Nyhetsbrev steigan.no 20.07.2025
USA har avvist WHO’s helsediktatur innen fristen 19/7-25 – Norge har ikke!
Russland vil angripe eventuelle multinasjonale styrker i Ukraina
Er den spanske statsministeren den eneste modige statslederen i EU?
Sverige, det lille landet med dobbeltmoral
Mossad-sjef presser på for amerikansk bistand til etnisk rensing av Gaza
Israelske styrker dreper 93 palestinere i Gaza i løpet av 24 timer
Frankrikes budsjettbombe er en vekker for Europa – landet går mot konkurs
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
USA har avvist WHO’s helsediktatur innen fristen 19/7-25 – Norge har ikke!
Av Pål Steigan - 20. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/usa-har-avvist-whos-helsediktatur-innen-fristen-19-7-25-norge-har-ikke/
USA og Israel har nå avvist WHOs endringer til Det internasjonale helsereglementet (IHR). Fristen for Norge er lørdag 19. juli 2025. Les pressemeldingen fra Kennedy her.
18. juli, 2025
Norge har ikke benyttet seg av fristen til å trekke seg fra 2024-endringene til Det internasjonale helsereglementet (IHR) innen 19. juli 2025. Dermed har vi i praksis overgitt styringen av vår helsepolitikk til en korrumpert og ikke-valgt internasjonal helseindustri – uten demokratisk innsyn, ansvarliggjøring eller forankring i folkets vilje. Selv om Norge tidligere sluttet seg til IHR, hadde vi én siste mulighet til å trekke oss – men den ble ikke brukt. Med disse endringene har WHO fått myndighet til å definere trusler, erklære pandemier og påtvinge tiltak som kan gripe direkte inn i våre liv – helt ned på individnivå. Dette handlet ikke bare om helse, men om retten til å bestemme over egen kropp, egne valg og eget liv. Det handlet om individets frihet, menneskerettigheter og nasjonal suverenitet. Jeg deltok i Debatten på NRK i 2024 (se sendingen her) nettopp for å rope varsko. Likevel passerte fristen i stillhet – uten at noen voksne fulgte med, og uten at individet ble hørt.
Få OVERBLIKKET fra Susanne Heart
PRESSEMELDING
18 juli 2025
Felles uttalelse fra helse- og sosialminister Robert F. Kennedy jr. og utenriksminister Marco Rubio om endringene i Det internasjonale helsereglementet:
USAs avvisning av 2024-endringene til Det internasjonale helsereglementet (2005)
I dag oversendte Utenriksdepartementet, i samarbeid med Department of Health and Human Services (HHS), USAs formelle avvisning av 2024-endringene til Det internasjonale helsereglementet (International Health Regulations – IHR) (2005). Denne handlingen innfrir vårt løfte til det amerikanske folk: å kjempe for amerikanernes interesser i det internasjonale systemet, beskytte vår nasjonale suverenitet og hindre at internasjonale byråkrater former USAs innenrikspolitiske helsepolitikk.
I 2024 vedtok Verdens helseforsamling (WHA) endringer i IHR som betydelig utvidet Verdens helseorganisasjons (WHO) myndighet over internasjonale folkehelseresponser. Disse endringene, som ble utviklet uten tilstrekkelig offentlig innspill, utvider WHOs rolle i folkehelsekriser, gir WHO ytterligere fullmakter til å forme pandemierklæringer, og fremmer organisasjonens mulighet til å legge til rette for «likeverdig tilgang» til helserelaterte produkter. Endringene gir WHO uforholdsmessig påvirkning på våre nasjonale helseresponser gjennom WHO-direktiver. De unnlater dessuten å ta tilstrekkelig tak i WHOs sårbarhet for politisk påvirkning og sensur – særlig fra Kina – under sykdomsutbrudd. Disse endringene var fastsatt til å bli bindende for USA uansett vår eventuelle utmelding fra WHO.
Terminologien i 2024-endringene er vag og vid, og innebærer risiko for WHO-koordinert internasjonal respons som legger vekt på politiske hensyn som «solidaritet» fremfor raske og effektive tiltak. Endringene antyder også at land bør utvikle kapasiteter som kan svekke styringen og kontrollen med håndtering og distribusjon av folkehelseinformasjon, noe som kan kvele verdifull vitenskapelig debatt. Videre pålegger revisjonene land å ta i bruk digitale helsedokumenter. Våre etater har vært, og vil fortsette å være, tydelige: Vi setter amerikanere først i alt vi gjør, og vi vil ikke akseptere internasjonale retningslinjer som krenker amerikanernes ytringsfrihet, personvern eller individuelle rettigheter. Disse endringene innebærer en risiko for uberettiget innblanding i vår suverene rett til å fastsette helsepolitikk. Vi er stolte over å ha arbeidet sammen for å sikre at folkehelsepolitikken fortsatt styres av verdiene og viljen til det amerikanske folk – ikke av ikke-valgte globale aktører.
https://www.hhs.gov/press-room/secretary-kennedy-rubio-reject-ihr-amendments-joint-statement.html
Helseminister Robert F. Kennedy med egne ord
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Susanne Heart.
