Nyhetsbrev steigan.no 20.02.2023
«Menn samles sammen som kveg i Transcarpathia»
Er fugleinfluensa “den neste greia”?
FN-eksperter: Iranere med blodsykdom dør på grunn av USAs sanksjoner
I Sveits blir det folkeavstemming om bevaring av kontanter
«Leiv Eiriksson oppdager Amerika» og wokeideologien
Et forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige
Tysk presse diskuterer svindel i forbindelse med uttesting av Pfizer-vaksiner
«Menn samles sammen som kveg i Transcarpathia»
Av red. PSt - 20. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/menn-samles-sammen-som-kveg-i-transcarpathia/
Den 23. januar publiserte den ungarske utgaven av Pesti Srácok en videorapport med tittelen «Menn samles sammen som kved i Transcarpathia».
Dette skriver Francis Moore på The Duran.
I historien sier korrespondent Fussy Angela (FÜSSY ANGÉLA) at den største mobiliseringen blir utført i Transcarpathian-regionen i Ukraina siden begynnelsen av den russiske invasjonen. Dette er på grunn av behovet for å veie opp for de store tapene til den 128. fjellovergrepsbrigaden til de væpnede styrkene i Ukraina, som ble dannet i Transcarpathia, har hatt store tap i kampene nær Soledar i Donbass.
«[Lokale innbyggere] sier at det ikke har vært noen slik mobilisering i Transcarpathia siden krigen begynte.Det er anslått at hundrevis av ukrainske militære og politimenn har oversvømmet Transcarpathia de siste dagene.buss, i en barnehage, på en kafé… De går allerede inn i husene,” rapporterer Pesti Srácok og siterer lokale innbyggere.
Spesielt den ungarske avisen Metropol rapporterte at likene av det ukrainske militæret i nærheten av grensen til Ungarn ble lagret i flere uker i en kjøleskapsbil. Deres pårørende er ikke informert om deres død. En annen ungarsk utgave av Ripost at Ukrainas sikkerhetstjeneste forbyr slektningene til de døde transkarpatiske ungarerne å søke etter informasjon om dem på sosiale nettverk eller offentlig rapportere deres død.
«Den 128. separate fjellovergrepsbrigaden til Ukrainas væpnede styrker beveger seg raskt mot sin sjette omorganisering.<…> I hast samlet for femte gang, ble den 128. umiddelbart kastet til Zaporozhye-fronten.Inntil nylig gjaldt omorganiseringen av 128. alltid bare menigheten, og de overlevende 20-25% var en del av kommandostaben til brigaden.Men på Zaporozhye-fronten er tradisjonene i det 128. i endring», skrev den russiske representanten Vladimir Rogov på Telegram og antydet store tap blant det ukrainske militæret.
Ungarns utenriksminister og utenriksøkonomiske relasjoner Péter Szijjártó uttalte offentlig at de transkarpatiske ungarerne blir mobilisert inn i den ukrainske hæren på en «hard måte» og oppfordret Kiev til å revurdere sin politikk overfor denne gruppa. «Sammen med ukrainerne dør også ungarerne. <…> Ungarerne som bor i Transcarpathia blir tross alt også mobilisert inn i den ukrainske hæren. De siste dagene har det dukket opp opptak av hvor hardt dette noen ganger skjer,” sa han, og understreket at mange av de mobiliserte senere dør.
Spenningen rundt det ungarske samfunnet i Transcarpathia har ikke unnsluppet de ukrainske fascistene. Umiddelbart på nyåret 2023 dro flere titalls medlemmer av den fascistiske organisasjonen Pravij Sektor (Høyre Sektor) til byen Beregovo i Transcarpathia på grensa til Ungarn. Der ga de følgende melding til de ungarske ukrainerne:
«Du er på ukrainsk jord. Vi vil finne hver og en av dere som har mottatt pass og mottar tilskudd fra magyarene [ungarerne]. Husk: vi kommer etter deg! Vi er overalt! Vi er overalt! Vi finner deg! Vi vet hvor du jobber, vi vet hvor du bor, hvor barna dine går på skole.»
Ungarn vil ikke ratifisere EU-medlemskap for Ukraina så lenge ukrainere i landet undertrykkes
Ungarske myndigheter kommer ikke til å ratifisere Ukrainas medlemskap i EU hvis Kiev nekter å løse spørsmålet om undertrykkelse av nasjonale minoriteter, sa lederen av den ungarske statsministerens administrasjon, Gergely Gulyás nylig.
«Hvis det ikke er noen framgang i spørsmålet om nasjonale minoriteter, vil det ikke være noen ungarsk ratifisering,» sa Gulyás.
Han bemerket at noen lover i Ukraina som regulerer nasjonalitetspolitikk ikke oppfyller EUs standarder. Han bemerket også at hvis Kiev ble medlem av NATO nå ville det bli verdenskrig.
Området tilhørte kongeriket Ungarn inntil landet ble desimert gjennom Trianonavtalen etter første verdenskrig.
Det våre hjemlige Ukrainaentusiaster ikke later til å være klar over er at rasismen til regimet i Kiev ikke bare rammer de russisktalende og russere generelt. Den ukrainske statsideologien er rasistisk også mot jøder, polakker, rumenere, ungarere, rutenere og alle andre minoriteter i Ukraina.
Er fugleinfluensa “den neste greia”?
Av Foreningen lov og helse - 20. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/er-fugleinfluensa-den-neste-greia/
Den ganske enkle metoden å monitorere hovedstrømspressen og identifisere hva som kommer – altså hva som er neste “prosjekt” eller neste “current thing” fungerer stort sett veldig bra. Nå er det tegn som indikerer at vi snart muligens kan si: “here we go again!”, og at fugleinfluensa kan bli neste “current thing”. Det har kommet oppslag mange steder i senere tid, for eks i Daily Mail:
Av Terje, Foreningen lov og helse.
Når avisene begynner å teppebombe oss med artikler om at “ekspertene er bekymret” er det grunn til å være bekymret, riktignok ofte på en litt annen måte enn det selve “eksperten” uttrykkeR i artikkelen. Washington Post er også i gang:
Også i Norge er det nevnt, men foreløpig er meldingene moderate – her for eks. i VG (som kopierer NTB) som omtaler kort en melding fra WHO:
Dette er jo en ganske moderat melding. Men vi biter oss merke i:
Han påpekte at risikoen for sykdom hos mennesker er lav, og at det har blitt oppdaget få tilfeller hos mennesker siden influensavarianten dukket opp i 1996. – Men vi kan ikke anta at det vil forbli tilfellet, og vi må forberede oss på enhver endring i status quo, fortsatte Tedros.(min uthevning)
Er det lov å være litt vågal og spå at en slik endring dessverre og uheldigvis vil komme etter hvert? Vi får se hva det blir til, men Sky News svekker i hvert fall ikke mistanken:
Og vaksiner hører alltid med:
Vi får nok ikke “virus-fred” på lenge. Siste året har vi sett mange tegn på at det regimet vi har opplevd angående koronavirus skal overføres i hvert fall i noe grad over også til influensa, og kanskje også andre virus. Pressen har skrevet mange artikler høsten 2022 om “virussesongen”, her NRK:
Vi ser her i utdraget:
Men det er flere ting som overrasker fastlegen med årets virussesong – Det som vi opplever som spesielt er at sesongen begynte allerede i mai og juni, og siden har det vært en jevn strøm av pasienter med luftveisrelaterte plager.
At en virussesong begynner i mai/juni er vel så vidt vi vet meget uvanlig. Hva kan det komme av?
Uansett, selv om influensa de siste tiårene har blitt pushet mer og mer som en “farlig greie” (bortsett fra akkurat i Covid19-pandemien, da var influensa “ingenting” i forhold til Covid-19 ifølge narrativet) og influensavaksinen har blitt pushet mer og mer som noe alle bør ta, har vel god gammeldags forkjølelse sluppet ganske billig unna til nå. Journalist og programleder i MSNBC Jasmin Vossoughian, kan imidlertid kanksje få til å endre på dette. Se dette klippet på noen minutter – dette er stor idrett:
Hun fikk altså både perikarditt og myokarditt. Og hva var grunnen, – jo forkjølelse (!). Det eneste som manglet her fra den trolig fullvaksinerte (antakeligvis 3-4 og doser eller mer) Vossoughian var at hun takket også vaksinen mot Covid-19 for at denne forkjølelseslidelsen tross alt gikk såpass bra!
Hvis hele det ovennevnte konglomeratet av virus ikke monner, kan kanskje følgende skremme oss tilbake i “Covid-form” igjen, her med Dagbladets sedvanlige skrikende dramaturgiske layout av 13. februar 2023:
Det er litt tidlig å si om fugleinfluensa blir “spunnet” videre til noe “større”. Det har vært tilfeller hvor slike presse-kampanjer dabber av igjen. Det siste var tilfellet med med apekopper, hvor det hele dabbet av etter en periode med skrikende overskrifter i avisene, daglig telling av smittede og pressemeldinger fra WHO. De rakk til og med å erklære apekopper for allmennfarlig sykdom, noe som virkelig må ansees som kreativ bruk av definisjonene, egentlig på (eller over) grensen til å kunne kalles en helt falsk definisjon.
Uansett, det å leve i en slags “pandemi- og virus-stafett” er en selsom opplevelse, og siste ord er nok ikke sagt angående dagens samfunns største influenser- og fryktfenomen – nemlig de fryktinngytende virusene.
Denne artikkelen ble først publisert av Foreningen lov og helse.
FN-eksperter: Iranere med blodsykdom dør på grunn av USAs sanksjoner
Av Dave DeCamp - 20. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/fn-eksperter-iranere-med-blodsykdom-dor-pa-grunn-av-usas-sanksjoner/
Sanksjoner har redusert tilgangen til medisin
Av Dave DeCamp, 16. februar, 2023
FN-eksperter sa denne uken at amerikanske sanksjoner mot Iran forårsaker flere dødsfall blant iranere med talassemi, en medfødt blodsykdom som krever spesialisert medisin.
«Mangelen på tilgang til medisiner har resultert i mange flere dødsfall», sier to FN-eksperter, Alena Douhan og Obiora C. Okafor, ifølge en pressemelding fra FN tirsdag.
«Siden USAs gjeninnføring av sanksjoner mot Iran i 2018, har overholdelsen av sanksjonene eskalert, noe som påvirker importen av livreddende, jernregulerende medisiner for iranske talassemi-pasienter. Dette krenker ikke bare deres rett til helse, men resulterer også i økte komplikasjoner og dødelighet», sier Douhan og Okafor.
USA insisterer på at sanksjonene mot Iran teknisk sett har unntak for humanitære varer. Men historien viser at internasjonale banker og selskaper generelt, helt unngår å gjøre forretninger med tungt sanksjonerte nasjoner på grunn av frykt for å komme på kant med restriksjonene.
«De humanitære unntakene for medisinske varer i amerikanske sanksjonsregler er komplekse og uklare. I tillegg pålegger nyere amerikansk praksis høye bøter mot farmasøytiske selskaper som selger medisin til Iran, noe som utløser frykt i medisinsk, leverings- og forsikringsvirksomhet», sier ekspertene.
