Nyhetsbrev steigan.no 20.08.2022
Energidebatten i NRK – en selsom forestilling
«Våpnene er stjålet, den humanitære hjelpen er stjålet,» sier krigsveteraner i Ukraina
Strålevern: Hvor ble det av hensynet til sårbare grupper?
Studie fra Thailand viser at 29 prosent av unge voksne hadde skader på hjertet etter vaksinene
Glem nå festinga til Sanna Marin – det er helt andre ting hun bør svare for
Bondeopprøret i Norge lever videre
Demokrati og Demokrati Fru Blom!
Energidebatten i NRK – en selsom forestilling
Av Odd Handegård - 20. august 2022
https://steigan.no/2022/08/energidebatten-i-nrk-en-selsom-forestilling/
Av Odd Handegård.
Energidebatten de siste par ukene er blitt stadig mer virkelighetsfjern, også under Arendals-uka og i gårsdagens partilederdebatt. Partilederne tok utgangspunkt i en oppdiktet virkelighet og konklusjonene ble deretter. Energikrisen har selvfølgelig to hovedårsaker som henger nøye sammen:
De tre-fire siste (unødvendige) kablene til EU, har gjort det mulig for energibransjen å realisere mulighetene i energiloven fra 1990-tallet om å selge norsk strøm så dyrt som mulig, dvs. til EU. Statkraft og andre kraftselskaper har plutselig funnet det hensiktsmessig å importere europeiske strømpriser til Norge. Dette spørsmålet ble knapt nok nevnt i debatten (bortsett fra av Moxnes). I stedet haglet det irrelevante argumenter som jeg har vært innom flere ganger – men som dessverre må gjentas, i alle fall noen av dem:
1. Påstand: Vi har eksportert kraft i 60 år – en vellykket ordning. Vi kan ikke kutte kablene nå. Kommentar: Ingen har foreslått det heller. Kravet er at vi kun skal eksportere vårt overskudd.
2. Påstand: Vi har hatt lite nedbør i år. Kommentar: Riktig enkelte steder, men hovedgrunnen til at det er lite vann i enkelte magasiner, er den ekstraordinære krafteksporten i Agder/Rogaland.
3. Påstand: Makspris vil føre til mindre sparing av strøm. Kommentar: Statistikken fra SSB viser at påstanden er feil. De som har mindre boliger og lavt strømforbruk bruker omtrent det de må bruke. Luksusforbruket til rikfolk er det ingen som gidder å redusere. En to- eller flerprisordning vil trolig heller ikke redusere strømforbruket, men først og fremst være et tiltak som reduserer de økonomiske forskjellene i Norge.
4. Påstand: Putin har redusert eksporten av gass til Europa. Kommentar: Bare tull. Russland er selvfølgelig interessert i å selge gass for å finansiere russisk virksomhet, ikke minst i Ukraina. Det er EU og USA som boikotter Russland, også gassimporten til EU.
5. Påstand: Russland reduserer gasseksporten til EU – derfor må Norge eksportere vannkraft som kompensasjon. Kommentar: Helt vilt. 20-30 TWh med norsk vannkraft betyr ingenting i EU. Derimot betyr det mye at Norge årlig eksporterer over 2.000 TWh petroleum til EU.
6. Påstand: Det er krisen i Europa etter invasjonen i Ukraina, som er årsaken til den vanvittige norske strømprisen. Kommentar: Galskapen i Norge startet før invasjonen i Ukraina.
7. Påstand: Norge må produsere mer kraft, særlig vindkraft, til norsk industri, elektrifisering av sokkelen m.m. og for å eksportere mer kraft. Kommentar: Det påståtte behovet for ny, norsk kraft skyldes i hovedsak politikernes energisløsing – til elektrifisering av sokkelen, og til overdrevne planer om mer eksport og produksjon av batteri-, hydrogen- og datasentre (bitcoin-spekulasjon).
8. Påstand: Med jevne mellomrom oppstår det (angivelig) tørrår som skaper behov for kraftimport fra EU. Vi risikerer at EU vil nekte oss strøm hvis vi reduserer eksporten av vannkraft. Kommentar: Egentlig bare tull. EU vil ikke blokkere eksport av litt strøm (lagd av norsk gass) til Norge fordi Norge eksporterer det mangedobbelte med gass/olje. – Men selv om det enkelte sjeldne år kommer litt mindre nedbør enn vi bruker, er det norske kraftsystemet organisert slik at lite nedbør enkelte år ikke vil få negative konsekvenser fordi det også i slike år alltid er en god del kraft i de norske magasinene – de er aldri helt tomme. I tillegg har vi en rekke flerårsmagasin som skal takle den norske kraftforsyningen i «tørrår» – som i praksis kun er et teoretisk begrep.
9. Under debatten lå en forutsetning som knapt ble nevnt (bare Moxnes fikk kjeft for klimaskepsis av de andre partiene): Forslaget om å eksportere 20-30 TWh fornybar kraft og det 10-dobbelt med fossil energi til EU, var å berge det globale klimaet, altså et fullstendig selvmotsigende sammensurium. – Mangelen på alminnelig sunn fornuft, har jeg skrevet om mange ganger: Det finnes ikke et eneste land i verden med fossile ressurser som kommer til å redusere produksjonen av fossil energi, og det finnes knapt et eneste land som vil produsere så mye fornybar energi at bruken av fossil energi vil bli redusert.
Både Frp, Sp, SV angret på at partiene i sin tid stemte for de siste eksportkablene til EU. De ville ha stemt mot kablene dersom de hadde visst det de vet i dag. Det er beklagelig at kunnskapen i partiene var så mangelfull for 10-12 år siden, men det må muliges kunne aksepteres at også partier må kunne skifte mening – hvis de i dag tar fornuftige standpunkter.
Jeg kikket litt på kommentarene i VG og Dagbladet til partilederdebatten. I Dagbladet og VG (Hanne Skartveit) fikk Støre 6 – til tross for at han burde ha strøket, og Erna Solberg – som ikke sa et eneste fornuftig ord – ble utropt til debattens seierherre. I Dagbladet ble Støre «debattens klare vinner» tross en sammenhengende ordflom med ufattelige mengder feilinformasjon. Vi må dessverre konstatere at heller ikke journalistene i mange av de største avisene våre befinner seg i virkelighetens verden.