Norge, en krigsprofitør?
Av Dan-Viggo Bergtun - 20. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/norge-en-krigsprofitor/
Norge er blitt en krigsprofitør. Vi tjener enorme summer på en konflikt som daglig krever liv, river familier i stykker og truer stabiliteten i hele Europa. Og mens propagandaen maler bildet av “det gode Norge” som hjelper Ukraina i deres nød, renner det milliarder inn i norske statskasser. Ikke fordi vi gjør en god gjerning, men fordi vi har satt markedet foran moralen.
Det er blodpenger. Og vi vet det og velger det likevel.
Jeg skriver ikke dette som politiker, akademiker eller byråkrat. Jeg skriver som veteran med egne krigsopplevelser og opplevelser fra internasjonalt veteran-arbeid. Jeg har selv kjent frykten i kroppen. Jeg har opplevd kollegaer og sivile falle. Jeg har kjent lukta av kuler og krutt. Jeg vet hva krig gjør med mennesker både fysisk, psykisk og moralsk.
Den største fienden er ikke alltid kulene, men frykten. Den som aldri slipper taket. Den som setter seg i kroppen og gjør deg til en annen. En redsel som ikke forsvinner etterpå, selv om uniformen gjør det.
Jeg vet også at krig fører med seg massive menneskerettighetsbrudd, ikke bare fra autoritære regimer, men også fra våre såkalte “allierte”. I Ukraina har opposisjon blitt kneblet, partier forbudt og pressefrihet innskrenket. I Russland har fredsaktivister blitt straffet og folk fengslet for ytringer.
Men vi i Norge sier ingenting. Fordi det ikke passer inn i bildet. Vi ser én vei. Vi støtter én side. Og vi håver inn.
Etter invasjonen av Ukraina ble Norge EUs største gassleverandør. Vi tok over etter Russland. Ikke med solidariske priser, ikke med dugnadsånd, men med maksimal markedsutnyttelse. Vi skrudde ikke opp volumet. Vi bare lot prisene eksplodere og tok imot milliardene.
Det vi har tjent på denne krigen, overgår langt det vi har gitt i støtte. Støtten som til Nansen-programmet, 75 milliarder, men er nå økt til 85 milliarder per år inntil 2030 totalt 205 milliarder. Men oljefondet har vokst med langt mer, direkte som følge av krigen og energikrisen totalt i årene 2022 og 2023 til 1400 milliarder. I tillegg kommer skatteinntekter fra produsenter av våpen som har blåst i været.
Dette er ikke solidaritet. Dette er profitt på død og ødeleggelse.
Vi liker å late som Norge er en slags observatør i denne krigen. At vi hjelper, men ikke blander oss. Men la oss være ærlige: Vi er involvert. Dypt. Vi sender våpen. Vi fører sanksjoner som rammer millioner av sivile russere. Vi deltar i etterretning, NATO-operasjoner og propaganda. Og vi tjener på energikrisen.
Dette er ikke nøytralitet. Dette er aktiv deltakelse, uten ærlighet om hva det koster.
Norske myndigheter snakker gjerne varmt om “solidaritet med Ukraina”. Men hvem er vi egentlig solidariske med? Er det de ukrainske soldatene som dør i hopetall ved fronten? De russisktalende sivile i Donbass og andre i Øst Ukraina, som har blitt bombet i over ti år? De ukrainske mødrene som ikke vil sende barna sine i krigen? Russiske dissidenter som fengsles? Eller fattige land i det globale sør som nå sliter med skyhøye matvare- og energipriser?
Nei. Vi er solidariske med våre egne eksportinteresser, men med NATO-strategier og USA-lojalitet. Med våpenindustri og gassleveranser og et narrativ som ikke tåler kritikk.
Vi kaller det “solidaritet”. Men i realiteten er det geopolitisk lojalitet og markedsbasert opportunisme.
Norge er ikke lenger en fredsnasjon. Vi er blitt en eksportør av krigsmateriell. En økonomisk krigsaktør. En taus støttespiller til Vestens (les USAs) ekspansjon.
Vi snakker ikke lenger om våpenhvile, forhandlinger eller diplomatisk press. Vi snakker om seier, styrke og langvarig støtte. Og vi sier det mens milliardene ruller inn i våre fond.
Frykten som skapes er en del av krigen. Som veteran vet jeg hvor gjennomgripende frykt kan være. Den går ikke over. Den setter seg i kroppen hos barn, kvinner, gamle, soldater og sivile. Og den er overalt i denne krigen, i Ukraina, i Russland, i Europa. Bland veteraner dukker den opp igjen med større makt en da frykten som ble opplevd første gang.
Folk frykter bombene. Sanksjonene. Mobiliseringen. Kollapsen av økonomi og trygghet. Og midt i denne frykten står Norge og tjener på det. Vi er blitt rike på frykt. Og det er en skam vi bærer med oss, ja, bevisst eller ubevisst.