De sa at en nøkkelmedisin for talassemi, produsert av det sveitsiske farmasøytiske konsernet Novartis og ingredienser til disse medisinene laget av det franske selskapet Roquette Frères, ble nektet Iran på grunn av sanksjoner. Ifølge FNs pressemelding har Iran et «spesielt høyt» antall talassemipasienter som trenger spesialiserte medisiner under blodtransfusjoner.
Douhan og Okafor sa at lovligheten av amerikanske sanksjoner og håndhevelsen av dem er «tvilsom i henhold til folkeretten». De oppfordret USA til å «sikre at humanitære unntak for medisiner effektivt implementeres, at eventuelle hindringer i finansielle transaksjoner for medisinske formål løftes, og at ingen sekundære sanksjoner pålegges de enkeltpersoner eller enheter som engasjerer seg med Iran og iranske virksomheter i denne forbindelse.»
Douhan er FNs spesialrapportør om virkningen av ensidige tvangstiltak og har tidligere oppfordret til å oppheve alle sanksjoner mot Iran på grunn av deres innvirkning på sivile. Mer nylig har hun oppfordret USA og andre vestlige land til å heve sanksjonene mot Syria i kjølvannet av et ødeleggende jordskjelv som har drept rundt 6000 syrere.
USA utstedte et 180-dagers unntak for sine sanksjoner mot Syria som gjelder for «alle transaksjoner knyttet til hjelpearbeid rundt jordskjelvet». Men Douhan og andre FN-eksperter sier at det ikke er nok og ber om at alle sanksjoner, som er spesielt utformet for å forhindre gjenoppbygging av Syria, heves.
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
UN Experts: Iranians With Blood Disorder are Dying Due to US Sanctions
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
I Sveits blir det folkeavstemming om bevaring av kontanter
Av Romy Rohmann - 20. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/i-sveits-blir-det-folkeavstemming-om-bevaring-av-kontanter/
97 % av sveitsiske borgere har fortsatt kontanter i lommeboka
Swiss Freedom Movement (FBS) har nå samlet inn nok underskrifter (111 000) til å kreve en nasjonal avstemning om å bevare kontanter for ettertiden. Hvis dette forslaget blir vedtatt, vil det bety at den føderale regjeringen må sørge for at mynter og sedler alltid er tilgjengelige i tilstrekkelige mengder.
Av Romy Rohmann.
Dessuten må ethvert forsøk på å erstatte den sveitsiske francen med en annen valuta, bety at for eksempel dersom sentralbanken ønsker å innføre en digital valuta må dette også gjennom en folkeavstemning.
Free Switzerland Movement (FBS) er opptatt av at kontanter spiller en mindre rolle i mange økonomier, ettersom elektroniske betalinger mer og mer blir standard for transaksjoner i våre stadig mer digitaliserte samfunn, dette gjør det lettere for staten å overvåke innbyggernes handlinger. Derfor ønsker de å få lagt inn en klausul i Sveits’ valutalov, som styrer hvordan sentralbanken og regjeringen forvalter pengemengden, en klausul som fastsetter at en «tilstrekkelig mengde» av sedler eller mynter alltid må forbli i omløp.
«Det er klart at … å kvitte seg med kontanter ikke bare berører spørsmålet om åpenhet, enkelhet eller sikkerhet … men også innebærer en enorm fare for totalitær overvåking,» sa FBS-president Richard Koller på gruppens nettside.
Ifølge funn fra den sveitsiske nasjonalbankens siste undersøkelse av folks forbruksvaner, utført høsten 2020, har 97 % av sveitsiske borgere fortsatt kontanter i lommeboka.
40 prosent av transaksjonene ble fortsatt utført med kontanter, dette er høyere enn mange av Sveits mer kontantløse europeiske naboer, som Storbritannia (rundt 15 %), Sverige (under 10 %) og Norge (3-4 %, laveste nivå av kontantbruk i verden).
Kontantbruken avtok under pandemien, hovedsakelig på grunn av ubegrunnet frykt for at kontanter kunne forverre spredningen av COVID. Denne frykten ble satt i gang og forstørret av media og mange nektet håndtering av kontanter på grunn av dette. Selv om denne smittefaren gang på gang ble avvist fortsetter forhandlere i enkelte land å avvise kontanter.
Det er tre unike fordeler med kontanter, ifølge SNB
For det første gjør kontanter det oversiktlig og enkelt å administrere pengene dine. Det er lettere å holde et godt grep om forbruket ditt med sedler og mynter. Du trenger bare å åpne lommeboken for å se om du har råd til ekstra utgifter. Det er med god grunn at foreldre vanligvis gir barna lommepengene i kontanter. Når du derimot holder et plastkort inntil en betalingsterminal, ser du bare et beløp som vil bli belastet kontoen din på et tidspunkt i fremtiden.
For det andre, takket være dens enkelhet i bruk, lar kontanter alle delta i økonomien og i det sosiale livet. Du trenger ikke en konto eller mobiltelefon for å betale med mynter og sedler, og du trenger heller ikke tilhørighet til digital teknologi.
For det tredje, når du betaler med kontanter, trenger du ikke oppgi personlige opplysninger som navn eller kortnummer. Ved elektroniske betalinger lagres imidlertid informasjon om personene som utfører betalingen og deres betalingsatferd.
Det vi også kan legge til er at kontanter sikrer oss ved en situasjon når kortterminaler en ute av drift, dette opplevde vi i Norge i mai 2022,
Norges «kontantkrise» ser ut til å ha oppmuntret både regjeringen og Norges Bank til å styrke kontanttjenester og retten til å betale med sedler og mynter. Justis- og beredskapsdepartementet fremmet i september 2022 forslag til endringer i loven for å styrke retten til å betale kontanter, med krav om at fysiske virksomheter skal akseptere det.
I denne svenske dokumentaren; Kriget mot kontanterna belyses de problemene som oppstår når kontantene forsvinner og hvordan bankenes makt øker i takt med dette.
Det vi veit er at de fleste sentralbanker, inkludert Norges Bank og SNB, ser på muligheten for å lansere sine egne digitale sentralbankvalutaer, eller CBDC, i en ikke så fjern fremtid. Mens de fleste sentralbanker gjentatte ganger har sagt at CBDC-er, når de er lansert, vil eksistere sammen med kontanter, er det ingen garantier for at det er det som vil skje, eller under hva slags forhold.
Vi i Steigan.no har skrevet om kampen om retten til bruk av kontanter i flere artikler, vi intervjuet også leder Kim René Hamre leder for JA til kontanter i august, for å få mer informasjon om arbeidet deres og organisasjonen, og dette er noe av hva han sier:
Vi i «JA til kontanter» kjemper for den viktige rollen kontantene utgjør i samfunnet, for å opprettholde personvern, for å inkludere alle de ikke-digitaliserte menneskene som av en eller annen årsak ønsker og bruke kontanter. Kontanter utgjør å ifølge b.la. Norges bank en viktig konkurranse til banker og for at priser på bank tjenester holdes nede, om kontantene fjernes vil det være enklere for bankene og ta høyere gebyrer for digitale betalingstjenester ettersom dette da vil bli et av de eneste alternativene.
Kontanter utgjør ikke minst en svært viktig nasjonal beredskap for å unngå kaos og kollaps i samfunnet, om vi skulle bli utsatt for cyberangrep eller lignende og de digitale betalingstjenestene svikter.
Dette fikk vi b.la. merke 16. Mai da nærmere 130.000 kortterminaler var nede og kontanter var det beste alternativet og et av de eneste som fungerte, til tross for at dette varte i korte timer så endte det med gigantiske køer til minibanker og mye frustrasjon. Det medfører å et betydelig tap i inntekt for virksomhetene det rammer, og hvem erstatter den tapte inntekten og de ulempene dette har medført? Svaret på det er nok ingen. Ikke lenge etterpå så kom et hacking angrep mot slutten av Juni fra en russisk hacking gruppe, som rammet viktige statlige digitale tjenester og tjenesten BankID. Dette rammet selv meg som var i utlandet på dette tidspunktet, men heldigvis så hadde jeg med meg kontanter som gjorde at alt gikk fint men uten de så hadde jeg måtte gå flere dager uten å kunne betale for meg i påvente av at banken skulle få ordnet opp i problemet.
https://steigan.no/2022/08/jat-til-kontanter-nei-til-overvaking-og-kontroll/
Den gangen hadde FB gruppa Ja til kontanter 57 000 medlemmer, nå har den 59 517 medlemmer så det er tydelig at det også er noe som opptar nordmenn.
Dersom FBS’ folkeavstemning om å bevare kontanter ble vedtatt kan Sveits bli en potensiell «europeisk fanebærer» for forsvar av kontanter, så dette heier vi på.
På steigan.no finner du mange artikler om kontanter.
«Leiv Eiriksson oppdager Amerika» og wokeideologien
Av Pål Steigan - 20. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/leiv-eiriksson-oppdager-amerika-og-wokeideologien/
De siste dagene har det rast en storm i det norske vannglasset, slik det gjerne gjør når man ikke vil diskutere de store sakene. Når man ikke vil diskutere den svært alvorlige, og svært godt underbygde påstanden om at Norge har deltatt i en krigshandling mot Tyskland og Russland sammen med USA finnes det alltids noe identitetspolitikk man kan diskutere.
Så vi diskuterer Christian Kroghs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika», som hang i trappegangen til det gamle Nasjonalgalleriet og som nå er stuet ned i en kjeller på det nye Nasjonalmuseet. Avdelingsdirektør Stina Högkvist begrunnet reduksjonen av Krogh til kjellermenneske med at bildet angivelig er «kolonialistisk». Hun har seinere beklaget sin omtale av Kroghs maleri, som hun nå ser «fremstår som overflatisk og useriøs».
For en gangs skyld har denne debatten visse prinsipielle sider som har litt interesse.
Dette er så dumt at det nesten ikke går an
Mímir Kristjánsson fra Rødt traff spikeren der den helst bør treffes da han skrev på Facebook:
Dette er så dumt at det nesten ikke går an.
Christian Kroghs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika», som hang i trappegangen til det gamle Nasjonalgalleriet, er nå stuet ned i en kjeller på det nye Nasjonalmuseet.
Årsaken? Bildet er såkalt kolonialistisk, ifølge avdelingsdirektør Stina Högkvist.
Derfor er det heller ikke noen vits å ha det hengende framme. Det kunne jo hende at publikum tok skade av bildet, eventuelt lot seg inspirere og satte seil for Newfoundland med mål om å drepe skrælinger.
Dette er et Nasjonalmuseum som gladelig lar John Fredriksens døtre kjøpe seg et helt rom, uten å ofre en tanke på hvordan Fredriksen har bygget sin formue på krig og global kapitalisme. Men et maleri av Leiv Eiriksson, det blir feil. Her ser vi et godt eksempel på noe som blir stadig vanligere: Politisk korrekthet og rå kapitalisme vandrer hånd i hånd.
Det må også være lov å spørre med hvilken rett en dansk museumsdirektør og en svensk avdelingsleder i post-kolonialismens navn skal få lov til å redigere den norske kunstneriske kanon. Står ikke Karin Hindsbo og Stina Högkvist støtt i nettopp en kolonialistisk tradisjon, når de kommer og får lederstillinger i Norge og redigerer innholdet i norsk kulturarv?
Sjøl om det er galskap er det en viss metode i det
Og visst er det galskap. Men som Polonius sier andre akt av Hamlet: «Om dette er galskap, er det metode i det.»