«Våpnene er stjålet, den humanitære hjelpen er stjålet,» sier krigsveteraner i Ukraina
Av skribent - 20. august 2022
https://steigan.no/2022/08/vapnene-er-stjalet-den-humanitaere-hjelpen-er-stjalet-sier-krigsveteraner-i-ukraina/
«Våpnene er stjålet, den humanitære hjelpen er stjålet, og vi har ingen anelse om hvor milliardene som er sendt til dette landet har blitt av,» klaget en ukrainer til The Grayzone.
Av LINDSEY SNELL og CORY POPP, The Grayzone.
I en video sendt via Facebook-messenger i juli, kan man se Ivan* stå ved siden av bilen sin, en tidlig 2010-tallsmodell Mitsubishi SUV. Det strømmer røyk ut av bakvinduet. Ivan ler og panorerer telefonens kamera over hele kjøretøyet, og peker ut kulehull. «Turboladeren døde i bilen min,» sa han og panorerte telefonen mot fronten av kjøretøyet. “ Kommandanten min sier at jeg skal betale for å reparere den selv. Så for å bruke min egen bil i krigen, må jeg kjøpe en ny turbolader for mine egne penger.»
Ivan snudde kameraet mot ansiktet hans. «Vel, dere jævla parlamentsmedlemmer, jeg håper dere knuller hverandre. Djevler. Jeg skulle ønske dere var i vårt sted, sa han.
Forrige måned stemte Ukrainas parlamentarikere for å gi seg selv en lønnsøkning på 70 % . Registreringer indikerer at økningen ble aktivert og oppmuntret av milliarder av dollar og euro i bistand som har strømmet inn fra USA og Europa.
«Vi, de ukrainske soldatene, har ingenting,» sa Ivan. «Tingene soldatene har fått til å bruke i krigen kom direkte fra frivillige. Hjelpen som går til vår regjering vil aldri nå oss.»
Ivan har vært soldat siden 2014. For tiden er han stasjonert i Donbas-regionen, hvor han har i oppgave å bruke små droner av forbrukerkvalitet for å oppdage russiske stillinger for å styre artilleriilden. » Det er så mange problemer i frontlinjen nå,» sa han. “ Vi har ingen internettforbindelse, noe som gjør arbeidet vårt i utgangspunktet umulig. Vi må kjøre bil for å få forbindelse på mobile enheter. Kan du forestille deg det?»
En annen soldat i Ivans enhet sendte oss en video av seg selv fra en skyttergrav nær frontlinjene i Donbas. » Ifølge dokumenter har regjeringen bygget en bunker til oss her,» sier han. » Men som du ser, er det bare noen få centimeter treverk som dekker over hodene våre, og dette skal beskytte oss mot stridsvogner og artilleribeskytninger. Russernes granater ryster oss i timevis av gangen. Vi gravde disse skyttergravene selv. Vi har to AK-74 på 5 soldater her, og de jammer konstant på grunn av alt støvet.
« Jeg gikk til sjefen min og forklarte situasjonen. Jeg fortalte ham at det er for vanskelig å holde denne stillingen. Jeg sa til ham at jeg forstår at dette er et strategisk viktig punkt, men troppen vår er ødelagt, og ingen lettelse kommer for å hjelpe oss. I løpet av 10 dager døde 15 soldater her, alle fra beskytning og granatsplinter. Jeg spurte sjefen vår om vi kunne ta med noe tungt utstyr for å bygge en bedre bunker, og han nektet, fordi han sa at den russiske beskytningen kunne skade utstyret. Bryr han seg ikke om at 15 av våre soldater døde her?»
«Hvis du prøvde å forklare situasjonen ukrainske soldater står overfor for en amerikansk soldat, ville han tro at du var gal,» sa Ivan. Tenk deg å fortelle en amerikansk soldat at vi bruker våre personlige biler i krigen, og vi er også ansvarlige for å betale for reparasjoner og drivstoff. Vi kjøper vår egen kroppsrustning og hjelmer. Vi har ikke observasjonsverktøy eller kameraer, så soldater må stikke hodet ut for å se hva som kommer, noe som betyr at når som helst en rakett eller tank kan rive hodet av dem.»
Illya*, en 23 år gammel soldat fra Kiev, sier at enheten hans står overfor de samme forholdene i en annen del av Donbas-regionen. Han meldte seg inn i den ukrainske hæren like etter at krigen startet. Han har bakgrunn fra IT og visste at slik kompetanse var etterspurt. «Hvis jeg hadde visst hvor mye bedrag det var i denne hæren, og hvordan alt ville vært for oss, ville jeg aldri ha blitt med,» sa han. «Jeg vil hjem, men hvis jeg flykter, risikerer jeg fengsel.»
Illya og de andre soldatene i enheten hans mangler våpen og verneutstyr. «I Ukraina jukser folk hverandre selv i krig,» sa han. « Jeg har sett at medisinske forsyninger som ble donert til oss, bli fraktet bort. Bilene som kjørte oss til vår posisjon ble stjålet. Og vi har ikke blitt erstattet med nye soldater på tre måneder, selv om vi burde vært avløst tre ganger nå.»
«Alle lyver»: Amerikansk lege beskriver sjokkerende korrupsjon
Samantha Morris*, en lege fra Maine, dro til Ukraina i mai for å prøve å hjelpe til med å gi medisinsk opplæring til soldater. «Første gang jeg krysset grensen fra Polen, måtte jeg gjemme medisinske forsyninger under madrasser og bleier for å forhindre at de ble stjålet,» sa hun. «Grensevaktene på ukrainsk side vil bare ta ting og fortelle deg, «vi trenger dette for vår krig», men så stjeler de bare gjenstandene og selger dem videre. Ærlig talt, hvis du ikke leverer donasjoner til de tiltenkte mottakerne egenhendig, vil varene aldri nå dem.»
Morris og noen få andre amerikanske medisinske fagfolk begynte å holde kurs i Sumy, en mellomstor by i det nordøstlige Ukraina. » Vi utarbeidet en kontrakt med guvernøren i Sumy, selv om alt de ga oss var måltider og losji, og overnattingsstedet var bare oss som sov på det samme offentlige universitetet som vi holdt kursene våre på,» sa hun. “ Sumy-guvernøren hadde en venn, en lokal forretningsmann, og han krevde at denne forretningsmannen ble lagt til kontrakten som en ‘ forbindelse ‘ mellom oss og byen Sumy. Og som kontaktperson ville han få et prosentvis honorar av kontrakten. Våre advokater prøvde å forhandle forretningsmannen ut av kontrakten, men guvernøren i Sumy villet ikke gi seg. Til slutt signerte vi kontrakten slik at vi kunne holde treningene våre.»
