Nyhetsbrev steigan.no 20.04.2023
Washington Post: Det er en stedfortrederkrig
Robert F. Kennedy jr. stiller som presidentkandidat
Slavehandel med afrikanske migranter ‘big business’ i Libya takket være EU-finansiering
Ble et NATO-hovedkvarter i Ukraina utryddet av et Kinzhal-missil?
Facebook sensurerer Seymour Hersh og pusjer Faktisk.no
Pentagonlekkasjer er en realitetssjekk av ukrainske ambisjoner
Refleksjoner etter en pandemi: Hvor står vi som folk nå?
Washington Post: Det er en stedfortrederkrig
Av red. PSt - 20. april 2023
https://steigan.no/2023/04/washington-post-det-er-en-stedfortrederkrig/
Det har vært opplagt lenge for enhver som gjør en nøktern og ærlig analyse: Krigen i Ukraina er en stedfortrederkrig mellom USA/NATO og Russland med Ukraina som kanonføde. Dette har også vært innrømmet av offisielle talspersoner i USA og Ukraina.
Tidligere CIA-sjef og tidligere forsvarsminister Leon Panetta sa det krystallklart:
«The reality is that NATO and the United States, are now, without question, in a proxy war with Russia,»
«Realiteten er at NATO og USA nå uten tvil er i en stedfortrederkrig med Russland.»
Og mange andre har pekt på det åpenbare:
Kroatias president anklager USA og NATO for å bruke Ukraina i en stedfortrederkrig mot Russland
Ukrainas forsvarsminister: – Vi fører NATOs krig – vårt blod, NATOs våpen
Jeffrey Sachs: – Stans stedfortrederkrigen i Ukraina eller opplev «Armageddon»
Mexicos president fordømmer «NATOs umoralske stedfortrederkrig i Ukraina»
Men hovedstrømsmediene har forsøkt så godt de har kunnet å innbille lesere og seere noe annt.
Men nå sprekker det også for krigspropagandisten Washington Post. I en artikkel 18. april 2023 innrømmer avisa at det er en stefortrederkrig: An intellectual battle rages: Is the U.S. in a proxy war with Russia?
Innrømmelsen kommer dvelende og åpenbart smertefullt:
«Hvorvidt Ukraina har blitt en «proxy»-krig mellom stormakter, har i seg selv blitt en intellektuell og politisk slagmark. Ordet har en ordbokdefinisjon – en person eller enhet som er autorisert til å handle for en annen. Mer populært har det kommet til å bety å sende noen andre for å gjøre ditt eget skitne arbeid.«
Max Abrahams som underviser i stedfortrederkriger, sier på Twitter:
Interessant nok minner den nye Washington Post-analysen om president Bidens egne uttalelser som heller i retning av en proxy-konflikt:
Administrasjonen selv har gitt retorisk stoff for Putins proxy-fremstilling. «Vi ønsker å se Russland svekket» slik at det aldri kan invadere et annet land igjen, sa Austin tidlig i konflikten.
På et NATO-toppmøte i Madrid i juni i fjor sa Biden at amerikanere burde være forberedt på å betale høyere energi- og bensinpriser «så lang tid det tar» for å beseire Russland, en setning han senere har brukt i nesten alle uttalelser siden den gang om vestlig bistand til Ukraina. Mens han insisterte på at det ikke vil være noen amerikanske eller NATO-tropper i Ukraina, har han sagt at krigen må ende i en «strategisk fiasko» for Russland.
«Ukraina vil aldri bli en seier for Russland. Aldri,» sa Biden da han markerte årsdagen for krigens begynnelse under et besøk i Kiev i februar.
Når en tidligere forsvarsminister, Ukrainas forsvarsminister, egne allierte som Kroatias president, statsledere som Lula i Brasil og AMLO i Mexico og alt som kan krype og gå av analytikere slår fast at det er en stedfortrederkrig, måtte altså også det systemlojale hovedstrømsmediet Washington Post innrømme det.
Nå er det omtrent bare flertallet i stortingsgruppa til Rødt som vegrer seg mot å innse det snart alle andre har skjønt for lengst. Men de later til gjengjeld til å være trippelvaksinert mot nøktern analyse.
Robert F. Kennedy jr. stiller som presidentkandidat
Av Terje Sørensen - 20. april 2023
https://steigan.no/2023/04/robert-f-kennedy-jr-stiller-som-presidentkandidat/
Fra angloamerika-tilhenger til motsetningen – og kanskje et stykke tilbake igjen…
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat, leserinnlegg.