Dette er nemlig ingen tilfeldig handling og ikke noe tilfeldig handling. Denne kampen mot den nasjonale kulturarven i land etter land har pågått lenge. Som alt sånt kommer det fra USA, og som vanlig er svenskene tidligst ute med å fange opp signalene.
…jag kan inte komma på vad svensk kultur är…
Da Mona Sahlin var integrasjonsminister spurte det tyrkiske ungdomsforbundets tidskrift Euroturk hva som er svensk kultur. Hun svarte:
Jag har ofta fått den frågan men jag kan inte komma på vad svensk kultur är. Jag tror att det är lite det som gör många svenskar så avundsjuka på invandrargrupper. Ni har en kultur, en identitet, en historia, någonting som binder ihop er. Och vad har vi? Vi har midsommarafton och sådana ’töntiga’ saker.
Altså, en svensk sosialdemokratisk minister visste ikke hva svensk kultur er! Da er det ikke så underlig at svensker som blir spurt på gata ikke klarer å komme opp med noe bedre. Sverigedemokraterna sier seg å ville forsvare svensk kultur, men når partiets representanter blir spurt om hva det er for noe, så kommer de opp med «julen och midsommarafton». De har ikke peiling de heller.
Da Fredrik Reinfeldt hadde dannet sin første regjering i 2006 fikk han et tilsvarende spørsmål, og ga et tilsvarende svar: ”Ursvenskt är bara barbariet. Resten av utvecklingen har kommit utifrån.» (Barbar var forresten det nedsettende navnet greske aristokrater brukte i antikken på alle utlendinger som ikke snakket gresk.)
Les: Finnes det en svensk kultur?
Den svenske forfatteren Henrik Arnstad med tittelen «Älskade fascism. De svartbruna rörelsernas ideologi och historia».
Boka ble anmeldt Expressen av Anita Goldman og hun tar Arnstads begrepsbruk noen vasse steg videre. I anmeldelsen Ett renad folk finner hun en klar forbindelse mellom norske bunader og norsk langrenn på den ene sida og fascismen på den andre:
«Under det tidiga 1900-talet utformade norska nationalister typiska folkdräkter som skulle bäras vid offentliga nationalistiska högtidligheter som nationaldagen 17 maj. På politiska grunder utformades urgamla och typiskt norska sedvänjor, folksagor och hantverk, som i själva verket varken var urgamla eller typiskt norska. Jag läser och minns med en rysning Jimmie Åkesson i folkdräkt när den neofascistiska rörelsen gjorde sitt inträde i vårt lands parlament.»
«Om detta med norrmän och skidor verkar som en naturlig koppling, som inget har med politik – och fascism! – att göra, så tänker man annorlunda när man läst Henrik Arnstads «Älskade fascism».»
Les: Den forunderlige fascismediskusjonen (refusert i Klassekampen)
Nasjonalismen hadde sitt store gjennombrudd på 1800-tallet og var ideologisk drivkraft bak de anti-føydale og demokratiske bevegelsene. Den norske nasjonalismen, som ble utforma av demokrater og framskrittsvennlige folk, retta seg naturligvis mot den svenske overhøyheten. (Er det nederlaget i unionsstriden som ennå henger igjen hos vårt kjære broderfolk?) Siden bunader er nevnt, så var det et nasjonalt prosjekt som i første rekke ble ført fram av Hulda Garborg. Dels tok hun utgangspunkt i folkedrakter som allerede fantes, og dels mobiliserte hun kvinner over hele landet til å skape nye folkedrakter i tradisjonell stil. Dette var en del av de demokratiske folkebevegelsene i Norge for hundre år siden, og helt spesielt en kvinnebevegelse. Hulda Garborg var opptatt av arbeiderbevegelsen, av målsaka og av kampen mot imperialisme og barnearbeid. Hun var grunnlegger av Det norske teatret. Å knytte hennes bevegelse til fascismen markerer et intellektuelt lavmål.
Sverige og Fahrenheit 451
Jeg skrev i 2015:
«I Ray Bradburys roman Fahrenheit 451 har hovedpersonen, Guy Montag, i oppgave å brenne alle forbudte bøker. Bradbury sjøl sa i et intervju i 1956 at dette var inspirert av forfølgelsene av annerledes tenkende under McCarthysmen:
I wrote this book at a time when I was worried about the way things were going in this country four years ago. Too many people were afraid of their shadows; there was a threat of book burning. Many of the books were being taken off the shelves at that time.
Mange vil se på dette som en nyttig dystopi, men vær obs, snart kommer Guy Montag til et bibliotek nær deg – i hvert fall hvis du bor i Sverige.»
Og nå kan vi føye til at galskapen er på plass i Norge (og har vært det lenge).
Woke er imperialismens ideologi
USAs nye eksportvare er kritisk raseteori, skriver Nate Hochman i artikkelen Woke Imperialism.
Han viser hvordan USAs militærindustrielle kompleks pusjer woke som sin nye «progressive» ideologi til de grader at det går inn i hærens og marinens treningsprogrammer og rekrutteringskampanjer.
Som Wesley Yang har påpekt, har denne woke trosbekjennelsen ambisjoner om å etablere seg som etterfølgerideologien til en gammeldags klassisk liberalisme som nå ser sliten ut, usikker og utilstrekkelig forankret i absolutt moralsk overbevisning. USMC-reservemajor Aaron Reitz skriver i Newsweek at militærets «byråkratiske progressivisme har herdet til jernnevede wokeisme», fylt med et spirende «mangfold og inkludering»-byråkrati analogt med det Reitz beskriver som «et oppblåst militærindustrielt kompleks gitt til Fortune 500 korporasjonenes progressivisme.»
Splitt, hersk og omprogrammer
Ved å angripe arbeiderklassens tradisjonelle solidaritetsideologi og den progressive nasjonalismens motstand mot imperialismen og diskreditere dem rydder man veien for denne erstatningsideologien. Den framstår som progressiv, men er djupt reaksjonær fordi den setter alle grupper av folket opp mot hverandre og hindrer dem i å samles mot felles fiende. Wike har også det fikse ved seg at det er en syntetisk ideologi som kan omprogrammeres hele tida.
Det finnes ingen grenser for hva som kan falle i unåde hos woke-folket.
Det var bra sett av Mímir Kristjánsson da han skrev det han skrev. Men nå har han sagt A. Våger han å si B? Våger han å ta et oppgjør med wokeismen i eget parti?
Ukraina – måter å tenke på
Av Tollef Hovig - 20. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/ukraina-mater-a-tenke-pa/
Det finnes to tilnærminger til hvordan man tenker på krigen i Ukraina, noe som blir tydeligere etter hvert som krigen trekker ut. Disse to forskjellige tilnærmingene er interessante, fordi de vil gjenspeile seg i hvordan man tenker på også andre sider av samfunnsutviklingen. De bør være særlige interessante for folk som sysler med tanker om sosialisme og framtidige samfunnsformasjoner.
Av Tollef Hovig.
Den ene måten å tenke Ukrainakrigen på har sin basis i religionenes skille mellom det gode og det onde (se https://steigan.no/2022/10/tanker-om-sosialismen-filosofisk-grunnlag/ ), den andre har sine fundamenter i Darwins metode, hvor ulike prosesser utøver en gjensidig påvirkning på hverandre (se https://steigan.no/2022/11/tanker-om-sosialisme-alternativt-filosofisk-grunnlag/ ). Et litt nærmere søkelys på disse to måtene å tenke på kan være nyttig, både for perspektivet på Ukraina krigen, og for hvordan samfunn utvikler seg mer generelt.
Det gode og det onde
Den første måten å tenke på, ser på Ukrainakrigen som en krig mellom det gode og det onde. Med det gode mener man i Norge da USA med Nato på slep, mens det onde er Russland. Denne måten å tenke på kan vi tilskrive Zoroaster, som mest trolig levde rundt 1200 fvt. Han oppfant livet etter dødene, Frashokereti, og kom også med den briljante ideen at de gode som gjør gode gjerninger mens de lever kommer til paradis, mens de onde som gjør onde gjerninger mens de lever kommer til helvete. Dette har gjennom historien vist seg som en svært kraftfull ide, som har vært benyttet i religiøs idèskapning siden Zoroasters tid. Dette religiøse verdensbilde satte sitt uutslettelige preg på Europeisk tenking, ikke minst gjennom strengen Augustin, Thomas av Aquinas, William av Ockham, Martin Luther, Descartes, Hegel og Kant, fram til industrialiseringen og kapitalismen begynte for alvor på 1850-tallet. Karl Marx som levde i enden av denne tradisjonen, ble også sterkt preget av den. Dialektikken, som den er utformet, har sin rot i denne tradisjonen, i motsetningen mellom det gode og det onde. Stalin og flere grep begjærlig tak i denne kraftfulle ideen, og i hans versjon ble det til kampen mellom det gode proletariatet og det onde borgerskapet. Amerikanerne, som jo har store innslag av religiøsitet i sitt samfunn, har tatt denne ideen videre. I amerikansk tenking blir det ofte dualistisk, ondskapens akse mot sivilisasjon, demokrati mot autokrati, enten er du med oss eller mot oss, osv. Denne ideen lever også sterkt i Norge, det gjenspeiler seg i måten nordmenn tenker på Ukrainakrigen, for ikke å si hvordan svensker og finner tenker. Nato ble i løpet av noen uker omdefinert fra en amerikansk angrepsallianse til en vestlig forsvarsallianse, for å passe inn i denne tankerammen. Endringen skjedde riktignok bare i hodene til folk, godt hjulpet av det USA’s klakkørkorps i den norske og skandinaviske pressen. I virkelighetens verden skjedde ingen endringer med Nato.
Denne måten å tenke på gjenspeiler seg sterkt på den norske venstresiden, det argumenters med at Ukrainakrigen må sees på, på samme måte som da Norge ble okkupert av Tyskland under annen verdenskrig. Skulle ikke nordmennene kjempe for sin selvstendighet da liksom er argumentet? Jo, er det selvfølgelige svaret på det, men la oss tenke litt videre. I det norske perspektivet sto slaget mellom England og Tyskland. England med allierte var de gode, mens Tyskland med allierte var de onde, men var det egentlig de gode og England som vant krigen. Nærmere betraktet, er svaret på det at hverken England eller Tyskland vant krigen, USA var de som vant krigen. En av de største seirene fikk amerikanerne på slutten av krigen i Bretton Woods, da dollar fikk de samme egenskapene som gull. Amerikanerne kunne gå fra å grave gull til å trykke dollar, noe de har visst å utnytte fram til i dag. Det at det egentlig hverken var de gode eller de onde som vant krigen, leder oss over til den andre måten å tenke på.
Den andre måten å tenke på, ser utviklingen som en helhet av gjensidig påvirkende prosesser. Skjer det en endring i en prosess, påvirker den mulighetene og behovet for endringer i andre prosesser, så skjer det en endring i de, som igjen påvirker mulighetene og behovet for endringer i andre prosesser. Av dagens filosofiske meny, er det vel kybernetikken som kommer nærmest denne måten å tenke på. Marx og Engels var også innom denne tankemåten. Engels skriver f.eks.:
«Den store grunntanke at verden ikke skal fattes som et kompleks av ferdige ting, men som et kompleks av prosesser, hvor de tilsynelatende stabile ting ikke mindre enn deres tankeavbilder i vårt hode, begrepene, gjennomgår en uavbrutt forandring av bliven og forgåelse, som i all tilsynelatende tilfeldighet og tross i all momentan tilbakeskriden, til slutt setter igjennom i en fremadskridende utvikling………».