I løpet av de to månedene hun tilbrakte i Ukraina, sier Morris at hun møtte tyveri og korrupsjon flere ganger enn hun kunne telle. «Den ledende legen ved militærbasen i Sumy har bestilt medisinske forsyninger fra og til militæret på forskjellige tidspunkter, og han har fått 15 lastebiler med forsyninger til å forsvinne,» sa hun. De militære førstehjelpspakkene hun hadde tenkt å gi til soldater når de var ferdige med treningsprogrammet hennes, ble stjålet. Hun så de samme settene til salgs på et lokalt marked noen dager senere.
« Jeg ble oppringt av en sykepleier ved et militærsykehus i [den ukrainske byen] Dnipro,» husket Morris. «Hun sa at presidenten for sykehuset hadde stjålet alle smertestillende medisiner for å selge dem videre, og at de sårede soldatene som ble behandlet der ikke hadde smertelindring. Hun ba oss om å levere smertestillende medisiner til henne. Hun sa at hun ville gjemme dem for sykehuspresidenten slik at de kunne nå fram til soldatene. Men hvem kan du stole på? Var det virkelig sykehuspresidenten som stjal medisinene, eller prøvde hun å lure oss til å gi henne smertestillende medisiner som hun kunne selge eller bruke? Hvem vet. Alle lyver.»
Donert beskyttende militært utstyr og kampmedisinske forsyninger har oversvømmet Ukrainas online markedsplasser. Selgere er nøye med å skjule identiteten sin, oppretter ofte nye leverandørkontoer for hvert salg og er bare villige til å utføre bestillinger eksklusivt per post.
«Vi har funnet pansrede hjelmer gitt som hjelp fra amerikanerne for salg på nettsteder,» sa Ivan. «Du vet, inne i hjelmen er klassen for beskyttelse og merke skrevet. Vi så dette merket før og innså at hjelmene var de som ble gitt oss som hjelp. Noen av oss prøvde å kontakte selgerne for å avtale et møte, slik at vi kunne bevise at de solgte stjålet hjelpemiddel, men de var mistenksomme og sluttet å svare oss.»
Ivan sier han har hørt om tyveri av våpen donert fra vestlige land, men påpekte at flere soldater i enheten hans deler en enkelt AK-74. «Jeg ville ikke vite hvordan de stjeler våpnene, fordi våpnene aldri når de ukrainske soldatene i utgangspunktet,» sa han. «Og hvis de ga mer enn små raketter og rifler, hvis de ga oss det vi faktisk trenger for å kjempe mot Russland, ville de vært våpen for store til å stjele.»
«Jeg tror ikke de vil at vi skal vinne»: Ukrainere håner vestlig hjelp
Ivan er ikke optimistisk med tanke på Ukrainas sjanser til å vinne krigen. » Det vil ikke være noe Donbas igjen,» sa han. Russerne vil ødelegge den, ellers vil de kontrollere alt og så vil de gå videre til sør. Og nå, som det er, vil jeg si at 80 % av de sivile som har oppholdt seg i Donbas støtter Russland og lekker all vår stedsinformasjon til dem.»
På spørsmål om han trodde USA og europeiske land virkelig ønsker at Ukraina skal vinne krigen, lo Ivan. » Nei, jeg tror ikke de vil at vi skal vinne, » sa han. » Vesten kan gi oss våpen for å gjøre oss sterkere enn russerne, men de gjør ikke dette. Vi vet at Polen og de baltiske landene vil at vi skal vinne, 100 %, men deres støtte er ikke nok.»
«Det er åpenbart at USA ikke vil at Ukraina skal vinne krigen,» sa Andrey*, en ukrainsk journalist med base i Mykolayiv. » De ønsker bare å gjøre Russland svakt. Ingen vil vinne denne krigen, men landene USA bruker som en lekeplass vil tape. Og korrupsjonen knyttet til krigshjelpen er sjokkerende. Våpnene er stjålet, den humanitære hjelpen er stjålet, og vi aner ikke hvor milliardene som er sendt til dette landet har blitt av.»
Andrey er spesielt forferdet over mangelen på tjenester gitt til internt fordrevne ukrainere. «Det er egentlig ikke et mysterium hvorfor alle vil til Europa,» sa han. «Det er for eksempel et flyktningsenter i nærheten av Dnipro, og fordrevne får bare bo der i tre dager. Og det er 45 eller 50 personer i ett stort, åpent rom med ett bad og et lite kjøkken. Forferdelige forhold. Så etter de tre dagene, hvis de ikke har penger, ingen klær, ingenting, blir de kastet ut og har ikke noe annet valg enn å gå tilbake til hjemmene sine i farlige områder. Vi må spørre vår regjering hvor alle bistandspengene er blitt av, når soldatene våre ikke har det de trenger, og våre sivile ikke har trygge steder å oppholde seg.»
Utenlandske journalister dekker over den dystre virkeligheten med triumfistiske vrangforestillinger
Før krigen startet brukte Andrey flere år på å rapportere om korrupsjon og skurkaktige politikere i Ukraina. Etter at en etterforskning av en myndighetsperson i Odessa resulterte i drapstrusler mot hans kone og unge datter, sendte Andrey dem for å bo hos slektninger i Frankrike. «Ukraina er et demokrati, ikke sant? Så regjeringen vil ikke presse på deg på en offisiell måte. Først får du telefonsamtaler som advarer deg om å stoppe. Deretter tilbyr de deg penger for å stoppe. Og så, hvis du nekter å bli kjøpt, bør du være forberedt på et angrep.
«Ekte journalistikk er farlig her,» fortsatte han. «Du skjønner, siden krigen startet har vi disse nye stjernereporterne, og hver dag skriver de at ‘ Putin er dårlig, de russiske soldatene oppfører seg veldig dårlig … i dag drepte den ukrainske hæren 1000 russere og ødela 500 russiske stridsvogner. De får en million følgere på Twitter fordi de lyver, og dette er ikke ekte rapportering. Men hvis du skriver om korrupsjonen i Forsvaret, og har virkelige eksempler… vil du ikke bli berømt, og du vil være i trøbbel.»