Jeg har ingen særlige kunnskaper om genetikk, men spekulerer likevel på om jeg kan ha hatt medfødte sympatier for Anglo-Amerika. Saken er den at de to som avlet meg, fant hverandre ved 2. verdenskrigs begynnelse, levde som forlovede sammen under hele krigstiden, giftet seg ved dennes slutt og ble hjernevasket av nyheter og kultur i ulike former av det som de allierte seiersmaktene serverte dem i tiden etterpå og sikkert til og med den natten de gjorde det unevnelige – trolig nyttårsaften 1946 – hvoretter jeg, ni måneder senere kom til verden en tidlig kveld den femte dagen i oktober året etter.
Jeg mener å kunne huske enkelte detaljer fra og med rundt 1950. Lyden av jazz- og swingmusikk ligger dypt et eller annet sted mellom hjernecellene mine og gleder meg fortsatt, og fra jeg var rundt sju år og fikk lov å gå på kino ledsaget av en voksen, var det masse Disney-figurer og -forestillinger som preget inntrykkene.
Pappas norskamerikanske «Uncle Sam» som var på besøk i deres felles barndomsby, Arendal, og som på imponerende måte hele tiden raslet med amerikanske mynter i lommene, og som aller nådigst forærte meg en hel dollar fra samlingen, ga et uutslettelig inntrykk på en liten gutt. Tidlig pubertet – og blygt tittende på de underlige skapningene som kaltes «jenter», og som ikke kunne kaste en ball på samme måtte som «oss gutta», og som merkelig nok måtte sette seg på huk for å tisse – ble innledningen til Elvis-begeistring og «love songs» og mer og mer angloamerikansk påvirkning.
Engelsklinjen på gymnaset (en skoleordning som dessverre ble avløst av en bastard kalt «videregående») – av mange kalt «husmorlinja» eller «kjøkkenveien til artium» – inneholdt nye mengder angloamerikansk; blant annet Shakespeare og «English and American Institutions». Militærtjeneste i slutten av 60-årene med NATO-beredskap under «Tsjekkoslovakia-krisen» der vi i Brigade Nord måtte sove med full feltutrustning, og der alle fellesrommene var fylt med plansjer og bilder med farlige Warszawapaktland-soldater, preget meg også.
Så ble de mulige medfødte arveegenskapene etter de to som hadde produsert meg og pubertetens og ungdommens inntrykk, sakte og sikkert presset vekk. Et par ganger som eventyrlysten dekksgutt om bord i gasstankeren «Nyhavn» etter endt førstegangstjeneste og før starten på universitetsstudiene, gikk jeg utkikksvakt på brovingen om natten og så lysglimtene der inne fra Vietnam – det var eksplosjoner fra militært utstyr som jeg mer og mer forsto var amerikansk og vestverdens forferdelige fremferd og mishandling av mennesker der inne, blant annet soldater som ikke var eldre enn jeg selv var.
Jeg hopper over et langt tidsrom til for om lag 10-15 år siden. Da har inntrykkene mine av især USA som «det gode» her i verden, raknet betydelig.
Fra nettportalen The UNZ Review • An Alternative Media Selection (UNZ) hitsetter jeg noen utdrag fra artikkelen «Robert F. Kennedy, Jr.: To Heal the Great Divide», datert 17.4.2023, og oversatt av meg:
Ved utgangen av 1968, et pestår hvis det noen gang var et, forberedte Richard Nixon sammen med sin macho-tropp seg på å okkupere Det hvite hus, Vietnam raste videre, og alt [Martin Luther] King og Kennedy sto for virket tapt. Uvitenhet, fordømmelse og splitt-og-hersk-teknikken som lenge ble praktisert av maktelitene, satte seg inn i kroppen som en dødelig kreft. Noe døde, alt håp syntes ute, og den farefulle kursen RFK [Robert F. Kennedy, Sr.] snakket om, ble aldri stoppet. Sjakaler med polerte ansikter har sittet i Det hvite hus siden.