Vi har vært raske til å fordømme menneskerettighetsbrudd i land vi ikke liker. Men når våre egne allierte gjør det samme, snur vi ryggen til. Ukraina har forbudt religiøse grupper, politiske partier, kneblet medier, innført unntakslovgivning og tvangsmobilisert unge menn. Men fordi de står på riktig side, sier vi ingenting.
Denne dobbeltmoralen undergraver all troverdighet.
Norge har nå bygget sin økonomiske styrke videre på krigen. Det er farlig. For krigsøkonomi skaper avhengighet. Vi vil ikke ha fred, fordi vi tjener på uro. Vi vil ikke ha stabilitet, fordi ustabilitet gir høyere priser. Vi vil ikke ha dialog, fordi det undergraver lojaliteten til krigsnarrativet.
Når vi lar økonomi styre etikken, er vi ute av kurs som nasjon.
Og nå snakker regjeringen om vår egen sikkerhet. Vi må ruste opp. Vi må være beredt. Det er alvor. Det er krig i Europa. Det er trusselbilde og beredskap. Men spørsmålet ingen tør stille er: Hvem er egentlig fienden?
Er det Russland? Ja, de invaderte Ukraina. Men er det hele svaret? Er det fienden, i entall, som rettferdiggjør full militær opprustning, uten at vi engang forsøker forhandling? Er det hele det russiske folk? Hele nasjonen?
Eller er det en fiende vi har skapt, gjennom tiår med NATO-utvidelse, regimeskiftepolitikk, brudd på diplomatiske løfter og utplassering av rakettsystemer langs russisk grense? Er det kanskje frykten selv som er blitt vår fiende som brukes for å rettferdiggjøre opprustning, lydighet og profitt?
Når vi ikke kan si hvem fienden er da må vi spørre oss: Forsvarer vi virkelig vår sikkerhet, eller forsvarer vi bare vår rolle i et farlig spill?
Vi må derfor spørre: Hvem har egentlig skylden for denne krigen? Den mest umiddelbare skylden ligger hos Russland. De startet invasjonen i 2022. Men det betyr ikke at NATO, Vesten og Ukraina er uten ansvar. Tvert imot. NATO har ekspandert mot øst i over to tiår, i strid med tidligere løfter. USA har brukt Ukraina som en brikke i sitt globale maktspill. Ukraina har ignorert og marginalisert sin russisktalende befolkning. Minsk-avtalene ble aldri fulgt. Og konflikten i Øst- Ukraina og Donbass, med titusenvis av drepte før 2022, ble ignorert i vestlige medier.
Også Norge bærer ansvar. Vi har støttet én side, sendt våpen, tiet om overgrep og profittert enormt. Mediene har bidratt til å dekke over kompleksitet og gi et sort-hvitt-bilde som gjør fredsdebatt umulig. Våpenindustrien og finanskapitalen jubler i det stille og tjener stort. Og vi, folket, bærer skylden når vi tier, når vi ikke stiller spørsmål, når vi lar oss føre.
Skylden er ikke likt fordelt, men den er reell. Og den er delt. Det finnes ikke én fiende. Det finnes et nett av aktører, handlinger, unnlatelser og kyniske interesser.
Jeg nekter å være stille mens Norge bygger sin fremtid på krigens ruiner. Jeg nekter å late som om våre inntekter er rene, når de er bygget på andres død, frykt og lidelse. Jeg nekter å stå stille mens vårt moralske landskap bryter sammen.
Dette skjer ikke i mitt navn. Og jeg tror det skjer i stadig færre nordmenns navn, etter hvert som realitetene synker inn.
Det er ikke for sent. Men det haster. Vi må kreve ærlig debatt i Norge. Vi må gjenreise fredsrollen. Vi må snakke om forhandling og våpenhvile. Vi må stille spørsmål ved profitt og politikk. Vi må sette mennesker over marked.
Historien vil dømme. En dag vil den se tilbake og spørre: Hvor sto Norge da verden brant? Vi må kunne svare ærlig. Ikke med stolthet. Men med samvittighet.
Ja – Norge var en krigsprofitør.
Dan-Viggo Bergtun, en norsk FN-veteran og samfunnsdebattant med et sterkt engasjement for fred, menneskerettigheter og veteraners velferd. Han har hatt en lang karriere innen norsk og internasjonalt veteran-arbeid og har vært en tydelig stemme i spørsmål om demokrati og global sikkerhet.
Kommentar: Norge er altså åpenbart en krigsprofittør. Samtidig utarmes det norske folket og det norske samfunnet.
Russland vil angripe eventuelle multinasjonale styrker i Ukraina
Av Pål Steigan - 20. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/russland-vil-angripe-eventuelle-multinasjonale-styrker-i-ukraina/
Flere europeiske land har sagt at de vil være villige til å bli med i en «koalisjon av villige».
The Libertarian Institute, 17. juli 2025.