Andrey har skaffet seg ekstraarbeid som fikser, arrangert intervjuer og oversatt for utenlandske journalister i Ukraina for å dekke krigen. «Jeg har jobbet med rundt et dusin journalister fra forskjellige land i Europa,» sa han. – Alle har blitt sjokkert. De forlot Ukraina sjokkerte. De sa at de ikke kunne tro situasjonen her. Men dette sjokket kom ikke inn i noen av artiklene deres om krigen. Artiklene deres sa at Ukraina er på vei mot seier, noe som ikke er sant.»
Ukrainske soldater og frivillige bekrefter at Ukrainas væpnede styrker setter sivile i fare
I juli overnattet vi på et hotell i Kramatorsk og var bekymret for å se at nynazistiske Azov-bataljonssoldater var blant hotellets gjester . Den 4. august publiserte Amnesty International en studie som avslører at siden krigen startet i februar har ukrainske styrker satt sivile i fare ved å etablere baser i skoler og sykehus og operere våpensystemer i sivile områder, noe som er et brudd på folkeretten.
Amnesty International planlegger nå å «revurdere» rapporten sin, som svar på et massivt offentlig ramaskrik etter publiseringen, men ukrainske soldater og utenlandske frivillige har bekreftet at ukrainske væpnede styrker opprettholder en tung tilstedeværelse i sivile områder. » Våre baser ble for det meste bygget i sovjettiden,» sa Ivan. » Så nå kjenner Russland våre baser ut og inn. Det er nødvendig å spre soldatene og våpnene ut til andre steder.»
En tidligere amerikansk tjenestemann som går under betegnelsen «Benjamin Velcro» var en frivillig soldat for Den internasjonale legionen for territorialforsvar i Ukraina, den ukrainske væpnede styrkens offisielle enhet for utenlandske frivillige. Han tilbrakte fem måneder i ulike deler av Ukraina, og sier at soldater som ble stasjonert i sivile områder var en vanlig foreteelse.
«Når jeg hører at Russland bombet en skole, trekker jeg bare på skuldrene,» sa den amerikanske fremmedkrigeren. “ Fordi jeg ble lagt i garnison inne på en skole. Det er et faktum. Det var ingen barn i skolen, så det er ikke slik at de utsatte barn for fare. Så alt som trengs er at Ukraina sier: ‘ Ah! De traff en skole! ‘ Og det akkumuleres til et enkelt medienarrativ fra deres side.»
I likhet med Ivan er Velcro også pessimistisk om Ukrainas sjanser til å vinne krigen. «Hør her, jeg vil for alt i verden at Ukraina skal vinne dette. Jeg vil at Ukraina skal få tilbake grensene før 2014. Men tror jeg det er holdbart? Nei. Du kan ikke opprettholde en krig med crowdfunding for alltid.»
*Flere intervjuobjekter ba om å bli sitert under annet navn for å beskytte seg mot potensiell fare
Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone, 18. august 2022.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Strålevern: Hvor ble det av hensynet til sårbare grupper?
Av leserinnlegg - 20. august 2022
https://steigan.no/2022/08/stralevern-hvor-ble-det-av-hensynet-til-sarbare-grupper/
Forbeholdet om å beskytte spesielt sensitive og sårbare grupper i befolkningen mot stråling over deres tålegrense, ser ut til å ha forsvunnet i leveransekjeden fra stråleorganet ICNIRP til norsk strålevern.
Av Therese Lucile Engh, lokallagsleder for Follo i Folkets Strålevern
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) vurderer ikke forskningen på helseeffekter av stråling fra mobilteknologi selv, men henter grenseverdier fra en privat tyskregistrert stiftelse som heter ICNIRP.
Retningslinjene til ICNIRP blir tatt direkte inn i norsk lov som forskrift.
I et styrende dokument fra 2002 tar ICNIRP forbehold om beskyttelse av ekstra sårbare/sensitive grupper, og overlater ansvaret for dette til det enkelte land.
Men dette viktige forbeholdet er ett av flere som ser ut til å «forsvinne i løse lufta» på veien fra ICNIRP til norsk strålevernpolitikk.
I nøkkeldokumentet «ICNIRP STATEMENT – GENERAL APPROACH TO PROTECTION AGAINST NON‐IONIZING RADIATION» forklarer ICNIRP om tilnærmingen og den vitenskapelige metoden de bruker for å gi råd og retningslinjer om beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (fra trådløs teknologi m.v.).
I dokumentet avgrenser de også virksomheten sin og forklarer hva det er ICNIRP ikke tar ansvar for og som ikke er innbakt i referanseverdiene deres – men som de overlater til andre rådgivende/ lovgivende organer å gjøre selvstendige forsvarlighetsvurderinger av. Som for eksempel hvert enkelt lands helse- og strålevernmyndigheter, inkludert de norske.
Under overskriften «People being protected» (på side 9 i denne pdf´en) beskriver ICNIRP at noen sårbare/sensitive grupper i befolkningen kan ha lavere toleranse for stråling enn det ICNIRPs rådgivende retningslinjer innebærer. For eksempel at barn, eldre og kronisk syke kan tåle visse typer stråling dårligere enn resten av befolkningen.
Og at det derfor kan være nødvendig [for eksempel i det enkelte land] å innføre egne retningslinjer for eksponering som er strengere enn ICNIRPs retningslinjer for å beskytte disse sårbare gruppene.
ICNIRP tar også høyde for at det kan oppstå samspillseffekter, der noen mennesker kan bli ekstra sensitive mot stråling som følge av eksponering for flere miljøstressorer på én gang (hvilket jo er det normale i dag) – og at det i slike situasjoner bør utvikles hensiktsmessige råd/tiltak.
Da kan man spørre seg:
Hvor ble disse forbeholdene og anbefalingene om beskyttelse av sårbare/sensitive grupper av i dagens norske strålevernpolitikk – der for eksempel el-overfølsomme «psykologiseres» og skipes til kognitiv terapi?
Og der mantraet til Direktoratet for strålevern synes å være at «Alt er helt trygt, for alle grupper i befolkningen – så lenge strålingen er under ICNIRPS referanseverdier»?