Historiens hjul har snudd, og 2023 ligner 1968 på mange måter, mens det blir verre på andre. Skillet i landet vedvarer, men har økt kraftig. CIA og etterretningstjenestene kontrollerer fullstendig hovedstrømsmediene nå. Pentagons budsjett har økt eksponentielt. USA fører en brutal krig mot Russland i Ukraina under den åpenbare løgnen om å forsvare friheten mens de støtter nazister og i stor grad risikerer atomkrig. Det provoserer fram krig med Kina. Permanent krig er regjeringens politikk med militærbaser og CIA og spesialstyrker over hele verden, som fører halvhemmelige kriger, eller kanskje bare kriger som folk ikke vil vite om. Gapet mellom de rike og de fattige har økt mens elitene håner arbeiderklassens folk som idiotiske elendige. Forsvarsdepartementet kontrollerer utvikling, produksjon, klinisk testing, forsyning, produksjon og distribusjon av mRNA-vaksinene, mens de kriminelle farmasøytiske selskapene høster obskøne profitter. Løgner er stablet på løgner i det som utgjør et orwellsk mareritt. Og mens LBJ og Nixon har blitt erstattet av Joe Biden, ruller krigføringsstaten videre.
Til tross for en familie som aktivt motsatte seg hans kandidatur, til tross for alle medieløgnene om ham, og til tross for at oddsmakerne gir ham liten sjanse, går RFK, Jr. inn i [presidentkapp]løpet. Det er en handling av høyeste moralske mot.
Om RFK, Jr. uttaler UNZ i samme artikkel:
I dag er håpet gjenoppstått. Robert F. Kennedy, Jr. som onsdag 19. april i Boston, Massachusetts, skrider inn på hovedscenen som en som vil erklære sitt kandidatur til den demokratiske nominasjonen til president.
Jeg selv har lært RFK, Jr. litt å kjenne gjennom hans engasjement under Corona/Covid-19- hysteriet, især fra hans velskrevne bok «The Real Anthony Fauci: Bill Gates, Big Pharma, and the Global War on Democracy and Public Health.» Den var overbevisende. Dog er jeg sikker på at også han har sine svake og mindre gode sider, slik vi alle har, men i sum er hans positive kvaliteter langt bedre enn de flestes.
Jeg slutter med nok et utdrag fra UNZ-artikkelen nevnt foran, der RFK, Jr. sin far, RFK, Sr., siteres
Jeg stiller ikke til presidentvalget bare for å motsette meg noe menneske, men for å foreslå ny politikk. Jeg er med fordi jeg er overbevist om at dette landet er på en farlig kurs og fordi jeg har så sterke følelser om hva som må gjøres, og jeg føler at jeg er forpliktet til å gjøre alt jeg kan.
Jeg stiller for å søke ny politikk – en politikk for å avslutte blodsutgytelsen i Vietnam og i våre byer, politikk for å lukke gapene som nå eksisterer mellom svart og hvitt, mellom rike og fattige, mellom unge og gamle, i dette landet og rundt om i resten av verden.
Nok et utsagn fra en RFK (der «Vietnam» i dag kan erstattes med «Ukraina») som jeg legger merke til, og som kanskje kan rette opp mitt nåværende negative inntrykk av USA og bringe meg tilbake til i alle fall noen av de begeistrede oppfatninger jeg hadde for mange, mange år siden…
Mon tro det!
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Slavehandel med afrikanske migranter ‘big business’ i Libya takket være EU-finansiering
Av red. PSt - 20. april 2023
https://steigan.no/2023/04/slavehandel-med-afrikanske-migranter-big-business-i-libya-takket-vaere-eu-finansiering/
En granskning som er utført for FN har konkludert med at penger fra EU til statlige enheter i Libya har lagt til rette for forbrytelser mot menneskeheten, alt fra tvangsarbeid og seksuelt slaveri til tortur. Dette skriver Alexander Rubinstein i The Grayzone.
Gjennom sin økonomiske støtte til den libyske kystvakten og det libyske direktoratet for bekjempelse av ulovlig migrasjon (DCIM) har EU hjulpet og fremmet forbrytelser mot menneskeheten, ifølge en fersk FN-rapport.
Den 27. mars 2023 offentliggjorde FN funnene fra en tre år lang etterforskning, og bekreftet at «vilkårlig internering, drap, voldtekt, slaveri, seksuelt slaveri, utenomrettslig drap og tvungen forsvinning» har blitt en «utbredt praksis» i den en gang så velstående nasjonen Libya, landet som ble ødelagt av NATOs regimeskiftekrig for over et tiår siden. Som kjent sto Norge med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i førersetet i spissen for denne bombinga.
