Nyhetsbrev steigan.no 20.03.2023
Hva skjer egentlig i kampene rundt Bakhmut?
USA er paranoid om toppmøtet mellom Russland og Kina
Tyskland inngår allianse mot utfasing av forbrenningsmotorer innen 2035
Sønnen fikk diagnosen barneautisme og AD/HD: – Jeg skulle få ham frisk!
Kalle det et kupp? CIAs rolle i fargerevolusjoner i Georgia
Sluttspillet til bankkrisa er hyperinflasjon og valutakollaps
Rapport: Vil arabiske nasjoner gjøre avtale om gjenoppbygging av Syria og normalisering?
Russofobien og dens farlige konsekvenser – del 1, om Nord Stream og MH17
Hva skjer egentlig i kampene rundt Bakhmut?
Av skribent - 20. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/hva-skjer-egentlig-i-kampene-rundt-bakhmut/
Hvis en bare følger med i norske medier får en inntrykk av at Russland taper hele tida og at kampene rundt Bakhmut går fint for Ukraina.
Det er veldig langt fra virkeligheten.
Effekten av denne skjønnmalinga av situasjonen sett fra ukrainsk side er at det blir hisset til mer krig og at enda flere må dø helt unødvendig.
Russland har fortsatt sin taktikk med å male den ukrainske hæren i stykker, og tusener på tusener av unge og ikke fullt så unge ukrainske menn er blitt drept eller alvorlig skadet i prosessen. Etter hvert er også polske og vestlige soldater i økende grad blitt ofre for denne «kjøttkverna». Det betyr ikke at ikke Russland eller Wagner-styrkene har tap i soldater og materiell. Men det betyr at den største militærmakta langsom «avmilitariserer» både den mindre militærmakta og NATO. NATO tapper nå seg sjøl for våpen som sendes til Ukraina bare for å bli ødelagt der.
På østfronten har den russiske hæren utviklet flere såkalte «gryter» eller knipetenger der ukrainske styrker omringes med og mer til det ikke finnes noen fluktveier igjen. Den mest kjente av dem er Bakhmut og militæreksperten Brian Berletic viser i denne kartanimasjonen som er bygd på vestlige proukrainske kart hvordan denne gryta er utviklet fra januar i år til 18. mars:
Man kan også følge Brian Berletic på YouTube:
USA er paranoid om toppmøtet mellom Russland og Kina
Av Bhadrakumar - 20. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/usa-er-paranoid-om-toppmotet-mellom-russland-og-kina/
Arrestordren som er utstedt av Den internasjonale straffedomstolen mot Vladimir Putin kan bare sees på som et reklamestunt av den anglosaksiske klikken, med USA som leder bakfra.
Av M. K. Bhadrakumar.
Ironisk nok kom initiativet fra ICC ved 20-årsjubileet for den anglosaksiske invasjonen av Irak i 2003, noe som førte til forferdelige krigsforbrytelser, men «dommerne» i Haag sov seg gjennom det. Både Washington og London innrømmer i dag at 2003-invasjonen var ulovlig – basert på oppdiktede anklager mot Saddam Hussein.
Det er selvfølgelig ingen sjanse for at ICC-ordren noen gang vil bli tatt på alvor. ICC har ingen jurisdiksjon i Russland, som i likhet med USA ikke har undertegnet Roma-statuttene. Men intensjonen her er noe annet.
Gjørmekastingen mot Putin er nok en oppvisning av president Bidens innbitte hat mot den russiske lederen, noe som går tilbake til en dyst i Moskva for godt over et tiår siden da Putin fortalte ham det en rene ord. Og det er timet inn til å avlede oppmerksomheten fra statsbesøket til Kinas president Xi Jinping i Moskva på mandag, en begivenhet som ikke bare har en spektakulær optikk, men som garantert vil intensivere partnerskapet «uten grenser» mellom de to supermaktene.
Den anglosaksiske klikken ser med forferdelse på samtalene i Moskva 21. mars. For å være helt tydelig: Moskva og Beijing har bestemt seg for å stå sammen for å begrave USAs hegemoni.
I dag overgår Kina den samlede produksjonskapasiteten til USA og dets europeiske allierte, og på samme måte har Russland fremstått som verdens største atomvåpenstat overlegen USA både når det gjelder kvantitet og kvalitet på våpen.
Det har gått opp for USA til deres forskrekkelse at Russland ikke kan beseires i Ukraina. Det er en høna-og-egget-situasjon som NATO står overfor, ifølge en rapport i Politico. Massive investeringer er nødvendig for å ta igjen Russlands forsvarsindustri, men Europas skrantende økonomier har andre kritiske prioriteringer for å overleve og kjempe mot økende sosial uro.
Forestillingene om å beseire Russland i en stedfortrederkrig under forhold med «sanksjoner fra helvete» har vist seg å være vrangforestillinger. Det er de amerikanske bankene som kollapser, det er europeiske økonomier som er truet av stagnasjon.
USAs irritasjon er tydelig i det topphemmelige oppdraget til MQ-9 Reaper-dronen nær Krim-halvøya 14. mars. Amerikanske Global Hawk-droner har blitt observert regelmessig over Svartehavet de siste årene, men denne saken er annerledes.
Reapers transponder ble slått av da den nærmet seg Russlands midlertidige regime for luftrommet som ble opprettet for den spesielle militæroperasjonen nær Krim-halvøya (som Moskva hadde behørig varslet om til alle brukere av internasjonalt luftrom i samsvar med internasjonale normer.)
I dette tilfellet utmanøvrerte Russlands Su-27 jagerfly Reaper, som mistet kontrollen og sank i Svartehavet. Moskva delte ut statlige ærespriser til de to pilotene som sendte Reaper til havets bunn.
Den russiske ambassadøren i Washington har siden advart om at mens Moskva ikke søker noen eskalering, vil ethvert bevisst angrep på et russisk fly i nøytralt luftrom bli tolket som «en åpen krigserklæring mot den største atommakten».
Hvis USA hadde planlagt dronehendelsen for å teste Russlands reaksjon, vel, så har sistnevnte gitt en entydig respons. Og alt dette fant sted i umiddelbar forkant av president Xis besøk.
Biden slo tilbake ved å rose ICC-ordren mot Putin og sa «det er berettiget … (og) utgjør et veldig sterkt poeng.» Men Bidens aldrende minne svikter ham igjen. For den uttalte amerikanske posisjonen til ICC er at Washington ikke bare ikke anerkjenner ICCs jurisdiksjon, men hvis en amerikansk statsborger blir arrestert eller stilt for ICC, forbeholder Washington seg retten til å bruke militær makt for å redde den internerte!
Videre har Washington truet med represalier mot ethvert land som samarbeider med en ICC-ordre mot en amerikansk statsborger. George W Bush-administrasjonen uttrykte dette kategorisk som USAs politikk for ICC på bakgrunn av den anglo-amerikanske klikkens grufulle krigsforbrytelser i Irak, og USA trakk seg aldri fra det.
Det har forresten ikke vært noen henvisning fra FNs sikkerhetsråd eller generalforsamling til ICC. Så hvem organiserte denne arrestordren? Storbritannia – hvem ellers? Britene mobbet ICC-dommerne som er svært sårbare for utpressing, ettersom de nyter fete lønninger og ville skåle med djevelen hvis det bidro til å sikre bedre vilkår for dem selv i Haag. Dette blir nok en casestudie av den bitvise ødeleggelsen av FN-systemet som den anglosaksiske klikken har holdt på med de siste årene.
Det er nok å si at dronehendelsen og ICC-beslutningen ødelegger klimaet for enhver dialog mellom Moskva og Kiev. Åpenbart er den anglosaksiske klikken bekymret for at Kina kan komme til å skape enda en overraskelse som det gjorde ved å formidle den nylige saudi-iranske avtalen.