I enkelte andre land, som blant annet Frankrike, Kypros og Russland, har myndighetene vedtatt temmelig strenge føre-var-lover for å begrense barns eksponering i barnehager og skoler. Og flere land har de senere årene iverksatt informasjonskampanjer for å lære folk å redusere eksponeringen for stråling fra trådløs teknologi for både barn og voksne.
Hvorfor følger ikke Norge opp ICNIRPs anbefaling om tiltak for å beskytte spesielt sårbare grupper mot eksponering for stråling over deres tålegrense?
Én ting er sikkert, og det er at konsekvensene og de menneskelige lidelsene er store som følge av at hensynet til sårbare grupper forsvant et sted på veien.
Therese Lucile Engh, lokallagsleder for Follo i Folkets Strålevern
Studie fra Thailand viser at 29 prosent av unge voksne hadde skader på hjertet etter vaksinene
Av red. PSt - 20. august 2022
https://steigan.no/2022/08/studie-fra-thailand-viser-at-29-prosent-av-unge-voksne-hadde-skader-pa-hjertet-etter-vaksinene/
En ny studie om kardiovaskulære virkninger av COVID-vaksinene gjort i Thailand er spesielt urovekkende: 29 % av de unge voksne opplever ikke-trivielle endringer i hjertebiomarkørene. Dette skriver Steve Kirsch i sitt nyhetsbrev.
Det er utrolig hva du finner når forskere som gjør en undersøkelse er ærlige og vil vite sannheten.
«Hvorfor gjøres ikke en slik studie i USA?» spør UCSF-professor Vinay Prasad.
Studien er publisert her:
Cardiovascular Effects of the BNT162b2 mRNA COVID-19 Vaccine in Adolescents
18% av barna hadde unormalt EKG etter vaksinen?!? Det må være ekstremt urovekkende. En vaksine skal ikke gjøre det. Forteller leger foreldre at vaksinen forårsaker alvorlige hjerteproblemer hos 18 % av barna? Gi dem i det minste beskjed.
Avisen bemerket at «Kardiovaskulære effekter ble funnet hos 29,24% av pasientene, alt fra takykardi, hjertebank og myo/perikarditt.» Wow.
Nesten 30% av tilfellene?!?! Det er ikke «sjeldent».
En 3,5 % rate av myo/perikarditt (inkludert subklinisk) blant menn 13-18 er heller ikke sjelden. Vi ble løyet for av CDC og alle de andre helsebyråkratene.
Glem nå festinga til Sanna Marin – det er helt andre ting hun bør svare for
Av red. PSt - 20. august 2022
https://steigan.no/2022/08/glem-na-festinga-til-sanna-marin-det-er-helt-andre-ting-hun-bor-svare-for/
Finlands statsminister Sanna Marin måtte på en pressekonferanse 18. august 2022 svare på spørsmål om hun bruker narkotika. Årsaken er en ny video som viser en livlig fest der statsministeren er aktiv deltaker. Dette skriver NRK, og var slett ikke alene om dette. Dette var stoff som tabloidene elsker, og det kokte noen øyeblikk på sosiale medier.
Sanna Marin (36) ble statsminister i 2019, og var ved tiltredelsen verdens yngste statsminister. Hun regnes til venstresida i det sosialdemokratiske partiet, hvilket betyr at hun har de «riktige» globalistiske meningene. I 2020 ble hun ført opp på BBCs liste over verdens mest inspirerende kvinner og på Forbes liste over verdens 100 mektigste kvinner.
Det er typisk for tilstanden i dagens medieverden at personlig opptreden, som kan være mer eller mindre kritikkverdig, blir blåst opp, mens reelle maktforhold og politikk og økonomi, som har langt alvorligere betydning for samfunnet, feies under teppet eller ikke omtales i det hele tatt.
Glem nå festinga til Sanna Marin. Den er en bagatell.
Det er mye viktigere at hun er en av oppdrettskaninene til Klaus Schwab
I en video fra 2017 forteller Klaus Schwab i World Economic Forum om hvordan WEF infiltrerer verdens regjeringer:
Det Schwab blant annet viser til er at WEF har et system som de kaller Young Global Leaders (YGL), som best kan beskrives som milliardærklassens oppdrettsanlegg. Det er et forum som er opprettet under World Economic Forum (WEF).
Hvert år plukker de ut ledere under 40 til å være med i forumet og året etter blir de fleste av dem med i det som kalles YGL Alumni Community. Dermed opprettholder de kontakten seg i mellom og blir knyttet sammen med tidligere kull av oppdrettsledere.
Blant de YGL Alumni som har begynt å gjøre seg gjeldende er nå Frankrikes president Emmanuel Macron, New Zealands statsminister Jacinda Ardern, (hun som vil dele landet i to klasser), Tysklands helseminister under COVID-lockdowns Jens Spahn, de grønnes leder i Tyskland Annalena Baerbock, og mange flere.
Og i 2020 ble Sanna Marin tatt inn i YGL. Året etter ble hun omtalt som Agenda Contributor i WEF og som et ledende lys for «det grønne skiftet». Et søk på Sanna Marin i WEFs database viser at hun definitivt er inne i varmen i milliardærklubben.
Marin var ikke bare en YGL i 2020, hun er også med i det nettverket der disse oppdrettskaninene holder kontakten med hverandre og utveksler lærdommer og politikk, hva vet vi.
Året etter at de ble ført opp blant de 40 nye YGL, blir de fleste av dem med i det som kalles YGL Alumni Community. Dermed opprettholder de kontakten seg i mellom og blir knyttet sammen med tidligere kull av oppdrettsledere.
I 2005 var blant annet følgende med i årskullet: Niall Ferguson, Chrystia Freeland, knallhard globalistpolitiker i Canada, les: Hvordan Chrystia Freeland organiserte Donald Trumps kupp i Venezuela. Larry Page medgrunnlegger i Google. Dette året ble Haakon Magnus med. Det samme gjorde krigshauken Samantha Power og Nathaniel Rothschild eneste sønn og arving til Jacob Rothschild. Mabel van Oranje er en nederlandsk djupstatsfikser med en utrolig CV.
Og sånn kan vi fortsette.
De er her alle sammen, fra Jeff Bezos, Leonardo DiCaprio, Samantha Power, Larry Page, Nathaniel Rothschild til Kjell Inge Røkke og Espen Barth Eide.