Rapporten slo fast at forbrytelser mot menneskeheten er utbredt over hele landet, og tok spesielt opp migrantenes situasjon. I konklusjonen blir EU beskyldt for å ha satt den Tripoli-baserte regjeringen for nasjonal enhet i stand til å gjennomføre overgrep mot afrikanere som søker asyl i Europa.
Rapporten sier innledningsvis:
«Undersøkelsen viste at forbrytelser mot menneskeheten blir begått mot migranter i interneringssteder under faktisk eller nominell kontroll av Libyas direktorat for bekjempelse av ulovlig migrasjon, den libyske kystvakten og stabilitetsstøtteapparatet. Disse enhetene mottok teknisk, logistisk og økonomisk støtte fra EU og dens medlemsland for blant annet avlytting og retur av migranter.»
Med andre ord, i stedet for å direkte avskjære migranter som reiser med båt til Europa, har EU satt ut det skitne arbeidet til den libyske kystvakten. Når kystvakten arresterer migrantene, blir de sendt tilbake til Libya og overført til både offisielle og «hemmelige fengsler» hvor de ofte blir utnyttet for økonomisk vinning gjennom tvangsarbeid, løsepenger eller seksuelt slaveri.
«Undersøkelsesgruppa fant også rimelig grunn til å tro at vakter krever og mottar betaling for løslatelse av migranter. Menneskehandel, slaveri, tvangsarbeid, fengsling, utpressing og smugling genererte betydelige inntekter for enkeltpersoner, grupper og statlige institusjoner», hevdes det i rapporten.
I 2017 rapporterte internasjonale medier om gjenopplivingen av slavehandelen i Afrika på grunn av fortsatt nedfall av den NATO-støttede regimeskifteoperasjonen for å avsette den libyske lederen Moammar Gaddafi. FN har nå bekreftet at praksisen ikke bare vedvarer, men at den har blitt muliggjort av EU.
steigan.no 2017: Seks år etter Norges krig: – Libya er blitt et slavemarked
FN-rapporten underbygger og forsterker det vi skrev om allerede i 2017.
Mer enn seks år etter at Norge og NATO bombet det den gangen det mest velfungerende landet i Afrika sønder og sammen, er Libya et lovløst land. Og det er verdens største slavemarked. Dette skrev vi på steigan.no 30. august 2017. Vi baserte oss på Pulitzer-prisvinneren Narciso Contreras som hadde vært i Libya som fotograf og oppdaget at afrikanske migranter holdes som slaver i reine slaveleire og så selges på markedet. Det ble ikke fulgt opp av noen norske medier da. Men nå bekreftes innholdet av en reportasje som CNN har gjort og som er referert i NRK: Smuglere er blitt slaveeiere: Her selger de migranter for 7000 kr.
«800» sier mannen som byr frem det han kaller varer. «900 … 1000 … 1100». Solgt for 1200 libyske dinarer, noe som tilsvarer 6800 norske kroner. «Varen» som ble solgt var en mann i 20 årene iført T-skjorte og joggebukse.
Mannen som blir solgt, er en av flere som fremstilles som «store sterke gutter til gårdsarbeid» på en video fra Libya som CNN har fått tilgang til.
Nå har kanalen vært i Libya for å undersøke saken videre. Det de fant, var et gufs fra fortiden man ikke lenger trodde eksisterte.
Ifølge CNN, er smuglere blitt slaveeiere. Migranter selges som varer på auksjoner.
U.N. Migration agency (IOM) sier at et økende antall afrikanere blir solgt på hva de kaller slavemarkeder og at de utnyttes i tvangsarbeid og seksuell utnytting. IOM sier at migranter selges til priser mellom 200 og 500 dollar per hode.
Vi mener at Norge er medansvarlig for at slaveriet har gjenoppstått i Libya.
Det er ikke slik at vi påstår at Norge eller norske myndigheter er direkte involvert i disse forbrytelsene.
Men det er ikke til å komme fra at hvis man ødelegger et land i samarbeid med kriminelle og terrorister og bidrar til at disse kriminelle kommer til makta, så kan man ikke løpe fra ansvaret for det som følger etterpå.
Dette er forbrytelser som begås av våre allierte som kom til makta på grunn av vår bombing.
Og en av de hovedansvarlige for denne forbrytelsen, Jens Stoltenberg, sier at han gjerne skulle ha «gjort det igjen».
