Det er nok en bekreftelse på hvor halvhjertet, i beste fall, USA/NATOs kamp mot IS er og hvor upålitelige de er som er allierte. Det viser også hvor langt NATO er villig å gå for at alliansen skal vokse, vokse, vokse. NATO er imperialisme.
I denne boka har forøvrig kurderne i Syria og den såkalte krigen mot IS fått hvert sitt kapittel.
2. juli
“History will judge the United States and its allies with abundant harshness for its foolish policy on Ukraine” – John Mearsheimer.
Les John Maersheimer: The Causes and Consequences of the Ukraine Crisis
Seinere samme dag:
«Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko hevder at hans militære styrker har skutt ned raketter avfyrt fra Ukraina inn i belarusisk territorium» (ABC nyheter).
Har Ukraina gjort noe så dumt? Vel, jeg minner om at USA/NATO/EUs yndling, Svetlana Tikhanovskaja, den såkalte hviterussiske opposisjonslederen, har oppfordret til sabotasje inne i Hviterussland. Det samme har Ukraina. Så man kan ikke se bort fra at de også har sendt raketter inn i Hviterussland.
3. juli
“At least four people have been killed in Belgorod overnight in what appears to be the worst-ever shelling of Russian territory by Ukraine”. Dette var hva USA lovte at Ukraina ikke skulle gjøre da de ga Ukraina våpen. https://www.rt.com/russia/558279-belgorod-shelling-ballistic-missiles/
Seinere samme dag:
28 % av befolkningen i USA sier i ny måling at det kan bli nødvendig å ta til våpen mot egen regjering, mens 49 % sier at de mer og mer føler seg som fremmede i eget land og 56 % sier at regjeringen er «korrupt og ‘rigget’ mot vanlige folk (everyday people like me)».
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
@Krigsdagbok
‘Samarkand-ånden’ skal drives av de ‘ansvarlige kreftene’ Russland og Kina
Av Pepe Escobar - 20. september 2022
https://steigan.no/2022/09/samarkand-anden-skal-drives-av-de-ansvarlige-kreftene-russland-og-kina/
SCO-toppmøtet for asiatiske maktaktører skisserte et veikart for å styrke den multipolare verden
Av Pepe Escobar. – 16. september 2022
Midt i alvorlige rystelser i geopolitikkens verden, er det så passende at årets toppmøte for statsoverhoder i Shanghai Cooperation Organization (SCO) fant sted i Samarkand – det ultimate silkeveikrysset i 2500 år.
Da Alexander den store i 329 fvt. nådde den daværende sogdiske byen Marakanda, en del av det første perserriket, ble han lamslått: «Alt jeg har hørt om Samarkand er sant, bortsett fra at det er enda vakrere enn jeg hadde forestilt meg.»
Spol så frem til en kronikk av Usbekistans president Shavkat Mirziyoyev publisert i forkant av SCO-toppmøtet, hvor han understreker hvordan Samarkand nå «kan bli en plattform som er i stand til å forene og forsone stater med ulike utenrikspolitiske prioriteringer».
Tross alt har historisk verden sett fra Silkeveiens landemerke alltid blitt «oppfattet som én og udelelig». Dette er essensen av et unikt fenomen – «Samarkand-ånden».
Og her knytter Mirziyoyev «Samarkand-ånden» seg til den originale SCO «Shanghai-ånden» etablert tidlig i 2001, noen måneder før hendelsene 11. september, da verden ble tvunget inn i stridigheter og endeløs krig, nesten over natten.
I alle disse årene har kulturen til SCO utviklet seg på en særegen kinesisk måte. Opprinnelig var Shanghai Five fokusert på å bekjempe terrorisme – måneder før den amerikanske terrorkrigen (min kursiv) spredde seg fra Afghanistan til Irak og utover.
I løpet av årene endte de første «tre nektelsene» – ingen allianse, ingen konfrontasjon, ingen målretting mot noen tredjepart – opp med å utstyre et raskt, hybridkjøretøy hvis ‘fire hjul’ er «politikk, sikkerhet, økonomi og humaniora», komplett med et globalt utviklingsinitiativ, som alle står i skarp kontrast til prioriteringene til et hegemonisk, konfronterende Vesten.