I en meningstung bemerkning sa det kinesiske utenriksdepartementets talsperson Wang Wenbin fredag at Xis besøk delvis er for å fremme «fred». Beijing har allerede utgitt en «fredsplan» for Ukraina, en 12-punkts agenda for «en politisk løsning av Ukraina-krisen», som ligger på Zelenskys skrivebord i Kiev, selv om Vesten flittig valgte å ignorere den.
I en telefonsamtale torsdag sa den kinesiske utenriksministeren Qin Gang til sin ukrainske kollega Dmytro Kuleba at Beijing håper «alle parter vil forbli rolige, rasjonelle og tilbakeholdne, og gjenoppta fredssamtalene så snart som mulig».
De kinesiske referatet sa at Kuleba diskuterte «utsiktene til fredssamtaler … og bemerket at Kinas posisjonspapir om den politiske løsningen av Ukraina-krisen viser sin oppriktighet i å fremme en våpenhvile og en slutt på konflikten. Han uttrykte håp om å opprettholde kommunikasjonen med Kina.»
Ikke overraskende er Biden paranoid over Kinas press for å megle mellom Moskva og Kiev. Poenget er at han og Zelensky er låst i en dødelig omfavnelse – korrupsjonssvindelen som involverer aktivitetene til Hunter Biden i Kiev henger over farens politiske karriere som Damokles’ sverd, mens på den annen side kjemper Zelensky også for politisk overlevelse og våger i økende grad å handle på egen hånd.
Ser vi bort fra vestlig tvil om klokskapen i å holde den knuste frontlinjebyen Bakhmut i Donbass, forskanser Zelensky seg og opprettholder et utmattende forsvar som kan trekke i langdrag. (Politico.)
Tydeligvis oppfører Biden seg som en katt på det varme blikktaket. Han kan verken gi slipp på Zelensky eller har råd til å bli låst inn i en evig krig i Ukraina mens Taiwanstredet vinker til ham med løfte om en større skjebne.
Beijings holdning har blitt synlig hardere i det siste, og hånen som USA utøste mot Kinas nasjonale stolthet ved å skyte ned værballongen har bare forverret mistilliten. På samme måte er bunnmålet nådd for Russland med Reaper-droneprovokasjonen og den anglosaksiske klikkens ICC-svindel.
Xi har også valgt Russland for sitt første utenlandsbesøk i sin tredje periode, til tross for krigen i Ukraina. Mens det kunngjorde Xis besøk til Russland, sa det kinesiske utenriksdepartementet: «Når verden går inn i en ny periode med turbulens og endring, som permanent medlem av FNs sikkerhetsråd og en viktig makt, går betydningen og innflytelsen av forbindelsen mellom Kina og Russland langt utenfor det bilaterale forholdet.»
Biden kan ha trodd at han la Putin på matten med Reaper-stuntet og ICC-svindelen. Men Putin er nonchalant, og velger i dag å gjøre sitt første besøk i Donbass noensinne .
Putin turnerte Mariupol, havnebyen der NATO-operatørene i allianse med den ukrainske nynazistiske brigaden led et så bittert nederlag, kjørte et kjøretøy langs byens gater, stoppet flere steder og undersøkte gjenoppbyggingsarbeid. Det er et trassig signal til Biden om at NATO har tapt krigen.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
US paranoid about Russia-China summit
Tyskland inngår allianse mot utfasing av forbrenningsmotorer innen 2035
Av red. PSt - 20. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/tyskland-inngar-allianse-mot-utfasing-av-forbrenningsmotorer-innen-2035/
Tyskland har dannet en allianse med Italia og noen østeuropeiske land som motsetter seg den planlagte utfasingen av forbrenningsmotorer fra 2035, og de ønsker å komme med sitt eget forslag. Dette skriver Reuters.
Transportministre fra Tsjekkia, Tyskland, Italia, Polen, Romania, Ungarn og Slovakia møttes mandag for å diskutere endringer i EUs planer.
– Forslaget trenger endringer snarest, sa den tyske transportministeren Volker Wissing mandag.
Wissing sa at skepsisen til å fase ut forbrenningskjøretøyer ble delt av blant annet Italia, Polen og Tsjekkia. Han la til at gruppen av land ønsker en egen kategori av biler med forbrenningsmotor som kan kjøre på syntetiske, karbonnøytrale drivstoff, etter 2035.
«Et forbud mot forbrenningsmotoren, når den kan kjøre på en klimanøytral måte, virker som en feil tilnærming for oss,» sa han.
CO2-loven, EUs viktigste verktøy for å få fart på Europas overgang til elektriske kjøretøy, ble satt på vent tidligere denne måneden etter motstand i siste liten fra Tyskland. Det overrasket politikere i Brussel og andre medlemsland, siden EU-landene og Europaparlamentet allerede hadde blitt enige om en avtale om loven i fjor.
Også italiensk presse at opptatt av denne alliansen med Tyskland og de andre fem landene. Corriere della Sera drøfter hva som må til for å få EU til å oppgi 2035-målet. Her er det nok med 15 av 27 stemmer for å sørge for at dekretet blir stående. Men land som representerer 35% av innbyggerne kan likevel blokkere den.
Italia har verken infrastruktur til det eller tilstrekkelig tilgang til elektrisk kraft til å forsyne hele bilflåten med strøm innen 12 år. Landet har store nok problemer med å sikre strøm til husholdningene etter innføring av sanksjonene mot Russland. Og utbygging av infrastruktur i Italia beveger seg normalt langsommere enn isbreer.
Sønnen fikk diagnosen barneautisme og AD/HD: – Jeg skulle få ham frisk!
Av Julia Schreiner Benito - 20. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/sonnen-fikk-diagnosen-barneautisme-og-ad-hd-jeg-skulle-fa-ham-frisk/
Interessen for mat som medisin startet da sønnen Tim fikk diagnosen barneautisme og AD/HD. I dag er han en frisk syttenåring.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.
Først publisert i Helsemagasinet nr 1/2023. Foto fra barnehagen er tatt av Heidi Aske.
Barneatuisme og AD/HD: Vonde år med sønnens sykdom og systemets stengsler ga Gro Raugland (f. 1975) dyptgående kunnskap om årsaker. Den deler hun i sine bøker: Tim – en mors historie om autisme og ADHD og Tim og Amys matbok.
– Autisme, eller autismespekterforstyrrelse, anses av mange å være en medfødt psykisk lidelse. Min tankegang blir betraktet som ekstremt kontroversiell. Psykiatrien dominerer i synet på og dermed behandling av autisme. Derfor måtte jeg kjempe for å få gehør for at kostholdet kunne endre Tims atferd og bruke det i stedet for psykofarmaka, sier Gro.
Autisme anses å være en medfødt psykisk lidelse, og min tankegang blir betraktet som ekstremt kontroversiell.
Pedagogikk var ikke nok for hjelpe sønnen
Gros kompetanse som sosialpedagog og hennes erfaring som styrer, pedagogisk leder og lærer var ikke nok for å Tim frisk. I tillegg måtte Gro fordype seg i læren om funksjonell medisin og biokjemisk utredning av barn. Kortreist, bærekraftig mat ble viktig, ikke bare for Tim, som i dag er 17 år.
Fra 2019 har Gro vært pedagogisk leder i en barnehage i Sandefjord der hun har utviklet prosjektet «Matprat». Gro er andelsbonde og henter mat på Virgenes Gård i Vestfold. Sammen med barna utforsker, spiser og diskuterer de mat.
– Vi sylter, safter, fermenterer og lærer hvordan mat bevares. Barn bør erfare mer enn å bli mett av brødskiver. Forekomsten av allergier og intoleranser hos barn har vist en betydelig økning siste 50 år, og jeg har mine tanker om hvorfor. Prosjektet «Matprat» vektlegger allergenfrie middager der ingen skal føle seg annerledes, sier Gro.
Forekomsten av allergier og intoleranser hos barn har økt betydelig siste 50 år, og jeg har mine tanker om hvorfor.