Aktivist for Finlands NATO-medlemskap
Den «venstreorienterte» Sanna Marin har gått i spissen for å gjøre det tidligere nøytrale Finland til medlem av NATO og dermed en del av spissen i USAs militærstrategi mot Russland.
Og der er puddelens kjerne
Sirkuset rundt Marins festing fungerer bare som en avledningsmanøver, ei rød sild, som avleder fra de virkelig viktigere spørsmålene. Hvorfor er Sanna Marin så populær blant de rikeste milliardærene i verden? Hva betyr det for hennes politikk at hun er Klaus-kanin? Hva er det som har fått henne til å bli et så nyttig redskap for USA-imperialismen og NATO?
BRICS’ rolle i verda i dag
Av Terje Valen - 20. august 2022
https://steigan.no/2022/08/brics-rolle-i-verda-i-dag/
Av Terje Valen.
Anders Tallberg, fritenkar og billethoggar, hadde eit innlegg på Steigan.no 18.08 med overskrifta, BRICS og Goldman Sachs der han tar opp diskusjonen etter underteikna sitt innlegg to dagar før. Han skriv då: «BRICS-samarbeidet, selve motoren i den multipolare verdensordenen Valen fester slik til, viser seg nemlig å være et Goldman Sachs-prosjekt (!)» og viser til Goldman Sacs rapport Building Better Global Economic BRICs frå 2001.
Denne rapporten, skriven av Jim O’Neill, er ein gjennomgang av utviklinga innan dei framveksande økonomiane i Brasil, Russland, India og Kina. O’Neill lagar då omgrepet BRIC for desse landa og kallar dei samla for BRICs-landa. Han påpeikar at desse landa utviklar seg fort og ønskjer at G7-landa skal ta inn desse landa i si gruppe slik at han i alle fall blir G9. Han meinte at det var mest sannsynleg at Russland og Brasil ville bli med i denne gruppa. Men det går klart fram av rapporten at Goldman Sacs og O’Neill på si side var ikkje delaktig i organiseringa av desse landa på annan måte enn at dei moglegvis inspirerte dei til meir felles verksemd ved å definere dei i ei gruppe. Han vann heller ikkje fram med forslaget sitt om å ta fleire land inn i G7-gruppa. Ser vi på G7 er det dei same landa i dag som det var i 2001.t ser ut som Tallberg ikkje har lese særleg nøye den rapporten han viser til.
Så viser han til wikipedia sin artikkel om forfattaren av ovannemnde rapport, Jim O’Neill, Baron O’Neill of Gatley, ein av leiarane i Goldman Sacks. Der går det fram at han grupperte fleire land under forskjellige forkortingar som Tallberg og viser til. Men han hadde ikkje noko med opprettinga av desse grupperingane å gjere. Han berre peikte dei ut som vekstøkonomiar som det kunne vere fordelaktig å investere i. Tallberg tar også her feil.
Den siste tilvisinga han har er til artikkelen BRICS’ New Development Bank turns four: what has it achieved?, frå World Economic Forum i 2019. Her går det fram at Leslie Maasdorp er visepresident i New Development Bank (NDB). Det er rett at han har hatt store stillingar i internasjonale finansinstitusjonar at han har vore tilknytt Goldman Sacs og framleis sitt som leiar for eit utviklingsfond finansiert av George Soros og har fått leiarutdanning av IMF. Men han har ikkje lenger noko stilling i Goldman Sacs og sit altså i NBD si leiing som representant for regjeringa i Sør-Afrika og må følgje deira linje.
Det Tallberg ikkje har gjort er å finne ut heile historia og innrettinga til BRICS og deira New Development Bank. Om han gjer det vil han finne at banken i dag er sett på som ein sentral konkurrent til USA sitt International Monetary Fund (IMF) som Le Monde diplomatique nylig har kalla verdas mest hata forkorting (IMF altså).
Du bør også studere artikkelen Chinese model will be part of mankind’s legacy som viser korleis ein tysk statsvitar intervjua av den kinesiske avisa Global Times, ser på banken.
«GT: Hva synes du om forholdet mellom Kina og Latin-Amerika de siste 10 årene? Amerikanske politikere skildrer ofte Kinas normale økonomiske og handelsaktiviteter i Latin-Amerika som å utvide sin innflytelsessfære. Hvor stor innvirkning har denne typen nedrakking på forholdet mellom Kina og Latin-Amerika?
Dieterich: Veldig lite. Den latinamerikanske politiske klassen vet i hovedsak at det er en løgn og ideologisk aggresjon. Dermed tar de det ikke på alvor. De stadig voksende kinesiske investeringene og kulturelle utvekslingsaktivitetene mellom latinamerikanske land og Kina er en klar indikator. Alle latinamerikanske regjeringer trenger investeringer. De trenger gode økonomiske vilkår for utvikling. USA har ingen penger til å hjelpe de latinamerikanske statene. Kina og Den nye utviklingsbanken
(tidligere kjent som BRICS Development Bank) og så videre har strategiske globale økonomiske utviklingsplaner. Men vestlige makter har ingen strategiske ideer for verden. Det er det de latinamerikanske lederne har lagt merke til. Det er ingen penger til dem. Det er bare falsk propaganda.USA kan ikke skru klokken tilbake. Dominansen under det amerikanske århundret er over. Latin-Amerikas motstand mot å slutte seg til den amerikansk-EU-imperialistiske aggresjonen og sanksjonene mot Russland er en veldig klar indikasjon på dette. Og det samme gjelder blant annet Afrika og Midtøsten.»
Det viser seg altså at Tallbergs påstand om at BRICS er et Goldman Sacs-produkt ikkje har noko rot i virkeligheita. Han har rett og slett ikkje lese skikkeleg dei tilvisningane han har gitt oss og han har berre gått overflatisk til verks. Det er ikkje det beste grunnlaget for å lansere ein debatt. Men det vil vere interessant om han fortsett diskusjonen som vel eigentleg dreier seg om vi kan stole på at det Putin seier i talen sin samsvarer med det han verkeleg gjer utanrikspolitisk.
Elles kan det og vere interessant i denne samanhengen å lese i wikipedia om Asian Infrastructure Investment Bank som har ei liknande rolle som BRICS New Development Bank, nemleg som den alliansefrie verd sine motvekter mot USAs reiskap, IMF og World Bank.
Terje Valen, fredag 19. august 2022.
