Nyhetsbrev steigan.no 20.01.2025
Fiasko i Gaza: Israel nådde ikke målene sine
Er psykologi som vitenskap blitt et gissel for splittelse og isolering?
Woven City er Toyotas laboratorium for «framtidsbyen»
Europeiske batterifabrikker faller som dominobrikker
Ulykker, ikke russisk sabotasje, bak undersjøiske kabelskader, sier tjenestemenn
Fastpris på 50 øre – og strømforlik?
Advarsler om russisk invasjonstrussel for å skremme befolkningen til lydighet
Skammens teater – Barth Eide og terroristene i Syria
Fiasko i Gaza: Israel nådde ikke målene sine
Av John J. Maersheimer - 20. januar 2025
Fiasko i Gaza: Israel nådde ikke målene sine - steigan.no
I en utsending på sin Substack-konto 17. januar, skriver John J. Mearsheimer en oppsummering av YouTube-intervjuet som Judge Napolitano hadde med han dagen før. John J. Mearsheimer er en amerikansk statsviterprofessor i den realistiske internasjonale skoleretningen, ikke i den moralsk/idealistiske. 01.12.2022 diskuterte Mearsheimer i den årlige Holberg-debatten i Bergen Ukraina-krigen med Carl Bildt.
Følgeteksten til intervjuet 16.12.2025 er oversatt og gjengitt her med enkelte uthevinger av Politikus.
John J. Mearsheimer:
Israel innrømmer fiasko i Gaza
Den 16. januar 2025 deltok jeg på «Judging Freedom» med Judge Napolitano.
Vi brukte mye tid på å snakke om våpenhvileavtalen i Gaza som Hamas og Israel nettopp hadde undertegna.
Jeg argumenterte for at Israel har mislyktes i Gaza, og at vilkåra i avtalen gjør det tydelig:
Israel har ikke beseiret Hamas, noe de selv har innrømmet,
Israel har gått med på å forlate Gaza helt,
Israel har gått med på å forlate Philadelphi-korridoren som skiller Gaza fra Egypt,
palestinerne kan fritt vende tilbake til de tidligere boområdene sine (inkludert de i det nordlige Gaza), og
nødhjelp vil begynne å strømme inn i Gaza.Israel får gislene tilbake, men mange av dem er døde, og langt flere palestinske fanger i Israel vil bli løslatt enn gislene som blir gitt tilbake.
Det er ingen garanti for at våpenhvilen vil holde, og den er ingen erstatning for en varig fred. Men sjøl om den mislykkes, har Israel fortsatt ingen mulighet til å vinne krigen i Gaza, bortsett fra å drive alle palestinerne inn i Egypt, noe som er usannsynlig.
Når vi sammenlikner Netanyahu-regjeringens retorikk siden 7. oktober 2023 om hva den skulle oppnå i Gaza, med vilkåra i våpenhvilen, er det åpenbart at Israel ikke har klart å nå måla sine.
Israels bombing av Gaza er en av de verste bombekampanjene mot sivile områder i verdenshistorien. Slik ser Nord-Gaza ut i dag:
Er psykologi som vitenskap blitt et gissel for splittelse og isolering?
Av Tom Green - 20. januar 2025
Er psykologi som vitenskap blitt et gissel for splittelse og isolering? - steigan.no
En kort refleksjon om de psykologiske premisser for opplevelsen av fred og frihet.
«Ingen vitenskap kan lære menneskene å dele eiendom og rettigheter uten at noen blir krenket».
Fjodor Dostojevskij. (1)
Splittelse og isolering
Jeg har nettopp pensjonert meg som psykolog.
Da senker en skuldrene,og slipper tankene løs.
Jeg tenker at vitenskap som sannhet er et ut-døende narrativ i menneskets historie.
To streker under svar på viktige spørsmål i livet er en illusjon.
Tenker du slik blir du gissel for «endelighet», en livsanskuelse som ikke er sammenfallende med hverken frihet, broderkjærlighet eller forsoning.
«Og det er ikke underlig at man i stedet for frihet er falt i trelldom, at man i stedet for å virke broderkjærlighet og forsoning er havnet i splittelse og isolering».
Fjodor Dostojevskij. (2)
Broderkjærlighet og forsoning
Normale utfordringer med å oppnå lykke i livet, i form av kjærlighet og frihet, løser vi ikke med hjelp av psykologi som vitenskap.
Psykologi som vitenskap studerer ikke hvilke væremåter som er mest egnet til å samle seg selv sammen, eller føre oss nærmere hverandre. (3)
Psykologisk forskning som har et slikt formål, studerer for eksempel hvordan det er å være i en situasjon som en som har en fysisk, psykisk eller sosial utfordring, og hvilke væremåter som er best egnet til aktivt å håndtere en slik situasjon.
I siste avsnitt av denne artikkelen gis det et eksempel på slik psykologisk forskning, forskning som studerer «livet», og hjelper oss til bedre å «bedømme» (ikke dømme»), hverandre, ut fra kjennskap til de ulike væremåter forskningen kommer frem til at vi kan mobilisere for aktivt å håndtere motbakker i livet, som er sammenfallende med at bevisstheten får en overordnet plass i vår forståelse av utvikling og evolusjon, en livsanskuelse som er sammenfallende med at det store målet og den dypere meningen med livet er broderkjærlighet og forsoning, fred og frihet.
Tusenvis av mennesker protesterte i Bucuresti Romania i januar 2025 etter at det demokratiske valgresultatet ble annullert. (4)
Fred og frihet
Forestill deg at du er på fjelltur.
Etter noen motbakker når du endelig en topp, puster ut og nyter følelsen av fred og frihet.
Etter en velfortjent hvil, tenker du på hvordan det vi være å bestige en topp du ser lenger fremme.
Du har fått kreftene tilbake og bestemmer deg for å gå mot den toppen.
Livet er som en fjelltur.
Skal du opp må du først ned, ned til foten av den nye toppen før du kan begynne oppstigningen.
Det er nettopp i denne oppstigningen vi lærer oss de væremåtene som er best egnet til selv å skape følelsen av fred og frihet.
For ved foten av den nye toppen er det lett å bli gissel av «endeligheten» og tilpasse oss “formen” på alt det umiddelbare og lokale rundt oss, som er sammenfallende med at vi risikerer å etablere resignerte væremåter i forhold til å være i stand til selv å skape en følelse av fred og frihet, dvs. oppleve oss som «agenter» i forhold til å skape livene våre.
Et psykologisk forsknings eksempel.
I undertegnedes doktorgrads søknad om sammenhengen mellom væremåter hos personer som stammer og stammingen deres, fant jeg følgende:
Graden av «agent» opplevelse i forhold til å være i en situasjon som en som stammer redegjorde for alvorlighetsgraden av stammeproblem hos voksne.