Men uansett, la oss benytte denne måten å tenke på når vi tenker på Ukrainakrigen. Vi kan for oversiktens skyld dele prosessene inn i tre hovedgrupper, men disse har i realiteten direkte innvirkning på hverandre. En gruppe består av prosessene i den interne utviklingen i Ukraina, den andre gruppen består av utviklingen i Russland og den tredje gruppen består av utviklingen i USA med Nato på slep.
Oldtidshistorie
Hvis vi ser på den første gruppen, hadde det vært fristende å starte med situasjonen 7-8000 år fvt., da Middelhavet brøt igjennom Marmarastrdet i Tyrkia og fylte opp Svartehavet. Området og tiden som fulgte blir kalt Cucuteni-Trypillian kulturen av dem som har rede på sånt. I dagens Ukraina lå det flere store bosettinger, nesten byer. Maidanets ble første gang bygget rundt år 5 000 fvt. Stedet rommet neppe mer enn et par hundre sjeler på den tiden. Men nye konstruksjoner ble bygget oppå de gamle som ble tæret vekk av historiens tann. Så stedet økte stadig i omfang. Ikke langt unna fantes også Talianki som man mener hadde 15.000 innbyggere 3800 fvt.
Hvis en tar med omkringliggende områder bodde det til sammen 30 000 mennesker i og rundt Talianki. Litt lenger vest lå Dobrovody som man antar hadde 10 000 innbyggere i 4 000 fvt. Dette er imponerende store byer ut ifra de mulighetene som fantes for transport av mat fra markene rundt på den tiden. Dette blir riktignok litt langt tilbake for dagens prosesser, så la oss i stedet starte på 1500-tallet da Polen og Ukraina utvikler seg til å bli Europas kornkammer. Det henger sammen med at sølv og gull begynner å flomme inn i Spania fra Latin-Amerika. Spania var et relativt karrig jordbruksland, og hidalgo (lavadel-) systemet som ble bygd opp for å drive muslimene ut av landet (ferdig i 1492) gjorde at Spania fikk mye gull og sølv, men lite bønder. Det var under hidalgoenes verdighet å drive jordbruk.
Polen og føydalismen
Dette, kombinert med forbedrede transportmidler, la grunnen for utviklingen av arbeidsdelingen i Europa med Polen og Ukraina i rollen som kornkammer. Denne rollen fikk konsekvenser. Når de vestlige landene i Europa begynte å effektivisere jordbruket, øke handelen, utvikle byer og trappe ned det føydale systemet, ble utviklingen i Polen og enda mer Ukraina, holdt tilbake av de lokale føydalherrene, som så seg best tjent med å fortsette som kornkammer og drive jordbruk, noe som fortsatte fram mot 1800-tallet.
Polen var på den tiden et stort land. Det omfattet Litauen, det meste av dagens Ukraina og Hviterussland. Det var i år 1788 8 millioner innbyggere i Polen, omtrent like mange som i England, men bare 1/3 av Englands befolkningstetthet. Disse områdene, sammen med deler av Romania, hadde nå vært Europas kornkammer i generasjoner, og adelen hadde kvalt utviklingen av byer og drevet områder som utviklet seg tilbake til føydale standarder, for å holde på det sånn. 75% av befolkningen jobbet på denne tiden innenfor jordbruket i en eller annen form. Disse områdene nådde 40% jordbruksandel omtrent samtidig med Ungarn, altså rundt den første verdenskrig. England nådde denne 40% grensen rundt 1750, og Frankrike/Tyskland rundt 1850/1880.
Polen hadde som Ungarn en stor adel, men lavadelen kunne drive jordbruk. Flertallet i jordbruket var fortsatt treller ved århundreskiftet 1800. 725 000 personer, 8% av befolkningen, hadde tittelen adelig. En brite hadde nok fnyst av mange av de adelige, for det var stor avstand mellom rik adel og lavadel. Bønder eide i gjennomsnitt rundt 33% av jorden, de adelige mindre, kanskje rundt 27%, borgerne rundt 20%, de geistlige 10% og kongen resten, kanskje 10%. De rikeste 20 familiene var som magnater. Det var familienavn som Potocki, Czartoryski, Radziwill, Branicki og flere. Ta en mann som Feliks Potocki (1630-1702), han hadde en eiendom på bortimot 17 000 kvadratkilometer, bortimot halvparten av Nederlands grunnareal. Han hadde 400 personer som arbeidet for ham, og en inntekt på 3 000 000 polske floriner, omtrent 1/3 av kongens inntekter, selv om de ikke var så store.
Skatteinntektene i Polen år 1750 blir sagt å ha vært 1/13 av de russiske og 1/75 av de franske. Etter reformene i år 1780 beløp de polske skatteinntektene seg til rundt 12 000 000 livres, sammenlignet med 140 000 000 i Russland og 430 000 000 i Frankrike. Sånne typer, som Feliks Potocki var ikke mye interessert i forandring. Byene i Polen var heller ikke rare greiene, bortsett fra Krakow og Warzava, som hadde 20 000 innbyggere hver seg. Et annet moment var at Polen var delt og satt sammen flere ganger, og besto av et konglomerat av nasjoner og stater. Nasjonalfølelsen var derfor laber på den tiden.
Warszawa var riktignok i rask vekst, men i Polen og Ukraina kontrollerte adelen, ikke borgerne, det meste av næringslivet utenfor jordbruket. Dette var bakteppet for situasjonen når industrialiseringen presset seg fram i de fleste landene vest for Ukraina/Polen og Russland i øst. I landene i vest var det gjennom en lang periode med handel, økende håndverk, effektivisering av jordbruk mv., skapt mye kapital på private hender. Denne kapitalen var stor nok til å danne et fundament for industrialiseringen. At den privatkapitalistiske versjonen av kapitalisme står så høyt i kurs i vesten har sine røtter i denne opprinnelig private kapitalen. I øst, i Russland fantes ikke noen slik privat kapital som kunne benyttes som basis for industrialisering. Der var man avhengig av å danne statlig kapital som fundament for industrialiseringen. Russerne klarte dette med store anstrengelser i 1920-årene. De områdene som hadde dannet Europas kornkammer, og hvor utviklingen var blitt holdt tilbake, fikk nå kniven på strupen. De måtte industrialisere, det kunne de enten gjøre på den statskapitalistiske russiske måten, eller de kunne gjøre det på den vestlige privatkapitalistiske måten.
Den østeuropeiske fascismen
Denne utviklingen ga grunnlaget for den klassiske øst-europeiske fascismen, med organisatoriske figurer som Stepan Bandera (1909-1959) og ideologiske figurer som rumenske Mihai Manoilescu (1891-1950), på den ene siden. Se nærmere om dette https://steigan.no/2022/04/den-klassiske-fascismen-i-ost-europa/ De så at en sterk stat var nødvendig for å kunne samle kapital til industrialisering, men de ønsket å legge denne staten og industrialiseringen til det som fantes av aristokrati, adel og privat kapital.
Fascismen var et nødvendige redskap for å skape en sterk nok stat til å undertrykke det arbeidende folket på vegne av et svakt aristokrati. De ønsket seg en privatkapitalisme, som i Vest-Europa. Mot denne varianten av industrialisering sto de som ønsket seg en statskapitalistisk variant, av russisk type. Historien ble at den statskapitalistiske versjonen vant fram i dette området, og var dominerende i 50 år. Polen og Romania gikk etter oppløsningen av Sovjetunionen, over til den vestlige formen for kapitalisme.
I Ukraina ble splittelsen mellom den østlige delen, som forholdt seg til Russland, og den vestlige delen som forholdt seg til Polen og Vesten sterkere og sterkere fra det samme tidspunktet. Men Ukraina med sin oligarkiske kapitalisme har ikke lykkes i å forbedre situasjonen for sine innbyggere, som de andre landene har klart. Romania lå i 1990 rundt 10 000 ppp dollar og har kommet opp i nærmere 31 000 ppp dollar. (En ppp dollar viser utviklingen uavhengig av dollarkursen.) Russland lå i 1990 rundt 8 000 ppp dollar og har kommet opp i over 30 000 ppp dollar. (Det er litt forskjellige tall hos forskjellige statistikk-leverandører.) Polen startet dårligere enn Romania og Russland på 6-7000 ppp dollar, og er kommet opp mot 40 000 ppp dollar, mens Tyskland ligger i overkant av 50 000 ppp dollar. Ukraina lå i 1990 rundt det samme som Russland, 8 000 ppp dollar, og ligger i dag rundt 14 000 ppp dollar pr. capita.
Ukraina har blitt Europas fattige fetter. De har ikke lykkes med overgangen fra statskapitalisme til privat/olgarkkapitalisme. Som i Russland ble den statlige eiendommen overdratt til oligarker ved Sovjetunionens oppløsning. Disse oligarkene har ikke klart å øke BNP pr. capita på samme måte som oligarkene i Russland eller det vestlige systemet i Polen og Romania.
Denne manglende utviklingen førte til stadig sterkere politisk splittelse mellom den østlige og vestlige delen av Ukraina etter oppløsningen av Sovjetunionen. Av de som ønsket seg i vestlig retning var det fortsatt mange som bygde på den fascistiske tradisjonen fra Stefan Bandera. Ved demokratiske valg i hele Ukraina hadde allikevel den østlige retningen flertall. I 2010 ble Victor Yanukovych valgt til president av flertallet. Det var det siste valget hvor hele Ukraina deltok. Yanukovich ble avsatt i Maidankuppet i 2014, som var den vestlige delens opprør mot den østlige. Dette kuppet medførte at Krim ble annektert av Russland og Donetsk og Luhansk erklærte seg som selvstendige. I valget som fulgte kuppet i 2014 hvor oligarken Petro Porosjenko ble valgt, fikk ikke disse delene av Ukraina med 5 millioner stemmer delta. Det ble i stedet innledet en borgerkrig fra den vestlige siden mot disse områdene. De fikk bombere i stedet for stemmesedler. I 2019 ble Porosjenko erstattet av Zelensky, men de samme områdene fikk ikke delta i de avstemningene heller. En del røster har hevdet at Sovjetunionen sto bak det som skjedde i de østlige delene av Ukraina. Russerne hadde sikkert innflytelse på det, men neppe så stor innflytelse som USA har hatt i den vestlige delen.
Mot arbeiderklassen
Det framkommer i propagandakrigen ikke hvem i Ukraina som har ledelsen i krigføringen, men det er fortsatt sånn at det alltid er eliten i et land som fører krig. De ser sitt snitt til å forverre arbeidernes kår under krigståken, mens arbeiderne er ute og ofrer livet i fronten. Georgij Sandul, advokat og leder av NGO Labour Initiatives beskriver tre lovendringer som er vedtatt i det siste, som drastisk forverrer arbeidernes kår i Ukraina. https://braveneweurope.com/georgii-sandul-a-full-scale-attack-on-ukraines-labour-rights Det er tydelig at de som leder krigen i Ukraina satser alt på at krigen skal drive Ukraina inn i Vesten. Det forlanges stadig tyngre våpen, og nå også forbudte våpen. En utvikling som fører til at USA, Nato og Vesten dras lenger og lenger inn i krigen på Ukrainsk side, noe som er det samme som at Ukraina dras lenger og lenger inn i Vesten.