Bondeopprøret i Norge lever videre
Av Romy Rohmann - 20. august 2022
https://steigan.no/2022/08/bondeopproret-i-norge-lever-videre/
Shutterstock / Hryshchyshen Serhii
Nå et halvt år etter at bondeopprøret overlot det videre arbeidet til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlaget og Jordbruksforhandlingene er de igjen på ballen. Det er bra, vi trenger et bondeopprør i Norge også.
Av Romy Rohmann
Fem bønder tok initiativ til Bondeopprøret som startet opp i Norge i april 2021, Tor Jacob Solberg, Hans Jørgen Boye, Arne Manger, Ola Berthling Lie-Husby og Sven Martin Håland.
Den gangen skreiv de på sin nyoppstarta FB gruppe;
«Det hele startet igjennom at flere yngre bønder møtte hverandre på sosiale medier. Vi utvekslet synspunkter, og ble etter hvert en gruppe som ble enige om at nok får være nok. Uten en nivåhevning av bondens del av lønnsomheten i norsk matproduksjon har vi ikke en fremtid vi ønsker å anbefale yngre bønder. Realiteten er at vederlag til arbeid og egenkapital har nærmest stått uendret siden 2015. Resten av samfunnet drar ifra.
I landbruket er det et ordtak at man skal gi gården videre i bedre stand en man overtok. Slik bør det også være med Landbrukspolitikken. I alt for mange år har regjeringen bygd ned og ødelagt politikken istedenfor å forbedre den.
Vårt mål er å samle bønder og folk i en klar og tydelig stemme. Vi ønsker å samle på tvers av organisasjoner og politiske partier. Politikerne plikter å svare ut sine fagre ord med en politikk som kan bygge norsk matproduksjon i stand til å produsere det vi kan. Skal vi oppnå endring kreves politisk vilje til at også vi som er matprodusenter skal ha sosial og økonomisk akseptable vilkår.»
De utarbeidet et opprop og fikk over 60.000 underskrifter på kort tid.
Dette er hele oppropet:
Vi er bønder. Vi er forvaltere i evighetsperspektiv. Vi er dine naboer. Vi er mennesker. Vi er mødre og fedre. Vi forvalter matjorda. Maten du og de du er glad i spiser hver dag lages av oss.
Vi kan ikke leve med en utvikling der det i raskt tempo forsvinner jord, bønder, flittige hender, bygder og grobunn for framtidig trygg norsk mat.
Aldri før har så få produsert så mye mat for det norske folk for å sitte igjen med så lite for å dekke arbeid, investeringer, risiko og generasjoners innsats og slit.
Politikken er skakkjørt og virker ikke lenger. Det kan vi ikke akseptere.
Vi krever ved den norske bonden skal ha en økonomi som gjør oss i stand til å produsere trygg norsk mat nå og i framtiden. Slik er det ikke nå.
· Skal vi oppnå det krever vi at det skal lønne seg å investere i næringa vår. Dette må tallfestes ved at egenkapitalen vår trekkes ut og blir gitt en forrenting.
· Tallmaterialet i jordbruksoppgjøret MÅ reflektere den reelle økonomien i næringen. Slik er det ikke i dag. Dette må endres!
· Politikerne har ansvar på vegne av det norske folk å fylle sine fagre ord med innhold. Ingen har de siste årene gjort det. Bonden sitter igjen med smuler. Vi faller stadig fra grupper vi tidligere kunne sammenligne oss med. Dette er totalt uakseptabelt!
· Gjennomsnittet har det bonden sitter igjen med vært uendret siste fem år. Kapitalkravet øker, og lønnsevnen minker år for år. Yngre investeringsvillige bønder er framtida. Allikevel er det de som er de største taperne med dagens elendige system. Mange har ingen inntekt i det hele tatt. Deres vilje til å produsere med å gjøre de til økonomiske tapere.
· Vi aksepterer ikke at de flittig unge flinke bøndene som kommer etter oss skal måtte jobbe seg til ødelagt helse og minstepensjon fordi noen skal tjene seg rike på å selge billig mat.
· Systemet for investeringsstøtte må legges om. Det bygger i dag på et system som lokker til investeringer på fremtidig sviktende økonomisk grunnlag.
· Politikken må tenke mer på de som skal inn i næringen en de som skal ut.
· Politikken må ha mot å endre norsk matproduksjon på en rettferdig måte. Uten et kraftig oppgjør med kjedemakten og EMV har den norske bonden ingen mulighet.
· Politikken må synliggjøre og verdsette det fantastiske grunnlaget vi har med lite medisinbruk, respekt for dyr og natur og en god beredskap
· Vi godtar ikke å være som tjener minst for å jobbe mest i Norge.
· Politikken må ha som mål å gi et sterkt samspill mellom folket og matprodusentene, hovedintensjonen med hva landbrukspolitikk faktisk er.
Bondeopprøret konsentrerte seg om to overordnede mål: Riktig tallgrunnlag og økonomisk jevnstilling innen fire år.
Når faglaga starta opp med jordbruksforhandlingene overlot de jobben til dem, og tro til side, som de sjøl sa.
Et av resultatene fra Jordbruksoppgjøret var at det skulle settes ned et ekspertutvalg som skulle vurdere grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakerne.
Ekspertutvalget, Grytten-utvalget, skulle etter planen lagt fram rapporten innen 1. juli men landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) har gitt klarsignal til å utsette frisen til 1. oktober. Utvalget sjøl ba om dette da det var mye innhenting av informasjon og data som var nødvendig «for at arbeidet skal ferdigstilles på en god og ansvarlig måte», skriver departementet.
Nå har «Bondeopprørerne» gått ut med et nytt innlegg på FB sida deres hvor de går ut med sterk kritikk av Bondelagets arbeid etter Landbruksoppgjøret. I denne kritikken påpeker det at de ikke kan se at Bondelagets strategi vil føre fram. De påpeker også at de ikke verken har samvittighet eller økonomi til å fortsette som tause tilskuere, og at Norges Bondelags utsagn i etterkant av Landbruksoppgjøret «Det viktigste i år var å holde drifta i gang et år til» var helt feil og ikke i samsvar med vedtak og mandat som medlemmene ga forhandlingsutvalget.
Hele innlegget kan leses her.
Du kan også høre en av Bondeopprørerne, Ola Lie Berthling i et intervju med Nea Radio her.
