Nyhetsbrev steigan.no 20.03.2022
Dagens overskrifter:
Deler av den spanske økonomien stopper opp etter fem dagers landsomfattende lastebilstreik
Sanksjoner er et krigsvåpen og det rammer først og fremst de fattigste og mest utsatte
USA vil fjerne den iranske revolusjonsgarden fra svartelista
Russlands økonomi ikke så sårbar som Vesten ønsker seg – økonomer tror ikke på statskonkurs
Tvangsvaksinering kan bli en realitet i Norge
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Deler av den spanske økonomien stopper opp etter fem dagers landsomfattende lastebilstreik
Av red. PSt - 20. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/deler-av-den-spanske-okonomien-stopper-opp-etter-fem-dagers-landsomfattende-lastebilstreik/
I likhet med Trudeau-regjeringen legger Pedro Sánchez’ regjerende koalisjon skylden for lastebilsjåførenes streik på ytre høyre-elementer, mens de gir Putin skylden for rekordhøye gasspriser og flere tiår høy inflasjon i Spania. Dette skriver Nick Corbishley i naked capitalism.
Spanias allerede skrantende økonomi er i klemme etter at en streik fra lastebilsjåfører på ubestemt tid har stanset en rekke nøkkelnæringer. Kalt av Platform for Defense of Road Transport of Merchandise, begynte streiken på mandag og blir fulgt av anslagsvis 85 % av mindre lastebilbedrifter og selvstendig næringsdrivende. De protesterer mot høye drivstoffpriser, urettferdig konkurranse fra større selskaper og dårlige arbeidsforhold.
Økende varemangel
Store logistikknutepunkter som Mercamadrid har drevet med halv kapasitet de siste tre dagene, med et fall på hele 60 % i mottaket av produkter som frukt, grønnsaker, fisk og skalldyr. I Catalonia ser problemene ut til å være mindre uttalte. Barcelonas engrosmarked Mercabarna har mottatt 11 % mindre fisk og 33 % mindre grønnsaker, spesielt aubergine, zucchini og paprika. Som man kunne forvente, har panikkkjøp også forverret mangelen.
De viktigste flaskehalsene er i sørlige og nordlige deler av landet, i regioner som Galicia, Cantabria og Andalusia. Noen kantabriske fiskeflåter kunngjorde tirsdag at de ville stanse aktiviteten helt, da det ikke var noen måte å garantere at fangsten deres ville komme til markedet. Det samme skjer med fruktdyrkere sør i Spania. Onsdag ettermiddag bekreftet meieriindustrien at den slutter å jobbe fra torsdag fordi den ikke kan forsyne seg sjøl eller distribuere produktene sine.
Noen fabrikker har også blitt tvunget til å stenge på grunn av mangel på komponenter. De inkluderer et sukkerraffineri tilhørende Azucarera i Jerez de la Frontera og to stålproduksjonsanlegg, ett som tilhører Arcelor Mittal i Asturias og det andre til Acerinox i Los Barrios (Cádiz). En Opel-fabrikk i Zaragoza har også stoppet sin Linje 1, hvor Citroën C3 Aircross og Opel Crossland monteres, på grunn av forsyningsproblemer.
Bloomberg: Spain’s Construction Industry Nears Collapse as Truckers Strike
Sanksjoner er et krigsvåpen og det rammer først og fremst de fattigste og mest utsatte
Av red. PSt - 20. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/sanksjoner-er-et-krigsvapen-og-det-rammer-forst-og-fremst-de-fattigste-og-mest-utsatte/
Sanksjoner kan høres ut som et fredelig tiltak og som et alternativ til krig. Men all erfaring viser at sanksjoner er krig. Dette skriver Khury Petersen-Smith i nettmagasinet Truthout. Han skriver videre:
Erfaringa med virkningene av amerikanske sanksjoners rundt om i verden er viktig, spesielt fordi Washington og andre vestlige hovedsteder holder opp sanksjoner som et alternativ til krig. Vi bør imidlertid forstå dem i stedet som et krigsvåpen. Deres ødeleggende innvirkning resulterer i utbredt lidelse som kan være roligere eller mindre synlig for de fleste i USA enn en invasjon eller luftangrep er, men det er ikke mindre dødelig.
Dessuten har USA hatt en tendens til å kombinere en sanksjonspolitikk med militære operasjoner – spesielt i Irak og Iran. USA invaderte Irak i 1991 og innførte økonomiske sanksjoner, for så å invadere landet igjen i 2003. USA bombet Irak med jevne mellomrom mellom invasjonene mens de opprettholdt sanksjonene – noe som førte til underernæring av hundretusener av barn, fremmet utbrudd av infeksjonssykdommer og uforholdsmessig påvirket mennesker med nedsatt funksjonsevne i Irak. Og da Donald Trump utløste sine «maksimalt press»-sanksjoner mot Iran, gjorde han det mens han stasjonerte hangarskip utenfor Irans kyst og gjentatte ganger truet med luftangrep.
Faktum er at sanksjoner mot Irak tidligere, Iran i dag, og kanskje Russland nå, ble utformet for å påføre disse landenes befolkning skade med mål om «regimeendring». Dette begrepet refererer til handlinger fra ei regjering for å endre hvem som sitter med makta i et annet land. USA bruker økonomiske sanksjoner for å skape et nivå av elendighet på stedene de sikter mot for å skape uro. Ikke bare er dette djupt antidemokratisk, det er også historisk ineffektivt. USA har opprettholdt økonomiske sanksjoner mot Cuba, for eksempel siden 1960 etter revolusjonens seier der i 1959. Regjeringa som kom til makten gjennom den cubanske revolusjonen beskanske embargoen.