Intoleranser og tarmhelse
– Matvareintoleranse kan knyttes til tarmhelse. Maten vi spiser i dag er ikke like næringsrik som den vi spiste for noen tiår siden. Dessuten inneholder den mange konserveringsmidler og andre tilsetningsstoffer som ikke tåles godt av alle. Mye moderne mat er dessuten sterkt bearbeidet og sprøytet.
– Giftstoffer kan føre til lekk tarm, også omtalt som økt tarmpermeabilitet. Det betyr at ufordøyd mat slippes gjennom tarmveggen og aktiverer immunforsvaret. I og med at omkring 70 prosent av vårt immunsystem regnes å ligge i og rundt tarmene, sier det seg selv at sterkt bearbeidet mat gir flere intoleranser og reaksjoner enn mat lagd fra bunnen. Ensidig kosthold, bruk av antibiotika og stress er andre faktorer som påvirker tarmhelsa, sier Gro.
Søk i PubMed, en database for vitenskapelige artikler, gir over 15 000 treff på «intestinal permeability», altså lekk tarm.
Epidemien av mental uhelse skyldes prosessert mat, overforbruk av medikamenter og næringsfattig jord. Forsker Bonnie Kaplan.
Veileder familier med barneautisme og ADHD
Gro samarbeider med ernæringsveileder Heidi Stange Noraberg, som har en mastergrad i matvitenskap og teknologi fra NMBU. De to har opprettet FunkMedMat for å hjelpe familier med barn som lider av autisme og AD/HD (oppmerksomhetssvikt og hyperaktivitet).
– Meningene om hvilken behandling som er best er sterke og til dels motstridende. Min holdning er at vi bør bruke eksisterende kunnskap. Jeg kjemper for at flere enn Tim skal få det bedre i kropp og sjel.
Jeg har sett hva ernæring kan gjøre for sårbare mennesker, derfor ønsker jeg å vie tid til kunnskapen om mat som medisin.
Barneautisme, kampen for Tim
Tilbake til lille Tim og Gros kamp for å få ham frisk. Gro var eneforsørger for ham og datteren Amy (nå 15 år). Blant utfordringene var at Tim ikke fikk tilbud om aktivitetsskole, sine problemer til tross.
– Det fikk enorme konsekvenser, både økonomisk og sosialt. Utsiktene for framtid og arbeid var dårlige.
Gro flyttet til sin far på Raugland Gård og fikk god hjelp. Kjell Raugland er illustratør og har tegnet bildene av Tim og Amy i bøkene hennes.
Tross motstanden og forestillingen om at autisme er uhelbredelig, var Gro steil i målet om å få sønnen frisk.
– Koste hva det koste ville.
Fordypet seg i ernæringskunnskap
Årene gikk med full omsorg for Tim mens Gro fordypet seg i kunnskaper om sammenhenger mellom ernæring og psykiske lidelser. Hun klarte det som var ansett som umulig i norsk helsevesen: å få Tim frisk.
Tolv år er gått siden Gro tok de første skritt for at Tim skulle få det bedre. Siden den gang har det skjedd mye, mener hun.
– En hel verden! Særlig i synet på tarmens betydning for psyken via immunsystemet og alle de sykdommer som er knyttet til tarmhelse. Nå kan jeg formidle kunnskapen min åpent fordi barna mine er store og velfungerende. Jeg har sett hva ernæring kan gjøre for sårbare mennesker, derfor ønsker jeg å vie tid til kunnskapen om mat som medisin.
Gro har spist seg fri fra fibromyalgi og smerter
Selv har Gro spist seg fri fra fibromyalgi og kroniske smerter.
– En dårlig fungerende tarm skaper betennelsestilstander i hele kroppen, i mitt tilfelle i leddene, og jeg hadde kroniske smerter. Autoimmune sykdommer utgjør en stor gruppe, felles for den er at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, og ødelegger dem og vevet de tilhører.
– Hvordan en autoimmun sykdom rammer, avhenger av hvilken del av kroppen som angripes. Det klassiske tegnet på en autoimmun sykdom er inflammasjon som kan føre til rødhet, varme, smerter og hevelser. Hvis antistoffer angriper slimhinnen i tarmen, kan resultatet bli ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Hvis sykdom angriper leddene, som ved leddgikt, gir det smerter, stivhet og nedsatt funksjon i ledd og liknende.
– Etter utredning, behandling av tarm og tilpasset kosthold er jeg nå smertefri. For meg var det viktigst å kutte ut gluten, melk, sukker og lektiner.
– Dette er individuelt, men et liv uten smerter er mulig for de fleste, erfarer Gro Raugland.
Et utvalg av de mer enn 40 relevante studier og rapporter:
Rucklidge, J. J., Eggleston, M., Johnstone, J. M., Darling, K., & Frampton, C. M. (in press). Vitamin-mineral treatment improves aggression and emotional regulation in children with ADHD: A fully-blinded, randomized, placebo-controlled trial. Journal of Child Psychology and Psychiatry.
Mehl-Madrona L, Mainguy B (2017 epub ahead of print). Adjunctive treatment of psychosis with micronutrients. Journal of Alternative and Complementary Medicine. DOI: 10.1089/acm.2016.0215
Kaplan BJ, Isaranuwatchai W, Hoch JS (2017). Hospitalization cost of conventional psychiatric care compared to broad-spectrum micronutrient treatment: Literature review and case study of adult psychosis. International Journal of Mental Health Systems. 11:14.
Sole, E., Blampied, N. & Rucklidge, J. J. (2017). Anxiety and stress in children following an earthquake: Clinically beneficial effects of treatment with micronutrients. Journal of Child and Family Studies. doi:10.1007/s10826-016-0607-2
Retallick-Brown, H., Rucklidge, J. J., & Blampied, N. (2016). Study protocol for a randomised double blind, treatment control trial comparing the efficacy of a micronutrient formula to a single vitamin supplement in the treatment of premenstrual syndrome. Medicines, 3, 32.
Kaplan BJ, Leaney C, Tsatsko E (2016). Micronutrient treatment of emotional dyscontrol following traumatic brain injury: A case study. Annals of Psychiatry and Mental Health, 4(5): 1078.
Lothian J, Blampied NM, Rucklidge JJ (2016). Effect of micronutrients on insomnia in adults: A multiple-baseline design. Clinical Psychological Science. Published online before print May 23, 2016, doi: 10.1177/2167702616631740
Gordon HA, Rucklidge JJ, Blampied NM, Johnstone JM (2015). Clinically significant symptom reduction in children with attention-deficit/hyperactivity disorder treated with micronutrients: an open-label reversal design study. Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, 25(10):783-98.
Kaplan BJ, Hilbert P, Tsatsko E (2015). Micronutrient treatment for children with emotional and behavioural dysregulation: three cases. Journal of Medical Case Reports. 9:240 DOI 10.1186/s 13256-015-0735-0
Kaplan BJ, Rucklidge JJ, Romijn AR, Dolph M (2015). A randomised trial of nutrient supplements to minimise psychiatric illness after a natural disaster. Psychiatry Research, 228:373-79.
Rucklidge JJ, Frampton C, Gorman B, & Boggis A (2014 May 7). Vitamin-mineral treatment of ADHD in adults: A one year follow up of a randomized controlled trial. Journal of Attention Disorders. ePub ahead of print.
Rucklidge JJ, Frampton C, Gorman B, & Boggis A (2014). Vitamin-mineral treatment of ADHD in adults: A double-blind, randomized, placebo controlled trial. British Journal of Psychiatry, 204, 306-315.
Rucklidge JJ, Johnstone J, Gorman B, & Boggis A, & Frampton C (2014). Moderators of treatment response in adults with ADHD to micronutrients: demographics and biomarkers. Progress in Neuro-Psychopharmacology and Biological Psychiatry, 50, 163–171.