Det har også vært stor uro i Norges Bonde og Småbrukarlag i etterkant av Landbruksforhandlingene og Leder Kjersti Hoff har meldt at hun ikke stiller til gjenvalg. NBS har Landsmøte 28. – 30 oktober, en av Bondeopprørerne, Tor Jacob Solberg er lansert som ny lederkandidat.
Mange bønder sa før årets Jordbruksoppgjør at årets jordbruksoppgjør er avgjørende for videre drift. Sjøl om det var blei langt mange penger på bordet, var det ikke mye som gikk til et inntekstløft for bonden. I og med at det var så stor uenighet om grunnlagstallene som blei langt fram er det sjølsagt også stor uenighet om størrelsen på innteksøkninga eller tettinga av gapet mellom inntekta til bøndene og andre i samfunnet.
Regjeringa mener de tetta gapet med 30 000, og NBS har beregna inntektsgapet til å være 246 100 kroner 2022.
Når regjeringa lovte å tette dette i «Hurdalsplattformen» må en jo regne med at dette var i løpet av de fire åra denne regjeringa satt ved makta, så er ikke en 12% dekking første året noe å skryte av.
Vi ønsker Bondeopprøret velkommen tilbake igjen, dere trengs.
Demokrati og Demokrati Fru Blom!
Av Jon Nordmo - 20. august 2022
https://steigan.no/2022/08/demokrati-og-demokrati-fru-blom/
Av Jon Nordmo.
Den vest europeiske / anglosaksiske forståelsen av hvorvidt et samfunn er demokratisk eller ikke, legger nesten all vekt på hvorvidt samfunnet velger sine styresmakter gjennom valg eller ikke. Riktignok kan noen valg være litt suspekte og må derfor underkjennes (for eks hvis noen kommer til makten som de nevnte landene ikke har sansen for, for eks. Daniel Ortega i Nicaragua, Hugo Chavez i Venezuela, Evo Morales i Bolivia osv), men grunnleggende sett, så defineres et demokrati som folkets rett til å velge sine representanter.
I følge denne definisjonen så er det ingen tvil om at de Vest Europeiske og Anglosaksiske landene er trygt plassert i kategorien «demokratiske land». Alle har jevnlig frie valg og regjeringer kommer og går ettersom valgresultatet viser seg.
Forskere ved prestisjetunge Princeton Universitet i New Jersey USA (ranket som det 8 beste universitetet i USA), har tatt et annet utgangspunkt i sin demokrati forståelse. Nemlig: Representerer regjeringen folkets vilje? Vedtar den lover og regler som er i tråd med ønskene til det folket som valgte dem?
Les: Testing Theories of American Politics: Elites, Interest Groups, and Average Citizens
Ingen lett oppgave å finne et vitenskapelig holdbart svar på et slikt spørsmål!
For å få svar på det så har de gransket data fra de siste 20 årene og sammenlignet lover som kongressen har vedtatt med hvor stor støtte lovene har hatt i befolkningen.
Ideelt sett skulle man da kunne lage en graf med en x akse (den vannrette) som viste graden av folkets støtte for den foreslåtte loven, og en y akse (den loddrette) som viste hvor sannsynlig det var at kongressen ville vedta en lov som tok hensyn til denne opinionen. Den ideelle grafen ville da se omtrent slik ut:
Hvis den folkelige støtten til en lov/regel/handling var 0%, så ville kongressen med meget stor sannsynlighet lytte til folkets vilje og det ville være 0% eller i hvert fall veldig liten % sjanse for at loven ville bli vedtatt. Var det 40% støtte i befolkningen, så ville sannsynligheten stige til kanskje 40% eller ihvertall et sted mellom 20 og 50% og hvis 80% av befolkningen støttet loven, ja så ville sannsynligheten for vedtak stige dramatisk.
Med andre ord: Jo større den offentlige støtten for lovforslaget / saken var, jo større sannsynlighet for at kongressen ville vedta en lov som ivaretok saken. De styrende lytter til de som valgte dem.
Ideelt sett.
Hva fant forskerne ut var den reelle sammenhengen mellom folkelig vilje og kongressens sannsynlighet for vedtak.?
Grafen nedenfor viser resultatet:
Sannsynligheten for at lovforslaget ville bli vedtatt hvis det hadde NULL støtte i befolkningen var altså 30% og sannsynligheten for at lovforslaget ville bli vedtatt hvis det hadde 50% støtte i befolkningen var også 30% og, hold deg fast, hvis støtten i befolkningen var 100% så var det likevel akkurat den samme sannsynligheten for at lovforslaget ville bli vedtatt. 30%!
Med andre ord. Sannsynligheten for et vedtatt lovforslag var fullstendig frikoblet fra hvor viktig det var for den offentlige opinionen. Helt uavhengig av folkets vilje.
Litt av et funn.
Men det interessante var, at disse grafene kun gjaldt når man sorterte dataene slik at det var den 90% av befolkningen med laveste inntekt som ble tatt med.
Grafen så helt annerledes ut når man sorterte bort disse 90% og kun tok for seg de 10% mest velstående av USAs befolkning.
Da ble grafen seende slik ut:
Som vi kan se så skjer en dramatisk endring!
Hvis et lovforslag ikke har noen støtte hos de rike, altså 0% støtte, ja så er det faktisk nesten 0% sjanse for at kongresssen vil vedta en slik lov! Er det ca. 20% av de velstående som støtter en bestemt lov, ja så er det nesten 20% sjanse for at loven blir vedtatt! Osv bortover skalaen. Med andre ord, jo flere rike/velstående som støtter eller går inn for et lovforslag, jo større sannsynlighet er det for at en slik lov vil bli vedtatt!
Kongressen er helt frikoblet og total døv for alminnelig menneskers vilje og mening, selv om det faktisk er de som har valgt dem inn i kongressen.
Kongressen er super lydhør overfor de velståendes vlje og mening, selv om de utgjør et meget lite mindretall av befolkningen.
Så derfor: Demokrati og demokrati – fru Blom?
Hvordan står det til i Norge?
Strømkabler?
Privatisering av jernbaner?
Finansiering av veier gjennom bompenger og ikke over skatteseddelen?
Privatisering av posten?
Sammenslåeing av kommuner?
Fiskekvoter til store trålere?
Spennende hvis noen hadde hatt tid og ork til å undersøke det – grundig!