Det ble kodet tre «agent» grupper, den resignerte, den kjempende og den aktive «agenten», på grunnlag av et omfattende intervju. (5)
Resultatene viste også et signifikant inverst forhold mellom resultatene for barn og voksne, som statistisk varians analytisk indikerte en sammenheng mellom alvorlighetsgrad av stamming og opplevelsen av seg selv som “agent” i livet (6),
som er sammenfallende med at bevisstheten kan vurderes som en overordnet faktor i vår utvikling og evolusjon.
Det var 40 barn som stammer og 60 voksne som stammer med i studiet.
Det ble innlevert 5 vitenskapelige artikler publisert i internasjonale tidsskrifter. (5-9).
Hovedargumentet for avslaget på søknaden var «formen» på avhandlingen.
Referanser.
Fjodor Dostojevskij. Brødrene Karamasov, Solum bokvennen 2024, s.388.
Fjodor Dostojevskij. Brødrene Karamasov, Solum bokvennen 2024, s.402.
https://steigan.no/2023/08/norsk-psykologi-pa-kollisjonskurs-med-virkeligheten/
https://x.com/glenn_diesen/status/1878469316405805206?s=46&t=fg8tvLgoX9gg2blXwO8RlA
https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.3109/14015439709075312
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0094730X99000200
https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.3109/14015439709075332
Woven City er Toyotas laboratorium for «framtidsbyen»
Av Pål Steigan - 20. januar 2025
Woven City er Toyotas laboratorium for «framtidsbyen» - steigan.no
Toyota er ikke lenger bare en av verdens fremste bilprodusenter. Nå vil de skape framtidas byer også, byer der bygningene vet alt om deg.
Eller som det heter i de entusiastiske omtalene:
Faktisk vet smarthuset ditt ikke bare, men kan automatisk stille inn nøyaktig hvilken temperatur du liker, din foretrukne stemningsbelysning, spille av TV-programmene dine når de er på eller DVR når de ikke er det, og til og med varsle den menneskelige roboten din om å starte lage favorittmåltidet ditt for deg mens du er på vei hjem fra jobb.
Den AI-drevne bygningen der familien din bor, vet alt om deg og kan dekke alle dine behov som den ultimate sci-fi-drømmen.
Toyotas futuristiske smartby, kalt Woven City, ligger ved foten av Fuji-fjellet i Japan. I 2018 kunngjorde Toyota på CES at det ville forvandle seg til ikke bare et bilselskap, men også et mobilitetsselskap. I 2020, også på CES, kunngjorde Toyota sitt konsept for en futuristisk by i samarbeid med Woven by Toyota (WbyT) som skulle fungere som et slags «levende laboratorium» for innbyggerne.
«Oppfinnere» – nemlig selskapene som grunnla konseptet, som Toyota Group, Nissin Food Products, Daikin Industries, UCC Japan Co og flere – ville forplikte seg til å jobbe «for noen andre enn seg selv» for å skape et framtidslaboratorium i full skala for den nyeste og beste teknologien, tjenestene og produktene som skal implementeres i et helt fellesskap.
«Weavers,» «vevere», som de kaller innbyggere i og besøkende til Woven City, vil spille en viktig rolle gjennom deltakelse og samskaping i rommets aktiviteter for å «utvide mobiliteten.» På årets CES kunngjorde Toyota fullføringen av fase 1-konstruksjonen og vil begynne å invitere sine første 100 innbyggere – hovedsakelig ansatte i Toyota og deres familier – høsten 2025.
“Toyota Woven City,” a Test Course for Mobility, Completes Phase 1 Construction and Prepares for Launch
Dette er teknoføydalisme brakt til noe nær perfeksjon. I motsetning til de demokratiske idealene til de greske bystatene, der det er folket, demos, som skaper politikken når de samles på de offentlige plassene, er det her finans- og teknokapital som skaper et samfunn der innbyggerne er kontrollert ned til siste detalj, og der de ikke har noen som helst makt eller innflytelse.
Dette er 15-minuttersbyen, teknohelvetet, slik også World Economic Forum jobber med når de starter sitt årlige møte i dag 20. januar Davos:
Our initiatives on urban transformation
Pioneer Cities is a global initiative designed to replicate the success of Yes SF.
Dette er også organisert som SmartCitiesWorld
Noen av de mektigste og rikeste selskapen i verden er med i denne alliansen:
World Economic Forum Unveils Global Urban Innovation Initiative
Og i Norge finnes Norwegian Smart Cities.
I dokumentene til World Economic Forum blir «covid» brukt som et argument.
Europeiske batterifabrikker faller som dominobrikker
Av red. PSt - 20. januar 2025
Europeiske batterifabrikker faller som dominobrikker - steigan.no
«Fiaskoen når det gjelder å etablere innenlandske batteriproduksjonsevner truer selve eksistensen til bilindustrien i Europa», sa Andy Palmer, tidligere administrerende direktør i Aston Martin Global Lagonda Holdings Plc. Uten en robust forsyningskjede for elbiler, kan bilprodusenter «flytte produksjonen til regioner med etablert batteriindustri, noe som kan føre til potensielle fabrikkstenginger og betydelig tap av arbeidsplasser».
Dette skriver Bloomberg.
Å bygge en europeisk batteriindustri var alltid et et risikoprosjekt. Kina leverer rundt 80% av verdens litium-ion-batterier og er hjemmebane til seks av verdens 10 største batteriprodusenter for elektriske kjøretøyer, ifølge Bloomberg. Landets raske ekspansjon – celleproduksjonskapasiteten er allerede mye høyere enn den globale etterspørselen etter elbiler – har presset prisene, og hevet lista for nye aktører. USA og Canada er også ute etter å lokke til seg investeringer i batterifabrikker. Det gjør ikke europeernes situasjon lettere.
Mercedes-Benz Group AG og Stellantis NV – som sliter med fallende salg og tidligere denne måneden avsatte sin administrerende direktør – har stoppet arbeidet med to batterifabrikker i Tyskland og Italia ettersom deres ACC-satsing skalerer ned sine ambisjoner. Stellantis og CATL kunngjorde nylig planer om å investere så mye som 4,1 milliarder euro (4,3 milliarder dollar) for å bygge en batterifabrikk i Zaragoza, Spania. Selv om prosjektet er en velsignelse for den europeiske EV-forsyningskjeden, ville det sannsynligvis ikke blitt realisert uten den kinesiske partnerens teknologi.
Volkswagen AG, som presser på for enestående kostnadskutt i Tyskland, har signalisert at de europeiske cellefabrikkene kan ta lengre tid å nå full kapasitet. Britisk batterioppstart Britishvolt Ltd. kollapset i fjor før den kunne åpne et planlagt nettsted på 3,8 milliarder pund (4,8 milliarder dollar) i Blyth.
I september 2024 kunne vi lese:
Miljardstöd till ny batterifabrik stoppas av Italien
Läget blir allt mer besvärligt för Europas nya batterifabriker. Nu drar Italiens regering in stöd på 2,3 miljarder för Mercedes och Stellantis nya batterifabrik.
Krisrapporterna runt svenska Northvolt duggar tätt och bolaget är enligt medieuppgifter i behov av nya miljarder från ägarna. Pengar som tycks bli allt svårare att få.