Dagsrevyen intervjuet ham 14. september 2018, og han sa at han ville ha gjort akkurat det samme i dag. Typisk nok for Dagsrevyen fikk han ikke noen oppfølgingsspørsmål, og han ble ikke konfrontert med at konsekvensene av NATOs og Norges bombing ble at de ødela Afrikas mest velfungerende og velstående land. Men han vet det, og han sier altså at han ville gjort det samme igjen.
De politisk korrekte i Norge er veldig opptatte av å henge ansvaret for det historiske slaveriet på folk som Ludvig Holberg. En sak er at de har en svært dårlig sak mot Holberg, men det er ikke til å komme fra at han er dø. Det er vanskelig å stille ham til ansvar.
Men slaveriet i Libya pågår nå. Folk blir mishandlet, torturert og drept. Det er mulig å stanse det. Og Jens Stoltenberg lever. Ham er det fullt mulig å stille til ansvar. En sak for Bjørnar Moxnes?
Ble et NATO-hovedkvarter i Ukraina utryddet av et Kinzhal-missil?
Av red. PSt - 20. april 2023
https://steigan.no/2023/04/ble-et-nato-hovedkvarter-i-ukraina-utryddet-av-et-kinzhal-missil/
Det er kommet meldinger i russiskvennlige kanaler om at et hypersonisk russisk Kinzhal-missil skal ha tilintetgjort en kommandosentral som NATO hadde i Vest-Ukraina. Kommandosentralen skal ha ligget minst 80 meter under bakken og ha hatt en bemanning på mange titalls vestlige NATO-offiserer. Det hevdes at så mange som 300 offiserer skal ha blitt drept i angrepet, majoriteten flagg- og stabsoffiserer. Bunkeren lå 100 meter under bakken.
Det er verken kommet noen bekreftelse eller noen benektelse fra vestlig side, men foreløpig har det heller ikke latt seg gjøre å få meldinga bekreftet fra uavhengig hold. Det vi vet er at Kinzhal-missilet er fullstendig i stand til å gjøre et slikt presisjonstreff. Det er et nyutviklet russisk våpen som NATO ikke har noe forsvar mot, og Vladimir Putin har varslet om at det kan komme til å bli tatt i bruk.
Kinzhal, «dolk», er et missil som kommer opp i 12 Mach, det vil si tolv ganger lydhastigheten. I den hastigheten får missilet en enorm slagkraft og det hevdes å kunne ødelegge et hangarskip med ett treff. Det kalles da derfor også «hangarskipsdreper». Et 500 kilos missil får en kinetisk energi som tilsvarer 4000 tonn TNT.
Det påståtte angrepet på NATO-kommandoen er omtalt her: Massive Media Coverup After Russia’s Hypersonic Missiles Decimate NATO Command In The Ukraine.
Ukraina har i det siste begynt å skyte raketter inn i Russland, og vurderinger går ut på at en eventuell bruk av «dolken» kan være et svar på dette.
Dersom meldinga medfører riktighet, har NATO all grunn til å holde den hemmelig. Sannheten er at Russlands hypersoniske missiler kler NATO nakne, og det er noe «alliansen» ikke vil like å innrømme. Russland er heller ikke nødvendigvis spesielt opptatt av å publisere et slikt angrep. For dem holder det at NATO vet hva som kan treffe dem i langt større målestokk enn en forholdsvis liten kommandosentral i Ukraina.
Redacted om angrepet
Clayton Morris er en tidligere Fox News-anker. I Redacted ser Clayton og hans kone Natali på de juridiske, sosiale og økonomiske konfliktene i dagens verden. De ønsker å gi lesere og seere de historiene ingen andre forteller. Nå har de sett på denne saka, og her er deres dekning:
Facebook sensurerer Seymour Hersh og pusjer Faktisk.no
Av red. PSt - 20. april 2023
https://steigan.no/2023/04/facebook-sensurerer-seymour-hersh-og-pusjer-faktisk-no/
Det pågår en stor debatt om hvem som sprengte Nord Stream-rørledningen. I stedet for å tillate debatten, har Facebook bestemt seg for å velge side. De sensurerer den Pulitzer-vinnende journalisten Seymour Hersh. Og i stedet for å forklare, sender Facebook leserne til en artikkel på norsk av Faktisk.no.