Rucklidge JJ, Blampied N, Gorman, B, Gordon H, & Sole E (2014). Psychological functioning one year after a brief intervention using micronutrients to treat stress and anxiety related to the 2011 Christchurch earthquakes: A naturalistic follow-up. Human Psychopharmacology: Clinical and Experimental, 29(3), 230-243.
Rucklidge JJ, Harris AL, Shaw IC (2014). Are the amounts of vitamins in commercially available dietary supplement formulations relevant for the management of psychiatric disorders in children? N Z Med J. 127(1392):73-85.
Rucklidge JJ (2013). Could yeast infections impair recovery from mental illness? A case study using micronutrients and olive leaf extract for the treatment of ADHD and depression. Advances in Mind-Body Medicine, 27(3), 14-18.
Frazier EA, Gracious B, Arnold LE, Failla M, Chitchumroonchokchai C, Habash D, and Fristad MA (2013). Nutritional and Safety Outcomes from an Open-Label Micronutrient Intervention for Pediatric Bipolar Spectrum Disorders. Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, 23(8):558-67.
Harrison R, Rucklidge JJ, Blampied N. (2013). Use of micronutrients attenuates cannabis and nicotine abuse as evidenced from a reversal design: A case study. Journal of Psychoactive Drugs, 45(2):168-78.
Rodway M, Vance A, Watters A, Lee H, Bos E, Kaplan BJ (2012), Efficacy and cost of micronutrient treatment of childhood psychosis. British Medical Journal Case Reports, 2012 Nov http://casereports.bmj.com/sevendays?fdate=11/05/2012&tdate=11/11/2012
Først publisert i Helsemagasinet nr 1/2023, dernest i hemali.
Kalle det et kupp? CIAs rolle i fargerevolusjoner i Georgia
Av Kit Klarenberg - 20. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/kalle-det-et-kupp-cias-rolle-i-fargerevolusjoner-i-georgia/
I den andre uka i mars gikk tusenvis ut i gatene i Tbilisi, hovedstaden i Georgia, for å få utløp for sin brennende indignasjon over et lovutkast som krever at enhver NGO som opererer i landet som mottar over 20 % av sine inntekter fra utlandet, må registrere seg som «utenlandsk agent». .»
Av Kit Klarenberg, MintPress.
Disse mye rapporterte scenene ble supplert med en uendelig voldelig sammenstøt med politiet, spraying av anti-russisk graffiti på praktisk talt alle tilgjengelige vertikale overflater, avsynging av krigerske slagord og veiving med flaggene til EU, Georgia og Ukraina. Det hele belagt med lydspor av fiendtlige kommentarer fra EU og amerikanske tjenestemenn.
Ved å oppfordre georgiske parlamentarikere til å «droppe» forslaget, proklamerte den beryktede krigshauken og USAID-sjefen Samantha Power uforklarlig at den nye loven «truer Georgias euro-atlantiske framtid og er en alvorlig trussel mot georgiernes evne til å oppfylle sine egne økonomiske, sosiale og andre ambisjoner. ”
Talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, Ned Price, advarte truende enhver georgisk parlamentsmedlem som våget å stemme for loven om utenlandske agenter, om at de ville være personlig ansvarlige «for potensielt å sette Tbilisis euro-atlantiske framtid i fare.» Han fortsatte med å erklære at lovgivninga «ikke var i samsvar» med «den framtida [georgiere] har satt opp for seg selv, og framtida som vi, som USA, er fast bestemt på å fortsette å være en partner for å hjelpe dem å oppnå.»
Det er ikke overraskende at Washington sterkt motsetter seg loven om utenlandske agenter. Tusenvis av organisasjoner, inkludert medier og rettighetsgrupper i Georgia, har i løpet av de siste tre tiårene mottatt midler fra National Endowment for Democracy (NED) og US Agency for International Development – som Power nå for øvrig leder. Enhver reform som ytterligere vil avsløre dette neppe skjulte, men lite anerkjente eller forståtte faktum, kan reise vanskelige spørsmål om uavhengigheten til disse organisasjonene og de skumle formålene de tjener til.
At disse organisasjonene har en egeninteresse i å holde sin amerikanske finansiering skjult, ble godt demonstrert av deres uttalte tilstedeværelse i spissen for protestene i Tbilisi. Mange ansatte ved NED-finansierte frivillige organisasjoner gikk også ut i sosiale medier for å rope ut sin misbilligelse av utsiktene til å måtte avsløre sin utenlandske finansiering – til tross for at deres arbeidsgivere i noen tilfeller allerede gjør det frivillig uansett.
Som lykken ville ha det, akkurat da de tusener som var samlet utenfor Tbilisis parlamentsbygning på nippet til å storme bygningen, skrinla den georgiske regjeringa loven om utenlandske agenter. Hva forklarer demonstrantenes innbitte aversjon mot å åpent innrømme sitt forhold til NED?
The Endowment ble grunnlagt i 1983, etter at amerikanske etterretningsbyråer ble involvert i en rekke pinlige, svært offentlige skandaler. Daværende sjef for det sentrale etterretningsbyrået William Casey var sentral i opprettelsen. Han ønsket å konstruere en offentlig mekanisme for å finansiere opposisjonsgrupper, medier og andre anti-regjerings-aktivister i utlandet, som kunne bli våpen for å destabilisere og avsette fiendtlige regjeringer, noe som tidligere var CIAs eksklusive hemmelige domene.
NED representerer en svært lumsk, men nesten fullstendig åpenbar mekanisme. Den sørger for at regimet i USA når som helst det måtte ønske kan sette utenlandske regjeringer opp mot veggen, dersom de skulle avvike bare litt fra en Washington-godkjent vei i alle saker innenlands og utenriks, og om nødvendig, styrte dem. Georgias «Rose Revolution» fra 2003 gir en praktisk demonstrasjon i virkeligheten av hvordan dette gjøres.
CIA finansierer grafittikunstnere
Ved lanseringen satte NED raskt i gang med å drepe kommunismen i Øst-Europa, og støttet aktivistbevegelser som Polens Solidaritet. Jugoslavia forble likevel hardnakket ugjennomtrengelig for byråets innblanding fram til århundreskiftet. I desember 2000 beskrev en etterforskning fra Washington Post i ekstraordinære detaljer hvordan et tilsynelatende spontant grasrotopprør som omsider kastet ut landets president Slobodan Milosevic to måneder tidligere, faktisk i all hemmelighet ble finansiert og ledet av CIA-fronten.
Amerikanske reklamefolk som vanligvis markedsførte tyggegummi og brus ble engasjert for å lage fengende slagord, PR-stunts og andre innovative kommunikasjonstilnærminger for å undergrave Milosevic. Omfattende meningsmålinger og utallige fokusgrupper ble gjennomført bak kulissene for å teste og perfeksjonere en kampanjestrategi på forhånd og i sanntid. I mellomtida ble en rekke parlamentskandidater og aktivister i det skjulte trent i kunsten å holde seg til «budskapet» for å møte journalisters spørsmål og effektivt tilbakevise argumenter fra Milosevic-tilhengere.
Omfattende opplæring og støtte ble også gitt til studentaktivistkollektivet Otpor (serbisk for «motstand»). De lærte å organisere streiker, kommunisere offentlig via symboler, «overvinne frykt» og undergrave myndighetene på andre forstyrrende, ikke-voldelige måter.
USAID ga 5000 bokser med spraymaling til studentaktivister for å spraye anti-Milosevic-graffiti over hele landet, men Otpor brukte også «et bredt spekter av sofistikerte PR-teknikker, inkludert meningsmåling, brosjyrer og betalt reklame» på Washingtons bekostning. Alle meldingene deres var også basert på USA-finansierte meningsmålinger, noe som betydde «til hvert øyeblikk, vi visste hva vi skulle si til folket,» skrøt en av gruppas aktivister.
«Vår idé var å bruke corporate branding i politikken. Bevegelsen må ha en markedsavdeling. Vi tok Coca-Cola som modell,» avslørte en Otpor-leder i 2005 .