Italiensk uppstarten ACC verkar knappast ha det lättare. Företaget som ska tillverka batterier till Mercedes och Stellantis har blivit av med 2,3 miljarder kronor i statsstöd får Italiens regering, uppger Autonews.
Pengarna skulle användas till en batterifabrik i Termoli som pausats. Italiens regering meddelar att de nu kommer att använda pengarna till andra klimatsatsningar.
Og fabrikkene som planlegges vil stjel strøm fra vanlige forbrukere:
Elkris för Volvo: Batterifabrik drar el som 500.000 personer
Volvos nya batterifabrik i Mariestad kommer dra otroliga mängder el. Så mycket att det räcker till drygt 500 000 människor. Nu är fabriken i trubbel – de enorma matarledningarna stoppas.
I lilla Korstorp vid Vänerns strand i Mariestad ska en av Sveriges största batterifabriker byggas. Här ska stora batterier till Volvos lastbilar tillverkas. I juli 2023 kom Volvokoncernen överens med kommunen om ett markköp på 167 hektar, strax intill E20. Förhoppningen är att fabriken ska skapa 3000 nya arbetstillfällen.
Men fabriken har kantats av problem. Byggstarten, som från början var tänkt till 2024, sköts upp och produktion i fabriken kan inledas tidigast 2030. Den låga efterfrågan på eldrivna lastbilar var ett av problemen. Nu har en ny huvudvärk tillstött.
När batterifabriken är i full drift beräknas den nämligen dra smått ofattbara 2255 GWH per år. Samma mängd energi räcker till hushållsel för drygt en halv miljon människor, skriver Mariestads-Tidningen.
Kinesisk batterifabrik stoppas i Sverige
Kinesiska PTL:s batterifabrik norr om Timrå stoppas. Nu rasar bolaget mot de hårda statliga säkerhetskraven som gör att 2000 jobb går upp i rök.
– Villkoren är inte rimliga, varken ur ett affärsperspektiv eller med tanke på den korta tidsramen, säger företrädare för PTL.
Framtiden för batteriproduktion i Sverige har åkt ytterligare ett bakslag. PTL hade planer på en anodfabrik för att tillverka råvara till elbilsbatterier i Torsboda, Timrå. Ett nytt bolag skulle bildas i Sverige och totalt 13 miljarder kronor satsas på projektet som skulle ge drygt 2000 arbetstillfällen, skriver SVT.
Men statliga Inspektionen för strategiska produkter sade nej. Beslutet är i stora delar sekretessbelagd, men bolaget själva hävdar att det är omöjligt att uppfylla alla myndighetens villkor.
– Vi är övertygade om att det finns en lösning som alla kan bli nöjda med och då tror vi att det är bra att berätta om vad det är för typ av krav som vi fått, säger Andreas Hamrin, talesperson för PTL Sverige till SVT.
Kommentar: Regjeringas milliardgave til Morrow er penger rett ut av vinduet
I den situasjonen vi har beskrevet ovenfor har ikke norks batterier «en snøballs sjanse i helvete» for å overleve.
Så når regjeringa ga et lån på 1,5 milliarder kroner til Morrow i Arendal, er dette som å kaste penger rett ut av vinduet.
Batterifabrikk får statlig milliardlån
Morrow er liksom privat satsing, men moroa betales av skattebetalerne.
Finansavisen skriver:
Det offentlige står for 6 av 10 Morrow-kroner
Ulykker, ikke russisk sabotasje, bak undersjøiske kabelskader, sier tjenestemenn
Av red. PSt - 20. januar 2025
Ulykker, ikke russisk sabotasje, bak undersjøiske kabelskader, sier tjenestemenn - steigan.no
En voksende konsensus blant amerikanske og europeiske sikkerhetstjenester mener at ulykker var årsaken til skade på energi- og kommunikasjonslinjer i Østersjøen, og ikke russisk sabotasje.
Dette skriver avisa The Washington Post.
Denne artikkelen slår hull på den ganske massive propagandakampanjen som har pågått en stund der lesere og seere fikk inntrykk av at det var opp og avgjort at skadene skyldes russisk sabotasje.
The Post skriver videre:
Brudd på undersjøiske kabler som har rystet europeiske sikkerhetstjenestemenn de siste månedene var sannsynligvis et resultat av maritime ulykker snarere enn russisk sabotasje, ifølge flere amerikanske og europeiske etterretningstjenestemenn.
Dette gjenspeiler en voksende konsensus blant amerikanske og europeiske sikkerhetstjenester, ifølge høytstående tjenestemenn fra tre land involvert i pågående etterforskning av en rekke hendelser der kritiske havbunnsenergi- og kommunikasjonslinjer er blitt kuttet.
Sakene reiste mistanke om at Russland siktet inn undersjøisk infrastruktur som en del av en bredere kampanje med hybridangrep over hele Europa, og førte til økte sikkerhetstiltak, inkludert en kunngjøring i forrige uke om at NATO ville starte nye patrulje- og overvåkingsoperasjoner i Østersjøen.
Men så langt, sa tjenestemenn, har undersøkelser som involverte USA og et halvt dusin europeiske sikkerhetstjenester ikke vist noen indikasjoner på at kommersielle skip som er mistenkt for å dra ankere over havbunnssystemer, gjorde det med vilje eller at det hadde noe med Moskva å gjøre.
I stedet sa amerikanske og europeiske tjenestemenn at bevisene som er samlet til dags dato – inkludert avlyttet kommunikasjon og annen klassifisert etterretning – peker på ulykker forårsaket av uerfarne mannskaper som tjenestegjør om bord på dårlig vedlikeholdte fartøyer.
Amerikanske tjenestemenn siterte «klare forklaringer» som har kommet frem i hvert enkelt tilfelle som indikerer en sannsynlighet for at skaden var tilfeldig, og mangel på bevis som tyder på russisk skyld. Tjenestemenn fra to europeiske etterretningstjenester sa at de var enige i amerikanske vurderinger. Til tross for innledende mistanker om at Russland var involvert, sa en europeisk tjenestemann at det er «motbevis» som tyder på noe annet. Amerikanske og europeiske tjenestemenn nektet å utdype og uttalte seg på betingelse av anonymitet, med henvisning til følsomheten til pågående etterforskning. Undersøkelsene fokuserer på tre hendelser de siste 18 månedene der skip som reiste til eller fra russiske havner ble mistenkt for å kutte nøkkelforbindelser i et enormt undervannsnettverk av ledninger som frakter gass, elektrisitet og internettrafikk til millioner av mennesker over hele Nord-Europa.
Så langt det etterretningstjenestene sier til The Post.
Men det er bare få dager siden ABC Nyheter hadde dette oppslaget:
Finland avslører: Russisk skyggeskip planla enda større sabotasje i Østersjøen
Og VG hadde dette:
Sabotasjetiltak: Nato tar opp kampen mot «skyggeflåten»
Nato setter inn flere fregatter, droner og fly i overvåkningen av den såkalte «skyggeflåten» av oljetankere i Østersjøen, i håp om å hindre nye sabotasjeforsøk.