Se her:
Avslørende både for Facebook og Faktisk.no
Jo mer tida går og jo mer fakta som kommer på bordet, jo mer styrkes den avsløringa Seymour Hers kom med i artikkelen Hvordan USA og Norge sprengte Nord Stream rørledningene. Tilsvarende er det vel knapt noen (bortsett fra organet som av en eller annen grunn kaller seg «Faktisk» som tror på historien om de ukrainskvennlige amatørene i yachten Andromeda.) Les: Dekkhistorien for Nord Stream-sabotasjen smuldrer opp.
Men Facebook avslører at de ikke er noe nøytral sosialt forum. De har tatt stilling, og de tar stilling for Pentagon og USAs krigføring. På den andre sida sensurerer de en av vår tids mest anerkjente gravende journalister og pusjer ei gruppe skribenter i Oslo som knapt har noen bragder å vise til. Det er grunn til å spørre seg om Forsvaret er er ghostwritere for Faktisk.no. Den artikkelen deres som Facebook pusjer bærer i hvert fall preg av å være suget fra brystet til Forsvarets forskningsinstitutt.
Journalist Sofie Svanes Flem har tidligere vist at hun har et svært godt og ukritisk forhold til Forsvarets informasjonsavdeling. 25. februar i fjor presenterte hun og hennes kollega Geir Molnes et angrep på steigan.no og andre alternative medier i Norge som ikke var noe annet enn en ordrett gjengivelse av standpunktene og påstandene til Eskil G. Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Og hans påstander var igjen ikke noe annet enn en planking av et dokument fra US State Department.
Les: I sitt angrep på steigan.no følger Faktisk dreieboka til USAs utenriksdepartement
Dette lukter FFI lang vei.
Det er alt for mye spesialfag og Faktisk vil neppe være i stand til å vite hva de skal se etter av posisjoneringsdata, sattelittbilder osv.
Hva skal man si om forsøket fra Faktisk på å ta ned Seymour Hersh?
Totalt ukritisk til dekkhistorien som ble presentert i New York Times
Mens Flem, eller antakelig hennes ghostwriter, går i ekstrem detalj omkring marine ferdsdata, er hun (eller FFI-kilden) totalt ukritisk overfor den syltynne historien ffra New York Times som ikke en gang NATO-folk tror på.
Les: Spøkelsesskipet og Nord Stream
Artikkelen i Faktisk kvalifiserer også godt til det en etterretningsekspert sa til Seymour Hersh: «Når du utfører en operasjon som den mot rørledningene, må du planlegge en motoperasjon – ei rød sild som har en eim av virkelighet. Og det må være så detaljert som mulig for å bli trodd.»
FFI har levert og Faktisk har publisert.
Og Facebook gjør det Facebook er konstruert for å gjøre.
Pentagonlekkasjer er en realitetssjekk av ukrainske ambisjoner
Av Thomas Fazi - 20. april 2023
https://steigan.no/2023/04/pentagonlekkasjer-er-en-realitetssjekk-av-ukrainske-ambisjoner/
Å snakke om en «vårenoffensiv» som forandrer spillet og å gjenerobre Krim er ønsketenkning.
Av Thomas Fazi.
De nylige Pentagonlekkasjene har bekreftet det mange allerede hadde mistanke om – at Ukraina står overfor en mye vanskeligere kamp enn den vestlige fortellingen ville ha oss til å tro. De har avslørt, spesielt, alvorlige «mangler» i Ukrainas ammunisjonsforsyninger. Landets styrker brenner gjennom artilleriammunisjon i et så lynraskt tempo – rundt 7700 granater per dag, eller omtrent ett hvert sjette sekund, ifølge en ukrainsk kilde – at de overskrider vestlig produksjonskapasitet og har til og med begynt å rasjonere granater. I mellomtiden sies det at det russiske militæret skyter rundt 20.000 artillerirunder om dagen – tre ganger så mye.
Men mest alarmerende er den kritiske tilstanden til Ukrainas sovjetiske S-300 og Buk luftvernsystemer, som utgjør 89% av beskyttelsen mot russiske jagerfly og bombefly. Ifølge et av de lekkede dokumentene risikerer Ukraina å gå tom for missiler og ammunisjon til slike systemer – nå produsert nesten utelukkende i Russland – i løpet av noen uker. Dette ville etterlate Ukrainas vitale områder og infrastruktur farlig utsatt for russisk luftmakt. NASAMS (National Advanced Surface-to-Air Missile System) og IRIS-T luftforsvarsbatterier som blir levert av USA, Norge, Canada og Tyskland har også tilsynelatende lite ammunisjon.