Petersen-Smith, som er motstander av Russlands invasjon og krigføring i Ukraina mener at de økonomiske sanksjonene først og fremst vil ramme vanlige mennesker i Russland og at det at de innføres nå kan føre til at det blir vanligere igjen å bruke sanksjoner mot land man vil straffe, antakelig også land som har færre ressurser enn Russland har for å dempe effektene.
Ideen med sanksjoner: ramme folket slik at de gjør opprør mot regimet
Ryan McMaken ved Mises Institute skriver:
Tanken bak sanksjoner har lenge vært å få befolkninga til å lide slik at «folket» skal gjøre opprør mot det regjerende regimet og tvinge regimet til å slutte med politikken som de sanksjonspåleggende regimene finner kritikkverdig. I mange tilfeller er det uttalte målet regimeendring.
Det er folket man rammer, men om man dermed rammer presidenten eller regimet er et annet spørsmål. Sanksjonen kan like gjerne konsolidere makta til den regjeringa som er mål for sanksjonene og føre til mer undertrykking.
Sanksjoner kan også gi uønskede bivirkninger. Som Richard Haass ved Brooking Institution viser:
Å prøve å tvinge andre til å delta i en sanksjonsinnsats ved å true med sekundære sanksjoner mot tredjeparter som ikke er villige til å sanksjonere målet, kan forårsake alvorlig skade på en rekke amerikanske utenrikspolitiske interesser. Dette er hva som skjedde da det ble innført sanksjoner mot utenlandske firmaer som brøt vilkårene i amerikansk lovgivning som berører Cuba, Iran og Libya. Denne trusselen kan ha hatt en avskrekkende effekt på viljen til enkelte individer til å gå inn i forbudte forretningsaktiviteter, men på prisen av økende anti-amerikansk sentiment … Sanksjoner økte den økonomiske nøden på Haiti, og utløste en farlig og kostbar utvandring av mennesker fra Haiti til USA. I det tidligere Jugoslavia svekket våpenembargoen den bosniske (muslimske) siden gitt det faktum at Bosnias serbere og kroater hadde større lagre med militære forsyninger og større tilgang til ytterligere forsyninger fra eksterne kilder. Militære sanksjoner mot Pakistan økte dens avhengighet av et atomalternativ, både fordi sanksjonene avskjærte Islamabads tilgang til amerikansk våpen og ved å svekke pakistansk tillit til amerikansk pålitelighet.
Sanksjonene rammer vanlige folk i Europa
Allerede nå ser vi at sanksjonen mot Russland har skadet økonomiene til svært mange europeiske land. Inflasjon, energimangel og forsyningsproblemer er blant det som rammer folk, og da først og fremst fattigfolk og vanlige arbeidsfolk.
Gåte: Hvorfor støtter venstresida sanksjoner?
Hvis det er slik at sanksjoner faktisk er et krigsvåpen som i dette tilfelle brukes at et antall imperialistiske makter for å ramme en annen imperialistisk makt, og disse sanksjonene først og fremst rammer arbeidsfolk og de mest utsatte både i øst og vest, hvordan kan det da ha seg at venstresida går inn for dem?
USA vil fjerne den iranske revolusjonsgarden fra svartelista
Av Bhadrakumar - 20. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/usa-vil-fjerne-den-iranske-revolusjonsgarden-fra-svartelista/
Av M. K. Bhadrakumar.
Axios rapporterte tidligere denne uka med henvisning til israelske tjenestemenn og amerikanske kilder at Biden-administrasjonen vurderer å fjerne Irans islamske revolusjonsgarde [IRGC] fra terrorsvartelista, til gjengjeld for en «offentlig forpliktelse fra Teheran til nedtrapping i regionen. ‘
Det er usannsynlig at Teheran vil gi noen slik «offentlig forpliktelse». Men, en «privat forpliktelse»? Vel, det kan være mulig. Axios-rapporten erkjente faktisk at «IRGC-svartelistinga ikke er direkte relatert til atomavtalen, og enhver beslutning vil ta form av en separat bilateral forståelse mellom USA og Iran.»
Uten tvil er opphevelsen av de amerikanske sanksjonene uforenlig med forbudet mot IRGC. IRGC er djupt integrert i landets økonomi og virksomhet. I følge noen estimater er opptil 60 % av Irans økonomi – inkludert både statlige og private selskaper – kontrollert av enkeltpersoner og enheter knyttet til IRGC.
Og IRGC er godt representert i statens organer. Å gjennomføre en atomavtale i Wien mens man utelukker IRGC-elitene fra å plukke dens lavthengende frukter er rett og slett urealistisk. Sjøl ikke amerikanere vil at det skal skje.
Det er fullt tenkelig at de også gleder seg til å gjøre forretninger med IRGC-sjefene. Tross alt er det best å gjøre forretninger med de som betyr mest i Teheran.
Alt i alt vil derfor Biden-administrasjonen godta Irans krav om å droppe svartelistinga av IRGC som en terrororganisasjon. Sakens kjerne er at USA er desperat etter å normalisere forholdet til Iran siden de også ser potensial til å undergrave Irans vennligsinnede bånd med Russland. Biden-administrasjonens umiddelbare mål er å frigjøre Irans oljereserver. Mengden iransk olje som kan komme inn på markedet når sanksjonene er opphevet er estimert til over to millioner fat om dagen!
Fra sørgeprosesjonen i Teheran 7. januar 2020 etter USAs drap på Soleimani der antakelig med enn 7 millioner mennesker deltok. Shutterstock Det største sørgeopptoget i historien?
Når det er sagt, er det ikke lett å oppnå en «bilateral forståelse» mellom USA og Iran om aktivitetene til IRGC. IRGC fungerer direkte under den øverste lederens tilsyn. Sjøl om det fra amerikansk side snarere er en formalitet som krever en utøvende ordre fra utenriksdepartementet for å legitimere IRGC, for den iranske sida er det også en «operativ vinkel» i tillegg – nemlig en forpliktelse til å avslutte Irans ekspansjon i den såkalt sjia-halvmånen som består av Syria, Libanon og Irak.
Det innebærer at Quds Forces «motstand» vrakes og at man tar til takke med fredelig sameksistens med Israel. Ser det enkelt ut?
Men når det kommer til Iran, er ingenting enkelt, for ingenting er støpt i jern. Bidro ikke Iran til USAs invasjon av Afghanistan og opprettelsen av en marionettregjering i Kabul? Motstandspolitikk var også et barn av vanskelige tider da landet ble beleiret. Med opphevelsen av sanksjonene er Iran ubundet for første gang etter revolusjonen i 1979.
Det er helt opplagt en økende uro blant regionale stater – og muligens til og med i Moskva – om Irans fremtidige retning. Raisi-regjeringen proklamerer nå en «balansert utenrikspolitikk» – «verken med Vesten eller Østen.» Utforminga av paradigmet i dette antyder at Teheran forventer at verdenssamfunnet står i kø på veien til Teheran.
Syrias president Bashar Assad (V) og UAE kronprins, Sheikh Mohammed bin Zayed Al Nahyan, Abu Dhabi, 18. mars 2022
Irans få standhaftige venner i regionen kan begynne å lure på hva som ligger i vente. Syrias president Assads besøk i De forente arabiske emirater på fredag antyder omstillinger. Assad håper å skape mer plass for seg sjøl ved å slutte seg til den arabiske familien. Nå har han aldri vært en tilhenger av «motstand» og er godt klar over at Emiratene er Israels nærmeste regionale allierte i Vest-Asia.
Poenget er at Iran helt sikkert vil søke integrasjon med den industrialiserte verdenen, noe som vil hjelpe landet med å få det beste penger kan kjøpe i teknologi eller varer og tjenester. Men Iran har også ambisjoner om at landet ikke skal være noen juniorpartner for Vesten.
Dette kommer til å bli en trapesakt. Integrering i verdensøkonomien vil kreve frigjøring av markedskrefter, som igjen medfører risikoer, ettersom den oppdemte sosiale og økonomiske misnøyen i landet søker politisk uttrykk og ånden kommer ut av flaska. Fargerevolusjoner kan ta mange former, som dagens historie viser. Når George Soros og kompani flytter inn, er ingenting umulig!
Iran vil selvfølgelig også være i tvil om USAs intensjoner. For tida trenger Washington en forståelse med Iran som er basert på kapasiteten til å pumpe mer olje. Men USAs tvilsomme intensjoner er velkjente og Iran har ikke lagt dem bak seg. Forbrytelsene USA har begått mot den iranske nasjonen er heller ingen hemmelighet.
Fremfor alt er det aldri noen konsistens i USAs politikk. Landets egeninteresser kommer først og sist. Iran trenger ikke å se langt for å se ruinene av USAs arabiske allianser når de har tjent sitt formål.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovjetunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline. India har tette forbindelser med Russland, og Bhadrakumar gjenspeiler en opinion i India og store deler av Asia som skiller seg vesentlig fra den europeiske.
Les også: Israelsk etterretning bisto USA med drapene på Soleimani og de andre ni
Russlands økonomi ikke så sårbar som Vesten ønsker seg – økonomer tror ikke på statskonkurs
Av red. PSt - 20. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/russlands-okonomi-ikke-sa-sarbar-som-vesten-onsker-seg-okonomer-tror-ikke-pa-statskonkurs/
Vestlige medier spår at Russland vil gå konkurs og at det vil skje med det aller første. Russland-konkurs nærmer seg med stormskritt, skriver Finansavisen. I et intervju med nyhetskanalen RT Arabic sier den russiske finansministeren Anton Siluanov at Russland har gjennomført rentebetalingene, og at det nå er opp til amerikanske myndigheter å vurdere om de vil godta betalingen, ifølge Reuters på bakgrunn at et intervju med Siluanov i RT. Financial Times en skriver likevel om en mulig konkurs. IMF-direktør Kristalina Georgieva sier til CBS at pengefondet «ikke lenger ser en russisk konkurs som usannsynlig».
Men er virkelig Russland i ferd med å gå konkurs, og er russisk økonomi så svak som disse spådommene skulle tyde på? Det er jo det de håper på, de som har vedtatt de drakoniske sanksjonene mot Russland.
Men økonomer tror ikke situasjonen er så alvorlig.
– Dette er en ny situasjon sammenlignet med andre land som har misligholdt gjelden sin, ettersom det er sanksjonene som skaper mislighold. Sånn sett er det ikke sikkert at det faktisk vil bli et mislighold, og de har fortsatt tredve dager på å løse situasjonen via forhandlinger. Hvorvidt det blir definert som et faktisk mislighold vil være avgjørende for om kredittforsikringene faktisk kommer til utbetaling, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Markets til Dagens Næringsliv.
Dersom det blir mislighold, vil vestlige obligasjonsmarkeder i praksis bli stengt for Russland en periode, sier Holvik.
– Men at lånemarkedet i Vesten tørker opp er ikke noe stort problem for Russland, ettersom landet har et kjempeoverskudd på handelsbalansen, som trolig blir enda større som følge av økte olje- og gassinntekter. Utenlandsgjelden til Russland utgjør heller ikke mye i det store bildet, sier Holvik.
– Man skal ikke undervurdere styrken Russland har i å være selvforsynt av mat og energi, samt ha råvarer de kan selge og få godt betalt for. Russland er ikke så sårbar som Vesten skulle ønske. De kan fortsatt låne penger av sine venner i andre deler av verden, som Kina og Iran.
En eventuell statsbankerott vil gjøre det vanskelig for Russland å hente penger i vestlige lånemarkeder. – Men dette er allerede vanskelig for Russland, så jeg tror ikke det vil gjøre så mye forskjell, sier økonomiprofessor Kjetil Storesletten.
Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, konstaterer at dette var helt som ventet, og tror ikke en konkurs vil få store konsekvenser. Russland har relativt lite gjeld med rundt 20 prosent av bnp, påpeker han. Av denne er rundt 80–85 prosent til innenlandske investorer, ifølge Jullum.
– De 20 milliarder dollar som er i utenlandsk gjeld må nok nedskrives for vestlige investorer, men det er for lite til at det har noen systemeffekt for Vesten. Europeiske banker og fond blir nødt til å skrive ned verdien på russisk gjeld, men det skaper ikke noen ny finansiell risiko. Det blir ingen ny «The big short»-film av dette her, sier Jullum, med henvisning til spillefilmen om finanskrisen i 2008/09.
Svært lav utenlandsgjeld
Russland har så lav utenlandsgjeld at alle vestlige land har grunn til å være misunnelige. Her er en graf over den russiske statsgjelda i utlandet i prosent av BNP:
Til sammenlikning kan man se på USAs statsgjeld i utlandet:
Sjølforsynt med mat og energi
Vesten vil heller ikke klare å sulte ut Russland. De kan stenge MacDonalds og Starbucks’, men det blir nok heller en fordel for hjemlige produsenter. Og Russland er som en av verdens største kornprodusenter sjølforsynt med grunnleggende matvarer.
Russland kan kvalifisere som det mest sjølforsynte landet i verden. Landet produserer betydelige mengder olje, kull, naturgass, metaller, hvete, mais, tømmer og husdyr. Den importerer biler, teknologi, medisiner og frukt. Bortsett fra medisiner, er ingen av de andre for kritiske til å stoppe en økonomi.
Vesten tvinger Russland til å dumpe dollar og satse på rubler, gull og yuan renminbi
Det Vesten oppnår med sine brutale sanksjoner mot Russland er å framskynde slutten på dollarhegemoniet. Russland og Kina har lenge forberedt seg på å forlate dollaren og gå over til nasjonal valuta og gull. Nå tvinger USA dem til å framskynde denne prosessen. Til og med India ser for seg å av-dollarisere økonomien sin. Deres handel med Russland vil skje i rupee og rubler.
Russlands finansminister sa i det nevnte intervjuet at dollarens troverdighet blir alvorlig undergravd av restriksjonene som amerikanske myndigheter sjøl pålegger bruken av amerikansk valuta. Av denne grunn, etter hans mening, begynner flere og flere land i verden å gjøre opp kontoer i nasjonale valutaer. Siluanov sa:
«Jo strengere restriksjoner på valutaoppgjør, desto høyere andel av oppgjør i lokal valuta. Vi ser at flere og flere selskaper, for å minimere risiko i handelsforbindelser, signerer kontrakter både i rubler og i valutaenhetene til landene vi handler med.»
Et gammel kinesisk ordtak sier at visse folk løfter en stor stein bare for å slippe den på sine egne føtter. Det spørs om det ikke er det Vesten gjør nå.
Tvangsvaksinering kan bli en realitet i Norge
Av Margrethe Salvesen - 20. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/tvangsvaksinering-kan-bli-en-realitet-i-norge/
Hvordan er det politisk mulig å innføre krav om vaksinepass, når heller ingen av vaksinene har fått endelig godkjenning?
Av Margrethe Salvesen. Tale ved demonstrasjon i Tromsø 18. mars 2022.
Hei Tromsø! Tusen takk for invitasjonen! Det er fantastisk godt å få være her med dere i dag.
Jeg vokste opp på en liten øy i Troms, utenfor Harstad mellom hav, fugl og kritisk tanke.
Som liten ble jeg opprørt av at samene ble tvangsinternert for å lære norsk i Finnmark.
I 2021 opplevde jeg at norske myndigheter ulovlig tvangs-internerte og isolerte friske mennesker i Norge.
Friske mennesker ble fraktet og nærmest tvangsisolert til karantenehotell. I Norge!
En hel befolkning ble tvunget til å gå rundt med munnbind!
Uten noen som helst kunnskapsbasert forankring!
Et land som bestemmer seg for å gi opp sitt eget ansikt, for å dekke ansiktene til sine borgere med masker overalt, er et land som har utslettet alle dimensjoner ved seg selv.
Koronapass har blitt forsøkt påtvunget oss under dekke av en «allmenfarlig sykdom» og ble først lansert som noe som skulle gi «vaksinerte» adgang og nekte andre adgang.
Selv om vi nå har en mild variant av korona, og regjeringen har bestemt at de skal fjerne alle tiltak, jobbes det med et sertifikat som skal skille vaksinerte fra uvaksinerte.
Det er forkastelig og uakseptabelt.
Men nå kan altså tvangsvaksinering bli en realitet i Norge.
De som ikke er vaksinert kan bli nødt til å oppholde seg innenfor bestemte områder.
De kan bli nektet samvær med andre og kan bli stengt ute fra barnehage og skole og nektet å ta kollektivtransport.
Uvaksinerte kan bli nektet adgang til offentlige, sosiale møteplasser.
Uvaksinerte vil kunne stå i fare for å miste jobb på grunn av sitt eget helsevalg.
Vi skal ha fri ferdsel i dette landet.
En passerseddel er uforenlig med et åpent og inkluderende samfunn. Et pass vil tvert imot medføre segregering, diskriminering og ekskludering.
Et vaksinepass strider mot selvbestemmelsesprinsippet og grunnleggende menneskerettigheter.
Det er vanvittig at det i det hele tatt diskuteres å etablere et A-lag og et B-lag i det norske likhetssamfunnet.
Jeg er opprørt og dypt bekymret over utviklingen som vi nå ser i demokratiet vårt.
Hvordan er det politisk mulig å innføre krav om vaksinepass, når heller ingen av vaksinene har fått endelig godkjenning?
De kliniske studiene avsluttes i 2023. Vi vet ingenting om langtidsvirkningene av disse vaksinene.
To av vaksinene er trukket tilbake i flere land på grunn av dødsfall. Det er meldt inn enorme tall på bivirkninger over hele verden. Antallet stiger time for time.
Hittil (pr. 15. mars) er det registrert over 58.000 bivirkninger etter vaksinering til Statens legemiddelverk i Norge.
Jeg syns det er det er fullstendig uforsvarlig å fortsette koronavaksineprogrammet.
Og det finnes ingen faglig begrunnelse, det finnes ingen hjemmel for å innføre denne passerseddelen i Norge!
Dette er et forslag som dersom det blir tatt til følge vil forandre Norge til en slags helse-apartheidstat, og som fremover vil skape et uutholdelig land å bo i for oss, og kanskje for folk i mange generasjoner fremover.
Vi vil se på andre mennesker med frykt og mistenksomhet.
Et dehumaniserende menneskesyn som fører til økt avstand mellom mennesker.
Det er mulig at vi innfører tiltak som vil være permanente deler av både våre og våre barns liv.
Når koronasertifikatet først er tatt i bruk, vil det være svært vanskelig å avvikle det.
Vi vet at koronasertifikatet ikke bidrar til å hindre smitte. Du kan bli smittet og smitte videre, selv om du er vaksinert.
Koronasertifikatet er et ekstremt inngripende tiltak. Det vil få betydning for alle, både vaksinerte og uvaksinerte.
I tillegg innebærer det farer og risikoer, og mange av dem kan vi ikke forestille oss i dag.
Koronasertifikatet gir ikke rettigheter, men etablerer en plikt for oss alle til å følge EUs stadige nye krav.
Ønsker vi virkelig at EU skal få bestemme hvor mange injeksjoner vi skal måtte ta her til lands for å beholde jobbene våre, uavhengig av de mange bivirkningene som innrapporteres?
Skal norske barn nektes å gå i barnehagen eller på skolen hvis de ikke har tatt tre eller fire doser av en injeksjon som kun er gitt betinget godkjenning.
Hvordan i all verden havnet vi her?
Politikere, fagfolk, journalister og bedrifter må alle være bekymret for at den situasjonen vi nå er i globalt og nasjonalt, kan resultere i en forvitring av folkestyret og menneskerettighetene.
Vi vet at mange mennesker er redde og da er det fakta som gjelder, fra myndigheter og media, og ikke minst: Folk må selv ta ansvar for å skaffe seg informasjon!
Det skapes et voldsomt press for at folk skal godta flere eksperimentelle vaksiner til tross for mange bivirkninger, – i siste instans for å kreve koronapass og tvangsvaksinering.
For det er dit vi skal dyttes og trues. EUs plan har helt siden 2018 vært å innføre vaksinepass i 2022. De er fullstendig i rute, og Norge er bare en vogn på det samme toget.
Det må gjøres kjent for borgerne hvilke avtaler norske myndigheter har inngått.
Vi har lenge sagt at regjeringens tilsidesettelse av Grunnloven med henvisning til smittevernloven er ulovlig og grunnlovsstridig.
Koronakommisjonen har også kommet med skarp kritikk mot regjeringen. Beslutningen om å stenge ned Norge skulle vært gjort av regjeringen og vedtak i statsråd og ikke av Helsedirektoratet.
Myndighetene forsikret seg heller ikke om at smitteverntiltakene var i tråd med grunnloven og menneskerettighetene.
Når meldinger av slik art forsvinner, hvilken kommunikasjonskanal har våre ledere da brukt?
Er det innenfor deres demokratiske mandat å bruke metoder som ikke kan spores? Regjeringen fikk innvilget 60 års hemmelighold om hvem som mente hva og hvorfor om tiltakene. Er det innenfor? Nei!
Vi kan ikke leve med at en gruppe embetsmenn og helsebyråkrater har etablert en smittevernstat som har skjøvet rettsstaten til side.
Det må omsider bli et oppgjør mot ledelsen i Helsedirektoratet og departementet!
Vi kan ikke tillate at helsedirektør Bjørn Guldvog og tidligere departementsråd i Helse- og omsorgsdepartmentet slipper unna med å sette Norges Grunnlov til side, og i tillegg slette vesentlig dokumentasjon om hvorfor Norge ble stengt ned.
Til nå har Stortinget stilt seg fullt og helt bak regjeringen. Men alle, også ledende politikere, må til syvende og sist stå til ansvar for sine beslutninger.
Norsk presse har ikke oppfylt sin rolle som den fjerde statsmakt. De har vært de største pådrivere for å opprettholde frykten og drepe et sunt og differensiert ordskifte.
Og nå svikter de også fullstendig i rapportering av bivirkninger som følge av vaksineringen.
For verdens maktelite har ikke tenkt at vi skal få tilbake noe som likner det livet vi kjente!
Med den globale unntakstilstanden som ble innført med covid-19 som påskudd, med påfølgende krig og inflasjon, er makteliten i verden på vei til å ødelegge våre demokratiske samfunn.
Innføring av en passerseddel som et koronapass er å trå over en absolutt grense. Når man våkner opp fra Tornerosesøvnen er det for sent!
Vi må stå sammen mot dette snikende tyranniet som innføres i land etter land.
Vi må stå opp for de norske samfunnsverdiene som likhet og frihet!
Vi må kjempe mot segregering og marginalisering, for vi er alle like og har samme rettigheter og plikter.