Finansavisen skrev:
– Snakket med Estlands statsminister Kristen Michal om den mulige sabotasjen av sjøkabler i Østersjøen. Nato står solidarisk med sine allierte og fordømmer alle angrep på kritisk infrastruktur, sa Rutte torsdag på X.
Russlands fornektelser av ansvar har blitt møtt med dyp skepsis av europeiske tjenestemenn som har hevdet at det er en bredere bølge av hybridangrep fra Moskva.
Amerikansk og europeisk etterretning har ikke klart å bekrefte disse påstandene. Tvert om.
Men mediene har allerede gjort jobben sin. Hvem leser et dementi, selv når det kommer fra Washington Post?
Fastpris på 50 øre – og strømforlik?
Av Jan Christensen - 20. januar 2025
Fastpris på 50 øre – og strømforlik? - steigan.no
Hva er nordmenn flest opptatt av når det gjelder strøm?
At prisen er forutsigbar og rimelig og at vi har strøm når vi trenger den?
Om dette er riktig, kan vi ikke ha et system der.
Strømprisene på få dager kan variere fra få øre til et tosifra kronebeløp.
Strømprisene bestemmes av norske og utenlandske spekulanter.
Utenlandske kjøpere prioriteres framfor norske fordi de betaler mest.
Løsninga ligger i å ta tilbake styringa over egen strøm. Sånn at den atter blir et fellesgode og en viktig del av vår infrastruktur. Det betyr blant annet at strømmen – som andre fellesgoder – må selges til selvkost. Uten fortjeneste. For det den koster å produsere og transportere.
Det blir galt når et fåtall kan skumme fløten og tjene seg søkkrike på vårt arvesølv, møysommelig bygd opp gjennom generasjoners slit.
Selv mener jeg at fastpris – både for selve strømmen og nettleia – vil være et riktig og viktig tiltak.
Fastprisen må være rimelig og ta utgangspunkt i selvkost og nødvendig vedlikehold.
Fastprisen må fastsettes sånn at strømmen ikke lenger blir ei melkeku for det offentlige, for spekulanter eller for et utall ansatte og lobbyister med feite lønninger innafor energisektoren.
For oss som forbrukere er de største fordelene med sånn fastpris:
Forutsigbare strømkostnader og beskyttelse mot prissvingninger. Det blir lettere å planlegge egen økonomi.
Mindre stress. Fokuset kan holdes på annet enn spotpriser. Folk kan trygt dusje på morran, lage middag på ettermiddagen og vaske på kveldstid uten at det skal koste skjorta.
Strømregningen blir lettere å forstå.
Folks strømutgifter er i dag todelt:
1. Det som betales for selve strøm-råvaren.
De fleste av oss har spotpris-avtale. Strømprisen fastsettes time for time av den europeiske strømbørsen Nord Pool.
Med et årsforbruk på rundt 12.000 kilowatt-timer (kwt), betalte jeg i fjor i snitt ca 65 øre for hver kilowattime. Det er fem ganger så mye som produksjonskostnadene.
Selve spotprisen kan virke som lureri fra ende til annen. Den baseres ikke på hva din strømleverandør kjøper strømmen for, men på den høyeste prisen som strømmen selges for på børsen.
For noen uker siden kostet strømmen på Sørlandet i en spesiell time over 13 kroner kilowatten. Antageligvis i et tidsrom med redusert tilbud på vann/vindkraftbasert strøm. For å dekke etterspørselen måtte noe av strømmen produseres av fossilt kull. Tillagt alskens avgifter til miljø og stat, ble kostnaden for denne strømmen over 13 kroner. Dette ble da spotpris for den aktuelle timen. Også for norske strømkunder – selv om vi her hjemme kun brukte egenprodusert norsk vannkraftstrøm og ikke «kull-strøm».
Noen kaller sånt for «solidaritet» og «samarbeid». Jeg kaller det tjuveri. Du betaler høyeste pris selv om din strømleverandør har kjøpt strømmen langt billigere. Ikke rart vi har flust med private strømselskaper her til lands. Mange kjennetegnet av aggressiv markedsføring, manipulasjon, bedrageri og uklare strømavtaler.
Som kunde er du gull verdt.
2. Det som betales i nettleie.
Her har regionale, offentlig-eide nettselskaper monopol på å frakte strømmen til forbrukerne.
Selv om prisen i utgangspunktet skal være selvkost, gir nettleien mange steder kjempeutbytte til stat, fylker og kommuner.
I tillegg presser kunstig høye avkastningskrav opp selvkostprisen.
Noen nettselskaper prioriterer også å bruke overskudd til satsing på batterier og vindkraft framfor på vedlikehold. I denne sammenheng er statens eget nettleieselskap Statnett – med ansvar for mesteparten av landets kraftlinjer – en versting. Toppsjefen i Statnett, Hilde Tonne, er også med på å dra opp utgiftene. Hun har en årslønn på over 5 millioner kroner. Hennes svenske kollega tjener drøye halvannen million.
I fjor betalte jeg mer for nettleie enn for selve strømmen.
Den virkelige selvkost – fratrukket all ekstragavanse og statlige avgifter – antas å ligge på 20-25 øre. Kanskje enda lavere. Jeg betalte det tredobbelte – eller mer!
Jeg ønsker en felles og samlet pris for all strøm.
Både for selve strømmen, og for hva den koster transportert fram til min bolig. Sånn som det er for annen viktig infrastruktur, for eksempel vann: Alt på ei regning. Alt levert av samme offentlige selskap.
Jeg antar 50 øre for kilowatt-timen vil være realistisk.
Samme pris i hele landet, uansett årstid.
Femtiøringen skal dekker selvkost og vedlikehold – ikke grønne eventyrprosjekter.
Det betyr: Et årlig strømforbruk på 12.000 kilowatt-timer, vil i gjennomsnitt koste 500 kroner i måneden. Alt inkludert.
Beløpet er uten offentlige avgifter.
Vi har råd til å fjerne moms på elbiler. Hvorfor da ikke også på strøm som er langt viktigere for folk flest?
På fjorårs-høsten samlet et enstemmig storting seg om forlik både når det gjaldt Forsvaret og Ukraina («Nansenpakka»). Nærmere 2000 milliarder, tilsvarende tiendeparten av Oljefondet, skal i årevis bindes opp til ei storstilt satsing som mange mener vi ikke har ressurser til å følge opp.
Et forlik om strømprisene burde være lettere. Det vil ikke bli en utgiftspost, men en omfordelingspost. Fra de få som høster store fordeler av dagens urettferdige system, til et system som tjener det store flertallet.
Hvorfor ikke presse flest mulig av stortingspartiene til forlik om fastpris på strøm? 50 øre kilowatt-timen for hele den kommende 4-års stortingsperioden? 2026-2030.
Kanskje kan LO og Nei til EU være pådrivere?
SV, Rødt og Senterpartiet burde alle kunne underskrive et sånt forlik. Også et Arbeiderparti uten Støre på topp og med mindre «grønn» symbolpolitikk. Fremskrittspartiet og KrF har allerede signalisert en makspris på 50 øre for selve strømmen, men holder nettleia utenfor. Blir de rausere, blir det flertall!
Mindretallet – Miljøpartiet de Grønne, Venstre og Høyre – vil antageligvis være i mot. De er også negative til dagens strømstøtte. For dem er strøm en hvilkensomhelst vare, underlagt markedets lover. Kanskje frykter de også nederlag for egne vindkraftambisjoner? Vindkraft blir ulønnsomt med vannkraftstrøm til selvkost.
Et sånt strømforlik må også fastsette årlig grense for hvor mye strøm som hver husholdning skal kunne få kjøpt til 50 øre kilowatt-timen. 20.000 kWt på årsbasis? Kanskje mer i værharde strøk? Dette er over gjennomsnittsforbruket og under halvparten av de kilowatt-timene som det i dag kan gis strømstøtte for.
Så må det oppmuntres til nøkternt forbruk. Det må kunne fastsettes en høyere kilowatt-timepris for strøm som brukes ekstra. For eksempel det dobbelte – ei krone. Overskuddet her kan øremerkes til utbygging av ny vannkraft, eller støtteordninger for energiøkonomisering.
I tillegg må det lages mekanismer som sikrer stabil strømforsyning selv om mange bruker mye strøm samtidig.
Med strømforlik i god tid foran kommende stortingsvalg, vil folk ha klare alternativ.
Hvem har underskrevet forliket? Hvem har ikke?
For de som mener at fast, forutsigbar og rimelig strøm er viktig, blir det mindre vanskelig å velge riktig stemmeseddel.
Tvilerne blant oss undres:
Er forslaget realistisk?
Kan vi stole på at politikerne holder sine løfter?
Hva med EU og ACER – vil ikke de slå kloa i mest mulig av strømmen vår?
Hva med dagens profitable strømselskaper og strømmeglere som soper inn to- og tresifra millionbeløp i året?
Til det er å svare:
Foreslått strømpris baserer seg på hva strømmen kostet før den ble omgjort til markedsvare. Ingenting hindrer et politisk flertall å reversere mislykkede reformer.
Om vi tror på folkestyre og representativt demokrati, er det vår jobb å stemme inn politikere som holder hva de lover.
Om vi er tilhengere av nasjonal kontroll over strømmen – eksporterer vi til EU/Storbrittania kun kraft vi selv ikke trenger. Uten ACER-pakke 4 har vi fortsatt handlefrihet.
Strømselskapene og strøm-meglerne er i dag fordyrende mellomledd. Deres fremtidige nisje kan være å selge norsk overskuddskraft til utlandet, og å kjøpe inn billig overskuddskraft fra utlandet. På det norske privatmarkedet blir de overflødige.
Fra slutten av 1800-tallet har det vært en uttalt målsetting at vannkraften skulle gjøre Norge til et rikt land og at vannkraftressursene skulle komme hele folket til gode.
Norsk strøm er fortsatt «folkets eiendom». 90% eies fortsatt av stat, fylker og kommuner.
Det betyr at vi fortsatt har handlefrihet til å velge løsninger som kommer de aller fleste til gode.
Vi har allerede bredt grasrot-engasjement mot strømpriskrisa og mot de siste 4 års jo-jo-priser.
Det som nå gjenstår er at grasrota bruker sin makt til å stemme inn seriøse politikere som vil ta tilbake norsk kontroll over norsk strøm og tilby den til selvkost for landets egne innbyggere.
Høstens stortingsvalg blir en viktig prøveklut!
Jan Christensen
Advarsler om russisk invasjonstrussel for å skremme befolkningen til lydighet
Av Andi Olluri - 20. januar 2025
Advarsler om russisk invasjonstrussel for å skremme befolkningen til lydighet - steigan.no
Tove Lifvendahl publiserte en tekst i Svenska Dagbladet (SvD) i forkant av krigs- og våpenlobbymøtet Folk og Forsvar. Lifvendahl er sjefredaktør i avisa og har bakbrunn fra Moderaterna. I den artikkelen kan vi lese en rekke trusler om at Sverige står overfor eksistensielle trusler fra høyre og venstre, og at vi derfor må ruste opp. “Försvarsmurar rämnar”. “Världen såsom vi känner den faller isär”. (SvD, “Fria samhällen behöver försvara sig”, Tove Lifvendahl, 12 jan. 2025)
Men i själva verket är många av dessa hot mestadels fabricerade – och erkänns vara det i interna västerländska underrättelserapporter – och endast svepskäl för att skrämma befolkningen till medgörlighet när staten mobiliserar vapen- och high-tech industrin i ett kallt krig, vilket är hela syftet med det. Att hitta en satan som kan användas för att skrämma befolkningen när staten snor dess skattepengar åt elitinvesterare i krigsindustrin. Lifvendahls artikel är ganska representativ för denna genre av vad som kan kallas skrämselpropaganda, som övergått till en feberyra. (Detta diskuteras detaljerat i min kommande Organ för Självdisciplin: Om Världsordning och Propaganda, i kapitlet “Kapprustningens logik, teknologisk dominans och behovet av en evig fiende”.)
Lifvendahl inledde med att konstatera att Folk och Försvar “är en viktig samlingsplats, av flera skäl. Dels genereras och delas kunskap”. Översatt i korrekta termer: där “genereras och delas” politiska PR-kampanjer som på i stort sett varje punkt överensstämmer med NATO:s påverkansoperationer, vare sig frågan rör svenskt NATO-medlemskap, Israels folkmord och Västs entusiatiska stöd för det, provokationer mot Kina, och så vidare, som en analys av 2024:s konferens noterade. (Lars Drake, “Folk och Försvar 2024 – ensidighet, hyckleri och krigshets”, Global Politics, 17 jan. 2024.)
“Sverige är ett land som är hotat i flera dimensioner. Vi har många fiender, både utom och inom landets gränser”. Lifvendahl nämnde i första hand Ryssland. “Det militära hotet från Ryssland är påtagligt”. I denna text skall jag fokusera på det hotet, upprepat praktiskt taget dagligen i massmedia och politiska uttalanden i Sverige.
Det mest grundläggande faktumet är att västerländska analytiker, inklusive de högsta militära ledarna, inte betraktar det ryska hotet mot Sverige eller NATO som överhuvudtaget seriöst.
Därför förklarade Sveriges tidigare överbefälhavare Micael Bydén, i september 2023: “Eftersom stora delar av Rysslands konventionella militära förmåga är uppbunden i Ukraina utgör deras armé och markstridskrafter inte något hot”. (Mattias Balkander, “ÖB: Vi måste vara väldigt rädda om de relationer vi har”, Göteborgs-Posten, 18 sep. 2023.)
På motsvarande vis förklarade Robert Dalsjö, underrättelseexpert vid Totalförsvarets forskningsinstitut, att Ryssland “har händerna fulla med kriget i Ukraina som har gått väldigt illa och där de har kört fast, så de har inte resurser för någon större militär markering” mot Sverige eller övriga Europa. (Robert Dalsjö, “4 experter: Så agerar Ryssland när Sverige går med i Nato”, Aftonbladet, 26 februari 2024.)
Det sade han strax efter att U.S. Intelligence Community, de samlade 16 amerikanska underrättelsmeynidgheternas gemensamma organ, noterade att “Sannolikheten för att Ryssland i närtid ska attackera ett Natoland bedöms vara extremt liten”, som SvD rapporterade, begravet i slutet av en lång krönika. (Tomas Lundin, “Ny läcka visar Natos plan: Rustar upp östflank mot Ryssland”, Svenska Dagbladet, 10 juli 2023.) Rapporten SvD citerade tydliggjorde också att “ryska ledare än så länge undvikit att vidta åtgärder som vidgar konflikten i Ukraina bortom Ukrainas gränser”. (NDTV, “Russia Does Not Want Direct Military Conflict With US, NATO Forces: Intelligence Report”, 3 mars 2023.)
I en mycket detaljerad studie om det ryska hotet mot Europa, skrev Anatol Lieven och George Beebe – respekterad västerländsk Rysslandsexpert från brittiska och amerikanska UD respektive CIA:s tidigare Rysslandsexpert – de om “det ryska anfallshotet” mot Europa: “ryska avsikter och militära kapaciteter visar att denna uppfattning är farligt felaktig. Ryssland har sannolikt varken kapacitet eller avsikt att inleda ett anfallskrig mot NATO-medlemmar”, och citerade sådana citat från både västerländska experter, och det högsta ryska ledarskapet själv, som sagt detsamma. (George Beebe, Mark Episkopos & Anatol Lieven, “Right-Sizing the Russian Threat to Europe”, Quincy Brief No. 60, juli 2024.)
“Under hela kriget har amerikanska ämbetsmän dragit slutsatsen att Vladimir V. Putin inte vill expandera kriget bortom Ukrainas gränser”, som The New York Times rapporterade sommaren 2024. (Julian Barnes & John Ismay “Alert Level Raised at U.S. Bases in Europe Over Russian Threats”, The New York Times, 1 juli 2024.)
Det avslöjar att västerländska ledare och planerare vet om att hotet mot oss från en fiende som är en bråkdel så militärt och ekonomiskt stark som EU, för att inte tala om NATO, i själva verket är humbug. Ändå skrämmer de befolkningen med domedagsprofetior om rysk attack. Den troliga anledningen kräver inget geni att lista ut.
Den beskrevs till exempel av elit-businesspresen, såsom av Dagens Industris krönikör och VD för Timbro, PM Nilsson. Han förklarade att ett uppsvällt ryskt hot i det allmänna psyket presenterar “en perfekt öppning för en intelligent upprustning”. Då spelar det ingen roll om “Ryssland är nedslitet militärt, ekonomiskt och socialt”. “Nordens samlade BNP är större än Rysslands”, sade han, och förklarade:
Ändå beskriver den svenska statsledningen läget som “det allvarligaste sedan andra världskriget”. Hur går det ihop? Svaret är att beskrivningen mer är en uppmaning till upprustning och mindre en hederlig analys.
“De ryska påverkanskampanjerna”, fortsatte Nilsson, “är ett fiasko, särskilt i Sverige och Finland. Varje operation får motsatt effekt”. (PM Nilsson, “Vår beredskap är god”, Dagens Industri, 26 september 2024.)
Detta inkluderar en flod av obevisade anklagelser om “ryska hybridattacker”, ständigt godtagna och rapporterade utan bevis (det behövs aldrig, annat än uttalanden från officiella talespersoner från NATO, Washington och Stockholm), såsom den nu favoriserade och obevisade klichén om att Ryssland saboterar kablar i Östersjön, vilket med hull och hår svalts av stora delar av media och tjänat som utmärkt ursäkt för NATO-militarisering av området.((Andi Olluri, “Dagens propaganda 4 december: Nordstreampropaganda på repris”, Global Politics, 4 december 2024))
Likt Nilsson, förklarade tidigare nämnda västerländska Rysslandsexperten Anatol Lieven:
Varningarna om ett kommande krig mellan Ryssland och Väst har nått en feberyra i Europa och Storbritannien. Den explicita avsikten med dessa är att skapa allmänt stöd för massiv upprustning bland befolkningen … Chanserna att en attack kommer ske på grund av en planerad rysk invasion av ett NATO-land är minimala: Ryssland utgör helt enkelt inget hot mot EU eller NATO … Ta bort det ryska hotet, och helt plötsligt förändras argumentet för europeisk upprustning till det motsatta: att det är nödvändigt att förhandla fred med Ryssland. Endast ett självsäkert Europa som tror på sin förmåga att skydda sig själv kan bryta cykeln av att vara så desperat rädda att USA kommer sluta garantera sin säkerhet, att de därmed stödjer amerikanska politiska beslut som i själva verket gravt skadar Europa. (Anatol Lieven, “Europe needs to rearm – even if Putin isn’t about to invade”, The Guardian, 24 feb. 2024.)
Europeiska utrikesledare har förklarat samma sak, men maskerat bakom retoriken av en kosmisk kamp mellan demokrati och diktatur. De tyska, franska och polska utrikesministrarna Baerbock, Sejourne och Sikorski beskrev därmed det ryska hotet som en bra anledning att utnyttja “vår Kontinents fulla industriella potential till att uppgradera vår militära kapacitet, sporra produktion och utnyttja stora ekonomier. Våra försvarsindustrier är väsentliga i detta”. Vi ska “utveckla och stärka den europeiska försvarsteknologiska och industriella basen. Vi behöver bygga upp dem och utnyttja deras fulla potential”. (Anna-Lena Baerbock, Stephane Sejourne, Radoslaw Sikorski, “Germany, France and Poland: This moment may define our children’s future”, Politico, 3 april 2024.)
Eller som Roberto Gonzalez, amerikansk forskare om upprustning och det militärindustriella komplexet, uttryckte situationen så passande i sin detaljerade studie om hur utrikeshot används för att förflytta massiva summor skattepengar till elitinvesterare. “Genom denna process kan miljarder åter miljarder skattepengar enkelt skyfflas till privata bolag under förevändningen av rikets säkerhet”:
Det första kalla kriget tjänar som en användbar analogi till den nuvarande situationen, men det finns dessutom andra historiska skeenden som är värda att beakta. Till exempel skapandet av en den amerikanska militariserade staten 1947 och implementeringen av säkerehetsinitiativ omedelbart efter elfte september 2001, vilka ledde till “skapandet av nya hot, nya institutioner för att bekämpa dem, en kampanj bestående av att mobilisera allmänheten baserat på rädsla”. Detta resulterade i massiva militära investeringar som ägnade enorma resurser åt att bekämpa påhittade katastrofiska hot, medan man i processen därmed lade grunden för att skapa just dessa hot – genom att generera nya kapprustningar, försämra internationella spänningar … Med andra ord är privata investerare villiga att finansiera teknologiska krigsbolag eftersom vinsterna från kontrakten av det skattefinansierade Pentagon kan vara enorma. (Brown University Watson Institute of International and Public Affairs, Roberto J. González, “How Big Tech and Silicon Valley are Transforming the Military-Industrial Complex”, apr. 2024, s. 23. Min kursivering.)
Den svenska kontexten beskrevs väl av Saabs VD, Michael Johansson, vid förra årets Folk och Försvar. Efter att ha tackat för att det “har skett bra saker när det gäller beställningsvolymen” av krigsmateriel varnade han: “Men efterfrågan kan gå ner igen”.
Lösningen?: “Det som behövs är ett handslag mellan industri och politik”. Det “måste finnas någon form av statligt åtagande över politiska mandatperioder”. “Företagen behöver helt enkelt statliga garantier”. “Hamnar vi i ett problem därför att marknaden i övrigt skakar”, fortsatte Johansson, “så måste staten säga: Det här ska vi hålla vid liv”. Han tackade också Socialdemokraterna, förresten, för att de är identiska till borgerligheten i dessa frågor: “Det var ju jättebra att höra att Magdalena Andersson tänker i de här banorna”. (Niclas Vent, “Saabs vd: Så ser vi till att Ukraina kan vinna”, Aftonbladet, 18 januari 2024.)
Kort sagt: staten är en bidragsgenerator åt Big business. Men när befolkningen har historiskt låga ersättningar, staten urholkar välfärd på punkt efter punkt, är skuldsatt likt aldrig förr, är det svårt att övertyga den att ge över sina redan knappa resurser åt superrika elitinvesterare för ingen anledningen. Därför måste man skrämma vettet ur dem.
Betrakta uttalandet från NATO-chefen Mark Rutte, som uppmanade oss till “krigsmentalitet”. Europeiska länder bör skära ned på pensioner, sjukvård och annan välfärd, och istället ge pengarna åt Big Business – vad som kallas “försvar”. “Jag vet att det innebär mindre pengar till andra prioriteringar om vi spenderar mer på försvar. Men det är bara lite mindre”. “Vi behöver en liten bråkdel av de pengarna för att göra vårt försvar mycket starkare och bevara vår livsstil”. Media rättar sig generellt sett lojalt i ledet och upprepar evangeleirna från Ovan. (Dave DeCamp, “NATO Chief Calls for Cold War-Level Military Spending”, Antiwar, 12 december 2024.)
“Våra offentliga samtal är idag mindre tabubelagda, mer frimodiga”, avslutade Lifvendahl i referens till de som förespråkar upprustning. “Fler röster hörs, från fler plattformar”.
Men de som gör en sober analys av det “ryska hotet” och dess faktiska innebörd, snarare än att troget upprepa statens skrämselpropaganda för att mobilisera skattepengar åt krigsindustrin, är praktiskt taget spårlöst försvunna i mainstreammedia.
Skammens teater – Barth Eide og terroristene i Syria
Av Eva Thomassen - 20. januar 2025
Skammens teater – Barth Eide og terroristene i Syria - steigan.no
Veien til Damaskus (4)
Utenriksminister Barth Eide: Det gjør dypt inntrykk å besøke Syria nå
20. januar 2025.
– Syria kan være ved et veiskille. Overgangsregjeringen har så langt kommet med positive signaler, men vi må være forberedt på at utviklingen kan gå begge veier. I denne avgjørende fasen er det viktig at det internasjonale samfunn bidrar til at utviklingen går i positiv retning. Dette er bakgrunnen for at jeg besøker Syria, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Damaskus har blitt det nye hotte reisemålet for all verdens hyklere. Hvorfor drar alle disse dignitærene til Damaskus nå? Hvorfor nå og ikke i 2011/12/23/14/15/16/17/18/19/20/21/22/23/24?
Vi kan lese i dag at Norges utenriksminister Barth Eide har tatt turen til Damaskus. Han også. Spørsmålet en bør stille Barth Eide om denne turen: Hva har du i Syria å gjøre Barth Eide? Hva har skjedd i Syria siden du var der sist? Det vet du ikke. Ingen av dine nære venner og allierte vet. Alle diplomatiske forbindelser mellom Damaskus og vesten ble brutt da regimeskiftekrigen startet i 2011. Den eneste kontakten Barth Eide har hatt med Syria er å plusse på med støtte til sanksjoner. Til og med denne måneden.
https://www.regjeringen.no/no/sok/id86008/?term=syria+
Det har gått automatikk i å stadig innføre flere sanksjoner. Sånn at det syriske folket ikke skal puste, gå, stå, spise, jobbe, få medisinsk hjelp, penger, bistand. Jo, forresten bistand. Bistand var imidlertid ikke forbeholdt det syriske folket. Bistand var forbeholdt han Barth Eide holder i hånda på bildet fra Presidentpalasset i Damaskus. Terroristen Jolani og Hayat Thahir Al-Sham (HTS), fikk bistanden vi ga til det «syriske folket». Det var så viktig for Norge at Assad-regjeringen ble styrtet at da vi fikk på plass en terrorgruppe som står på FN og alle lands terrorlister, er det greit, bare han sier de riktige tingene og har på slips, helst silkeslips fra Ferner Jacobsen eller Armani om du vil.
Al-Jolani
Barth Eide står og holder en terrorist i hånda. En terrorist som før USA tok turen til Damaskus i forrige uke hadde en dusøren på 10 millioner dollar på hodet.
Her karrieren til Jolani
Barth Eide opplyser til mediene at Jolani sa de riktige ordene.
Det samme sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, arkitekten bak krigen i Libya, Syria X 2, Gaza, Ukraina, Libanon også. Djevelens utsendte. Om Syria sa Sullivan i lekket email til H Clinton at «AQ is on our side in Syria». Det er Jolani Sullivan viser til.
Syria er ikke ukjent for Barth- Eide. Han har stått i spissen for norsk deltakelse i regimeskiftekrigen helt siden starten i 2011.
I 2012 sier Barth Eide at Norge støtter Nasjonalkoalisjonen som det syriske folkets legitime representant.
Nasjonalkoalisjonen for de demokratiske og revolusjonære kreftene i Syria samler opposisjonen i kampen for et demokratisk styre. Norge anser i dagens situasjon Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket.
Nasjonalkoalisjonen befant seg utenfor Syria. USA ved H. Clinton og Jake Sullivan håpet å bruke regimeskiftemodell for Syria som den i Libya. Clinton skjønte at det ville bli vanskelig å få Kina og Russland til å si ja i Sikkerhetsrådet. Men, regimeskifte skal vi ha. «Fredelige» «demonstranter» som ønsker demokrati, frihet, menneskerettigheter og en brutal diktator var modellen. Over Middelhavet kom terrorister og våpen. Fra Irak kom Jolani og hans menn! Jolani har hjulpet vesten i regimeskiftekrigen fra dag én. Først var han Iraks Al-Qaida leder i Syria. SÅ ble han leder av IS. Så av Al-Nusra. Så HTS- og nå leder av hele Syria. For en merittliste. Nå hylles han. Det er ikke lenge siden Jolani og terrorgruppa hans oppholdt seg i Idlib. Dit tore ikke Barth-Eide ha dratt. Jolani og terrorgruppa HTS er så farlig at absolutt ingen tore være i Idlib. Ikke bistandsorganisasjoner. De ga penger og bistand til lokale partnere som ga det videre til Jolani.
Hva levde Jolani og HTS av i Idlib?
Nå sier de det rett ut. De levde av bistand! Blant annet fra Norge. Så nå i 2025 vet alle at bistanden gikk til terrorgrupper. Det er ikke noe jeg har funnet på. Denne krigen er skitten og jeg har gravd i skitten. Nå sier føringsoffiserene det selv. Geir Pedersen sier det.
https://www.csis.org/blogs/examining-extremism/examining-extremism-hayat-tahrir-al-sham-hts
Tørrprat
Geir Pedersen som er FNs spesialutsending fro Syria har jobbet hardt siden 2019 å fjerne Assad fra bordet med preik. Det Pedersen har drevet med er del av det skitne spillet. Man klarte ikke å bli kvitt Assad etter samme mal som med Gadaffi. FN-sporet. Kort fortalt satt man inn med sanksjoner, økonomisk og diplomatisk isolering. I 2015 ble det nedfelt en resolusjon 2254 i FNs Sikkerhetsråd som skulle lede til Assads fall. Motparten til Assad var en fra denne Nasjonalkoalisjonen Barth Eide sier vi støttet i 2012. Samtidig som Pedersen drev med tørrprat foregikk terroren og sanksjonene på bakken. Assad og Russland bekjempet terror, mens Pedersen ikke på noen som helst måte forsøkte å påvirke EU og USA når det gjaldt sanksjonene. Det var Assad som skulle rammes. Fra 2019 da samtalene Pedersen førte med Assad og opposisjonen om Syrias framtid satt Pedersen og visste at han var delaktig i at det syriske folket var i ferd med å drukne av sanksjoner.- De såkalt Ceasar-sanksjonene drev hele Syria rett til bunns. Ingen økonomi, ingen gjenoppbygging, ikke strøm, penger. Hvordan kan noen leve for 30 dollar i måneden?
https://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/how-caesar-act-restricts-normalisation-syria
Terrorgruppa HTS og Jolani kom Pedersen i forkjøpet. De styrtet Assad-regjeringen. Visste Pedersen at det pågikk oppbygging av en terrorhær i Idlib hvis mål var å styrte Assad? Ja, det visste Pedersen. Ikke bare visste Pedersen det. Han har jo også gjort denne opposisjonen som skulle overta Syria dø. Pedersen har satset på en opposisjon utenfor Syria. Ingen opposisjon inne i Syria. Det betyr at terrorgruppa HTS ikke han noen opposisjon å ta hensyn til. Da kan Barth-Eide og alle andre ta turen så mye de vil til Damaskus og dra samme visa som i Libya:
Inkluderende regjering for syrere, med syrere av syrere osv. Den visa passer ikke til terrorgruppa HTS. Den er ute etter å skape Syria om til et islamistisk regime. Nå sier de de riktige tingene for å få opphevd sanksjonene og å få inn bistand. Og, for å få være i fred. Når Barth- Eide snakker om «overgangsregjering» hva mener han? HTS skal bruke 4 år på ny grunnlov før valg. Hva har ikke denne islamistiske gruppa fått gjort av skade i Syria i løpet av den tiden?. Hvem skal stille som motkandidat ved et valg? Bath-partiet? Da vet vi hvem som vinner valget. Så lenge Pedersen ikke sørget for at det fantes en opposisjon inne i Syria har han gitt terrorgruppa fullmakt til å gjøre nøyaktig hva de vil. Sanksjoner kan brukes som trussel mot HTS. Men, var det ikke sånn at sanksjonene var ment mot Assad? Jeg har truffet opposisjonen inne i Syria. De reagerte på at de aldri ble invitert på møter utenfor Syria. Den opposisjonen var ikke «vår» opposisjon.
Massakre
Bak slipset til Jolani foregår det massakre på minoriteter, plyndringer, bortføringer, tortur osv. Alawitter, kristne, shiamuslimer flykter mot grensene til Libanon for å komme unna massakrene. Det kommer skremmende rapporter ut fra Syria hele tiden gjennom nettet. Eneste måten folk kan få sagt fra om. Kristne har ropt på Frankrike at det må settes inn en sikkerhetstyrke for å redde dem. Det legges ut etterlysninger på nettet etter folk som er blitt borte. Med bilde, klokkeslett. Ikke sjelden kommer beskjeden om at han er funnet drept og slengt i en grøft. Alawitter kommer seg ikke ut av landet. Hva gjør Barth- Eide med dette marerittet?
Drept
1,2 millioner statsansatte blir satt på gata
Det som også skjer er at det nye regime skal kvitte seg med alle statsansatte. Det betyr at folk blir kastet ut av boligene sine og må bo på gata. På grunn av sanksjonene fikk ikke soldater og andre penger, men bolig. Nå får de ikke penger- og skal kastes ut. Hva gjør du med det Barth-Eide med det samme du er der.
Det blir fine bilder av deg med ruiner i bakgrunnen. Disse ruinene hadde ikke vært der om du ikke hadde hindret gjenoppbygging av Syria.
Syria er ikke mer. Snart hører vi ikke mer om Syria. Hyklerne har tatt turen, holdt terroristen i hånda, tatt bilde og sagt han sa de riktige ordene. Så sier Barth-Eide det kan gå begge veger- helt sant. Du er skitten Barth-Eide. Veldig skitten. I tillegg renner det blod av hendene dine. Det blodet er det ikke mulig å vaske bort. Ikke en gang med norske pengesedler.
Jeg kjenner Syria så godt etter mine fem turer til Syria under krigen at det velter seg i meg når jeg ser på dette teateret som utspiller seg i Damaskus. Man har latt Syria ligge i ruiner. Latt folk sulte i hjel- bare for å bli kvitt lederen i et land USA og Israel ikke liker. I Oslo tingrett står 2 søstre tiltalt for deltakelse i terrororganisasjonen IS i Syria. Samtidig i Syria står Barth Eide og håndhilser på lederen av IS/HTS i Syria.
Tyvärr är det ju med vapen som produceras. Att till sist tycker någon att dem borde användas. "man kan ju inte bara slänga allt det här. Vi kan nog tjäna pengar på det"
https://www.iflscience.com/universe-25-the-mouse-utopia-experiment-that-turned-into-an-apocalypse-60407