Hva dette betyr, ifølge et annet dokument, er at Kyivs mye hyllede vårmotoffensiv – rettet mot å gjenerobre russisk-okkuperte områder (potensielt inkludert Krim) – risikerer å bli «godt under» sine mål. Styrken til forskanset russisk forsvar kombinert med «varige ukrainske mangler i trening og ammunisjonsforsyninger vil sannsynligvis belaste framdriften og forverre tapene under offensiven», heter det i dokumentet. En sannsynlig konsekvens av den truende luftforsvarskrisen er at Ukraina vil miste sin evne til å samle bakkestyrker nær frontlinjene.
For å støtte motoffensiven kunngjorde Biden-administrasjonen tidligere denne måneden at den ville sende ytterligere luftvernvåpen og ammunisjon som en del av en hjelpepakke på 2,6 milliarder dollar. Den nyeste luftforsvarsteknologien som blir levert av NATO inkluderer den amerikanskproduserte Patriot PAC-3 og de italiensk-franske Aster 30 SAMP/T overflate-til-luft missilsystemene, men disse er ganske nye, noe som betyr at ammunisjonslagrene så langt er relativt små, og det er risiko for at vestlig produksjonskapasitet ikke kan møte behovet. Pentagon kjøper kun 230 PAC-3-missiler i året, mens Frankrike og Italia nylig har signert kontrakter for produksjon av 700 Aster-missiler som skal leveres i årene som kommer.
Det er derfor usannsynlig at disse systemene vil være nok til å vippe balansen avgjørende til fordel for Ukraina i den kommende motoffensiven. I mellomtida har det vært rykter om økende splid mellom Kiev og Washington angående militærstrategi – med amerikanerne som bekymrer seg over at Ukraina forbruker så mye tropper og ammunisjon i Bakhmut at det kan tappe deres evne til å sette i gang en motoffensiv i vår.
Ifølge Politico har faktisk USA «vært tydelig med Kiev på at de ikke kan finansiere Ukraina på ubestemt tid på dette nivået. Selv om støtten til Ukraina i stor grad har vært en todelt innsats, har et lite, men økende antall republikanere begynt å uttrykke skepsis til bruken av amerikanske skatteinntekter for å støtte Kiev i en krig uten ende.» Og selvfølgelig vil politikken overfor Ukraina sannsynligvis endre seg betydelig dersom republikanerne vinner Det hvite hus i valget i 2024.
Det ser ut til å endelig gå opp for vestlige kommentatorer at sjansene for at Ukraina skal nå målet om å gjenerobre Krim og Donbas, og fullstendig drive ut russiske styrker, er små. Å fortsette å gi næring til denne villfarelsen om en total seier betyr å la ødeleggelsen og blodsutgytelsen fortsette til ingen nytte. Til syvende og sist, som Richard Haass og Charles Kupchan skriver i Foreign Affairs, er det bare én måte denne krigen ender på: gjennom diplomatiske forhandlinger som involverer ukrainske territorielle innrømmelser i bytte mot troverdige sikkerhetsgarantier.
Alle som påstår noe annet, gjør Ukraina en bjørnetjeneste.
Denne artikkelen ble først publisert av UnHerd:
Pentagon leaks are a reality check to Ukrainian ambitions
Refleksjoner etter en pandemi: Hvor står vi som folk nå?
Av Julia Schreiner Benito - 20. april 2023
https://steigan.no/2023/04/refleksjoner-etter-en-pandemi-hvor-star-vi-som-folk-na/
Helse, mat- og livsstilsmagasinet Hemali inviterer til en kveld med foredrag om pandemiens ettervirkninger i samfunnet.
Hva har frykt, moralisering og kansellering gjort med oss? Hvordan bidrar teknogigantene til å kontrollere ytringer og påvirke hva som er «god moral»? Hvilke psykologiske grep var og er i sving? Kan vi atter samle oss som folk – i enighet og uenighet?
Dette er spørsmålene som vil belyses i foredrag ved:
Silje Schevig, psykolog og foredragsholder.
Guro Skjelderup, journalist i Hemali.
Julia Schreiner Benito, redaktør i Hemali.
tirsdag 2 mai 2023 18:00
Litteraturhuset i Bergen
Østre Skostredet 5-7
Bestill billetter her.
Hvordan føre krig?