Hvis vi ser på den andre gruppen prosesser, de som foregår i Russland, er den positive økonomiske utviklingen fra 1990 fram til 2013 framtredende. Etter 2013 er det det en utflating av veksten. Se https://steigan.no/2022/07/den-russiske-kapitalismen/ for nærmere beskrivelse.
Sanksjonene mot Russland, som ble innført i 2014 har medvirket til utflatingen, men har også ført til at Russland i dag er i ferd med å vende seg bort fra USA og Vesten, og søker nærmere samarbeid med voksende økonomier og Kina i øst.
At oligarkene i Russland ønsker seg større muligheter for vekst, er det liten grunn til å tvile på. De har brukt opp reservene som lå i billig produksjonskapital, de sliter med industriell konkurranse med Kina og andre land. Russerne skyves over i råvareproduksjon, og trenger markeder i øst hvor de får avsetning. I hvilken grad vendingen mot øst påvirker deres sikkerhetspolitiske vurderinger i Ukraina har det kommet lite materiale om, men at Krim og Azovhavet er avgjørende viktig for russerne vestover, er det liten tvil om. En annen interessant prosess som påvirker bildet i forbindelse med russernes vending mot øst, er utviklingen av en alternativ handelsvaluta til dollaren. Dersom det lykkes å få stor bruk av den, vil etterspørselen etter dollar falle, noe som vil medføre at den vil synke kraftig i verdi, noe som igjen vil medføre at USA må redusere dollarmengden for å holde etterspørselen og verdien oppe. En reduksjon av dollarmengden vil slå hardt inn i den amerikanske økonomien.
Kartet viser hvordan USA gjennom NATO har flyttet posisjonene framover etter den kalde krigen.
Dersom man ser på prosessene i Vesten, er det flere pågående som berører krigen. USA/Nato har siden Sovjetunionens oppløsning ekspandert mot øst. Det kunne vært gjort uten å flytte våpensystemer tilsvarende langt østover, men det har blitt gjort med en tilsvarende flytting av våpensystemer. USA har engasjert seg sterkt i den vestlige delen av Ukraina helt siden oppløsningen av Sovjet, med sikte på å øke sin innflytelse, noe USA’s rolle i kuppet i 2014 eksemplifiserte. USA har lenge visst at de på grunn av frackingteknologien oppnår selvforsyning med energi rundt 2020, og at de får en mulighet for energieksport. De har derfor en dobbelt mulighet. USA kan ved å forhindre billig eksport av gass fra Russland til Tyskland, eksportere sin egen til god pris. Det gir også muligheten til å svekke tysk industri og styrke amerikansk industri. Subsidiene av amerikansk industri gjennom «Inflation Reduction Act» (IRA) må sees på i lys av dette. Den avtagende amerikanske interessen for energiressurser (og islamister) i Midt-Østen bør også sees i lys av dette.
I den fasen kapitalismen er inne i nå, overtar statlig finansiering (IRA) av kapitaleierne for privatbankfinansieringen, som var dominerende i forrige fase. Det er en av grunnene til de-globaliseringen vi er vitne til. Ingen politiker vil finansiere andre land med egne sentralbankpenger (unntatt kanskje norske politikere med oljepenger), de vil finansiere sine egne land som alle har behov for billig (nullrente) kapitaltilførsel fra sin sentralbank.
Alle disse prosessene har påvirket og påvirker utviklingen i Ukraina. Det venstresiden trenger, etter min mening, er gode analyser av hvordan disse prosessene utvikler seg og hvordan de påvirker hverandre. Spørsmålet nå blir da hvordan en fred i Ukraina, på basis av de ulike prosessenes utvikling, kan se ut.
Måten å tenke på, i godt og ondt, som har sin basis i den religiøse tradisjonen, har helt åpenbare farer. Tenker man på den måten, vil man tenke som mange gjorde under annen verdenskrig, at de gode (Ukraina og Nato) må vinne over de onde (Russland). Det medfører at man må støtte USA, som har vært villig til å forsyne Ukraina med stadig tyngre våpen, alt etter som de har vurdert Russlands styrke og faren for at krigen skal utvikle seg til en større krig. USA er jo eksperter på å holde slagmarker utenfor eget territorium. Hvis de vil trappe opp krigen, vil de naturligvis gjøre dette gjennom sine europeiske natobaser, som så vil utgjøre den potensielle slagmarken for en utvidelse av krigen. Russerne sier at dersom det blir satt inn fly, vil også flyenes kommandosentraler utgjøre angrepsmål, og det er vel ingen som tror at koordinatene for disse flyenes angrepsmål blir satt i Ukraina.
Filosofi – eller måten man tenker på, kan bli avgjørende viktig for verdensfreden på kort sikt, og sosialisme på lang sikt. Ideene er viktige.
Et forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige
Av Knut Erik Aagaard - 20. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/et-forsok-pa-a-beskrive-det-ugjennomtrengelige/
Dr. philos. Knut Erik Aagaard
(Oversettelse og kommentar 18.02.23)
Torsdag (16.02.23) var det sen kveldsdebatt i statskanalen Rossija 1, som det er fire kvelder i uken. Hele året utenom Nyttårsferien. Da er det nemlig ti dager kommentatortørke for oss som sitter utenfor og prøver å beskrive det ugjennomtrengelige. Denne debatten innledes med noen videoclips fra inn- og utland.
Programleder Vladimir Soloviev: Vi har ingen grunn til å trøste oss med illusjoner. Vesten har ingen planer om fredelig sameksistens. De sier rett ut at de forbereder en mangeårig strid med oss. Når det er slutt i Ukraina, kommer de med et nytt land i rollen som forvarer av den vestlige verden mot Russland. De utstyrer allerede Polen. Men det finnes reserveløsninger. Til våren gjennomføres en NATO-øvelse, kanskje med forsterkede militære komponenter. Tsjekkiske medier skriver at USA allerede har lovt å sende 200 millioner euro til oppgradering av den tsjekkiske hæren. Ved hjelp av pengegaver planlegger Washington å gjøre Europa til et instrument i krigen mot Russland. En bit av denne planen er terroraksjonen mot Nordstrøm 1 og 2. Hør bare [hva Seymour Hersh sa for noen dager siden]:
Hersh: Her er det som Biden gjorde, og resultatene av denne historien. Hvorfor er så mange bekymret over dette, inkludert folk i etterretningen? Biden sa:
Jeg har en stor krig på hånden i Ukraina. Dette [med Nordstrøm] vil ta seg dårlig ut. Jeg vil forvisse meg om at jeg har ryggdekning fra Tyskland og Vesteuropa. Jeg vet at vinteren er nær og at det blir tungt [i Europa]. Jeg vil ikke høre fra Tyskland at de melder seg ut av spillet med en slik begrunnelse: «Vår økonomi går på dunken. Det blir katastrofe uten billig drivstoff. Vi trekker oss fra dette spillet og tar i bruk gassrørledningen».
Hvilket de kunne ha gjort. Så Biden utelukket den muligheten. Biden har snakket om dette helt siden Nordstrøm 1 ble tatt i bruk i 2011, ja faktisk i et år før den ble bygget. Dette går helt tilbake til perioden med den eldre Bush og Cheyney [1988-1992].
Som dere vet, har jeg gjort mange reportasjer for The New Yorker om disse folkene, om denne konkrete gruppen. Det var på den tiden de begynte å snakke om trusselen, trusselen om billig energiforsyning av Europa. Vi har alltid ansett en slik mulighet for en trussel, at Europa skulle få mer lyst til å handle med Russland. Vi har alltid ønsket å isolere Russland. Dette har vært et tema de siste tiårene. Frykten var at Europa skulle trekke seg fra krigen [altså operere uavhengig av USA].
CIA brakte inn et de-kompresjonsfartøy som de brukte til ubåtjakt. Fartøyet befant seg på 79 meters dyp. Nordmennene fant det grunneste passende området i Østersjøen, mellom Sverige og Danmark, som de kalte «øya», og der trente de. Dykkerne oppholdt seg på en dybde av 79 meter, hvor de hadde overflatekontakt. Gassrørledningen er dekket av stål og også av betongplater. Så en slik sprengning er en seriøs utfordring. Bare så dere vet det, dette var en briljant operasjon sett fra et operativt synspunkt, for dette slapp de unna med.
Soloviev: Jeffrey Sachs holder seg heller ikke på sidelinjen, og har gitt sin analyse av det inntrufne:
Jeffrey Sachs [ledende amerikansk økonom og systemkritiker, spesialist på Østeuropa og «nye demokratier»]: For å være ærlig, så har det vært klart fra begynnelsen. Dette var ikke en enkel operasjon, men CIA og andre skjulte organer under regjeringen utfører slike skjulte operasjoner temmelig regelmessig. De sprenger en mengde infrastruktur og bestreber seg på å holde det hemmelig. Men det var vanskelig å holde akkurat denne operasjonen hemmelig.
USA er nemlig praktisk talt det eneste landet som hadde motiv og kompetanse til å utføre en slik operasjon, og dessuten, temmelig oppsiktsvekkende, på forhånd hadde annonsert og garantert at det ikke ville bli noe av Nordstrøm 2 dersom Ukraina invaderte Ukraina. Så aksjonen var temmelig klart annonsert på forhånd, og det foreligger en mengde indirekte indisier, det er svært liten tvil om hvem som sto bak.
Seymour Hersh har bidratt med mange viktige detaljer, slik han har gjort gjennom hele sin karriere, ved å få insidere til å fortelle, hvilket ikke kan ha vært så vanskelig. Legg til at den polske statsministen [Morawiecki] straks meldte på Twitter, illustrert med bobler strømmende fra havet: «Takk, USA!» Å ikke forstå alt dette, er mulig bare for den som utelukkende leser hovedstrømsmedier. I min fjerne ungdom var The New Yorker en avis som avslørte maktmisbruk, for eksempel The Pentagon Papers:
[Det amerikanske forsvarsdepartementets interne rapport om innsatsen i Vietnam 1945-1967. Mindre deler av rapporten ble i 1971 lekket til pressen av Daniel Ellsberg, som av den grunn ble tiltalt for landsforræderi med en strafferamme på 115 år, en tiltale som ble frafalt i 1973. En redusert og sensurert utgave av innholdet, redigert av bl.a. Noam Chomsky, ble utgitt i bokform. Mange hoder falt. Den usensurerte rapporten ble ikke offentliggjort før i 2011].
Nå fungerer avisen som et talerør for regjeringen [og avslører ikke lenger maktmisbruk]. Avisen presterte faktisk å ikke engang offentliggjøre Hersh´ avsløringer. For nå er spillet redusert til følgende prinsipp: Hvis du ikke rapporterer om det, så har det heller ikke skjedd. Dét er jo ikke sant, så vi befinner oss nå i en fantasiens verden. Jeg føler meg hensatt til Trollmannen fra Oz [en film fra 1939, der den onde trollmannen blir grepet i svindel, men uanfektet fortsetter å svindle]. En slik trollmann er den amerikanske regjeringen i dag.