Vi ikke ha et klassedelt samfunn.
Hvor langt er de villige til å gå denne gangen? Det begynner i det små, men hvordan kan en stoppe en slik snøball som har begynt å rulle?
VI MÅ ALDRI GLEMME og vi må kjenne våre universelle rettigheter i en tid der historien synes å gjenta seg.
Det å frata menneskene grunnleggende rettigheter, er en urokkelig grense i et demokrati.
Og de ved makten sitter med retten til å definere hvilken gruppe du tilhører. Er det en frihet du ønsker å gi fra deg?
Vi lever nå i den farligste tid i menneskets historie. En informasjonskrig truer med å utslette den sivilisasjonen vi kjenner. Vi befinner nå oss på randen av en storkrig! En mulig atomkrig!
Det beste våpen er å tenke selv. Og vise omtanke for våre medmennesker. Jeg er sikker på at de verdiene vil seire til slutt! Hver og en av oss må tenke gjennom hva slags samfunn vi ønsker nå, og for våre barn – og handle deretter. Det er nå vi har valget.
Folkehelseinstituttet har endret ordningen for registrering av covid-19-assosierte dødsfall – hvorfor?
Av Terje Sørensen - 20. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/folkehelseinstituttet-har-endret-ordningen-for-registrering-av-covid-19-assosierte-dodsfall-hvorfor/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Folkehelseinstituttet (FHI) har endret systemet for registrering av covid-19-assosierte dødsfall.
I nettpublikasjonen «Endring i registreringen av covid-19 assosierte dødsfall» fra FHI, https://www.fhi.no/nyheter/2022/endring-i-registreringen-av-covid-19-assosierte-dodsfall/, datert 16.3.2022, beskriver instituttet endringene slik
(sitat 1)
Definisjoner:
Ny definisjon på et covid-19 assosiert dødsfall:
Dødsfall hvor covid-19 (ICD-10 kode U071, U072, U099, U109) er angitt på dødsattesten.
Tidligere definisjon på et covid-19 assosiert dødsfall:
Dødsfall hvor covid-19 (ICD-10 kode U071, U099, U109) er angitt på dødsattesten OG hvor den avdødde er registrert med en positiv SARS-CoV-2 prøve i MSIS.
(sitat 1 slutt)
I samme publikasjon gjentar FHI med litt andre ord også det samme
(sitat 2)
Frem til uke 10/2022 har overvåkingen av covid-19 assosierte dødsfall kun inkludert dødsfall med en bekreftet SARS-CoV-2 prøve i MSIS-registeret. Overvåkingen endres nå til å også inkludere dødsfall uten en bekreftet positiv SARS-CoV-2 prøve i MSIS, med tilbakevirkende kraft fra starten av pandemien.
(sitat 2 slutt)
Den nye ordningen innebærer med andre ord at det ikke finnes noen laboratoriebekreftelse om at avdøde har hatt en bekreftet positiv SARS-CoV-2-prøve. Og hvem er det som informerer myndighetene om at en person har dødd og angir dødsårsaken? Det gjør den personen, normalt en lege, som med dødsattesten overfor Dødsårsaksregisteret bekrefter at dødsårsaken er «covid-19-assosiert» gjennom å angi en eller flere av kodene fastsatt av Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Jeg har lagd en graf som viser utviklingen av covid-19-assosierte dødsfall etter gammel og ny ordning – se medfølgende «Illustrasjon 1».
Og som man tydelig kan se av de to kurvene i denne illustrasjonen for ukene etter 4/2022, gir dette betydelig ulikheter; de dødsårsaksfastsettende legene som ikke har noen bekreftet positiv SARS-CoV-2-prøve, har satt covid-19 som dødsårsak i flere tilfeller enn der det finnes en slik prøve.
Jeg har også utarbeidet en tabell som viser dødstallene for gammel og ny ordning fra uke 1/2022. Se medfølgende «Illustrasjon 2». Især fra og med uke 4/2022 blir ulikhetene betydelige.
Så til spørsmålet jeg har stilt i overskriften «Hvorfor har helsemyndighetene endret ordningen for registrering av covid-19 assosierte dødsfall?»
Som de fleste nordmenn er jeg opplært til og har hatt gode grunner til å stole på myndighetene og tro på det de meddeler meg, og at de er sannferdige og vil meg og mine landsmenn og folk i sin alminnelighet det beste. Gradvis gjennom de siste årene har jeg blitt mer i tvil om holdningen min har vært riktig, og særlig gjelder dette i den drøye toårsperioden jeg har opplevd som ivrig og særs interessert observatør og deltaker i debatten omkring det jeg kaller «corona/covid-19».
Jeg la fort merke til at myndighetene i utgangspunktet egentlig ikke ga FOR LITE informasjon, men snarere tvertom ga FOR MYE; de syntes å ha vært godt forberedt på at det skulle komme en influensautvikling som først ble klassifisert som «epidemi», men som raskt og tilsynelatende godt planlagt avanserte til «pandemi» ut fra ganske nylig fastsatte og langt mindre hinderstengende definisjoner fra Verdens Helseorganisasjons side. I det hele tatt ble det vel mye å gjøre – selv for en 24/7-pensjonist med mye disponibel fritid – bare med å lese og forstå alt sammen som ble dosert.
Og det var alltid noe jeg ikke skjønte og lurte på. Optimistisk e-postet jeg høflige spørsmål til helsemyndighetene – især til FHI. Som regel fikk jeg ikke svar i det hele tatt og purret. Det ble da av og til besvart med at man på grunn av masse arbeid med covid-19 ikke hadde tid til å svare, eller at man kun svarte på henvendelser fra media, eller hvis etatene en gang eller to svarte, var det stort sett «god dag, mann – økseskaft»! Jeg prøvde meg med trusler om å bringe saken inn for klageorganer og å vise til grunnlovsbestemmelsene om myndigheters svarplikt. Det hele kokte bort, og jeg ga opp. Ett for meg viktig spørsmål den gangen var hvorfor FHI etter siste uke i 2020 ikke lenger opplyste om hvor mange covid-19 assosiert døde som også hadde andre underliggende sykdommer, noe de hadde holdt på med siden uke 15/2020. Svaret var at det ikke lenger hadde noen interesse for FHI (jeg husker ikke nøyaktig hvordan man ordla seg)! I ettertid har jeg jo tenkt at det kunne ha noe å gjøre med at vaksineringen mot covid-19 i Norge begynte 27.12.2020, og at det kanskje kunne være greit for myndighetene å ikke blottlegge fakta som kunne svekke den intense vaksineringskampanjen vi har opplevd?
Derfor er jeg i dag her jeg sitter og leser myndighetenes begrunnelse(r) for å endre telleordningen for covid-19-assosierte dødsfall, meget skeptisk til det man anfører. Ligger det en hund begravd ett eller annet sted? Har man en tildekket/skjult agenda?
Rent umiddelbart anser jeg jo det som ufornuftig av myndighetene om de nå har en ordning som ser ut til å øke antallet covid-19-assosierte døde. At noen dør av en smittesykdom som myndighetene synes å ha gjort alt i verden for å hindre, synes lite gunstig for meg. Men er kanskje planen mer langsiktig? Ønsker myndighetene å holde «pandemibløffen» vedlike for senere på nytt å kunne iverksette tvangstiltak mot oss? Ønsker de støtte til forslaget om forlengelse av lovverket om smittetiltak? «Covid-19-dødsfallene stiger!!!», gjaller det fra myndigheter og halehengende massemedier. «Nye tiltak, nye tiltak, nye tiltak, nye tiltak, nye tiltak … … … …».
Jeg husker at de første redegjørelser fra helsemyndighetene brukte betegnelsen «covid-19-dødsfall» uten noen presiseringer. En del våkne folk – undertegnede nevnt i all beskjedenhet – hevdet at det ikke fantes bevis for at covid-19 var eneste årsak, men at det i tillegg kunne være mange andre – «komorbitet» kalt på fagspråket – og myndighetene endret da også til beskrivelser som f.eks. «XX personer døde AV eller MED covid-19», eller «covid-19-ASSOSIERTE dødsfall».
Kommer man nå etter nyordningen vekk fra kravet om bekreftet positiv SARS-CoV-2-prøve for å registrere dødsfall som «covid-19-assosierte» og over til kun den dødsårsaksskrivende leges mer eller mindre anekdotiske og «syningbegrunnede» og i ettertid vanskelig etterprøvbare oppfatning om covid-19 har vært involvert, kan det sjongleres med dødsfallantallet etter enhvers forgodtbefinnende. At de nye tallenes faktagrunnlag er blitt endret, er jeg redd ikke blir lagt særlig merke til av folk flest og/eller at det glemmes etter kort tid.
Flere skjulte/tildekkede begrunnelser turde òg finnes sikkert, men jeg stopper her.
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Innsnevring av kampsonen
Av Terje Alnes - 20. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/innsnevring-av-kampsonen/
Av Terje Alnes.
Aldri tidligere har massemedienes funksjon som produsenter av NATO-enighet vært tydeligere. Nå skal meningsrommet stenges.
Vi befinner oss i år null, ifølge de offisielle NATO-mediene. Ukraina-krigen endrer nemlig alt, skal vi tro disse. Derfor gjennomgår de vestlige demokratiene nå en fase av politisk opprensking. Denne krigen skal brukes for det den er verdt; til å flytte politiske fjell. De som utfordrer det offisielle USA/NATO-narrativet om Ukraina stemples som pro-russiske «nyttige idioter» og skal hindres i å nå ut til offentligheten.
Nå kreves ensretting og samling i «NATO-familien» (begrep brukt av journalist i NRK Dagsrevyen), de som ikke kjøper manuset fra USA og NATO skal stilles til veggs. Samtidig skremmes befolkningen til å godta enda mer militær opprustning og enda strengere sanksjoner mot fiendestater. Freden skal sikres ved å blåse forsvarsbudsjettene i NATO-landene ytterligere opp. Logikken må være at mangel på våpen er en årsak til krigen.
– It’s 2022 and people still believe the US is pouring weapons into a foreign country to protect freedom and democracy.
– Caitlin Johnstone, «The Us Chose This Conflict«
I Norge tar folk langt inne på den politiske venstresiden til orde for å revurdere sikkerhetspolitikken de har holdt fast på siden Norge entret NATO i 1949, og som inntil nå har representert en opposisjon til NATO-sosialdemokratiet. Da krigen igjen kom til Europa er det visst dette som er nytenking. Ikke farvel til våpnene, men farvel til nedrustning. Storstilt militær opprustning er medisinen som skrives ut til alle NATOs 30 medlemsland.
Anti-krigsstemmene kveles
Ukraina-krigen har skapt et politisk klima som må glede haukene i Washington. De som betales rundhåndet av våpenindustrien, og plasseres i politiske tenketanker eller sponses til en plass i Kongressen, setter dagsorden som aldri før. I nært samarbeide med massemediene fester det militær-industrielle kompleksets ideologiprodusenter nakkegrep på opinionen. Krigsbevegelsen bruker nå muligheten til å kvele motstemmene.
Det er ikke bare tilgangen til russiske medier som stenges for folk i Vesten. Nå tas det aktive grep for å fjerne vestlige anti-krigsstemmer fra den offentlige bevisstheten. Disse er allerede borte fra de tradisjonelle mediene, derfor skjer utrenskingen på de sosiale medieplattformene. Over natten fikk kritiske stemmer som Chris Hedges, Lee Camp og Abby Martin slettet hele programserier fra YouTube. Googles algoritmer endres stadig i disfavør av krigsmotstanderne.
Den politiske virkeligheten er blitt enøyd
De samme som anklager andre for å være pro-russiske er selv gjennomgående anti-russiske. Ingen som helst forståelse av motpartens synspunkter aksepteres. Den politiske virkeligheten er blitt enøyd. Derfor er det tøffe tider for de få norske akademikerne som før krigsutbruddet prøvde å nyansere de ensidige NATO-perspektivene. For disse gjelder visst ikke den akademiske friheten, nå kreves botsgang og retrett fra tidligere standpunkter.
Det er uhørt å hevde at Ukraina-krigen er et resultat av systematisk NATO-ekspansjon østover, og at vestlige politikere dermed bærer et ansvar. Det benektes at løfter ble gitt til Sovjetunionens ledere mot en slik ekspansjon, til tross for at det er lett å dokumentere at slike løfter ble gitt.
– NATO exists to deal with the problems created by its existence.
– Noam Chomsky
Da NATO i 2008 åpnet for at også Ukraina og Georgia på sikt kunne bli medlemmer, krysset de bevisst russernes toleransegrense. NATO aksepterer ikke tanken om nøytrale bufferstater, men sier at stater må kunne velge selv. Vesten er likevel ikke sikre på at befolkningen i disse statene på fritt grunnlag velger det «riktige» NATO/EU-standpunktet. Derfor er det brukt milliarder av dollar de siste tiårene på direkte påvirkning av befolkningen i Ukraina, på samme vis som dette er gjort over hele Øst-Europa. Vestlig «soft power» er brukt på en måte som vi selv aldri ville akseptert at andre stater hadde brukt mot vår egen befolkning.
Fra NATO-hold fremmes en type politisk idealisme, på bekostning av politisk realisme. Denne mangelen på politisk klokskap er en direkte årsak til krigsutbruddet. Men det får du ikke påpeke uten å bli klubbet ned.
Stoltenbergs atomvåpentrekk
Mange er trolig ikke klar over at Jens Stoltenberg i fjor høst åpnet for å flytte NATOs atomvåpen øst for Tyskland, enda nærmere Russland, noe som ville ha gjort varslingstiden ved et atomangrep/-uhell enda knappere. Dette trekket ble selvsagt lagt merke til i Russland. Dra parallellen til Cuba-krisen i 1962, da Sovjetunionen ville utplassere atomvåpen på Cuba, og du skjønner kraften i denne provokasjon. Verden var på randen av atomkrig i 1962, NATO og Stoltenberg er villige til å gamble med det samme i 2022.
Stoltenbergs uttalelse kom før den russiske styrkeoppbyggingen mot grensen til Ukraina skjedde. Men dette skal vi ikke kunne snakke om uten å bli beskyldt for å gå Putins ærend.
«Dette er jo ikke første gang det bryter ut krig et sted»
«Herregud, nå får jeg si noe som sikkert provoserer, men dette er jo ikke første gang det bryter ut krig et sted.» Et godt stykke ut i intervjuet jeg gjorde med fredsforsker Jan Oberg, da intervjueren var på sitt mest dystopiske, følte Oberg tydeligvis behov for å ta et steg tilbake.
De som snakker om Ukraina-krigen som en krig som endrer alt, gjør nemlig et selektivt utsnitt av historien. Dette er i USAs og NATOs interesse, for slik kan de bruke Ukraina-krigen som en restart. Nå skal vi alle tvinges inn i den politiske korttidsminneforeningen.
Det er som om den folkerettsstridige NATO-krigen mot Jugoslavia i 1999 er retusjert bort fra det kollektive minnet. NATO angrep da med over 1.000 fly og gjennomførte en 78 dager lang bombekampanje. 900 mål ble angrepet, 26.000 bomber, missiler og maskinkanongranater ble brukt. Klasebomber og prosjektiler av utarmet uran var en del av arsenalet.
Jugoslavene hevdet at opptil 5.700 sivile ble drept, NATO mente det var mindre enn 1.500. Til sammenlikning: I følge FN skal minst 816 sivile være drept i Ukraina siden krigen startet 24. februar. Disse tallene ble oppdatert 18. mars.
Les også: Ødeleggelsen av Jugoslavia, del 1 og del 2.
Hvis du ikke husker denne ulovlige angrepskrigen i NATO-regi, så er det ikke din feil. Det er nemlig ikke meningen at du skal huske dette, for den krigen var det vi som startet.
Politiske hersketeknikker
Å slenge ut ordet «whataboutism» er en retorisk hersketeknikk designet for å la debatten snevre inn til enkelthendelser. Slik skal vi nektes å se det store bildet. Denne hersketeknikken brukes flittig i disse dager. Stadige forsøk på verbal nedklubbing møter den som prøver å minne folk på USAs endeløse massedrapskriger og NATOs folkerettsstridige out-of-aerea kriger. Tilsynelatende er det politisk haram å sette dette opp mot Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina.
EU har etablert et eget byrå – EuvsDisinfo – for å kontre det de kaller russiske desinformasjonskampanjer, der Vestens hykleri rundt angrepskriger og folkerettsbrudd er en gjenganger. For EU, NATO, USA og affilierte massemedier er det et hovedpoeng å fremstille krigen i Ukraina som en unik, historisk hendelse, som krever «samling i NATO-familien» og øyeblikkelig overføring av et uendelig antall milliarder dollar til Vestens våpenfabrikker.
Den som evner å se bortenfor den politiske blodtåka skjønner at dette er en elendig politisk analyse.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.