Uten tvil er det største budskapet fra denne ukens Samarkand-toppmøte at Kinas president Xi Jinping presenterte Kina og Russland sammen som «ansvarlige globale makter» som er opptatt av å sikre fremveksten av multipolaritet, og nekte den vilkårlige «orden» pålagt av USA og dets unipolært verdensbilde.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov proklamerte Xis bilaterale samtale med president Vladimir Putin som «utmerket». Xi Jinping hadde allerede før møtet understreket de felles målene for Russland og Kina til Putin:
«I møte med vår tids kolossale endringer på global skala uten sidestykke i historien, er vi klare sammen med våre russiske kolleger til å sette eksempel som ansvarlig verdensmakt og spille en ledende rolle for å sette en så raskt skiftende verden på veien til bærekraftig og positiv utvikling.»
Senere, i ingressen til statsledermøtet, gikk Xi rett på sak: det er viktig å «hindre forsøk fra eksterne krefter på å organisere ‘fargerevolusjoner’ i SCO-landene». Vel, Europa ville ikke være i stand til å se det da det har blitt fargerevolusjonert uten stans siden 1945.
Putin sendte på sin side en melding som vil runge over hele det globale sør: «Fundamentale transformasjoner har blitt tegnet opp i verdenspolitikk og økonomi, og de er irreversible». (min kursiv)
Iran: teppet går opp
Iran var gjestestjernen i Samarkand-forestillingen, offisielt tatt opp som det niende medlemmet av SCO. Før han møtte Putin, understreket president Ebrahim Raisi betydningsfullt at «Iran anerkjenner ikke sanksjoner mot Russland». Deres strategiske partnerskap vil bli styrket. På forretningsfronten vil en stor delegasjon bestående av ledere fra 80 store russiske selskaper besøke Teheran neste uke.
Den økende interpolasjonen mellom Russland-Kina-Iran – de tre viktigste driverne for Eurasia-integrasjon – skremmer skitten ut av de vanlige mistenkte som kanskje begynner å forstå hvordan SCO på lang sikt representerer en alvorlig utfordring for deres geoøkonomiske spill. Som alle forstår vil derfor det geopolitiske presset mot trioen nå øke eksponentielt.
Og så var det den avgjørende Samarkand-triaden Russland-Kina-Mongolia. Det var ingen offisielle lekkasjer, men denne trioen diskuterte uten tvil gassrørledningen Power of Siberia-2 – sammenkoblingen som skal bygges over Mongolia; og Mongolias utvidete rolle i en viktig tilkoblingskorridor for Belt and Road Initiative (BRI) nå som Kina ikke bruker den transsibirske ruten for eksport til Europa på grunn av sanksjoner.
Putin orienterte Xi om alle aspekter av Russlands spesialmilitære operasjon (SMO) i Ukraina, og svarte uten tvil på noen virkelig tøffe spørsmål, mange som har sirkulert vilt på det kinesiske nettet i flere måneder nå.
Noe som bringer oss til Putins pressekonferanse på slutten av toppmøtet – hvor praktisk talt alle spørsmålene forutsigbart nok dreide seg rundt militæroperasjonen i Ukraina.
Nøkkelbudskapet fra den russiske presidenten: «Det er ingen endringer i SMO-planen. Hovedoppgavene blir utført.» Når det gjelder fredsutsikter, er det Ukraina som «ikke er klar til å snakke med Russland». Og totalt sett, «er det beklagelig at vesten hadde ideen om å bruke Ukraina for å prøve å kollapse Russland».
Når det gjelder såpeoperaen rundt gjødsel, bemerket Putin at «matforsyning, energiforsyning, de (vesten) skapte disse problemene, og prøver nå å løse dem på bekostning av noen andre» – hvilket betyr de fattigste nasjonene. «Europeiske land er tidligere kolonimakter, og de har fortsatt dette paradigmet av kolonifilosofi. Tiden er inne for å endre oppførselen deres, til å bli mer sivilisert.»
Om møtet hans med Xi Jinping: «Det var bare et vanlig møte, det har vært en stund siden vi har hatt et møte ansikt til ansikt.» De snakket om hvordan man kan «utvide handelsomsetningen» og omgå «handelskrigene forårsaket av våre såkalte partnere», med «utvidelse av oppgjør i nasjonale valutaer som ikke går så raskt som vi ønsker».
Styrket multipolaritet
Putins bilaterale møte med Indias statsminister Narendra Modi kunne ikke vært mer hjertelig – på «veldig spesielt vennskap» -skalaen – med Modi som ba om seriøse løsninger på mat- og drivstoffkrisene, hvilket i realiteten var rettet mot vesten. I mellomtiden vil State Bank of India åpne spesielle kontoer for å håndtere Russland-relatert handel.
Dette er Xis første utenlandsreise siden Covid-pandemien. Han kunne gjøre det fordi han er helt sikker på å bli tildelt en tredje periode under kommunistpartiets kongress neste måned i Beijing. Xi kontrollerer nå og/eller har allierte plassert i minst 90 prosent av politbyrået.
Den andre tungtveiende grunnen var å fornye appellen til BRI i tilknytning til SCO. Kinas ambisiøse BRI-prosjekt ble offisielt lansert av Xi i Astana (nå Nur-Sultan) for ni år siden. Det vil forbli det overordnede kinesiske utenrikspolitiske konseptet i flere tiår fremover.
BRIs vektlegging av handel og sammenslutning henger sammen med SCOs utvikling av multilaterale samarbeidsmekanismer – nasjoner som kommer sammen for å fokusere på økonomisk utvikling uavhengig av den diffuse, hegemoniske ‘regelbaserte ordenen’. Selv India under Modi tviler nå på om landet kan stole på vestlige blokker, der New Delhi i beste fall er en nykolonisert ‘partner’.
Så i Samarkand skisserte Xi og Putin etter alle målestokker et veikart for å styrke multipolaritet – som understreket av den endelige Samarkand-erklæringen signert av alle SCO-medlemmene.
Det kasakhiske puslespillet
Det vil være rikelig med humper på veien. Det er ingen tilfeldighet at Xi startet sin reise i Kasakhstan – Kinas megastrategiske vestlige bakre del, hvilket deler en veldig lang grense med Xinjiang. Tri-grensen ved tørrhavnen i Khorgos – for lastebiler, busser og tog, hver for seg – er ganske spesiell og en helt sentral BRI-node.
Administrasjonen til president Kassym-Jomart Tokayev i Nur-Sultan (som snart får tilbake sitt gamle navn Astana) er ganske vanskelig da det veksler mellom østlige og vestlige politiske orienteringer, og er like mye infiltrert av amerikanere som under forgjengeren Nursultan Nazarbayev, Kasakhstans første president etter Sovjetunionen.
Tidligere denne måneden ble for eksempel Nur-Sultan, i samarbeid med Ankara og British Petroleum (BP) – som praktisk talt styrer Aserbajdsjan – enige om å øke volumet av olje på Baku-Tblisi-Ceyhan (BTC) -rørledningen med opptil 4 millioner tonn i måneden innen utgangen av dette året. Chevron og ExxonMobil, svært aktive i Kasakhstan, er med på avtalen.
Den erklærte agendaen til de vanlige mistenkte er å «til slutt koble økonomiene i sentralasiatiske land fra den russiske økonomien». Siden Kasakhstan ikke bare er medlem av den russisk-ledede Eurasia Economic Union (EAEU), men også BRI, er det rimelig å anta at Xi – så vel som Putin – diskuterte noen ganske alvorlige problemer med Tokayev, ba ham forstå hvilke vei vinden blåser, og rådet ham til å holde den interne politiske situasjonen under kontroll (se det avbrutte kuppet i januar, da Tokayev de facto ble reddet av den russisk-ledede Collective Security Treaty Organization [CSTO]).
Det er ingen tvil om at Sentral-Asia, historisk kjent som en «edelsten» i hjertet av kontinentet som går langs de gamle silkeveiene, og velsignet med enorm naturrikdom – fossilt brensel, sjeldne jordmetaller, fruktbare jordbruksland – vil bli brukt av de vanlige mistenkte som en Pandoras eske for å slippe ut alle slags skitne triks mot legitim eurasisk integrasjon.
Det står i skarp kontrast til Vest-Asia, der Iran i SCO vil turbolade sin nøkkelrolle som korsveiforbindelse mellom Eurasia og Afrika, i forbindelse med BRI og International North-South Transportation Corridor (INSTC).
Så det er ikke rart at De forente arabiske emirater, Bahrain og Kuwait og alle i Vest-Asia skjønner hvilken vei pilene peker. De tre statene i Persiabukta fikk offisiell SCO ‘partnerstatus’ i Samarkand, sammen med Maldivene og Myanmar.
Les om politikken til SCO her.
Sammenfallende mål
Samarkand ga også en ekstra impuls til integrering av det russiske konseptet Greater Eurasia Partnership – som inkluderer den eurasiske økonomiske union (EAEU) – og det bare to uker etter det banebrytende Eastern Economic Forum (EEF), holdt i Vladivostok på Russlands strategiske stillehavskyst.
Moskvas prioritet ved EAEU er å implementere en unionsstat med Hviterussland (som ser ut til å bli et nytt SCO-medlem før 2024), side om side med tettere integrasjon med BRI. Serbia, Singapore og Iran har også handelsavtaler med EAEU.
The Greater Eurasian Partnership foreslått av Putin i 2015 blir stadig styrket ettersom EAEU-kommisjonen, ledet av Sergey Glazyev, aktivt utformer et nytt finanssystem basert på gull og naturressurser hvilket motvirker Bretton Woods-systemet. Når det nye rammeverket er klart til å bli utprøvd er nøkkelformidleren sannsynligvis SCO.
Så her ser vi den fulle sammenhengen av endemålene – og samhandlingsmekanismene – satt i sving av Greater Eurasia Partnership, BRI, EAEU, SCO, BRICS+ og INSTC. Det er en gigantisk oppgave å forene alle disse organisasjonene og ta hensyn til de enkelte geoøkonomiske prioriteringene til hvert medlem og tilsluttede partnere, men det er akkurat det som skjer, og i en rasende fart.
I denne sammenslutningsfesten spenner praktiske avgjørelser fra å bekjempe lokale flaskehalser, til å sette opp komplekse flerpartskorridorer – fra Kaukasus til Sentral-Asia, fra Iran til India – alt diskutert i flere rundebordssamtaler.
Suksessene er allerede bemerkelsesverdige: fra Russland og Iran innførte direkte oppgjør i rubler og rialer, til Russland og Kina som har økt sin handel med rubler og yuan til 20 prosent og mer. En Eastern Commodity Exchange kan snart etableres i Vladivostok for å lette handel med futures og derivater med Asia-Stillehavsområdet.
Kina er den ubestridte primære kreditor/investoren i infrastruktur over hele Sentral-Asia. Beijings prioriteringer kan være import av gass fra Turkmenistan og Usbekistan og olje fra Kasakhstan, men tilslutning til nettet er ikke langt unna.
Byggingen av den 600 km lange jernbanen Pakistan-Afghanistan-Usbekistan (Pakafuz) til 5 milliarder dollar vil levere last fra Sentral-Asia til Det indiske hav på bare tre dager i stedet for 30. Og den vil igjen bli knyttet til Kasakhstan og den BRI-ledede, 4380 km lange kinesisk bygde jernbanen fra Lanzhou til Tasjkent som allerede er i gang.
Nur-Sultan er også interessert i en Turkmenistan-Iran-Tyrkia-jernbane, som vil forbinde havnen i Aktau ved Det kaspiske hav med Persiabukta og Middelhavet.
I mellomtiden prøver Tyrkia, fortsatt en SCO-observatør og som vanlig med bein i flere leire, sakte men sikkert å fremme sin egen Pax Turcica, fra teknologisk utvikling til forsvarssamarbeid i en slags politisk-økonomisk-sikkerhetspakke. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan diskuterte dette i Samarkand med Putin, da sistnevnte senere annonserte at 25 prosent av russisk gass kjøpt av Ankara vil bli betalt i rubler.
Velkommen til Great Game 2.0
Russland, enda mer enn Kina, vet at de vanlige mistenkte satser alt. Bare i 2022 var det et mislykket kupp i Kasakhstan i januar; problemer i Badakhshan, i Tadsjikistan i mai; problemer i Karakalpakstan i Usbekistan i juni; de stadige grensetrefningene mellom Tadsjikistan og Kirgisistan (begge presidentene i Samarkand ble i det minste enige om en våpenhvile og å fjerne tropper fra sine grenser).
Og så er det nylig frigjorte Afghanistan med ikke mindre enn 11 provinser på kryss og tvers av ISIS-Khorasan og dets tadsjikiske og usbekiske avdelinger. Tusenvis av kommende jihadister herfra har tatt turen til Idlib i Syria og deretter tilbake til Afghanistan – ‘oppmuntret’ av de vanlige mistenkte, som vil bruke alle triks i boka for å trakassere og ‘isolere’ Russland fra Sentral-Asia.
Så Russland og Kina burde være klare til å bli involvert i et slags uhyre komplekst, bevegelig Great Game 2.0 på steroider, med USA/NATO som kjemper mot forente Eurasia og Tyrkia i midten.
Oppløftende nok beviste Samarkand at det i det minste eksisterer konsensus blant alle aktørene ved de forskjellige institusjonelle organisasjoner om at: teknologisk ledelse vil bestemme suverenitet; og at regionalisering – i dette tilfellet eurasisk – er nødt til å erstatte USA-styrt globalisering.
Disse aktørene forstår også at Mackinder- og Spykman-æraen nærmer seg slutten – da Eurasia ble ‘omsluttet’ i en semi-demontert form slik at vestlige maritime makter kunne utøve total dominans, i strid med de nasjonale interessene til aktørene fra det globale sør.
Det er nå et helt annet spill. Så mye som Greater Eurasia Partnership støttes fullt ut av Kina, favoriserer begge sammenkoblingen av BRI- og EAEU-prosjekter, mens SCO former et felles miljø.
Ja, dette er et eurasisk sivilisasjonsprosjekt for det 21. århundre og utover. Under ægiden til «Samarkand-ånden».
Denne artikkelen ble først publiser i The Cradle: ‘Samarkand Spirit’ to be driven by ‘responsible powers’ Russia and China
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Einar Øverenget: Intoleransens inntog
Av red. PSt - 20. september 2022
https://steigan.no/2022/09/einar-overenget-intoleransens-inntog/
Når sosiale medier truer friheten
I en verden der det sosiale dominerer og det individuelle uttrykket skrumper inn, vil menneskene fortsatt være i stand til å tenke selv og ta sine valg — men de vil aldri komme på tanken å gjøre det.
Dette skriver filosof Einar Øverenget. Han har skrevet boka Intoleransens inntog.
Sosiale medier er i ferd med å endre fellesskapet. Flere kan ta ordet, men allikevel truer en understrøm av konformitet, lydighet og selvsensur. Særegne holdninger og individualitet erstattes av gruppetilhørighet, med den følge at frihet slår over i ufrihet og toleranse i intoleranse. Sosiale medier kan gi næring til et fellesskap som i økende grad handler om kontroll, og en økende risiko for en politikk som i stedet for å kjempe for frihet, ønsker å innskrenke den.
Filosof Einar Øverenget i samtale med Kristin Flood om boka ‘Intoleransens inntog’ 23. august 2022
Einar Øverenget inviterer oss til å være mer uenige, mer ærlige, mindre lydige, mer tolerante. Han skriver: ‘Sosiale medier er i ferd med å endre vårt fellesskap. Flere kan ta ordet, men under ytringsfrihetens overflate truer en understrøm av konformitet, lydighet og selvsensur.’ Hør den spennede samtalen mellom journalist/forfatter Kristin Flood og professor i filosofi Einar Øverenget.