Soloviev: Det er interessant at Sergej Ivanov, ga en svært poengtert kommentar på dette punktet:
Sergej Ivanov (Føderasjonsrådets spesialrådgiver og tidligere Russlands forsvarsminister): Hvis USA i virkeligheten ikke hadde noe med denne aksjonen å gjøre, så er jeg, etter alle sjangerkonvensjonene og logikkens lover, helt overbevist om at Hersh etter disse påstandene ville blitt rettsforfulgt for injurier med erstatningskrav på mange millioner dollar. Dette er vanlig rettspraksis både i USA og alle andre land: Injurier rettsforfølges, og straffes strengt ved fellende bevis. Og det ser jeg ikke noe galt i. Jeg ville ikke hatt innvendinger om bakvaskelser også hos oss ble straffet, hvilket dessverre ikke er tilfelle. (Dét var en lyrisk digresjon). Men når den amerikanske administrasjonen først unnlater å trekke Hersh for retten, så er det fordi den forstår at i løpet av en judisiell prosedyre vil også CIA-agenter bli stevnet og må vitne under ed. Administrasjon forstår at den vil kunne tape tape en slik sak. Og hvorfor utsette seg for slikt? Det er mye enklere å late som om ingenting har hendt.
Dmitrij Jevstafiev (professor, politolog/amerikanist, her i konsentrat): Seymour Hersh ble til å begynne med avvist som en gammel tulling, en 80-åring uten bevis og håndfast materiale. Men nå er det åpenbart at han har, og får, flere kilder [bl.a. gjennom John Mark Dougan, flyktning fra FBI], folk fra annen rekke i spesialtjenestene, som frykter represalier etter stevning for kongress-høring, som for eksempel i forbindelse med Iran/Contras-skandalen, der høytsittende tjenestemenn ble kompromittert. Derfor lyttet jeg med interesse til Jeffrey Sachs, som minnet om The Pentagon Papers, spesielt om hvordan høytstående tjenestemenn ble gjort til syndebukker etter denne berømte skandalen [hvor mange hoder rullet]. Men her vil det ikke lykkes å kvele strømmen av lekkasjer. Og alle sikter på de viktigste mistenkte, den aldrende Biden, en marionett, og den sterke mann i hans administrasjon, Jake Sullivan [nasjonal sikkerhetsrådgiver for Biden siden januar 2021. Sullivan ble da (i dette programmet) av Iakov Kedmi (se nedenfor) umiddelbart utpekt som arkitekten bak USAs utenrikspolitikk i kontrast til utenriksminister Anthony Blinken]. Så disse lekkasjene kan føre til intern maktkamp i Washington, kanskje verre enn Watergate.
Det andre viktige momentet er hvor langt USA kan tenkes å gå i sin eskalering av konflikten. Det slår meg meg at USA inntil høsten 2022 vurderte hvor langt de kunne tillate seg å gå i Ukraina, i en lokal konflikt, mens de nå må bestemme seg for hvor langt de kan gå i en konflikt rundt Ukraina. For hvis støtten til Ukraina spinner over til andre konflikter, da står vi overfor en krise av helt andre dimensjoner, med helt andre implikasjoner.
Så lenge denne konflikten utspilte seg i Ukraina, var prisen ikke så høy, da hadde amerikanerne et vidt spillerom i forhold til situasjoner de opplevde som problematiske. Gikk det dårlig, kunne de velge å gjøre gode miner til slett spill og fortsette, ble det kritisk, kunne de fortsatt velge å trekke seg ut. De hadde et valg.
Men fra den dag konflikten endte opp rundt Ukraina, ble prisen brått mye høyere. Vi har nå nye kilder [Times] som vurderer kriteriet for at NATO nå må velge Polen som konfliktens viktigste kraft. Kriteriet er fanatisme. Kjernen i den europeiske politikken som ligger til grunn for USAs sikkerhetsarkitektur, er nå fanatisme. Ikke rasjonalitet, ikke fornuft, ikke økonomiske ressurser, men fanatisme, polsk fanatisme. Det de nå forsøker å etablere på ett år, det er en ny strategisk forsvarslinje. Den nye linjen går ikke i Ukraina, men rundt Ukraina og Polen.
NATO forbereder en større konflikt. De er moralsk forberedt. Derfor Polen og ikke den finansielle-logistiske hub’en i Tyskland. Og dette er en temmelig alvorlig utfordring for oss. NATO forbereder seg på en lang krig, de er forberedt på en lang krig. Spørsmålet er hvor NATO vil åpne neste front front mot oss, og hvor den kommer, [for eksempel i Sentralasia eller Sør-Kaukasus]. Men vi i Russland har også mulighet til å åpne, eller gjenåpne, en ny front, og perspektivene er gode. Der har vi sterk støtte i samarbeid med våre gode partnere i Kina. Kina har alltid reagert forsiktig på Vestens aggresjon, men nå har pipen fått en annen lyd, med sterke symmetriske sanksjoner, for eksempel mot to amerikanske selskaper. For amerikanerne er det samtidig begynt å frese på tre stekepanner. Hvis vi kan presentere enda en stekepanne, en fjerde, så har vi endelig noen å snakke med [en hentydning til enda tettere miltær koordinasjon med Kina]. Og det er Kina klar for.
Sergeij Mikhejev (politolog, revolverpredikant, kan stanse et møtende tog med det blotte ordets makt): Kan amerikanerne tillate seg et nederlag? Ja, det kan de. Noen nevner Vietnam, men hvorfor gå så langt tilbake. Nylig hadde vi nederlaget i Afghanistan. Var det en seier? Selvfølgelig ikke. Problemet er at alle glemmer så fort. Det tok slutt i Afghanistan, men så fikk vi Ukraina. Blir det slutt i Ukraina, så dukker det opp et nytt stridens eple. Det vil de også glemme, for det rammer ikke Amerika. Amerikanerne anser seg usårlige og alt annet er uinteressant. Uansett hvordan det går, vil amerikanerne kalle det en seier. Og den suksessen er reell.
Den seieren er konsolideringen av euro-atlantisk enhet, Europa bundet til masten, omdirigering av gassforsyningen, økt spenning langs grensen, utmatte Russland med sanksjoner. De vil alltid finne en formel for å definere en seier. Både Russland og USA må definere sin suksess.
Men hvor blir det av Ukraina, som vi kjenner det, mellom disse suksessene? Og hvordan blir dette Ukraina, med hvilken makt, på hvilket territorium, med hva slags styre? Hvor skal denne linjen gå, om det overhodet blir noen linje? Det er bare ett viktig spørsmål: Blir det noe igjen av Ukraina, og hvem blir igjen der? Uansett: Kan amerikanerne kalle det en seier? Ja, utvilsomt, fordi det allerede i noen grad er en seier.
Når det gjelder Polen, så har vi ikke på noen måte til hensikt å gå inn i Polen, uavhengig av om polakkene går inn i Ukraina eller i Hviterussland, hvilket jeg tviler på [for da tar vi dem der]. Men at amerikanerne utnytter polakkenes fanatisme og russerhat, det er jo åpenbart. De gjør jo det over hele verden, de kloner alskens fanatiske grupper for deretter å spille på de idiotiske kompleksene deres. Og at russerhat er Polens største kompleks, det bekreftet jo nylig statsminister Morawiecky, som sa «Meningen med den polske statens eksistens er å svekke Russland». Så Polen har ingen bruk for, bare det går ille med Russland. Hadde ikke Polen hatt en slik misjon, ville ingen hatt noe bruk for Polen. Holdningen er nedverdigende for det polske folket.
Århundrene går og polakkene blander seg i den ene historien etter den andre. Den store russiske nabo i øst irriterer dem grenseløst. De pretenderer å være noe annet og større enn de faktisk er. De blander seg inn i kriger og trekker Vesten inn i disse krigene, og hver gang får de en på trynet. Hvor mange år har de ikke ynket seg over at alle fornedrer dem og kaster dem på båten? Og så begynner de på nytt igjen hver gang. Det har skjedd mange ganger, og nå skjer det igjen.
Og så til disse gassrørledningene. Hersh har sagt det, vi befinner oss bare på første trinn, så ikke skift kanal enda! Det kommer et par trinn til. Det kommer et vell av ny informasjon. Hersh peker på to ansvarlige, USA og Norge. Vi kan antagelig legge til Tyskland, for dette kunne neppe skjedd om ikke Scholtz var informert, altså tre land, tre administrasjoner, tre sikkerhetstjenester, en haug med folk. Titalls, hundrevis av informerte. Av dette vil det komme et lass av informasjon. Informasjonen vil flyte, men noe av den vil være plantet.
Det viktige for oss er at denne informasjonen tilflyter Europa og ikke minst Tyskland. Ja, de har mistet selvstendighet. Ja, de får ikke til noen ting, men jeg er overbevist om at denne informasjonen vil interessere visse kretser i Tyskland. For hvor fordervede de enn er, så har de for det første tapt enorme pengesummer.
For det andre har de sine indrepolitiske stridigheter. Scholtz har vist seg som en Tysklands fiende. Hvis Hersh har rett, har Scholtz oppgitt alt han hadde å gi opp, forrådt alt han kunne forråde. Han er bare et null, uansett hva de kaller ham [«leverpølsa»], og spankulerer rundt og later som ingenting. Det er mange i Tyskland som vil være interessert i denne informasjonen, og de vil få den.
Amerikanerne demonstrerer for det første at de uhindret kan gjøre absolutt hva de vil, og vår kritikk vil de kansellere. På den annen side virker denne provokasjonen litt nervøs. Denne gangen har de gått litt for langt, tror jeg. For sannheten kan ikke hemmeligholdes i lengden, den vil gradvis nå inn i Europa. I dag sprengte de gassrørledninger i Europa. Tidligere gjorde de slikt et eller annet sted langt borte. I morgen tar de og sprenger et atomkraftverk eller noe sånt, neste gang foretar de [eller tillater de] en eller annen terroraksjon i sentrum av europeiske byer, med titalls, hundretalls døde og sårede.
For hvorfor ikke? De har alltid sprengt og bombet et eller annet sted langt borte, og ingen gjør noe særlig vesen av det. Men nå skjer det i Europa. Det vil gradvis gå opp for europeerne. De sitter der og blir fortalt om Libya, eller Irak og så videre, til og med Ukraina, men nå er det her. Og det er ikke russere eller kinesere, men men våre venner amerikanerne som står bak. Og amerikanerne vil selv si at nå skjer det visst i Europa, men vi vet ikke hvem som står bak [kanskje det er russerne selv?]. Sannheten vil trenge inn og den vil gi Scholtz svært store problemer. Dette er en skandale, og ikke en liten en, men en skandale av globalt format.
Soloviev: Dette er en skandale av samme format som World Trade Center.
Mikhejev: Selvfølgelig. Selv om antall døde foreløpig er minimalt. Men tenk på Watergate. Watergate var en verdenssensasjon, men nesten ingenting sammenlignet med Nordstrøm 2. Noen brøt seg inn, noen papirer ble stjålet, og hva så? [En populær teori i Russland, og ikke bare der, er at Watergate var en provokasjon mot Nixon for å hindre ham i å avslutte Vietnam-krigen. Nixon måtte trekke seg i 1974, men USA klarte likevel å tape krigen].
[Mellomspill: På dette punktet i debatten føler forfatteren/oversetteren, altså jeg, et behov for å fortelle om en underlig ting om skjedde samme dag. Om morgenen den torsdagen jeg så denne debatten om kvelden, satt jeg som vanlig og lyttet til samme programleder, Vladimir Soloviev, som også har et tretimers morgenshow i radio tre dager i uken året rundt [Vesti.ru]. En travel kar. Denne torsdagen kl. halv ni sier Soloviev plutselig: Og derfor kobler vi nå inn den norske professor Glenn Diesen.