Plakater av den tidligere jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevic bak murene, med tittelen «Når?» og «People’s Movement Otpor» i Beograd, Serbia, 30. mars 2001Darko Vojinovic | AP
I alt ble flere titalls millioner dollar både åpenlyst og skjult bevilget til anti-Milosevic-framstøt fra CIA, NED, USAID og andre amerikanske myndigheter, alt på bare ett år. På den tida var befolkningen i det som var igjen av Jugoslavia omtrent 10 millioner, noe som betyr at flere dollar faktisk ble tildelt per innbygger.
Gitt at den gjennomsnittlige månedslønnen i landet angivelig var mindre enn $30, strakk disse pengene veldig langt, og regimeskiftefotsoldater ble lett rekruttert. Proporsjonalt og omvendt, ville det tilsvare at Beograd brukte milliarder på å påvirke et amerikansk valg – ikke at det ville ha vært lovlig eller blitt tolerert av Washington, selvfølgelig.
Slik var den økende suksessen og mainstream-synligheten til Otpor; gruppa begynte å utvikle et videospill , A Force More Powerful. Spillere skulle lære hvordan de kan motarbeide «diktatorer, militære okkupanter og korrupte herskere ved å bruke metoder som har lykkes i faktiske konflikter» via 12 separate scenarier «inspirert av nyere historie». Spillet var tiltenkt «for bruk av aktivister og ledere av ikke-voldelig motstand og opposisjonsbevegelser», med håpet om at både media og offentlige opptredener ville bli mer utbredt i revolusjonskunsten.
Otprs revolusjonerende plan ble utgitt i mars 2006. I årene deretter årene, ble planen gjentatte ganger eksportert over hele verden, med tillatelse fra NED. Første stopp på deres internasjonale turné var Georgia.
Nok er nok…
En erfaren sovjetisk apparatsjik og seniorfigur i georgisk politikk i mange tiår, som hadde styrt landet av og på siden tidlig på 1970-tallet var Eduard Shevardnadze. Han var en sentral reformistisk skikkelse i Mikhail Gorbatsjovs regjering. Som utenriksminister spilte han en betydelig rolle i å få slutt på den kalde krigen. Blant annet avsluttet han krigen i Afghanistan, ga grønt lys til gjenforeningen av Tyskland, trakk den røde hæren ut av Europa og forhandlet atomvåpenavtaler med USA
På mange måter var Shevardnadze Washingtons valg til georgisk president, og hans opphøyelse til makta i 1992 kom dessuten på bakgrunn av en blodig borgerkrig, som satte den nylig uavhengige republikkens dårlig utstyrte hær opp mot besluttsomme russiskstøttede utbryterbevegelser i Abkhasia og Sør-Ossetia. Dette satte ham umiddelbart i betydelig konflikt med Kreml, og forholdet mellom Moskva og Tbilisi forble generelt dårlig under hans styre.
Derimot hadde han et ekstremt varmt forhold til vestlige regjeringer. Den storstilte privatiseringa han hadde tilsyn med, beriket amerikanske og europeiske oligarker, mens endringer i den sivile loven i 1997 åpnet døra for opprettelsen av tusenvis av utenlandsk-finansierte frivillige organisasjoner. Veldig raskt ble Tbilisi blant de største mottakerne av amerikansk økonomisk og militær bistand i hele verden. Ved slutten av tiåret hadde Shevardnadze signert et strategisk partnerskap med NATO og gjort klart sitt ønske om å bli med i EU.
Da George Soros besøkte Tbilisi for å etablere en lokal filial av Open Society Foundation i 2000 ble han ønsket velkommen som Shevardnadzes personlige gjest. Under oppholdet møtte han også den daværende georgiske justisministeren Mikheil Saakashvili, utdannet ved amerikanske eliteuniversiteter – inkludert Columbia, hvor han studerte på et stipend finansiert av utenriksdepartementet.
Ikke lenge etter sa den unge Saakashvili dramatisk opp sin stilling og grunnla et politisk parti, National Movement, med støtte fra Open Society. Eksisterende Soros-finansiering til opposisjonsmedier, inkludert TV-nettverket Rustavi-2, ble også intensivert, og det samme gjorde disse kanalene kritiske produksjoner om Shevardnadze, som tok form av både satiriske tegneserier med en skjev animert president og intensive undersøkelser av statlig korrupsjon. I februar 2003 «begynte Soros å legge grunnmuren for styrting» av Georgias regjering, ifølge The Toronto Globe and Mail.
Den georgiske aktivisten Giga Bokeria, grunnlegger av NED og Open Society-støttet Liberty Institute, ble sendt for å møte Otpor. Deretter ble Otpor-representanter fløyet til Tbilisi, hvor de lærte tusenvis hvordan de fredelig kunne styrte Shevardnadze og danne en egen revolusjonær gruppe. Gruppa ble kjent som Kmara (georgisk for «Nok»), lånte den mye fra Otpors merkevarebygging og meldingstjenester. Betydelig NED- og Open Society-finansiering strømmet umiddelbart over til gruppa.
Denne kontantinjeksjonen hjalp Kmara med å utvikle en rekke kampanjeprodukter og strategier i forkant av Georgias valg i november 2003. I løpet av de ti dagene før avstemningen sendte Rustavi-2 gjentatte ganger Bringing Down a Dictator, en amerikansk dokumentar om styrtet av Milosevic.
«Det viktigste var filmen,» sa en representant for National Movement seinere. «Alle demonstrantene kunne taktikken til revolusjonen i Beograd utenat fordi de viste filmen… Alle visste hva de skulle gjøre. Dette var en kopi av den revolusjonen, bare mer høylydt.»
Valget ble tilsynelatende vunnet av en koalisjon av pro-Shevardnadze-partier. Umiddelbart – og ifølge noen rapporter, før avstemningen til og med var over – begynte meningsmålinger bestilt av NED å sirkulere, som skulle tyde på at det offisielle resultatet var uredelig og at opposisjonen faktisk hadde vunnet klart. Massevis av anti-regjeringsaktivister fra hele landet kom seg til Tbilisis parlamentsbygning, fraktet med busser betalt av Kmara.
Utenfor ble det reist høyttalere og en kinolerret for å kringkaste Rustavi-2, den mest fremtredende formidleren av NED-motavstemningen, og opptak av de unge protestlederne på jobb. Landsomfattende demonstrasjoner, ledet av Kmara, raste i flere uker, og kulminerte 23. november, med aktivister som stormet parlamentet med roser. Allerede dagen etter trakk Shevardnadze seg.
En ‘forferdelig skuffende’ revolusjon
Saakashvili ble president i januar 2004. I løpet av det neste tiåret «liberaliserte» han Georgias økonomi ytterligere og fremskyndet privatiseringa av gjenværende statlige industrier, ledet omfattende anti-korrupsjonsinnsats og økte forsvarsutgifter til svimlende 9,2 % av BNP.
Amerikanske tjenestemenn, så vel som grupper som Transparency International og Verdensbanken, hyllet Saakasjvili for å ha gjort Georgia til et av de enkleste landene å gjøre forretninger i og for å ha fått økonomien til å vokse med 70 % fra 2003 – 2013, en periode der inntekten per innbygger omtrent tredoblet seg. Likevel har til og med det amerikanske imperiets interne tidsskrift Foreign Policy innrømmet at resultatene av «Rose Revolution» var «forferdelig skuffende». Vidtgående endring «ble aldri virkeliggjort», og «elitekorrupsjon fortsatte som før».
Da Saakashvili forlot embetet, hadde fattigdommen i Georgia bare gått marginalt ned, og omtrent en fjerdedel av befolkninga levde fortsatt under den absolutte fattigdomsraten. Dessuten var landet ikke mindre autoritært eller mer demokratisk. Faktisk var hans styre diktatorisk på mange måter som Shevardnadzes ikke var.
For eksempel erstattet han «superpresidentielle» institusjoner med enda mer konsentrerte «hyperpresidentielle» mekanismer, og ga ham ensidig makt på nøkkelområder. Ved å bruke denne autoriteten forsøkte Saakashvili å forby politiske partier som var i motsetning til hans politiske agenda, blant mange autokratiske manøvrer.
Mer alvorlig er det også mange spørsmål om hans involvering i flere mistenkelige dødsfall, som statsminister Zarub Zhvania . Han er kjent for å ha ledet Georgias sikkerhetstjeneste til å myrde rivaler, som oligarken Badri Patarkatsishvili, og på hans oppfordring ble fengsler politiserte arnesteder for tortur og voldtekt. Landets innsatte befolkning firedoblet seg i løpet av hans periode til 25 000, mer per innbygger enn noen annen europeisk stat.
Til tross for Saakashvilis beste innsats for å rigge valget i oktober 2012 (innsats som ble aktivt assistert av NED), mistet han makten, og en koalisjon ledet av Georgian Dream har styrt landet siden den gang. Innenlandske kritikere – inkludert NED-finansierte Shame Network, som var blant fortroppen til det nylige opprøret – og utenlandske tilhengere av Kiev anklager partiet for å være pro-Kreml.
I virkeligheten har imidlertid den georgiske drømmen alltid vært en delikat balansegang mellom å styrke vestlige bånd, presse på for EU- og NATO-medlemskap og opprettholde sivil sameksistens med Moskva. Dette har blitt stadig vanskeligere å bevare i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina, med vestlig press på Tbilisi for å innføre sanksjoner mot sin langt større, rikere og mektigere nabo – en av landets desidert største handelspartnere – og sende våpen til Kiev stadig økt.
Regjeringen har så langt avstått fra begge, selv om de streber etter å overholde amerikanske og europeiske sanksjonsregimer og har fordømt invasjonen i FN. I desember 2022 hevdet statsminister Irakli Garibashvili at han gjentatte ganger hadde blitt bedt om å åpne en «andre front» siden 24. februar 2022 av Kiev, og hans avslag ble ikke tatt varmt imot.
En omfattende konflikt er, forståelig nok, noe Tbilisi ønsker å unngå, ikke minst på grunn av det brutale nederlaget den ble utsatt for i august 2008 i den russisk-georgiske krigen, som begynte da Saakashvili, med amerikansk oppmuntring, begynte å angripe sivile stillinger i Abkhasia og Sør- Ossetia. Til tross for at kampene bare varte i fem dager, ble så mange som 200.000 fordrevet, og hundrevis ble drept.
Man kan bare spekulere i om Georgian Dream spesifikt fulgte loven om utenlandske agenter for å forhindre den NED-sponsede installasjonen av en regjering som er mer mottakelig for å åpne en «andre front» og innføre sanksjoner mot Russland.
Våg å kalle det et kupp?
For å si det mildt, ble fingeravtrykkene til NED og USAID avsatt over hele Ukrainas Maidan-kupp i februar 2014. På alle stadier av «revolusjonen» var enkeltpersoner og organisasjoner finansiert av begge enhetene framtredende.
Også to år tidligere gjorde Oleh Rybachuk, som drev flere USAID-finansierte opposisjonsgrupper i årevis i forkant av Maidan, sine opprørsintensjoner veldig klare. Han sa om den «oransje revolusjonen» i Kiev et tiår før, «vi ønsker å gjøre det igjen, og vi tror vi vil gjøre det.» I mai 2014 fortalte George Soros til CNN at Open Society Foundation hadde «spilt en viktig rolle i hendelser» knyttet til Maidan.
Samtidige medieoppslag om Maidan ignorerte imidlertid enten USAs entydige rolle i å fremme den eller avfeide forslaget som russisk «desinformasjon» eller konspirasjonsteori. Helt siden konflikten i Ukraina begynte, har vestlige journalister blitt enda mer aggressive når de avviser alle antydninger om at omveltningen var noe annet enn et overveldende – om ikke universelt – folkelig opprør. Mainstream-rapporter som skryter av Washingtons rolle i styrten av Milosevic, Shevardnadze osv. har tilsynelatende fått et hull i hukommelsen.
Dette massehukommelsestapet kan tilskrives et økende nivå av fiendtlighet mot NED og USAID over hele verden og bevegelser fra regjeringer – spesielt de som Washington har en spesiell fiendskap med – for å begrense eller direkte forby dem. Realiteten av deres eksistensberettigelse og modus operandi har som resultat ikke bare blitt unevnelig, men må på det sterkeste benektes av vestlige journalister.
Tross alt er det ikke gjort å innrømme det fiendtlige statsledere sier er sant. Representativt var en Guardian-rapport fra juli 2015 om Moskvas forbud mot NED under dets utenlandske agentlover, ganske utrolig avhengig av et kort sitat hentet fra organisasjonens eget nettsted for å beskrive operasjonene. Derimot publiserte den samme kanalen i november 2004 en omfattende beretning om hvordan det årets «oransjerevolusjon» i Ukraina ble fullstendig orkestrert av Endowment og USAID.
I moderne tid blir påstander om utenlandsk innblanding i politisk ladet uro i utlandet nesten alltid imøtegått i mainstream av appeller til demonstrantenes «sak» og «legitime klager». I sammenheng med den brennende sekvensen som nylig utspilte seg i Tbilisi, er slike bønner fullstendig hule. Det er helt utenkelig at en slik rettferdig bekymring over en forholdsvis triviell reguleringsendring, direkte i tråd med fordømmelsene og uttalelsene fra amerikanske tjenestemenn, har oppstått organisk.
For nå er imidlertid regimeskiftekysten klar igjen, protestene tilsynelatende bare et varselskudd. At regjeringen kapitulerte så lett gjenspeiler sikkert dens erkjennelse av den store risikoen for at en direkte revolusjon bryter ut, takket være NED-sponsede agenter på bakken, hvis armen ikke hadde blitt vridd. Selv om imperiet har blitt beroliget, har trusselen ikke forsvunnet. Det vil forbli en daglig, eksistensiell fare så lenge NED opererer i Tbilisi.
Denne artikkelen ble først publisert av MintPress:
Dare Call It A Coup? CIA Front Threatens Color Revolution in Georgia
Kit Klarenberg er undersøkende journalist og MintPress News-bidragsyter som utforsker rollen til etterretningstjenester i utformingen av politikk og oppfatninger. Arbeidet hans har tidligere blitt publisert i The Cradle, Declassified UK og Grayzone. Følg ham på Twitter @KitKlarenberg .
Sluttspillet til bankkrisa er hyperinflasjon og valutakollaps
Av skribent - 20. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/sluttspillet-til-bankkrisa-er-hyperinflasjon-og-valutakollaps/
En etter en kollapser finansinstitusjonene som milliarder av mennesker er avhengige av for å drive forretninger og leve sine liv. Miles Franklin Precious Metals sin eier og administrerende direktør Andy Schectman, som har vært en fremtredende skikkelse i finansnæringen i mer enn 25 år, advarer om at sluttspillet til denne økonomiske tumulten vil være hyperinflasjon.
Schectman ble intervjuet av Mike Adams, på hans Situation Update-program denne uken for å diskutere den nylige kollapsen av Silicon Valley Bank (SVB), Signature Bank og andre banker som Credit Suisse, som enten allerede har eller er på randen av å implodere. Det Schectman delte, det er ikke for sarte sjeler, men dette er heller ikke noe man vil være uvitende om når korthuset faller.
På samme måte som det som skjedde under den store depresjonen og i Weimar-Tyskland, er den finansielle Ponzi-svindelen* (forklaring nederst) kjent som fraksjonert bankvirksomhet, i ferd med å nå slutten av enda en av sine dødsspiraler – men denne gangen kan det være den siste, noe som resulterer i at en digital, sentralbankkontrollert kryptovaluta som CBDC vi fortsetter å høre om, blir utløst.
Basert på det som har skjedd den siste uken i finanssektoren, er Andy Schectman og Mike Adams – og denne skribenten (Ethan Huff) – enige om at USAs banksystem, så vel som de over hele Europa som drives av sentralbank-globalister, faller nå i fra hverandre. Og for den gjennomsnittlige personen vil livet endre seg dramatisk.
«Det er ingen statsleder som har noen som helst anelse om hvordan man skal håndtere finans, risiko, økonomi eller bankpolitikk» kommenterte Adams. «Fra banksjefene i Silicon Valley til regjeringer og finanssjefer er de alle 100 % Woke-klovner som er besatt av deres kult med wokeisme, men som ikke har noen interesse for risikovurderinger eller finansiell diversifisering».
Dette ender med total kollaps
Moderne finans er et komplisert emne, og Andy Schectman bryter det hele ned i deler som de fleste lett kan fordøye. Han avslører hvordan penger faktisk er gjeld i forkledning. Han avdekker også opp-og-ned-syklusene som har plaget vårt økonomiske system, helt siden sentralbanksjefene overtok det i 1913 med opprettelsen av det private Federal Reserve-systemet.
Før det var penger faktisk penger. Og frem til 1970-tallet ble til og med våre Federal Reserve-sedler støttet av gull – men ikke nå lenger. Dagens dollar støttes av absolutt ingenting, og det er hvordan «Fed» (Federal Reserve) slipper unna med å skrive ut uendelige mengder av dem.
Når penger bare er papir fra trykkpressen, er de ikke verdt mer enn pengene i Monopol-spillet vi alle spilte som barn. Og etter hvert som flere våkner opp til denne sannheten, vil mistillit til systemet vokse, flere mennesker vil begynne å konvertere pengene sine til ting som faktisk har verdi, og resten vil være historie.
Se på episoden om «Situasjon Update» (video i originalartikkelen) (Link også her: https://www.brighteon.com/44f7c508-fdc1-4ad2-983a-a0cde648305d ) som en intro om hvordan dette kollapsende systemet fungerer. Du vil oppnå en større forståelse av markedets boom-bust-syklus, årsaken til inflasjonen, hvorfor Federal Reserve senker renten bare for å heve den senere, og hvordan dette ender.
«Østerrikerne vet at inflasjon er veksten i den virkelige pengemengden», skrev en kommentator om forskjellen mellom østerriksk økonomi og keynesiansk økonomi, hvor sistnevnte er det som underbygger det amerikanske finanssystemet.
«Prisveksten er forskjellig – hvor mange dollar bestemmer prisen på hvor mange varer? Da Federal Reserve-kabalen nettopp erklærte at de ville «sikre» hvert bankinnskudd, lovet de å doble pengemengden, omtrent 20 billioner dollar akkurat nå!».
*Ponzi-svindel eller Ponzi-opplegg, er en type investerings-svindel som er en variant av pyramidespill. Konseptet er oppkalt etter den italienske svindleren Charles Ponzi som på begynnelsen av 1900-tallet sto bak et av historiens mest omfattende bedragerier. Kilde: Wikipedia.
Fra Natural News, publisert 16 mars 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker og videointervju med Andy Schectman i originalartikkelen.
Originalartikkel: The endgame of the banking crisis is hyperinflation and currency collapse: WATCH as Andy Schectman explains.
Les også: Bankkollapsen i USA – hvorfor kommer den?
Etter Silicon Valley er det nå tur for kollaps i Credit Suisse og enda et tap for Oljefondet?
Rapport: Vil arabiske nasjoner gjøre avtale om gjenoppbygging av Syria og normalisering?
Av Dave DeCamp - 20. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/rapport-vil-arabiske-nasjoner-gjore-avtale-om-gjenoppbygging-av-syria-og-normalisering/
Arabiske land har tilbudt hjelp til gjenoppbyggingen av Syria og om å drive lobbyvirksomhet overfor USA, for å heve sanksjonene i bytte mot innrømmelser fra Assad.
Av Dave DeCamp, Anti-War 16. mars 2023
Wall Street Journal rapporterte torsdag at arabiske land tilbyr en avtale til Syrias president Bashar al-Assad som vil gjenopprette båndene mellom Damaskus og de fleste land i regionen.
Rapporten, som siterte ikke-navngitte arabiske og europeiske tjenestemenn, sa at i samtaler som opprinnelig ble ledet av Jordan, har de arabiske nasjonene foreslått milliarder verdt i bistand for å hjelpe landet med å gjenoppbygge etter 12 års krig og for å drive lobbyvirksomhet overfor amerikanske og europeiske regjeringer for å heve sanksjonene.
I bytte ønsker de arabiske nasjonene at Assad skal engasjere seg med Syrias politiske opposisjon, tillate tropper fra andre arabiske stater inne i Syria for å beskytte hjemvendte flyktninger, slå ned på narkotikahandel og forhindre Iran i å utvide sin tilstedeværelse i Syria.
Rapporten sier at samtalene fortsatt er i en tidlig fase, og det er ikke klart om Assad er villig til å akseptere det første tilbudet. USA har heller ikke vist noen interesse for å heve sanksjonene mot Syria da Representantenes hus nylig stemte for å opprettholde dem etter det ødeleggende jordskjelvet som rammet Syria og Tyrkia den 6. februar.
De amerikanske sanksjonene mot Syria er spesielt utformet for å forhindre Syrias gjenoppbygging, og Biden-administrasjonen har sagt at den motsetter seg regionale land som oppgraderer eller normaliserer båndene til Damaskus, selv om det er relatert til å hjelpe landet med jordskjelvhjelp.
Journal-rapporten sa at det som er viktig med innsatsen er at Saudi-Arabia er om bord, ettersom Riyadh tidligere var sterkt imot skritt for å normalisere forholdet med Assad. Saudi-Arabia har ikke hatt formelle diplomatiske forbindelser med Syria siden 2012, men Saudi-Arabias utenriksminister Faisal bin Farhan al-Saud ba nylig om dialog med Damaskus.
«I den arabiske verden er det en økende enighet om at status quo ikke er gjennomførbart. Vi har alle politikk, men vi har ingen strategi for å implementere den politikken», sa han i forrige måned.
Syrias re-integrering og støtte til gjenoppbyggingen forventes å være på agendaen på toppmøtet i Den arabiske liga senere i år. Damaskus ble ekskludert fra Den arabiske liga i 2011 da krigen brøt ut, og mange av medlemmene støttet det mislykkede forsøket på regimeskifte mot Assad.
Rapporten om en mulig avtale mellom Syria og nabolandene, kommer etter at Saudi-Arabia og Iran ble enige om å normalisere båndene i en avtale meglet frem av Kina.
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Report: Arab Nations Look to Make Deal on Syria Reconstruction, Normalization
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Les også: Seier til Kina: Iran og Saudi-Arabia gjenopptar diplomatiske forbindelser
Russofobien og dens farlige konsekvenser – del 1, om Nord Stream og MH17
Av Lars Birkelund - 20. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/russofobien-og-dens-farlige-konsekvenser-del-1-om-nord-stream-og-mh17/
Tvil skal komme tiltalte til gode og det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt, heter det i et anerkjent rettsprinsipp. Bør ikke det også gjelde Russland? Eller er det bare Norge og allierte som skal behandles rettferdig? Denne artikkelserien i tre deler viser noen eksempler på hva russofobisk forhåndsdømming kan føre til på internasjonalt toppnivå i politikken og hvor farlig russofobi derfor er.
Lee Harvey was a friend of mine
he used to take me fishing all the time.
He used to throw the ball to me when I was just a kid.
They say he shot the president, but I don’t think he did.
Dette refrenget stammer fra “Lee Harvey was a friend of mine”, skrevet av Bennison/Cotton, et ellers helt ukjent låtskriverpar for meg. De som har spilt den inn er også, meg bekjent, kun obskure artister som Tex Edwards, Homer Henderson og Laura Cantrell. Det siste verset lyder slik:
I saw it all on TV, Lee Harvey got gunned down.
Murdered by Jack Ruby, the biggest sleaze in town.
He stuck that gun into his rib and said: here’s looking at you kid.
Jack Ruby killed Lee Harvey, my TV proved he did.
Jeg tror ikke at noen norsk oversettelse vil yte rettferdighet til teksten, så jeg lar det bli med originalen, der jeg-personen i teksten forteller at han ikke får seg til å tro at Lee Harvey Oswald drepte president John F Kennedy. Dette med bakgrunn i at denne ‘jeg’ skal ha vokst opp med Oswald som en (eldre) lekekamerat, som kastet ball med ham og tok ham med på fisketurer, samt at han ikke ble overbevist av bildebevis som var med på å felle Oswald. Poenget i teksten er til slutt at ingen diskuterer hvem som drepte Lee Harvey Oswald, da ‘alle’ så det, direktesendt på TV. Ja, millioner så Jack Ruby skyte Oswald ved så og si å stikke pistolen inn mellom ribbena hans da han var på vei ut fra en rettsbygning.
Drapet på presidenten ble også filmet, men uten noen synlig gjerningsmann, eller menn, som i alle fall må ha befunnet seg på mye lengre avstand. Flere målinger har vist at en klar majoritet av USAs befolkning mistror den offisielle forklaringen1 som går ut på at Oswald drepte Kennedy alene og på eget initiativ (nesten like mange mistror den offisielle forklaringen om 9/11). De tror enten at Oswald var del av en konspirasjon med CIA og/eller andre og at han deretter ble brukt som syndebukk. Eventuelt at han ikke var involvert i det hele tatt (og allikevel ble brukt som syndebukk).
I begge tilfellene var det utvilsomt praktisk at Oswald ble drept før han rakk å vitne, to dager etter at Kennedy ble drept. Og det er naturligvis en av grunnene til at så mange ikke kan slå seg til ro med den offisielle forklaringen, som er av den typen som gir næring til konspirasjonsteorier. Konspirasjoner forekommer faktisk hele tiden over alt, på alle nivåer. Så da ville det være underlig hvis det ikke oppsto noen teorier om dem.
Russland er også lett å ty til som syndebukk. Nord Stream-sabotasjen 26. september 2022 er den mest aktuelle saken når dette skrives. Uten bevis ble Russland beskyldt også for det, til tross for at USA så og si hadde annonsert det på forhånd. Likevel var det i dagene etter sabotasjen ikke så mye som EN journalist, redaktør eller politiker i Norge som turte å anklage andre enn Russland. Det er et skremmende eksempel på hvordan Norge har blitt etter nærmere 75 år i NATO. Først etter flere måneder, etter at USA og Tysklands etterretning hadde hintet til at ukrainere gjorde det, turte de å utpeke noen andre, dvs Ukraina. Men fortsatt har de ikke turt å peke på USA. Og langt mindre Norge, som har blitt implisert av Seymour Hersh.
MH 17
17. juli 2014 ble det (etter alt å dømme) skutt ned et malaysisk passasjerfly, MH 17, med 298 mennesker om bord på vei fra NATO-landet Nederland over krigssonen i Øst-Ukraina til Malaysia.
Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart hadde advart mot å fly over dette krigsrammede området av Ukraina. Allikevel fortsatte flere sivile flyselskaper å bruke luftrommet. Det finnes flere teorier om hvordan dette skjedde og hvem som gjorde det. Jeg finner det mest sannsynlig at noen blant de såkalt prorussiske opprørerne skjøt ned flyet, vel og merke ved et uhell.
Men det er visse spørsmål som vestlige medier og myndigheter ikke har vært opptatt av.
1. Hvem hadde ansvaret for at passasjerfly brukte luftrommet i denne ukrainske krigssonen, til tross for advarsler og til tross for at det allerede hadde blitt skutt ned fly og helikoptre der? Hovedansvaret for at MH17 fløy inn der må ligge på Malaysia Airlines. Men hadde ikke også Ukrainas myndigheter et ansvar for å stenge luftrommet? Etter Russlands invasjon av Ukraina i fjor har de flere ganger bedt USA/NATO om å stenge sitt luftrom for russiske fly.
2. Hvem andre enn Ukrainas myndigheter hadde skylda for at de begynte å bombe sine landsmenn i øst, som førte til bruk av bakkebasert antiluftskyts av den typen som sies å ha skutt ned MH17? Noen uker før tragedien leste jeg en artikkel der det ble påstått at ukrainske bombefly ‘gjemte seg’ bak passasjerfly.2
3. Heller ikke vestlige myndigheter tok initiativ til å stenge luftrommet (som de gjorde i Libya tre år tidligere). Hadde tragedien skjedd hvis ikke USA/NATO/EU hadde støttet statskuppet fem måneder tidligere og deretter oppmuntret kuppmakernes krigføring i øst? USA/NATO/EU visste at de risikerte krig da de støttet kuppet og kuppmakerne i ettertid. Det var dermed en varslet utvikling. I det minste burde de ha gått kraftig inn for en løsning på krigen etter tragedien med MH17.
Dette er irriterende spørsmål for de som alltid peker ut Russland, nesten uansett hva det er. Men skal man følge det såkalte kausalitetsprinsippet, om at årsaken kommer før virkningen, hører de med.
For de stridende på bakken så vel som i lufta i denne krigssonen, handlet det om å drepe eller bli drept. I dette tragiske tilfellet trodde kanskje noen, i kampens hete, at passasjerflyet var et krigsfly.
‘CIA-avhopperen’ Ray McGovern,3 journalisten Robert Parry4 og Malaysias statsminister har stilt flere irriterende spørsmål. Sistnevnte sa at undersøkelseskommisjonen hadde bestemt seg for å gjøre Russland til syndebukk.5
I november 2022 dømte en domstol i Haag «to russarar og ein ukrainar for nedskyting av Malaysia Airlines-flyet i 2014 (…) Rettssaka starta 2020, etter fleire år med etterforsking av eit internasjonalt forskarteam leia av Nederland».6
Altså en domstol i et NATO-land. Hadde norske/vestlige medier og myndigheter akseptert en russisk domstol som frikjente russerne?
I en kommentar 22. november 2022 skrev Ray McGovern at den nederlandske domstolen ikke hadde fått adgang til de bevisene som USA hele tiden har sagt at de har. Han konkluderte med at «den nederlandske rettssaken var en parodi på rettferdighet» utført av «servile nederlendere for å hjelpe Washington med å sverte Russland».7
Jeg gjentar at jeg personlig finner det mest sannsynlig at prorussiske opprørere skjøt ned flyet. På den annen side finnes det folk som har undersøkt saken grundigere enn meg og som har kommet til andre konklusjoner.
MH 17 er nok et eksempel på at hemmelighold og uredelig saksbehandling fører til konspirasjonsteorier, som det ofte blir kalt når det konkluderes på måter som øvrigheta og mediene deres misliker. Men spørsmålene må stilles, og det gjenstår mange svar.
Denne artikkelserien i tre deler ble til gjennom arbeidet med min nye bok Krig’ som bestilt?8
____________________
3.https://original.antiwar.com/mcgovern/2021/07/11/blaming-russia-for-mh17-shoot-down-a-bum-rap/
4. “The Ever-Curiouser MH-17 Case”. https://consortiumnews.com/2016/03/16/the-ever-curiouser-mh-17-case/
5. https://www.reuters.com/article/uk-ukraine-crisis-mh17-malaysia-idUKKCN1TL0PI
6. https://www.nrk.no/nyheter/nedskytingen-av-mh17-i-ukraina-1.11836769
7. https://original.antiwar.com/mcgovern/2022/11/21/dutch-genuflect-to-us-convict-russians-for-downing-mh17/
8. https://falkenforlag.no/Krig-som-bestilt-p533126936