Det russiske utenriksdepartementet sa at alle tropper fra tredjeland utplassert til Ukraina vil bli mål. Europeiske nasjoner har diskutert planer om å sende sine soldater til Ukraina dersom en våpenhvile med Russland oppnås.
Det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova, forklarte at ethvert land som blir med i en koalisjon av villige og utplasserer tropper til Ukraina, vil bli mål. «Vi har gjentatte ganger uttalt at en utplassering av væpnede styrker fra andre land i Ukraina, under ethvert påskudd ville være helt uakseptabelt», sa hun. «Vi ser på dette som forberedelser til utenlandsk militær intervensjon. Vi vil betrakte disse såkalte ‘multinasjonale styrkene’ som legitime militære mål».
Flere europeiske land har sagt at de vil være villige til å bli med i en «koalisjon av villige», for å utplassere soldater til Ukraina etter at en våpenhvile med Russland er oppnådd. Tidligere denne måneden sa Storbritannias forsvarsminister John Healey: «Statsministeren har alltid vært tydelig på at han er beredt til å sette tropper inn i Ukraina, for å bidra til å forsterke en våpenhvile».
«Koalisjon av villige» er et beryktet uttrykk brukt av George W. Bush-administrasjonen for å prøve å selge Irak-krigen.
(Se Michael Moores skråblikk på «koalisjonen av de villige», i forbindelse med USAs krig mot i Irak i 2003: Coalition of the Willing (uncut) O.a.)
Moskva sier de ikke er villige til å inngå en våpenhvile med Ukraina og søker en permanent slutt på konflikten som adresserer Kremls sikkerhetsbekymringer.
Flere lekkasjer gjennom hele krigen har avslørt at et lite antall amerikanske og NATO-tropper er inne i Ukraina. Europeere diskuterer imidlertid nå en storstilt utplassering, ment som en avskrekking mot en fremtidig russisk invasjon.
Den eskalerende støtten til Kiev har ført til at noen i Kreml argumenterer for at Moskva skal innta en mer aggressiv posisjon mot Ukrainas vestlige støttespillere. Dmitrij Medvedev, tidligere russisk president og nåværende nestleder for Det nasjonale sikkerhetsrådet, foreslo å lansere forebyggende angrep.
«Det som skjer i dag er en stedfortrederkrig, men i hovedsak er det full krig», sa Medvedev, som nå er en høytstående russisk nasjonal sikkerhetstjenestemann, til nyhetsbyrået Tass. «Vi må handle deretter. Svare i sin helhet. Og om nødvendig, iverksette forebyggende angrep».
Medvedev erkjente imidlertid også at Russlands president Vladimir Putin hadde utelukket å angripe flere europeiske land. «La meg minne dere om at vår president uttalte utvetydig: Russland har ikke til hensikt å gå til krig med NATO eller ‘angripe Europa’. Slike påstander fra vestlige politikere er fullstendig tull». Han fortsatte: «Jeg vil også legge til at denne typen vås bevisst injiseres i informasjonsrommet, for å destabilisere en allerede vanskelig situasjon. Det er nok en front i Vestens åpne krig mot oss».
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
Russia Will Target Multinational Forces in Ukraine
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Col Doug Macgregor: Trump’s Threats Aren’t Stopping Russia’s Bombs
Er den spanske statsministeren den eneste modige statslederen i EU?
Av Daniel Ducrocq - 20. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/er-den-spanske-statsministeren-den-eneste-modige-statslederen-i-eu/
Det er nettstedet Marianne 17.07.25 som reiste spørsmålet etter å ha sett på reaksjoner fra europeiske statsledere i etterkant av NATO toppmøtet i Haag den 25.06.25 Under NATO toppmøtet har nemlig Pedro Sánchez forkastet USAs krav om økte militærutgifter, et standpunkt som ble imøtekommet »med åpen kritikk eller pinlig taushet av de øvrige statsledere», skrev Marianne.
Det er bemerkelsesverdig at et nettsted som Marianne (som ikke er kjent for å være politisk radikalt), roser en statsleder for å opponere mot USA.
USAs krav om høyere forsvarsutgifter tjener først og fremst økonomiske interesser til den amerikanske våpenindustrien og forsterker Europas stilling som vasallpart i NATO, skriver Marianne som ironiserer over Macrons uttalelser om »den europeiske suvereniteten».
Marianne er også enig med Pedro Sánchez at å underkaste seg USAs krav om økte forsvarsutgifter vitner om mangelen på en nøktern geopolitisk analyse. »Velmente rop om en russisk trussel må likevel vurderes på kort og lang sikt», skriver nettstedet.
For den spanske statsministeren er Europas forhold til Russland ikke alene å bestemme vår fremtid. Europas forhold til landene i Middelhavsområdet er minst like viktig. Derfor er Sánchez kritisk til EUs manglende reaksjoner over Israel.
»Den spanske statsministeren ønsker at blokken (EU) skal suspendere en stor handelsavtale med Israel på grunn av deres oppførsel i Gaza, men dette ser usannsynlig ut», skrev Deutsche Welle 26.juni.
Spain slams EU inaction on Israel trade deal – DW – 06/26/2025
Hva mener de øvrige statsledere i Europa om forsvar og våpenkjøp?
»Frankrike og Italia vil ikke delta i et nytt NATO-ledet program der europeiske medlemsland skal finansiere leveranser av amerikanske våpen til Ukraina», skrev Nettavisen 17.07.25.
Macron vil heller satse på opprustning av fransk våpenindustri og på en fordobling av forsvarsbudsjettet innen 2027. For å få statsbudsjettet i balanse foreligger et forslag om å kutte to fridager per år, et forslag som vil utløse store protester i gatene.
Meloni vil at Italia skal »prioritere investeringer i ny teknologi» skrev Nettavisen uten å utdype hva hun mener med dette.
Friedrich Merz følger lojalt USA. Den tyske regjeringen skal ha inngått forhandlinger med USA om innkjøp av 15 Lockheed Martin F35 i stedet for franskprodusert Rafale, skrev Capital France 12.07.25.
Om Tyskland gjør alvor av å kjøpe amerikanske kampfly, er dette er hardt slag mot fransk flyvåpenindustri og mot planer til et felles EU forsvar under Frankrikes atomparaply.
Er den spanske statsministeren den eneste modige statslederen i Europa?
Pedro Sánchez er modig nok til å opponere alene mot USA krav på opprustning til fordel for den amerikanske våpenindustrien.
Så mye mot og standhaftighet skulle en gjerne ha sett hos andre statsledere og i det norske Stortinget hvor lojalitet til amerikansk politikk møter ingen reel motstand.
Daniel Ducrocq
Sverige, det lille landet med dobbeltmoral
Av Bertil Carlman - 20. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/sverige-det-lille-landet-med-dobbeltmoral/
Man skulle kunna börja med ett skämt som jag hörde som tonåring. «I Sverige har vi inte längre någon moral. När jag var ung hade vi till och med dubbelmoral!» Men skämtet har blivit en verklighet som syns alltmer, ju mer vi är måna om vår svenska vasallstatus gentemot USA-imperialismen.
Den 11:e juli kunde vi i SvD läsa ”Legitima frågor om politisk dubbelmoral” «Johan Forssell är ett statsråd [migrationsminister] som hamnat i en politisk kris för något hans barn gjort. Johan Forssell är en förälder vars barn troligtvis inte hade uppmärksammats om inte pappan hetat just Johan Forssell. Fakta i målet är de flesta eniga om: en omyndig person har för en tid sedan befunnit sig och varit aktiv i ytterhögerns miljöer. Enligt Expo har han spridit, publicerat och gillat högerextrem propaganda, och försökt rekrytera andra unga till den svenska högerextrema miljön. Hur detta ska tolkas råder det oenighet om.» Men varför skriver inte SvD något om vad migrationsministern sagt om föräldraansvar, när han deltagit i olika debatter och gjort olika inlägg?
I SvD kan vi också läsa «Här finns legitima frågor för medier och politiska motståndare att ställa – om säkerhetsrisker och politisk dubbelmoral. Men också fallgropar, som risken för oförsvarlig skada på en ostraffad, icke-offentlig, omyndig person.» Här framhålls att sonen är ostraffad och omyndig. Men det står inget om förslagen på att sänka straffmyndighetsåldern, som idag är 15 år. Minister Forsell har mig veterligen heller aldrig, i sina debatter och olika inlägg, varit mån om att framföra «risken för oförsvarlig skada på en ostraffad, icke-offentlig, omyndig person.»
I Dagens Nyheter, «Sveriges malligaste morgontidning» (mallig: sjølskrytende, oppblåst, red.) enligt Jan Guillou, kunde vi läsa om samma ’incident’: Expo hörde av sig till Forssell – innan Säpo: ”Uppseendeväckande”. ’Incidenten’ har alltså ytterligare en dimension. Men sanningen är, att denna miss från Säpos sida inte alls är uppseendeväckande. Säpo har till exempel antytt att Iran stöttar det kriminella Foxtrotnätverket. Uppgifterna har Säpo fått av bland andra det sionistiska Mossad!
Men hittills har jag bara skrivit om något som det svenska folket allt mer vant sig vid, den svenska överhetens mycket stora brist på insikter i de allt mer försämrade levnadsförhållanden som det svenska folket upplever. Överhetens bristande insikter slogs tydligt fast, när migrationsministern meddelade att han tänkte sitta kvar på sin post, och statsministern meddelade att han hade fortsatt förtroende för migrationsministern. Men egentligen är det inget att skriva om. Det är ju bara självklarheter i ett land som slängt all självständighet över bord och blivit vasall åt USA-imperiet.
När jag så fick ögonen på vad bloggen Hope Africa With Kate meddelat, om hur Sveriges ambassadör i Mali beter sig, då fick den svenska ’incidenten’ ytterligare en dimension, som jag fann vara betydligt mer intressant. Mali Expels Swedish Ambassador After Bold Warning – «We Will Not Be Controlled!» Här får vi ta del av hur Kate lugnt och metodiskt mal sönder Sverige som en av de små stater i Väst vilka det Globala Syd bör undvika. I filmen dyker denna bild upp:
Varför då denna bild på Sveriges migrationsminister? Ministern som har problem med dubbelmoral i sitt hemland? Det förklarar Kate noga:
«I ett djärvt och överraskande drag som fått hela världen att stanna upp och se, har Mali, en stolt och framväxande nation i Västafrika, precis som Burkina Faso, just beordrat Sveriges ambassadör Christina Kunel att lämna landet inom 72 timmar. Och detta chockerande beslut skakar diplomatiska kretsar vida omkring. Inte bara för att en ambassadör skickades iväg, utan för att detta är ett högljutt budskap från Mali som säger: ’Vi har kontroll över vårt öde nu, och vi kommer inte längre att bli mobbade, dömda eller kontrolleras av någon.’
Vad utlöste denna storm? Allt började när en svensk regeringstjänsteman, Johan Forssell, gjorde ett uttalande, som många i Mali såg som respektlöst och kränkande, när han sa att Mali inte kan stödja Rysslands krig i Ukraina och fortfarande förvänta sig att få miljontals kronor i svenskt bistånd. [under 2024 uppgick biståndet till totalt 285,2 miljoner kronor.] Denna kommentar, som kan låta som vanligt politiskt prat för vissa, träffade Mali som en örfil. Den kom bara några dagar efter att Mali bröt alla band med Ukraina och anklagade Ukraina för att i hemlighet hjälpa rebellkämpar i norra Mali.
Strider som hade utlöst dödliga bakhåll mot soldater från Mali och Wagner-legosoldater som kämpade för att skydda landet. För Mali handlade Sveriges kommentar inte bara om pengar eller bistånd. Det handlade om suveränitet, om att bli tilltalad som ett barn, om att bli tillsagd vilka vänner man skulle ha och vilka val man skulle göra. Och så, i ett drag som tog mindre än ett hjärtslag, kallade Malis ledare till sig den svenska ambassadören och sa med tydliga, allvarliga ord: ’Ni är inte längre välkommen hit. Åk om 72 timmar.’
För Mali handlade detta inte om hat. Det handlade om stolthet. Det handlade om att försvara rätten att gå sin egen väg. Och det här är inte första gången Mali har tagit en så stark ställning. Bara under det senaste året har Mali, tillsammans med sina brödranationer Burkina Faso och Niger, klippt av gamla koloniala band, vägrat att vara marionetter för västmakterna, och istället bildat en ny allians av Sahel-länder med fokus på afrikansk självständighet, militär styrka och partnerskap med Ryssland; särskilt efter år av västerländska löften som aldrig förde med sig varaktig fred eller utveckling. Genom att utvisa den svenska ambassadören visar Mali för världen, att man inte längre kommer att acceptera dubbelmoral, där bistånd kommer med föreläsningar, och där länder förväntas böja sig och följa instruktioner bara för att få grundläggande hjälp.
Sverige, som har gett över 330 miljoner dollar i bistånd till Mali under åren, hade redan tillkännagivit planer på att stänga sin ambassad i Mali i slutet av 2024 och flytta sin verksamhet till Senegal, med hänvisning till säkerhetsproblem och Malis fördjupade band med Ryssland. Så Mali såg skriften på väggen. Sverige tog redan ett steg tillbaka, och i och med denna offentliga förolämpning svarade Mali med styrka och snabbhet. Vissa kommer att säga att Mali agerade för snabbt. Andra kommer att säga att Sverige gjorde fel som talade så hårt. Men det som inte kan förnekas är att detta är en vändpunkt i afrikansk diplomati. Det handlar inte bara om kokbananer och bistånd längre. Det handlar om respekt, om makt och om vem som kontrollerar samtalet.
I takt med att Mali vänder sig mer mot Ryssland, bort från väst, blir det en ny sorts symbol i Afrika, en symbol för motstånd, för att stå rakryggad, för att inte tillåta utländska nationer att dingla med mat och pengar över afrikanska människors huvuden, medan de i hemlighet drar i trådar bakom kulisserna. För många unga afrikaner är Malis agerande inspirerande. Det säger: ’Om vi är fattiga kommer vi att växa. Om vi är svaga kommer vi att träna. Om ni inte hjälper oss med kärlek, hjälp oss inte alls.’ Och medan ambassadören packar sina väskor och diplomatiska kretsar surrar av förvirring, börjar människorna i Mali känna något kraftfullt stiga i deras hjärtan. En känsla av frihet som inte kan köpas, en röst som inte kan tystas och en framtid som inte kan skrivas av andra.
Detta är mer än en nyhetsrubrik. Det är ett nytt kapitel för Mali och Sahel, där diplomatiskt mod tar tystnadens plats och där ledare börjar säga, inte bara till Sverige, utan till hela världen: Om ni inte kan respektera oss, förvänta er inte att vi välkomnar er. Detta beslut kan få konsekvenser, minskat bistånd, mer kritik och isolering från västerländska medier. Men Mali satsar på självförsörjning, regional enighet och partnerskap som man väljer, inte kontroll. Och bakom allt detta ser, lär sig och tror vanliga människor i Mali mer och mer, att Afrika kan bli starkt igen. Inte bara i ord, utan i handling.»
Tänk om vi i Sverige på tv hade kunnat få se denna film! Men nu är det inte så. I Sverige har vi en borgerlig demokrati, och eftersom Sverige kastat ut all form av självständighet, blivit NATO-medlem och USA-vasall, så måste också den svenska överheten dra ner på flera av de fri- och rättigheter som vi tidigare hade.
Kate säger i filmen att folket i Mali inte vill bli behandlat som barn. Den svenska överheten behandlar allt oftare det svenska folket som barn. Vi får egentligen inte titta på vilka filmer vi vill. Men det gör en del av oss ändå.
Mossad-sjef presser på for amerikansk bistand til etnisk rensing av Gaza
Av skribent - 20. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/mossad-sjef-presser-pa-for-amerikansk-bistand-til-etnisk-rensing-av-gaza/
Mossad-sjef David Barnea ønsker at USA skal gi Libya, Indonesia og Etiopia insentiver til å ta imot hundretusenvis av palestinere.
Nyhetsredaksjonen i The Cradle.
19. juli 2025.
David Barnea, direktøren for Israels etterretningstjeneste Mossad, holdt møter i Washington denne uka for å søke hjelp fra amerikanske tjenestemenn for å overbevise land om å ta over hundretusenvis av palestinere som Israel planlegger å etnisk rense fra Gaza, rapporterte Axios 19. juli.
Ifølge to kilder fortalte den israelske etterretningssjefen til Det hvite hus’ utsending Steve Witkoff at Israel har vært i samtaler med Etiopia, Indonesia og Libya om å ta imot palestinere som flyktninger.
Mens statsminister Benjamin Netanyahu hevder at regjeringens mål om å utvise store deler av eller hele Gazas befolkning vil være «frivillig» for palestinere, sier amerikanske og israelske juridiske eksperter at det ville utgjøre etnisk rensing og en klar krigsforbrytelse.
Under møtet «fortalte Barnea Witkoff at Etiopia, Indonesia og Libya hadde uttrykt åpenhet for å motta et stort antall palestinere fra Gaza», sa de to kildene som snakket med Axios.
«Barnea foreslo at USA skulle tilby insentiver til disse landene og hjelpe Israel med å overbevise dem», skrev Axios.
Witkoff forpliktet seg ikke til å bistå Israel med planene deres, sa en kilde.
Det hvite hus, den israelske statsministerens kontor og utenriksdepartementene i Etiopia, Indonesia og Libya kommenterte ikke rapporten da Axios stilte spørsmål til dem .
I februar foreslo president Trump å utvise alle to millioner palestinere fra Gaza for å la Israel annektere og utvikle området til «Midtøstens riviera».
Amerikanske tjenestemenn skal angivelig ha insistert på at Netanyahu skal finne land som vil gå med på å ta imot et stort antall palestinere som er fordrevet fra Gazastripen.
Nesten alle av Gazas over 2 millioner innbyggere har blitt internt fordrevet under krigen, ettersom Israels bombekampanje har jevnet store deler av stripen med jorden, inkludert hjem, sykehus, moskeer og skoler.
Store områder, inkludert boligstrøk, har også blitt ødelagt av israelske bulldosere i et forsøk på å gjøre Gaza ubeboelig for palestinere og tvinge dem til å bo i teltleirer.
Israel prøver å tvinge dem alle inn i en stor konsentrasjonsleir som skal bygges på ruinene av den ødelagte byen Rafah på grensen til Egypt.
«Den planen har skapt bekymring i Egypt og mange vestlige land om at Israel forbereder massefordrivelse av palestinere fra Gaza, noe Netanyahus ultranasjonalistiske koalisjonspartnere og mange i hans eget parti har presset på i årevis», skrev Axios.
13. oktober, bare én uke etter at Hamas angrep israelske bosetninger og militærbaser, publiserte Israels etterretningsdepartement en rapport som anbefalte okkupasjon av Gaza og total overføring av de 2,3 millioner innbyggerne til Sinai-halvøya i Egypt.
Dokumentet, som ble lekket kort tid senere, identifiserer en plan om å overføre alle innbyggere på Gazastripen til Nord-Sinai som det foretrukne alternativet blant tre alternativer angående palestinernes fremtid i Gaza ved slutten av den nåværende krigen.
Dokumentet anbefalte at Israel evakuerer Gazas befolkning til Sinai under krigen, etablerer teltbyer og nye byer i Nord-Sinai for å huse den deporterte befolkningen, og deretter oppretter en lukket sikkerhetssone som strekker seg flere kilometer inne i Egypt.
De deporterte palestinerne ville ikke få lov til å returnere til noen områder nær den israelske grensen, heter det i det lekkede forslaget.
Israelske styrker dreper 93 palestinere i Gaza i løpet av 24 timer
Av Dave DeCamp - 20. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/israelske-styrker-dreper-93-palestinere-i-gaza-i-lopet-av-24-timer/
Antiwar.com, 17. juli 2025.
Gazas helsedepartement sa torsdag at minst 93 palestinere ble drept og 367 ble såret som følge av Israels folkemorderiske krig de siste 24 timene, mens nådeløse USA-støttede israelske angrep fortsetter.
Helsedepartementet sa at enda en kropp ble hentet ut fra ruinene. «En rekke ofre er fortsatt under ruinene og på gatene, der ambulanse- og sivilforsvarsmannskaper ikke er i stand til å nå dem på dette tidspunktet», skrev departementet på Telegram.
Departementet registrerte totalt 26 bistandsrelaterte dødsfall og 32 skader. Den siste volden bringer det totale antallet hjelpesøkere drept siden den amerikanske og israelsk-støttede Gaza Humanitarian Foundation startet sin virksomhet i slutten av mai, til 877 og antall sårede til 5.666. FN har rapportert om et litt høyere dødstall enn helsedepartementet.
Al Jazeera rapporterte at åtte palestinere som hadde i oppgave å beskytte lastebiler med nødhjelp, ble drept av et droneangrep på en konvoi med hjelpebiler som var på vei til Nord-Gaza. «Kroppsdeler ble spredt og sivilforsvarsmedlemmer måtte samle dem», sa Al Jazeera-reporter Hani Mahmoud.
Israelske angrep sist torsdag inkluderte stridsvognbeskytningen av Den hellige families katolske kirke i Gaza by, Gazas eneste katolske kirke, som drepte minst tre mennesker og såret flere andre. Andre israelske angrep på Gaza by drepte minst 20 palestinere.
Helsedepartementets totale dødstall siden 7. oktober 2023 har nådd 58.667, og antallet sårede har steget til 139.974. Studier har funnet at departementets tall er en betydelig undertelling, og estimater som tar hensyn til indirekte dødsfall forårsaket av den israelske beleiringen og ødeleggelsen av all Gazas sivile infrastruktur, bringer dødstallet opp i hundretusener.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Israeli Forces Kill 93 Palestinians in Gaza Over 24 Hours
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Frankrikes budsjettbombe er en vekker for Europa – landet går mot konkurs
Av red. PSt - 20. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/frankrikes-budsjettbombe-er-en-vekker-for-europa-landet-gar-mot-konkurs/
Den franske statsministeren François Bayrous budsjettbombe på tirsdag var ikke bare en vekker for Frankrike.
Dette skriver Politico.
Det var snarere det klareste og mest presserende beviset hittil på at et aldrende og stadig mer maktesløst Europa er på vei mot konkurs med mindre det omfavner store endringer: digitalisering, dekarbonisering og forsvar må alle finansieres, mot et bakteppe av demografisk nedgang. Men det har lite eller intet handlingsrom på grunn av to ekstra «D»-er – gjeld og underskudd.
Og selv om Bayrous presentasjon, med kutt i utgiftene, skatteøkninger og til og med avskaffelsen av to helligdager, formidlet umuligheten av å fortsette som vanlig, viste reaksjonene bare hvor vanskelig det vil bli å endre kurs.
«Denne regjeringen foretrekker å angripe det franske folket, arbeidere og pensjonister, heller enn å jakte på avfall», sa den høyreekstreme lederen Marine Le Pen via sosiale medier, og lovet å felle Bayrous mindretallsregjering hvis han holder fast ved planene.
Frankrike er konkurs og vil likevel øke forsvarsutgiftene til 5% og føre krig mot Russland.
Frankrike er ikke alene i denne vanskelige situasjonen. Bayrou er bare én av en håndfull instinktivt sentrumsorienterte statsministre i regionen som befinner seg innesperret av ytterpunktene på venstre- og høyresiden: bare forrige uke, på den andre siden av kanalen, ble Storbritannias statsminister Keir Starmer tvunget av et opprør blant sine egne parlamentsmedlemmer til å droppe velferdskutt han anså som nødvendige.
Men militærindustrien får sitt
Frankrike vil øke forsvarsutgiftene til 64 milliarder euro i 2027, kunngjorde den franske presidenten Emmanuel Macron søndag, uten å si hvor pengene kommer fra.
«For å være fri i denne verden må du være fryktet, for å bli fryktet at du må være mektig,» fortalte han et publikum av topp militær messing i hagene til det franske forsvarsdepartementet.
«Mens vi hadde planlagt å doble forsvarsbudsjettet innen 2030, vil vi doble det innen 2027. Det vil være € 64 milliarder til forsvar i 2027, det er to ganger mer enn i 2017. Det er en ny, historisk og forholdsmessig innsats,» la han til.
Liberté, Égalité, Austérité?
Budsjettforslaget i Frankrike viser mer enn tydelig hvem det er som skal betale for denne elendigheten.
Det franske budsjettet viser hvilken vei mange andre europeiske land kommer til å følge.