Jeg skvatt i godstolen, for Diesen er jo en bekjent av meg og arbeider med tema som jeg tar opp der jeg kommer til. Samtalen gikk på engelsk og ble glimrende simultanoversatt til russisk. Tema for praten var den manglende norske pressedekningen av Norges deltagelse i planlegging og utførelse av den amerikanske sabotasjen mot Nordstrøm 2. I det de to la på sine direktesendte telefonrør hver i sin stad, løftet jeg mitt og ringte til Glenn for å gratulere.
Glenn ble litt paff over plutselig å ha meg i det ene øret etter sekunder før å ha hatt Soloviev i det andre. Vi fikk en god prat om linker han kunne sende meg, blant andre en link til hans timelange podcast med Noam Chomsky distalt for noen få dager siden, omhandlende de spørsmål jeg skriver om i dag. Slik jeg ble litt paff over å høre min venn Glenn direkte på statlig russisk radio, ble han litt paff over å høre at Chomsky proksimalt hjalp meg litt med forskningen for 12 år siden. Fordi alt dette skjedde samme dag, og fordi tema er det samme, tillater jeg meg å bryte kronologien ørlite ved å sette inn noen ord fra Chomskys samtale med Diesen noen dager før.]
Chomsky: Man kan på en måte forstå amerikanerne i denne situasjonen. De tjener enormt på denne krigen. Europa har gått på en skikkelig smell. Europeerne skades mye mer av sanksjonene de innfører mot Russland enn Russland gjør. Hele det sofistikerte tyske industrisystemet, et komplisert og sofistikert system som har vært kjernen i verdens mest vellykkede økomiske system, kjernen i den vellykkede europeiske utviklingen, er nå alvorlig truet. Til og med truet av en mulig kommende de-industrialisering!
[Jeg ber leserne sperre øynene opp. Er det en de-industrialisering som forestår Europa for å hjelpe amerikanerne i et knipetak? Tanken sirkulerer blant de 7 milliarder som ikke er med i NATO og EU].
Simjon Arkadievitsj Bagdasarov (pensjonert oberst, militærspesialist, religionshistoriker, folkevalgt i til Dumaen, partiløs, stor tilhenger av Paulus og de post-nikéiske, apokryfe ortodokse kirker): Så et viktig moment: Jeg er enig med Sergej [Mikhejev] når det gjelder Afghanistan og alt det andre. Men nå er det holdt et svært viktig møte. Irans president Raisi har vært i Peking for å snakke med Xi Jinping. De inngikk over 20 avtaler. Innholdet offentliggjøres ikke. Men mot å få kjøpe olje til subsidierte priser, ikke i dollar, men i lokal valuta, har Kina påtatt seg å investere 400 milliarder dollar i den iranske økonomien. Kina gjør nå hva de kan for ikke bare å mildne, men å annullere sanksjonene. $400 millarder, det er en enorm sum. Det danner seg en slags særegen union. Hvis Russland knytter seg til den, har vi plutselig en union av uant geopolitisk betydning. Det enorme, kolossale Kina, det store Iran med sine 85-87 millioner og Russland [med sitt potensial, og med mange sammenfallende nasjonale interesser].
Dette blir svaret på alle disse frontene som det blir lettere å forsvare. Russland må knytte seg til, for dette prosjektet kan utvikle seg til en ny miltær-politisk forsvarsallianse. Kina har erklært at de kjøper 15 000 førerløse droner fra Iran! Stakkars Taiwan! Øya blir jo tildekket av droner. Får ikke øye på himmelen! En enorm bestilling! Penger i den iranske statskassen, til å produsere nye droner .. Vi må knytte oss til denne unionen!
Iakov Kedmi (Pensjonert generalløytnant, leder av én av tre israelske etteretningstjenester, ansvarlig for emigrasjon av en million sovjetere til Israel på åttitallet): For å forklare hvorfor Russland gikk inn i Ukraina, tar jeg et et eksempel fra mitt eget land (Israel). Mitt land angrep Egypt den dagen Egypt annekterte Sinai-halvøya i 1967. Hærledelsen anså at en egyptisk hær på Sinai var en dødelig trusel mot staten Israel. Og vi angrep. For å fjerne denne trusselen. Hadde Egypt ikke tatt Sinai, ville det heller ikke blitt noen 6-dagerskrig i 1967. Jeg skal ikke fordype meg i den historien [men den er indikativ]. Det som amerikanerne sier nå [om at Russland angrep Ukraina], viser bare at de ikke kjenner historien. Spørsmålet er nemlig ikke hvem som tar det første skritt, men hva som er årsaken. Årsaken til at Russland tok det første skritt var [det vitale] behovet for å skjerme seg for den stadig farligere situasjonen i Ukraina, som var skapt utenfra. Om Russland ikke hadde angrepet i fjor, måtte Russland [desto mer] ha angrepet i år. For i år er Ukraina væpnet av USA, EU og NATO, og Ukrainas behandling av befolkningen i Donbass er blitt enda råere.
Og hvordan skal vi forstå denne historien med Nordstrøm 2 [som amerikanerne sprengte]? Amerikanerne nekter seg ingen ting. Det er ingen grenser for hvilke nedrige forbrytelser de kan tillate seg å begå, så lenge de er overbevist om at de kan slippe ustraffet unna med det. Amerikanerne økte presset mot Russland i forvissning om at det ville passere ustraffet. De anser at de vil kunne leve med de mottiltak som måtte komme. [Det har vært antydet i debatten at Biden vil kunne stilles ansvar for å ha ført USA inn i farlig farvann]. Selv ville jeg ikke stole noe særlig på Trump og republikanernes knappe flertall i Kongressen. I USA finnes det alltid to-tre representanter som gir etter når det kommer folk fra CIA og Pentagon og sier: «Hør her! Bare det å diskutere slike saker i Kongressen utgjør en trussel mot nasjonale interesser. Stem avholdende! Basta!» Enhver diskusjon av slikt i Kongressen er nesten en dødsdom for Biden og maktapparatet hans. Agentene fra CIA og Pentagon har helt rett. Derfor må administrasjonen forsvare presidenten mot Kongressen.
[I debatten har det versert tanker om betingelser for at amerikanerne eventuelt kan gi opp i Ukraina, nærmere bestemt om hvilke tap USA kan tåle, og samtidig kalle seire]. Hvilke slutninger kan vi trekke om Bidens forestående reise til Polen? Jeg er ikke enig i det som er sagt om hvilke linjer USA kan tillate seg å trekke seg tilbake fra. Da USA tapte Vietnam-krigen, var det åpenbart for alle et pinefullt nederlag. Men amerikanerne trakk seg ut. De klarte ikke å fortsette krigen.
I dagens situasjon er det bare én ting som kan få amerikanerne til å stanse. Det er fare. Og hvilken fare frykter de? Amerikanerne frykter en militær konfrontasjon med den russiske hær. Alt som ikke innebærer en direkte konfrontasjon med den russiske hær vil amerikanerne tåle.
Men her er det en problematisk gråsone. Her er det et rom for feiltakelser. Her kan de begå feil, og feil begår de jo nærmest systematisk. Stilt overfor en uunngåelig konfrontasjon med den russiske hær vil amerikanerne vike [uansett hvor pinlig det måtte fortone seg]. Det eneste spørsmål er hvor klart de leser situasjonen, om den må forklares for dem, om det må anskueliggjøres for dem at deres neste skritt innebærer et russisk angrep på deres væpnede styrker og på staten USA.
Og når det gjelder Polen vil jeg trekke nok en analogi fra vår [Israels] historie. Vi tar lærdom av våre feil, og andre bør også lære av våre og sine egne feil. Salig Menahem Begin konkluderte i 1981 at om en uke vil Irak begynne å produsere plutonium til atomvåpen ved reaktoren i Bagdad. Han ga umiddelbart ordre om at reaktoren skulle utslettes. [et folkerettsstridig militært angrep på et fremmed land]. Beslutningen var omstridt i Israel, og er det fortsatt, for det var jo ikke sikkert at Irak ville lage plutonium til bomber, så det var kanskje ikke nødvendig å utslette reaktoren. Og franskmennene lovte at de hadde full kontroll på reaktoren.
Men Begin var en enkel mann, så han sa: Jeg tar ikke sjanser. Mitt folk tar ikke flere sjanser. Vi kan ikke utelukke at reaktoren vil produsere bomber. Hvis Irak har en slik mulighet, så utsletter vi reaktoren. Så kan man innvende: Dere er et lite [betydningsløst?] land; gjør hva dere vil! Ja, vi er et lite land, og derfor tar vi ikke sjanser. Et stort land, en stormakt, kan kanskje tillate seg å ta sjanser [Kedmi mener her Russland]. Det er deres land. Vel bekomme! Hvis dere vil spille rulett med skjebnen, så vær så god! I Vesten kalles det Russisk Rulett.
(Terroraksjonen] mot Nordstrøm 2 har absolutt intet å gjøre med operasjonen i Ukraina. Overhodet ikke. USAs strategiske mål var fastsatt allerede for femten år siden. Da besluttet amerikanerne at USA skulle tilstrebe full kontroll med verdens energiforsyning. Både olje og gass. Det var derfor problemene rundt Iran oppsto. Det er derfor USA har vært så aktive i Midtøsten [nord-Irak, øst-Syria, Libya, Saudi-Arabia/Jemen]. De trakk etterhvert følgende konklusjon: Vi kan selv bli største og viktigste produsent og leverandør av olje og gass. Så inntraff Nordstrøm 1 og 2 og forstyrret dem. Helt uavhengig av Ukraina. Ukraina var bare et påskudd. Å ødelegge Nordstrøm 1og 2 var et strategisk mål. For først når de har kontroll med energiforsyningen i hele verden, tror de at de styrker sitt land. Ukraina er noe helt annet.
USA føler antagelig at det forestår Ukraina et nederlag. Hvis Polen og Ukraina står sammen, er det bra [for NATOs østgrense kommer nærmere Moskva]. Ukraina er bedre fordi det ligger nærmere Moskva. Men hvis vi ikke kan satse på Ukraina, så får vi satse på Polen. Polen blir nå stadig mer opprustet fra vest. Polen mangler i dag bare noen få komponenter: En god marine og et bedre flyvåpen. Polen mangler bare F-15. F-16 holder ikke, det er ikke et førsteklasses angepsfly. De trenger F-15 og kommer til å få F-15. Og Polen mangler raketter som kan nå sentrene i Russland. Polen blir den viktigste [europeiske] knyttneven i krigen mot Russland. Tyskland er ikke i stand til å være den knyttneven, ikke Frankrike heller.
Hvilke konklusjoner må Russland trekke? For det første må Russland sørge for at den russiske hæren tar oppstilling så nær den polske grensen som mulig. Når de russiske rakettbasene er plassert ved byen Rovna, blir det mye lettere å håndtere konflikten med Polen [Rovno er en by vest i Ukrania mot Polen, nær Lvov; «L’viv» og «Rivne» i norsk nytale]. Men polakkene har forregnet seg, USA gjør feil og NATO gjør feil. Det er én ting de ikke forstår: Forskjellen mellom Polen og Ukraina.