Av Astor Larsen - 20. april 2023
https://steigan.no/2023/04/hvordan-fore-krig/
Av Astor Larsen, tidligere utenriksjournalist i Klassekampen.
Krigen i Ukraina står og henger ikke på USAs og Natos våpenleveranser for at Ukraina skal overleve som stat. Det er en påstand som Nato og den politiske og militære ledelsen i Norge har hatt stort gjennomslag for, helt inn i sentralstyret i Rødt som skal ta sitt standpunkt til våpenleveranser til Ukraina fra Nato-landet Norge.
I stedet for å gjøre kritiske analyser av den deklamerte og nå av Rødt vedtatte påstanden om at Ukraina ville vært radert fra kartet om ikke våpenleveransen hadde kommet, har konflikten blitt spisset til at de som ikke er for USAs og Natos våpenleveranser, vil at Kyiv skal legge ned våpnene og overgi seg til fredsforhandlinger på Russlands vilkår.
Det er en grov forenkling som underslår den politiske og militære utvikling før og etter Russlands folkerettsstridige angrep. Det underslår det faktum at Ukraina får og fortsatt vil få våpen, og at Ukraina vil fortsette sin motstandskamp. Ingen i Rødt, de som vil støtte opp om Nato-Norges koordinerte våpenleveranser eller de som mener at Rødt skal holde på sin anti-imperialistiske linje ved å ikke gå inn for slike leveranser, tror at USA/Nato vil stanse sine våpenleveranser i overskuelig framtid, men fortsette å flytte sine «røde linjer» så langt USA finner det i sine interesser.
Her er noen punkter som handler om krig som bør så tvil om den vedtatte påstanden:
Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høyskole, har flere ganger poengtert at antallet russiske soldater ved invasjonen på langt var på langt nær tilstrekkelig til å erobre Ukraina; det ville krevd minst 750.000 soldater etter militære tommelfingerregler. Den ukrainske forsvarsledelsen mente det samme og ba USA dempe krigsretorikken.
Om russerne hadde erobret Kyiv og drevet Volodymyr Zelenskyj og hans stab på flukt, ville de fortsatt ha hele Vest-Ukraina til å omorganisere motstanden ut fra det faktum at ukrainerne ikke kommer til å gi opp motstanden. Jo mer russerne erobrer, jo lengre blir deres front- og forsyningslinjer. Ukrainerne ville ha lagt om sin militære strateg for langvarig kamp.
Det tok Mujahedin vel ti år å nedkjempe Sovjets okkupasjon i Afghanistan, uten nevneverdig våpenhjelp fra USA (heller ikke etter tre år når de så at motstandskampen var «bærekraftig». Det tok Taliban tjue år å drive ut USA og Nato-allierte, heller ikke det med organisert våpenhjelp utenfra.
Premisset er feil: Ukraina fikk så mye våpenhjelp før Russland gikk til krig at det ble regnet som en av Europas sterkeste militærmakter (NB! Dette har utvilsomt vært med på å skremme Russland). Samtidig har den russiske hæren vist seg å være på larveføtter. Felttoget mot Kyiv brøyt sammen i hovedsak for egen maskin, også det ifølge vestlige militæranalyser.
Kyivs erklærte politiske mål om Nato-medlemskap mål styrer krigføringen. Ukraina har siden de nye Nato-leveransene fra mars-april og russernes to store retretter, dreid krigføring til å bli en «kanonfødestrategi» som ikke er mindre kynisk enn president Vladimir Putins strategi. Fra midten av oktober (siden slaget ved Soledad) har dette blitt kritisert fra militært hold i UK og USA. Det er lett å tenke seg at Zelenskyj og forsvarsminister Oleksyj Reznikov bruker denne strategien i Bakhmut (regnet som en strategisk uviktig by) for å nå sine «stedfortredermål» med a) tyngre våpen (og flyforbudssone) og b) Nato-medlemskap (Reznikov: vi slåss Natos krig; vi leverer blod, de leverer våpen).
Våpenforsyninger er ikke avhengig av Nato: Det fins et stort internasjonalt våpenmarked som mange land benytter seg av hver dag. To år etter kuppet i Myanmar, hadde juntaen kjøpt våpen fra tretten land, ifølge FN.
Kriger varer ikke evig, men de tar tid, og politikken styrer fortsatt geværløpene, mens Rødt ser ut til å ende opp som «våpenagentur» for Nato-Norge.
Astor Larsen, tidligere utenriksjournalist i Klassekampen, på vegne av flere