Russland var tvunget til å gå inn i Ukraina for å løse sine sikkerhetsproblemer [som NATO hadde skapt], sine strategiske problemer, og for å beskytte den russiske befolkningen i Donbass. Men det er ikke nødvendig for Russland å gå inn i Polen. Hvorfor skulle de det? Hva har Russland mistet i Polen? Ingenting. Det er ingen grunn til at Russland skulle gå inn i Polen. Så alle de tanksene de nå utbedrer og forsynes med .. Polen forbereder seg på en krig som aldri kommer, som det aldri blir noe av. Hvis polakkene selv angriper Russland, så misunner jeg dem ikke. Polen kan tvinges i kne på én time. Med konvensjonelle våpen kan Polen tilbakeføres til stenalderen. 50-60 strategiske mål kan ødelegges på 20 minutter, og så er Polen borte, det blir ingenting igjen. Ikke vannforsyning, ikke strøm, ingen militærbaser. Ferdig med det! For å oppnå det, er det ikke nødvendig for Russland å gå inn med hæren. Hvis det faktisk blir krig, er det unødvendig for Russland å spille liv ved å gå inn mot Warszawa med tanks. Hva skal de gjøre der, hva skal de se etter der? [Dét er forskjellen mellom Polen og Ukraina].
Så hvorfor opptrer Polen likevel så storsnutet? For å få kreditter, for å bli underholdt av Vesten. Polen er ikke en bærekraftig stat fra et økonomisk og et industrielt perspektiv. Allerede i dag lever Polen på subsidier fra vest. Polen vil ha mer penger og flere subsidier under følgende påskudd: Vi holder skansen mot Russland. I samme situasjon som Pole står Romania. For amerikanerne er Romania nestbest. Hvis det ikke blir Polen som holder skansen, så blir det Romania. Og her har vi [i Russland] samme svar som til Polen: Den russiske hær har intet å utrette i Romania [i klartekst: Tyskland er ikke lenger NATOs østgrense, og er derfor av mindre betydning. Tyskland kan seile sin egen sjø].
Tysk presse diskuterer svindel i forbindelse med uttesting av Pfizer-vaksiner
Av skribent - 20. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/tysk-presse-diskuterer-svindel-i-forbindelse-med-uttesting-av-pfizer-vaksiner-vil-det-komme-et-covid-oppgjor/
Vil det komme et “Covid-oppgjør”?
Av Igor Chudov.
«Pfizer-svindel» diskuteres nå åpent i tysk nasjonal hovedstrømspresse.
Jeg er gledelig overrasket over å se den “mainstream” tyske publikasjonen Die Welt åpent hevde at kliniske studier av «Pfizer COVID-vaksinen» var full av svindel. (åpen tyskspråklig lenke, PDF med engelsk oversettelse) For en forandring!
Igjen, klikk her for den engelske versjonen lagret som en PDF-fil.
Artikkelen forklarer at Pfizer avblindet og fjernet mange pasienter som led uønskede hendelser fra Covid-vaksinestudien. Den gir også eksempler på Pfizer-subjekter hvis dødsfall ble tildekket. Et av ofrene beskrevet av Die Welt er Pfizer-subjekt C4591001 1162 11621327, hvis historie jeg avdekket i juli 2022.
WELT har dokumenter som viser at pasientnr. 11621327 ble funnet død i leiligheten sin tre dager etter den andre dosen, tilsynelatende død av et slag. Pasient #11521497 døde 20 dager etter vaksinasjon, diagnose hjertestans. «I henhold til den nåværende vitenskapen vil disse to tilfellene bli tilskrevet vaksinasjonen,» sier farmasøytisk spesialist i Berlin Susanne Wagner, «spesielt siden de amerikanske helsemyndighetene ved CDC [Center For Disease Control And Prevention – USA] for tiden undersøker hjerneslag hos vaksinerte mennesker og det er kjent.
Som du husker, avgjorde Pfizers etterforskere feilaktig at disse dødsfallene ikke var relatert.
Die Welt beskriver også den argentinske advokaten Augusto Roux, som forble i live, men hvis lidelser ble avskrevet som «angst».
Tre uker senere fikk testkandidat Roux den andre dosen. Han ble liggende under observasjon i 40 minutter, følte seg vel, og forlot deretter sykehuset. I drosjen hjem følte han seg uvel, og opplevde senere å bli kortpustet, kjente brennende brystsmerter, kvalme og feber. Urinen hans ble svart som cola og han besvimte. Tre dager senere var Roux på Alemán Hospital, flere PCR-tester for Covid var negative. Overlege Gisela di Stilio bemerket i utskrivningsrapporten, som er tilgjengelig for WELT: «Bivirkning av koronavirusvaksinen (høy sannsynlighet)«. Datatomografen hadde vist bilder av væske i Rouxs hjerte. En perikardiell effusjon.
I løpet av de neste månedene gikk Roux ned 14 kilo, han hadde leverproblemer, og noen ganger slo hjertet uregelmessig. … Diagnosen for symptomene etter den andre vaksinasjonen er høyst sannsynlig «perikarditt», betennelse i hjertet. Alt dette passer nøyaktig med et klinisk bilde som Paul Ehrlich-instituttet også har i sin liste over «sjeldne bivirkninger» for mRNA-vaksiner.
Legg merke til hvordan Die Welt sarkastisk setter «sjeldne bivirkninger» i anførselstegn.
… Der gjorde han fantastiske funn. Historien hans, kan man tro, burde vises i Pfizers sentrale studiepapirer, men det gjør den ikke. Legemiddelselskapets papirer sier Roux informerte forskerteamet om at han ble innlagt på sykehus med dobbelsidig lungebetennelse, etter den første rapporten, som ble klassifisert som en «uønsket hendelse av toksisitetsnivå 1«. Det kan ikke ha noe med vaksinen å gjøre, fortsetter filen med å si, det er sannsynligvis en Covid-infeksjon. Ikke et ord om at Roux hadde testet negativt for Corona i flere PCR-tester.
Avisen finner flere tilfeller av Pfizer-svindel:
Nesten samtidig med Roux-saken skal det ha vært en hendelse i testsenteret i Buenos Aires. Testledelsen sa med ett slag farvel til 53 forsøkspersoner 31. august 2020. Testkandidatene ble «ublindet», noe som betyr at de ble informert om vaksinasjonsstatusen deres, en prosess som Pfizer-studieprotokollen uttrykkelig bare sørger for «i nødsituasjoner». Men det står ingenting om det i godkjenningsstudien. I protokolldokumenter som er tilgjengelig for WELT, og som faktisk ikke er ment for offentligheten, blir de ansvarlige fanget i motsetninger. «
Pfizer-svindel diskutert i Hovedstrømspresse
Selv om Die Welt gjør en utmerket jobb med å avsløre Pfizers test-svindel, som FDA [Food And Drug Administration-USA] ønsket å skjule i 75 år, er det meste av det avisen diskuterte ikke nytt for oss. Det nye er at hovedstrømsavisene nå diskuterer det.
Die Welt nevner at Pfizers kontrakter inkluderte frafall av ansvar, selv ved uaktsomhet fra Pfizer og for «bedrag eller ond tro fra Pfizers side.»
Jeg forventer at denne «ansvarsfrafallelsen» vil bli i mange land bli voldsomt rettslig utfordret. I USA kan ikke ansvar for visse ugjerninger, som bedrageri, fraskrives på forhånd fordi det ville «krenke offentlig politikk» og oppmuntre til svindel. Derfor forventer jeg at Ed Dowds «bedrageri bryter alle kontrakter»- doktrine vil juridisk gjelde mange steder.
Et «Generelt COVID-oppgjør» vil følge!
Et spørsmål som mange av oss stiller er, «vil det bli rettssaker» En venn av denne Substacken, Eugyppius, konkluderer med beklagelse at «det vil ikke bli noe Corona-oppgjør i Tyskland.»
Jeg er ingen ekspert på tysk politikk, men jeg vil gjerne komme med en uttalelse: I mer enn ett land, men muligens ikke i Tyskland, VIL det komme et Corona-oppgjør. Et mini-oppgjør finner sted i Florida allerede, det gir oss et hint om fremtiden.
Guvernøren i Florida, Ron DeSantis, er en skarpsindig politisk aktør som forventer å dra politisk nytte av å forsvare publikum mot Covid-vaksiner.
Jeg er optimistisk til at det vil komme noen oppgjør og noen straffer bli ilagt.
Ta følgende i betraktning:
Nesten alle ble rammet av Corona-vaksiner. Folk ble enten vaksinert eller diskriminert, med omfanget av diskriminering varierende fra land til land.
En stor del av vaksinerte mennesker ble tvunget til å vaksinere seg og er sinte over det som skjedde med dem.
Covid-vaksinene har skadet en betydelig del av de som fikk den. Skadene er mange. En studie i Thailand fant for eksempel at 29 % av unge menn hadde subklinisk hjerteskade. Jeg har flere ganger drøftet skader på immunsystemet som påvirker vaksinerte mennesker som lider av Covid-reinfeksjoner og uendelige andre sykdommer.
Mens mange vaksinerte mennesker ikke innser at Covid-vaksiner har påvirket dem, kan de lett overbevises om at de er vaksineofre når de blir presentert med bevis.
Mange vaksinerte hadde gjentatte covid-infeksjoner. Hvis de får en dult i siden, vil de se den åpenbare koblingen mellom løfter og den stygge virkeligheten.
Rettssaker mot Big Pharma, og eventuelt mot Google og Facebook, vil naturligvis få mange til å vurdere om de også er ofre når økonomisk erstatning blir en mulighet.
Mennesker frykter forståelig nok døden, og overdødeligheten vi opplever over hele verden burde forvirre enhver person hvis risiko for død er økt på en mystisk, ukjent måte.
Mange politiske aktører vil innse at de kan bygge en karriere ved å være anti-Covid-vaksine og kreve gjengjeldelse.
Det er en mulighet for massehysteri skapt rundt «vil Covid-vaksinen drepe meg», som de ovennevnte politiske operatørene kan vende til sin fordel. Selv om dette har potensial til å bli stygt, er det en viktig faktor.
Den viktigste determinanten for hvor mye «Corona-oppgjør» vi vil se er menneskehetens fremtidige skjebne og de urovekkende trendene med overdødelighet og infertilitet.
Jeg vil at disse trendene skal snu og at dødelighet og fruktbarhet skal gå tilbake til det normale. En slik heldig vending ville bare nødvendiggjøre en moderat seriøs avregning.
I det høyst uønskede tilfellet at allmennhetens helsetrender tar en vending til det verre, ville strengere straffer mot mennesker som løy for oss og tvang publikum til å ta de dødelige eksperimentelle vaksinene være absolutt akseptabelt.
Nasjonale lover må kanskje revideres for å tillate juridisk avstraffelse av forbrytere som deltok i en ny type kriminalitet: global biomedisinsk kriminalitet, som skadet milliarder av mennesker. I mange presedenser ble forbrytelser mot menneskeheten, begått under dekke av nasjonale lover, rettsforfulgt med suksess.
Så … tror du minst ett land vil se noe «Corona-oppgjør»?
Denne artikkelen ble først publisert på Substack av Igor Chudov:
German Press Discusses Pfizer Vaccine Trial Fraud. Will «Covid Reckoning» Follow?
Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.
Se også: